Boligsosial handlingsplan Vedtatt: Songdalen kommunestyre Dato: Sak nr: 028/11

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Boligsosial handlingsplan 2011-2015. Vedtatt: Songdalen kommunestyre Dato: 27.04.2011 Sak nr: 028/11"

Transkript

1 Boligsosial handlingsplan Vedtatt: Songdalen kommunestyre Dato: Sak nr: 028/11

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Relevant lovverk, statlige og kommunale føringer Boligsosial målsetting og bakgrunn for prosjektet Boligsosiale mål Bakgrunn for prosjektet Prosjektarbeidet Fakta og rammevilkår Nasjonale rammevilkår Utvikling av boligpriser Husbanken Kommunale rammevilkår Befolkningen Boliger og priser Økonomiske rammevilkår øremerkede bevilgninger Evaluering av tiltak 2006 og oppdatering av rapport Evaluering av tiltakene i boligsosial handlingsplan Oppdatering av Rapport om boligsituasjonen Boliger og areal, tjenester og virkemidler Kommunale utleieboliger Boligpolitikk Boligmassen Ny boligetablering for vanskeligstilte Flyktningbolig Treningsbolig Arealdisponering Tjenester En kommunedekkende boligtjeneste Husbankens virkemidler Samhandling og kompetanse Samhandling Kompetanse Regionalt samarbeid Sammendrag Vedlegg

3 1 INNLEDNING Hva er en boligsosial handlingsplan? Det er en plan som omhandler boliger og botiltak for de grupper av befolkningen som har vansker med å skaffe seg eller beholde en tilfredsstillende bolig på egen hånd. I foreliggende handlingsplan er målgruppen for bolig- og booppfølgingstiltakene brukere av sosialtjenesten og flyktningtjenesten. Eldre- og omsorgsboliger behandles i en egen plan for helse- og omsorgsenheten. Imidlertid gjelder de deler av planen som omhandler systemer og rutiner i boligforvaltningen, alle kommunale utleieboliger. Hvorfor lage en boligsosial handlingsplan? En boligsosial handlingsplan trengs fordi en del grupper i befolkningen ikke klarer å skaffe seg tilfredsstillende bolig i det åpne markedet mangel på tilfredsstillende bolig rammer hardt de det gjelder, blant annet barn det å bo er så grunnleggende for å kunne være i et arbeid og fungere sosialt mangel på tilfredsstillende bolig slår bena under mange menneskers forsøk på rehabilitering mangel på bolig medfører dyre og dårlige innlosjeringsløsninger Kommunens visjon Songdalen for livskvalitet, betyr i denne sammenheng et bolig- og tjenestetilbud som gir alle en reell mulighet til livskvalitet og kontroll i egne liv. Forrige boligsosiale handlingsplan ble vedtatt i I 2009 ble det utarbeidet en rapport om boligsituasjonen for brukere av flyktning- og sosialtjenenesten. Evaluering av tiltak og videreføring er lagt inn i denne nye planen. Boligsosial handlingsplan er en temaplan/handlingsplan etter Plan- og bygnings-lovens 11.1 og 2., og er forankret i kommuneplanen. Ressursfordelingen til de enkelte tiltakene skjer enten gjennom øremerkede statlige tildelinger eller ved prioriteringer i det årlige budsjett- og økonomiplanarbeidet. Ved investeringsavsetninger til utleieboliger til vanskeligstilte påregnes vanligvis også tilskudd fra Husbanken. Hvordan er planen disponert? Kapittel 2 omhandler sentrale og kommunale føringer for det boligsosiale virkefeltet. Kapittel 3 beskriver bakgrunn, mandat og mål samt hvordan prosjektarbeidet har vært organisert. Kapittel 4 er en faktabeskrivelse av nasjonal og lokal tilstand, gitte rammevilkår og evaluering av gjeldende planverk. Kapittel 6 og 7 beskriver kommunens utleieboliger, boligforvaltningen og booppfølgingen, hvilke behov som avdekkes og hva som bør gjøres for å nå målsettingene. Kapittel 8 er en sammenfatning av planens innhold. Som vedlegg til planen følger: mandatet, boligoversikt, tiltaksplan, retningslinjer for startlån og oversikt over boligrelatert skjematur og maler. Boligsosialt arbeid Når mennesker som har det vanskelig blir tildelt en bolig, er dette med på å påvirke hvordan de ser på seg selv og sitt liv, og hvordan andre oppfatter dem. Et hjem forbindes med trygghet og kontroll og er et tilfluktsted fra verden utenfor. Et hjem reflekterer et menneskes ideer, verdier og status. Et hjem er et sted man har mulighet til å endre og prege og er et sentrum for mange av aktivitetene vi foretar oss

4 Vi lever inte før att bo. Vi bor før att leva. Det viktiga med hur vi bor är hur det låter oss leva, hur det påverkar raden av vardager som lagrar sig till våre liv. (Rita Liljestrøm) Å bidra til at ressurssvakes rettigheter blir ivaretatt, oppleves som et meningsfylt arbeid. Takk til politikere og administrativ ledelse som ved sitt engasjement for prosjektet og økonomiske prioriteringer har vist at vi står samlet om å utvikle en kommune med mulighet for gode levekår for alle kommunens innbyggere. Prosjektgruppa, dato Ingrid Sødal Ragnhild Stomnås Monika Hagen Harald Hinna Merete Lindtner Solveig B. Jensen - 4 -

5 2 RELEVANT LOVVERK, STATLIGE OG KOMMUNALE FØRINGER Den statlige boligpolitikken, St.melding nr. 20 ( ) har følgende målsetting: Det er et overordnet mål i boligpolitikken at alle skal kunne bo trygt og godt. Bolig utgjør sammen med arbeid, helse og utdanning sentrale elementer i velferdssamfunnet. En god bolig er grunnlaget for en anstendig tilværelse, og vil ofte være avgjørende for innbyggernes helse og deltakelse i arbeidslivet. (St.meld. nr. 20 ( ). I nasjonale mål for sosiale tjenester i NAV 2010 heter det: En styrt innsats mot spesielt utsatte grupper på boligmarkedet, må rettes mot de som har stor risiko for å bli bostedsløse. En fjerdedel av de bostedsløse er under 25 år og en fjerdedel har selv barn under 25 år. Derfor er yngre og barnefamilier hovedmålgruppe for videre satsing i forbindelse med bostedsløshet i En bør være spesielt oppmerksom på overgangsfaser som løslatelse fra fengsel og utskrivning fra behandlingsinstitusjoner. Samhandlingsreformen ( ) peker på behovet for forsterkede bo- og tjenestetilbud i kommunene:.. nærmere en tredjedel av pasientene innlagt på døgn i psykisk helsevern vil være bedre tjent med et kommunalt tilbud (St.meld. nr. 47 pkt ) og et økende behov for forebyggende tiltak: Innen psykisk helse og rus er det betydelig økende omfang fram mot 2030, spesielt antas det at behovet overfor barn og unge, og til personer med dobbeltdiagnosene rus og psykiatri vil øke mest (pkt ). Kommunens ansvar for vanskeligstilte på boligmarkedet er regulert i Lov om sosiale tjenester. Det er spesielt tre bestemmelser som regulerer dette ansvaret: 3-4: Boliger til vanskeligstilte Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing, og med hjelpe- og vernetiltak for den som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. 4-5: Midlertidig husvære Sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv Stønad til livsopphold. De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået. Kommunen har også plikt til å iverksette særlige tiltak overfor rusmiddelmisbrukere: 6-1; Gjennom råd, veiledning og hjelpetiltak, jf. 4-1 og 4-2, skal sosialtjenesten hjelpe den enkelte til å komme bort fra misbruk av alkohol og andre rusmidler Når det er behov for det og klienten ønsker det, skal sosialtjenesten bistå med å etablere et behandlingsopplegg. 1: Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes. 9: Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten. Hva sier kommuneplanen? - 5 -

6 Kommuneplanen er under revisjon når denne planen utarbeides, og det boligsosiale aspektet vil ha en tydeligere forankring i revidert utgave. Fra foreliggende kommuneplan , samfunnsdelens kap. X :.Det har vært en foruroligende utvikling innen rus, og det er til tider vanskelig å skaffe egnede boliger for rusbelastede klienter. Først når kommunen har egnede sosialboliger vil det være mulig å drive et effektivt sosialt arbeid for denne gruppen. Av øvrige planer har det boligsosiale arbeidet vært forankret i: Boligsosial handlingsplan 2006 Rapport om boligsituasjonen 2009 Rusplan BOLIGSOSIAL MÅLSETTING OG BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Kommuneplanens samfunnsdel har en påstand om at et effektivt sosialt arbeid forutsetter at kommunen har egnede sosialboliger (jf. siste avsnitt i kursiv under pkt. 2). Bakgrunn for påstanden er at kommunen mangler et boligtilbud i kommunen for de mest vanskeligstilte. I Rapport om boligsituasjonen 2009 konkretiseres behovet til 4 boenheter for brukergruppen. Dette er fulgt opp med investeringsavsetninger til boligetablering i 2009 og 2010, jf. pkt Boligsosial handlingsplan 2006 peker i tillegg på et sammensatt behov for boligsosial tilrettelegging av mer administrativ karakter som tverrfaglig samordning, langsiktig planlegging og bedre utnyttelse av kommunens boliger. I ettertid ser vi at tiltakene i 2006-planen var svakt forankret i fagenhetene og at ansvarsplassering og tidsplaner for gjennomføring var for upresist og lite forpliktende. Oppfølgingen av planen led under dette. Boligsosial handlingsplan 2011 er en ny plan, men i planen er tiltakene i 2006-planen evaluert og i noen grad tatt inn igjen i ny plan. Rapport om boligsituasjonen 2009 er brukt som faglig dokumentasjon og tiltaksutforming i utarbeidelsen av ny handlings-plan. Det er av stor betydning at planen blir forankret politisk og i organisasjonen. For tiltaksgjennomføring er det avgjørende at ansvarlig og tidsramme også fremkommer. Tiltakene har forskjellig karakter, fra rent administrative tiltak til å bygge nye boliger og etablere en ny kommunedekkende boligtjeneste. Øremerkede midler til prosjektstillinger i Mestring, Forebyggende barn og unge, Boligsosialt arbeid, Kompetansemidler, til sammen 4,3 årsverk, har maksimal tildelingsperiode på 3 år. Enkelte av prosjektene startet i Det er derfor avgjørende å få avklart de økonomiske konsekvensene av oppgaver som kommunen ønsker å videreføre etter prosjektperiodene, jf. pkt BOLIGSOSIALE MÅL Målsettingen for den boligsosiale handlingsplanen er i henhold til vedtatt mandat gitt av styringsgruppa (jf. pkt ): 1) En helhetlig boligsosial plattform for en kostnadseffektiv og brukerorientert boligforvaltning. 2) Et tilrettelagt bo- og oppfølgingstilbud til vanskeligstilte innen sosial- og flyktningtjenesten. Under disse er det nedfelt følgende delmål: Effektuere aktuelle tiltak i Rapport om boligsituasjonen vedtatt 2009 som boligetablering og oppfølgingstjeneste Effektiv boligforvaltning for vanskeligstilte hvor ressursene er samordnet, ansvars- og oppgaveplasseringen avklart og omforente retningslinjer og arbeidssystemer følges Målrettet bruk av eksterne virkemidler, primært gjennom Husbanken Bidra til kompetanseheving Mandatet følger i vedlegg

7 3.2 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Det har vært behov for å etterse og utvikle den boligsosiale tilstanden i kommunen. Dette ble mulig gjennom sentrale midler tildelt som kompetansemidler fra Husbanken og tildelinger fra Fylkesmannen til styrking av oppfølgingstjenesten. Kompetansemidlene er øremerket brukergruppene sosial- og flyktning og omfatter både utarbeidelse av den boligsosiale handlingsplanen, systemutvikling for boligsosialt arbeid og effektuering av boligsosiale tiltak som etablering av en bo-oppfølgingstjeneste og prosjektering av nye boliger. Systemutviklingen vil baseres på en helhetlig samordning av det totale boligsosiale tilbudet og omfatter også helse og omsorg Prosjektarbeidet Prosjektet startet august 2010 med tilsetting av prosjektleder og opprettelse av en tverrfaglig prosjektgruppe som rapporterer til styringsgruppe. Deltakere i prosjektgruppa har vært: Harald Hinna avdelingsleder bygg og eiendom Ingrid H. Sødal psykiatrisk sykepleier Merete Lindtner prosjektleder forebyggende barn/unge Monika Hagen lån og tilskudd Husbanken Ragnhild Stomnås enhetsleder Nav Solveig B. Jensen leder av prosjektet Prosjektgruppa rapporterer til styringsgruppa som har vært: Vidar Skaaland rådmann Kjell Sverre Langenes stabssjef Svein Lohne økonomisjef Brede Skaalerud tjenestesjef Skisserte tiltak i Boligsosial handlingsplan som ble vedtatt i 2006, evalueres under kapittel 5. I samme kapittel oppdateres Rapport om boligsituasjonen som ble vedtatt februar 2009, og rapporten legges i sin helhet inn i dette prosjektet. Arbeidsstrukturen for prosjektet har vært jevnlige møter i prosjektgruppa, faglige oppfølgingsoppgaver i fagenhetene, saksbehandling ved prosjektleder, møter med Husbanken og ekskursjon til boligprosjekt i Froland kommune samt sporadisk kontakt med flere kommuner. Forankring har vært sikret i drøftinger med styringsgruppa og orienteringer til politikerne. Brukermedvirkning er etablert via A-larm. Kartlegginger av erfaringer og behov i fagenhetene danner samlet sett plattformen for videre handling. Parallelt med utarbeidelse av den boligsosiale handlingsplanen har det vært arbeidet på tiltakssiden. Prosjektet boligsosial tilrettelegging kan defineres som tredelt: 1) utarbeidelse av boligsosial handlingsplan 2) etablering av oppfølgingstjenesten 3) prosjektering av boligbygging Tidsrammen for planarbeidet var å ferdigstille handlingsplanen for politisk behandling februar FAKTA OG RAMMEVILKÅR 4.1 NASJONALE RAMMEVILKÅR Norge er på velferdstoppen. Allikevel er fattigdom en velferdspolitisk utfordring som har økt fra 5% i 2000 til 7% i 2008 (EU definert). Blant 6000 bostedsløse er det økende antall barn. Det skal bosettes mellom flyktninger de nærmeste årene og det er økende antall enslige og mindreårige. Blant de som mottar sosialytelser er 1 av 3 under 30 år 3 av 4 er enslige 1 av 5 har barn under 18 år - 7 -

8 Videre viser statistiske data at 2 av 3 barnevernsbarn mottar sosialhjelp senere i livet antall unge som har hatt hjelp fra barnevernet er økende antall drop-outs fra skoleverket er økende Utvikling av boligpriser Konsumprisindeksen har i perioden utviklet seg fra 115,1 til 127,1. Boligprisindeksen i samme periode gikk fra 100 til 129 på landsbasis, men for Agder (slått sammen med Rogaland), fra 100 til 147,2. Byggekostnadsindeksen har i 10-årsperioden utviklet seg fra 100 til 147,8. Boligprisene i vår region har med andre ord en langt kraftigere vekst enn byggekostnadene. Fra 1997 til 2007 er det gjennomført fire levekårsundersøkelser om boforhold. I denne tiårsperioden er det endringene i boligøkonomien som er mest dramatisk. Boutgifter som husleie, renter og avdrag har økt med 81% fra 1997 til 2007, regnet i løpende kroner. Størst er økningen etter Til sammenligning har konsumprisindeksen økt med 21% i samme tiårsperiode. Gjeldsøkningen har vært på 80% i perioden , med høyest gjeldsøkning for unge par. Da Levekårsundersøkelsen ikke er fornyet etter 2007, foreligger ikke nyere data. Grafen i Fig 1. viser utviklingen av henholdsvis boligprisene (høyre søyle) og lønnsinntekter (venstre søyle) for gruppene barnefamilier, enslige og unge nyetablerere. Avstand mellom boligpris og lønnsinntekt, spesielt for gruppene enslige og nyetablerere har eskalert etter Gjeldsøkningen for småbarnsfamilier og yngre par uten barn utgjorde om lag kroner i perioden Dagens boligprisnivå reiser spørsmål rundt eie/leie-politikk og ikke minst politisk standpunkt for å hjelpe unge inn på boligmarkedet. Utviklingen i årsinntekt etter skatt for utvalgte grupper og utviklingen i boligprisene (1990=100) Inntekt i kr Barnefamilier Unge i etableringsfasen Enslige forsørgere Boligpriser korigert for konsumprisindeks nov

9 Fig Husbanken Husbanken har økt fokus mot kommunene for å bidra til at boligpolitikken integreres i det velferdspolitiske praksisfeltet. Det ble fordelt 102 mill i 2010 for styrking av boligsosial tilrettelegging 3,5 mrd. i bostøtte i 2010 er det viktigste boligsosiale virkemiddelet, og utgjør 40% økning fra Endret regelverk fra 2009 betyr at langt flere med lave inntekter er berettiget bostøtte. Antall boliger med startlån i 2009 var ca 8000, antallet er doblet siden KOMMUNALE RAMMEVILKÅR Befolkningen I mai 2010 passerte kommunen 6000 innbyggere. Økt innbyggertall i 2009 utgjorde 2,34%. Til sammenligning hadde tilgrensende kommune Søgne 0,88%. Det har vært en befolkningsvekst i perioden som er 6,2% høyere enn de prognosene som ble lagt til grunn i Boligsosial handlingsplan Det viser usikkerheten ved fremskrivinger. Det interessante er imidlertid de utfordringer kommunen stilles overfor med en slik vekst, og hvordan kommunen møter disse. Rundt 250 av våre innbyggere har flyktningbakgrunn. Det er et høyt antall og tilsvarer 4,2% av antall innbyggere. For denne gruppen og begrenset til alder år, utgjør arbeidsledigheten for 4. kvartal ,6%. Tilsvarende for fylket er 5,6%. Andel mottakere av sosialytelser i 2009 var 140 personer eller 2,4% av innbyggertallet. For 2010 er det tilnærmet det samme,137 personer (KOSTRA). Halvparten av disse har rusmisbruk. Pr. desember 2010 var 15 brukere i et behandlingsopplegg. Innen psykisk helsetjeneste har 17 brukere også et rusproblem. Andel mottakere av sosialytelse eller introduksjonsstønad (gjelder flyktninger) hvor dette er hovedinntekten, utgjør 1,46% eller 87 personer. Jf. fig. 2 neste side. I august 2010 ble prosjektet forebyggende barn og unge startet. Det kan se ut til at kommunens noe lave score på levekårsundersøkelser også gjelder den unge delen av befolkningen. Flere unge sliter i forhold til egen psykisk helse, mangler egnet skole- og dagtilbud og blir ikke fanget tidlig nok opp i systemet. Det kan også synes som at det er en noe for høy prosentandel unge som debuterer tidlig i forhold til å prøve alkohol (ca. 13 år). Kommunen har en rekke organiserte fritidstilbud, men kartlegging som nylig er gjennomført i skolene, viser at barn og unge savner alternative tilbud innen for eksempel dans, musikk og et uformelt sted å være. Det er igangsatt en rekke kurs og tiltak med tilhold i ungdomshuset X-RAY og det er åpent hus to kvelder i uka med voksne til stede. Det er behov for samarbeid på tvers av enheter og instanser for å sikre denne gruppen et godt nok tilbud. Opplysningene overfor sammen med levekårsindekser, nasjonale prøver i skolen og barnevernssaker underbygger behovet for strategisk forebyggende innsats, særlig blant barn og unge. Statistikken nedenfor (fig. 2) er utarbeidet av Husbanken og er en sammenligning mellom Songdalen (rød søyle) og kommunene Froland og Søgne samt fylkene Vest-Agder og Aust-Agder. Froland har vært aktiv på boligsosial tilrettelegging og er ut fra størrelse og beliggenhet sammenlignbar med Songdalen. Søgne er tilgrensende kommune. Songdalen og Søgne har etablert tverrkommunalt samarbeid på mange felt, sist på barnevern og PPT. Sett i relasjon av høy andel innbyggere med flyktningbakgrunn (søylegruppe 2) og høy andel hvor sosialhjelp/introstønad er hovedinntekt (søylegruppe 4) kan andelen med - 9 -

10 bostøtte (søylegruppe 3) og startlån (søylegruppe 6) synes noe lav. Jf. tiltak under pkt. 6.4 om å revurdere kommunale retningslinjer for startlån. Kommunestatistikk 0919 Froland 1018 Søgne 1017 Songdalen 10 Vest-Agder 09 Aust-Agder 7,00 % 6,00 % 5,00 % 4,00 % 3,00 % 2,00 % 1,00 % 0,00 % Folkemengde. Årlig % endr. fra 2009 % av bef. med flyktn.-bakgrunn % hushold. med bostøtte i august Sosialhjelp/ intro.stønad som hovedinnt.kilde. % av bef Tot. ant. komm. disp. boliger. % av alle husstander Startlån. Antall saker bev. fra kommunen. % av alle husstander Fig Boliger og priser Kommunen har pr privathusholdninger. Følgende data fra SSB viser boligtypefordelingen i kommunen. Det er overveiende eneboliger som boligtype i kommunen og politikerne har i foreliggende utbyggingsplaner vektlagt alternative boligtyper som rekkehus og leiligheter i lavblokk. Boliger, etter region, bygningstype, tid og statistikkvariabel 2009 Boliger (bebodde og ubebodde) 1017 Songdalen Enebolig Tomannsbolig 193 Rekkehus, kjedehus og andre småhus 99 Boligblokk 124 Bygning for bofellesskap 51 Andre bygningstyper 46 Fig. 3. I september 2010 ga nettstedet følgende bilde av boligtilbudet i kommunen: Bolig til leie: 5 boenheter med månedsleie fra kr for en hybel og opp til kr for en enebolig

11 Bolig for salg: Nye boliger: 20 boenheter, herav 16 prosjekterte. Priser fra 1,1 mill. for en andelsleilighet og opp til 3,4 mill. for en selveierleilighet. Brukte boliger: 9 boenheter med priser fra 1,7 mill og opp til 3,3 mill Økonomiske rammevilkår øremerkede bevilgninger I 2009 og 2010 har kommunen mottatt øremerkede midler som har gjort det mulig å løfte det boligsosiale arbeidet. Fra Husbanken ble det bevilget kr som kompetansemidler i 2010 og kr i Fylkesmannen har i 2010/2011 bevilget midler til etablering av boligsosial oppfølging med til sammen kr og kr til Mestring som er arbeid blant rusavhengige. Prosjektet Forebyggende barn og unge ble igangsatt i 2010, også som følge av øremerkede overføringer. Tildelingene gis for ett år, men kan søkes forlenget inntil maksimalt 3 år. Det forutsettes imidlertid at kommunen etter tilskuddsperioden tilstreber å opprettholde tjenestene innenfor egne budsjettrammer; jf. pkt og tiltaket om å avklare ressursbehovet. På det kommunale investeringsbudsjettet er det i 2009 og 2010 avsatt til sammen 7,2 mill. til boliger for vanskeligstilte. Fakta og rammevilkår beskrevet i dette kapittelet bekrefter at: - forebyggende aktiviteter mot barn og unge er god strategi og økonomisk klokt - kommunen bør styrke boligtilbudet og oppfølgingstjenesten til vanskeligstilte - kommunen har en gylden anledning nå med flere øremerkede tilskuddsordninger. 5 EVALUERING AV TILTAK 2006 OG OPPDATERING AV RAPPORT EVALUERING AV TILTAKENE I BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 Arbeidsgruppen bak Rapport om boligsituasjonen av 2009 uttaler at de ikke innenfor gitte tidsfrister hadde mulighet til å evaluere eksisterende boligsosial plan. Tiltakene i Boligsosial handlingsplan 2006 evalueres derfor i det følgende: 1. Tiltak innen kommunens økonomiske rammer 1.1.Rutiner for tildeling av bolig og oppfølging av beboerne Det utarbeides felles rutiner for tildeling av boliger. Det lages rutiner for å følge opp hvem som bor i de kommunale boligene og hvorvidt de har et fortsatt behov for å benytte en slik bolig. Det lages tidsbegrensede leiekontrakter der det er mulig og hensiktsmessig. Den enkelte enhetsleder har ansvar for oppfølging og å se til at rutinene bli fulgt. Evaluering: Det foreligger rutiner for tildeling av omsorgs- og PU-boliger men disse er ikke samordnet i felles rutiner. Tidsbegrensede leiekontrakter vurderes i hvert tilfelle. 2. Tiltak som krever økte økonomiske rammer 2.1. Boliger til vanskeligstilte innen rus og psykiatri Rådmannen gis i oppdrag å sette sammen en plangruppe som ser på muligheten til å bygge nye kommunale boliger til vanskeligstilte med finansiering fra Husbanken. Evaluering: Det er oppført 4 leiligheter som tas i bruk høsten 2010 (Solvollvn. 1). Det er mottatt tilskudd fra Husbanken

12 2.2. Boliger til eldre Økte rammer til drift av alle de tre ubenyttede institusjonsplassene ved Songdalstunet vurderes i forbindelse med ordinær økonomiplanprosess. Rådmannen setter ned en plangruppe som ser på muligheten for å bygge nye boliger for vanskeligstilte eldre. Dette arbeidet ses i sammenheng med revisjon av plan for helseog omsorgstjenester. Evaluering: Det mangler fortsatt driftsmidler til ubenyttede institusjonsplasser. På kort sikt er behovet for eldreboliger dekket, men eldrebølgen vil kreve flere boliger Boliger til flyktninger Det inngås leieavtale for boliger eller det vurderes å bygge nye boliger tiltenkt flyktninger og andre grupper som har vansker med å skaffe egen bolig. Samkjøres med forslag til tiltak under punkt 1. Evaluering: En av de 4 leilighetene som er tatt i bruk i 2010, disponeres av flyktningtjenesten. Det inngås fortløpende leieavtaler i det private boligmarkedet. Det er ikke bygget ytterligere boliger tiltenkt flyktninger. Dagens behov omhandles i pkt Boliger til mennesker med psykisk utviklingshemning Det utarbeides gode rutiner for å kartlegge nåværende og fremtidige boligbehov for mennesker med psykisk utviklingshemning. Det arbeides med planer for en ny avlastningsbolig som er tilrettelagt for funksjonshemmede brukere. Boligen bør ligge sentrumsnært blant annet grunnet tilgjengeligheten for brukerne og deres pårørende. Evaluering: I 2010 er behovet for PU-boliger utredet. De neste årene trengs 6-8 boenheter samt ny avlastningsbolig. I økonomiplanens investeringsdel for perioden er det avsatt 6 mill fordelt på 2013 og 2014 til Bofellesskap Kirkevegen og 3,3 mill i 2014 til Ny avlastningsbolig. Langsiktig boligplanlegging er tatt inn som et tiltak under pkt Utnyttelse av Husbankens virkemidler 3.1. Husbanksaker overføres til rådhustorget. Evaluering: Effektuert for søknader til private boliger. 5.2 OPPDATERING AV RAPPORT OM BOLIGSITUASJONEN 2009 Rapport om boligsituasjonen ble gjennomgått av personer som satt i arbeidsutvalget da rapporten ble skrevet og som kjenner tjenestene sosial- og flyktning i dag. Konklusjonen er at beskrevne behov, situasjonen i 2009 og forslag til tiltak er høyst aktuelle også i dag, 1,5 år etter vedtak. Rapporten er i sin helhet lagt inn i prosjektarbeidet. Tiltak som er vedtatt i Boligsosial handlingsplan 2006 og Rapport om boligsituasjonen 2009 og som fortsatt er aktuelle, er tatt inn i den nye planen. 6 BOLIGER OG AREAL, TJENESTER OG VIRKEMIDLER Så langt beskriver planen samfunnstrekk, statistiske data og ytre rammevilkår for det boligsosiale arbeidet. Fra dette kapitlet og fremover beskrives kommunens utleieboliger, boligforvaltningen og booppfølgingen, hvilke behov som avdekkes og hva som bør gjøres for å nå målsettingene. Tiltakene skisseres i tabellene og tidsramme, ansvarlig enhet og

13 om tiltaket krever nye midler for gjennomføring, angis. Alle tiltakene følger også samlet i vedlegg 3 Tiltaksplan. 6.1 KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligpolitikk I dag mangler kommunen en helhetlig boligpolitikk hvor kommunale boliger inngår. Kommuneplanen revideres i 2011 og det opplyses at boligpolitikk vil være et tema i dette arbeidet. Det kan også være tjenlig med noen overordnede føringer for boligforvaltningen som: prinsipper for lokalisering/plassering vedlikehold rullering/utskrifting av boligmassen regime for utleie og drift eie- eller leievurderinger kommunens subsidier og tjenester Hva angår utleiepolitikk ble tidligere system for husleieberegningene endret og justert til gjengs leie i Det må kunne sies at ressurssituasjonen gjennom flere år har gitt uheldige følger for boligforvaltningen både ut fra vedlikeholdsaspektet, systemutvikling og strategisk planlegging. Kommunen kan bli bedre på konsekvensanalyser av politiske vedtak og lovpålagte brukerrettigheter. Eksempelvis er konsekvensen av kommunens flyktningpolitikk at det trengs mange boliger og omfattende boligoppfølging. At vi i dag dekker 85% av behovet for flyktningboliger i det private markedet og leier disse for fremleie, er neppe fundert på en gjennomdrøfting av beste alternativ. Med økt fokus, bedre samordning og utvikling av gode systemer vil boligforvaltningen bli bedre tilpasset brukerbehovet og bli mer kostnadseffektiv

14 Tiltaksbeskrivelse Tidsramm e Ansvarlig Enhet Krav om nye midler Sikre forankring i kommunal boligpolitikk i pågående revisjon av kommuneplanen samt annet relevant planverk Utarbeide overordnede retningslinjer for boligforvaltningen (evnt. en boligstrategi) på områder som : prinsipper for lokalisering/plassering vedlikehold rullering av boliger (alder på bolig) regime for utleie og drift eie- eller leievurderinger kommunens subsidier og tjenester 2011 Teknisk og prosjektled er 2012 Teknisk og prosjektled er nei nei Boligmassen Total boligmasse som kommunen disponerer utgjør 150 boenheter. Herav eier kommunen 81 boenheter. 39 boenheter leies i det private markedet for fremleie til flyktninger. I tillegg disponerer kommunen 30 leiligheter i boligbyggelaget KOBB, 1 av disse eies. I fig. 4 fremkommer hvilken enhet som disponerer boligen (inklusive leide privatboliger) og hvor stor boligen er. I planens vedlegg 2 foreligger i tillegg en adresseoversikt over alle kommunale utleieboliger og størrelsen på disse. Fagenhet Eide Leide 1-roms 2-roms 3-roms 4-roms + Helse/omsorg - Habilitering KOBB Nav leide leide leide leide Levekår 7 7 Teknisk Totalt Fig. 4. Oversikten viser fordelingen av disponible boenheter og størrelsen på disse. I 2009 vedtok politikerne at leieprisene på kommunale utleieboliger skulle følge såkalt gjengs leie, som tilsvarer markedsverdi med noe reduksjon, for ikke å være pådriver i prisutviklingen. Samtlige kommunale boliger ble taksert av ekstern konsulent og leieprisene ble kalkulert til gjengs leie. Alle boligene ble oppjustert og månedlig husleie på kommunale boliger ble satt fra kr Gjennomsnittlig månedshusleie utgjør pr kr Husleieloven har en bestemmelse om at husleien først kan reguleres, ut over konsumprisreguleringen, etter 3 års leietid. Det tilsier at rundt halvparten av leilighetene var regulert i henhold til gjengs leie pr

15 6.1.3 Ny boligetablering for vanskeligstilte Med henvisning til delmål under pkt. 3.1 og kap. 8 pkt. 2 i Rapport om boligsituasjonen fra 2009 med vedtak om å bygge boliger, er det påbegynt prosjektering av inntil 4 boenheter for vanskeligstilte brukere. I utgangspunktet var sentrumsnær beliggenhet prioritert. Mulige kjente alternativer er vurdert og en serie annonser etter ledig tomt i lokalpresse førte ikke til aktuelle tomtetilbud. Det er heller ikke ønskelig faglig sett, å fortette med flere boliger i denne kategorien på Moen-området. Konklusjonen både ut fra pris og tilgjengelighet er at lokalisering i mer perifer omkrets av Nodeland sentrum er mer realistisk. Midtheia utbyggingsområde i Nodelandsheia peker seg ut som relevant og absolutt interessant. Her har kommunen disponibelt areal og området ligger i rimelig nærhet til tjenestetilbudet. Nye vurderinger ut fra aktuelle brukere, brukersynspunkt og behov for fleksibilitet gjør at opprinnelig tenkt leilighetskompleks splittes opp. Det kan også være aktuelt å kjøpe en av boligene i det åpne markedet. Tiltaksbeskrivelse Tidsramm e Ansvarlig Enhet Krav om nye midler Prosjektere og bygge/kjøpe inntil 4 boenheter til brukere med rettigheter etter Lov om sosiale tjenester Prosjektled er og Teknisk nei Flyktningbolig Kommunens flyktningpolitikk har vært at kommunen de siste årene har mottatt nye flyktninger årlig. Dette innebærer at det er et betydelig behov for boliger og boligoppfølging. Erfaringene viser at det er store variasjoner i boevne og å forholde seg til norsk boligstandard. Kommunen har måttet dekke til dels høye utbedringskostnader som følge av mislighold. Uheldige sider ved leieforhold har påvirket det private leiemarkedet negativt og det kan være krevende å få nok boliger. Flyktningstrømmen er skiftende og tendensen nå er at det kommer færre familier og flere yngre enslige menn og kvinner. Dette får stor betydning for krav til boligtype og antall boenheter og det kan bli vanskeligere å dekke behovet i det private markedet. Jf. tiltak nedenfor om å omgjøre bolig til bofellesskap. Mange flyktninger og høy andel leide flyktningboliger innebærer en rekke utfordringer som det må ses nærmere på. Det tenkes på forhold som dagens fremleieordning utnyttelse av Husbankordninger utbedringer og uforutsette kostnader inn- og utflyttinger boligkontroll botrening og boligoppfølging I forslaget om å etablere et bolig/booppfølgingskontor som skissert under pkt vil nevnte forhold inngå. Dagens fremleieordning undergraver flyktningens ansvar for leieforholdet, økonomien og boligen og påfører kommunen merarbeid. Å endre fremleieavtalene til husleieavtaler mellom privat utleier og flyktning vil være en bedre integrering og opplæring i norske boforpliktelser. Ulempen kan være at det vil

16 vanskeliggjøre fremskaffelse av boliger i det private markedet. Man antar at endringen må gjelde når nye leieavtaler inngås. I Rapport om boligsituasjonen fra 2009 omtales Vegårsheimodellen som innebærer at kommunen bygger boliger med tanke på at flyktningen (-efamilien) som bor der etter hvert skal eie boligen. Erfaringene er gode; bla. tar beboerne bedre vare på boligen og det påvirker integreringen og sosialiseringen positivt. Basert på slike erfaringer synes det interessant å prøve ut modellen i vår kommune. Ordningen vil forutsette økt fleksibilitet fra kommunens side i den økonomiske tilretteleggingen, jf tiltak under pkt Tiltaksbeskrivelse Tidsramme Ansvarlig Enhet Krav om nye midle r Utrede konsekvensene av gjeldende flyktningpolitikk og på dette grunnlag utarbeide flyktningboligstrategi som del av kommunal boligforvaltning, jf. annet tiltak Omgjøring av kommunal utleiebolig i Gamle Kirkevei til bofellesskap for enslige flyktninger Avvikle dagens fremleieordning slik at leieavtalen opprettes mellom beboer og eier uten kommunal forpliktelse ut over det avtalte Prøve ut Vegårsheimodellen som innebærer at kommunal bolig etter hvert blir overdratt til flyktningbeboer. Tiltaket gjennomføres med en av kommunens etablerte boliger og etter en vurdering av brukers forutsetninger og realismen for å lykkes. Tiltaket kostnadsberegnes og fremmes eventuelt som politisk sak Prosjektled er og NAV Påbegynt, ferdig i 2011 Oppstart i 2011, helt gjennomført innen 2013 Avhengig av tilgang på aktuell bolig og at det foreligger faglig anbefaling NAV Prosjektled er og NAV NAV og prosjektled er Ukjen t Nei Nei Ja Treningsbolig I tråd med sentrale føringer bl.a. i Samhandlingsreformen vil kommunen få et større ansvar for å gi rus- og psykiatridiagnostiserte brukere et bo- og behandlingstilbud. Psykisk helse etablerer som følge av dette en treningsbolig i en av leilighetene på Moen som psykisk helse disponerer i dag. Hensikten er å få kartlagt brukers funksjonsnivå i en mer autentisk bosituasjon enn på sykehus/institusjon, samt å gjøre bruker trygg på egen mestring gjennom en gradvis tilvenning til å klare seg på egenhånd

17 Tiltaksbeskrivelse Tidsramm e Ansvarlig Enhet Krav om nye midler Etablere en treningsbolig for de svakeste brukerne som i utgangspunket ikke evner å bo alene 2011 Levekår Nei 6.2 AREALDISPONERING Generelt må sies at kommunen har begrenset tilgang til areal som kan benyttes til kommunale boligbehov. Det er da nødvendig at kommunen har rettigheter som sikrer kjøp av egnede arealer i forbindelse med utbyggingsavtaler. Det foreligger et prinsippvedtak (KS sak 088/06) om slik fortrinnsrett der kommunen kan kreve tildelingsrett til eget behov til en del av tomtearealene til markedspris. Denne rettigheten er lagt til grunn for utbygging av Midtheia FS-032/08 pkt. 4: Et evt. salg forutsetter at kommunens arealbehov er ivaretatt i forhold til boligsosial handlingsplan og i utbyggingsavtalen for B1 Hortemo, FS-045/10 pkt. 3: Songdalen kommune vurderer å benytte seg av sin forkjøpsrett for en av tomtene i området. Dette under forutsetning av at dette er i tråd med boligsosial handlingsplan. Andre områder som er under regulering og/eller utbygging er Nodelandsheia øst og Vestmoen. Siden vedtaket om forkjøpsretten til tomeareal kom på plass i 2006, har det ikke vært aktuelt å kjøpe arealer basert på fortrinnsretten. Imidlertid mener vi at prinsippvedtaket ivaretar kommunens behov på en tilfredsstillende måte. I det arbeidet som er påbegynt for prosjektering av boligbygging, har nærhet til Nodeland sentrum stått sentralt. Etter nærmere vurdering av tilgjengelig areal, erkjenner vi at både prisnivå og arealtilgang i Nodeland sentrum tilsier at arealer i omkringliggende områder, fortrinnsvis med gangavstand og/eller gode bussforbindelser, bør være aktuelle alternativ. I arealplanarbeid og utbyggingsavtaler til boliger må kommunen sikres i forhold til egne behov. Det forutsetter at fagenhetene er strategiske og kartlegger fremtidige boligbehov slik at disse kan tas inn i reguleringsplanarbeidet og økonomiplanens langsiktige investeringsavsetninger. Vi ønsker å bli bedre på langsiktig og helhetlig boligplanlegging. Tiltaksbeskrivelse Tidsramm e Ansvarlig Enhet Krav om nye midler Sikre langsiktig planlegging gjennom å utarbeide kartleggings- og rapporteringssystem hvor fagenhetene kan melde fremtidige areal- og boligbehov til teknisk enhet Utvikle system som sikrer at fagenhetene varsles når fortrinnsretten kan benyttes til kjøp av areal til bolig. Grensesnitt mellom teknisk og fagenhet tydeliggjøres 2011 Prosjektled er 2011 Prosjektled er og teknisk Nei Nei

18 6.3 TJENESTER Med mange aktører og fagprofesjoner involvert, er behovet for samordning, helhetstenkning og felles forståelse og systembruk avgjørende. Alle involverte parter på det boligsosiale feltet etterspør en bedre samhandling og enhetlig systembruk En kommunedekkende boligtjeneste Det ytes tjeneste i bolig og boligoppfølging fra flere instanser i kommunen: Flyktningtjenesten i NAV har 50% stilling som miljøarbeider NAV gir boligrelatert hjelp og økonomisk rådgiving Det er tilsatt en 100% prosjektstilling for etablering av oppfølgingstjenesten Det er ytterligere prosjektmidler til en mindre stilling Psykisk helse har 20% stilling til oppfølging i bolig samt 100% prosjektstilling Mestring som er arbeid blant rusbelastede Det er opprettet en 100% prosjektstilling på forebyggende arbeid blant barn og unge Det er opprettet en 80% prosjektstilling på boligsosial tilrettelegging Rådhustorget veileder i spørsmål om bostøtte og saksbehandler søknader om tilskudd og startlån samt administrerer leieavtalene Teknisk har ansvar for den eide boligmassen inklusive utleie og vedlikehold Kommunen har de siste årene mottatt øremerkede midler til boligsosialt arbeid og søker om forlenget tildeling i henhold til angitte rammer på inntil tre år. Tidsbegrensningen for prosjekttildelingene er maksimalt tre år fra oppstart og gjelder til sammen for ca. 3 årsverk. Dette blir en politisk utfordring, da spørsmålet som ligger i forlengelsen av prosjekttildelingene er hva kommunen selv må avsette av ressurser for å kunne videreføre et ønsket boligsosialt arbeid på mer permanent basis. Det er behov for en tydeliggjøring og koordinering av de boligsosiale oppgavene. Involverte parter melder om utfordringer og mangler på områder som: - system for å etablere forpliktende avtaler om oppfølging i bolig - system for jevnlige tekniske kontroller av bolig - samordning mellom fagenhetene for helhetstenkning og effektiv ressursutnyttelse - et tverrfaglig arbeidsutvalg som håndterer boligsosiale oppgaver Ved etablering av en oppfølgingstjeneste er det hensiktsmessig å vurdere om man i funksjonsområdet også skal omfatte den totale boligforvaltningen, som boligtildeling, Husbankordninger, leiekontrakter, boligkontroll osv. Det betyr ikke at psykiatrisk sykepleier skal kontrollere bolig, ei heller at teknisk fagperson skal følge opp beboer, men at berørte enheter er representert og deltar ut fra den enkelte saks behov. Den etterspurte samordningen og helhetsforståelsen vil da kunne ivaretas. Det anses som et av de viktigste tiltakene i boligsosial tilrettelegging å etablere et tverrfaglig organ hvor koordineringsbehov og helhetsforståelse ivaretas og likebehandling av bruker sikres. Av alle behandlingstilbud viser forskning at kvaliteten på relasjonen mellom bruker og behandlingsapparatet har størst betydning for resultatet. Det gjelder i enda større grad hvis relasjonen er en person i selvhjelpsapparatet med verdifull erfaringskompetanse. Dette aspektet tas inn i Regionalt rehabiliterings- og kompetansesenter for rusmiddelavhengige som omtales i pkt Tiltaksbeskrivelse Tidsramme Ansvarlig Enhet Krav om nye midler Opprette en kommunedekkende boligtjeneste 2011 Tjenestesje Nei

19 (benevnelse ikke fastsatt) hvor de boligsosiale oppgavene samles, samhandlingen mellom fagenhetene ivaretas og helhetsaspektet sikrer likebehandling Utvikle og iverksette aktivitetstilbud til barn og unge med hensikt om aktivisering og relasjonsbygging Oppstart 2010 f og prosjektled er Tjenestesje f og prosjektled er barn og unge Nei Avklare ressursbehovet og økonomiske konsekvenser når div. prosjektmidler opphører og kommunen ønsker oppgaver videreført 2011 Tjenestesje f Ja Etablere tjenlige ordninger hvor brukerstøtte i det frivillige selvhjelpsapparatet og støtteorganisasjonene brukes aktivt Delvis etablert, 2011 NAV og Levekår nei 6.4 HUSBANKENS VIRKEMIDLER For å lykkes med å etablere stabile boforhold for mennesker som trenger hjelp til det, er den økonomiske tilretteleggingen helt avgjørende. Husbanken og de ordningene den forvalter var tidligere et tilbud til alle. Nå er Husbankens fokus de boligsosiale behovene og det å være en støttespiller i kommunenes boligsosiale oppgaver. 1) Bostøtte er det viktigste virkemiddelet. Nye regler i 2009 åpnet for at alle med lave inntekter i forhold til boutgifter bør søke bostøtte. Særlig fokus er barnefamilier og enslige vanskeligstilte. Husbankens bostøtteordning utbetales til beboer og kommunens rolle er å informere og bistå søker i søknadsprosessen. Basert på avtale med beboer kan utbetalingen gå til kommunen som del av kommunal husleie. Antall mottakere av bostøtte i Songdalen i 2009 var 179. Totalt utbetalte Husbanken kr i bostøtte i Dette var en økning på 17% fra utbetalt bostøtte i ) Startlån er generelt et mer gunstig lån enn banklån. Det er kommunen som vedtar retningslinjene og kommunen er garantist. Gjeldende retningslinjer som følger Kristiansand kommunes, innebærer at startlån kun gis som toppfinansiering til lånesøkere som innvilges lån i bank. Det er satt nøktern ramme for boligstørrelse og -pris. Det har vært ubetydelige tap som følge av misligholdte lån. I 2009 ble 24 søknader innvilget og utbetalt startlån utgjorde kr I 2010 ble totalt 67 søknader innvilget og 31 av disse utbetalt. Total utlån var kr som er en beløpsøkning på 11,6%. Se for øvrig tiltaksbeskrivelse nedenfor om å revurdere gjeldende retningslinjer. 3) Boligtilskudd til etablering i egen bolig er strengt behovsprøvd i forhold til økonomisk situasjon, og kan bl.a. søkes til utbedringer relatert til fysisk handikap. Kommuner kan søke om tilskudd til oppføring eller kjøp av utleieboliger til husstander med svak økonomi. I 2009 og 2010 har ekstra bevilgninger i Husbanken hatt som formål å bidra til å skaffe og sikre egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskuddet har vanligvis vært 20% av godkjente prosjektkostnader, men kan være på inntil 40% når boligene skal brukes til å forebygge og bekjempe bostedsløshet, og da særlig boligprosjekter for personer med utfordringer som krever et helhetlig hjelpeapparat. I 2010 mottok kommunen boligtilskudd til bygging av 4 leiligheter i Solvollvegen 1. I perioden er det innvilget og/eller utbetalt boligtilskudd etter søknader fra 5 privatpersoner. Innvilget totalbeløp i perioden utgjør kr ) Grunnlån skal fremme universell utforming og miljø i nye og eksisterende boliger og finansiere boliger til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen. Grunnlån

20 Nærmere beskrivelse av Husbankens ordninger finnes på nett: Kommunens retningslinjer for å innvilge startlån har rammer som utelukker mange vanskeligstilte. Vurderinger ut fra brukers situasjon og målrettet behandling/tilrettelegging kan innebære at kommunen bør utvise større fleksibilitet. Erfaringer og forskning forteller at det å være etablert i egen bolig har stor betydning for om man kommer seg ut i arbeid og blir sosialisert. Spørsmålet er om vi skal åpne for mer utradisjonelle ordninger for å hjelpe innbyggere til egen bolig når det ut fra faglige vurderinger anses tjenlig. Det vil kreve økt økonomisk risikovilje og tettere samhandling mellom fagenheten og saksbehandlingen på tilskudd- og lån. Først når økonomi blir ett av flere virkemidler for å bistå bruker til å bli selvhjulpen og uavhengig, men også for å gi en bruker et verdig liv avhengig av offentlig støtte i overskuelig fremtid, vil visjonen om livskvalitet for alle få reell betydning. Økonomisk risikovilje kan speile kommunens velferdsverdier og troen på mennesket. Med en tett oppfølging gjennom en forsterket oppfølgingstjeneste (jf. pkt ) har vi anledning til å følge opp og prøve ut mer risikofylte ordninger med mål om å få færre på sosialytelser på sikt. Froland kommune har vist stor risikovilje nettopp i å innvilge startlån og yte tilskudd, og det meldes om overraskende lite økonomiske tap. Det er også kjent at enkelte kommuner gir tilskudd til boligetablering som et alternativ til andre ytelser når det vurderes hensiktsmessig ut fra faglige vurderinger. I 2011 har det vært flere reportasjer i media om hvor forskjellig kommunene bruker startlånsordningen; alt fra å begrense innenfor 20% topplån (Kristiansand) til å innvilge hele lånebehovet for å hjelpe unge i etableringsfasen (Stavanger). Tiltaksbeskrivelse Tidsramm e Ansvarlig Enhet Krav om nye midler Utrede og foreslå nye retningslinjer for startlån og kommunale tilskudd slik at vanskeligstilte som faller utenfor etablerte låneordninger, allikevel kan hjelpes til etablering i egen bolig når den faglige vurderingen støtter en slik tilrettelegging 2012 Rådmannen ukjent 7 SAMHANDLING OG KOMPETANSE 7.1 SAMHANDLING Behovet for tverrfaglig samhandling og koordinering av tjenestene har vært omtalt flere steder i planen. Samhandling i det boligsosiale arbeidet skjer på to nivåer: Systemnivå Brukernivå Systemnivået skal sikre at det boligsosiale arbeidet utføres effektivt gjennom helhetlige og samordnede rutiner, balanse mellom helhetstenkning og den enkelte brukers behov, etablerte samarbeidsarenaer og avklarte grensesnitt. Med grensesnitt menes at der hvor to eller flere enheter berøres, er det omforent forståelse av hvor de forskjellige oppgavene, ansvar og myndighet ligger. Samhandling på systemnivå er etterspurt av fagenhetene og det som benyttes i dag av skjematur, standardmaler og leieavtaler trenger en ny gjennomgang og en bedre samordning, jf. tiltak nedenfor. Man må kunne si at den tverrfaglige samordningen og

BOLIGSOSIAL PLATTFORM

BOLIGSOSIAL PLATTFORM BOLIGSOSIAL PLATTFORM fokus på vanskeligstilte på boligmarkedet 3-årig prosjekt Kompetansemidler fra Husbanken Rapport 2010-2012 1. Generell informasjon Prosjektnavn Boligsosial plattform Målsetting 1)

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Husbanken en støttespiller for kommunen

Husbanken en støttespiller for kommunen Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Frivolltun bo- og omsorgssenter 1 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse... 2 2. Innledning... 2 3. Hva har skjedd siden forrige boligsosiale handlingsplan?...

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune 1 1. Formalia Kommunens navn: Drammen kommune Prosjektleder: Glenny Jelstad Programstart: November 2010 Rapporteringsdato: 15.1.2012 Behandlet

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Leknes 16.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Boligutvikling... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Status... 3 1.2.1 Fakta om tjenesteområdet... 3 1.3

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PRIVAT BOLIGTILTAK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING - VALG AV BOLIGMODELL

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PRIVAT BOLIGTILTAK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING - VALG AV BOLIGMODELL Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14071-1 67731/14 16.07.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 04.09.2014 Kommunalstyret

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER UKM 2012. Utsikten Kunstsenter. BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER Kvinesdal kommune 2016 2021 Status, utfordringer og satsingsområder Vedtatt: Innhold 1.0 Innledning 2 1.1 Mandat 2 1.2

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Harstad 14.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Mål for programmet Statlige mål 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m.

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Nannestad kommune Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Vedtatt av kommunestyret 17.3.2010, k-sak 9/10, revidert av Kommunestyret den 18.03.2014,

Detaljer

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Vedlegg 2 21.10.2011 Pri Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Realisering Kap Tiltak Ansvarlig 2012 2013 2014 2015 2016 2017 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er

Detaljer

SAKSFRAMLEGG RAMMETILSKUDD TIL BOLIGFORMÅL - OPPSUMMERING OG RAPPORTERING

SAKSFRAMLEGG RAMMETILSKUDD TIL BOLIGFORMÅL - OPPSUMMERING OG RAPPORTERING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/509 Saksnr.: Utvalg Formannskapet Kommunestyret Møtedato RAMMETILSKUDD TIL BOLIGFORMÅL - OPPSUMMERING OG RAPPORTERING Rådmannens forslag

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Boliger for fremtiden kommunal boligforvaltning

Boliger for fremtiden kommunal boligforvaltning Arbeids- og velferdsdirektoratet Seniorrådgiver Bodil Storm-Olsen Boliger for fremtiden kommunal boligforvaltning (NKFs konferanse 14. februar 2012) Grensegangen mellom NAV og kommunene Ca 19000 ansatte

Detaljer

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Mabel Johansen Regiondirektør Husbanken Region vest Husbankens hovedsatsingsområder Fremskaffe boliger

Detaljer

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Fra bank til velferd! Gardermoen 30. oktober 2009 Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Norsk boligpolitikk i verdenstoppen! Har frambrakt boforhold som er av de beste i verden til en svært lav kostnad

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

GODE BOLIGER FOR ALLE

GODE BOLIGER FOR ALLE En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.

Detaljer

Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing

Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing Nasjonal konferanse om kommunal boligforvaltning, NKF, 14.02.2012 Karin Lindgård,ass.regiondirektør Husbanken Region

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Tynset kommune. Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012. Innhold

Boligsosial handlingsplan Tynset kommune. Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012. Innhold Boligsosial handlingsplan Tynset kommune Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012 Innhold 1 11. 6 vedlegg 2 1. Innledning Boligsosial handlingsplan er en temaplan og må inngå som del av kommunens

Detaljer

Husbanken 2012. Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen

Husbanken 2012. Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen Husbanken 2012 Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen Noen fakta 350 ansatte fordelt på 6 regionkontorer og 3 sentrale kontorer i Drammen Disponerer årlig mellom 15 og

Detaljer

Planprogram Boligsosial handlingsplan 2015 2019. Bakgrunn og overordnede føringer for arbeidet. Status Skien kommune

Planprogram Boligsosial handlingsplan 2015 2019. Bakgrunn og overordnede føringer for arbeidet. Status Skien kommune Planprogram Boligsosial handlingsplan 2015 2019 Bakgrunn og overordnede føringer for arbeidet Boligsosial handlingsplan skal revideres ref. Skien bystyre 19.4.2012 (sak 46/12) om kommunal planstrategi

Detaljer

Boligsosial handlingsplan utkast

Boligsosial handlingsplan utkast Agenda 1. Status på arbeidet med Boligsosial handlingsplan 2. Status på delprosjektene Boligtjenesten og Leie til eie 3. Forslag til prioriterte innsatsområder i 2012 4. Økonomi 5. Eventuelt Boligsosial

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken satser størstedelen

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Utfordringer i bosettingsarbeidet Tilgang på egnet bolig 80,7 Senere familiegjenforening Integrering i lokalsamfunnet Økonomiske rammer Sekundærflytting

Detaljer

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger KRITERIER OG VEILEDER for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Innhold KRITERIER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV BOLIG... 2 1 Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandlingen...

Detaljer

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli, fagdirektør Gardermoen 5. mai 2012 Boligutvalget Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere vanskeligstilte Et mer velfungerende

Detaljer

Retningslinjer for startlån. Søgne kommune

Retningslinjer for startlån. Søgne kommune Retningslinjer for startlån Søgne kommune Gjeldende fra 1.3.2013 Innhold: 1. Om startlånordningen...2 2. Retningslinjer for startlån...2 3. Hvem kan få startlån...2 3.1 Hvem ordningen kan omfatte...2 4.

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Stibolts gate Presentasjon for Klepp kommune 6. mars 2013 Oppsummering: 1. Boligløft i 10 punkter vedtatt i 1. tertial i juni 2011 2. Boligsosial handlingsplan 2012-2014

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Askim kommune

Boligsosiale faktaark. Askim kommune Boligsosiale faktaark Askim kommune 2 Boligsosiale faktaark 3 Innledning Boligsosialt faktaark er utarbeidet i forbindelse med kommunens boligsosiale arbeid. Dokumentet gir en presentasjon av utvalgt statistikk

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt av rådmannen 17.01.2013 Innledende bestemmelser. 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn for søknadsbehandling og

Detaljer

Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune.

Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Innledning Formål Denne planen skal være et redskap som kan brukes for å bedre bomiljø og levekår for

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Velferdsteknologi Husbankens rolle Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Husbankens tilnærming er boligpolitisk Vi skal: formidle kunnskap og erfaringer være orientert om utviklingen gi

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Nedre Eiker kommune desember 2014

Nedre Eiker kommune desember 2014 Nedre Eiker kommune desember Skjema for halvårsrapportering 20.12.14 Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert grunnlag for rapportering

Detaljer

Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune

Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune 2013 2016 1 Versjon 0.1 ephorte 2012/1105 Innhold Del I Beskrivelse av planprosessen og grunnlaget for denne...4 1. Forord...4 2.

Detaljer

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Bolig for velferd, 19. mai 2015 Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Første bolig skal være en god og varig bolig Beliggenhet!! Larvik kommune forsøker å anskaffe boliger i et bomiljø

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner 1 Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand Økonomiske virkemidler fra Husbanken v/fagdirektør Roar Sand Kommunen kan spare millioner Utredning og prosjekteringstilskudd Boligtilskudd til tilpassing Statlig boligtilskudd Startlån/boligtilskudd Investeringstilskuddet

Detaljer

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.09.2014 54953/2014 2014/3606 035 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/173 Formannskapet 24.09.2014 Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien

Detaljer

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign.

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign. Verdal kommune Møteinnkalling Komite mennesker og livskvalitet. Det innkalles til følgende møte: Utvalg: Komité mennesker og livskvalitet Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 08.06.2016 Tid:

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

Prioritert tiltaksliste Tidsplan

Prioritert tiltaksliste Tidsplan Boligsosial handlingsplan 2013-2030 Prioritert tiltaksliste Tidsplan PRIORITERT TILTAKSLISTE MED TIDSPLAN ORGANISERT ETTER BASIS OG MÅL FOR DET BOLIGSOSIALE ARBEID. 1. FREMSKAFFELSE AV BOLIGER 1.1 Kommunens

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/7427-2 60718/15 12.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.09.2015 Innvandrerrådet

Detaljer

Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Gatejuristen Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden 1. Innledende bemerkninger Gatejuristen er et rettshjelpstiltak som yter fri rettshjelp

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET En liten reise i Ringsakers boligverden Et dumt spørsmål En «God nyhet» Boligsosialt arbeid Tilvisningsavtaler

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Formannskapet Møtedato: 01.07.2015 Møtested: Kommunestyresalen,

Detaljer

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik Leie til eie Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Stibolts gate Innlegg på programkonferanse i Larvik 15. november 2012 Boligløft for vanskeligstilte: Strakstiltak (1) 1. Utvide

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken - et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken region Midt-Norge Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken

Detaljer

Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013

Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013 9. Vedlegg 2: Statusoppdatering på tiltak fra 2011 Status Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013 Videreført 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er oppdatert til enhver

Detaljer

Rutinebeskrivelse for utleieboliger i

Rutinebeskrivelse for utleieboliger i Rutinebeskrivelse for utleieboliger i Målselv kommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Virkeområde... 3 har ansvar for utleie av kommunale boliger.... 3 består av følgende medlemmer:... 3 2. Lovgrunnlag... 3 3.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.09.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter Tilpasning av bolig Finansieringsmuligheter Alle skal bo godt og trygt 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Tilskudd til tilpasning av bolig side 3 Tilskudd (NAV hjelpemiddelsentralen) side 3 Prosjekteringstilskudd side

Detaljer