MAREAN Os samarbeid med og bidrag til andre prosjekter. Lene Buhl-Mortensen Programleder for MAREANO

Transkript

1 MAREAN Os samarbeid med og bidrag til andre prosjekter Lene Buhl-Mortensen Programleder for MAREANO

2 Prosjekter under oppstarting Effekter av tråling på habitater og bunnfauna Mastergrade-prosjekt i marinbiologi (HI, UiB) Benthic biodiversity and bottom trawling on the Norwegian shelf (BIOTRAWL) (NINA, HI, Niva, UiT ø, Univ of Auckland, NIWA) MESMA Monitoring and Evaluation of Spatially Managed Areas EU- Project (large-scale integrating project) (HI) Seascape Ecology of Continental Shelf Incisions (SECSI) Søknad under utvikling (HI, NGU, UiTø) Effects of seepages on benthic fauna and nature types in the Barents Sea (HI, NGU) OPTREN - NFR/FHF-støttet prosjekt som ledes av SINTEF Fiskeri og havbruk (NGU) "Nye marine grunnkart i fiskeri- og havbruksnæringen Fase 2. Prosjekt under oppstart, finansiert av FHF. (NGU, SKS, HI, FDir, FFI) Hovedfagsoppgave ved Universitetet i Tromsø, Inst. For geologi, i samarbeid med Fiskerihøyskolen/HI og NGU Miljøverdi- og sårbarhetsvurderinger for marine arter og leveområder. Prosjektet ledes av DN og MAREANO bidrar med data til prosjektet Naturtyper i Norge (NiN). Prosjektet ledes av Artsdatabanken og MAREANO bidrar med data til prosjektet. Artsprosjektet. Prosjektet, ledes av Artsdatabanken. Mareano kan bidra med verdifullt materiale og artslister fra de kartlagte områdene.

3 Mastergrad: Bunnpåvirkning fra fiskerier Utarbeide metodikk for klassifisering av trålpåvirkning på bunnsubstrat og fauna Kvantifisere fauna-forskjeller i områder med ulik påvirkning Karakterisere ulike bunntyper, bunndyrsamfunn, biologisk mangfold og utvalgte enkeltarter og grupper i forhold til sårbarhet for trålpåvirkning Resultatene diskuteres i relasjon til samfunnsøkologisk teori om betydning av perturbasjoner på biologisk mangfold, og med tanke på potensielle indikatorarter/grupper som kan være egnet som overvåkingsverktøy

4 Mastergrad: Bunnpåvirkning fra fiskerier

5 Main objective: Benthic biodiversity and bottom trawling on the N orwegian shelf (BIOT RAW L) Estimate the impact of bottom trawling on benthic biodiversity and functional diversity Sub-objectives: Explore the spatial patterns of benthic biodiversity (including functional diversity) along the Norwegian shelf in relation to environmental variables (such as depth, topography, sediment grain size, metals and hydrocarbons) and spatial scales Combine satellite tracking data of fishing vessels with data on benthic biodiversity to estimate the effects of bottom trawling on benthic biodiversity Use the knowledge obtained in the above sub-objectives to provide guidelines concerning the conservation and monitoring of benthic biodiversity

6 Benthic biodiversity and bottom trawling on the N orwegian shelf (BIOT RAW L) Video-observasjoner Infauna database VMS-data

7 Vad er biomangfold og hvordan dokumenterer og forvalter vi den?

8 EU-prosjektet MESMA (Monitoring and Evaluation of Spatially Managed Areas). Prosjektet som skal gå over 4 år ( ) har fått klarsignal om en bevilging fra EU på 6,75 mill. euro (~54 mill. NOK). Prosjektets hovedmål er å utvikle strategier, retningslinjer, verktøy og et systematisk rammeverk for å underlette integrert overvåking, vurdering og implementering av arealforvaltede områder. HI er en av 18 europeiske partnere. Prosjektet vil bidra til å synliggjøre MAREANO internasjonalt og vise at Norge ligger i forkant i marin forvaltning. Det er i hovedsak MAREANOs erfaring med ulike vitenskapelige metoder for kartlegging og dokumentering av marine naturtyper og biomangfold, samt prosjektets samspill med forvaltningen som tas med inn i MESMA.

9 Principle aims of MESMA 1. provide an inventory of state-of-the-art spatial management approaches, strategies and processes world-wide for the marine environment. 2. collect and integrate information concerning the distribution and quality of seabed habitats, the health status of species and ecosystems, geological structures and anthropogenic activities. 3. develop a generic framework for monitoring and evaluation of Spatially Managed Areas (SMAs). 4. demonstrate the applicability of the framework through case studies in which different scenarios and strategic options for spatial management are tested. 5. develop a set of tools that can be used: (i) in support of an evaluation of the effectivenessof SMA (ii) to reduce or resolve conflict between different users, (iii) to combine information on and predict the response of indicators such as the presence of key species, biodiversity, representativeness, degree of fragmentation and connectivity, sediment and water quality against changes in drivers such as (multiple) human uses and geophysical conditions (climate change, geohazards). 6. organize a platform for discussion, in order to generate input from all relevant parties (stakeholders) to this process, substantiating the analysis and generating support to both the process and the Outcome. 7. disseminate the results of the project through stakeholder workshops, (scientific) publications, leaflets and a website.

10 Main objective: Bunnstrømmer, sedimenter og benthos understand how physical oceanographic and sedimentation processes associated with submarine canyons and incisions act as forcing functions for the regional biological production and ecosystem. Sub-objectives: Model fine-scaled near bottom currents Investigate the relationship between bottom currents, 3D dynamics induced by the terrain, resedimentation processes, and the distribution of sediments and fauna Investigate the relationship between bottom currents and the distribution of sessile suspension feeding organisms Document and quantify water mass exchange processes and their forcing agents.

11 Bunnstrømmer, sedimenter og benthos

12 Effekter av naturlige gasslekkasjer på bunnfauna og naturtyper i Barentshavet Tasks: Acoustic detection and mapping of active pockmarks Fluid flow in pockmarks Organic geochemistry: levels and composition of PAHs and biomarkers in sediments the effect of hydrocarbon seepages on benthic biota

13 Effekter av naturlige gasslekkasjer på bunnfauna og naturtyper i Barentshavet Pockmarks i Ingøydypet Autigene karbonater og bakteriematter i Hola

14 OPTREN - NFR/FHF-støttet prosjekt som ledes av SINTEF Fiskeri og havbruk, rettet mot å optimalisere trålaktivitet bl.a. i forhold til havbunnstopografi og sedimenttyper. NGU deltar i prosjektet, som benytter seg av dybde- og geologidata fra MAREANO. "Nye marine grunnkart i fiskeri- og havbruksnæringen Fase 2. Prosjekt under oppstart, finansiert av FHF. Målet for prosjektet er å tilgjengeliggjøre, tilpasse, produsere og demonstrere et vidt spekter av nye tilgjengelige sjøbunnsdata (detaljerte dybdeforhold, sediment, helningsgrad, hefter, marine naturtyper, bunnstrøm m.m.). Kartløsningene for nye funksjonelle elektroniske marine grunnkart skal kunne implementeres for bruk i aktuelle kartplottere, og ha et brukergrensesnitt tilpasset fiskere og andre næringsaktører. I dette prosjektet vil området fra Vestfjorden i Nordland til Altafjorden i Finnmark bli prioritert. Prosjektet vil sannsynligvis involvere NGU, SKS, HI, FDir, FFI og andre i ulike roller. Hovedfagsoppgave ved Universitetet i Tromsø, Inst. For geologi, i samarbeid med Fiskerihøyskolen/HI og NGU, rettet mot mulige koblinger mellom bunnforhold (topografi, geologi) og gyte-, oppvekst- og leveområder for fisk.

15 Miljøverdi- og sårbarhetsvurderinger for marine arter og leveområder Prosjektet ledes av DN og MAREANO bidrar med data til prosjektet. Anne Langaas har presentert dette. Naturtyper i Norge (NiN) Prosjektet ledes av Artsdatabanken og MAREANO bidrar med data til prosjektet. Rune Halvorsen har pressedntert dette. Artsprosjektet Prosjektet, ledes av Artsdatabanken og starter i MAREANO vil gjennom sin grundige kartlegging av marint artsmangfold kunne bidra med verdifullt materiale til prosjektet. MAREANO har innledet samarbeide med museer for at sikre dette biologiskemateriale. Et slikt samarbeid vil bidra til at materiale lett blir tilgjengelig i artsprosjektet noe som vil øke verdien av MAREANOs kartlegging av biom\qangfold.