Forslag til. Kommunal planstrategi Ås kommune

Transkript

1 Forslag til Kommunal planstrategi Ås kommune Vedtatt sendt på høring av Ås formannskap

2 Innhold 1. Innledning Hva er planstrategi? Plansystemet Overordnede føringer Nasjonale og statlige forventninger til kommunal planlegging Regionale utviklingstrekk og forventninger til kommunal planlegging Samrådsplikt Lovgrunnlag Lokale utviklingstrekk og utfordringer Prioriterte planoppgaver i perioden Overordnede plandokumenter Reguleringsplaner Temaplaner...

3 1. Innledning 1.1 Hva er planstrategi? Kommunal planstrategi ble innført som verktøy i plan- og bygningsloven av 008 og slår fast at kommunen skal utarbeide en kommunal planstrategi ved inngangen til hver ny valgperiode. Den kommunale planstrategien er et hjelpemiddel for det nye kommunestyret til å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden for å møte kommunens utfordringer og behov. Plan- og bygningsloven Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel Plansystemet Planstrategien skal omfatte alle de ulike kommunale planene. Det kommunale plansystemet følger av plan- og bygningsloven. Det mest overordnede plannivået er kommuneplanen som omhandler samfunnsutvikling og langsiktige målsetninger for kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel legger føringer for arealplaner, for handlingsprogram og budsjett, samt for de mer spesifikke planene for kommunens tjenesteområder. Den kommunale planstrategiens plassering i dette plansystemet er vist i figur 1. 3

4 Figur 1: Kommunal planstrategi i det kommunale plansystemet. Kommunens arealplaner utarbeides etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven, herunder kapittel 11 for kommuneplan og kapittel 1 for reguleringsplan. Kommuneplanens arealdel er en overordnet plan for hele kommunens areal. Neste plannivå er kommunedelplan som er en overordnet plan for et avgrenset, men relativt stort areal. Neste plannivå er delt i to typer reguleringsplaner, områderegulering og detaljregulering. Som navnet tilsier er en detaljregulering mer spesifikk enn en områderegulering og benyttes for eksempel for å planlegge et kvartal eller et mindre boligfelt. En områderegulering er mer overordnet og benyttes blant annet som en helhetlig plan for et sentrumsområde. For omfattende planer med betydelige konsekvenser skal det utarbeides et planprogram før selve planen. Planprogrammets funksjon er å avklare formålet med planarbeidet, planprosess med frister og opplegg for medvirkning, samt hvilke utredninger som skal gjennomføres. Prosesskravene for de kommunale planene er også hjemlet i plan- og bygningsloven, med særlige krav til offentlig høring og medvirkning. Planstrategi, kommuneplanen, kommunedelplaner og reguleringsplaner vedtas politisk. Loven pålegger imidlertid ikke offentlig høring av en planstrategi, men forslag til vedtak av kommunal planstrategi skal gjøres offentlig i minst 30 dager før kommunestyrets behandling. For strategi-, tema- og virksomhetsplaner vil det variere både om disse legges ut for offentlig høring og om de behandles politisk eller ikke. 4

5 . Overordnede føringer Dette kapitlet omhandler nasjonale og regionale forventninger til den kommunale planleggingen etter plan- og bygningsloven. Dette er forventninger som skal legges til grunn både i arbeidet med planstrategien og i de oppfølgende planprosessene..1 Nasjonale og statlige forventninger til kommunal planlegging Nye nasjonale forventninger til kommunal planlegging ble vedtatt ved kongelig resolusjon 1. juni 015 og der er det fokusert på følgende: Planprosessene bør bli raskere og samarbeidet bedre Godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag skal ligge til grunn for planleggingen Planleggingen skal bidra til reduserte klimautslipp, energiomlegging og energieffektivisering Planleggingen skal bidra til riktig lokalisering av næringsvirksomhet, boliger, infrastruktur og tjenester som får ned klimautslippene fra transportsektoren Planleggingen skal ta høyde for klimaendringer Disse momentene er fulgt opp i «Fylkesmannens forventninger til kommunal planlegging - 016». I fylkesmannens forventningsbrev til kommunene datert beskrives følgende forventninger til kommunen: Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Akershus fylkesting og Oslo bystyret vedtok i desember 015 Regional plan for areal- og transport i Oslo og Akershus. I planen konkretiseres føringene i den statlige areal- og transportplanleggingen for de to fylkene. Planen definerer prioriterte vekstområder som skal ta store deler av befolkningsveksten i regionen og legger opp til en videreutvikling av et kollektivsystem som skal støtte opp om disse vekstområdene. Planen skal legges til grunn for statens, fylkeskommunens og kommunenes planlegging og virksomhet. Fylkesmannen forventer at planstrategien følger opp føringene i planen som bl a innebærer at kommunene ved revisjon av kommuneplanen utarbeider et dimensjoneringsgrunnlag for vekst i de prioriterte vekstområdene, vurderer utbyggingsområdene i kommuneplanen som er i strid med den regionale planen og fastsetter en langsiktig grønn grense rundt prioriterte vekstområder. Klimareduksjon og klimatilpasning Reduksjon av klimautslipp, tilpasning til endret klima og tilrettelegging for økt karbonbinding er viktige satsingsområder i kommunens planlegging. Kommunen bør vurdere rullering av klima- og energiplanen. Samfunnssikkerhet I arbeidet med reguleringsplaner skal det gjennomføres ROS-analyser, herunder grunnundersøkelser. Dette følger av plan- og bygningsloven og gjeldende forskrifter. Jordvern, kulturlandskap og landbrukets samfunnsbidrag Stortinget vedtok i 015 å skjerpe det nasjonale jordvernmålet, og det er tidligere vedtatt at matproduksjonen skal øke. Akershus har en femtedel av landets kornareal og er landets største kornfylke. Kommunene har et ansvar for å legge til rette for å øke nasjonal matproduksjon. Alternativer til utbygging på dyrka og dyrkbar mark skal vurderes og vektlegges i arealplanleggingen. Kommunene oppfordres til å innarbeide strategier for landbruk og landbruksbasert næringsutvikling i planstrategien og i overordnet planlegging. 5

6 Biologisk mangfold og betydningen av sammenhengende blå/grønn-struktur Oslo og Akershus har et rikt biologisk mangfold. Den grønne infrastrukturen er nødvendig for naturmangfoldet, men også verdifull for mennesker som flomdemper og i friluftsliv. Kommunene må være spesielt oppmerksom på dette i planleggingen og sikre en sammenhengende struktur av grønne naturområder og vannveienes økologiske funksjon. Fylkesmannens rapport om kartleggingsstatus for viktige naturtyper i Oslo og Akershus gir oversikt over tilgjengelig kunnskapsgrunnlag i kommunene. Etter at naturmangfoldloven trådte i kraft stilles det strengere krav til kommunen som planmyndighet. Når kommunen skal vedta en reguleringsplan skal denne loven legges til grunn. Dersom et planvedtak berører sjeldne naturtyper eller arter Norge har et spesielt ansvar for stilles strenge krav til kommunens begrunnelse og utredningsplikt. Kommunen må bl a dokumentere at alternative lokaliseringer av planområdet er vurdert. Hensynet til jordvern, matproduksjon, kulturlandskap, naturmangfold og forurensningsfare skal vurderes grundig i plansaker knyttet til masseforvaltning. Folkehelse i planarbeidet Folkehelseperspektivet skal ivaretas i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Mål, strategier og tiltak skal utformes med grunnlag i de folkehelseutfordringene kommunen står overfor og konkretiseres i både handlingsprogrammet og i lokale helse- og omsorgsplaner. Det forventes at kommunens oversiktsdokument for folkehelse legges til grunn for utformingen av planstrategien. Barn og unge Barn og unges interesser må ivaretas i planarbeid. Kommunen bør derfor organisere planprosesser slik at barn og unge involveres og får fremmet sine synspunkter. Dersom det oppstår konflikt om et areal, skal barns interesser gå foran andre interesser. Kommunereform Forventningen til kommunereformen i storbyregionene er større kommuner med styrket lokaldemokrati og større evne til å sikre helhetlig samfunnsutvikling. Planstrategiarbeidet i hver enkelt kommune må sees i sammenheng med kommunereformen. Kommunens ansvar som planmyndighet Kommunen er planmyndighet og har ansvar for å vedta samfunns- og arealplaner i henhold til plan- og bygningsloven. Det er en forutsetning at planene kommunen vedtar er innenfor rammene av gjeldende statlig politikk. Plan- og bygningslovens krav til planprogram, planbeskrivelse, risiko- og sårbarhetsanalyser og konsekvensutredninger skal sikre god kvalitet i kommunale planer og i planforslag som fremmes av private.. Regionale utviklingstrekk og forventninger til kommunal planlegging Fylkeskommunen skal minst en gang i hver valgperiode og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide en regional planstrategi. Planstrategien beskriver utviklingstrekk og utfordringer i fylket og prioriterer hvilke regionale planer som skal utarbeides eller videreføres innenfor planperioden Fylkestinget vedtok regional planstrategi for Akershus Ny planstrategi er en rullering av planstrategien Planstrategien skal være forankret i de nasjonale og statlige forventningene. Fylkeskommunen har utarbeidet et eget kunnskapsgrunnlag om viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer: Rapporten Akershusstatistikk nr. /015 Tall og fakta del 1 omfatter tema som er særlig relevante for samfunnsplanleggingen. 6

7 Rapporten Akershusstatestikk nr /016 Tall og fakta del omfatter tema som er særlig relevant for den fysiske planleggingen. Statistikkheftene kan lastes ned herfra: På grunnlag av dette kunnskapsgrunnlaget er det fokusert på følgende tema i regional planstrategi som det bør legges vekt på i kommunal planlegging: Sterk befolkningsvekst er en utfordring og en mulighet Befolkningsveksten i Akershus har de siste årene vært høy og det forventes at akershusbefolkningen vil fortsette å vokse kraftig. Den forventede befolkningsveksten stiller krav til en samordnet og langsiktig planlegging. Samtidig som det er en relativt ung befolkning i Akershus, vil det framover bli stadig flere eldre. Gruppen av personer over 80 år øker kraftig og utfordrer tjenestetilbudet. I Akershus er det et betydelig avvik mellom dagens boligmasse og den boligmassen som best ivaretar behovet fram mot 030. Det betyr et stort behov for bygging av nye leiligheter fram mot 030. Ved å tilrettelegge for bygging av leiligheter kan man bidra til å dekke boligbehovet til et økende antall eldre og små husholdninger. En betydelig leilighetsbygging vil bidra til å frigjøre eksisterende eneboliger og småhus, tilpasset barnefamilienes boligbehov. Bomiljø, inkludering og mangfold Mye tyder på at den internasjonale migrasjonen vil øke i årene framover. Endring i befolkningens sammensetning og levemåter understreker betydningen av å prioritere arbeidet med inkludering og mangfold. Stadig flere innbyggere i Akershus er bærere av ulike kulturer og forskjellige livsmønstre skaper behov for nye tjenester, boformer og stiller krav til urban samfunnsutvikling. Areal og transport En vedvarende utfordring i Akershus er å finne bærekraftige løsninger for arealbruk, transportløsninger og fortetting i tettsteder og knutepunkter. Regjeringen forventer at reduksjon av klimautslipp, energiomlegging og energieffektivisering vektlegges gjennom planlegging og lokalisering av næringsvirksomhet, boliger, infrastruktur og tjenester. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus ivaretar regjeringens forventninger og det er forventet at kommunene følger opp føringene i planen. Utdanning og næringsutvikling Hovedstadsregionen har høy vekst, ung befolkning, høy sysselsetting og et høyt utdanningsnivå. Dette er et fortrinn i konkurransen med mer sentrale områder i Europa, men det er avgjørende at man klarer å utnytte disse fortrinnene i en stadig sterkere internasjonal konkurranse. Trenden er at andelen av den yrkesaktive befolkningen med universitets- og høgskoleutdanning øker og at rekrutteringen til yrkesfaglige utdanninger i videregående skole er avtakende. Det vil være en utfordring å sikre at Akershus får tilstrekkelig balanse i tilbudet og etterspørselen av arbeidskraft på de ulike etterspurte fagfeltene. Det er et stort potensiale for mer forskning, innovasjon og en sterkere internasjonal orientering i regionens næringsliv. Det er derfor viktig å utnytte de utviklingsmulighetene og fortrinnene som ligger i kombinasjonen av en relativt stabil andel unge i den yrkesaktive befolkningen, et kompetent næringsliv, tilgang til betydelige FoU ressurser og et bredt universitets og høgskoletilbud. Oslo og Akershus utgjør til sammen et nasjonalt tyngdepunkt for kunnskapsproduksjon med 4 % av landets FoU-midler. Næringslivet i regionen mottar 7

8 tilsvarende andeler av de nasjonale midlene til finansiering av FoU. God samhandling mellom virkemiddelapparat, næringsliv, FoU-miljøer er avgjørende for et nyskapende og konkurransedyktig næringsliv. Klima og miljø Akershus har en ambisjon om å redusere sine klimautslipp med 50 % sammenliknet med 1990 innen 030 ved bl a å redusere utslippene fra transportsektoren med 0 % innen 030 og stasjonær forbrenning og avfallshåndtering med 80 % innen 030. I 013 sto veitrafikken for ca 7 % av klimagassutslippene i Akershus. Det er utarbeidet prognoser for framtidig klimaendringer mot 100. Disse viser en dobling av dagens årsmiddelnedbør, større nedbørsmengder i perioder om høsten/vinteren og lengere tørre perioder om sommeren. Dersom prognosene slår til innebærer dette en risiko for mer alvorlige flomsituasjoner enn i dag og økt risiko for erosjon langs mange vassdrag. Forandringer i den lokale risikoen for flom, ekstremnedbør, skred og fukt gjør at arealplanleggingen i kommunene på baseres på grundige risikovurderinger. Bygging av boliger og næringsbygg gir økt behov for bedre overvanns- og avløpsløsninger. Utslipp av næringsstoffer og mikroorganismer fra kommunalt og spredt avløp er allerede betydelig, og et viktig mål er derfor å hindre ukontrollerte utslipp, både fra private og kommunale avløpsanlegg, samt tilrettelegge for bedre overvanns- og avløpsløsninger. Utvikling og oppfølging av regionale planer I arbeidet med regional planstrategi avdekket fylkestinget behov for omfattende regional planlegging i Akershus, og man så også tydelig et behov for et forpliktende samarbeid med Oslo om areal- og transportplanleggingen. Det er ferdigstilt fire regionale planer i planperioden og disse inneholder et handlingsprogram som avklarer hvordan planen skal følges opp og hvilke ansvar staten, fylkeskommunen og kommunene har i oppfølgingen. Disse planene er: Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer (ferdigstilt i 013) Regional plan for innovasjon og nyskaping (ferdigstilt i 015) Regional plan for vannforvaltning (rullert i 015) Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (ferdigstilt i 015) Det er fire regionale planer som er under ferdigstillelse, eller under utvikling: Regional plan for handel, senter og servicestruktur (ferdigstilles høsten 016) Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet (ferdigstilles høsten 016) Regional plan for klima og energi (ferdigstilles i 017) Regional plan for masseforvaltning (ferdigstilles høsten 016) Av disse er det regional plan for klima og energi som har kommet kortest. De øvrige vil bli ferdigstilt i løpet av høsten 016. Handlingsprogrammene til disse må følges opp av staten, fylkeskommunen og kommunene. I arbeidet med regional plan for klima og energi er det vesentlig at kommunene setter av ressurser til utarbeidelsen av planen. Når den er ferdigstilt må bl a kommunene følge den opp med mer tiltaksrettede planer..3 Samrådsplikt I henhold til plan- og bygningslovens 10-1 andre ledd skal kommunen i arbeidet med planstrategien innhente synspunkter fra nabokommuner og statlige og regionale organer. Dette kravet er oppfylt for denne planstrategien gjennom presentasjoner og diskusjoner i møter i Follorådets areal- og samferdselsgruppe og på ett møte i regionalt planforum. 8

9 .4 Lovgrunnlag Følgende lover danner hovedgrunnlaget for kommunens overordnede planlegging: 008 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) med forskrifter 015 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging 011 Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen 009 Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene 1995 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen 1994 Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag 009 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 01 Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 9

10 3.0 Lokale utviklingstrekk og utfordringer Befolkningsutvikling Ås har de siste årene opplevd en sterk befolkningsvekst og denne veksten vil i følge befolkningsprognosene fortsette i mange år framover. Fra 005 til 016 har befolkningen i Ås økt fra til (pr ). Dette er en økning på 31, %. De siste 5 årene har veksten vært på nærmere 16 %. I SSBs prognose er folkemengden i Ås i 040 anslått å kunne bli 8. personer (middelalternativet). Dette gir en vekst på 57 % i perioden Dette er langt høyere prosentvis vekst enn noen av de andre Follokommunene og høyere enn gjennomsnittet i Akershus (tabell 1). Region Kommune/År Vekst Akershus ,7 Follo ,7 Vestby ,8 Ski ,8 Ås ,1 Frogn ,5 Nesodden ,3 Oppegård , Enebakk ,5 Nedre Romerike , Øvre Romerike ,8 Asker og Bærum ,1 Oslo ,6 Tabell 1: Befolkningsframskriving for Follokommunene, Akershus og Romerike. Kilde:SSB. Tabell viser befolkningsprognosen i Ås i 014 og 040 fordelt på aldersgrupper. Det forventes en betydelig økning i de eldste aldersgruppene over 80 år og mellom år. Det forventes også en betydelig økning i aldersgruppene 6-1 år og år. Dette skaper et stort press på de kommunale støttefunksjonene og tjenestene. Det er behov for å investere i nye formålsbygg og rekruttere og beholde arbeidskraft med riktig kompetanse. Alder/År Prosentvis vekst år eller eldre , år , år , år , år , år , år ,5 6-1 år ,1 1-5 år ,5 0 år ,6 Tabell : Befolkningsframskriving i Ås i 014 og 040 fordelt på aldersgrupper. Kilde: SSB. Ås kommune har den høyeste innvandrerandelen i prosent av befolkningen i Follo (Tabell 3). Andelen har økt fra 10,5 % i 003 til 0,6 % i

11 År Vestby 7 7,3 7,6 7,9 8,5 9,5 10, 10,6 11,6 1,7 13,6 14,1 14,5 Ski 8, 8,6 9,1 9,5 10, 10,9 11,6 1,3 13, 14,1 14,7 15,4 16 Ås 10,5 10,7 11,4 11,9 1, 13,6 14,3 15,6 16,6 17,8 18,4 19,4 0,6 Frogn 6,4 6,3 6,5 7 7,5 7,6 8,3 8,5 9 9,6 10,4 10,6 11, Nesodden 7,7 7,9 8,1 8,4 8,8 9, 9,9 10,5 10,9 11,7 1, 1,8 13,4 Oppegård 8 8,1 8,6 8,9 9, 9,8 10,6 11,1 11,4 1 1,7 13,5 14,5 Enebakk 4,5 4,9 5, 5,9 6,7 7,4 8,1 8,6 9,3 10,7 11,9 1,9 14, Follo 7,7 8 8,4 8,8 9, ,7 11,3 1 1,9 13,6 14,3 15,1 Akershus 8,4 8,7 9,1 9,7 10,4 11,3 1,3 13, , ,9 Tabell 3: Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i prosent av befolkning i Follokommunene fra 003 til 015. Kilde: SSB. Innvandrerandelen i befolkningen i Akershus er beregnet å øke fra 18 % i 015 til 8 % fram mot 040. Innvandrerandelen i Ås forventes å øke i tråd med det som forventes i regionen fram mot 040. Bosettingsmønster Hoveddelen av befolkningen i Ås bor i Ås tettsted, på Solberg og i Vinterbroområdet (Figur ) I Ås var det i 014 registrert 81 boliger. Av disse var 87 % lokalisert i tettbygd strøk og 13 % spredtbygd. Denne fordelingen har vært stabile siden 010. Tettbygd strøk er i hht SSBs tettstedsdefinisjon en hussamling hvor det bor minst 00 personer, og hvor avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. Figur : Tettbygde strøk i Ås i hht SSBs definisjon Fra 000 til 015 har antall innbyggere i tettbygde strøk i Ås kommune økt fra til Antall innbyggere i spredte strøk har økt fra 409 til

12 Andel av befolkningen i Ås kommune med trygg tilgang til nærturterreng var i 013 på 78 %, mens andelen med trygg tilgang til rekreasjonsareal var på 68 % (Kilde: SSB). I SSBs definisjonen av «trygg tilgang» til rekreasjonsareal og nærturterreng er det satt krav om trygg ferdsel og avstand. Avstanden fra bolig skal være 00 meter for rekreasjonsareal [1] og 500 meter for nærturterreng []. For arealer innenfor denne definisjonen skal det i tillegg være trygt å ferdes langs stier, gang- og sykkelveier og langs bilveier med lite trafikk og lav fartsgrense. Boligtyper Eneboliger utgjør den dominerende boligtypen i Ås og andelen var i %. Andelen av boenheter i boligblokker var i 014 på 0 %. Fra 010 til 014 har antallet boenheter innenfor alle bygningstyper i Ås kommune økt. Den største prosentvise økningen er i boenheter i bygninger for bofellesskap med 116 % som er studentboliger, omsorgsboliger etc. Boenheter i boligblokker har økt med 16 %. Den prosentvise økningen av andelen eneboliger var på 13 %. Bygningstype Antall Antall Prosentandel av boenheter boenheter alle boenheter Prosentvis vekst Sum antall boliger ,1 Enebolig ,9 13,1 Tomannsbolig ,6 9,5 Rekkehus, kjedehus og andre småhus ,9 8, Boligblokk , 15,9 Bygning for bofellesskap ,3 Andre bygningstyper ,5-37,9 Tabell 4: Antall boenheter fordelt på bygningstyper i Ås kommune Kilde: SSB. [1] Rekreasjonsareal er naturområder større enn 5 dekar i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker og de fleste idrettsanlegg er også inkludert for begge typer areal. [] Et nærturterreng er definert som et større naturområde (større enn 00 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. 1

13 Boligbygging I perioden ble det årlig igangsatt 70 boliger i gjennomsnitt per år i Ås. Den forventede befolkningsveksten i perioden tilsier at det bør bygges 41 boliger i gjennomsnitt per år. Som tabell 5 viser kommer Ås best ut av Akershuskommunene når det gjelder boligbygging for å møte fremtidens boligbehov og ligger på 5. plass på landsbasis. Kommune Årlig igangsetting Årlig boligbehov inkl sanering Differanse Den beste boligkommune SKEDSMO ULLENSAKER NITTEDAL EIDSVOLL RÆLINGEN SØRUM NESODDEN ASKER ENEBAKK OPPEGÅRD FET SKI FROGN GJERDRUM NANNESTAD NES (A.) BÆRUM HURDAL AURSKOG HØLAND LØRENSKOG VESTBY ÅS Tabell 5: Boligbehov i Akershus (Kilde: Boligprodusentenes forening) 13

14 Omdisponering av dyrka og dyrkbar mark Ås er en viktig landbrukskommune. 37 % av arealet er jordbruksareal, 45 % produktiv skog, 6 % annet markslag og 11 % er bebyggelse og samferdsel. Befolkningsvekst og høy nærings- og utbyggingsaktivitet skaper et press som fører til at verdifulle jordressurser omdisponeres til bolig-, nærings- og samferdselsformål. Fra 005 til 014 ble dekar dyrket og dyrkbar mark omdisponert til andre formål i Akershus. I denne perioden ble 599 dekar dyrka og dyrkbar mark omdisponert i Ås. Kommune Omdisponert dyrket mark Omdisponert dyrkbar mark Omdisponert mark, i alt Vestby* Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes (Ak.) Eidsvoll Nannestad Hurdal Tabell 6: Samlet omdisponering av dyrket og dyrkbar mark (dekar). Tallene gjelder vedtatte reguleringsplaner. Kilde: SSB. *: Mangler data for 011 I 015 ble 4 dekar dyrkbar mark og 4 dekar dyrka mark omdisponert til utbyggingsformål i Ås kommune. Utdanning og sysselsatte Folkehelseprofilen 015 viser at frafallet av elever i videregående skole som er bosatt i Ås er på 3 %. Ås kommune ligger med dette under landsgjennomsnittet som er på 5 %, men over gjennomsnittet i Akershus som er på 1 %. Ski kommune har et frafall på 0 %, Vestby kommune på 30 % og Frogn kommune på 6 %. Ungdomsteamet i NAV Ås jobber aktivt med ungdom som står i fare for å slutte på videregående skole, eller har sluttet. I Ås har 41, % av befolkningen høyere utdannelse og i Follo er det kun Nesodden som har en større andel. Asker og Bærum har den høyeste andelen i fylket med henholdsvis 47,4 og 50, % (Tabell 7). 14

15 Universitetsog høgskolenivå Kommune Bærum 50, Asker 47,4 Vestby 31,9 Ski 34,3 Ås 41, Frogn 34,6 Nesodden 4,8 Oppegård 41,1 Enebakk, Tabell 7: Andel av befolkning med høyere utdannelse i Follokommunene, Asker og Bærum (011). Kilde: SSB. I perioden 009 til 014 har andelen sysselsatte i alderen år i Ås kommune ligget på rundt 70 % (SSB). Ås ligger høyere enn gjennomsnittet for fylket i antall yrkesaktive, og ligger stabilt i antall uføretrygdede som er på samme nivå som fylket generelt. Statistikk fra NAV viser at arbeidsledigheten i Ås i var synkende. Tallene fra 014 er derimot stigende. Pr. 014 var arbeidsledigheten på,4 % (35 personer) sammenlignet med 1,9 % (181 personer) året før. Landsgjennomsnittet for arbeidsledighet i 014 var,8 %. Næring Akershus har hatt stor vekst i antall arbeidsplasser i perioden (Telemarksforskning). Vestby har hatt sterkest vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet blant Akershus kommunene og rangerer på 5. plass for landet som helhet. Ås ligger på en 48. plass på landsbasis og en 5. plass i Akershus bak Vestby, Nannestad, Sørum og Enebakk. Campus Ås står for de fleste arbeidsplassene i Ås kommune. Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU) har 1700 ansatte fordelt på Ås og Adamstuen. Nofima og Nibio har til sammen rundt 300 ansatte. Veterinærinstituttet flytter sine 50 ansatte til Ås i 018. I hht tall fra Akershus fylkeskommune er det registrert 8644 arbeidsplasser i Ås kommune i 014. Ås kommune opplever en særlig økning i offentlig sektor, noe som skyldes at både kommunen og Campus Ås er i vekst. Ås kommune har derfor en stor andel undervisningsstillinger sammenlignet med fylket for øvrig (Tabell 8). Næring (SN007)/Region - Kommune Akershus Follo Ås Alle næringer (antall) Jordbruk, skogbruk og fiske (prosent) 1 1,1 1,3 Sekundærnæringer (prosent) 14,6 1, 1,4 Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen. forretningsmessig tjen., eiendom (prosent) 49,6 46,7 40,4 Off.adm., forsvar, sosialforsikring (prosent) 4,8 5 4,1 Undervisning (prosent) 7,1 10,5,3 Helse- og sosialtjenester (prosent) 19,3 0 15,4 Personlig tjenesteyting (prosent) 3 3,8 3,5 Tabell 8: Arbeidsplasser fordelt på bransjer i Akershus, Follo og Ås kommune i 014. Kilde: SSB. 15

16 Det finnes ikke i dag et forskningsintensivt/kunnskapsbasert næringsliv i tilknytning til Campus Ås. Det er derfor behov for en langsiktig satsing for å bygge opp dette, bl.a gjennom partnerskap, tiltrekking av kapital, utvikling av forskningspark osv. NHOs Kommune NM rangerer kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommuneøkonomi. Blant landets 49 kommuner havnet Ås totalt sett på 9. plass i 015. Vurdert ut fra næringsliv (N) havnet Ås på 146. plass, ut fra arbeidsmarked (A) på 10. plass, ut fra demografi (D) på 4. plass, ut fra kompetanse (K) på 7. plass og ut fra kommuneøkonomi (Ø) på 77. plass. Grunnlagsdata for den enkelte indikator er: N: Verdiskapning, nyetableringer, inntektsnivå, privat sysselsetting, privat sysselsettingsvekst A: Arbeidsplasser, privat sysselsetting, uføre, arbeidsledige. D: Befolkningsvekst, eldrebølge, yngre vs eldre i arbeidsstyrken, flytting. K: Andel kun grunnskole, andel høyere utdanning. Ø: Skatteinntekter i prosent av utgifter, gjeldsbelastning. Utslipp av klimagasser I 013 sto veitrafikken for ca 7 % av klimagassutslippene i Akershus. I Ås sto veitrafikken for nærmere 89 % av klimautslippene. En stor andel av utslippene skyldes trafikk på E6 og E18. Lokal trafikk bidrar også til utslippene, særlig langs fylkesveiene 15 og 156. I likhet med andre kommuner i Akershus med viktige transportårer, som Vestby, Ullensaker og Eidsvoll, er Ås dermed blant de kommunene i Akershus med høyest klimagassutslipp. År Kommune/Kilde Alle kilder Veitrafikk Alle kilder Veitrafikk Alle kilder Veitrafikk Akershus Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Tabell 9: Utslipp av klimagasser for Follokommunene. Klimagasser i alt (CO ekv)i antall tonn.kilde: SSB (fylkestall) og Miljødirektoratet (kommunetall) Pendlingsstrømmer Follo kjennetegnes i dag av en betydelig arbeidspendling til Oslo og av at regionen ikke har et sterkt delregionalt sentrum med store kontorbedrifter. Universitetet på Ås er i dag den eneste store kompetanseintensive arbeidsplassen. Det er mindre pendling fra omlandskommunene til Ås og Ski enn tilsvarende pendling i de andre delregionene til Asker, Sandvika, Jessheim, Lillestrøm. Tabell 10 viser pendlingsstrømmene i Akershus. Av de sysselsatte som er bosatt i Ås arbeider 31 % i Oslo, 34 % i Ås og 13 % i Ski, 1,9 % i Bærum, 0,5 % i Skedsmo og 0,3 % i Ullensaker. 66 % av bosatte i Ås pendler ut av kommunen for å jobbe. 16

17 Bokommune Arbeidskommune Ski Ås Bærum Asker Skedsmo Ullensaker Oslo kommune Østfold 7 (1,6) 1179 (0,9) 839 (0,6) 09 (0,) 344 (0,3) 40 (0,) (8,7) Vestby 556 (6,5) 591 (7,0) 16 (1,9) 31 (0,4) 4 (0,5) 56 (0,7) 31 (7,3) Ski 5348 (35,3) 905 (6) 417(,7) 5 (0,3) 94 (0,6) 63 (0,4) 5911 (39,0) Ås 136 (13,0) 335 (34,0) 184 (1,9) 39 (0,4) 47 (0,5) 7 (0,3) 93 (30,8) Frogn 440 (5,4) 546 (6,7) 04 (,5) 41 (0,5) 5 (0,6) 41 (0,5) 574 (31,7) Nesodden 00 (,1) 13 (,3) 385 (4,1) 69 (0,7) 45 (0,5) 4 (0,4) 3970 (4,1) Oppegård 866 (6,4) 75 (,0) 558 (4,1) 69 (0,5) 104 (0,8) 58 (0,4) 698 (51,6) 9090 Bærum 67 (0,1) 73 (0,1) (47,0) 933 (4,7) 84 (0,5) 459 (0,7) 487 (40,) Asker 39 (0,1) 6 (0,1) 5887 (19,4) 1153 (37,1) 147 (0,4) 71 (0,9) 9186 (30,3) Aurskog-Høland 9 (0,4) 14 (0,) 69 (0,9) 18 ((0,) 837 (10,4) 143 (1,8) 1389 (17,3) Sørum 5 (0,3) 14 (0,) 190 (,1) 36 (0,4) 153 (14,0) 475 (5,3) 967 (33,) Fet 19 (0,3) 9 (0,) 16 (,) 19 (0,3) 1109 (18,9) 135 (,3) 008 (34,3) Rælingen 37 (0,4) 15 (0,) 47 (,7) 45 (0,5) 1776 (19,) 19 (,5) 3404 (36,8) Enebakk 347 (6,) 87 (1,6) 98 (1,8) 8 (0,5) 393 (7,1) 46 (0,8) 010 (36,1) Lørenskog 66 (0,4) 6 (0,1) 486 (,7) 101 (0,6) 1759 (9,7) 345 (1,9) 8119 (44,9) 9311 Skedsmo 88 (0,3) 4 (0,1) 664 (,5) 136 (0,5) (34,9) 965 (3,6) 1089 (38,5) Nittedal 9 (0,) 6 (0,1) 304 (,5) 58 (0,5) 858 (7,) 174 (1,5) 5745 (48,1) Gjerdrum 9 (0,3) (0,1) 63 (1,8) 8 (0,) 51 (15,) 35 (10,3) 1085 (31,7) Ullensaker 36 (0,) 16 (0,1) 78 (1,6) 51 (0,3) 134 (7,7) 850 (49,3) 458 (4,6) Nes (Ak.) 6 (0,) 9 (0,1) 117 (1,1) 31 (0,3) 780 (7,3) 144 (13,4) 5 (1,) Eidsvoll 13 (0,1) 10 (0,1) 141 (1,) 31 (0,3) 540 (4,6) 353 (0,1) 164 (18,5) Nannestad 9 (0,1) (0,0) 75 (1,) 1 (0,3) 454 (7,) 163 (5,9) 107 (19,1) Hurdal (0,1) 0 (0,0) 7 (0,5) (0,1) 45 (3,3) 7 (16,8) 141 (10,4) Oslo kommune 1745 (0,5) 905 (0,3) 0715 (5,9) 3901 (1,1) 4643 (1,3) 3197 (0,9) (81,9) Hedmark 66 (0,1) 40 (0,0) 41 (0,4) 14 (0,) 468 (0,5) 98 (1,0) 4494 (4,8) Oppland 66 (0,1) 43 (0,0) 507 (0,5) 157(0,) 358 (0,4) 440 (0,5) 5316 (5,6) Buskerudbyen 7 (0,1) 46 (0,1) 31 (3,8) 370 (4,0) 167 (0,) 63 (0,3) 794 (9,7) Røyken og Hurum 58 (0,4) 63 (0,4) 1606 (10,) 310 (14,7) 54 (0,3) 101 (0,6) 703 (17,1) Ringerike og Hole 0 (0,1) 10 (0,1) 104 (6,6) 68 (1,5) 43 (0,) 98 (0,5) 1743 (9,5) Tabell 10: Antall og andel sysselsatte fordelt på bosted og arbeidsstedskommune (TØI rapport Reisemiddelfordeling og pendling i Akershus ). 17

18 Reisemiddelfordeling for arbeidsreiser Det er et statlig og regionalt mål at persontransportveksten skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen fra 013/014 viser at 59 % av de som er sysselsatt i Ås brukte bil til jobb, 16 % syklet og kun 7 % brukte kollektivt. Sammenliknet med andre kommuner kommer Ås svært godt ut når det gjelder andelen som syklet til jobb (Tab 11). Til fots Sykkel bil-fører bil-passasjer kollektivt annet O S L O R O M E R I K E ( R E S T ) U L L E N S A K E R S K E D S M O L Ø R E N S K O G A S K E R B Æ R U M F O L L O ( R E S T ) O P P E G Å R D ÅS S K I Tabell 11: Reisemiddelfordeling for arbeidsreiser til ulike kommuner og områder i Akershus (Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 013/14). Reisevaneundersøkelsen viser at 51 % av sysselsatte bosatt i Ås brukte bil til jobb, % tok kollektivt og 16 % syklet. Igjen skiller Ås seg ut med høyere sykkelandeler (Tab 1). Tabell 1: Reisemiddelfordeling for arbeidsreiser for bosatte i Akershus (Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 013/14). 18

19 Reisemiddelfordeling for alle andre formål enn arbeidsreiser Reisevaneundersøkelsen viser at kollektivandelene for andre reiser enn arbeidsreiser (handel, fritid, besøk, hente/bringe mv) gjennomgående er svært lave. 51 % av de som reiser til eller i Ås på andre reiser enn arbeidsreiser bruker bilen (Tab 13). Til fots Sykkel bil-fører bil-passasjer kollektivt annet O S L O H U R D A L * N A N N E S T A D E I D S V O L L N E S U L L E N S A K E R G J E R D R U M N I T T E D A L S K E D S M O L Ø R E N S K O G E N E B A K K R Æ L I N G E N F E T S Ø R U M A U R S K O G - H Ø L A N D A S K E R B Æ R U M O P P E G Å R D N E S O D D E N F R O G N ÅS S K I V E S T B Y Tabell 13: Reisemiddelfordeling for reiser til ulike kommuner alle andre formål enn arbeidsreiser (Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 013/14). 19

20 4. Prioriterte planoppgaver i perioden Dette kapitlet gir en oversikt over hvilke overordnede planer, reguleringsplaner og temaplaner som skal utarbeides i perioden Overordnede plandokumenter Gjeldende Kommuneplan rulleres Kommunen kan i vedtak av den kommunale planstrategien beslutte at hele kommuneplanen, samfunnsdelen alene, eller arealdelen alene skal revideres uten å gå nærmere inn på innholdet i revisjonsarbeidet. Samfunnsdelen til Kommuneplan ble vedtatt av forrige kommunestyret Samfunnsdel tar stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon og legger føringer for utformingen av kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel ble vedtatt av sittende kommunestyret Arealdelen konkretiserer arealbruk og forvaltning av naturressursene i et langsiktig perspektiv. Kommuneplanens samfunnsdel bør rulleres og det er flere årsaker til det: Samfunnsdelen er dårlig forankret i sittende kommunestyret Det er behov for å rullere kommuneplanens arealdel (se nedenfor). Samfunnsdelen legger klare føringer for arealdelen og disse delene bør derfor rulleres samtidig. Kommuneplanen bør rulleres i midten av valgperioden og bør vedtas senest 3 år etter at kommunestyret er konstituert. Kommuneplanens arealdel bør rulleres og det er flere årsaker til det: Oppfølging av regional plan for areal- og transport i Oslo og Akershus Ihht handlingsprogrammet til regional plan for areal og transport skal kommunene vurdere behovet for å rullere sin kommuneplan i tråd med den regionale planen. Sentrale oppgaver ved revisjon av kommuneplanens arealdel er: Utarbeide et dimensjoneringsgrunnlag for vekst i de prioriterte vekstområdene Definere langsiktig grense rundt Ås tettsted Områder avsatt i gjeldende kommuneplan til hovedformål bygg og anlegg, som ikke er regulert og som ikke er i tråd med føringene i regional plan, skal vurderes tatt ut ved revisjon av kommuneplanens arealdel. Arealdelen er fortsatt beheftet med innsigelser Kommunal- og moderniseringsdepartementet har følgende boligarealer til endelig behandling; Liahøy, Askehaug gård og Rustadporten. Kommuneplanens arealdel må oppdateres ihht endelig avgjørelse i departementet. Handlingsplan for klima og energi Akershus fylkeskommune vil i 017 starte arbeidet med en regional plan for klima og energi. Denne planen vil være førende for kommunene i Akershus. På grunnlag av planen bør kommunen utarbeide en kommunal handlingsplan for klima og energi. Oppfølging av øvrige regionale planer Følgende regionale planer er ferdigstilt eller ferdigstilles i løpet av 016 og skal følges opp av kommunen, enten i arbeidet med rullering av kommuneplanen eller gjennom arbeid med tiltaksrettede planer: Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer Regional plan for innovasjon og nyskaping 0

21 Regional plan for vannforvaltning Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Regional plan for masseforvaltning Regional plan for handel, senter og servicestruktur Oversiktsdokument om folkehelsen Helse- og omsorgsdepartementet fastsatte 8. juni 01 forskrift om oversikt over folkehelsen. I hht denne forskriften skal alle kommuner legge til rette for systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Kommunene skal derfor hvert fjerde år, utarbeide et oversiktsdokument om folkehelsen i befolkningen, med de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Plan for kommunens kriseledelse og helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Beredskapsplanene i kommunen skal til enhver tid være oppdatert og rulleres jevnlig. Kommunens handlingsprogram Kommunens handlingsprogram med økonomiplan revideres årlig. 4. Reguleringsplaner Kommuneplanens arealdel og boligprogrammet viser hvilke utbyggingsområder som skal realiseres og når de skal realiseres. Med grunnlag i boligprogrammet forventes det at følgende reguleringsplaner gjennomføres i tidsrommet : Reguleringsplaner i kommunal regi Områdeplan for Ås sentralområdet (017) Områdeplan for Dyster Eldor søndre del (017) Detaljregulering av Europankvartalet (017) Endret detaljregulering for et område mellom Brekkeveien og Østfoldbanen. Detaljregulering av barnehage i Nordby og Ås tettsted Detaljregulering av omsorgsboliger Solberg Reguleringsplaner i privat regi Kommunen har som myndighetsutøver et ansvar for å følge opp private aktører i arbeidet med følgende reguleringsplaner som vi antar vil komme i perioden : Ås sentrum øst Nordre Moer Tømrernes feriehjem og Askehaugåsen nord Markusløkka Dysterbråten Grenseveien nord Grenseveien syd Arneborg/Eldorhagen Åsmåsan vest, bebygd areal Brekkeveien 43 Brekkeveien 61 Brekkeveien 19A/19B Sagaveien 3 Holteveien Korsegården (N) Egget (N3) Massemottak nørdøst for Østensjøvannet 1

22 Konseptvalgutredninger (KVU), kommuneplaner og reguleringsplaner i statlig regi Planarbeidet for ny Follobane pågår i regi av Jernbaneverket. Følgende planarbeid har stor betydning for Ås kommune og må følges opp av kommunen i perioden : KVU og påfølgende planarbeid for hensettingsspor KVU og påfølgende planarbeid for flytting av østre linje 4.3 Temaplaner Oppvekst- og kulturetaten Skolebehovsplan (Revideres i 016/17) Pedagogisk utviklingsplan for barnehager og skoler Tiltaksdelen Kompetanse- og bemanningsplan (Revideres årlig) Temaplaner for kulturskolen, bibliotek, kulturarenaene/kulturhusene (017) IKT-plan for skolene (Revideres annet hvert år) Helse- og sosialetaten Boligsosial handlingsplan (Revideres 018) Strategisk kompetanseplan (Revideres 017) Barne- og ungdomshelseplan (017) Velferdsteknologisk plan (018) Teknisk etat Vedlikeholdsplan for kommunale bygg (Revideres årlig) Hovedplan for vann, avløp og vannmiljø (017/18) Tiltaksplan for trafikksikkerhet (Revideres årlig) Tiltaksplan for plan for idrett, nærmiljø og friluftsliv (Revideres årlig) Forvaltningsplan for statlige sikrede friluftsområder (Revideres årlig) Service- og kommunikasjonsavdelingen Plan for arkivtjenestene (revideres årlig) Kommunikasjonsstrategi (Revideres i 018) IKT-strategi med handlingsplan (Revideres i 018) Organisasjons- og personalavdelingen Planer for informasjonssikkerhet (Revideres årlig) Abeidsgiverstrategi (Revideres 019/00) Lønnspolitikken (Revideres 018) Plan- og utviklingsavdelingen Veg- og gateplan for Ås tettsted (017) Veg- og gateplan for Vinterbro/Sjøskogen (018) Gjennomføre en kulturminneanalyse for deler av kommunen hvor det er et stort utbyggingspress (018). Utarbeide en plan for miljøsertifisering av kommunale virksomheter (017) Kartlegge og verdivurdere friluftsområdene i Ås (017) Kartlegge viktige tråkk som barn bruker (Barnetråkk) (017) Plan for biologiskmangfold (017) Gang- og sykkelveiplan (017)

23 Oversikt over prioriterte planoppgaver i perioden Vedlegg 1 Planoppgave Ansvar Lovpålagt Behandling Tidsperspektiv Rullere kommuneplan Plan- og utvikling Ja Politisk 017/018 -samfunnsdel og arealdel Handlingsplan for klima og energi Plan og utvikling Nei Politisk 018 Oversiktsdokument om folkehelsen Plan for kommunens kriseledelse Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunens handlingsprogram Helse og sosial Ja Administrativ 019 Beredskapskoordinator Ja Politisk Revideres annet hvert år Beredskapskoordinator Ja Politisk Revideres årlig Økonomi Ja Politisk Revideres årlig Skolebehovsplan Oppvekst og kultur Nei Politisk Revideres i 016/17 Pedagogisk utviklingsplan Oppvekst og kultur Nei Administrativt Revideres årlig for barnehager og skoler Tiltaksdelen Kompetanse- og bemanningsplan Oppvekst og kultur Nei Administrativt Revideres årlig Temaplaner for kulturskolen, bibliotek, kulturarenaene/kulturhusene Oppvekst og kultur Nei Politisk 017 IKT-plan for skolene Oppvekst og kultur Nei Administrativt Revideres annet hvert år Boligsosial handlingsplan Helse og sosial Nei Politisk Revideres 018 Strategisk kompetanseplan Helse og sosial Nei Administrativ Revideres 017 Barne- og ungdomshelseplan Helse og sosial Nei Politisk 017 Velferdsteknologisk plan Helse og sosial Nei Administrativ 018 Vedlikeholdsplan for kommunale bygg Hovedplan for vann, avløp og vannmiljø Tiltaksplan for trafikksikkerhet Tiltaksplan for idrett, nærmiljø og friluftsliv Forvaltningsplan for statlige sikrede friluftsområder Teknisk Nei Administrativt Revideres årlig Teknisk Nei Politisk 017/18 Teknisk Nei politisk Revideres årlig Teknisk Nei Politisk Revideres årlig Teknisk Nei Administrativt Revideres årlig Plan for arkivtjenestene Service og kommunikasjon Ja Administrativt Revideres årlig Kommunikasjonsstrategi Service og kommunikasjon Nei Politisk Revideres i 018 IKT-strategi med Service og kommunikasjon Nei Administrativt Revideres i 018 handlingsplan Abeidsgiverstrategi Organisasjon og personal Nei Politisk Revideres 019/00 Planer for informasjonssikkerhet Organisasjon og personal Nei Administrativt Revideres årlig 3

24 Planoppgave Ansvar Lovpålagt Behandling Tidsperspektiv Lønnspolitikken Organisasjon og personal Nei Politisk Revideres 018 Veg- og gateplan for Ås tettsted Veg- og gateplan for Vinterbro/Sjøskogen Gjennomføre en kulturminneanalyse for deler av kommunen hvor det er et stort utbyggingspress Utarbeide en plan for miljøsertifisering av kommunale virksomheter Kartlegge og verdivurdere friluftsområdene i Ås Plan og utvikling Nei Politisk 017 Plan og utvikling Nei Politisk 018 Plan og utvikling Nei Administrativt 018 Plan og utvikling Nei Administrativt 017 Plan og utvikling Nei Administrativt 017 Kartlegge viktige tråkk som Plan og utvikling Nei Administrativt 017 barn bruker (Barnetråkk) Gang- og sykkelveiplan Plan og utvikling Nei Politisk 017 4

25 Oversikt over prioriterte arealplaner i perioden * Vedlegg Planoppgave Ansvar Lovpålagt Behandling Tidsperspektiv Rullere kommuneplan Plan- og utvikling Ja Politisk 017/018 -samfunnsdel og arealdel Områdeplan for Ås sentralområdet Plan- og utvikling Nei Politisk 017 Områdeplan for Dyster Eldor søndre del Detaljregulering av Europankvartalet Endret detaljregulering for et område mellom Brekkeveien og Østfoldbanen. Detaljregulering av barnehage i Nordby og Ås tettsted Detaljregulering av omsorgsboliger Solberg Plan- og utvikling Nei Politisk 017 Plan- og utvikling Nei Politisk 017 Plan- og utvikling Nei Politisk Plan- og utvikling Nei Politisk Plan- og utvikling Nei Politisk * I tillegg til disse planoppgavene vil det komme en rekke private detaljreguleringer som skal følges opp og det antas at flere kommunale reguleringer skal utarbeides som ikke på nåværende tidspunkt er kjent. 5