Kommunal planstrategi VEDTATT: - SIST ENDRET:

Transkript

1 Kommunal planstrategi VEDTATT: - SIST ENDRET:

2 Innhold 1. Hva er kommunal planstrategi? Overordnede føringer Kommunereform Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Fylkesmannens forventninger til kommunal planlegging Regionale planer (Akershus fylkeskommune) Utviklingstrekk og utfordringer i Enebakk kommune... 6 Befolkningsutvikling... 6 Befolkningsframskriving... 7 Befolkning i tettstedene, pr Boligbygging fullførte boliger... 8 Bygningstyper... 8 Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i Enebakk... 9 Næring/sysselsetting... 9 Pendling og transport... 9 Utdanningsnivå Folkehelse Planbehov og prioriteringer Kommuneplan Klima- og energiplan Folkehelseplan Prioriterte planoppgaver Vedlegg

3 1. Hva er kommunal planstrategi? Kommunal planstrategi er et verktøy som ble innført i plan- og bygningsloven av Planstrategien er ikke en plan i seg selv, men et verktøy for å synliggjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre i kommunestyreperioden for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi er også et dokument for å drøfte utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon. Det skal gi grunnlag for å vurdere planbehovet, og eventuelt plansystem og planressurser, i kommunestyreperioden. Kommunen skal vedta en kommunal planstrategi senest ett år etter at nytt kommunestyre er konstituert. Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning for kommunens innbyggere. Det kan ikke fremmes innsigelse mot en kommunal planstrategi. Etter plan- og bygningslovens bestemmelser skal kommunestyret minst én gang i hver valgperiode vurdere kommuneplanen samlet og om nødvendig foreta endringer. Vurderingen av kommuneplanen gjøres i den kommunale planstrategien. Plan- og bygningslovens Kommunal planstrategi: Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11. 2

4 2. Overordnede føringer Nasjonale og regionale føringer må legges til grunn ved arbeidet med planstrategien og planprosessene som følger. Liste over føringer for kommunens planarbeid finnes som vedlegg til Fylkesmannens forventningsbrev: revene/fylkesmannens%20forventningsbrev%20med%20vedlegg% pdf 2.1 Kommunereform Kommunereformprosessen innebærer at det fram til sommeren 2016 ble gjennomført lokale/regionale prosesser der kommunene utredet og besluttet om de ønsket å slå seg sammen med andre kommuner. Enebakk kommune var en del av utredning om mulig sammenslåing med øvrige kommuner i Follo. Det ble avholdt folkeavstemming som viste flertall for å beholde kommunen som i dag. Fylkesmannen har en sentral rolle når det gjelder å sette i gang og følge opp de lokale/regionale prosessene og skal, basert på kommunenes innspill, oversende anbefalinger høsten Utgangspunktet er at ny kommunestruktur skal iverksettes fra 1. januar Enebakk kommune vedtok i kommunestyrets møte 20. juni 2016 at Enebakk forsetter som selvstendig kommune (sak 65/16). Av kommunene i Follo vedtok Ski og Oppegård at de ønsker å slå seg sammen. 2.2 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging For å fremme bærekraftig utvikling skal regjeringen hvert fjerde år utarbeide nasjonale forventninger til regional- og kommunal planlegging. De nasjonale forventningene skal legges til grunn ved arbeid med regionale og kommunale planstrategier og planer. De seneste nasjonale forventninger ble vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015, og har følgende fokusområder: - Raskere prosesser for planlegging av bolig, næring og samferdsel o enklere regelverk o bedre samarbeid o økt bruk av IKT - Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling o hensynta klimaendringer o energiomlegging og energieffektivisering o forvaltning av natur- og kulturminneverdier - Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder o samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging 3

5 o o o fremtidsrettet og miljøvennlig transportsystem levende by- og tettstedssentre helse og trivsel Dokumentet kan leses i sin helhet her: ninger_bm_ny.pdf 2.3 Fylkesmannens forventninger til kommunal planlegging Fylkesmannen i Oslo og Akershus sender ut årlige forventningsbrev hvor de, ut fra nasjonale føringer, presiserer hva som er viktige prioriteringer i Oslo og Akershus. Følgende fokusområder er prioritert i Oppfølging av Regional plan for areal og transport - Reduksjon av klimagassutslipp og klimatilpasning - Vektlegge samfunnssikkerhet i planlegging - Jordvern, kulturlandskap og landbrukets samfunnsbidrag - Biologisk mangfold og betydningen av sammenhengende blå/grønn-struktur - Folkehelse i planarbeidet - Barn og unges interesser - Kommunereform Forventningsbrev fra 2016 kan leses her: revene/fylkesmannens%20forventningsbrev%20med%20vedlegg% pdf 2.4 Regionale planer (Akershus fylkeskommune) Fylkeskommunen skal, på samme måte som kommunene, utarbeide en planstrategi hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering. De regionale planene legger føringer for kommunens egne planer. Prioriterte temaområder i regional planstrategi for er: - areal og transport - utdanning og næringsutvikling - bomiljø, inkludering og mangfold - klima og miljø Følgende planarbeid blir prioritert i perioden: 4

6 1. Samarbeid om oppfølging av regionale planer som allerede er vedtatt 2. Gjennomføring og ferdigstilling av pågående planprosesser 3. Det igangsettes ingen nye regionale planer utover det planbehovet som ble identifisert i regional planstrategi Folkehelse og integrering er et overgripende tema som skal følges opp i alle regionale planer 5. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus skal legge føringer for andre regionale planer Status på de regionale planene: Regional planstrategi for kan leses her: Regionale planer kan leses her: 5

7 3. Utviklingstrekk og utfordringer i Enebakk kommune Dette kapitlet beskriver utvalgte utviklingstrekk for kommunen i perioden framover, som kan påvirke kommunens tjenesteyting og økonomi. Kapitlet skal synliggjøre utfordringer som bør være med på å legge grunnlag for prioritering av planarbeidet i kommunestyreperioden. Befolkningsutvikling Folkemengde - Enebakk Folkemengde pr Vekst, antall personer Vekst i prosent 0,23 % 0,85 % 2,19 % 0,70 % 0,63 % 1,26 % 1,02 % (Kilde: SSB) 6

8 Befolkningsframskriving Fra Statistisk sentralbyrå, Middelalternativ, pr Aldersgruppe Vekst totalt Vekst, i %, (+17) 129 (+7) 134 (+5) 136 (+2) 136 (0) ,5 % (-74) 690 (+27) 719 (+29) 738 (+19) 744 (+6) +7 0,95 % (+46) 1029 (-96) 1028 (-1) 1077 (+49) 1107 (+30) +28 2,6 % (+44) 472 (+1) 443 (-29) 458 (+15) 478 (+20) ,9 % (-24) 659 (+97) 636 (-23) 576 (-60) 617 (-41) +31 5,3 % (+47) 3690 (+74) 3858 (+168) 3957 (+99) 3958 (+1) ,9 % (+246) 3548 (+207) 3702 (+154) 3752 (+50) 3770 (+18) ,8 % (+228) 1360 (+124) 1360 (0) 1568 (+280) 1770 (+202) ,6 % (+39) 390 (+134) 637 (+247) 708 (+71) 737 (+29) ,6 % (+4) 61 (+10) 76 (+15) 133 (+57) 225 (+92) ,7 % Totalt (+573) (+585) (+565) (+510) (+439) ,6 % Framskrivingen fra SSB viser liten vekst i de yngre aldersgruppene, men en veldig høy vekst i de eldre aldersgruppene. Disse tallene viser et behov for planlegging og tilrettelegging for et høyere antall eldre. Det vil utarbeides en egen framskriving for kommunen til handlingsprogrammet for Denne vil innarbeide kommunens vedtatte boligbyggeprogram. Befolkning i tettstedene, pr (1.1.) Ytre Enebakk 4041 Flateby 3743 Kirkebygda 625 (Kilde: SSB) 78% av kommunens innbyggere er bosatt i tettbygde strøk (pr ). For Akershus som helhet er 90% bosatt i tettbygde strøk. 7

9 Boligbygging fullførte boliger År SSB (ut fra bygningsmasse pr. år) AFK (fullførte boliger pr. år) AFK (igangsatte boliger pr. år) Totalt (Kilde: SSB og Akershus fylkeskommune) AFK (godkjente boliger pr. år) Et bygg regnes som godkjent når det gis rammetillatelse. I de tilfeller at det ikke benyttes totrinns søknad vil godkjentdatoen være den samme som igangsettingsdato. Igangsettingstallene i byggearealstatistikken bygger på datoer for når igangsettingstillatelsene registreres av kommunene i Matrikkelen (dette gjelder alle bygg som faller inn under plan- og bygningsloven 93, det vil si de aller fleste byggeprosjekter). At det gis en igangsettingstillatelse, innebærer ikke alltid at bygging settes i gang umiddelbart. Særlig i nedgangstider vil det kunne være en del byggeprosjekter som ikke blir satt i gang, eller blir utsatt etter at tillatelse for bygging er gitt. Tallene viser at boligbyggingen i kommunen har vært lavere enn ønsket over mange år. Ferdigstillelse av nytt renseanlegg og vedtak av flere større reguleringsplaner vil legge til rette for at boligbyggingen kan nærme seg 120 boliger pr. år i snitt, som vedtatt i sammenheng med gjeldende kommuneplan. Bygningstyper Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Pr (Kilde: SSB) Tallene over viser at det har vært fokus på bygging av mindre leiligheter de senere årene, og flere reguleringsplaner legger til rette for økt antall leiligheter i kommunen. 8

10 Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i Enebakk Tabellen under viser omdisponering av dyrka mark og dyrkbar mark (i dekar), i perioden , med sammenligning med et utvalg kommuner. Kommune Omdisp. dyrka mark Omdisp. dyrkbar mark Enebakk Ås Ski Rælingen Lørenskog Fet (Kilde: SSB) I Enebakk kommune ble det i 2015 omdisponert 2 daa dyrka mark og 2 daa dyrkbar mark. Det nasjonale målet er at den årlige omdisponeringen skal holdes under daa. Næring/sysselsetting Tabellen under viser sysselsatte i Enebakk (som arbeidssted) etter næring, pr Næring Enebakk Jordbruk, skogbruk og fiske 60 Sekundærnæringer 619 Varehandel, hotell og 923 restaurant, samferdsel, finanstjenester, forretningsmessige tjenester, eiendom Off.adm., forsvar, 121 sosialforsikring Undervisning 289 Helse- og sosialtjenester 598 Personlig tjenesteyting 210 Arbeidsplasser totalt 2820 Pendling og transport Enebakk kommune har ca arbeidstakere og av disse pendler rundt 71 % ut av kommunen (hvorav ca 38 % til Oslo, 22 % til Nedre Romerike og 15 % til Follo). Ca personer har sitt arbeidssted i Enebakk kommune og av disse pendler rundt 45 % inn fra andre kommuner (hvorav ca 23 % fra Oslo, 16 % fra Follokommuner og 15 % fra kommuner på Nedre Romerike). 9

11 De kommunene hvor flest pendler til arbeid i Enebakk er Oslo kommune (300 personer), Ski (99) og Rælingen (71). 10

12 Utdanningsnivå Høyeste utdanningsnivå, pr. 2015, i % Grunnskole Videregående Universitet/høgskole kort Universitet/høgskole lang Enebakk 32,7 44,6 18,3 4,4 Akershus 24,6 38,7 25,1 11,6 (Kilde: SSB) Folkehelse Folkehelseinstituttet leverer årlig statistikk på ulike indikatorer som knyttes til folkehelse. Profilene sammenligner kommunen med fylket og landet som helhet. Folkehelseprofil for 2016 viser blant annet at Enebakk har lav andel med personer med høyere utdanning, samt høy andel mennesker med muskel- og skjelettplager og type 2-diabetes (legemiddelbrukere). Det er få barn som bor i lavinntektshusholdninger og kommunen har også bra tilbakemeldinger i forhold til trivsel på skolene (10. klasse). Kommunen har lavere andel uføretrygdede enn på landsbasis, men har flere uføretrygdede enn fylket som helhet. Folkehelseprofil kan hentes via denne siden: eller leses som vedlegg. 11

13 4. Planbehov og prioriteringer Dette kapitlet skal gi oversikt over kommunens planer og hvilke prioriteringer som gjøres i denne kommunestyreperioden. Kommuneplan Rådmannen foreslår at gjeldende kommuneplan ikke rulleres i denne kommunestyreperioden. Dette med bakgrunn i at både samfunnsdel og arealdel ble rullert med vedtak i Siste avklaringer av innsigelser for kommuneplanens arealdel ble gjort i juni Fylkesmannen stiller i sitt forventningsbrev for 2016 (se kap. 2.3) krav om at den nye regionale planen for areal og transport i Oslo og Akershus skal legges til grunn for planlegging. I arbeidet med kommuneplanens arealdel ble utkast til den regionale planen lagt til grunn. Kommunen har i ny arealdel fulgt opp føringene om prioriterte tettsteder ved at Flateby og Ytre Enebakk får størsteparten av veksten i kommunen. Den langsiktige tettstedsavgrensingen ble vurdert på nytt og ble flere steder snevret inn i forhold til tidligere kommuneplan. Uutbygde utbyggingsområder ble revurdert og flere tidligere utbyggingsområder ble tilbakeført til LNF-formål. Rådmannen mener derfor at ny regional plan i hovedsak er lagt til grunn og fulgt opp i gjeldende kommuneplan. Klima- og energiplan Rådmannen foreslår at handlingsdel/tiltaksdel til klima- og energiplanen rulleres Rullering av beskrivende del samkjøres med rullering av regional plan, med det utgangspunkt at mye av innholdet i ny regional klima- og energiplan bør kunne benyttes også i kommunens plan. Ny regional plan forventes vedtatt i løpet av 2017 (se kap. 2.4). Ved å samkjøre den beskrivende delen med den regionale planen kan kommunens egne ressurser fokusere på lokale tiltak. Gjeldende tiltaksdel i kommunens plan er gjennomgått og det vil gjøres en avklaring av hvilke ikke gjennomførte tiltak som skal prioriteres i tiden fram til ny handlingsdel blir vedtatt. Dette vil fremmes som egen sak utenom planstrategien. Folkehelseplan Jf. verbalvedtak til kommunestyrets budsjettbehandling for 2016 foreslås det utarbeidet en folkehelseplan i kommunestyreperioden. Målet er å få bedre oversikt over helsetilstanden i befolkningen og legge til rette for forbedrende tiltak. Folkehelseloven ( 5) stiller krav til at kommunen skal ha tilstrekkelig oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Til dette ligger det at kommunen må utarbeide en skriftlig oversikt som identifiserer folkehelseutfordringene i kommunen, herunder konsekvenser og årsaksforhold. I henhold til forskrift om oversikt over folkehelsen av 2012 skal kommunen ha systematisk og løpende oversikt og et oversiktsdokument skal utarbeides hvert 4. år, og skal i utgangspunktet ligge til grunn ved oppstart av arbeid med planstrategien ( 5 i forskriften). Ettersom denne planstrategien legger opp til 12

14 utarbeidelse av en folkehelseplan i kommunestyreperioden, vil et slikt oversiktsdokument utarbeides som grunnlag for arbeidet med den planen. 4.1 Prioriterte planoppgaver Avdeling Plan Behandling Status perioden Overordnete planer Kommuneplan (med samfunnsdel og arealdel) Økonomiplan (med handlingsprogram og årsbudsjett) P P Videreføres Rulleres hvert år Sentraladministrasjonen* Krise- og beredskapsplan P Rulleres 2016 Arbeidsgiverpolitisk plan P Rulleres fra 2016 Plan for kommunikasjon P Ny, oppstart i perioden IKT-plan/Informasjons- og A Rulleres fra 2017 digitaliseringsstrategi Arkivplan A Rulleres fra 2018 Plan for dokumentsikkerhet A Rulleres fra 2017 Plan for informasjonssikkerhet A Rulleres fra 2017 Helse- og omsorg* Pleie- og omsorgsplan P Rulleres i perioden Handlingsplan for bosetting og integrering P Rulleres 2017 av flyktninger Plan for psykisk helsearbeid P Rulleres i perioden Ruspolitisk handlingsplan P Rulleres i perioden Plan for salgs- og skjenkebevilgninger P Rullert Folkehelseplan, med oversiktsdokument P Ny, oppstart 2017 over folkehelse Beredskapsplan for helse- og omsorgsavdelingen A Oppdatert 2015, rulleres fra 2016/2017 Operativ pleie- og omsorgsplan 2012 A Rulleres i perioden Strategisk kompetanseplan for HOS A Rulleres i perioden 2016 Plandokument for IKT-utviklingen med A Rulleres i perioden tilhørende strategier - HOS Demensplan A Rulleres i perioden Teknikk og samfunn* Kommunedelplan trafikksikkerhet P Rulleres Klima- og energiplan P Tiltaksdel rulleres 2017, rullering av beskrivende del samkjøres med rullering av regional plan 13

15 Hovedplan avløp P Videreføres Flerbruksplan for kommuneskogen, P Videreføres inkludert mål og retningslinjedokument Boligsosial handlingsplan , med delplan Boliger for boligmarkedets P HP rulleres i 2017 Delplan ny vanskeligstilte Hovedplan vei P Rulleres fra 2018 Vedlikeholdsplan bygg P Rulleres 2017 Saneringsplan avløp A Årlig Renholdsplan A Rulleres 2017 Skogbruksplan A Årlig Plan for vedlikehold av grøntarealer A Videreføres Plan for overvannshåndtering A Ny plan, - Del 1 Haugdammen osv Flateby Del Del 2 Ytre Enebakk Del Beredskapsplan for TES A Oppdateres 2016 Kultur og oppvekst* Skolebruksplan P Rulleres i perioden Kulturplan P Rulleres i perioden Kommunedelplan for idrett og friluftsliv P Rulleres fra 2017 Kulturminnevernplan P Ny plan, 2017 Barnehageplan P Rulleres i perioden Strategiplan for kulturskolen A Rulleres i perioden * I tillegg administrative planer for avdelinger/enheter P = politisk behandling, A = administrativ plan I tillegg prioriteres følgende kommunale områdereguleringer/arealplaner (Avdeling for teknikk og samfunn) i perioden: - Områderegulering Flateby sentrum (2016) - Grøntplan Tangenelva (2017) - Sentrumsplan Kirkebygda (2017) - Sentrumsplan Ytre Enebakk (2017/2018) 14

16 5. Vedlegg 1. Oversikt over kommunens plansystem (med nye, foreslåtte planer denne perioden) 2. Folkehelseprofil for Enebakk kommune Fylkesmannens forventningsbrev, med oversikt over overordnede føringer for planarbeidet 15