MAREANOs samarbeid med og bidrag til andre prosjekter. Lene Buhl-Mortensen

Transkript

1 MAREANOs samarbeid med og bidrag til andre prosjekter Lene Buhl-Mortensen

2 Prosjekter Effekter av tråling på habitater og bunnfauna Mastergrade-prosjekt i marinbiologi (HI, UiB) The role of scientific information for a better management of the Barents Sea - Mastergrade-prosjekt i marinbiologi (HI, UiB). Radioactivity in the Barents Sea Mastergrade-prosjekt i marinbiologi (HI, UiB) Benthic biodiversity and bottom trawling on the Norwegian shelf (BIOTRAWL) (NINA, HI, Univ of Auckland, NIWA). MESMA Monitoring and Evaluation of Spatially Managed Areas EU- Project (large-scale integrating project) (HI) Miljøverdi- og sårbarhetsvurderinger for marine arter og leveområder. Prosjektet ledes av DN og MAREANO bidrar med data til prosjektet Habitater i MPA området Stjernsund Sørøysund. Prisjekt finansiert av DN Naturtyper i Norge (NiN). Prosjektet ledes av Artsdatabanken og MAREANO bidrar med data til prosjektet. Artsprosjektet. Prosjektet, ledes av Artsdatabanken. Mareano bidrar med verdifullt materiale og artslister fra de kartlagte områdene. Rødliste for naturtyper. Prosjektet, ledes av Artsdatabanken. Mareano bidrar med verdifullt materiale og artslister fra de kartlagte områdene.

3 Mastergrad: Bunnpåvirkning fra fiskerier Utarbeide metodikk for klassifisering av trålpåvirkning på bunnsubstrat og fauna Kvantifisere fauna-forskjeller i områder med ulik påvirkning Karakterisere ulike bunntyper, bunndyrsamfunn, biologisk mangfold og utvalgte enkeltarter og grupper i forhold til sårbarhet for trålpåvirkning Resultatene diskuteres i relasjon til samfunnsøkologisk teori om betydning av perturbasjoner på biologisk mangfold, og med tanke på potensielle indikatorarter/grupper som kan være egnet som overvåkingsverktøy

4 Mastergrad: Bunnpåvirkning fra fiskerier

5 Benthic biodiversity and bottom trawling on the Norwegian shelf (BIOTRAWL) Main objective: Estimate the impact of bottom trawling on benthic biodiversity and functional diversity Sub-objectives: Explore the spatial patterns of benthic biodiversity (including functional diversity) along the Norwegian shelf in relation to environmental variables (such as depth, topography, sediment grain size, metals and hydrocarbons) and spatial scales Combine satellite tracking data of fishing vessels with data on benthic biodiversity to estimate the effects of bottom trawling on benthic biodiversity Use the knowledge obtained in the above sub-objectives to provide guidelines concerning the conservation and monitoring of benthic biodiversity

6 Benthic biodiversity and bottom trawling on the Norwegian shelf (BIOTRAWL) Video-observasjoner Infauna database VMS-data

7 Vad er biomangfold og hvordan dokumenterer og forvalter vi den?

8 EU-prosjektet MESMA (Monitoring and Evaluation of Spatially Managed Areas). Prosjektet går over 4 år ( ) har fått en bevilging fra EU på 6,75 mill. euro (~54 mill. NOK). Prosjektets hovedmål er å utvikle strategier, retningslinjer, verktøy og et systematisk rammeverk for å underlette integrert overvåking, vurdering og implementering av arealforvaltede områder. HI er en av 18 europeiske partnere. HI leder et av åtte område studier cases hvor erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Barentshavet og MAREANOs relaterte kartlegging benyttes får å testes og justeres rammeverket for arealbasert forvaltning. MESMA bidra til å synliggjøre MAREANO internasjonalt og vise at Norge ligger i forkant i marin forvaltning. Case 3: The Barents Sea Integrated Management Plan Using MAREANO as a Tool A Case Study in Ecosystem-based Management including Spatially Managed Areas

9 Principle aims of MESMA 1. provide an inventory of state-of-the-art spatial management approaches, strategies and processes world-wide for the marine environment. 2. collect and integrate information concerning the distribution and quality of seabed habitats, the health status of species and ecosystems, geological structures and anthropogenic activities. 3. develop a generic framework for monitoring and evaluation of Spatially Managed Areas (SMAs). 4. demonstrate the applicability of the framework through case studies in which different scenarios and strategic options for spatial management are tested. 5. develop a set of tools that can be used: (i) in support of an evaluation of the effectiveness of SMA (ii) to reduce or resolve conflict between different users, (iii) to combine information on and predict the response of indicators such as the presence of key species, biodiversity, representativeness, degree of fragmentation and connectivity, sediment and water quality against changes in drivers such as (multiple) human uses and geophysical conditions (climate change, geohazards). 6. organize a platform for discussion, in order to generate input from all relevant parties (stakeholders) to this process, substantiating the analysis and generating support to both the process and the outcome. 7. disseminate the results of the project through stakeholder workshops, (scientific) publications, leaflets and a website.

10 MESMA struktur

11 MESMA framework Case 3: The Barents Sea Integrated Management Plan Using MAREANO as a Tool A Case Study in Ecosystem-based Management including Spatially Managed Areas 7. Recommend adaptations of current management 1a. Set temporal and spatial boundaries for SMA assessment 1b. Define goals and operational objectives for SMA 6. Evaluate management effectiveness 2a Identify ecosystem components 2b Identify pressures and impacts 2c Identify existing management measures 5. Assess findings against operational objectives 4. Conduct risk analysis 3. Select indicators and benchmarks

12 Bunnstrømmer, sedimenter og benthos

13 Internprosjekt HI Bunnstrømmer, sedimenter og benthos Main objective: understand how physical oceanographic and sedimentation processes associated with submarine canyons and incisions act as forcing functions for the regional biological production and ecosystem. Sub-objectives: Model fine-scaled near bottom currents Investigate the relationship between bottom currents, 3D dynamics induced by the terrain, resedimentation processes, and the distribution of sediments and fauna Investigate the relationship between bottom currents and the distribution of sessile suspension feeding organisms Document and quantify water mass exchange processes and their forcing agents.

14 Effekter av naturlige gasslekkasjer på bunnfauna og naturtyper i Barentshavet Pockmarks i Ingøydypet Autigene karbonater og bakteriematter i Hola

15 Søknad til NFR? Effekter av naturlige gasslekkasjer på bunnfauna og naturtyper i Barentshavet Tasks: Acoustic detection and mapping of active pockmarks Fluid flow in pockmarks Organic geochemistry: levels and composition of PAHs and biomarkers in sediments the effect of hydrocarbon seepages on benthic biota

16 Miljøverdi- og sårbarhetsvurderinger for marine arter og leveområder Prosjektet ledes av DN og MAREANO bidrar med data til prosjektet. Naturtyper i Norge (NiN) Prosjektet ledes av Artsdatabanken og MAREANO bidrar med data til prosjektet. Artsprosjektet Prosjektet, ledes av Artsdatabanken og starter i MAREANO vil gjennom sin grundige kartlegging av marint artsmangfold kunne bidra med verdifullt materiale til prosjektet. MAREANO har innledet samarbeide med museer for at sikre dette biologiske-materiale. Et slikt samarbeid vil bidra til at materiale lett blir tilgjengelig i artsprosjektet noe som vil øke verdien av MAREANOs kartlegging av biom\qangfold.

17 Miljøverdi- og sårbarhetsvurderinger for marine arter og leveområder Prosjektet ledes av DN og MAREANO bidrar med data til prosjektet. Operasjonalisering av kriterier er basert på Data fra MAREANO: Lene Buhl-Mortensen og Pål Buhl-Mortensen,HI Data fra SEAPOP: Geir Helge Systad, NINA Data fra HIs fiskeriovervåking: Erik Olsen, HI Data på marine pattedyr: Tore Haug/Kjell Tormod Nilssen HI, og Christian Lydersen / Harvey Goodwin NP Kriterie 1 Sjeldenhet / Unikhet 2 Livshistorisk viktige områder (LHVO) 3 Viktighet / Rødlistestatus 4 Skjørhet / følsomhet / lav restitusjonsevne 5 Biologisk produktivitet 6 Biologisk diversitet 7 Naturlighet Oversikt over testkriterier som skal gi en verdivurdering av et område. Kriteriene skal aktuelle å teste for en gitt ressursgruppe er angitt til høyre.

18 Eksempel på samlet resultattabell for alle ressursgrupper innen en 10x10 km rute RuteID Gruppe Art Per K1 K2 K3 K4 K5 K6 K7 SUM % Max Sjøfugl Lomvi % Sjøfugl Lunde % Sjøfugl Krykkje % Sjøfugl Ærfugl % GR MAX Sjøfugl Storskarv % 67 % SUM RUTE Sjp Steinkobbe % Sjp Havert % 33 % Fisk Sild % Fisk Torsk % Fisk Hyse % 89 % Naturtype Steinkorall % Naturtype Svamp % 50 % 239 %