STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 11. SEPTEMBER SEPTEMBER. Tråkker på festbremsen. Side 24

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914-2007 NR. 11 93. ÅRGANG 11. SEPTEMBER - 24. SEPTEMBER. Tråkker på festbremsen. Side 24"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 11. SEPTEMBER SEPTEMBER Tråkker på festbremsen Side 24

2 NYHET REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Bjørn Romestrand, tlf.: GJENGSJEF Marit Kristine Vea, tlf.: NYHETSREDAKTØR Eva-Therese Grøttum, tlf: REPORTASJEREDAKTØR Ingrid Kristine Aspli, tlf: KULTURREDAKTØR Morten Skipenes Smedsrud, tlf.: FOTOREDAKTØR Marte Lohne, tlf: ANNONSEANSVARLIG Simen Sørlie, tlf.: LÅNEKASSEN Arv gir stipendkutt 8 toppstudenten Nytt studentforetak har brutt markedsføringsloven 12 Campusutvikling Har fremdeles tro på samlokalisering av NTNU 12 likestilling NSU vil gjeninnføre omstridt kvoteringspolitikk 13 Studentmedia Under Duskens redaktør går av i protest mot Samfundet 16 transit Et splittet Russland 07 GRAFISK ANSVARLIG Iris Ørnhaug, tlf: KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Sivert Frøseth Rossing, tlf: REPORTASJE ØKONOMIANSVARLIG Andreas D. Landmark DATAANSVARLIG Anders Båtstrand JOURNALISTER Anders Park Framstad, Anders Berg-Hansen, Bjørn Grimsmo, Maria Cecilia Novas, David Bach, Gina Maria Østmoe, Hanne Goldstein, Hanne Strypet, Hege Lind, Henrik Arneberg, Irene Stendal, Knut Steinfeld, Maria Cecilia Novas, Marit Eline Christensen, Marte Borhaug, Marte Haakonsen, Merete Skogrand, Morten Fiskvik, Per Magnus Riseng, Pia Farstad Eriksen, Sivert Frøseth Rossing, Stian Mathisen, Tale Moldestad og Tonje Espeland. 24 ALKOHOLKULTUR Festen har tatt av 28 Portrettet Gøril Snorroeggen 36 SEILFLY Tatt av vinden 38 TANKESPINN Er du flink til å passe på huden din? FOTOGRAFER Asbjørn Flø, Audun Reinaas, Hans-Erik Olsen, Kari Sørnes, Magnus Willumsen, Mari Vold, Pål Sandnes, Sarah Afeef, Ståle Storvik, Sveinung Sivertsen, Therese Tande og Thor Christian Hobæk 32 STUDENTFORELDRE Ikke bare barnematen ILLUSTRATØRER Helene Mørk, Jan-André Granheim, Joachim Andersen, Niclas Damerell og Vegard Stolpnessæter GRAFISKE MEDARBEIDERE Karin Myren (kultur), Ingrid Kirknes (reportasje), Kristine Ugstad (nyhet), Heine Jensvold, Silje Christine Sandness og Ørjan Steffensen. ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ina Nathalia Henneli, Jane Slette, Simen Paulsen, Trygve Langeland Haugen, 32 KULTUR DATA Magnar Wium, Mari Jørstad, Martin Bjørgan, Marvin Lillehaug og Tommy Torgersen KORREKTUR Alf-Tore Bergsli, Anders Rydningen, Camilla Kilnes, Christian Stendal, Elin Grotnes og Pål Vikesland OMSLAGSFOTO Thor Christian Hobæk TRYKK Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. 40 kommentar Norsk valgkamp er amerikanisert 41 bibliotek Ønsker bokfrie biblioteker 42 presse Ulike tolkninger av Tekstreklameplakaten 46 Kulturreportasje Trøndersk cd- og platemesse 52 kulturtegn Flashmob inntar Trondheim Anmeldelser Erlend Loe på lerret og papir imponerer, og Leger uten grenser diskuterer 56

3 LEDER Et spørsmål om rikdom Redaktørbytte i Under Dusken For ein månad sidan trekte Audun Vinger seg frå stillinga som ansvarleg redaktør i gratisavisa Natt&Dag. Grunnen var at han frykta redaksjonell overstyring frå eigarane til avisa. Kva gjer då ein ansvarleg redaktør når ein eigar instruerer han i ei konkret redaksjonell vurdering: nemleg om ei spesifikk sak skal trykkast eller ikkje. Dette opplevde ansvarleg redaktør i Under Dusken dagen før avisa gjekk i trykken. Leiar i Finansstyret ved Studentersamfundet kom med konkrete trugsmål om kva som kunne skje dersom vi trykka ei sak med informasjon om programmet til UKA-07. Under Dusken måtte ta desse trugsmåla på alvor. Det er openbert at ein eigar med 50 prosent av aksjene i selskapet vi soknar til, har moglegheit til å gjere livet vanskeleg for oss. Redaktørplakaten slår fast at «gjennom sitt medium skal redaktøren fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling». Den seier også at redaktøren skal ha «en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen». Men dette er umogleg når eigaren blander seg inn i ei konkret redaksjonell vurdering. Under Dusken er den desidert største studentavisa i Trondheim, og ein viktig informasjonskanal for byens studentar. Dei fortener ei seriøs, truverdig og uavhengig avis. Ei seriøs, truverdig og uavhengig avis kan ikkje ha ein redaktør som vert overstyrt redaksjonelt av ein av eigarane sine. Derfor vil sitjande redaktør i Under Dusken, Bjørn Romestrand, trekkje seg frå stillinga si så snart som praktisk mogleg. Campuskrangel Styremøta ved NTNU har tre faste postar. Den første er godkjenning av referat, den andre er eventuelt, og den tredje er campusutvikling i Trondheim. Campusutviklingsprosessen ved NTNU har hittil ført til bygg 6b på Dragvoll. Det skal studentane vere glad for. Men prosessen har ført til ei dokumentmengde som er like stor som nybygget. Studenttingsleiar Martin Sværen meiner at styrerepresentantane for dei tilsette trekkjer ut prosessen fordi dei fryktar at eincampusalternativet framleis er aktuelt. Studentrepresentant i styret, Eivind Saga, trur at studentane kan vinne denne saka, at ei samlokalisering av NTNU framleis kan bli ein realitet. Bakgrunnen for denne langdryge prosessen er eit mykje omtalt, men særs uklart styrevedtak. 10. mai vedtok NTNU-styret ei tocampusløysing, men samtidig at det ønska ei samling av universitetet. Tilhengjarar og motstandarar av samlokalisering legg ulik meining i dette vedtaket, og då vert vegen til ei felles forståing lang. Arver du penger som gir en formue på over kroner mister du retten til fullt stipend fra Lånekassen. Dette taket er ufravikelig. En student som har arvet kroner av avdøde foreldre regnes dermed som rikere ʻʻ enn en student med millionarv i vente, og foreldre som sender penger når det kniper. Dette er et paradoks. Slik det er i dag må studenter som arver fra foreldrene sine før eller i studietiden bruke pengene til å finansiere studier, mens de som arver på et senere tidspunkt kan bruke arven på å etablere seg, eller betale tilbake studielånet. Hvem er da rikest? Jørgen Smit i Kunnskapsdepartementet uttaler i denne utgaven av Under Dusken at han har medfølelse med studentene som berøres av problematikken, men avfeier samtidig problemet ved å redusere saken til et rent prioriteringsspørsmål. Et enkelt system med lite rom for snarveier er viktig, men det burde likevel være rom for individuelle vurderinger ved slike spesielle tilfeller. Smits sympati og forståelse er vel og bra, men når han gjemmer seg bak et komplisert byråkrati, framstår regjeringen som handlingslammet. At det er tidkrevende og utfordrer kapasiteten til Lånekassen, rettferdiggjør ikke å nedprioritere en Illustrasjon: Niclas Damerell Kunnskapsdepartementet må åpne for at Lånekassen kan utøve skjønn i arvesaker. KOMMENTAR Knut Steinfeld Nyhetsjournalist så viktig sak. Nesten alle kommer til å overleve sine foreldre, og dermed arve deres eventuelle formue. Studenter som er så uheldige å miste foreldrene sine tidlig i livet, straffes for dette av Lånekassen. Det kan ikke være slik at det regnes som et gode å miste foreldrene sine i ung alder. Selv om foreldre bare er forpliktet til å forsørge barna sine til de er 18 år, er de viktige økonomiske støttespillere for dem også et godt stykke inn i voksen alder. Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse for studenter fra 2005 konkluderer med at foreldrenes økonomiske betydning i studietiden er undervurdert. Den økonomiske løsrivelsen mellom foreldre og barn er en prosess som ofte er gjenstand for betydelig uthaling. Foreldre er den nest viktigste inntektskilden for om lag en av fire «idealtypiske studenter», og fire av ti studenter mottar støtte fra foreldrene. I gjennomsnitt får disse omtrent kroner i året i bistand. Dette er penger studenter med avdøde foreldre går glipp av. En stor andel studenter nyter godt av foreldrenes inntekt i studietiden, og mottar likevel fullt stipend. Studenter som har mistet foreldrene sine må i stedet bruke av arven for å spe på studielånet. Det er viktig med et behovsprøvd reglement for stipend, men makstaket er for lavt. Med kroner på bok er man ikke rik i dag. Dette taket burde økes til en sum der man er økonomisk selvstendig. Skjer ikke det, må Kunnskapsdepartementet ta tak i problemstillingen og ta initiativ til en lovendring som åpner for skjønn i arvesaker. Studenter som er så uheldige å miste foreldrene sine tidlig i livet, straffes for dette av Lånekassen

4 SIDEN SIST 11. september september 2007 Støre om studentpolitikk Vil øke studentutvekslingen Utenriksminister Jonas Gahr Støre ønsker seg ambisiøse universiteter som stiller strenge krav til faglig progresjon blant sine studenter, skriver studentavisen Studvest. Jeg vil ikke nevne navn, men noen norske universiteter har altfor mange studenter, sier han. Det betyr imidlertid ikke at ministeren ønsker eliteuniversiteter. Jeg har aldri sagt eliteskoler. Elite er et ord jeg overhodet ikke kjenner meg igjen i. At alle skal ha mulighet til utdanning er en ny og moderne tanke, mener han. Støre understreket at et land som Norge, med en liten språkbase, må stille flere spørsmål ved internasjonale universitetsrangeringer. De årene man tilbringer på universitet handler om noe mer, som studentmiljø, framholder han. Antall studenter som drar på utveksling fra Universitetet i Tromsø (UiT) har stått på stedet hvil de siste årene, skriver studentavisen Utropia. Dette semesteret er kun 82 studenter på utveksling, fordelt på om lag 140 utvekslingsavtaler. UiT har derfor iverksatt tiltak for å stimulere flere av sine studenter til å reise til utlandet. Det er ingen økning fra tidligere år, og det må vi gjøre noe med, sier Magdalena Brekke, utvekslingskoordinator ved UiT. Som et ledd i forsøket på å øke antallet utvekslingsstudenter har universitetet derfor iverksatt «Aksjon utveksling». Målet vårt er å sikre flere samarbeidsavtaler med våre partnere i utlandet, og dermed kunne tilby studentene pakker av forhåndsgodkjente fag ved utenlandske studiesteder, forteller Brekke. DETTE HAR HENDT Dyrere studielån Fra 1. oktober blir renten på studielånet ved tre og fem års bindingstid hevet til 5,9 prosent, melder Hegnar.no. Dette er en økning på 0,1 prosentpoeng fra 1. juli. Ifølge Lånekassen er det lurt å vente til 1. oktober med å bestemme seg for om man vil binde renten eller ikke. Da blir den flytende renten for første kvartal 2008 fastsatt, og grunnlaget for valget er bedre. Fristen for å bestemme seg er 10. oktober. Velger du ikke aktivt å ha fast rente innen denne datoen, beholder du flytende rente. Farlig drikkekultur Studentenes drikkekultur kan føre til alvorlige helseskader dersom den vedvarer, viser en ny rapport om studenters rusvaner fra Statens institutt for rusmiddelforskning. Studentene drikker ikke oftere, men mer hver gang de drikker. Spesielt kvinnelige studenter har økt sitt alkoholforbruk, med 28 prosent fra 1997 til (Les mer side 24.) Mot forlik i Rosenborgsaken To påbegynte forlikssaker etter krefttilfellene ved NTNUs tidligere laboratorier på Rosenborg er ventet en rask sluttforhandling. Det har Kunnskapsdepartementet bestemt etter å ha vurdert granskingsutvalgets endelige rapport, skriver Adresseavisen. I rapporten, som ble levert departementet 16. august i år, ble det blant annet rettet sterk kritikk mot både NTNU og departementet for manglende oppfølging av de pårørende i saken. Forskning fritatt fra formueskatt Kunnskapsminister Øystein Djupedal kunngjorde 6. september at regjeringen vil fremme forslag om en endring i skatteloven som klargjør at forskningsstiftelser ikke skal betale formueskatt. Sintef mener dette er en viktig forskningspolitisk beslutning. Regjeringens forslag er et klart signal om at det ikke skal være skatt på forskning i Norge. Med dette anerkjenner regjeringen vår rolle som allmennnyttig virksomhet. Dette er positivt for hele forsknings-norge, sier SINTEFs konsernsjef Unni Steinsmo. NTNU klatrer på rankingliste I 2007-utgaven av Academic ranking of world universities, som utarbeides av Shanghai Jiao Tong University, har NTNU forbedret sin score betraktelig på fire av fem indikatorer, skriver Universitetsavisa. Universitetet befinner seg likevel fremdeles i gruppen til de mellom 200 og 300 beste universitetene i verden. Dette er den samme gruppeplasseringen som i fjor og i Universitetet i Oslo er fremdeles det beste universitetet i Norge og det fjerde beste i Norden med en 69. plass. Djupedal må ta en Giske Norsk Studentunion (NSU) har bedt regjeringen gjeninnføre øremerking av professorstillinger til kvinner. Til tross for stor politisk vilje for et likestilt samfunn, er fortsatt over åtte av ti professorer menn. I 2001 innførte daværende utdannings- og forskningsminister, Trond Giske, øremerking av professorater til kvinner. Dette ble underkjent av EFTA-domstolen i 2003, men NSU-leder Per Anders Langerød mener det nå er på tide at saken prøves for domstolen på nytt. Han ber derfor likestillingsminister Karita Bekkemellem om å ta initiativ overfor kunnskapsminister Øystein Djupedal for å bedre kjønnsbalansen i akademia. (Les mer side 13.) Million til studenthelse Helse- og omsorgsdepartementet har besluttet å bevilge en million kroner til psykiske helsetjenester for studenter i Bergen. Dette bringer byen opp på samme nivå som Trondheim og Oslo. Vi er svært glade når vi ser at regjeringen har hørt oss og satt psykisk helse for studentene skikkelig på dagsorden, sier NSU-leder Per Anders Langerød i en pressemelding. Leieprisene til værs Prisene på leiebolig har steget mellom 10 og 15 prosent det siste året, melder nettstedet NA24. Ferske tall fra Studentsamskipnaden i Oslo viser en økning på 1400 studenter i boligkø siden Dette på tross av at det ble bygget 300 nye studenthybler i hovedstaden i fjor. Samtidig er kjøpemarkedet mer usikkert enn på lenge, noe som gjør at leieboerforeningen anbefaler å leie framfor å eie. UD i Trondheim Trondheim har fått besøk av både utenriksminister Jonas Gahr Støre og utviklingsminister Erik Solheim siden sist. Mens utenriksministeren besøkte Studentersamfundet for å snakke om «Norge som fredsnasjon», tok Solheim turen til NTNU Dragvoll med sitt foredrag om «Norges internasjonale miljøinnsats kjøper vi avlat eller redder vi verden?». (Les mer side 13 og 18.)

5 En av tre drikker for mye På ni år har alkoholkonsumet til studentene ved Universitetet i Oslo (UiO) økt med 20 prosent, skriver Universitas. Så mange som en av tre studenter er i faresonen for helseskader som følge av sitt alkoholforbruk, sier Ellen Marie Tefre, sosialantropolog og prosjektleder ved Statens institutt for rusmiddelforskning. Hun har ledet prosjektet «Studenter og rusmidler», som har funnet ut at studentenes alkoholkonsum ved UiO har økt med 20 prosent fra 1997 til Så mange som 13 prosent av de kvinnelige og 16 prosent av de mannlige studentene har en alvorlig risiko for å få alkoholrelaterte skader. Tefre forklarer at de fleste studentene minsker sitt alkoholinntak etter studietiden, og derfor mest sannsynlig unngår alvorlige helseskader. Hun vektlegger likevel at for mange kan alkoholforbruket få ubehagelige konsekvenser også nå. En tredjedel har også hatt blackout, en fjerdedel ubeskyttet sex, en av ti har vært utsatt for skader og ulykker, mens fem prosent har vært i slåsskamp. Halvparten av studentene oppgir også at de har vært borte fra forelesninger på grunn av drikking dagen før. Trosser tabu med Trond-Viggo UD FOR SIDEN SIST 75 ÅR SIDEN En simpel trafikk Det står et opslag i garderoben ved biblioteket omtrent sålydende: Advarsel! Efterlat ikke verdisaker i g a r d e r o b e n! Under står det skrevet med blyant: Efterlat ingenting, det blir borte alt sammen. Det er en bitter sjel med megen livserfaring som har prestert dette siste hjertesukk. (...) En annen form for tyveri er den meget utbredte måte å skaffe sig en ny studenterlue på, nemlig ved å søke sig ut en fin lue ved en eller annen anledning, ta den, og så henge sin gamle utslitte i steden. Medisinerstudentenes Humanitæraksjon (MedHum) kjemper i år mot lidelsen vaginal fistel blant kvinner i Kongo. Trond-Viggo Torgersen er med dem i kampen. VELDEDIGHET TEKST: Hanne Goldstein FOTO: KARI SØRNES Det er få ting jeg engasjerer meg i, men jeg mener MedHum har vært dyktige i å ta opp et godt prosjekt. Dette gir et spesifikt fokus for medisinstudentene, der en kan få utrettet veldig mye for lite penger, sier Trond-Viggo Torgersen til Under Dusken. Han er humanitæraksjonens høye beskytter, og mener det er svært viktig at saken medisinstudentene har valgt vies mer oppmerksomhet. Lidelsen vaginal fistel er en unormal åpning mellom vagina og urinveier, og oppstår ofte ved kompliserte fødsler eller etter en brutal voldtekt. Torgersen forteller at den forferdelige lidelsen ofte fører til sosial utestenging av kvinnene som blir rammet. Det er dette man kan kalle seksuell tortur, sier han. Torgersen håper aksjonsuken nå vil gi økt kunnskap om vaginal fistel i tillegg til en bevisstgjøring rundt humanitært arbeid. Samarbeider med kirken MedHum, som arrangeres ved alle de STØTTER MEDHUM: Trond-Viggo Torgersen er humanitæraksjonens høye beskytter. medisinske fakultetene i Norge annethvert år, har som formål å støtte et helseforetak i et utviklingsland. Det er medisinstudentene selv som gjennom sin stemme avgjør hvor støtten skal gå. Hele tolv organisasjoner søkte denne gangen om å få delta, men den norske, kristne oranisasjonen CRN (Christian relief network) vant overlegent i alle de fire studiebyene. Leder Sunniva Stenmark for MedHum i Trondheim tror CRN vant fordi de fronter et sterkt og tabubelagt tema. For de kvinnene som blir rammet er dette en skjebne verre enn å dø, sier hun. At MedHum dermed støtter en kristen organisasjon, ser hun heller ikke som problematisk: CRN driver ikke med misjon, men samarbeider med kirken fordi den har mye makt i Kongo, forklarer hun. Vi har mye kontakt med de som jobber for CRN, og fordi det er en liten organisasjon er det lett å kontrollere at pengene blir brukt riktig. Nå håper jeg at mange av medisinstudentene velger å gå med bøsse for aksjonen, og at andre studenter i Trondheim slutter opp om arrangementet. Trenger penger Siden oppstarten i 1991 har medisinstudentene samlet inn gjennomsnittlig 1,3 millioner kroner til hvert prosjekt de har støttet. Det er likevel ikke mye som skal til for å hjelpe: Behandling av en fistelrammet kvinne koster omtrent 1200 kroner. Det er en liten sum for å gi dem livet tilbake. Men for å hjelpe dem trenger vi at folk støtter oss med penger, lyder MedHum-lederens appell.ud Les også kronikk side ÅR SIDEN 56 vekttall på et semester Jan Schrøder (21) begynte å studere i vår. På 6 måneder har han tatt 56 vekttall med gjennomsnittskarakter 2,58. Han regner med å være ferdig med cand.mag. - graden våren 1998, da med laud. Han er en av mange studenter som spekulerer i å ta flere vekttall enn det som er normert på de frie studier. Kunsten er å ta maksimalt med vekttall og fremdeles få gode karakterer. 10 ÅR SIDEN Musikk til slakt Musikkonservatoriet i Trondheim har lenge holdt til i elendige lokaler. I høst ble det for ille. Studentene gikk til undervisningsboikott. Etter intense forhandlinger med kommunen, fikk man nye lokaler til jazz-linja. UD var tilstede da studentene for første gang fikk se lokalene i «Det gamle Slakterhuset». Slaktelukta hang ennå i veggene, men ellers var det ganske bra. Trondheim kommune har tatt spanderbuksene på og river i litt maling. Maler gjør studentene sjøl.

6 Når går bussen? SMS 1939 Start alltid meldingen med team, skriv ditt spørsmål, send til 1939 og du får svar innen få sekunder! Eks.: team når går bussen fra moholt til ila? Tjenesten koster kun kr 1. Ris og ros SMS 2242 Fornøyde kunder er viktig for oss, og vi ønsker hele tiden å få tilbakemeldinger på det vi leverer. Er det noe vi kunne gjort bedre, eller noe du setter pris på - la oss få vite det. Send Team + din mening til TEAM TRAFIKK AS FOTO: GT NERGAARD team-trafikk.no

7 NYHETER Etterlyser arvedebatt Dersom foreldrene dine dør mens du studerer risikerer du å måtte bruke arven til å finansiere utdanningen din. Norsk Studentunion vil ha en endring. LÅNEKASSEN TEKST:Tale Moldestad Ifølge Lånekassens forskrifter mister studenter rett til stipend dersom de har formue som overgår kroner. Forskriftene skal også gjelde ved arv. Arver du av en forelder før du er ferdigutdannet, kan du altså måtte bruke arven på å finanisere utdanningen din. Under Dusken har snakket med en student som opplevde å miste faren sin da han gikk på videregående. Av hensyn til arveprosessen ønsker han ikke å stå fram med fullt navn. Oslostudenten risikerer nemlig å miste deler av utdanningsstipendet sitt når arveoppgjøret er fullført. De fleste vil jo arve av sine foreldre på et eller annet tidspunkt, men man skal ikke bli straffet for å miste en forelder tidlig i livet, mener han. Møtt med lite forståelse Studenten forteller at han ble møtt med liten forståelse da han la fram sin situasjon for Lånekassen, og stiller seg uforstående til at Lånekassen ikke kan foreta individuelle vurderinger. Man blir ikke velstående av å arve kroner, mener han. Informasjonssjef Wenche Merli i Lånekassen viser til at regelverket ikke åpner for individuelle hensyn. Hun har forståelse for frustrasjonen til de som rammes, men framholder at forskriftene er klare når det gjelder punktet om formue. Skulle vi ha åpnet for personlige vurderinger i særegne tilfeller, måtte regelverket sett annerledes ut. Slik det er nå, har vi rett og slett ikke nok kompetanse til å håndtere slike saker. INGEN FORSTÅELSE: Lånekassens informasjonssjef Wenche Merli sier de ikke kan ta individuelle hensyn i arvesaker. (Arkivfoto:Robin Røkke Johansen - Universitas) Vil ha regelendring Leder Per Anders Langerød i Norsk Studentunion (NSU) synes ikke manglende kompetanse er god nok grunn. Det burde helt klart vært mulig med en skjønnsmessig utredelse i vurderinger av arv som formue, mener han. Langerød påpeker imidlertid at arv ofte blir sett på som et økonomisk gode, noe som gjør saken vanskelig. Ifølge Lånekassens likebehandlingsprinsipper vil en generell økning i formue bli sett på som grunnlag for kutt i utdanningsstøtten. Jeg mener likevel at det skal være mulig å vurdere den enkelte students sosiale situasjon før det er forsvarlig å redusere stipendet, sier han. NSU vil nå ha arvesaken inn som en del av sin politiske plattform i debatten om studiefinansiering. Et økonomisk spørsmål Dersom loven skal endres, må Kunnskapsdepartementet ta initiativ til dette. Det er lite som tyder på at det vil skje med det første. Støtte fra Lånekassen behovsprøves med utgangspunkt i den ligningsmessige formuen, og det er opplysninger fra ligningskontoret Lånekassen har å forholde seg til, kommenterer Jørgen Smit i Kunnskapsdepartementet. Han påpeker at det kan være mange ulike årsaker til at folk har formue, og at det å gå nærmere inn og undersøke! LÅNEKASSENS REGLEMENT For 2007 blir utdanningsstipendet redusert ved formue som overgår frigrensebeløpet på kroner. For enslige blir stipendet redusert med to prosent per måned av den delen av formuen som er over frigrensa. Regler om arv går under forskriftene om formue. Det finnes dette på individnivå vil være tidkrevende og vanskelig å gjennomføre på en rettferdig måte. Jeg har forståelse for at situasjonen kan oppleves som frustrerende for de studentene som berøres. Men å endre regelverket for Lånekassen når det gjelder arvet formue er også et økonomisk spørsmål, og dermed et spørsmål om prioriteringer i forhold til andre tiltak, sier Smit.UD ingen egne regler for arv. I Lov om utdanningsstøtte paragraf 7 heter det at «utdanningsstøtten kan behovsprøves mot økonomien til søkeren, søkerens ektefelle eller samboer og søkerens forsørgere.» Det er Kunnskapsdepartementet som foreslår endringer i forskriftene om tildeling av utdanningsstøtte. Kilde: Lanekassen.no 7

8 NYHETER 11. september september 2007 Kommersielt studentforetak med epost-spam til NTNU-studenter: Soleklart lovbrudd «Toppstudenten» har brutt markedsføringsloven og villedet NTNU-ansatte for å komme i kontakt med universitetets beste studenter, mener jurist. STUDENTORGANISASJONER TEKST: Bjørn Grimsmo FOTO: SVEINUNG SIVERTSEN og MARTE LOHNE I sommer og i begynnelsen av semesteret sendte det nyoppstartede foretaket Toppstudenten flere e-poster til NTNU-studenter for å markedsføre sine tjenester. Toppstudenten skal formidle kontakt mellom attraktive arbeidsplasser og flinke studenter. For å få tak i de flinke studentenes e-postadresse, kontaktet Toppstudentens ledelse flere institutt og ba om adressene til studenter som hadde vært studentassistenter (såkalte stud.ass.- er). Flere av de ansatte Under Dusken har vært i kontakt med, forteller at Toppstudenten løy om hva de skulle bruke adressene til. Inger Marie Lundhaug ved Institutt for elkraftteknikk sier at hun lot Toppstudenten få adressene til instituttets stud.ass.-er fordi de oppga å skulle innkalle til et fellesarrangement for alle stud.ass.-ene. Anne Berit Dahl ved Institutt for datateknikk forteller den samme historien. Jeg trodde det var noe sosialt som skulle foregå. Jeg ville neppe ha gitt dem adressene om jeg hadde visst at de hadde andre hensikter, sier hun. Leder Audun Ueland i Toppstudenten bekrefter at «invitasjon til fellesarrangement» var begrunnelsen de ga for å få tilgang til e-post-adressene. Om de har misforstått, beklager jeg. Jeg har prøvd å gi uttrykk for hvordan det var, sier han. Fakultetstillitsvalgt Nils Smeland ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) er en av flere stud. ass.-er som mottok e-post fra Toppstudenten 15. august. Han stiller seg tvilende til Uelands forklaring. Den mailen var ikke en invitasjon til noe fellesarrangement, den var en invitasjon til å registrere seg på nettstedet deres, sier han. Utvilsomt et lovbrudd Å benytte e-postadressene i markedsføringsøyemed slik Toppstudenten har gjort, er i strid med markedsføringsloven. Paragraf 2b sier at det «... er forbudt i næringsvirksomhet uten mottakerens forutgående samtykke å rette markedsføringshenvendelser til fysiske personer ved hjelp av elektroniske kommunikasjonsmetoder (...)». Dette er utvilsomt et lovbrudd. Å sende mail direkte til enkeltpersoner for å markedsføre noe, uten å ha fått samtykke på forhånd, strider definitivt mot markedsføringsloven, sier førstelektor og jurist ved Handelshøyskolen BI, Monica Viken. E-postene ble sendt henholdsvis den 30. juli og den 15. august i år. Den første KRITISK: Tidligere linjeforeningsleder Nils Smeland (Foto: Sveinung Sivertsen) ble sendt til flere av felleslistene for sivilingeniør-studenter i 3. og 4. årskurs. Den andre ble adressert til en rekke personer som er, eller har vært, studentassistenter ved disse linjene. Det er flere andre studenter som har tatt kontakt med meg og lurt på hva dette er. Jeg er egentlig mest oppgitt over at det går an, sier Nils Smeland. Smeland forteller at han har varslet IT-avdelingen ved NTNU, ITEA, om Toppstudentens e-poster. IT-avdelingen kan imidlertid ikke iverksette sanksjoner mot dem. Det er fakultetet som må si fra om at dette er noe de ikke vil ha, forteller han. Toppstudentens Anders H. Mjåset bekrefter at ITEA har kontaktet dem. Vi fikk en advarsel fra ITEA. Vi har sluttet å sende mail, siden vi skjønner at det ikke var helt riktig, sier han. Kjente ikke lovverket NTNU har ingen overordnede regler for hvorvidt e-postadresser kan utleveres Toppstudenten handler på en måte som er stikk i strid med hvordan linjeforeningene pleier å gjøre det, sier leder Magnus Valmot i Bindeleddet. Hvis vi for eksempel skal sende en e-post til studentene ved energi og miljø, ringer vi til linjeforeningen EMIL-Link og spør om lov. Toppstudenten har bare tatt for seg, sier han. Frykter kommersielle aktører Valmot er ikke alene i sin kritikk. Linjeforeningen for Energi og miljø, EMIL-Link, har sendt ut en e-post til eller ikke. Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME), som har flere av instituttene Toppstudenten har kontaktet, har imidlertid en streng policy på dette. Vi er ganske paranoide på dette. Man skal oppfylle spesielle vilkår for å få slike opplysninger, sier overingeniør Rune Andersen ved IME-fakultetet. Dette er nytt for lederne i Toppstudenten. Dette var vi ikke klar over. Vi visste ikke at fakultetet hadde en slik policy, sier Ueland. Vet dere at det strider mot norsk lov å sende uønsket reklame på e- post? Dette visste vi ikke, nei. Jeg har fått så mye forskjellig på de mailinglistene jeg er oppmeldt på ved universitetet, så vi regnet med at dette var en vanlig ting, og ikke særlig galt. Når vi sendte e-post var det med gode hensikter, og vi har fått svar fra flere studenter som er fornøyde, sier Audun Ueland.UD Bryter uskreven regel Flere linjeforeninger på Gløshaugen er kritiske til Toppstudentens virksomhet. alle sine medlemmer der leder Øyvind Reimers opplyser om at de er kritiske til Toppstudenten. Vi er kritiske til at en kommersiell aktør skal ha adgang på en arena som er forbeholdt frivillige linjeforeninger. Vi vil at folk skal vite hva de gjør når de registrerer seg på hjemmesidene til Toppstudenten, sier Reimers. I Teknologiporten framhever Jan- Henrik Parmann at de ikke frykter konkurransen fra Toppstudenten. Vi er mer redde for at de skal bane vei for andre kommersielle aktører på

9 NYHETER! TOPPSTUDENTEN Toppstudenten er et økonomisk foretak drevet av Anders Hordvei Mjåset og Audun Ueland. Dets formål er å gjøre «avstanden mindre mellom dyktige studenter og toppjobbene». Sivilingeniørstudenter i 3., 4. eller 5. årskurs ved NTNU, med C eller bedre i karaktersnitt, kan registrere seg på foretakets hjemmesider med navn, kontaktopplysninger og CV. Foretaket har avtaler med fem ledende bedrifter av ulike typer, som studentene kan møte på skreddersydde presentasjoner i lokaler i Trondheim sentrum. Å arrangere slike bedriftspresentasjoner er en oppgave som tradisjonelt har vært skjøttet av studieretningenes egne linjeforeninger. Ifølge linjeforeningenes såkalte «gentleman's agreement» skal inntektene fra bedriftspresentasjonene gå tilbake til studentene. Mange av linjeforeningene er derfor kritiske til at en kommersiell aktør vil inn på markedet. Kilde: toppstudenten.no, Linjesambandet PROVOSERER: Foretaket Toppstudenten har brutt markedsføringsloven for å få kontakt med de beste studentene på NTNU. dette markedet, sier han. Avvist av Linjesamarbeidet Tidligere leder Nils Smeland i byggstudentenes linjeforening, Aarhønen, forteller at Linjesamarbeidet på sitt siste møte utelukket samarbeid med Toppstudenten på generell basis. Linjesamarbeidet er en avtale om etiske retningslinjer for bedriftspresentasjoner mellom linjeforeningene. Vi har en «gentleman's agreement» som går ut på at alle penger vi tjener skal gå ut til studentene igjen, for eksempel til arrangementer og ekskursjoner. Uten inntekter vil slike ting være vanskelig for oss å få til, så dette foretaket er et skritt i feil retning, advarer Smeland. Han understreker at linjeforeningene ikke er interesserte i å sverte Toppstudenten, men gjøre oppmerksom på at virksomheten ikke vil komme alle til gode. Forstår skepsisen Ledelsen i Toppstudenten klandrer ikke EMIL-Link for å ha sendt en advarende e-post til sine medlemmer. Vi har forståelse for det. Vi har informert altfor dårlig om hva vi driver med. Linjeforeningene har blitt skeptiske uten å vite hva vi står for, tror Anders Hordvei Mjåset. De mener foretaket opererer i en annen nisje enn bedriftskontaktene i linjeforeningene. Dette er et godt tilbud som er gratis for studentene. Jeg skjønner ikke hvorfor noe skulle være galt med dette, sier Audun Ueland. Er dere ikke redde for å bli kalt elitister? Navnet var kanskje litt uheldig valgt, det gir sterk assosiasjon til elite, innrømmer Mjåset. Ueland mener de leverer den tjenesten bedriftene etterspør nå om dagen, og framhever at karakter C eller bedre i snitt tross alt er et kriterie bedriftene settter. Men det er uansett viktig å jobbe mot Janteloven. Spesielt i et land som Norge, hvor den alltid vil være sterk, mener han. UD ADVARER: Øyvind Reimers ønsker ikke at linjeforeniingene skal konkurrere med kommersielle aktører. (Foto: Marte Lohne)

10 BYENS BESTE S T UDENT I LBUD! 15,4 HP Pavilion dv ,4 Acer Aspire 5613ZWLMi AMD Turion64 X2 TL GB harddisk 2048MB minne GeForce 8400M 9 495,- Eller 394,- i 36 mnd.* Varenr.: GT377EA#UUW 14,1 Intel Core Duo T GB harddisk 2048MB minne GeForce 7300M Varenr.: LX.AGQ0X HP Pavilion dv2510 Intel Core Duo T GB harddisk 2048MB minne GeForce 8400M Varenr.: GJ028EA#UUW Tatung 32 LCD-TV HD Ready (720p/1080i) Kontrast: 1000:1 Oppløsning: 1366x768 Lysstyrke: 550 cd/m2 3D Comb-filter & De-interlace Varenr.: V32MCHK 8 995,- Eller 376,- i 36 mnd.* 6 995,- Eller 302,- i 36 mnd.* Acer Aspire ,1 Vekt: 1,8kg! 6 995,- Eller 302,- i 36 mnd.* Intel Core Duo T GB harddisk 1024MB minne Windows Vista Business 7 995,- Eller 339,- i 36 mnd.* Varenr.: VFY:EM75V3205AX4NC 15,4 Amilo PRO V3515 AMD Turion64 X2 TL GB harddisk 2048MB minne GeForce 7000M Varenr.: LX.AKG0X.043 Amilo PRO V3205 Intel Celeron M520 80GB harddisk 1024MB minne Vista Home Basic Varenr.: VFY:EM77V3515AP5NC 4 995,- Eller 229,- i 36 mnd.* TEKST: Bjørn Grimsmo og Anders BergHansen FOTO: faksimile *Lyst på noe nytt? Betal etterhvert! Forbruker.no, Godt kjøp! 4 495,- Mamoz Nardo Røde kors huset Nardoveien 4b Tlf.: Mamoz Mercur Mercursenteret Kongens gt. 8 Med forbehold om trykkfeil. =fkf1 >\`i Df^\e Eller 272,- i 24 mnd.* Stort utvalg Gode priser God service Vi kan i samarbeid med DnB NOR Kort tilby 2 eller 4 mnd. betalingsutsettelse for opptill kroner, med henholdsvis 99,- og 275 kroner i gebyr. Alt du vil vite om det å kjøpe bolig Det komplette Førstehjemslånet - god rådgiving og klare svar Mer enn 100 % finansiering Ikke krav om BSU Ingen øvre aldersgrense Kan overføres fra annen bank Snakk med en rådgiver, ring Få informasjon til din mobil send første til

11 NYHETER Venter fortsatt på nettforbedringer NTNU har brukt ti millioner kroner på nye nettsider. Nå velger flere ansatte bort publiseringsverktøyet de er pålagt å bruke. NETTSIDER TEKST: Bjørn Grimsmo og Stian Mathisen Under Dusken tok i saken «Diskriminerer blinde og svaksynte» i nummer 04/2007 opp eksternsidenes manglende tilrettelegging for blinde og svaksynte. Webansvarlig Kjetil Knarlag ved rådgivningstjenesten for studenter med funksjonsnedsettelser krevde da omfattende forandringer ved NTNUs eksterne nettsider. Daværende informasjonssjef ved NTNU lovet forbedringer i løpet av våren, men lite har skjedd. Det er lagt på noen alternative tekster for de som ikke kan se bildene, men samtidig har det dukket opp et bilde som blinker. Dette er et brudd på første bud om brukervennlighet, fordi det tar alt fokus vekk fra teksten, sier Knarlag. For tungvint Ifølge Knarlag er tilgjengelighet bare en mindre del av eksternsidenes problem. Sentralt står publiseringsverktøyet Escenic, som gjør oppdatering av nettsidene vanskelig. Publiseringssystemet er så tungvint at det ikke motiverer til å publisere informasjon på nettsidene. Derfor blir det Faksimile fra Under Dusken nr. 4, 2007: «Diskriminerer blinde og svaksynte» liggende mye utdatert informasjon der, sier Knarlag. Bård Tommy Nilsen, ansatt ved IT-seksjonen ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT), hadde store forventninger til Escenic da det ble lansert, og er veldig skuffet over at det fungerer så dårlig. Det var lettere å oppdatere de gamle nettsidene som benyttet vanlig HTMLkoding, sier han. SVT-fakultetet er pålagt av rektor å bruke Escenic, og har ikke diskutert å ta i bruk annen programvare for å gjøre publiseringen lettere. Ifølge NTNUs informasjonsdirektør, Christian Fossen, skal Escenic snart oppdateres til en ny og bedre versjon. Han mener dessuten IT-avdelingen har gjort mye for å finne bedre løsninger for tilgjengelighet på sidene. Vi har jobbet fram en ny menyfunksjon, som er blant de tingene som har skapt frustrasjon tidligere, sier Fossen. Bruker alternativt system Kjetil Knarlag forteller at rådgivningstjenesten nå har tatt saken i egne hender, og begynt å bruke gratis-systemet Doku Wiki i stedet for Escenic. Det er Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) som har tilpasset gratisprogrammet til NTNU-malen og tatt det i bruk. I tillegg har NTNU-sidenes egen webstøtte valgt å bruke gratisprogrammet framfor NTNUs publiseringsverktøy Escenic. UD Departement foreslår løsrivelse Leder Kjetil Knarlag for Nasjonal pådriver ved NTNU er positiv til forslaget. Vi har større gjennomslagskraft i resten av landet enn hos NTNU, sier han. Kunnskapsdepartementet ga i 2003 NTNU rollen som nasjonal pådriver for tilgjengelighet til høyere utdanning for funksjonshemmede. Nasjonal pådriver-tjenesten står også for utdeling av penger til forskjellige prosjekter som skal gjøre studiemulighetene bedre for funksjonshemmede studenter. Tjenesten har i dag kun én ansatt, leder Kjetil Knarlag. Han er ansatt ved NTNU, men er nasjonal pådriver for alle landets universitet og høyskoler. Miljøverndepartementet har derfor ytret ønske om at stillingen skal frigjøres fra NTNU og ikke være tilknyttet noe lærested. At tjenesten løsrives fra NTNU kan ha en positiv virkning, tror Knarlag. Vi har større gjennomslagskraft i resten av landet enn her i vår egen organisasjon. Derfor kan en løsrivelse fra NTNU ha som følge at nasjonal pådrivers innvirkning på trondheimsuniversitetet blir større, tror han. Rådgivningstjenesten krever nå økt økonomisk støtte. Tjenesten støttes med én million kroner i året. NTNU har søkt Kunnskapsdepartementet om en økning av driftsmidler på kroner i året, samt at tjenesten utvides med ett ekstra årsverk, forteller han. Under Dusken har prøvd å komme i kontakt med Kunnskapsdepartementets Universitets- og TILRETTELAGT HEIS: Kjetil Knarlag fremhever viktigheten av hjelpemidler. (Foto: Sarah Afeef) høgskoleavdeling, men har ikke lyktes i å få svar på om det foreligger planer om å øke støtten, eller om det er aktuelt å løsrive tjenesten fra NTNU.UD 11

12 NYHETER 11. september september 2007 De ansatte trekker ut prosessen Studenttingsleder Martin Sværen tror de ansatte frykter at Stortinget foretrekker samlokalisering av NTNU. Derfor haler de ut prosessen, mener han. CAMPUSUTVIKLING TEKST: Irene Stendal FOTO: MARTE LOHNE NTNU-styret arbeider for tiden med en kvalitetssikringsrapport som omhandler utfordringer knyttet til campusutvikling i byen. Dokumentet, kjent som KS1, skulle allerede vært sendt til Kunnskapsdepartementet, men styret har ennå ikke kommet til enighet om innholdet. Prosessen tar for lang tid. Opprinnelig ville man at campusutviklingen i Trondheim skulle være med i revidert statsbudsjett for Nå må vi vente helt til 2009, i verste fall lenger, sier leder Martin Sværen for Studenttinget (STi) ved NTNU. Sværen forteller at KS1 skal redegjøre for behovene i Trondheim, og ta for seg flere mulige alternativer for campusutvikling. Rapporten har allerede vært innom styret flere ganger. Både ansatte og studenter har vært med på utviklingen, men på NTNUs styremøte 30. august var de ansatte likevel ikke fornøyde med dokumentet. Vedtaket ble utsatt til 13. september. De ansatte trekker ut prosessen. De vil ha en tocampusmodell, og er vel redde for at Stortinget ønsker noe UTÅLMODIG: Studenttingsleder Martin Sværen mener campussaken tar for lang tid. annet. Siden det nå har tatt så lang tid tror jeg at styret tvinges til å vedta noe de kanskje ellers ikke ville ha vedtatt, hevder Sværen. På bekostning av studentene Kvalitetsikringsrapporten er et samarbeid mellom HiST, NTNU, SiT og Trondheim kommune. Ansatterepresentant Svein Lorentzen i NTNU-styret forklarer forsinkelsen med at det er institusjonene som er mest sentrale i saken. NTNU ønsker en tocampusmodell, det gjør ikke de andre samarbeidspartnerne. Vi mener at den rapporten som til nå er lagt fram ikke viser NTNUs syn godt nok. Campusutviklingen handler om institusjonene, derfor er det naturlig at våre syn kommer fram i en slik rapport, sier han. At Martin Sværen mener prosessen har tatt for lang tid, stiller Lorentzen seg uforstående til. Dette er en omfattende rapport. Det er naturlig at vi bruker litt tid på det. Debatten vi har hatt i styret har vært fruktbar, mener han. Studentrepresentant i styret, Eivind Saga, mener at styret nå har strukket seg langt for at de ansatte skal bli fornøyde. Styret har møtt de ansattes behov, og det har gått litt på bekostning av studentene. Rapporten som ble presentert for styret på forrige møte var bra, men den kan kanskje bli bedre. Nå er det på tide at vi blir enige, og at alle innser at denne rapporten skal være nøytral, sier Saga.UD! CAMPUS- UTVIKLING Debatten om samlokalisering av NTNU var i utgangspunktet et spørsmål om å «flytte» campuset på Dragvoll til området rundt Gløshaugen. I 2006 vedtok NTNU-styret overraskende en tocampusmodell, med utbygging av de to campusene i stedet for å samle NTNU på ett sted. Styret åpnet imidlertid for en encampusløsning «dersom det nasjonalt gjøres vedtak om støtte til samlokalisering gjennom en statlig bevilgning». NTNU ønsker å bygge ut campusene på Dragvoll og Gløshaugen. Styret vil finansiere dette ved å selge tomter på Dragvoll, noe som må vedtas av Stortinget. For at Stortinget skal ta en beslutning i saken må NTNU overlevere en utredning om campusplanene hvor det redegjøres for flere ulike alternativer. Utredningen er kjent som KS1. Det er nå uenighet om innholdet i KS1 innad i NTNU-styret. De ansatte mener NTNUs ønske om en tocampusmodell ikke kommer klart nok fram. Det er planlagt et vedtak i saken på NTNUs styremøte 13. september. Kilde: Tror fortsatt på samlokalisering Stortinget har det endelige ordet i spørsmålet om NTNU skal samles på ett sted. Debatten om campusutvikling begynte som et samarbeid mellom NTNU, HiST, Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) og Trondheim kommune i Studentene ønsket samlokalisering av NTNU, mens de ansatte ønsket en tocampusmodell slik univer- sitetet har i dag. I 2006 vedtok NTNU-styret tocampusløsningen. Vi trodde vi hadde vunnet denne saken, så det kom som et sjokk, forteller studentrepresentant i NTNU-styret, Eivind Saga, om styrets overraskende vedtak. Han tror likevel ikke krigen er tapt. Når styret blir ferdig med KS1-dokumentet og sender det til Kunnskapsdepartementet, kan ikke NTNU-styret lenger påvirke utviklingen i saken. Investeringsrammen til de nye campusene ligger på rundt en milliard kroner. Ettersom NTNU er en statlig institusjon og investeringsrammen overstiger 500 milloner, må man sende inn en nøytral kvalitetssikringsrapport til Kunnskapsdepartementet. Denne rapporten skal ta for seg forskjellige muligheter, også encampusmodellen, forklarer Saga. Dermed vil det til syvende og sist være opp til Stortinget hva som skal skje med campusutviklingen i Trondheim. Det tror Saga er et godt tegn, særlig fordi Arbeiderpartiet ønsker en samlokalisering av NTNU. Studenter tror nok de har tapt denne saken. Jeg trodde også vi hadde tapt, men det var før jeg ble medlem av styret. Saken har holdt på så lenge at det er vanskelig å få oversikt over alt. Når det nå er opp til Stortinget, er det vår jobb som studenter å fortelle hva vi mener. Vi kan vinne denne saken, mener han.ud 12

13 NYHETER Vil knuse det akademiske glasstaket Norsk Studentunion sier ja til omdiskutert og EFTA-underkjent kjønnskvoteringsforslag. LIKESTILLING TEKST: Anders Park Framstad Vi mener EUs likestillingsdirektiv åpner for øremerking av professorstillinger til kvinner, sier leder Per Anders Langerød i Norsk Studentunion (NSU). En slik øremerking ble første gang innført i Norge i 2000, men ordningen ble underkjent av EU som kjønnsdiskriminerende og deretter avviklet i I 2004 henviste EU imidlertid til FNs kvinnekonvensjon i sitt likestillingsdirektiv, noe Langerød mener åpner for å innføre kvotering på nytt. Sender feil signal Vi ønsker at FNs kvinnekonvensjon skal veie tyngre. Norge sliter med enorme rekrutteringsproblemer til professorater og stipendiatstillinger, sier han. Langerød peker på at kvinner møter et «glasstak» i akademia. Siden professorrollen er definert av menn, mener vi at det er vanskeligere for kvinner å søke slike stillinger. Det signaliserer feil holdning til studen- FØLGER DOMMEN: Likestillingsrådgiver Svandís Bendiktsdottír sier NTNU forholder seg til EU-dommen. (Arkivfoto: Erlend Dalhaug Paxal) tene, en holdning de tar med seg ut i arbeidslivet, sier han. Langerød skjønner at forslaget er omdiskutert. Det er delte meninger innad i NSU også. Men det er viktig å huske at det er kjønnsbalanse som er målet, ikke kvotering i seg selv. Dommen trosses i Europa Professor An-Magritt Jensen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap (ISS) ved NTNU tror også at mange vil ha et ambivalent forhold til saken, men mener at det er riktig at noe gjøres for å bedre kjønnsbalansen i akademia. Om dette innføres parallelt med den ordinære rekrutteringen, og som supplement til den, mener jeg at dette er bra. Det er en positiv tanke, sier hun. Det blir likevel ikke øremerkede kvinneprofessorater ved NTNU med det første. Universitetes likestillingsrådgiver Svandís Bendiktsdottír sier at NTNU forholder seg til vedtaket i EUdomstolen. Men det finnes flere muligheter til rekruttering, og det har også vært diskutert om Norge har tolket loven for strengt. Det finnes universiteter i andre europeiske land som har trosset denne dommen og øremerket stillinger til kvinner. På NTNU har vi flere tiltak for å øke kvinneandelen, og i oktober skal Styret behandle strategi og handlingsplan med dette formålet.ud! DETTE ER SAKEN Øremerking av faste professorstillinger til kvinner ble for første gang innført i Oslo i år 2000, med støtte fra daværende utdannings- og forskningsminister Trond Giske. Dette ble underkjent av EUs EFTA-domstol, som i 2002 fant praksisen uforenling med likebehanding. I 2004 henviste EU i sitt likestillingsdirektiv til FNs kvinnekonvensjon, som åpner for målrettede og tidsbegrensede tiltak, hvis målet er å bedre kjønnsbalansen. NSU mener at likestillingsdirektivet derfor åpner for øremerking, og at debatten nå må tas på nytt ettersom kvinnekonvensjonen ikke ble lagt til grunn for EFTA-dommen i Kilde: Norsk Studentunion UD RETTER I artikkelen «Dette mener trondheimspartiene om studentpolitikk» i forrige utgave av Under Dusken, skrev vi at Fremskrittspartiet var for en samlokalisering av NTNU. Det riktige er selvfølgelig at partiet er mot samlokalisering. Under Dusken beklager feilen. Solheim døråpner for Dragvoll Utviklingsminister Erik Solheim mener utenriksdepartementet må åpne seg mer for akademia. AKADEMIA TEKST: Marte Borhaug Deler av akademia arbeider for langt vekk fra virkeligheten, samtidig som vi i utenriksdepartementet ikke har åpnet oss nok for akademia, mener ministeren. Dette kom fram da han holdt et foredrag på Dragvoll onsdag 5. september. Her snakket Solheim om kampen for å redde miljøet i et internasjonalt perspektiv. Utspillet var svar på et spørsmål om humaniora og samfunnsvitenskapelige fag kan bidra i miljøarbeidet, og oppfordringen fra ministeren var klar: Norske studenter bør studere mer i utlandet, og lære seg andre språk enn engelsk, som kinesisk, arabisk og hindu. Vi trenger en internasjonalisering av norsk utdanning. Ifølge Universitetsavisa vil Solheim også at regjeringen planlegger å bevilge flere millioner i fremtidige budsjetter til forsknings- og utviklingsprosjekter rettet mot fattige land. Dette er gode nyheter, sier koordinator for Program for utviklingssamarbeid Knut Stenberg ved NTNU til Universitetsavisa.UD MINISTERBESØK: Erik Solheim på Dragvoll. (Foto: Regjeringen.no) 13

14 NYHETER 11. september september 2007 Går av i protest Ansvarlig redaktør i Under Dusken, Bjørn Romestrand, trekker seg etter det han oppfatter som sensur. et arrangement. Han inviterte dessuten til et møte med UKA, hvor han ba om å få trykke denne saken. Det fikk han ikke, men planla likevel å trykke informasjonen. STUDENTMEDIER Ble truet TEKST: Sivert Frøseth Rossing I forrige uke la en av UKAs medarbeidere igjen et eksemplar av høstens UKEprogram på Under Duskens redaksjonslokale ved et uhell. Studentavisen satt derfor på informasjon om hvilke artister som skal besøke studiebyen, og redaktør Bjørn Romestrand besluttet å trykke en sak om programmet i neste nummer. Jeg mente dette var en interessant sak for våre lesere. UKA er høstens største kulturbegivenhet, sier ansvarlig redaktør Bjørn Romestrand i Under Dusken. Han forstår at hvis avisen hadde trykt store deler av UKEprogrammet, ville det lagt en demper på UKAs lanseringsfest. Redaktøren ønsket å skrive om Romestrand ble så oppringt av leder i Finansstyret, Nils Kobberstad. Finansstyret er Studentersamfundets øverste økonomiske organ, og står som en av to eiere av firmaet Mediastud AS. Mediastud AS består igjen av Under Dusken, Studentradion og Student-TV. Finansstyret har dessuten ansvaret for at UKA tjener nok penger til drift av Det runde røde. Jeg ble instruert av Kobberstad til å ikke trykke saken. I telefonsamtalen kom han med klare trusler, sier redaktøren. Han oppfattet truslene som at Finansstyret ville revurdere den såkalte Mediastud-avtalen, som regulerer hvor mye pengestøtte de tre mediegjengene får. I samtalen kom Kobberstad dessuten med en trussel om mistillitsforslag mot Romestrand, som UKA sto klar til å fremme. Lei av gebyrer? Studenttilbud: En pris fri bruk Etter å ha vurdert forholdene på nytt, valgte Romestrand å likevel ikke trykke saken om UKEprogrammet i denne utgaven av Under Dusken. Dette gjorde han for å unngå negative konsekvenser for Mediastud. Hvis en eier kommer med trusler for å hindre at vi trykker en sak, er det sensur, sier Romestrand. Han føler at han ikke kan sitte som leder for en avis som ikke kan foreta frie redaksjonelle vurderinger, og trekker seg derfor fra vervet. er den en del av Studentersamfundet. Jeg mener at å trykke programmet før det skal slippes ville skadet Samfundet,. Kobberstad mener Samfundet ville tapt økonomisk på dette fordi innholdet i programmet har en viktig nyhetsverdi som da ville blitt svekket. Kobberstad synes det er beklagelig at Romestrand nå velger å trekke seg. Likevel vil han ikke si at Romestrand ble presset. Jeg forklarte ham hvilke konsekvenser en slik sak har.ud Beklagelig beslutning Kobberstad besluttet å kontakte Romestrand etter en samtale med UKEsjef Lise Alund Skjølås og andre medlemmer av Finansstyret. Han mener det var en forsvarlig avgjørelse, til tross for at henvendelsen kan oppfattes som sensur. Han presiserer at han forsøkte å skape dialog, ikke konflikt. For Under Dusken er ikke denne saken er en redaksjonell nyhet på samme nivå som andre nyheter. Jeg oppfatter UKEprogrammet som en bedriftshemmelighet inntil det slippes, sier Kobberstad. Selv om Under Dusken er en fri avis, TREKKER SEG: Bjørn Romestrand. (Arkivfoto: Magnus Willumsen) Med En pris fri bruk har vi samlet alle banktjenestene du trenger i hverdagen. Er du mellom 18 og 25 år får du En pris fri bruk for bare 40 kroner måneden. Bak kortene og banktjenestene finner du også rådgivere som du kan snakke med hvis du lurer på noe. For informasjon om En pris fri bruk, send SMS enpris til 07300, eller ring oss på VisakortMasterCardNettBankogTelefonBank. I ett. En pris fri bruk

15 NYHETER Syklene ingen savner Falck Redning Trondheim får inn nærmere 1300 eierløse sykler hvert år. Et fåtall blir hentet, sier John-Tore Dreier hos Falck. SYKKELTYVERIER TEKST: Knut Steinfeld og Gina Østmoe FOTO: Marte Lohne Falck Redningen Trondheim på Sluppen mottar årlig mellom 1200 og 1300 sykler. Det er mange som kommer til oss uten å melde tyveriet til politiet, fordi de ikke synes sykkelen er verdt en anmeldelse, sier John-Tore Dreier hos Falck. Det er mulig å komme direkte til Falck for å lete etter sykkelen sin, men da må man først beskrive hvordan den ser ut. Det er det få som gjør. Jeg har ikke nøyaktige tall, men i forhold til hvor mange sykler som kommer inn er det et fåtall som blir hentet, sier Dreier. Stort tyverimarked Ifølge interessegruppen «Ikke stjel sykkelen min» blir det stjålet én sykkel hvert tiende minutt i Norge. Dette bekreftes av politiet i Trondheim, som har merket en svak oppgang i antall tyverier den siste tiden. Mange studenter med dyre sykler skaper et stort marked for tyverier i Trondheim, sier politiførstebetjent Morten Johnsen ved Sentrum Politistasjon. Han tror opphopingen av sykler hos Falck skyldes at mange er forsikret mot tyveri. Eieren som har fått seg ny sykkel på forsikringen bryr seg ikke om å hente den gamle, mener han. Hvert år stjeles det på landsbasis tohjulinger for 300 millioner. 30 av disse millionene blir erstattet av forsikringsselskapene. Tyveriene bidrar dessuten til at andelen oppklarte forbrytelser er så lav som 27 prosent i Trondheim. Sykkeltyverier blir sjelden oppklart, selv om rammenummeret på sykkelen gjør politiets oppgave enklere. De oppklarte sakene involverer hovedsaklig vinningskriminelle som BLIR STÅENDE:: Falck har mange sykler stående som de ausjonerer bort hver vår og høst. stjeler sykler for å sende dem til Øst- Europa. I tillegg står festløver på vei hjem i de sene nattetimer for mange tyverier. I slike tilfeller blir sykkelen gjerne liggende i en grøft, og havner ofte hos Falck Redning Trondheim. Auksjoneres bort Når Falck får meldinger fra politiet om en tohjuling uten eier blir den hentet og lagret i Falcks lokaler på Sluppen. Det hender også at folk som for eksempel har funnet en ukjent sykkel i hagen melder fra om at de vil ha den fjernet. De syklene vi henter blir registrert i et hittegodsregister. Dette brukes av politiet når noen anmelder et sykkeltyveri, forteller Dreier. Syklene blir stående hos Falck i minst tre måneder før de auksjoneres bort. Disse sykkelauksjonene er attraktive blant byens studenter, spesielt om høsten. Mange av studentene kommer fordi de har mistet sin forrige sykkel.ud Samfundet vil ha rushtidsavgift For første gang på nesten ett år vedtok Storsalen i Studentersamfundet en politisk resolusjon. SAMFUNDET TEKST: Sivert Frøseth Rossing Resolusjonsforslaget ble fremmet av Styret, og sa at rushtidsavgift bør innføres i Trondheim for å redusere unødvendig bilbruk. Styret argumenterte med at trafikken ventes å øke i årene som kommer, og studenter vil være blant de som rammes av dette, blant annet fordi bussene vil bruke lengre tid til skolene. I forslaget ble det også oppfordret til at inntektene kommunen får inn ved en rushtidsavgift skal brukes til kollektivtransport. Leder Øyvind Aass av Studentersamfundet er fornøyd med flertallet. Med dette sender studentene i Trondheim et klart signal til politikerne om at noe må gjøres med trafikksituasjonen sentralt i Trondheim, og at rushtidsavgift kan være et godt virkemiddel, sier han i en pressemelding. Sandberg på besøk Flere politikere hadde tatt turen til Samfundet for å ytre sine meninger i forkant av avstemningen. Den mest profilerte av disse var Fremskrittspartiets Per Sandberg, som er leder for Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget. Han ønsket at Storsalen skulle stemme mot resolusjonen, og begrunnet dette blant annet med at avgiften ville gå utover småbarnsfamilier og kvinner. Han ønsket i stedet at kollektivtilbudet i byen skulle bygges ut. Med en slik avgift starter vi i feil ende. Vi må først investere penger i vei og jernbane, sa Frp-politikeren. Sandberg innså likevel at han ikke hadde storsalspublikummet på sin side, og sa at han skulle «løpe ut av salen» straks han var ferdig med innlegget sitt. Også Høyres Studentforening holdt et innlegg mot å vedta resolusjonen. Linn Marita Brodal fra SV var den eneste politikeren som argumenterte for et vedtak. Hun sa at partiet ønsket å doble kollektivtilbudet samtidig som at billettprisene ble halvert, ikke uventet til jubel og applaus fra Storsalen. Første resolusjon på lenge 188 stemmeberettigede var til stede, og 154 av disse stemte for forslaget. For at Storsalen skal vedta et resolusjonsforslag må det være minst 100 personer som stemmer for. Forrige gang Samfundet vedtok en resolusjon var 4. november Da vedtok Storsalen en resolusjon som ba Stortinget revurdere de økonomiske kuttene til universitets- og høykolesektoren i revidert statsbudsjett.ud 15

16 TRANSIT 11. september september 2007 Russland midt ime Det russiske utdanningssystemet slites mellom gamle tradisjoner og press fra Vesten. Fremdeles har tradisjonene det sterkeste grepet. internasjonal utdanning TEKST: Hege Lind Det er såre tema som gjenspeiler mye av dragkampen mellom nytt og gammelt, sovjetisk og vestlig i dette landet, sier Olga Brodovitsj. I tillegg til å være rektor ved den private utdanningsenheten Institutt for fremmedspråk i St. Petersburg, var hun en av forkjemperne for å få Russland! RUSSLAND I Sovjetunionen var utdanning på alle nivåer gratis for alle som besto en opptakseksamen. Studentene fikk også stipend og gratis losji. Bakgrunnen for dette var at alle flinke studenter skulle ha muligheten til å ta høyere utdanning, uavhengig av økonomisk situasjon. Etter Sovjetunionens fall fikk finansieringsordningene for utdanning en alvorlig knekk fordi alle institusjonene var helt avhengig av statlig finansiering. Mange læresteder klarte ikke lenger å opprettholde lærerlønningene på et passende nivå eller vedlikeholde fasilitetene sine. Mange statlige institusjoner åpnet derfor opp for kommersielle stillinger. I tillegg har mange private institusjoner blitt etablert. De offentlige institusjonene har likevel høyere status, og mange av de private institusjonene sliter med dårlig rykte og lavt presentasjonsnivå blant studentene sine. Bologna-prosessen er et europeisk samarbeidsprosjekt mellom førti med i Bolognaprosessen i Mange arbeidsgivere vil bare ansette folk som er uteksaminert fra statlige universitet, og det er usikkert hvor langt du kommer med en bacheloreller mastergrad i Russland i dag. Det handler om motvilje til å reformere seg, mangel på informasjon og en tillært forkjærlighet for staten som institusjon, sier hun. Privat lite attraktivt Da undervisningsmarkdet ble åpnet Russland land med et felles europeisk utdanningsområde som mål. Prosessen skal gjøre det lettere for studenter fra medlemsland å ta hele eller deler av utdanningen i utlandet. Landene forventes å innføre grader og karaktersystemer som er like eller sammenlignbare, og det skal bli lettere å få anerkjent kvalifikasjonene i andre land. Russland slites nå mellom moderne krefter som ønsker å åpne opp for internasjonalisering av russisk utdanning gjennom Bolognaprosessen, og konservative krefter som ønsker å opprettholde en sterkt nasjonalt styring av utdanningssystemet. Kilder: Wikipedia.no, Regjeringen.no for private aktører etter Sovjetunionens fall, ble et enormt antall nye undervisningsinstitusjoner etablert. Allerede eksisterende institusjoner begynte også å tilby mer og bredere undervisning for å få høyere status. Institutt ble til akademier og akademier til universitet, nærmest over en lav sko, sier 25 år gamle Aleksej Gorvitsj. Han var ferdigutdannet tolk med graden spesialist i engelsk ved et privat institutt i St. Petersburg i 2005, og mener selv han er mindre attraktiv på arbeidsmarkedet enn studenter uteksaminert fra offentlige universitet. Hvem som helst kan betale seg inn på et privat universitet og få en grad, men få hadde valgt det om de var flinke nok til å komme inn på et statlig. Du får færre jobbtilbud, og er mindre attraktiv selv om utdanningen ofte er like god, tror han. Gorvitsj mener de private institusjonene er et viktig alternativ til undervisningen som tilbys fra statlig hold, men at det er for lett å få undervisningslisens. Kvalitetssikringen og systemet generelt fungerer ikke godt nok. Arbeidsgivere kan ikke være sikre på at den private utdanningen er tilfredsstillende, derfor ønsker de seg helst folk med utdanning fra statlige universitet. Det er en ond sirkel ettersom også de seriøse, private institusjonene ender opp med de i utgangspunktet dårligste elevene, sier han. Fra å være hundre prosent statlig på slutten av 1980-tallet, er rundt halvparten av alle undervisningsinstitusjoner i dagens Russland private. Fra 1991 til 1996 økte antall universitet til det seksdobbelte og antall akademier ble tredvedoblet. Det finnes i tillegg institusjoner som tilbyr undervisning uten å ha statlig lisens og være offentlig godkjent. De kan ikke tildele studenten en offsiell grad, men mange betaler for å få en utdanning der likevel. Staten kontrollerer Rektor Olga Brodovitsj medgir at det finnes private undervisningstilbud som ikke holder like høy standard som de statlige, men sier samtidig at det er en vanskelig balansegang mellom kvalitetssikring og sensur. Staten har mye kontroll over de private institusjonene som har lisens. Alt pensum og undervisningsopplegg må godkjennes, og det er mulig å snakke om en begrenset akademisk frihet. I tillegg er det et veldig kronglete og gammeldags system vi har å forholde oss til. Hun mener mye av årsaken til at studenter fra private universitet blir sett på som mindre attraktive, er lite fleksibilitet og kunnskap blant aktørene på arbeidsmarkedet. Folk vet ikke nok om hva vi har og hva vi kan tilby, og er redde for å satse på noe som ikke kommer fra staten. Trenden med at private institusjoner har lavere status kommer til å snu, samtidig som landet sakte, men sikkert moderniseres, håper hun. Stolt av Sovjet Russland ble en del av Bolognaprosessen først i 2003, og et eget utdanningsdepartement ble ikke etablert i landet før i Utdanningspolitikk er et forholdsvis nytt begrep i det østlige Europa. Det har vært et enormt maskineri i gang for å kvalitetssikre de nye private institusjonene, og det er ikke sikkert det fungerer optimalt i dag. Utdanningen som tilbys på offentlige universitet er mer eller mindre lik den som ble tilbudt i Sovjet. Det er et rigid system, men det er absolutt tradisjoner å være stolt av, sier Natalia Aleksandrovna ved Det norske universitetssenteret i St. Petersburg. I tillegg til skillet mellom de private og statlige universitetene, går en parallell konflikt mellom tilhengerne av det nye, internasjonale og det gamle, sovjetiske systemet. Som et resultat av Bologna-prosessen er det vestlige gradssystemet på vei inn i landet. Dette er primært i de store byene og ved 16

17 TRANSIT llom private institusjoner. Reformeringen har møtt motstand hos mange sentrale personer i det statlige undervisningssystemet. Rektor ved Statsuniversitetet i Moskva har vært en av de mest sentrale motstanderne av Bolognaprosessen. Han elsker det gamle systemet så høyt, og representerer på mange måter det stolte Sovjet. Såpass sentrale personer blir raskt normsettere for resten av samfunnet. Folk her er oppdratt til å tro at alt som kommer fra staten er positivt. Jeg er også stolt av landet mitt og de gamle tradisjonene, men det er livsnødvendig for landet vårt at vi snur oss mer mot vest. Vi må være villige til å tilpasse oss for å bli en del av resten av Europa, sier privatskolerektor Brodovitsj. En trassgreie Russiske myndigheter har hatt en informasjonskampanje gående for å forklare næringslivet hva Bolognaprosessen er, og hvordan de nye gradene lettest kan oversettes til de gamle. Likevel velger de fleste fremdeles å gå på universitet og institutt som tilbyr spesialistutdanning, og få undervisningsinstitusjoner har vært villige til å reformere systemet på de mest populære og omfattende studieretningene. Foreløpig tør svært få foreldre å sende barna sine på institusjoner som gir bachelorgrader. Det er kanskje rett og slett en trassgreie, og det er vanskelig å si hvor veien kommer til å gå videre, mener Aleksandrovna. Jeg tror bachelor- og mastersystemet er godt etablert i Russland om fem år, og at vi samarbeider med andre land om utdanning og arbeidsutveksling på en helt annen måte da. Men man kan aldri vite. Hvordan situasjonen for de private institusjonene vil utvikle seg, er også vanskelig å si. Russland er et stort og uforutsigbart land.ud DEMONSTRASJON: Russiske studenter krever høyere stipender og mer midler til utdanningssektoren. (Foto: Scanpix) 17

18 BETENKNINGSTID 11. september september 2007 MIN STUDIETID Erik Solheim Utviklingsminister. Har cand. mag. i historie og samfunnskunnskap fra Universitetet i Oslo. Hvorfor valgte du akkurat dette studiet? Det gikk på interesse. Det er få ting jeg er like interessert i som disse emnene. Det gjelder like mye nå som da. Hadde jeg ikke vært politiker, hadde jeg helt sikkert vært historiker av noe slag. Var du en flittig student? Med historien var jeg det. Du lærer ikke mye historie gjennom å lese norske aviser, så da må man lese en del. Men i samfunnsfagene fikk jeg mye gratis gjennom politisk engasjement og avislesning. Hva er ditt beste studieminne? Det må være det å få lov til å vie seg hundre prosent til å lære. Og å få delta i et miljø med likesinnende og ikke tenke på annet enn studiene. Det var mye politikk, og jeg minnes godt de endeløse debattmøtene på Studentersamfundet. Har du noen morsomme historier å dele? Jeg kommer ikke på noen i farten, men generelt sett var det godt. Det er et privilegium å få studere og kunne diskutere med gode venner over kaffe og øl. Hva er ditt verste studieminne? Det må være at jeg aldri fikk studert filosofi, som jeg hadde veldig lyst til. Det ville tatt tid fra politikken og krevd mer lesing enn jeg hadde kapasitet til. Også kjedelige knusktørre forelesere som ikke kunne å engasjere. Har du et godt råd til dagens studenter? To ting. Det ene er å kaste seg over studiene, samme hva det måtte være. Matematikk, fysikk eller historie finn det spennende i faget og yt hundre prosent. Senere i livet har man ikke tid til å gå inn for noe på samme måte. Det andre er å oppleve andre ting. Jeg skulle gjerne ha studert i et annet land og få opplevd en annen kultur. Gjør det mens du har sjansen.ud Av Sindre Midttun En nøktern Når utenriksminister Jonas Gahr Støre vil vite hva som rører seg i det norske demokratiet tar han turen til Storsalen på Samfundet. IDEALISME TEKST: Eva-Therese Grøttum FOTO: MARI VOLD Definisjonen på idealisme i Wikipedia er at «man handler ut fra visse idealer, ikke bøyer seg for de faktiske forhold i verden, og at man forsøker å omforme verden i henhold til sine idealer». Du var sikkert en engasjert student, hvordan har din holdning til å handle idealistisk endret seg? Den definisjonen er veldig god, for den handler om å ikke bøye seg for de rådende oppfatningene. Men for meg har det vært veldig viktig at skal du lykkes, så må du likevel kjenne til de rådende oppfatningene. Du må vite hva du står overfor; hva du kan forandre og hvordan du kan forandre. Jeg føler selv at jeg er like idealistisk på de områdene jeg brenner for som før, men jeg blir påvirket av kunnskapen og erfaringen jeg har. Samtidig er det viktig at man ikke glir inn i en resignert holdning om at kreftene som ikke vil ha forandring, er så sterke at man ikke orker å kjempe mot. Og da mener jeg at det å ha dialog med unge mennesker er veldig viktig man må oppsøke idealismen. Hva er forskjellen mellom dagens unge - dessertgenerasjonen Jonas Gahr Støre Utenriksminister i Stoltenberg IIregjeringen. 1. september besøkte han Studentersamfundet for å snakke om Norge som fredsnasjon. - og engasjementet hos for eksempel sekstiåtterne? Alt må forstås i en historisk sammenheng, men jeg mener at hver voksengenerasjon gjør den samme feilen. De sier at de unge ikke er engasjerte nok, og de tar feil hver gang de sier det. Jeg mener det er sannsynlig at samfunnsengasjementet er ganske konstant, men at det tar forskjellige former. Og det er grunn til å si at unge menneskers kunnskap om internasjonale forhold i dag er større enn noen gang. Engasjementet deres og den faktiske viljen til å gjøre noe er større enn før, og det gir egentlig en fantastisk mulighet til å drive utenrikspolitikk. Klarer du å ta med deg det engasjementet du møter hos studentene? Ja, absolutt. 90 prosent av de spørsmålene jeg fikk på møtet i dag (Samfundsmøte om Norges utenrikspolitikk, red.anm.), er nøkkelspørsmålene jeg steller med, og det sier litt om unge menneskers engasjement. Det er også spørsmål som er veldig basert på kunnskap. Det er viktig for meg å vite at dette er de tingene ungdom i utdanning er opptatt av. Hvis det ikke stemmer overens med de viktige tingene vi driver med, er det noe som er i utakt. Så for meg er dette en måte å få en lesning av hva som rører seg i det norske demokratiet. Du er utvilsomt en populær politiker blant studentene. Savner du at noen stiller deg til veggs? Jeg opplever å ha god kontakt med Storsalen, og jeg ville lyve om jeg ikke sa at jeg syntes det er både hyggelig og stimulerende. Men så kan man spørre om hvorfor ikke de mer ekstreme holdningene finnes i en sånn sal er det noe vi bør beklage? Eller er det en erkjennelse av at unge mennesker i dag har en ganske klar forståelse av hvordan verden henger sammen, og at de ønsker å bruke kunnskapen sin til å gjøre noe med det? Jeg velger å tro det siste. Men jeg er samtidig veldig opptatt av at universitetsmiljøer og ungdomsforsamlinger ser på seg selv som en kraft som har rett til å være radikal. De må ikke akseptere maktpersoner bare fordi de er maktpersoner. Det er derfor jeg prøver å komme hit uten noen veldig faste løsninger. Jeg prøver å dele mange av de dilemmaene jeg møter med studentene, og si at hvis dere kan være med å belyse dem, så er det en støtte for meg. Det kan hende at jeg hadde provosert flere hvis jeg kom ut og var veldig skråsikker. Jeg mener at veldig mye av framgangen i verden avhenger av at folk ikke er for skråsikre. De unges «vi skal redde verden»- mentalitet finnes i alle generasjoner, men går over i en slags pragmatisme etter hvert. Tror du også min generasjon vil ende opp med å bli skuffet? Det tror jeg vi blir alle sammen, og hvis du ser på verden så er det mange grunner til å bli skuffet. Men «å redde verden» hva er det? Det mennesket har skapt, kan mennesket skape om. Vi kan vaksinere alle verdens barn, vi kan snu klimaendringene, og vi kan bekjempe sult. Alt det er det viktig å si fra om, for det tror jeg dypt og inderlig at vi kan. Men jeg prøver også å si at det krever menneskelig vilje, og det krever politikk. Der er jeg en kunnskapsoptimist jeg mener at det ligger en mulighet til å forandre i menneskers kunnskap. Men det krever at jeg når fram til de som er i kunnskapsfasen av livet. Jeg håper at mange av disse kommer til å engasjere seg i arbeid som har det som mål også, at de har troen på det. Er Norge et idealistisk land? Jeg tror ikke du kan si det om land, men Norge har mange idealer og 18

19 BETENKNINGSTID idealist KUNNSKAPSOPTIMIST: Utenriksminister Jonas Gahr Støre mener kunnskap er nøkkelen til en bedre verden. Derfor oppsøker han idealismen blant de unge. nordmenn har mange drømmer. Norge er et land med politisk og økonomisk overskudd, som plikter å stille opp for andre. Men våre ambisjoner om en bedre verden må være basert på en nøktern kunnskap om hvordan denne verdenen er. Det farligste er de som blir idealister uten kunnskap om det de går inn i, for det kan ende med tragedie. Hvis vi skal bekjempe klaseammunisjon, må man ha god kjennskap til hvordan våpenindustrien fungerer. Du kan ikke tro at folk bare slutter med det fordi man har milde ønsker om det. Nei, ofte må man balansere mellom realisme og idealisme. For eksempel har du sagt at vi må se på FN på en realistisk måte. Samtidig må jo grunnlaget for FN sies å være ganske visjonært. Hvordan får man dette til å gå sammen? Norge, som er FNs største venn, må også være rede til å kritisere organisasjonen. Hvis vi overlater til dem som vil ha et mindre FN å være kritiske, spiller vi fra oss muligheten til å påvirke. Vi må derfor søke allianse med de som vil trekke FN i vår retning, og prøve å påvirke på den måten. Men der er det også alltid motspillere. Skal du være idealist, må du også ha en ganske nøktern forståelse av hva du jobber med. Opplever du at min generasjon har den forståelsen? Ja, og på mange måter mer enn før. Erlend Loe skriver i sine bøker om at denne generasjonen ikke er opptatt av å bygge, fordi alt er bygget fra før. Det er en litt resignert måte å si det på. Jeg mener denne generasjonen har færre illusjoner. Det å være idealist og det å ha en illusjon, betyr at du har et luftslott som mål. Denne generasjonen kan ha færre illusjoner, og jeg mener det egentlig er en viktig kvalitet. Tidligere generasjoner har vært idealister på en måte som har endt opp med noe veldig totalitært, nemlig å tvinge andre til å mene det de mener. Det opplever jeg at det er mer motstand til i denne generasjonen. Da kan vi si at vi har lært noe av det? Ja, da kan vi si at vi har lært litt.ud 19

20 MENINGER 11. september september 2007 Meninger SIVERT FRØSETH ROSSING Kronikk- og debattansvarlig Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Innlegg og kronikk kan sendes til: Frist: Torsdag 20. september Alt mellom bompenger og kollektivring TRAFIKK Nils Jørgen Selbekk Leder i Studentlaget i Trondheim for Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund Det ble altså rushtidsavgift som ble den store valgkampsaken i Trondheim, ikke studentpolitikk, skolebygg eller eiendomsskatt. Saken vedrører selvsagt noe som er svært viktig for et folkeslag som flytter så mye på seg som det nordmenn gjør. At spørsmålet om prisen for slik forflytning blir temmelig hett er det således ikke til å forundres over. Tradisjonelt sett har penger blitt krevd inn som beskatning på forflytning av varer og mennesker for å kunne finansiere diverse statlige og rojale foretak, og selv på Jesu tid var det en klar konsensus om at dette var noe herk. Da er det kanskje noe lettere å svelge en avgift som skal dekke den tjenesten man benytter seg av, som for eksempel en ny seksjon av E6. Bompengene spiller også inn i det klassiske markedet, hvor mer eller mindre alt er avhengig av pris: Når det må betales for å transportere seg på én måte, blir andre alternativer straks mer attraktive. Spesielt akkurat i et prisskifte, gjør de fleste kunder seg opp en mening om det er verdt å fortsette på samme måte, eller om man skal bytte tjenesteleverandør. Slik kan en avgift på bruken av for eksempel bil redusere nettopp det som avgiftsbelegges. Et temmelig kjent politisk virkemiddel, men forholdsvis lite brukt, da det ofte forbindes med velgernes vrede. Det er betydelig mer populært å subsidiere noe, i håp om det da blir mer attraktivt. Når Trondheim gang på gang påvises å ha altfor høye nivåer av svevestøv og andre problemer forbundet med trafikk, burde det være både av politisk og folkelig interesse å gjøre noe med biltrafikken. Når det blir foreslått en rushtidsavgift i Trondheim, så er dette et tiltak for å bøte på nevnte problem. Færre biler reduserer trafikkproblemene, det gjør det enklere for kollektivtrafikk som TOMME GATER: En eventuell rushtidsavgift vilbidra til mindre køer, og vil derfor spare miljøet, mener forfatteren. (Illustrasjonsfoto: Sivert Frøseth Rossing) buss og trikk, og de betalende kan se på den forbedrede trafikkflyten som motytelsen. Da synes det muligens selvsagt at en kombinasjon av subsidiering og avgiftsbelegging tilsynelatende ville kunne gjøre underverker for hardt belastede veinett. Om man kan ta avgiften man krever inn på det uønskede elementet, og bruke disse på å gjøre alternativene mye mer attraktive, så kan man fort befinne seg på god vei til å ha løst et problem. En såkalt kollektivring kan være virksom hele døgnet, eller den kan aktiviseres ved gitt tidspunkt, som en rushtidsavgift. I tillegg, med dagens køfrisystem, er det mulig å belønne alternativer som el-biler med fritak fra avgiften. En slik løsning ville gjøre at Trondheim kom i selskap med byer som Stockholm, London og Milano, som også har prøvd å begrense bilkøer, luftforurensing og klimagassutslipp. Så vidt vi vet, har dette vært eksempler til etterfølgelse. Det blir ofte uklart. Disse ulike tiltakene omtales fra ulike kanter, og det legges ulikt innhold i dem. Noen ser all bilavgift som bompenger, gjerne i ordets middelalderske forståelse, mens andre tar det for gitt at det her er snakk om en kollektivring. Dessuten finnes det en rekke sidedebatter, som omfatter alt fra barnefamilier, via diskusjoner om ulike forskningsrapporter, til både sinte og snurte ministere. Noen av disse evner kun å forkludre den større debatten, mens andre er svært relevante. Men dersom spørsmålet er hvordan vi kan begrense biltrafikken i Trondheim by, så åpenbarer kollektivringen seg som en svært god løsning. Dette svaret forutsetter at alt det som ligger i mellom blir avklart og løst på en tilfredsstillende måte. Løsningene i selve kollektivtrafikken må være klare, og det bør finnes refusjon eller unntaksordninger for bevegelseshemmede og lignende. Klarer Trondheim i samarbeid med kollektivbransjen å få til dette, har vi tro på bedre luft, mindre kø, mindre klimagassutslipp og en kollektivtrafikkløsning vi kan være stolte av. 20

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

Del A.1: Under Dusken trykket utgave

Del A.1: Under Dusken trykket utgave Del A.1: Under Dusken trykket utgave 1. Hvor ofte leser du følgende blader/aviser? Omtrent hvert nummer Omtrent annethvert nummer Av og til Sjelden eller unntaksvis 1 Adresseavisen... 1 2 3 4 5 2 Høgskoleavisa...

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310 NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.5.13/ Arkiv: 13/73 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status rekruttering av kvinner i vitenskapelige stillinger 1. Mål og status For å

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Komité for integreringstiltak kvinner i forskning

Komité for integreringstiltak kvinner i forskning Komité for integreringstiltak kvinner i forskning Presentasjon for Representantskapsmøte i Universitets- og høgskolerådet 27.-28.mai 2008 i Harstad v/gerd Bjørhovde, leder Kif-komitéen og seniorrådgiver

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. Anonymisert versjon Ombudets uttalelse Sak: 08/716 Lovandvendelse: likestillingsloven 3. Konklusjon: Brudd Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. X mener at det

Detaljer

Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet.

Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet. Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet. Bakgrunn: Gjengsekretariat ved Studentersamfundet har utarbeidet et forslag til nye instrukser for gjengene. I den sammenheng omfattes også Under Dusken, Studenradio

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

salgskatalog for studentmediene i trondheim

salgskatalog for studentmediene i trondheim salgskatalog for studentmediene i trondheim Høst 2015 1 Innhold Praktisk 02 Kontaktinformasjon 03 Pakketilbud Annonse i redaksjonelle produkter 04 Magasinet Under Dusken 05 nettavisen dusken.no 06 Studentguiden

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

NTNUs erfaringene fra Rosenborg-saken - og litt fra bedre dager Mediehåndtering og omdømmebygging

NTNUs erfaringene fra Rosenborg-saken - og litt fra bedre dager Mediehåndtering og omdømmebygging 1 Mediehåndtering i gode og onde dager NTNUs erfaringene fra Rosenborg-saken - og litt fra bedre dager Mediehåndtering og omdømmebygging g av rektor Torbjørn Digernes UHR-møte Lillehammer, 25.11 torbjorn.digernes@ntnu.no

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Endelig protokoll 14.05.2009/KJ Godkjent uendret av Styret 17.06.09 P R O T O K O L L

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Endelig protokoll 14.05.2009/KJ Godkjent uendret av Styret 17.06.09 P R O T O K O L L NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Endelig protokoll 14.05.2009/KJ Godkjent uendret av Styret 17.06.09 P R O T O K O L L fra møte i Styret 14.05.2009, kl. 10.00 13.45 Møtested: Møterom

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

EF Education First. Page 1

EF Education First. Page 1 Tilbakemelding vedrørende høringsnotat Forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2013-2014 kriterier for godkjenning for utdanningssøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler

Detaljer

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE:

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: odd.kalsnes@privatmegleren.no PUBLIKASJON: Nettavisen PUBLISERINGSDATO: 11.11.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Samtidig imøtegåelse

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

INSTRUKS FOR RADIO REVOLT. a) Radio Revolt, studentradioen i Trondheim skal drive radiosendinger for studentene i Trondheim og byens befolkning.

INSTRUKS FOR RADIO REVOLT. a) Radio Revolt, studentradioen i Trondheim skal drive radiosendinger for studentene i Trondheim og byens befolkning. INSTRUKS FOR RADIO REVOLT 1. FORMÅL a) Radio Revolt, studentradioen i Trondheim skal drive radiosendinger for studentene i Trondheim og byens befolkning. 2. SAMMENSETNING a) Radio Revolt består av 90 gjengmedlemmer,

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven

Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven Saksnummer: 12/1623 Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven Saksnummer: Saksnummer: 12/1623 Lovgrunnlag: likestillingsloven 3 jf. 4. Dato for uttalelse: 21.03.2013 Likestillings-

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013 Vår ref.: Dato: 13/1343 16.12.2013 Sammendrag Klageren ba Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om X handlet i strid med diskrimineringsloven 4 da de endret regelverket i en produktkonkurranse

Detaljer

Eksamen 26.05.2015. SAM3016 Sosialkunnskap. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 26.05.2015. SAM3016 Sosialkunnskap. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 26.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 Til: Styret Fra: Rektor Om: Gjentak av bestått eksamen N O T A T Tilråding: Styret vedtar endring i Forskrift

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim TILSTEDE: Leder, Økonomiansvarlig, Sosialt ansvarlig, Markedsansvarlig, KVK, VK1, VK2, VK3, Kommunikasjonsansvarlig, Næringslivsansvarlig

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Dato: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Universell arbeider på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Arealsituasjonen i aksen Studentersamfundet Grensen Hovedbygget. Tilråding:

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Markedsundersøkelse studentmedier

Markedsundersøkelse studentmedier Markedsundersøkelse studentmedier Dekning og holdninger blant studenter April/mai 00 Fakta om undersøkelsen Den foreliggende medieundersøkelsen er gjennomført blant norske heltidsstudenter på NTNU, HiST

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

REFERAT SU-MØTE 23.01.2014 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen

REFERAT SU-MØTE 23.01.2014 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen REFERAT SU-MØTE 23.01.2014 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen Rom: Møterommet i 4.etg Tid: Torsdag 23. januar 2014. Oppmøtte: Ann Kristin, Eivind, Pål, Annika, Cathrine, Helene, André, Vibeke,

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 21. mai 2007 fra A. A hevder at B kommune v/etaten handler i strid med likestillingsloven

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

REFERAT ARBEIDSUTVALGET

REFERAT ARBEIDSUTVALGET REFERAT ARBEIDSUTVALGET Tid: 27.08.14 Sted: Drammen Referent: Emma Vestli Tilstede: Ida Huitfeldt Anne Marte Holand Eli Kristin Sjøen Henrik Søhoel Rikke Andersen Trine Mathisen Emma Vestli Inger Lene

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold GRUPPE 8 ALLE UTDANNINGER SKAL HA FAGLIG RELEVANS OG MANGFOLD Gruppeoppgave på NSOs høstkonferanse 2015 Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold I NSOs Mangfolds-, inkluderings- og likestillingspolitiske

Detaljer

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding:

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding: NTNU S-sak 5/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.03.2015 RE/AMS Arkiv: 2015/1542 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

Utdanning i et annet Nordisk land hva gjelder da?

Utdanning i et annet Nordisk land hva gjelder da? Utdanning i et annet Nordisk land hva gjelder da? Att utbilda sig vid universitet och högskola i ett i et annat Nordisk land hva gjelder då? Kjetil Knarlag Leder Universell, NTNU «Fri rörlighet och funtionshinder»

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju.

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. En professor ble ikke innkalt til intervju til en stilling han hevdes vel kvalifisert for. Den klagende part mistenker at han ikke ble objektivt

Detaljer

Vedlegg 5. Definisjoner

Vedlegg 5. Definisjoner Vedlegg 5 Beredskapsplan for studenter på studierelaterte utenlandsopphold Formålet med planen er å gjøre utenlandsopphold tryggere for våre studenter og redusere risikoen for at alvorlige og uheldige

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

Doktorgradskandidatenes interesseorganisasjon ved NTNU

Doktorgradskandidatenes interesseorganisasjon ved NTNU Årsmelding for DION mai 2005- mai 2006 Dette var året da DION fylte 10 år, den første representanten for midlertidige ansatte fikk sin debut i NTNU-styret, og den viktige diskusjonen hva ønsker vi DION

Detaljer

MEDIEPLAN STUDENTAVISEN INSIDE AS

MEDIEPLAN STUDENTAVISEN INSIDE AS MEDIEPLAN STUDENTAVISEN INSIDE AS 02 MEDIEPLAN STUDENTAVISEN INSIDE Studentavisen INSIDE Studentavisen INSIDE er Norges eneste riksdekkende studentavis. I 2006 ble avisen et aksjeselskapet registret i

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Rett til gratis offentlig grunnskoleopplæring. Bergen kommune, Blokkhaugen skole

TILSYNSRAPPORT. Rett til gratis offentlig grunnskoleopplæring. Bergen kommune, Blokkhaugen skole TILSYNSRAPPORT Rett til gratis offentlig grunnskoleopplæring Bergen kommune, Blokkhaugen skole 1 1. Innledning Rapporten er utarbeidet etter tilsyn med Bergen kommune, Blokkhaugen skole. Rapporten gir

Detaljer

Ingeniører stadig mer ettertraktet

Ingeniører stadig mer ettertraktet Adressen til denne artikkelen er: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1623459.ece Annonse Ingeniører stadig mer ettertraktet Mens Sheraz Akhtar har gått arbeidsledig, har suget etter ingeniører

Detaljer

1. Finansiering av ph.d. -stillinger

1. Finansiering av ph.d. -stillinger NTNU O-sak 3/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.01.2014 Arkiv: Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Ragnhild Lofthus N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Orientering om NTNUs ph.d.-utdanning:

Detaljer

Referat fra Styremøte i Norsk American Akita Klubb 05 januar 2011

Referat fra Styremøte i Norsk American Akita Klubb 05 januar 2011 Referat fra Styremøte i Norsk American Akita Klubb 05 januar 2011 Møtet ble avholdt på Skype. Wenche ringte opp alle i styret kl 20.00. Med på møtet var: Leder: Wenche Ulleberg-Bøhmer Nest Leder: Friedrich

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

STi-sak 17/14 Studenttingets budsjettprioriteringer for 2015

STi-sak 17/14 Studenttingets budsjettprioriteringer for 2015 Møtedato: 03.04.2014 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou STi-sak 17/14 Studenttingets budsjettprioriteringer for 2015 Forkortelser NTNU Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet STi Studenttinget

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

Reglement for tildeling av velferdsmidler Vedtatt på Studentting 6, 10.11.14.

Reglement for tildeling av velferdsmidler Vedtatt på Studentting 6, 10.11.14. Reglement for tildeling av velferdsmidler Vedtatt på Studentting 6, 10.11.14. 1 Velferdsmidlene 1.1 Formål Velferdsmidler deles ut til lag og foreninger på NMBU for å bidra til et livlig, mangfoldig og

Detaljer

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Muligheten til å studere på heltid er avgjørende for kvalitet i høyere utdanning

Detaljer

Referat Hovedstyremøte 13.08.2015

Referat Hovedstyremøte 13.08.2015 Referat Hovedstyremøte 13.08.2015 Referent: Ingrid Ikke tilstede: readme Info fra leder Diskusjon blant linjeledere om arrangering av fadderperiode Quak lurer på om man skal ha felles arrangering av fadderperioden

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Høgliaposten Utgave 1/2012.

Høgliaposten Utgave 1/2012. Informasjonsavis for Høglia Borettslag. Høgliaposten Utgave 1/2012. Publisert 15.01.2012 Vedlikehold. Det mest prekære vedlikeholdet på bygningsmassens tak er godt i gang. Grunnet været vi har hatt den

Detaljer

Reglement for godkjenning og registrering av studentforeninger ved Universitetet i Oslo

Reglement for godkjenning og registrering av studentforeninger ved Universitetet i Oslo Reglement for godkjenning og registrering av studentforeninger ved Universitetet i Oslo 1) Registrering av studentforeninger Studentforeninger ved Universitetet i Oslo (UiO) skal være registrert i henhold

Detaljer

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Spørsmålet i saken var om Studentsamskipnaden sitt reglement for tildeling av studentboliger

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sakliste. Studentrådet SVT. Erling og Sarah. Dato onsdag 06.05.15 Tid Kl. 16.15 Sted D151

MØTEINNKALLING. Sakliste. Studentrådet SVT. Erling og Sarah. Dato onsdag 06.05.15 Tid Kl. 16.15 Sted D151 MØTEINNKALLING Dato onsdag 06.05.15 Tid Kl. 16.15 Sted D151 Sakliste Konstituering av møtet Ref-sak 15/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet SVTs møte 29.04.15 * Ref-sak 16/15 Saker fra studenttillitsvalgte,

Detaljer

Kafé - førerhund nektet adgang

Kafé - førerhund nektet adgang Vår ref.: Dato: 11/602-10- ASI 16.02.2012 Kafé - førerhund nektet adgang Svaksynt mann diskriminert da han ikke fikk ha førerhunden liggende under bordet i restaurant En mann klagde til Likestillings-

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister

Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister NORSK PRESSEFORBUND Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Deres ref Vår ref Dato 09/5279 SL MLF/KR 030-11 04.03.2011 Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister Norsk Presseforbund

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

Styremøte BI Studentsamfunn 25-08- 2014 SAKSPAPIRER. Styremøte 25.08.2014 BI Bergen

Styremøte BI Studentsamfunn 25-08- 2014 SAKSPAPIRER. Styremøte 25.08.2014 BI Bergen SAKSPAPIRER Styremøte 25.08.2014 BI Bergen 1 Sted: Tid: Dato: Rederiet 18.00 25.08.14 Ikke tilstede: Rebecca Sosialt ansvarlig Sak 01-01 - Behandlingssak: Godkjenning av innkalling og dagsorden Forslag

Detaljer

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet NOTAT Til: Dekanmøtet 30. 31. mai 2007 Fra: Nasjonalt utdanningsmøte i medisin 29.03.07 Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Onsdag 22. april 2015. Studentrådets saker. Konstituering av møtet

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Onsdag 22. april 2015. Studentrådets saker. Konstituering av møtet MØTEINNKALLING Dato: Tid: Sted: Onsdag 22. april 2015 Kl. 16.15 D151 Studentrådets saker Konstituering av møtet Ref-sak 12/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet HFs møte 08.04.15 * Ref-sak 13/15 Saker

Detaljer

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Vår ref.: Dato: 11/2579 18.09.2013 Saksnummer: 11/2579 Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Sammendrag av sak 11/2579 A skulle 22.12.2011, sammen med sin søster og niese, spise på Kongensgate

Detaljer

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 10.02.2015 Tid: 15.30 Sted: BI Trondheim, U1 TILSTEDE: Leder, HR, HR, NLD, MA, ØA, AØA, KA, AK, FA, SA, SPA, UA Sak 15-15: Til behandling: Valg av ordstyrer og referent

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI

Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI Data fra den norske og amerikanske kundetilfredshet indeksen gir et entydig bilde om synkende tilfredshet med tjenester

Detaljer

Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007

Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007 1.0 Visjon Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007 Hensikten med studiefinansieringen er å fremme lik rett til utdanning uavhengig av kjønn, geografi,

Detaljer

100% Et fotografisk prosjekt om vår psykiske helse

100% Et fotografisk prosjekt om vår psykiske helse 100% Et fotografisk prosjekt om vår psykiske helse Hvem kan kalle seg 100 % frisk? Våren 2010 skal 38 studenter fra Bilder Nordic School of Photography flytte grenser. Vi retter linsene våre innover i

Detaljer

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Elinor J. Olaussen

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/1922 04.09.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/1922 04.09.2013 Vår ref.: Dato: 12/1922 04.09.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A er elev på Ulsrud videregående skole i Oslo. På vegne av flere muslimske elever har søkt om å få tildelt et eget rom som kan benyttes

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

MØTEREFERAT Arbeidsutvalgsmøte 05/14

MØTEREFERAT Arbeidsutvalgsmøte 05/14 MØTEREFERAT Arbeidsutvalgsmøte 05/14 Dato: 27.01.14 - Møtetid: 10.15 - Møtested: Møterommet på STi Arbeidsutvalget Studentrepresentantene i Styret Kontrollkomiteen Tilstede: Forfall: Observatører: Referent:

Detaljer