Under Dusken. Byens siste proletar s /2001. studentavisa i Trondheim

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Under Dusken. Byens siste proletar s. 36 12/2001. studentavisa i Trondheim"

Transkript

1 Under Dusken studentavisa i Trondheim 12/2001 Byens siste proletar s. 36 Klarer ikke å innføre bokstavkarakterer Endelig billigere buss Rottelab på NTNU UKA-tradisjonene Sosialrealisme i tegneserier

2 INNHOLD 12/2001 Under Dusken studentavisen i Trondheim siden 1914 ansvarlig redaktør: Reidar Mide Solberg NTNUs trumfkort Finnes det én Dragvoll-student som ikke skulle ønske at forelesningene fant sted nærmere sentrum? Hva er det største hinderet for tettere samarbeid mellom fagmiljøene på Gløshaugen og Dragvoll? Svarene er temmelig åpenbare, men tydeligvis ikke viktige nok til at NTNU-ledelsen våger å vurdere flytting av NTNU Dragvoll. Hvis de hadde hatt tilstrekkelig mot, visjoner og vilje til strategisk tenkning, ville rektor Emil Spjøtvoll & co skjønt hvilket trumfkort de nå har på hånden: Muligheten til seriøst å vurdere flytting av NTNU Dragvoll. Bakgrunnen er skandaleprosjektet RIT2000. Utbyggingene av sykehuset, som i dag ligger plassert på Øya like ved Studentersamfundet, har vist seg å bli langt dyrere enn planlagt. I tillegg er det ikke nok plass til å huse det nye sykehuset. Regjeringen har lagt utbyggingsplanene på is, og vil før jul legge frem en utredning om hva som bør skje med RIT2000. Det er her NTNUs trumfkort kommer inn. Representanter fra universitetet har nemlig fått sentrale posisjoner i utredningsarbeidet, og har gode muligheter til å fremme NTNUs sak når det gjelder en eventuell flytting fra Dragvoll til Øya. De kortsiktige tapene ved flytting er åpenbare: Store økonomiske kostnader, forverret arbeidssituasjon for de ansatte og stor grad av kaos og usikkerhet. Med dette utgangspunkt er det ikke underlig at flyttingen knapt nok står på dagsorden. Men hvor er det langsiktige perspektivet? Hvor er viljen til å se for seg NTNU om 20 år? En internasjonal komité bestående av forskere og universitetsfolk evaluerte universitetet for tre år siden. Deres konklusjon var klar: De geografiske avstandene er det største hinderet for videreutvikling av NTNU. Det er slett ikke sikkert at høstens utredning konkluderer med at RIT2000 må flyttes. Det er heller ikke sikkert at flytting av NTNU Dragvoll til sjuende og sist er det beste alternativet. Men disse svarene får man ikke uten en grundig debatt. Derfor er det feigt og lite ansvarsfullt av NTNU-lederne å ikke sette saken på dagsorden. Karakterkaos Denne høsten skal alle NTNU-studenter få bokstavkarakterer istedet for tallkarakterer. Det vil si: Slik skulle det ha vært. Problemet er nemlig at mange av fagmiljøene ved universitetet har unnlatt å gjøre jobben. Faglærere har gitt studentene uforpliktende løfter om at de fortsatt skal få tallkarakterer parallelt med de nye bokstavkarakterene. Dette er uholdbart, og kan utvikle seg til å bli en parodi. Vi har forståelse for frustrasjonen som hersker ved enkelte institutter, men nå er det for sent å snu. NTNU innførte bokstavkarakterer for å tilpasse seg internasjonale standarder. Det var et klokt valg, og nå må reformen gjennomføres - uten egenkomponerte unntaksløsninger. 4 Karakterrot på NTNU 6 Billigere buss 9 Terrorens effekter 10 Helsehus på fengselstomta? 12 Misfornøyd med valgordning 13 Vil legge ned Samskipnaden 8Flykter fra Idrettsbygget nyheter Dårlig inneklima på Idrettsbygget på Dragvoll har ført til at mange ansatte flykter fra bygget. Seks personer har allerede fått kontorer i andre bygg, og flere står på venteliste. - Jeg har vært så plaget at jeg lenge var nødt til å jobbe hjemme, sier Hans Petter Ulleberg. 23 Dyreforsøk på NTNU 28 Portrett: Anders Todal Jenssen 32 Gammeldans på Edgar 34 Simen sier 36 Trondheims siste proletarer 23 Rotter i forskningens tjeneste Hvert år går over dyr med til dyreforsøk i norsk forskning. På NTNU må blant annet rotter, ugler, nattsvermere, ender og duer stille til tjeneste på laboratoriet. kultur 45 Brecht-klassiker i tredemøllen 46 Anmeldelser 50 Tradisjonene under UKA 52 UKA-programmet klart 53 Allsidig Homouke 54 Tingenes tilstand: Veggen 56 FOKUS: Sosialrealistiske tegneserier feature 42 Alternative rockescener Fått nok av VG-lista, trendy dj er og amerikansk R &B på byen? Det er det flere som er - og nå er det noen som gjør noe med det i Trondheim.

3 ansvarlig redaktør nyhetsredaktør kulturredaktør featureredaktør fotoansvarlig grafisk ansvarlig sivilarbeider økonomi maskinansvarlig Reidar Mide Solberg Sæba Bajoghli Hedda Fredly Kjersti Nipen Halldor Gjernes Jostein Syvertsen Mathias Molden Anders Hanevik Johannes Daleng nyheter annonser Fredrik Dæhli, Erle Katina Fossum, Anita Skagnæs JOURNALISTER André Larsen Avelin, Gudmund Bartnes, Morten Bertelsen, Christin Dammen, Gøril Forbord, Simen V. Gonsholt, Håvard Hamnaberg, Jan-Are Hansen, Tommy Halvorsen, Sigrun Haugen, Erlend Langeland Haugen, Anniken Eid Kjeserud, Marte Lerberg Kopstad, Harald S. Klungtveit, Karen Moe Møllerop, Øystein Mørkved, Henning Wisth, Beate Solberg, Torgeir Sæveraas og Hans Ørnes FOTOGRAFER Siv Dolmen, Fride Haram Klykken, Anniken Mohr, Hans Martin Momyr og Rikard Nilsen GRAFISKE MEDARBEIDERE Anna Aune, Aud Helen Eike, Torill Henningsen, Jørn Haabeth og Ola Huseth TEGNERE Christian Hartmann og Ingvill Stensheim EDB Eirik Bjørsnøs, Johannes Daleng, Petter Eide, Øystein Handegard, Christian Waale Hansen, Magnar Sveen og Håvard Wigtil OMSLAG Fride Haram Klykken (Foto) og Jostein Syvertsen (Grafisk utforming) KORREKTUR Erlend Langeland Haugen, Ove Stapnes og Morten Volan KREVER ERSTATNING FRA SINTEF: - Jeg sendte et skriftlig krav for over en måned siden, men har ennå ikke fått svar, sier en frustrert Hans Gamst, som fortsatt sliter med kneskader etter Sintef-forsøket. (Foto: Halldor Gjernes). telefon telefax e-post nettadresse adresse kontortid trykk (fax) Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim Hverdager Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Dette er Tore... Hans Gamst pådro seg kuldeskader og betennelse i kneet etter å ha deltatt i et forsøk i regi av Sintef. Nå krever han erstatning for tapt arbeidsinntekt, men Sintef svarer ikke på kravet. GUDMUND BARTNES Etter et forsøk Hans Gamst deltok i for Sintef i juli, fikk han betydelige skader. Sintef hevder at han ikke var som ansatt å regne og vil ikke svare på Gamsts krav om erstatning. Kravet er for tapt arbeidsinntekt og på drøyt kroner. Jeg sendte et skriftlig krav for over en måned siden, og har ennå ikke fått svar. Under tidligere samtaler har Sintef argumentert med at jeg ikke var som ansatt hos dem å regne, men i følge Arbeidstilsynet regnes alle som utfører en jobb for et firma som ansatte. Jeg har derfor krav Skadet etter kuldeforsøk på erstatning ved sykemelding, sier han og fortsetter: Siden jeg ikke er blitt tilbudt arbeidskontrakt hos Sintef må de betale en eventuell erstatning fra egen lomme. Forsikringen dekker ikke de som ikke har kontrakt. Jeg tror det har en del å si for avgjørelsen av denne saken. Ble sengeliggende Skadene Gamst vil ha erstatning for pådro han seg under testing av klær for et fiskeoppdrettsfirma. Jeg syklet i 30 minutter, hvilte like lenge og syklet i 30 minutter igjen. Dette skjedde i et rom som skulle holde to plussgrader og fem sekundmeter motvind, men jeg mener bevisst at det var mer motvind. Testen gjorde at jeg fikk kuldeskader i ansikt og på fingre, pluss at jeg fikk en betennelse i knærne mine. Kuldeskadene var marginale og gikk fort over. Jeg sliter på den andre siden fortsatt med knærne, sier Gamst, to måneder etter han pådro seg skadene. Gamst ble godt behandlet av Sintef rett etter at skadene oppsto. Han var sengeliggende i fem dager og hadde vondt for å gå, men Sintef dekket alle kostnader ved skadene i første omgang. Usikre arbeidsforhold I etterkant har Gamst stusset over omstendighetene rundt testen Sintef arrangerte. I tillegg til at jeg ikke hadde arbeidskontrakt, ble jeg heller ikke opplyst om mine rettigheter ved en eventuell skade eller mine rettigheter til å avbryte forsøket underveis om noe skulle gå feil. Det overrasker meg. Dessuten er det ikke i henhold til internasjonale konvensjoner for forsøk med mennesker, sier Gamst og henviser til Helsinkikonvensjonen. Saksbehandler for Hans Gamsts sak, Hjørdis Bjørseth i Sintef, vil ikke kommentere behandlingstiden eller saken til Gamst nærmere. Dette er ikke noe annet enn en vanlig personalsak, derfor ønsker jeg ikke å kommentere den. Vi har ingen faste regler for hvor lang behandlingstid en sak har, men Gamst vil få en hen vendelse fra oss ganske snart, sier Bjørseth.UD Nyheter 3

4 FAKTABOKSTAVKARAKTERER Denne høsten innføres karaktersystemet European Credit Transfer System (ECTS) på NTNU. De gamle tallkarakterene forsvinner. Bokstavene A til F utgjør de nye karakterene, der A er best og F er stryk. Målet med ordningen er å gjøre det lettere for NTNU-studenter å bli sammenliknet med andre europeiske studenter. Studenter som allerede har avlagt eksamener og fortsetter ved NTNU denne høsten vil få omregnet sine gamle karakterer til det nye systemet, men vil i tillegg beholde tallkarakterene. NTNU er foreløpig det eneste universitet i Norge som har innført ordningen. Tidligere har Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo tatt i bruk bokstavkarakterer. Under Dusken 6/2001 Karakterkaoset fortsetter Det råder fremdeles fullt kaos rundt konverteringen til bokstavkarakterer ved NTNU. Er du psykologistudent, kan du risikere å miste studieplassen din til fordel for en student med dårligere karakterer. AV HARALD S. KLUNGTVEIT I følge et Kollegievedtak skal samtlige NTNU-studenter fra og med dette semesteret få bokstavkarakterer. En måned inne i semesteret får imidlertid studenter ved Institutt for psykologi fremdeles ikke vite om karakterene de skal få er tall, bokstaver eller en mellomting. Mest utsatt er studenter på grunnfaget. Ingen vet nå hva som må til for å komme inn på profesjonsstudiet. Sinte studenter De prøver hele tiden å være innovatørene i universitetssystemet. Det funker ikke. På øverste hold kjenner de ikke vår situasjon, sier Sverre Bryn. Problemet ved en direkte konvertering fra tall til bokstaver er at en student kan risikere å miste plassen på profesjonsstudiet til fordel for en med dårligere karakterer. Det som skjer er at det er antall A er som teller, og ikke et karaktergjennomsnitt. Sammen med fire medstudenter tar Sverre nå deler av grunnfag psykologi opp igjen for å komme gjennom dette nåløyet til profesjonsstudiet. De raser over fraværet av informasjon om bokstavkarakterer fra NTNU. Universitetet får mye pepper, og ord som «latterlig», «håpløst» og «utrolig» er gjennomgående når studentene skildrer utredningen av det nye karaktersystemet. Det er ikke spesielt motiverende å ikke vite hva som må til for å komme inn på studiet. Det kan jo bli et bortkastet halvår, sukker Ragnhild Utgarden. Det eneste studentene sier de har fått vite 100 prosent sikkert, er at det ikke blir noen overgangsfase med både tall og bokstaver. Marte mener det er synd, og forteller at hun hadde kommet inn på REFSER NTNU: De er sinte og frustrerte over NTNUs karakterrot. Fra venstre: Sverre Bryn, Gunnhild Tøndel, Sara Marie Nilsen, Ragnhild Utgarden og Marte Drolsun (Foto: Rikard Nilsen) profesjonsstudiet hvis hun hadde søkt ved forrige opptak. Nå kommer hun sannsynligvis ikke inn med de samme karakterene fordi hun får konvertert en bra tallkarakter til en «B», i stedet for en «A». Studentene er også svært oppgitte over at de ansatte ved instituttet vet like lite som dem. De som vil hjelpe oss, kan ikke. De sier at noe må bli bestemt fra øverste hold før de vet noe, forklarer Sara Marie Nilsen oppgitt. Flere av studentene gir uttrykk for at det er fristende å hoppe av studiet og gjøre andre ting på grunn av alt surret med karakterene. Man mister nesten lysten på hele psykologien, sukker de. Alle skylder på alle Det er ikke bare studentene som mangler oversikten. Også de ansatte ved instituttet stiller seg spørrende til situasjonen. Kontorsjef Tore Romundstad mener han ikke har fått noe av den informasjonen han ble forespeilet. Det hadde vært mest gunstig for oss med tallkarakterer parallelt. Alle de andre universitetene er enige med oss. Vi trenger tid til å jobbe med et nytt opptaksreglement for profesjonsstudiet, understreker han. Instituttet fikk avslag på en slik ordning fordi det stred mot kollegievedtaket som sier at bokstavsystemet skal innføres på hele NTNU. Vi har påpekt at ikke alle effekter er utredet enda. Det er vanskelig å vite hva som skal skje, sier kontorsjefen oppgitt. Til tross for dette mener studiedirektør Jon Walstad de har gitt all nødvendig informasjon til fakultetene. Walstad mener det nå er hvert enkelt institutts oppgave å etablere bokstavreformen og å forklare sensorer og studenter hva som skjer. Men hvis det er et ønske om at vi skal stille opp, gjør vi selvsagt det. Først nylig fikk vi et brev fra psykologi om saken, hevder han. Burde ikke alt være klarlagt nå? Det skal være klart! Hvis det ikke er klart for sensurering med bokstaver nå, har fagmiljøet et problem, mener Walstad. Du er jo ansvarlig for gjennomføringen. Er ikke dette også ditt problem? Mitt ansvar er å iverksette kollegievedtaket om at bokstavkarakterer skal innføres. Det er den enkelte sensor som jo skal bruke dem i praksis, og det er jo det enkelte fagmiljø som må informere sensorene, avslutter Walstad.UD 4 Nyheter

5 Ikke NTNUs problem Studentservice skylder på studentene for at de ikke vet hva som skjer. Studiedirektøren mener andre læresteder selv må ta seg av karakterrotet når NTNUstudenter søker seg dit. Studentservice er stedet studenter ringer når de har spørsmål om karakterer og andre studierelaterte ting, men heller ikke lederen av seksjonen, Anne Sølberg Ellingsen, ed f har kontroll på bokstavkarakterene som innføres på NTNU til høsten. Studentservice er en infokanal, men vi kan kun det generelle. Vi vet ikke alt om detaljene i karaktersaken og for lite om konsekvensene, beklager Ellingsen. Det at mange studenter ikke engang vet at de får bokstavkarakterer på vitnemålet denne høsten, mener hun de må ta på egen kappe. Her er det vesentlig at også studentene har plikt til å holde seg informert. Man kan ikke la være å møte på infomøter og deretter klage på for B AB A F e lite informasjon, sier Ellingsen. Hun mener fakultetene har fått god informasjon, men sier hun ikke vet hvordan instituttene har formidlet opplysninger videre. Noen institutter lar kanskje reformen gå i det stille, og håper at den ikke blir noe av, tror seksjonssjefen. Et annet aspekt ved konverteringsprosessen er problemene som oppstår når bokstavkarakterer skal brukes i opptak ved andre læresteder i Norge. En student med 1.0 kan stille på lik linje med en med 2.2 på a c A karakterutskriften - begge har «A». En ansatt sa at en avgjørelse i slike tilfeller skulle skje på «loddtrekningsnivå». De kan like gjerne arrangere en fotballkamp, fnyser psykologistudent Sverre Bryn. I følge ham har opptakskontoret sagt bat det er universitetene i Oslo og Bergens problem, og ikke NTNUs. Det er studiedirektør Jon Walstad helt enig i. Det er det mottagende lærested som må finne ut av det. Det er ikke vår sak, sier Walstad.UD F E FAKTANYTT KARAKTERSYSTEM Med bare seks karakterer blir studentene i større grad kategorisert. Her er beskrivelsene: A: Fremragende. Høyt kunnskapsnivå. God analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig. B: Meget God. God oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. C: God. Kan gjøre greie for de viktigste c elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. D: Nokså god. Oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. F: Ikke bestått. Mangler både detaljkunnskap og oversikt. KONVERTERING NTNU-karaktene dine blir «oversatt» til bokstavkarakterer. Noen fag faller utenom disse tabellene, blant annet mat.nat., lærerutdanningen og enkelte hovedfagstudier. Det historisk-filosofiske fakultet og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse: Sivilingeniørutdannelsen: Nyheter 5

6 Buss-saken De siste årene har en rekke studentpolitikere i Trondheim jobbet for å få billigere kollektivtrafikk i Trondheim. I fjor høst arrangerte studentpolitikerne, Trondheim Trafikkselskap (nå Team Trafikk) og Trondheim kommune en aksjon på Trondheim Torg. Med musikk og konkurranser ønsket de å sette søkelys på kollektivtrafikken. Billigere buss var målet, men kun 400 studenter deltok på aksjonen. Den 21. april var det et ekstraordinært lørdagsmøte om buss på Samfundet. Her diskuterte studenter, fylkesordføreren i Sør-Trøndelag, NTNU, Arbeidsgruppa for kollektivtrafikk og Trondheim Trafikkselskap kollektivtilbud og priser for studenter. 1. juli i år steg alle busstakster i Trondheim med ti prosent. Fra 1. oktober senkes prisene på månedskort for studententer fra 485 til 360 kroner. Endelig billig buss Nå skal det faktisk skje. Fra 1. oktober vil prisen på månedskortet på buss være redusert til 360 kroner. Men ordningen varer bare frem til nyttår. AV MARTE LERBERG KOPSTAD Fylkeskommunen har bevilget 1,4 millioner statlige kroner til et takstforsøk for å gi studenter i Sør- Trøndelag billigere buss i oktober, november og desember. Samtidig sier de at de vil støtte videre forsøk for å få til billigere buss for studenter. Målet er at flere studenter skal kjøre buss - i dag er et bare fire til fem tusen studenter som kjøper månedskort. Vi er veldig fornøyd med at det endelig blir billigere buss. Vi tror at dersom flere kjøper månedskort, så vil de også reise mer til studiestedet. De vil delta mer i undervisning og gruppearbeid på campus, i stedet for å sitte hjemme og lese. Det kan føre til bedre studiekvalitet, sier velferdstingsleder Roger Beite. Han har vært med i en arbeidsgruppe som har jobbet for gunstigere kollektivpriser for studenter. Initiativet kom i gang etter Lørdagsmøtet om kollektivtrafikk på Samfundet i vår. En tusenlapp i semesteret Vi har utarbeidet en spørreundersøkelse om studenters kollektivvaner som vi vil legge ut på nett. Den håper vi skal gi god kunnskap om studenters reisevaner og gi oss håndfaste argumenter overfor Samferdselsdepartementet om hvorfor billigere buss til trondheim-

7 4på gata Prisen på månedskort går ned til 360 kroner. Hva er din første reaksjon? Eivind Øgar, afrikakunnskap Supert! Det har vært altfor dyrt. Jeg bruker bussen hver dag og kjøper månedskort. Bortsett fra for høye priser er jeg fornøyd med busstilbudet. Beate Dahl Eide, sosiologi Nå ble jeg veldig, glad! Jeg tar buss til Dragvoll hver dag og trenger månedskort. Det har vært altfor dyrt. I tillegg er bussene ofte overfulle og noen ganger kommer ikke folk med. Det skulle vært satt opp flere busser. May Synnøve Bjørnfeld, musikk Jeg tar ikke buss fordi jeg bor rett ved Dragvoll. Jeg bruker heller ikke mye buss på fritiden. BILLIG MÅNEDSKORT: Resten av året kan du kjøre buss for 360 kroner i måneden. Hele neste semester kan det bli busskostnader for en tusenlapp. (Foto: Fride Haram Klykken) studenter er viktig, forklarer Beite. Målet er å få statlig støtte til rimlige semesterkort etter nyttår, helst til en pris på rundt tusen kroner. Team Trafikk (TT) innfører nytt billettsystem etter jul. Da blir det mulig å velge periode man ønsker å kjøpe bussbillett for. Billetten gjelder ikke lenger fra første dag i hver måned til første dag i neste måned, slik den gjør i dag. Studenter vil også få anledning til å kjøpe periodebillett for kortere tid enn et semester, men da vil rabatten minske. Vi håper og tror at flere studenter vil kjøpe månedskort og samtidig svare på undersøkelsen vår. Da øker sjansene for at vi får til et skikkelig bra tilbud på semesterkort etter jul, sier Beite. Støtte fra fylket Dette er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunen og trafikkselskapene i Sør-Trøndelag. Prosjektet vil vare i en periode på tre måneder, og hvis det fører fram vil vi søke om penger fra Staten til å fortsette prosjektet, sier Torbjørn Finstad, spesialkonsulent i Samferdselsavdelingen i Sør- Trøndelag Fylkeskommune. Det er unge og studenter som har presset mest på og vært mest misfornøyde med busstilbudet, og derfor er ønsket nå å legge bedre til rette slik at flere reiser til studiestedet. Målet er ikke at de som i dag sykler eller går skal begynne å bruke buss, men de som i dag blir hjemme i stedet for å reise, sier Finstad.UD Thomas Møller, statsvitenskap Det var positivt. Det har vært altfor dyrt. Jeg har bussen hver dag og er fornøyd med tilbudet, bortsett fra at bussene ofte er overfylte. Nyheter 7

8 Problembygg på Dragvoll Inneklimaet på Idrettsbygget på Dragvoll er så dårlig at de ansatte flykter. Seks ansatte og fem doktorgradsstudenter har allerede flyttet fra bygget, og flere står i kø. AV HANS ØRNES Etter en rekke barnesykdommer er Idrettsbygget på Dragvoll friskmeldt, men fortsatt er det mange som ikke orker å jobbe i bygget. I en undersøkelse utført i april i år, konkluderte SINTEF Unimed at bygget ikke lenger medfører en helsemessig risiko. Det forhindrer allikevel ikke at flere ansatte og doktorgradsstudenter ved Institutt for Pedagogikk har så store problemer med inneklimaet at de har fått kontorer i andre bygg på Dragvoll. Unni Selmer er verneombud i Idrettsbygget, og kan fortelle at mange fortsatt har allergiske reaksjoner. - Plagene varierer fra person til person. Noen blir fort slitne og tunge i hodet, mens andre får utslett i huden. Institutt for pedagogikk flyttet tilbake etter friskmeldingen, men seks har allerede blitt forflyttet til andre kontorer på Dragvoll, sier Selmer. Når Fakultet for Samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) har bestemt seg for om man trenger legeattest for å få kontorer andre steder, vil det bli klart hvor mange som velger å forlate bygget. De rammede er også frustrerte fordi ingen kjenner årsakene til hvorfor plagene oppstår. Problematisk for alle Blant annet har flere stipendiater på instituttet blitt rammet hardt. Plagene har gjort at flere har blitt forsinket i sine doktorgradsoppgaver. Stipendiater får ekstern finansiering av sine prosjekter bare over begrensede perioder. Tap av både tid og penger førte til at nesten alle stipendiatene har gått sammen om en søknad til SVT-fakultetet om et sluttføringsstipend som vederlag for den tida de har tapt. I bresjen for søknaden står dr.gradsstipendiat Hans Petter Ulleberg. - Halvparten av stipendiatene på pedagogikk har hatt så sterke plager at de har fått nye kontorer. Jeg har vært så plaget at jeg lenge var nødt til å jobbe hjemme. Som stipendiat har man som regel ikke et hjem som er godt tilrettelagt for å jobbe hjemmefra, så det er ingen ideell situasjon, sier Ulleberg. Selv sitter han nå i hovedbygget på grunn av plagene som han beskriver som «en form for influensa». Instituttleder Harald Valås forteller at fakultetet vil prøve å legge til rette for de studentene som har blitt forsinket i sine avhandlinger. Han legger også til at hele instituttet har slitt med inneklimaet. - Det er klart at dette er et problem. Dette har ført til oppsplitting både av det faglige og av det sosiale miljøet på instituttet, sier Valås. Han gir allikevel de rammede utsikter for lettere luft i framtiden, da det foreligger planer om å flytte disse til Paviljong C på Dragvoll. Beklager Soppinfeksjonen i Idrettsbygget har lenge vært et hår i suppen for Odd-Roar Sjøhelle. Han er direktør for SiT Bygg AS, og erkjenner at det er problemer selv om bygget er friskmeldt. - Vi syns dette er veldig beklagelig. Vi har utelukket soppinfeksjoner og Byggforsk har konkludert med bygget er usedvanlig tørt. Vi har brukt materialer som ikke avgir gasser og inneluften er testet fem ganger. Nå vet vi rett og slett ikke hva som er i veien, fortviler Sjøhelle. Han forsikrer allikevel at SiT er sitt ansvar bevisst. - Vi tar dette alvorlig og vi vil gjøre vårt for å ordne opp i det, lover Odd- Roar Sjøhelle. UD FAKTAIDRETTSBYGGET Bygget sto ferdig for tre år siden, med Studentsamskipnaden som ansvarlig byggherre. Fuktskader førte til at fjerde etasje i bygget infisert av muggsoppen Aspergillus Fungatis. Fjerde etasje huser blant annet Institutt for pedagogikk, og mange av de ansatte fikk sterke allergiske reaksjoner av soppangrepet. SiT har gjennomført en rekke kontroller i samarbeid med SINTEF Unimed, og bygget er nå friskmeldt. PUSTEPROBLEMER: Doktorgradsstipendiat Hans Petter Ulleberg har vært plaget av det dårlige inneklimaet i Idrettsbygget på Dragvoll. (Foto: Fride Haram Klykken) Under Dusken for år siden:ikke velferd for 2,5 millioner «2,5 millioner betalte Samskipnaden i Trondheim (SiT) for å kjøpe alle aksjene i Trøndelag Kringkasting AS, samt oppkjøpet av konkursboet til TV-Trondheim. Det opplyste direktøren for SiT, Per Ivar Maudal (...). Studenttingsrepresentantene var svært kritiske til at SiTs styre ikke tok hensyn til deres vedtakom ikke å gå inn med midler til TVstasjonen.» 25 år siden:revolusjonen går vidare «Lørdag 2/10 var vi samlet til ny dyst i Storsalen. Den første som skåra poeng var Trond Andresen. Han hadde reagert på at Under Dusken hadde brukt begrepet AKP-steik i sin siste leder, og ville ha en forklaring på det. Noe svar fikk han ikke da, men problemet blir tatt opp i ledern i dette nummeret.» 75 år siden: Rettelse «Professor Bugge gjør oss oppmerksom på en vesentlig mangel ved det intervju vi bragte med ham i nr.1. Ved en bekagelig ombrekkerfeil var nemlig det avsnitt falt ut, hvor professoren fortalte om den gang en negerbarber i Pullmanvognen på Pacificbanen klippet av ham i øienbrynene.» 8 Nyheter

9 LITE ANGST: Reaksjonene etter terrorangrepet var minimiale blant studenter, sier medieviter Hroar Klempe. (Foto: Halldor Gjernes) Kartlegger reaksjoner på terror Medieviter Hroar Klempe undret seg over hvordan studenter reagerte på terrorangrepene mot USA, og lagde en undersøkelse med 400 studenter. GUDMUND BARTNES Dette var en så spesiell mediebegivenhet at jeg syntes det var viktig å kartlegge reaksjonene blant studentene etter angrepet, sier Klempe. Få minutter før klokken norsk tid den 11. september styrtet et fly inn i World Trade Center (WTC) i New York. Deretter styrtet et fly til i det andre tårnet. Ingen visste hvem som sto bak. Ingen visste hvor mange som var drept. Ingen visste hva som egentlig hadde skjedd. Alle søkte svar, og de gjorde det gjennom mediene. Folk søker mot mediene på et tidlig tidspunkt for å få orden på kaoset som hersker etter at en slik situasjon er oppstått, forklarer Klempe. Rapporten fra undersøkelsen er ikke ferdig, men Klempe har allerede begynt å se en tendens i svarene. Det virker som om angstnivået hos studentene er relativt lavt. Det kan ha sammenheng med at de er unge og har opplevd veldig mye gjennom filmer, og derfor distanserer seg fra virkeligheten. Mange greier kanskje ikke å godta konsekvensene. Der er det nok et klart skille mellom generasjonene. De eldre tenker kanskje mer på globale konsekvenser ved angrepet, mener medieforskeren. Mye følelser I situasjoner som terrorangrepet på USA er det alltid mye følelser hos mange, også hos journalister som skal presentere situasjonen på en mangfoldig og objektiv måte for folket. Fjernsynsmediene er veldig prisgitt leverandøren av bilder i utenrikssaker, og med kun vestlige leverandører er det ikke norsk fjernsyn som velger side i det fiendebildet som er oppstått. Av den grunn er fjernsynet det minst interessante mediet på sikt. Trykte medier har større mulighet til å presentere nøytralt dokumentarstoff, sier Klempe, og legger til at norske tv-kanaler kunne vært flinkere til å produsere dokumentarstoff etter angrepet. Hollywoodregi Det er ikke til å komme bort ifra at angrepet så ut til å være vel regissert. Først et fly i det ene tårnet i WTC. Deretter ble kameralinsene rettet mot brannen, og kort tid etter braste ett annet fly inn i det andre tårnet. I ettertid kan vi studere den andre kollisjonen fra utallige vinkler. Klempe mener CNN spiller en meget viktig rolle i å gjøre informasjon tilgjengelig. CNN følger en tenkning som går på at en visuell dekning av hendelsene skulle være tilstrekkelig for å skape en forståelse av hva det er som har skjedd. Dermed dekker kanalen seg under et skinn av nøytralitet. Men det er grunn til å gjøre CNN til en sentral aktør når det gjelder fokus. Vi hører lite om at FNs boikott av Irak, med USA i spissen, har kostet barn livet, og landet blir også bombet ustanselig, uten et ord om det i media. Jeg mener at CNN snevrer inn historiemangfoldet i en slik sammenheng, avslutter Klempe. UD Nyheter 9

10 MITT FORSKNINGS PROSJEKT Navn: Eivin Røskaft Stilling: Professor Alder: 50 år Utdannelse: Dr. Philos i zoologi Hva forsker du på? Et av mine hjertebarn er et prosjekt som tar for seg gjøken og dens vertsfugler. Gjennom dette prosjektet kan vi bedre forstå hvordan selve evolusjonsprosessen foregår, og hvordan forskjellige arter påvirker hverandre. Hva har du funnet ut om gjøken? Gjøken er først og fremst ikke så smart som man tidligere har trodd, og det er heller ikke gjøkens vertsfugler. Grunnen til det er at slike systemer som vi har mellom gjøk og vertsfugl ikke er perfekte. Det skyldes den flyten av gener vi får når et individ flytter fra en populasjon til en annen. Dette er en viktig fortsåelse innen evolusjonsbiologien. Hvordan begynte du å forske på dette? Jeg begynte så tidlig som i Da studerte jeg parasittsystemer i USA og tok for meg kustæren. Den legger også egg i andre arter sine reir. Så begynte jeg på dette prosjektet sammen med Arne Moksnes, og nå har tilsammen 20 hovedfagstudenter og tre doktorgradsstudenter fått sine grader på gjøk. Hvordan er en vanlig dag på kontoret for en forsker? Jeg kommer på jobb kvart på åtte, og bruker en god stund på å sjekke og svare på e-post. Så får jeg tid til å jobbe med prosjektene mine og skrive litt på artikler. Det kommer også gjerne en student eller tre i løpet av dagen og det blir litt undervisningsprat. Og etter det går jeg rundt med følelesen av å ikke ha fått gjort noen ting. Alt i alt en ganske vanlig person på universitetet. Jeg har også feltarbeid iblant, men da mest på vårparten. Hva mener du trengs for å bli en god forsker? Entusiasme og interesse! Å forske er ikke et pliktarbeid. Hvor håper du å ende opp med gjøken? Akkurat nå er vi inne i en liten nedgangsperiode, hvis vi ikke får nyrekruttering. Studentene er en viktig del av å drive god forskning. Det er viktig å ha interesserte studenter for å komme videre, og så sitter vi professorene integrerte i prosjektet. Forskning bør være sosialt! All helse i ett hus Et helsehus med alle tjenester som har med studentenes fysiske og psykiske helse å gjøre. Det vil Velferdstinget ha på Fengselstomta. AV MARTE LERBERG KOPSTAD Alt som angår studenthelse på ett sted, ønsker Velferdstinget seg av Samskipnaden. Allmennpraktikere, psykososial helsetjeneste, tannleger, fysioterapeuter, kiropraktorer, ernæringsekspert, homøopat, apotek og refusjonskontor i ett hus og lett tilgjengelig og oversiktelig for studenter. Vi tror det blir lettere for studenter å oppsøke og bruke et slikt sted, sier velferdstingsleder Roger Beite. Ideen om SiT Helsehus kom opp under Velferdstingets seminar tidligere i høst og har etter det litt lagt inn i budsjettpremissene Velferdstinget legger frem for Samskipnaden. Her kommer studentene med innspill om hvordan de ønsker at Samskipnaden skal prioritere penger på kort og langt sikt. Gløshaugen legesenter var tidligere for studenter. Nå er det et vanlig fastlegekontor for alle, mens studenter må reise til Heimdal og Byåsen for å gå til lege. HELSEHUS: Gløshaugen legesenter kan bli historie dersom Velferdstinget får sitt helsehus på Fengselstomta. (Arkivfoto: Christian Asserson) I Oslo har studentene ett eget helsehus som er gratis å bruke for studentene. Det vil ikke Beite ha noe av. Vi vil ha et rimelig helsetilbud, men ikke gratis. Det må være en liten økonomisk barriere slik at ordningen ikke blir misbrukt, sier han. Venter på NTNU Jeg synes studentene har kommet med en god idé som vi skal vurdere sikkelig, sier velferdsdirektør, Suzette Paasche. Hun vil ikke kommentere saken nærmere før hun har gjennomført en skikkelig utredning av prosjektet og sett på kostnadene. Saken skal legges frem for konsernstyret i Samskipnaden 22. oktober. Velferdstinget har vært flinke til å sette opp langsiktige mål og ikke bare henge seg opp i detaljer rundt kroner og øre i budsjettpremissene i år, sier hun. En avgjørende faktor for om prosjektet kan realiseres er om det blir bygg på Fengselstomta bak Samfundet. Der er det fremdeles god plass. Samskipnaden har ikke fått inn noen leietagere. Helst vil de ha inn NTNU, men universitetet har ennå ikke bestemt seg. Vi må ha leietagere før vi kan sette en konkret dato for når vi skal begynne byggingen, sier nyansatt eiendomsdirektør i Samskipnaden, Terje Bostad. Avtalen med Samfundet fastslår at spaden skal stikkes i jorda en gang på sensommeren 2003 og innflytting Av Hans Ørnes 10 Nyheter

11 skal skje et år senere. Det tror Bostad de skal klare, med eller uten NTNU. Tomta er attraktiv og det vil ikke være noe problem å få interessenter, men det ligger restriksjoner om at aktiviteten i huset skal være studentrelatert. Ikke førsteprioritet NTNU jobber med saken, men har ennå ikke bestemt seg for om de vil inn. Først må vi få konkret for oss hvordan dette bygget skal se ut - deretter må vi fremme saken for Kollegiet. Det kan skje på vårparten neste år, sier teknisk direktør Kjell Næsje og slår fast at Fengselstomta ikke står høyest opp på NTNUs priotiteringsliste over byggeprosjekt. Han sier det er usikkert om NTNU har økonomi til dette, men de er likevel i dialog med Samskipnaden. Dersom vi kjøper oss inn i bygget med penger fra Studentbrygga vil vi ta studentene og Samskipnaden med i dialog om hva lokalene skal brukes til, sier Næsje.UD UD 15/1999 UD 6/1995 UD 3/2000 UD 3/1997 Tven snart husløse Samfundet sliter med altfor dårlig plass til sin voksende aktivitet. Student-tven har ikke noe tilholdssted og flere gjenger har vanskelige arbeidsforhold. Vi må flytte inn i brakker på Fengselstomta. Det er respektløst å gi de femti medlemmene i Student-tven helt uholdbare arbeidsforhold, sier Erik Vold, redaktør i Student-tven. De vil ikke få studio og vil ha problemer med å holde produksjonen på samme nivå som i dag. Vi håper bygget på Fengselstomta kommer opp så fort som mulig. Det er jo NTNU som sinker her, og jeg synes det er ansvarsløst av dem å ikke bestemme seg for å gå inn. De bør se verdien av å ha gode studentmedier som kan profilere studentbyen Trondheim utad, sier Vold.. FAKTAFENGSELSTOMTA Fengselstomta er dagens parkeringsplass mellom Samfundet og Statsarkivet, kun noen steinkast unna Midtbyen, Gløshaugen og den nye studentbyen i Singsakerbakken. Det planlagte treetasjers bygget på over kvadratmeter skal ha kvadratmeter avsatt til studentene på Samfundet. Det skal ifølge kommunens reguleringsplan brukes til «studentersamfunn, undervisning og forskning». Tomta eies av Samfundet, som har tegnet en intensjonavtale med Samskipnaden, som skal være byggherre. Bygging skal starte innen nytt fra provinsen Student-tv i Oslo Studenter ved Universitetet i Oslo vil starte student tv. Målet er å skaffe midler til første prøvesending høsten De fleste større byer har student tv. Oslo er byen i Norge med flest studenter, men ingen egen tv kanal. Ideen om å starte student tv falt derfor naturlig, sier Øystein Wika (33). Sammen med fem andre medievitenskapstudenter kom han opp med ideen i fjor vår og har siden lagt planer for en fremtidig organisasjon. De største utfordringene er finansiering og distribusjon. Det er ikke billig å starte opp en ny tv kanal, sier Wika. Universitas Vil endre ex.phil. Både filosofer og pedagoger ved Universitetet i Oslo vil endre dagens ex.phil. ordning. I forrige uke skrev Universitas om en undersøkelse fra Seksjon for læringsmiljø og studiekvalitet som viser at flertallet av studentene er misfornøyde med det første semesteret. Bestyrer ved Filosofisk institutt Camilla Serck Hanssen tror deler av ex.phil. pensum ikke egner seg som førstesemesterstoff. Det kan bli vanskelig for studentene å skjønne diskusjonen rundt de vitenskapelige metodene uten å ha blitt introdusert for vitenskapelig materiale. Det er uheldig at vitenskapsteorien presenteres isolert, sier Serck Hanssen, som stiller som prorektorkandidat for Eivind Osnes ved høstens rektorvalg. Universitas Sopp i Bergen Stadig flere rom ved institutt for kunsthistorie og kulturstudier må stenge på grunn av soppskader. Mandag mistet studentene en ny lesesal. Soppen på Sydnesplass og i Øysteinsgate ødelegger lesesalene til kunst- og språkstudiene. Vi fikk bare beskjed om å finne andre steder å lese. Instituttet gav oss ingen alternativer, sier Kjersti Egge. Hun er kunststudent, og svært frustrert over å ikke ha en fast lesesal. Det er kjempevanskelig å finne leseplasser andre steder. På Universitetsbiblioteket er det ofte helt fullt. Dessuten gjør det å ikke ha felles lesesal det sosiale miljøet på faget dårligere, sier hun. Egge er også misfornøyd med informasjonen hun har fått som student. Det er ingen som har fortalt oss noe som helst om hva som skjer. Det eneste vi får er en masse motstridende meldinger, sier hun. Studvest Kunsthistorie á la Bergen Ei ny modulordning ved kunsthistorie grunnfag har frista studenter til å la være å lese store deler av pensum. Kunststudentene skal selv velge tema og problemstilling på eksamensoppgavene de skriver, og kan dermed velge vekk å lese store deler litteraturen. Kunsthistorie grunnfag innførte i høst ei ny ordning der faget er inndelt i fire frittstående 5-vekttallsmoduler i stedet for en stor eksamen på slutten. I første modul skriver studentene ei oppgave der de altså selv velger både problemstilling og tema. Studvest Nyheter 11

12 Vil endre valgordningen Dersom studenter stemmer på kandidat A og én vitenskapelig ansatt stemmer på kandidat B, vil kandidat B gå av med seieren ved høstens rektorvalg. AV GØRIL FORBORD Slik fungerer altså dagens rektorvalgordning. Studentenes stemme teller tilsammen 25 prosent, mens de vitenskapelige ansatte har 56 prosent innflytelse. Den siste gruppen er teknisk administrative ansatte som har 19 prosent innflytelse på valgets resultat. Uansett hvor mange studenter som stemmer, vil de altså få 25 prosent innflytelse på resultatet. Det er klart at en slik ordning ikke akkurat fremmer valgdeltakelse. Det fungerer faktisk slik at jo flere som stemmer, jo mindre får din stemme å si, sier tidligere kollegiemedlem Erling Paulsen I forbindelse med at Undervisningsdepartementet skal utarbeide en ny universitetslov, oppfordrer Paulsen NTNU til å foreslå endringer i valgordningen. Han legger frem et forslag som går ut på at hver enkelt stemme skal vektlegges. Jeg foreslår en ordning der en vitenskapelig ansattes stemme teller en, en studentstemme teller 1/10 og en teknisk-administrativstemme teller 1/4. På denne måten vil studentene ha mulighet til å være avgjørende. Hvis så mange som studenter stemmer, vil de med denne vektingen ha 50 prosent innflytelse og dermed kunne avgjøre valget. Og hvis kun 500 stemmer, vil de få minimalt med innflytelse og kan bare takke seg selv, forklarer Paulsen. Uenig med Paulsen Studenttingsleder Ivar Munch Clausen er ikke enig i Paulsens forslag til valgordning og mener det vil svekke studentens reelle innflytelse. Med en slik ordning må studentene gå mann av husene for at stemmene skal telle. Noe som svært lite trolig vil skje. Bare se på valgdeltakelsen på for eksempel studenttingsvalg som ligger på 20 prosent på det beste. Jeg tror neppe at rektorvalg engasjerer studentene mer, sier Munch Clausen. Han kunne ønsket seg at ingen grupper hadde reellt flertall alene, men er ellers fornøyd med dagens ordning. Rektors rolle er å lede universitetet på det faglige området. Da er det rettferdig at de vitenskapelige ansatte får mye innflytelse, de skal jo tross alt ha universitetet som arbeidsplass i kanskje 20 år. Mens studentene er her i fire til fem år, avslutter Munch Clausen.UD MISFORNØYD: Jo flere som stemmer ved høstens rektorvalg, desto mindre innflytelse får din stemme, sier Erling Paulsen. (Arkivfoto: Halldor Gjernes) Psykologi på flyttefot Om to år vil det ikke være igjen noe av NTNU på Lade. Etter at informatikk flyttet tidligere i år er det i dag bare psykologi igjen. Når leiekontrakten på bygningene går ut om to år, satser universitetet på å ha klart et flunkende nytt bygg på Dragvoll. Vi har startet prosjekteringen av bygg 12 på Dragvoll, forteller prosjektleder og teknisk direktør Tor H. Johansen. Kollegiet har godkjent det, og byggestart er våren Vi sikter på at dette nye psykologibygget blir innflyttingsklart i løpet av høsten 2003, sier Johansen. Forskningsdagene gir deg Harry Potter Under Forskningsdagene ved NTNU får alle muligheten til å kommer inn i Harry Potters verden. Der kan du blant annet lage konfekt, teste om du er et geni og bygge en elektromotor. Alt dette skjer på torvet i byen, og er spesielt myntet på barn. I tillegg til Potter på torget tilbys det et mangfoldig program, også for den eldre garde. Et foredrag om helsevesenets framvekst i Norge og middelalderdag på Dragvoll er blant attraksjonene som tilbys. Kun to studenter i Kollegiet Det er nå klart at studentene blir avspist med en representant, fra tre til to, i den nye kollegieordningen. Studentene ønsket at de eksterne medlemmene skulle reduseres fra fire til tre og at studentene skulle få tre representanter. Det ønsket fikk de ikke gjennomslag for. NM i programmering 29. september arrangeres NM i programmering i Trondheim. Konkurransen avvikles med lag på inntil tre studenter per lag, og den går over fem timer. Det er om å gjør å løse flest mulig programmeringsoppgaver i løpet av disse timene. Vinneren får kroner til reise til VM i programmering på Hawaii. 12 Nyheter

13 - Legg ned samskipnadane Skal studentar betale for tenester som er gratis for andre? Samskipnadane tek på seg oppgåver som er det offentlege sitt ansvar, meiner Øyvind Kyrkjebø i Studentenes Landsforbund(StL). AV HÅVARD HAMNABERG Universiteta og høgskulane skal ha ein samarbeidsavtale med vertskommunane, der ein fordeler ansvaret for tenesteleveringa til studentane.det er med andre ord kommune og lærestad som skal gje studentane barnehageplassar og kaffi. Dette meiner Kyrkjebø gjer samskipnadane overflødige. Eg meiner ikkje at alle samskipnadane i landet skal leggast ned i morgon, eg ser for meg at dette skjer på sikt, ved at kommunen gradvis tek over nokre funksjonar, som helsetenester og barnehagedrift. Det er også muleg at dei samskipnadane som fungerer godt kan stå for drifta av tenestene, så lenge det offentlege har det økonomiske ansvaret, seier Øyvind Kyrkjebø, som er kontaktansvarleg i styret i StL. Han presiserer at dette er hans personlege meining, ikkje StL sin offisielle politikk. Men ordskiftet går i organisasjonen. Provosert Kyrkjebø sine utsegner provoserer Åse Birgitte Haugen, leiar i Konsernstyret i Studensamskipnaden i Trondheim(SiT). SiT er svært godt driven, til liks med Studentsamskipnaden i Oslo og andre. Samskipnadane har ein spesiell funksjon og ein unik kompentanse som tenesteleverandør for studentane. Ho er likevel einig med Kyrkjebø på det prinsipielle planet. Stat og kommune har det økonomiske ansvaret, men dei gjev ikkje nok penger. SiT gjev eit betre barnehagetilbod enn Trondheim Kommune har i dag, men det kostar oss 2,2 millionar meir enn kommunen er villig til å gje. Vi har ein unik studentkompetanse, spesielt på helsetenester og barnehagar. Haugen meiner det er viktig at studentane har kontroll over tenestetilbodet samskipnaden leverer, sjølv om det offentlege ikkje stiller opp med nok midlar. Samskipnaden kan også skape verdiar for studentane ved ekstern drift, det vil seie involvering i selskap som ikkje har noko med studentvelferd å gjere. Desse midlane vert tilbakeført til studentane, til dømes i form av kulturstønad. Eg har ikkje tru på utsletting av ein organisasjon som har spesialisert seg på studentar i over 50 år, avsluttar Åse Birgitte Haugen.UD PROVOSERER: Øyvind Kyrkjebø i StL meiner studentsamskipnadane leverer tenester som er kommunane og institusjonane sitt ansvar. (Foto: Ståle Grøtte) NEWS IN BRIEF Student injured in Sintef research, Sintef denies responsibility Student Hans Gamst suffered serious injury from participating in a Sintef research programme on clothing for a seafarming company. In July, Gamst was employed by Sintef to bicycle in a climate controlled environment, with temperature at two degrees Celsius and cold wind. Gamst is certain that the temperature was lower. He suffered injuries in his face, knee and fingers due to the cold. Gamst demands indemnity, but Sintef is reluctant. He will hear from us soon, is their reply. New grading system at NTNU brings chaos In order to make it easier to compare grades between countries, European Credit Transfer System is established. This autumn, NTNU introduces the system, with its grades from A - F, replacing the numbered grades. Students of Psychology at NTNU still do not know under which system they will be evaluated. This complicates admittance to further studies. The new evaluation is more coarse, and students differentiated between earlier will now have equal grades. Trouble at Dragvoll Three years old, the sports building at Dragvoll has trouble with fungus at the third floor. Allergic reactions and headaches are some of the results of the fungus. The Department of Teaching Science has offices on the third floor, and eleven employees has fled the building. The building is owned by the community service organization for students, Studentsamskipnaden. Head of Buildings Division, Odd-Roar Sjøhelle, promises improvements. We do not know what s wrong, but we are taking this seriously, and will do our best to solve the problem. Nyheter 13

14 Gir hybelverten din pokker i hva du ligger på? Det gjør ikke vi. STUDENTTILBUD... Unn deg det beste en original 80, 90 x 200 Nå 1.995,- 105 x 200 Nå 2.595,- 120 x 200 Nå 2.895,- 140 x 200 Nå 3.995,- 160 x 200 NÅ 4.695,- Alle madrasser inkl. 5 cm vaskbar overmadrass VONDT I RYGGEN? Problemer med å velge madrass? Her er vi! Vår DATA-SENG hjelper deg å velge riktig hardhet på madrassen. Stikk innom for en test på vår dataseng. OLYMPIC BONELL fjærmadrass 75 x 200 Nå 990,- 90 x 200 Nå 1.190,- 120 x 200 Nå 1.690,- Fjordgata Trondheim Telefon

15

16

17 Vil slette U-landsgjelda INNSAMLING AKSJON Verdens fattigste land skylder verdens rikeste land milliarder av kroner. Det provoserer Sigrid Berg. GUDMUND BARTNES Verdens fattigste land skylder de rikeste milliarder ( ) amerikanske dollar. For å betale avdragene på lånene tar de fattige landene opp nye lån, og gjelda øker derfor hele tiden. I 1982 var den samlede gjelda på 600 milliarder dollar. Til tross for at mange kjemper for en sletting av gjelda, øker den stadig, sier Sigrid Berg. Hun er engasjert i Aksjon Slett U-landsgjelda (SLUG). SLUG i Trondheim ønsker naturligvis å slette u-landsgjelda, men det er ikke snakk om en ubetinget sletting. I mange fattige land, for eksempel Burma, er det et udemokratisk styre. Hvis gjelda deres blir slettet, vil det neppe gi positive konsekvenser for folket. Lederne vil sannsynligvis beholde pengene. Vi er derfor ikke for en betingelsesløs sletting av gjelda, sier Berg. Studenter ga Gavmilde studenter har gjort det mulig for Byblæsterne å overrekke en sjekk på kroner til barneavdelingen på RiT. AV SÆBA BAJOGHLI Det var kroner mer enn vi forventet å få inn, sier Janike Einerkjær. Hun er leder for Byblæsten under UKA, og sammen med de 20 andre i gruppa var de på Dragvoll, Gløshaugen og HiST forrige torsdag. Målet var å samle inn mest mulig penger til barneavdelingen på RiT. Grunnen til at vi hadde innsamlingsaksjonen var at vi ville vise at studentene er villige til å gi tilbake til byen, sier Einerkjær. I utgangspunktet ønsket de å gjøre noe positivt for å avkrefte medias inntrykk av studenter, som Den engasjerte studenten forteller videre at SLUG skal jobbe med å spre kunnskap til folket. Det er ikke så lett å slette gjelda til u- landene fra Trondheim. Vårt bidrag blir derfor å formidle informasjon om problematikken. I høst arrangerer vi tre temamøter, og etter hvert kommer vi muligens til å holde foredrag i videregående skoler.ud ENGASJERT: De fattige skylder de rike penger. Det prøver Sigrid Berg å gjøre noe med. (Foto: Halldor Gjernes) ifølge Einerkjær viser en lite samfunnsorientert gruppe. Dette fikk Byblæsterne avkreftet da de samlet inn penger. Over kroner rullet inn. Det var mer enn Byblæsterne forventet seg. Veldig imponerende av studentene. De aller, aller fleste var kjempeflinke til å gi, sier Einerkjær fornøyd. Øremerket til kulturtilbud Allerede før sommeren bestemte Byblæsterne seg for å samle inn penger til barneavdelingen. To ganger har de gjøglet og danset for barna, og fredag skal de besøke dem igjen. Men da med en sjekk på kroner i lomma. Pengene er øremerket kulturtilbud til avdelingen. I tillegg til overrekkelse av sjekken blir det barneteater, leker og dans, avslører Janike Einerkjær. Hun kan fortelle at barneavdelingen ble veldig overrasket og imponert over studentenes initiativ.ud ENGASJERTE BLÆSTERE: Forrige torsdag samlet byblæsterne for UKA`01 inn over kroner på Hist og NTNU. Fredag overrekker de sjekken til barneavdelingen på RiT. (Foto: Mathias Molden) aktivistkalenderen Politisk ukorrekt og lite opplyst? Under Dusken hjelper deg til de riktige stedene: SLUG-møte Aksjon Slett U-landsgjelda har i kveld møte om Verdensbanken og IMFs rolle når det gjelder fattigdomsbekjempelse og sletting av gjeld. Innledning ved Rune Skarstein, førsteamanuensis ved institutt for samfunnsøkonomi.gløshaugen/kjelhuset kl 1900 Middelalderdagen - forskningsorientering om middelalderen Er du interessert i middelalderen? I dag arrangerer nemlig Senter for Middelalderstudier og noen HF-institutter en middelalderdag, der blant annet kunst og musikk i middelalderen er tema for diskusjon. Ta turen til Dragvoll/ Aud VII og VIII kl 1015 til 1300 Kollegiemøte Møt opp og se hva NTNUs øverste maktorgan diskuterer. Ta med matpakke og minidisc.gløshaugen/hovedbygget kl 0900 Kunnskap mot dumskap i den offentlige debatt? NTNU-professor Martin Ystenes holder foredrag om medias omtale av teknologi og miljø. Foredraget tar utgangspunkt i Ystenes populære hjemmeside Sprøytvarsleren ( der mediene får gjennomgå.tilstede er også paneldeltagere fra media og forskningsmiljø.hist/arkitekt Christies gate 2 kl 1930 Fugledag Kom og se en pip-pip! Norsk Ornitologisk Forening arrangerer omvisning i fugleutstillingen idag. Er du også interessert i å få vite mer fuglefaunaen i Trøndelag er dette desidert stedet for deg! Vitenskapsmuseet kl 1900 til 2030 Lørdagsuniversitetet: Vår ultrafiolette hverdag UV-stråler fra sola påvirker livet på jorden. I det siste har man sett variasjoner i UVstråling på grunn av forurensing. Førstemanauensis Berit Kjeldstad fra Fysisk institutt skal snakke om hvordan disse variasjonene oppstår og hva det betyr. Kommentar ved professor Olbjørn Klepp.Vitenskapsmuseet/Suhmhuset kl 1100 Bruk aktivistkalenderen: til å spre informasjon om spennende foredrag, møter, seminarer, utstillinger, aksjoner eller andre aktuelle aktiviteter.

18 KRONIKK Siv.ing. Bjørn Thorud skriver i denne kronikken at høyere strømpriser kan føre til en riktigere energibruk, men at dette alene er ikke nok. «Kun fire prosent av inntektene fra energiavgiftene blir brukt til enøk. Det vitner om ekstremt liten vilje til å gjøre noe for å få ned det norske overforbruket av energi», skriver Thorud, stipendiat ved Institutt for Termisk Energi og Vannkraft, NTNU En ulogisk lav elektrisitetspris AT PRISFORSKJELLEN mellom Audi og Skoda skyldes kvalitetsforskjeller er hevet over enhver tvil. Vi synes ikke det er urimelig å betale mer for en vare av høyere kvalitet. Tvert om er det slik vi ønsker at det skal være: Prisen skal gjenspeile kvaliteten. I så fall må vi også være villige til å betale mer for elektrisk strøm. Den er nemlig alt for billig i forhold til kvaliteten. Energi er en målbar størrelse og alle typer energi kan angis med samme enhet, eksempelvis kwh. Men fordi det er kvalitetsforskjeller mellom energitypene, er ikke 1 kwh elektrisitet det samme som 1 kwh bensin. I en bil vil du kunne kjøre ca 1.5 km, mens du derimot kan kjøre 9 km med 1 kwh elektrisitet på tanken. Hvordan kan man forklare dette? I en bensinmotor blir bensinen omdannet til bevegelsesenergi og varme. Summen av energien i bevegelsen og varmen er den samme som i bensinen vi startet med, men kvaliteten er ikke den samme. I prosessen har det skjedd et forbruk av energikvalitet. Slik er det med alle energiprosesser og man har definert energikvalitet som evnen til å utføre arbeid. Ut ifra denne definisjonen kan vi se at elektrisitet har en mye høyere kvalitet enn bensin. En elektrisk motor utvikler nemlig mye mindre varme og mer arbeid enn en tilsvarende bensinmotor. Likevel er prisen på elektrisitet nesten halvparten av bensinprisen, men sett i forhold til kvaliteten burde elektrisitet vært mer enn dobbelt så dyr som bensin. I ET FRITT MARKED styres prisene i hovedsak av produksjon og etter-spørsel, men kvalitet og produksjonskostnader spiller også en rolle. Investeringskostnadene i et vannkraftverk er relativt høye, men når utbyggingen er ferdig begrenses utgiftene til kapitalkostnader og vedlikehold. Råvaren er gratis og personalutgiftene neglisjerbare. Dessuten er virkningsgraden meget høy. Elektrisitet har også vært sett på som et velferdsgode, og et økt forbruk har vært sett på som en økning i velstand. Ved siden av at Norge er et stort land med mye vannkraft og liten befolkning, har dette bidratt til at vi har Europas laveste elektrisitetspriser. Å kreve en høyere pris for en vare enn det markedet er villig til å betale, er vanskelig for ikke å si umulig i et fritt marked. Hvis ikke etterspørselen er veldig mye høyere enn produksjonen, vil prisen nesten alltid ligge ned mot grensen for produksjonskostnadene. I det siste har økt etterspørsel ført til en høyere pris, men det er et godt stykke igjen til prisen tilsvarer kvaliteten. I valget mellom to varer med samme pris, men forskjellig kvalitet, vil de fleste velge den beste. For å få til en mer effektiv bruk av resursene er det derfor nødvendig med en høyere pris på elektrisk kraft. FOR Å BRUKE ENERGIRESURSENE mer effektivt er det viktig å se på hva energien skal brukes til før den blir produsert. Varme har kvalitet etter hvor høy temperaturen er. Luft ved 22 C har veldig liten kvalitet. Det vil si at når man bruker elektrisitet til å varme et hus, bruker nesten all kvaliteten som finnes i elektrisiteten. Hvis man derimot bruker varmt vann ved 60 C til oppvarming har man et mye «Elektrisitet har også vært sett på som et velferdsgode, og et økt forbruk har vært sett på som en økning i velstand» mindre forbruk av energikvalitet. Å ta hensyn til forbrukerens behov, samtidig som man prøver å bruke resursene riktig, betyr at man prøver å bruke en energikilde med lav kvalitet til formål som trenger energi av lav kvalitet, og omvendt. Slik kan man redusere det totale energiforbruket og likevel tilfredsstille forbrukerens behov. At nesten halvparten av Norges husstander fyrer med elektrisitet betyr dermed en enorm sløsing med energikvalitet og dermed også resurser. Et godt eksempel på dette kan være debatten om gasskraftverk som har pågått en stund. Siden vi med dagens teknologi må forbrenne gass for å utnytte energien, har den relativt lav energikvalitet. Med det ypperste vi har av teknologi i dag er det mulig å omdanne Illustrasjonsfoto: Halldor Gjernes 58 prosent av energien i gassen til elektrisitet. Hvis denne elektrisiteten blir brukt til å drive en maskin, vil man ha et tap på noen få prosent. Til et slikt bruksområde kan det være energiteknisk lønnsomt å ta skrittet om elektrisk kraft. Skal energien derimot brukes til oppvarming, som vil si en omdanning til energi av lav kvalitet, vil man ha et tap på omtrent en tredjedel i forhold til å brenne gassen direkte i det huset som skal varmes opp. Dette tilsvarer årsforbruket i ca boliger. I et gasskraftverk kan tapet gjøres mindre ved å benytte avfallsvarmen i form av fjernvarme til boliger tilknyttet anlegget. Dessverre ligger ikke boligene i området rundt Kollsnes tett nok til å bygge et lønnsomt fjernvarmeanlegg, slik at mye av denne energien vil gå tapt. I stedet for å bygge et gasskraftverk vil det derfor være bedre å frigjøre elektrisitet gjennom å bruke gass til oppvarming. I ET LAND MED STOR TILGANG på miljøvennlig og effektiv vannkraft er det 18 Kronikk

19 prinsipielt galt å produsere elektrisitet fra gass. Med mindre man befinner seg i en situasjon av overflod på vannkraft er det også feil å bruke elektrisitet til direkte oppvarming. Derimot bør oppvarming skje med utgangspunkt i energikilder av lav kvalitet. Om elektrisitet skal produseres fra slike energikilder bør produksjonen foregå i et anlegg som kan nyttiggjøre varmen. Et eksempel på et slikt anlegg er allerede utviklet av Sulzer Hexis som i år lanserer sin høytemperatur brenselcelle til bruk i eneboliger. Den er ment å kunne avløse en sentralfyr i et hus med vannbåren varme. Denne brenselcellen fungerer like bra på naturgass, biogass og hydrogen. Lignende prinsipp for distribuert energiproduksjon utvikles også av andre firmaer, men dessverre har det i Norge vært alt for ensidig fokusert på store gasskraftverk til at nytten av disse har kommet klart frem. Sveits er et land i Europa vi kan sammenligne oss med når det gjelder energibruk. De har mye fjell og vannkraft. Likevel er elektrisitetsprisen høyere der enn hos oss. Bruk av elektrisitet til direkte oppvarming er forbudt. Eneste tillatte bruk av elektrisitet til oppvarming er i form av varmepumpe, men for det meste brukes olje, gass og biobrensel. Til tross for at landet har mindre skog enn Norge, satses det forholdsmessig stort på ved som energikilde. Sveits er et godt eksempel på at høyere prising av elektrisk kraft kan føre til en riktigere energibruk, men regulering av energiprisene alene er ikke nok. Siden en omlegging av energiforbruket er forbundet med store investeringer, er det viktig å tilby finansiell støtte til slike prosjekter. NORGE HAR VEDTATT å satse på enøk. Til dette har regjeringen satt av 550 millioner kroner neste år. Disse pengene er for det meste satt av til informasjonsarbeid og administrasjon av dette arbeidet. Direkte støtte til energiøkonomiserende tiltak er det ikke tatt høyde for. Til sammenligning er inntektene fra CO2-avgiftene ca 8 milliarder kroner. I tillegg kommer 6.5 milliarder fra elektrisitetsavgiften. Det vil si at ca 4 prosent av inntektene fra energiavgiftene blir brukt til enøk. Det vitner om ekstremt liten vilje til å gjøre noe for å få ned det norske overforbruket av energi. Heldigvis er det satt av litt midler til bl.a. subsidiering av fjernvarme og forskning, men likevel fungerer miljøavgiftene mer som en ren inntektskilde enn til finansiering av prosjekter innen enøk og energiarbeid. Nordmenn bruker nesten dobbelt så mye energi per innbygger enn sveitserne, og sveitserne bruker mer enn dobbelt så mye energi per innbygger enn verdensgjennomsnittet. Skal energiknappheten løses bør staten bidra der markedsøkonomien ikke klarer å sørge for riktig bruk av ressursene. En høyere elektrisitetspris vil føre til forsiktigere og riktigere bruk. Samtidig bør inntektene fra miljøavgiftene brukes til å finansiere de merkostnadene en omstilling av energibruken er forbundet med. Så lenge tiltak innen energiøkonomisering ikke er forbundet med en relativt høy økonomisk gevinst, vil folk fortsette å bruke energi på samme måte som før. Bevisstgjøring om enøk er viktig, men ikke på langt nær nok. MENINGER Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. Tullete anmeldelser Det er ganske stor uenighet om hvorvidt kulturanmeldere skal være objektive eller subjektive. Noen mener objektiviteten skal være et mål, mens andre mener dette målet er uoppnåelig og at man kan være så subjektiv man vil. Jeg vil likevel påstå at en obligatorisk forutsetning for en anmeldelse er at anmelderen skal ha en grunnleggende nøytral innstilling til det materialet som skal vurderes. Materialet skal ses på uten forutinntatthet, og på en saklig måte. Derfor har jeg reagert med undring over to Kollegiet skal denne uka vedta ny fakultetsstruktur. Målet er å redusere antall fakulteter fra dagens elleve til sekssju. Vi tror at det vil skape et bedre universitet - og vi er helt sikre på at studiehverdagen din ikke vil bli mye annerledes av forandringene! Hvordan utfallet blir vet vi ennå ikke. Vi har likevel lyst til å fokusere på en del ting som vil bli sentrale framover. Spesielt gjelder dette for siv.ing.-fagene, hvor mye av strukturen blir endret. Vi tror at færre fakulteter vil skape mer solide enheter, som blir bedre i stand til å utføre sine oppgaver. Samtidig skal ikke studentene merke noe til disse "stordriftsfordelene". Dette handler i stor grad om samordning av funksjoner og desentralisering av oppgaver. Studentene vil ikke bli samlet i kjempeklasser og enorme grupper etter fakultet. For det er viktig å skille mellom fakultet og studieprogram. Dere som studenter vil være knyttet til studieprogrammene - og om de er forankret i ett stort fakultet eller i flere fakulteter vil ikke ha noe å si. For selv om Fakultet for bygg og miljøteknikk anmeldelser i de to siste utgavene av Under Dusken. I UD nummer skriver Henning Wisth Pedersen følgende i sin anmeldelse av tegneserien Nemi: «Jeg klarer ikke å like Nemi. Grunnene er mange. Jeg kan ikke fordra verken rollespill/tolkien-referanser, 80-talls-metal eller gotisk skikk-og-bruk». Tegneserien Nemi er hentet fra et goth/heavy-metalmiljø, omtrent hver eneste stripe har goth/heavy-metalreferanser, og humoren spiller stort sett på gothmiljøet og hvor ulikt (men samtidig likt) det er mainstreammiljøet. Pedersens tydelige motvilje mot settingen som legger rammene for humoren virker her klart ødeleggende for vurderingen av seriens verdi. Hadde det ikke vært litt bedre om anmelderen hadde vært en person med et utgangspunkt som ikke umiddelbart nedvurderte serien? Anmeldelsen burde vært gjort av en person som kunne vurdere seriens humoristiske kvaliteter uten å henge seg opp i hvor mye han/hun har imot settingen og hovedpersonene. Men det slutter ikke der. I UD nummer anmeldes Motorpsychos siste plate, og anmelder Tommy Halvorsen slår an tonen fra første stund: «Motorpsycho har åpenbart blitt ganske store. Uforståelig nok». Halvorsen lar det skinne gjennom flere ganger at han egentlig synes Motorpsycho er et møkkaband. Hvorfor i alle dager settes en åpenbart fiendtlig innstilt journalist til å anmelde en plate fra bandet han synes er «Norges mest overvurderte»? En erklært Motorpsycho-hater bør holdes langt unna anmeldelse av Motorpsycho (de mest fanatiske Motorpsycho-elskerne likeså). Mitt poeng med dette er ikke at anmeldelsene av Motorpsycho og Nemi var «feile» fordi resultatene var ganske negative, men at anmeldernes forhåndsinnstilling umuliggjorde en positiv anmeldelse. Da bør et (til tider) seriøst magasin som UD benytte seg av andre journalister. Kjetil Rydland Ny fakultetsstruktur hva betyr det for studentene? blir en del av et eventuelt «teknologisk fakultet», vil studentene fortsatt bli tatt opp på Bygg, ikke på teknologistudiet - og klassene vil ikke bli slått sammen. Det vil bli ordninger som ivaretar og koordinerer studieprogrammene. En ting mange er opptatt av er utviklingen og forvaltningen av siv.ing.-graden, som NTNU har et spesielt ansvar for. I dag gjøres dette av Gradsutvalget for sivilingeniørstudiet. Hvordan dette blir løst er vi ennå ikke sikre på. Men det er helt sikkert at dette blir tatt på alvor - og at NTNU også i framtida vil ha en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil, med sterk fokus på utviklingen av siv. ing. graden. Vedtaket om ny fakultetsstruktur blir fattet denne uken - men prosessen med omorganisering vil ta lenger tid. De neste månedene vil bli bruk til å forme de nye fakultetene. Vi tror og håper at studentene vil merke minimalt til dette. Trine Viken Sumstad, Hans Bøhle Aarhus og Janne Pedersen, studentrepresentanter i Kollegiet NTNU Debatt 19

20 MENINGER Mugabes kamp mot studentene «These people have no hearts at all and they act like animals. They threatened to kill my family and all my friends if I continued to be the President of Zinasu.» Nkululeko Sibanda, 21 år, studentleder i Zimbabwe Sibanda er leder for den nasjonale studentorganisasjonen i Zimbabwe, ZINASU. I juni i år ble han arrestert av politiet, og oversendt til etterretningstjenesten CIO (Central Intelligence Organisation) der han ble torturert. Han ble siden holdt fengslet i fire dager, i isolasjonscelle, uten mat. Årsaken? Studentene i Zimbabwe, med ZINASU i spissen, kjemper for sine rettigheter som studenter og samfunnsborgere. De er blant gruppene som står fremst i kampen for demokrati, og dette har konsekvenser. President Robert Mugabe, som har styrt landet siden frigjøringen i 1980, frykter studentene som pressgruppe. Han tar nå i bruk de midler han kan for å holde studentdemokratiet nede. I mai/juni besøkte jeg ZINASU i Zimbabwe. Privatisering av kantiner og studentboliger, lave studielån til skyhøye renter og en inflasjon på rundt 70 prosent gjør hverdagen vanskelig for studenter flest. Flere har ikke lenger råd til å ta høyere utdanning, og blant de som har det er det mange som ikke engang har penger nok til et måltid om dagen. I Zimbabwe var jeg med studentlederne rundt på lærestedene for å mobilisere til demonstrasjoner. Mens enkelte var sinte og klare til kamp, var andre usikre og redde for konsekvensene. Til tross for fredelige demonstrasjoner blir studentene møtt av politi, hunder og tåregass. En student jeg møtte gikk med leggen i gips etter å ha blitt brutalt banket opp av politiet. Hun er ikke alene; flere studenter har blitt arrestert og fengslet, og enkelte utsatt for trusler. I april ble en student banket til døde av opprørspolitiet, hjemme i sin egen studenthybel. Han hadde deltatt i demonstrasjoner samme dag. Regjeringen i Zimbabwe vedtok nylig å øke skolepengene med 3000 prosent. Det sier seg selv at dette vil forverre studentenes situasjon drastisk. Enda flere vil nå måtte kutte ut studiene, noe som vil ha store konsekvenser for fremtidens Zimbabwe. Generalsekretær i ZINASU, Tinashe Chimedza, advarer regjeringen i en av landets aviser: «Denne gangen gir vi oss ikke før situasjonen rundt studiefinansiering og skolepenger får en løsning. Vi varsler nå en nasjonal kampanje der vi vil boikotte forelesninger». Chimedza besøkte studenter i Norge i forbindelse med SAIHs utdanningskonferanse i april. Lederen for studentparlamentet ved Zimbabwe Universitet i Harare, hadde denne kommentaren til avisen: «Vi har blitt undertrykt og utnyttet altfor lenge. Nok er nok». I tillegg til å jobbe med studentpolitiske saker har ZINASU også engasjert seg i den generelle kampen for demokrati. Sammen med en rekke frivillige organisasjoner har de blant annet bidratt til arbeidet med et utkast til ny grunnlov. I august var de medarrangører av en konferanse med tema «Krisen i Zimbabwe». ZINASU er en partipolitisk uavhengig organisasjon med rundt 40 studentparlamenter som medlemmer. Gjennom studentene som bidrar med 20 kroner til SAIH, har ZINASU mulighet til å kommunisere med studentlederne på ulike universiteter og høgskoler rundt i landet, og til å koordinere aktivitetene. De kan også gi rettshjelp til studenter som arresteres eller utvises fra skolen. SAIH har gitt dem støtte til enkel infrastruktur slik at de kan opprettholde aktivitetene uavhengig av om lærestedene stenges. Senest i juni ble en høgskole stengt som følge av demonstrasjoner. SAIH, studentenes egen solidaritets- og bistandsorganisasjon, mener studenter i Norge har et ansvar for å ta del i denne kampen. Vi oppfordrer dere derfor til å følge med på situasjonen i Zimbabwe, i solidaritet med studentene som nå står fremst i kampen for en demokratisk fremtid. Til syvende og sist har alle studenter interesse av det samme: At demokrati og menneskerettigheter skal være spillereglene verden styres etter. Eva Kløvem, nestleder Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) StL nektet å behandle kreftsvulsten! Mens den generelle rekrutteringen til læreryrket og heving av allmennlæreryrkets status var ett hett tema i landsstyret til Studentenes Landsforbund (StL) i 1999, nektet landsstyret opptil flere ganger å forholde seg til den manglende rekrutteringen av lærere til realfagene i videregående skole. Studentene i Profesjonsrådet for ingeniørutdanning skrev flere resolusjoner til Kirke-, utdanning- og forskningsdepartementet (KUF) der rekrutteringsproblemet ble påpekt, flere møter på rad nektet Landsstyret å vedta resolusjonene. Få og dårlige realfagslærere i videregående skole fører igjen til at få elever velger realfag og senere får mulighet til å søke og studere teknologiske fag i høgere utdanning. Allerede i dag uteksamineres det færre teknologer fra høgere utdanning enn det går teknologer ut i pensjon i Norge. At dette har store samfunnsmessige konsekvenser var tydeligvis ikke landsstyret i 1999 opptatt av. En telefon til styret i StL i skrivende stund klargjør at debatten er tatt opp igjen, for StLs skyld håper jeg at de denne gangen tar problemet/kreftsvulsten alvorlig! Åse Birgitte Haugen, konsernstyreleder i Studentsamskipnaden i Trondheim (tidligere landsstyremedlem i StL) I etterpåklokskapens lys Saken om økt studentrepresentasjon i Kollegiet er avgjort for neste periode. Kollegierådet valgte i møtet 20. september 2001 å ikke åpne saken på nytt. I forrige nummer av Under Dusken var det en kommentar hvor jeg ble beskyldt for å glemme at jeg representerer studentene, og i stedet nærmest løper administrasjonens ærend. Denne påstanden vil jeg tilbakevise, og jeg vil med dette innlegget forsøke å forklare hvorfor jeg endte på det standpunktet jeg gjorde i denne saken. Jeg mener at jeg alltid kjemper for det som er det beste for studentene ved NTNU. Jeg er helt enig i at det hadde vært bra med tre studenter og tre eksterne i et styre med 11 representanter. Det er helt klart at dette hadde styrket studentene i forhold til det som nå er vedtatt. Men det var ikke det jeg var uenig i på siste møte i Studenttinget. Det jeg var uenig i er om det var til det beste for studentene å ta opp saken på nytt. Før man prøver å få fremmet en sak på nytt må man stille to spørsmål: Hva kan vi tjene på dette? Hva kan vi tape på dette? Min vurdering var at sjansen for gjennomslag i denne saken var svært liten. Altså liten sjanse for gevinst. Men hva kunne vi tape? Min oppfatning er at vi kunne miste troverdighet, og dermed innflytelse. Studentene sitter i mindretall i alle de styrer vi er representert i. Derfor er vi helt avhengige av å være etterrettelige og seriøse for å få gjennomslag. Jeg mener vi fremstår som mindre seriøse når vi tar opp en sak først etter at den anses som avgjort. Det var dette jeg argumenterte for på studenttingsmøtet, ikke om de ville være best med to eller tre studenter i Kollegiet. Min vurdering var at forventet gevinst var mindre enn forventet tap i denne saken. Da mener jeg at jeg best ivaretar studentenes interesser ved å la denne saken ligge. Når Studenttinget har en annen mening, så respekterer jeg det og har etter møtet jobbet aktivt for å få åpnet saken. Og dersom noen lurer: Jeg stemte for åpning av saken i Kollegierådets møte. Ivar Munch Clausen, leder Studenttinget 20 Debatt

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org. Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK)

Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org. Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK) Narcotics Anonymous Anonyme Narkomane Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK) Tilstede Trond N: Eddie:

Detaljer

Del A.1: Under Dusken trykket utgave

Del A.1: Under Dusken trykket utgave Del A.1: Under Dusken trykket utgave 1. Hvor ofte leser du følgende blader/aviser? Omtrent hvert nummer Omtrent annethvert nummer Av og til Sjelden eller unntaksvis 1 Adresseavisen... 1 2 3 4 5 2 Høgskoleavisa...

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Arealsituasjonen i aksen Studentersamfundet Grensen Hovedbygget. Tilråding:

Detaljer

NTNU O-sak 10/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 07.05.2008 SA/JIR N O T A T

NTNU O-sak 10/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 07.05.2008 SA/JIR N O T A T NTNU O-sak 10/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 07.05.2008 SA/JIR N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Læringsmiljøutvalget (LMU) - årsrapport 2007 Tidl. O-sak 9/08 (utsatt i Styret 22.05.2008

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte.

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte. Erfaringsrapport fra Aalborg Universitet 1. Type avtale du reiser ut på : Nordplus 2. Hvilket studie går du på ved UiS?: Urban Design 3. Hvilket semester i studiet ved UiS reiser du ut?: 4. semester 4.

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

KARAKTERKLAGER - VEILEDNING FOR ELEVER

KARAKTERKLAGER - VEILEDNING FOR ELEVER Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no De fylkeskommunale videregående skolene Kristen Videregående skole Trøndelag Bybroen vgs Øya vgs Vår saksbehandler: Gunnar Solberg Tlf. 73 86 62 14 E-post: gunnar.solberg@stfk.no

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet.

Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet. Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet. Bakgrunn: Gjengsekretariat ved Studentersamfundet har utarbeidet et forslag til nye instrukser for gjengene. I den sammenheng omfattes også Under Dusken, Studenradio

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Referat frå møte i Juridisk studentutvalg JSU-kontoret 23.april 2012 klokken 1815 Valg av referent Ørjan Nordheim Skår valt Godkjenning av referat Godkjenning

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim TILSTEDE: Leder, Økonomiansvarlig, Sosialt ansvarlig, Markedsansvarlig, KVK, VK1, VK2, VK3, Kommunikasjonsansvarlig, Næringslivsansvarlig

Detaljer

INSTRUKS FOR RADIO REVOLT. a) Radio Revolt, studentradioen i Trondheim skal drive radiosendinger for studentene i Trondheim og byens befolkning.

INSTRUKS FOR RADIO REVOLT. a) Radio Revolt, studentradioen i Trondheim skal drive radiosendinger for studentene i Trondheim og byens befolkning. INSTRUKS FOR RADIO REVOLT 1. FORMÅL a) Radio Revolt, studentradioen i Trondheim skal drive radiosendinger for studentene i Trondheim og byens befolkning. 2. SAMMENSETNING a) Radio Revolt består av 90 gjengmedlemmer,

Detaljer

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet)

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet) MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 09.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.16.00 18.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

Panel A Medisin, ernæring, odontologi, psykologi. Jarle Vaage MEDFAK, Universitetet i Oslo

Panel A Medisin, ernæring, odontologi, psykologi. Jarle Vaage MEDFAK, Universitetet i Oslo Panel A Medisin, ernæring, odontologi, psykologi Jarle Vaage MEDFAK, Universitetet i Oslo Morten Erik Berge, odontologi, Universitetet i Bergen Christine Henriksen, klinisk ernæring, Universitetet i Oslo

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

REFERAT STUDENTHOVEDSTADEN SAKSLISTE. SAK A) ORIENTERINGER Birgit, Mats, Marianne, Tuva og Morten orienterte.

REFERAT STUDENTHOVEDSTADEN SAKSLISTE. SAK A) ORIENTERINGER Birgit, Mats, Marianne, Tuva og Morten orienterte. REFERAT fra møte i Studenthovedstadens arbeidsgruppe Dato: Onsdag 12.september 2012 Tidsrom: 17:00-19:00 Sted: Velferdstinget i Oslo & Akershus, Villa Eika Tilstede: Leder i VT, Birgit Lovise R. Skarstein

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 27.02.14 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 27.02.14 Vår ref: 011.3 Deres ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Trine K. Lorentsen Nestleder Karen Marie Eidem Skaret Øystein Haug (AFT) Tina Maria Skaar(AFT) Anders Lilleheim Vik(AFT) Francesca Frugård (AFT) Thomas Toft (AITeL)

Detaljer

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling:

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling: MØTEINNKALLING Høgskolestyret Dato: 14.01.2015 kl. 14:00 Sted: Møterom 1 Arkivsak: 14/01139 Arkivkode: 011 Mulige forfall meldes snarest til post@himolde.no SAKSKART Side Vedtakssaker 1/15 Godkjenning

Detaljer

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 Godkjenning av referat og innkalling Orienteringssaker: Sak 15/13: Sak 16/13: Faste

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 13.10.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Studenterhytta Kl.18.15 21.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 13.10.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Studenterhytta Kl.18.15 21. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 13.10.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Studenterhytta Kl.18.15 21.45 Referent: Kopi til: Heidi S. Kestilæ 3 stk: SiT Kafé AS, SiT

Detaljer

Forskningsjournalistikk i Adresseavisen

Forskningsjournalistikk i Adresseavisen Forskningsjournalistikk i Adresseavisen Mediehuset Adresseavisen Adresseavisen Leserdekning på nett, print og dobbeldekning (Tall i tusen) Leser kun papir Dobbeldekning, leser begge medier Leser kun nett

Detaljer

Medlemsmøte / Julemøte

Medlemsmøte / Julemøte 25. årgang Desember 2013 Medlemsmøte / Julemøte Fredag 6. desember kl. 1900 Trivselssenteret Dagsorden: 1. Opprop 2. Lions Etiske Norm 3. Eventuelt Sosialt samvær med julemat etc. Klubbavis for Lions Club

Detaljer

tverrfaglig samarbeid EiT-leder

tverrfaglig samarbeid EiT-leder Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid ved NTNU Bjørn Sortland EiT-leder 1 Stikkord - En liten EiT- introduksjon Kan si noe om: - Utviklingen av EiT - Organiseringen - Landsbytema

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen Trondheim, 17.4.2011 Om Velferdstinget i Trondheim Velferdstinget i Trondheim representerer de om lag 30 000 studentene på utdanningsinstitusjonene som er tilknyttet Studentsamskipnaden i Trondheim, og

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Vindu mot vest eller mot øst. Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg

Vindu mot vest eller mot øst. Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg Vindu mot vest eller mot øst Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg Det norske universitetssenter i St. Petersburg - Grunnlagt i 1998 - Et tverrfaglig forsknings-

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold GRUPPE 8 ALLE UTDANNINGER SKAL HA FAGLIG RELEVANS OG MANGFOLD Gruppeoppgave på NSOs høstkonferanse 2015 Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold I NSOs Mangfolds-, inkluderings- og likestillingspolitiske

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Referat styremøte BIS Kristiansand

Referat styremøte BIS Kristiansand Referat styremøte BIS Kristiansand Til: Sted: Tidspunkt: Styret og ledelsen BIS Kristiansand 2011/2012 BIS- kontoret 15:00 Sak 1: Valg av møteleder og referent Styret legger frem forslag til møteleder

Detaljer

Høringssvar fra Velferdstinget i Trondheim

Høringssvar fra Velferdstinget i Trondheim Trondheim, 29.10.2010 Høringssvar fra Velferdstinget i Trondheim Velferdstinget i Trondheim er delegert det velferdspolitiske ansvaret av de øverste studentorganene blant utdanningsinstitusjonene som er

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Onsdag 22. april 2015. Studentrådets saker. Konstituering av møtet

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Onsdag 22. april 2015. Studentrådets saker. Konstituering av møtet MØTEINNKALLING Dato: Tid: Sted: Onsdag 22. april 2015 Kl. 16.15 D151 Studentrådets saker Konstituering av møtet Ref-sak 12/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet HFs møte 08.04.15 * Ref-sak 13/15 Saker

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 14.11.13 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 14.11.13 Vår ref: 011.3 Deres ref: Referat fra Studentparlamentsmøte 09/13 Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Trine K. Lorentsen Nestleder Karen Marie Eidem Skaret Øystein Haug (AFT) Kristoffer Skorpen (AFT) FU Kristoffer Gjørtz(AFT)

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19 Årgang 13 2011 Nr 1 2 Hva er KIM senteret? 3 Navnekonkurranse 4 Akademiet 5 Latterhjørnet 6 Datadrift 7 Kafé No. 19 M A R S Hva er KIM? Stiftelsen KIM-senteret er en attføringsbedrift i Trondheim sentrum.

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Fravær pa Horten viderega ende skole

Fravær pa Horten viderega ende skole Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Om Adresseavisens undersøkelse blant de ansatte ved NTNU

Om Adresseavisens undersøkelse blant de ansatte ved NTNU Om Adresseavisens undersøkelse blant de ansatte ved NTNU Utvalg Spørreskjemaet ble sendt til mer enn 4648 e-postadresser til ansatte ved NTNU. E-postadressene samlet vi inn ved å bruke NTNUs egen hjemmeside.

Detaljer

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA)

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA) AITeL Høgskolen i Sør- Trøndelag 7004 Trondheim Tlf. 73 55 90 00 RAPPORT ETTER UTENLANDSOPPHOLD Navn: Birgitte Fidjeland Adresse: Møllenberg gate 70 Postnr: 7043 Trondheim E-post: birgitte.fidjeland@gmail.com

Detaljer

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 Til: Styret Fra: Rektor Om: Gjentak av bestått eksamen N O T A T Tilråding: Styret vedtar endring i Forskrift

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Styresak 46/08 Nye lokaler

Styresak 46/08 Nye lokaler Organisasjonsnummer: 86 87 86 Styresak 6/8 Nye lokaler Bakgrunn: Styret vedtok i møte.8.8 at man ønsket å undersøke muligheter vedrørende nye lokaler for selskapet. Styret har understreket at fortsatt

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS, SiT Bolig

Detaljer

Referat Studentrådsmøte 14. november 2012. Møteleder: Jarle Alexander Møller(FTR1) Tilstede:

Referat Studentrådsmøte 14. november 2012. Møteleder: Jarle Alexander Møller(FTR1) Tilstede: Studentrådet DMF Medpost 203 Medisinsk Teknisk Forskningssenter 7489 Trondheim E-post: srs@studentrad.no Webadresse: http://dmf.studentrad.no Organisasjonsnummer: 989 148 737 Referat Studentrådsmøte 14.

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 HF Det humanistiske fakultet Kandidatene er Anne Helene Bakke, Kathrine Bache Nilsen, Fredrik Aronsen, Espen Eigil Barrat-Due Solum, Eirik Juul Aafthen Jørgensen,

Detaljer

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters 16 SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters gange fra togstasjonen i Larvik. I forgrunnen (til

Detaljer

for studenter ved institutt for informatikk Nr. 2, April 2011

for studenter ved institutt for informatikk Nr. 2, April 2011 Nyhetsbrev for studenter ved institutt for informatikk Nr. 2, April 2011 Dette nyhetsbrevet går til alle studenter ved institutt for informatikk (II); på bachelorprogram i datavitenskap, bachelorprogram

Detaljer

Referat fra møte i Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk i Volda 22. og 23. april 2004. Følgende var til stede:

Referat fra møte i Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk i Volda 22. og 23. april 2004. Følgende var til stede: Referat fra møte i Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk i Volda 22. og 23. april 2004. Følgende var til stede: Reidun Aambø Høgskulen i Volda Hilde Osdal, Høgskulen i Volda Ragnhild Engeset Høgskulen

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Kengurukonkurransen 2011

Kengurukonkurransen 2011 Kengurukonkurransen 2011 «Et sprang inn i matematikken» ECOLIER (4. 5. trinn) Hefte for læreren Kengurukonkurransen 2011 Velkommen til Kengurukonkurransen! I år arrangeres den for sjuende gang i Norge.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Hordaland krins av Norges speiderforbund

Hordaland krins av Norges speiderforbund REFERAT TIL STYREMØTE 28.08.2012 Klokken 18.00-21.00 på Speidersenteret. Tilstede: Ragnar Pettersen, Louise Pettersen, Kjell Aalvik, Ulf Larsen, Christopher Kvalvåg, Hege Christin Olsen og Bjørn Helland

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm Til læreren Disse diktatene kan du bruke i undervisningen. Lydfiler til diktatene er også lagt på samme nettside: www.norsk123.cappelendamm.no Kapittel 1. Diktat. Marek er fra Polen. Nå går han på norskkurs.

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag

Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag Opprinnelig et innlegg holdt på Elevseminaret 14.01.2008, justert og oppdatert

Detaljer

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 MØTEBOK Læringsmiljøutvalet Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget : 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 Til stades: Thomas Nybø, Annicken Lindseth, Heidi Sofie Gommerud, Aud Marie Stundal, Wenche Fjørtoft,

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Karl Jacobsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 18.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151. Studentrådets saker. Konstituering av møtet

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151. Studentrådets saker. Konstituering av møtet Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151 MØTEINNKALLING Studentrådets saker Konstituering av møtet Ref-sak 14/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet HFs møte 22.04.15 * Ref-sak 15/15 Saker

Detaljer

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i?

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i? Intervju med Trine Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hvilken videregående skole gikk du på? Jeg gikk på Oppegård videregående

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Handlingsplan 2003-2004 Aktiviteter Yrke og utdanningsmesser Forskningstorget 2003 Studentbussen 2003

Handlingsplan 2003-2004 Aktiviteter Yrke og utdanningsmesser Forskningstorget 2003 Studentbussen 2003 Handlingsplan 2003-2004 Styret har godkjent revidert Handlingsplan for perioden 2003 2004. Planen er sendt til medlemsbedriftene. Målsettingen med planen er å øke tilgangen og kvaliteten på nye studenter

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sakliste. Studentrådet SVT. Erling og Sarah. Dato onsdag 07.10.15 Tid Kl. 16.15 Sted D9

MØTEINNKALLING. Sakliste. Studentrådet SVT. Erling og Sarah. Dato onsdag 07.10.15 Tid Kl. 16.15 Sted D9 MØTEINNKALLING Dato onsdag 07.10.15 Tid Kl. 16.15 Sted D9 Sakliste Konstituering av møtet Ref-sak 21/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet SVTs møte 09.09.15 * Ref-sak 22/15 Saker fra studenttillitsvalgte,

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet NOTAT Til: Dekanmøtet 30. 31. mai 2007 Fra: Nasjonalt utdanningsmøte i medisin 29.03.07 Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd

Detaljer

Referat Hovedstyremøte 13.08.2015

Referat Hovedstyremøte 13.08.2015 Referat Hovedstyremøte 13.08.2015 Referent: Ingrid Ikke tilstede: readme Info fra leder Diskusjon blant linjeledere om arrangering av fadderperiode Quak lurer på om man skal ha felles arrangering av fadderperioden

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer