Fornybar energi og miljøteknologi i Norge

Transkript

1 RAPPORT Fornybar energi og miljøteknologi i Norge Status og utvikling MENON-PUBLIKASJON NR.34/2014 Desember 2014 av Anne Espelien og Øystein S. Sørvig

2 Bilder på forsiden: Øverst: Cambi AS, THP-anlegg i Washington DC Midten: Institutt For Energiteknikk, solcelleforskning Nederst: Rainpower ASA, Francis-turbin under produksjon på Sørumsand verksted Menon Business Economics 1 RAPPORT

3 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Innledning Grønn teknologi vår nye milliardindustri? Fornybar energi og miljøteknologi en næring, men likevel svært forskjellig Norges åttende største næring Nøkkeltall for næringen Fornybarnæringen vokser sakte sammenlignet med andre næringer Hva påvirker bedriftenes muligheter for vekst? Potensial for eksport i nærliggende markeder Verdiskaping Økt verdiskaping i de modne segmentene Store variasjoner innen fornybar energi Miljøteknologi og tjenester store forskjeller Sysselsetting Økt sysselsetting i de modne segmentene Sysselsettingsvekst innen ny fornybar energi Miljøteknologi og tjenester en stabil gruppe Driftsmargin Omsetning Fylkesvis spesialisering Osloregionen (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud og Vestfold) Innlandet (Hedmark og Oppland) Sør-Norge (Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder) Midt-Norge (Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Vestlandet (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal) Nord-Norge (Nordland, Troms og Finnmark) Vedlegg 1: Definisjon av næringens undergrupper Fornybar energi Miljøteknologi og tjenester Avfallshåndtering, rensing og resirkulering av vått og tørt avfall Distribusjon av og handel med kraft Menon Business Economics 2 RAPPORT

4 Forord Hvordan er norsk næringsliv posisjonert for å ta markedsandeler i et globalt marked innen fornybar energi og miljøteknologi? Denne rapporten viser at Norge og spesielt Osloregionen har et stort potensial som leverandører i fremtidens lavutslippssamfunn. Næringene innen fornybar energi og miljøteknologi viser vekst og en spennende utvikling de siste årene. Norske bedrifter har en unik kompetanse og posisjon for å ta del i et voksende globalt marked. Samtidig er det utfordringer. Næringene har en lavere vekst enn andre næringer i Norge, opplever usikre rammebetingelser og at risikovillig kapital i liten grad er tilgjengelig i Norge. Ved målrettet bruk av virkemidler og forutsigbare rammebetingelser kan regionale og nasjonale myndigheter i samspill med næringene bidra til at fornybar energi og miljøteknologi blir internasjonalt ledende og fremtidsrettede kunnskapsnæringer. Verden står som kjent foran en betydelige omstilling for å møte klimautfordringene. Befolkningsvekst, sammen med økt velstand betyr økte energibehov og stiller høye krav til klimasystemet. For norsk økonomi vil denne omstillingen også bety store endringer. Stadig flere tar til orde for de endringer som må og vil komme. Nullutslippsløsninger må tas i bruk om togradersmålet skal nås. FNs rapport «The New Climate Economy» viser hvordan teknologisk innovasjon og investeringer i effektive lavutslippsløsninger kan skape nye muligheter for bedre vekst, flere arbeidsplasser, økt selskapsfortjeneste og økonomisk utvikling. Betydelige investeringer i blant annet energisystemer og sentral infrastruktur må gjøres. Norske politikere snakker også om det grønne skiftet som er nødvendig for å møte fremtidens utfordringer. Det grønne skiftet betyr muligheter for leverandørene av nullutslippsløsningene. OREEC (Oslo Renewable Energy and Environment Cluster) er et nettverk av bedrifter, forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler og offentlige aktører innen fornybar energi og miljøteknologi, med mål om økt innovasjonstakt og forretningsmuligheter for deltakerne i nettverket. Menon Business Economics har fått i oppdrag av OREEC å kartlegge og analysere utviklingen de siste årene. OREEC ønsker mer faktakunnskap for å få et bedre grunnlag for videre arbeid med næringsutvikling, forskning, innovasjon og internasjonalt samarbeid som igjen kan styrke Norges konkurransekraft i et globalt voksende marked. Denne rapporten analyserer status og utvikling i Norge for perioden av ulike næringer under samlebetegnelsen fornybar energi og miljøteknologi, delt inn i fire hovedkategorier og ytterligere 11 underkategorier. Rapporten presenterer nøkkeltall som omsetning, verdiskaping, driftsmargin, antall selskap og antall ansatte. Deltakerne i OREEC har et geografisk tyngdepunkt i Osloregionen og det er derfor gjort en dypere analyse av aktørene i Osloregionen og på Østlandet. Rapporten er finansiert av OREECs VRI-prosjekt, prosjektet Scandinavian Cleantech Network under Interreg IVA ØKS, Akershus fylkeskommune, Oslo kommune og Innovasjon Norge. Kjeller, 1. desember 2014 Per-Olav Lauvstad, prosjektleder OREEC Eva Næss Karlsen, direktør OREEC Menon Business Economics 3 RAPPORT

5 Sammendrag En mindre næring i norsk økonomi: Fornybar energi og miljøteknologi er Norges åttende største næring, en posisjon næringen har hatt siden Menon kartla næringen for første gang i I 2013 sysselsatte næringen personer og hadde en verdiskaping på 69 milliarder kroner. Dette resultatet er noe svakere enn i rekordåret Sterk vekst i enkelte deler av næringen: I årene fra 2004 og frem til i dag har havnæringene vært de raskest voksende næringene i Norge. Særlig offshoreleverandørindustri har vokst kraftig. Til sammenligning har fornybar- og miljøteknologinæringen vokst relativt sakte. Noe av grunnen til den lave vekstraten er at det ikke har blitt bygd ut noen større vannkraftanlegg i perioden, og at andre rene energiformer fortsatt er i fasen med å utvikle kommersiell lønnsom teknologi. Fornybarnæringen har vokst med 75 prosent fra 2004 og frem til 2013, men holdes vannkraft utenfor så har veksten vært 98 prosent. På Østlandet er bedriftene spesialisert inn mot sterke norske næringer og rådgivning: Kunnskapsmiljøet i regionen har høy kompetanse innen fornybar energi og miljøteknologi, der spesielt rådgivingsselskapene etablert langs E-18, miljøet med blant annet IFE på Kjeller, og Universitetet på Ås i tillegg til Det Norske Veritas har nasjonalt ledende kunnskap. Næringen som ligger i randsonen til sterke norske næringer er også i utvikling på Østlandet. Dette trekket ser vi også i resten av landet. Flere utfordringer for utvikling av næringen: Utenforliggende forhold påvirker utviklingen i næringen. De viktigste av disse forholdene er: Endringer i rammebetingelser som gir usikkerhet. Lite risikokapital tilgjengelig i markedet, i tillegg til avskalling av tidligfasekapital. Høy lønnsomhet ved leveranser til mer lønnsomme markeder, som offshore olje og gass, bremser utviklingen og tar vekk fokuset leverandørbedriftene har på næringen. Det at bedriftene i næringen har ulik internasjonal konkurranseevne forsterker effekten. Til sist påvirker teknologiske modenhet til hvert enkelt segment mulighetene for salg av teknologi og tjenester til et internasjonalt marked. 1 Rapporten fra 2009 ble laget for OREEC og Oslo Teknopol og kan lastes ned her. Menon Business Economics 4 RAPPORT

6 Innledning I en verden med høy befolkningsvekst og økende økonomisk velstand er det et nærmest umettelig behov for energi og råvarer. En slik utvikling legger et enormt press på miljøet, både globalt, regionalt og lokalt. Utfordringene knyttet til global oppvarming, mangel på rent vann og forurensing av luft og jord har for lengst blitt en sentral del av politikken i de aller fleste land, og store ressurser settes inn i arbeidet med å løse problemene. Det er ikke tilstrekkelig at kun det offentlige drar lasset i dette arbeidet. Næringslivet må også involveres. Norge og norske leverandører har kommet langt i utvikling av produkter som bruker mindre energi, forurenser mindre og vi har lang tradisjon for bruk av fornybar energi. Det er høyt fokus på utvikling av miljøteknologi- og produkter og det å ta i bruk andre fornybare energikilder, i tillegg til vannkraft. Et strengt regelverk, i kombinasjon med reguleringer og incentivordninger, kunnskapsdrevet innovasjon og vern om fellesgodet «en ren natur» har drevet denne utviklingen. Det handler om å legge til rette for fremvekst av et næringsliv som leverer tjenester og produkter for at vi skal få et renere miljø. På lang sikt er ikke dette mulig dersom ikke fokuset på et renere miljø skaper lønnsom vekst for bedriftene. Norge er en europeisk stormakt innen fornybar energi. Vi produserer over 15 prosent av den fornybare energien i Europa. Men andelen er raskt fallende. Norge har lenge ledet an som fornybar-nasjon på grunn av vannkraften. Men etter hvert som nye energiformer får en viktigere rolle i det europeiske så vel som det globale energibildet, stilles det nye krav til produsentene av fornybar energi her i landet. Det må stadig tenkes nytt for å kunne følge med i et gradvis mer internasjonalisert marked for fornybar energi. Men det stanser ikke der. EU vedtok i oktober en bindende klimaavtale for Unionens medlemsland frem mot Avtalen innebærer at klimagassutslippene skal reduseres med 40 prosent, fornybar energi skal utgjøre 27 prosent av energiproduksjonen og energibruken skal effektivisere med 27 prosent. Norge har også ambisiøse fremtidsmål på disse områdene, og gjennom de seneste år har man satset omfattende ressurser på kunnskaps- og teknologiutvikling for å nå disse målene. Å vinne konkurransen om kundene handler om å ligge langt fremme i utviklingen av teknologier i tilknytning til rene energiformer som vindkraft, solkraft, bioenergi og geotermisk energi. Det handler også om å ligge i forkant av konkurrenter gjennom å utvikle energibesparende prosesser som gir konkurransefordeler eller å lage business av resirkulering og gjenbruk. På mange måter ligger alt til rette for at vi skal kunne bygge opp en grønn milliardindustri basert på utnyttelse av eksisterende og nye fornybare ressurser i Norge. Vi har kunnskapen og ressursene som trengs for å utvikle en ny industri i Norge. Et grønt skifte i Europa spesielt og verden generelt gir fokus og mandat for en slik satsing. Til tross for dette viser det seg å være vanskelig for næringen å få skikkelig fotfeste. Det er mange skjær i sjøen enten dette er høy lønnsomhet i konkurrerende markeder som offshore olje og gass og maritim næring, eller fraværet av hjemmemarkeder, som innenfor vindkraft, bølgekraft, tidevannskraft mm. Andre utfordringer er usikre rammebetingelser, som satte biodrivstoff helt på sidelinjen for noen år siden, og manglende kapital i markedet. Til tross for et felles marked for grønne sertifikater med Sverige går utviklingen i utnyttelsen av nye fornybare energiformer tregt. En driver i næringen er likevel teknologiutvikling, og spesielt teknologiutvikling i skjæringspunktet mellom et renere miljø og sterke næringer. Men hvor langt på vei har vi kommet til å bygge opp en slik grønn næring i Norge og hvilke resultater kan næringslivet som er opptatt av produksjon av fornybar energi og miljøteknologi vise til? OREEC (Oslo Renewable Energy and Environment Cluster) er et nettverk av bedrifter, forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Osloregionen innen fornybar energi og klimateknologi. OREEC har som mål å øke innovasjonstakten og Menon Business Economics 5 RAPPORT

7 forretningsmulighetene for virksomhetene i klyngen. På oppdrag for dem retter vi i denne rapporten søkelyset på status og utvikling av næringen i Norge. Denne rapporten ser på utviklingen av næringen fra 2004 til Tallene for 2013 er et foreløpig estimat 2. I skrivende stund har 95 prosent av regnskapene for norsk næringsliv levert. De siste 5 prosent av selskapene sine regnskap vil først være tilgjengelig før sommeren Regnskapene som mangler er estimert som et snitt av 2011 og 2012 i våre analyser. Næringen er delt opp i fire hovedgrupper, distribusjon av og handel med kraft, fornybar energi, miljøteknologi og tjenester og tradisjonell miljørelatert virksomhet. Disse er igjen inndelt i undergrupper, en utfyllende definisjon av disse finnes i vedlegg 1. Fornybar energi omfatter bedrifter som leverer teknologi for å utnytte eller de som omdanner de fornybare rene energiformene: vannkraft, solenergi, vindkraft, bioenergi og annen ren energi (eksempelvis bølge, tidevann, osmose, jordvarme) til elektrisitet. Innen hovedkategorien har vi beskrevet fem underkategorier med hver sin verdikjede. Miljøteknologi og tjenester omfatter bedrifter som gjennom sine produkter og tjenester minimerer utslipp av skadelige klimagasser. I tillegg finner vi rådgivningsbedrifter, finansiører og FoU-leverandører innen denne kategorien. Bedriftene er videre kategorisert innen følgene grupper: rensing av avgasser fra industri og transport, samt CCS, energieffektivisering, overvåkning av miljøet og rådgivning og FoU. Tradisjonell miljørelatert virksomhet omfatter bedriftene som leverer teknologi eller som på annen måte utnytter, omdanner eller fjerner avfall og andre skadelige eller miljøbelastede fraksjoner, enten gjennom rensing av sedimenter eller som resirkulering av innhentet avfall. Flere av fraksjonene som omtales har en egenverdi, men vi finner også bedrifter som må betale for å bli kvitt avfall fordi avfallet er miljøskadelig. For å ytterligere utdype hva vi finner av bedrifter innen dette segmentet har vi i tillegg forsøkt å spesifisere hvilke materialer de har spesialisert seg på. Eksempelvis finner vi en rekke bedrifter som har spesialisert seg på resirkulering og avfallshåndtering av offshoreinstallasjoner. Distribusjon av og handel med kraft omfattes ikke av definisjonen, men de er viktige i form av at de hører naturlig hjemme i overføringen av den rene kraften som produseres. Her finner vi bedrifter som enten bygger logistikk og systemer for transport og distribusjon av elektrisitet, samt de som distribuerer elektrisitet eller de selger elektrisitet. Bedriftene i denne kategorien er delt inn i respektive grupper basert på hvilken NACE-kode de tilhører. 2 Tallgrunnlaget er hentet fra Menons aktivitets- og regnskapsdatabase. Databasen inneholder regnskapsinformasjon for alle foretak i Norge med plikt til å levere regnskap til Brønnøysundregistrene I tillegg inneholder databasen informasjon om aktiviteter i underavdelinger med informasjon om avdelingenes geografiske lokalisering Ett foretak kan mange avdelinger. Gjennom Menons bedriftsdatabase har vi fordelt bedriftenes økonomiske nøkkeltall etter hvor vi finner bedriftens ansatte. I praksis betyr dette at foretakenes totale økonomiske aktiviteter er fordelt utover til de kommunene der bedriftene har sine ansatte. Databasen gir et presist bilde av den faktiske næringsaktiviteten i samtlige kommuner i Norge. Menon Business Economics 6 RAPPORT

8 1. Grønn teknologi vår nye milliardindustri? Ren energi og miljøteknologi har vokst frem som næring og begrep som en følge av et økt fokus på reduksjon i utslipp av klimagasser og bærekraftig miljøbelastning. Mens man i andre næringer ofte legger verdikjeden til grunn for definisjonen av hvilke bedrifter som tilhører en næring, er fellesnevneren for bedriftene som tilhører næringen ren energi og miljøteknologi at selskapene fokuserer på forretningsmulighetene som ligger i utviklingen av tjenester og produkter som frembringer ren energi og miljøvennlige løsninger. 3 Norges kompetanse på maritim teknologi kan vise seg å være et stort fremtidig marked etter hvert som teknologien på havvindmøller og bølgekraftverk blir mer moden. I offisiell næringsstatistikk er det i liten grad lagt vekt på å klassifisere miljørettet næringsvirksomhet. Den nyeste internasjonale næringsklassifiseringen (NACE 2007) skiller tydelig mellom ulike former for fornybar energiproduksjon, men evner ikke å fange opp aktørene rundt energiprodusentene og kraftdistributørene. Teknologileverandører, tjenesteleverandører, FoU-aktører, konsulenter, rådgivere og prosjektutviklere er spredt utover et stort antall næringskoder som vanskelig lar seg kartlegge. Definisjonen av næringen legger sterke føringer for størrelsen på næringen. I utgangspunktet kan man tenke seg at enhver aktivitet som gir en mindre belastning på miljøet faller inn under næringens virksomhet. Utviklingen av et nytt dekk som gir mindre drivstofforbruk er et eksempel på dette. Mye av det som skjer av produktutviklinger i dag hører hjemme under det man gjerne betegner som «verden går videre og i utvikling til det bedre». Med det mener vi at produkter forbedres stadig i små trinn med hensyn til energieffektivitet og miljøbelastning. Skulle man lagt en slik definisjon til grunn ville i prinsippet samtlige bedrifter i Norge vært miljøteknologibedrifter. Av den grunn er det lagt tydelige kriterier for hvilke bedrifter som får være en del av næringen og hvilke som naturlig faller utenfor. Vi skal se nærmere på dette. 3 Andre har også lagt til grunn fellesnevneren bedriftene har i at de satser på å minimere skadene på miljøet. Clean Edge, som er et internasjonalt konsulentselskap med fokus på ren energi og miljø, definerer næringen som "a diverse range of products, services, and processes that harness renewable materials and energy sources, dramatically reduce the use of natural resources, and cut or eliminate emissions and wastes." Menon Business Economics 7 RAPPORT

9 1.1. Fornybar energi og miljøteknologi en næring, men likevel svært forskjellig Ren energi og miljønæringen er en konstruert næring. Med det mener vi at bedriftene ikke naturlig hører sammen gjennom én verdikjede, men flere. Innen ren energi er konkurrerende næringer del av samme næring. Det de har til felles er at de satser på forretningsmulighetene som finnes innen produksjon av fornybar energi, minimering av utslipp og avfall og energieffektivisering. Fokuset på produksjon av ren energi og utvikling av teknologi som kan støtte opp under dette er en prioritet også fra regjeringens side. Regjeringen lanserte i 2011 sin strategi for miljøteknologi, under navnet Næringsutvikling og grønn vekst. Strategien er forankret i at en økt satsing på utvikling og bruk av miljøteknologi vil bidra til å løse noen av våre miljøutfordringer, og at investering i miljøteknologi er nødvendig for fremtidens konkurranseevne. Vi har delt næringen inn i fire hovedkategorier og elleve underkategorier. Siden ren energi og miljøteknologi ikke danner en enhetlig verdikjedebasert næring er det av stor betydning hvilke type bedrifter hvert enkelt segment utgjør. Et annet element som spiller inn er hvordan bedriftene klassifiseres. Klassifiserer man feil kan bedrifter som naturlig hører sammen i en verdikjede ikke lenger sees i sammenheng, fordi man legger andre kriterier enn verdikjede til grunn for klassifiseringen. Innen mange av segmentene er verdikjedene lett oversiktlige, eksempelvis innen vannkraft, solenergi og vindkraft. Andre segmenter er mer kompliserte. Et godt eksempel på dette er bioenergi. Innsatsfaktorene for å lage bioenergi er eksempelvis husholdningsavfall, trevirke, biomasse fra landbrukssektoren, kloakkslam og lignende. Bioenergi kan benyttes til fjernvarme, elektrisitetsproduksjon eller drivstoff. Er innsatsfaktoren kloakkslam handler dette mye om renseteknologi. Er innsatsfaktoren avfall handler det om resirkulering og avfallsminimering. Er sluttproduktet biodrivstoff handler dette om reduksjon av utslipp fra transport. For ikke å miste slike viktige sammenhenger er det avgjørende at metoden for å klassifisere bedriftene er relativt konsistent. Rapporten inneholder både produsenter av energi fra fornybare ressurser og teknologileverandører. For noen energiformer er avgrensingen lett å ta, for andre er den mer komplisert. Blant annet er antallet leverandører til vannkraftselskaper vanskelig å kartlegge fullt ut fordi disse også vil ha andre næringer som kunder. For teknologileverandører til vindkraft og solenergi er dette mye enklere fordi disse er svært spesialiserte. Menon Business Economics 8 RAPPORT

10 Milliarder 1.2. Norges åttende største næring En næring med høy etterspørsel og god lønnsomhet vil ha gode forutsetninger for vekst og utvikling. Det er derfor interessant å se på status og utvikling for fornybar energi og miljøteknologi i Norge. Målt i verdiskaping er fornybar energi og miljøteknologi Norges åttende største næring. Næringen er i 2013 like stor som prosessindustri og større enn reiseliv og sjømat. Produksjon av vannkraft, samt distribusjon og handel med dette bidrar betydelig til dette resultatet. Dette skal vi se nærmere på senere. Figur 1-1 Norske næringer rangert etter verdiskaping i 2013 (estimert). Kilde: Menon Menon Business Economics 9 RAPPORT

11 1.3. Nøkkeltall for næringen bedrifter leverte i 2013 varer og tjenester som enten frambrakte mer ren energi, reduserte energibruk eller avfall eller bidro til et renere miljø. Alle bedriftene hadde aktivitet i Bedriftene omsatte for 171 milliarder kroner og hadde en total verdiskaping (bruttoprodukt) på over 69 milliarder kroner. Næringen sysselsatte personer over hele landet. Bedriftene som utgjør næringen ren energi og miljøteknologi er svært ulike av karakter. Vi finner alt fra store selskaper som Statkraft til små selskaper som enda ikke har omsetning. Aktivitetene spenner fra bruk og utvikling av avanserte teknologier, enten egenutviklet eller kjøpt, til utnyttelse av det andre kaster. Noen er «born globals» og orienterer seg mot et internasjonalt marked, mens andre først og fremst er opptatt av hjemmemarkedet. Tabellen under viser status for ulike nøkkeltall for næringens fire hovedgrupper og elleve undergrupper. Tabell Nøkkeltall for næringen i 2013 (estimert). Kilde: Menon Nøkkeltall for næringen 2013 Aktive selskaper 2013 Omsetning 2013 mill. Ansatte 2013 Verdiskaping 2013 mill. Driftsmargin prosent Fornybar energi % Vannkraft % Bioenergi % Vindkraft % Annen ren energi % Solenergi % Distribusjon av og handel med kraft % Distribusjon av og handel med kraft % Tradisjonell miljørelatert virksomhet % Avfallshandtering og resirkulering % Miljøteknologi og tjenester % Rådgivning, FoU og IKT % Miljøtiltak fra industri og transport % Energieffektivisering % Overvåkning av miljøet % Totalsum % Menon Business Economics 10 RAPPORT

12 1.4. Fornybarnæringen vokser sakte sammenlignet med andre næringer I årene fra 2004 og til i dag har havnæringene vært de raskest voksende næringene i Norge. Særlig offshoreleverandørindustri har vokst kraftig. Til sammenligning har fornybar- og miljøteknologinæringen vokst relativt sakte. Noe grunnen til den lave vekstraten er at det ikke har blitt bygd ut noen større vannkraftanlegg i perioden og at andre rene energiformer fortsatt er i fasen med å utvikle kommersiell lønnsom teknologi. Lave priser på elektrisitet de siste årene har også gjort nyinvesteringer mindre lønnsomme. Fornybar-næringen har vokst med 75 prosent fra 2004 og frem til 2013, men holdes vannkraft utenfor så har veksten vært 98 prosent. Veksten i fornybar energi og miljøteknologi har vært markant svakere når vi sammenlikner med et utvalg andre norske næringer. At veksten er lav skyldes i stor grad at næringen domineres av vannkraft. Dette er en betydelig del av næringen som ikke vokser nevneverdig da det er få (ingen) større utbygginger som øker aktivitetsnivået i næringen. Selv om næringens utvikling er flat har enkeltbedrifter stor vekst. Likevel er det verdt å merke seg at sterke norske næringer, som også er av en viss størrelse, har sterkere vekst i perioden. Figur 1-2 Veksttakten i forskjellige næringer (2013 estimert). 2004=100. Kilde: Menon Bygg, anlegg og eiendom Kunnskapstjenester Maritim næring Offshore leverandørindustri Fornybar energi og miljøteknologi Prosessindustri Reiseliv Næringsmiddelindustri Sjømat Med unntak av vannkraft skyldes vekst og suksess i næring i stor grad at bedrifter har klart å tenke internasjonalt. Store foretak som Tomra, Elkem, Borregård, Rainpower og Multiconsult driver alle miljø- og energiinnovasjon for salg på internasjonale markeder. Mindre foretak med høy vekst, som Innotech Solar, Cambi, StormGeo, Kjeller Vindteknikk, Point Carbon, Goodtech og Aanderaa Instruments følger samme strategi, og de gjør det med gjennomgående stort hell. De aller fleste av disse selskapene er en del av en sterk kompetansebase. Et annet kjennetegn ved disse bedriftene er at flere ligger i skjæringspunktet mellom sterke norske næringer. Det er to sentrale årsaker til at de plasserer seg slik. For det første har mange av aktørene sitt utspring fra andre næringer, der utviklingsprosjektene som ligger til grunn for etablering av virksomhetene knytter seg til eksplisitte miljøutfordringer i næringen. For det andre finner man hovedtyngden av kundene i disse næringene. Dette poenget er illustrert i figuren under. Mange av de viktigste miljørettede foretakene ligger tett opp til eller i grenseflaten mellom de store næringsklyngene i Norge. Også mange av de nye og lovende vekstforetakene finnes i disse grenseområdene der kompetanse og markedsmuligheter er sterkt bundet opp til andre næringers aktivitet. I figuren har vi trukket ut vannkraft (Kraft) som en egen og ekstern næring som aktørene relaterer seg til. Dette har vi gjort fordi dette segmentet er såpass stort og modent. Menon Business Economics 11 RAPPORT

13 Figur 1-3 Miljørettet næringsvirksomhet og norske næringsklynger Olje og gass / offshore Gjødsel MI Epcon Jotun Optimarin Yarwill Maritim Phaze Furgo Oceanor Nox-fondet Fred Olsen Wind Carrier Storm Geo Scatech Solar Metallkraft Seatower Aker Værdal Kraft Hywind AAK Weyland Borregaard Cambi SWECO Norge Akershus energipark Skog og bio Fjernvarmeproduksjon Envac AS Bygg & anlegg Inocean Rolls-Roys The Quartz Corp Metaller Elkem solar Nexans Rainpower Brady I tillegg har kunnskapsmiljøene betydning for utvikling av næringen. Kunnskapsmiljøer som i all hovedsak er grunnforskningsorientert vil i mer begrenset grad kunne bidra til å utvikle bedriftenes konkurranseevne fordi kanalene til næringslivet er svakere utviklet og fordi fokuset i mindre grad er rettet mot kommersiell aktivitet. Samtidig er det viktig å få frem at kunnskapsmiljøene med sterke koblinger til næringslivet innen fornybar energi og miljø i Norge gjerne både er næringsrettet og sterke på grunnforskning. Aktivitetene går hånd i hånd, de er tett vevd inn i kunnskapsmiljøene innen andre tunge næringer og de er ikke minst nært koblet til de tunge FoUinstitusjonene i Norge, som Sintef, IFE, CMR og Havforskningsinstituttet. Menon Business Economics 12 RAPPORT

14 1.5. Hva påvirker bedriftenes muligheter for vekst? Teknologisk modenhet, tilgang på risikokapital, internasjonale vekstambisjoner og høy lønnsomhet i andre næringer er forhold som spiller en spesiell rolle for bedrifters interesse for leveranser innenfor ren energi og miljø. Vi skal se litt nærmere på noen av disse faktorene her. Endring i rammebetingelser gir usikkerhet: Vannkraft er det største segmentet i næringen med 32 milliarder kroner i verdiskaping i Vekst i Norge er knyttet til økt kapasitet, småkraft og balansekraft. Spesielt innen utvikling, bygging og drift av vannkraft, innehar store norske aktører kunnskap og teknologi i verdensklasse, noe som kan gi store internasjonale muligheter, og vi ser eksempler på dette både når det gjelder turbinleveranser og oppkjøp og utvikling av vannkraft. I en nasjonal bransjestudie («Trusler og muligheter risikostyring i kraftnæringen») DNV GL utførte sammen med Energi Norge ble nett- og produksjonsselskaper bedt om å vurdere hva som utgjorde de største risikoelementene for markedsvekst. Endringer i rammebetingelser som følge av både norsk politikk og politikk i EU ble prioritert høyt av mange respondenter i studien, spesielt blant nettselskapene. Eierstrategi og utbyttepolitikk ble også nevnt som en utfordring. Produksjonsselskapene trakk frem utvikling i kraftpris som den største trusselen, sammen med nettforsterkninger og en tettere kobling til europeisk marked som faktorer med stor påvirkning. Usikkerhet knyttet til rammebetingelser og energipriser, samt begrenset tilgang på kapital og kompetanse vil også kunne begrense verdiskapning og vekst for norsk vannkraft. Det er for lite risikokapital som er tilgjengelig for utvikling av fornybar energi. Risikokapital er nødvendig for oppbygging av ny industri: Frem til var det fortsatt en betydelig optimisme blant investorene innen miljøteknologi. Det fantes en rekke aktive eierfond i Norge som spesialiserte seg på fornybar energi og miljø. Fondet Energy Capital Management hadde sin historikk fra porteføljene til Statoil Innovation og Hydro Technology Ventures, men er nå ikke aktivt som investor. Energy Future Invest fokuserte nærmest utelukkende på cleantech med utspring fra kraftbransjen, men er nå nedlagt. Mallin Venture er et lite men høyst spesialisert venturefond med 100 prosent fokus på denne næringen. Fondet har nå sluttet å investere og konsentrerer seg om to gjenværende bedrifter i porteføljen. Enkelte av såkornfondene (Sarsia, Midvest, Fjord Invest og Proventure) har noen investeringer i miljøteknologibedrifter rettet mot fornybar energi, men de fleste såkornfondene er ferdiginvesterte. Det statlige investeringsselskapet Investinor står for en stor andel av ventureinvesteringene i Norge i dag og har tre investeringer i miljøteknologi (Innotech Solar, Oceansaver og Havgul). Investinor investerer alltid sammen med andre aktive eierfond eller andre private investorer. Fondene generet har vist redusert interesse for investeringer i utviklingen av fornybar teknologi i de fleste land. Mange av fondene har opplevd at markedet for miljøteknologi og nye former for fornybar energi er langt vanskeligere enn man trodde. Dels skyldes dette teknologiske utfordringer, dels skyldes det mer moderat politisk støtte, og dels skyldes det den globale finanskrisen som bremset opp all tilførsel av tidligfasekapital i årene etter Industri/corporate venture /investeringsselskaper har også vendt ryggen til bransjen: Ved siden av de aktive eierfondene følger også ulike corporate venturemiljøer og energirelaterte investeringsselskaper godt med på utviklingen i miljøteknologi-segmentet. Men også i dette segmentet har det funnet sted en kraftig avskaling av tidligfaseinvestorer de seneste årene. Store aktører som Hafslund Venture, Statoil og Statkraft var tidligere tungt involvert i en rekke bedrifter med et vidt spekter av rene teknologier. Nå har disse tonet ned dette fokuset markant. De store kraftselskapene som Eidsiva, Agder Energi, ECO, EB, Lyse Energi, BKK, Nord-Trøndelag Energi og Skagerak hadde alle tydelige porteføljer av miljøteknologi-bedrifter, men de fleste har valgt å trekke seg ut av slik teknologiutvikling som følge av lavere lønnsomhet enn forventet. Mange av de store energibedriftene har vært med på å utvikle teknologier som ligger langt unna deres kjernekompetanse, og de kan derfor vise til varierende grad av suksess i sin forvaltning. Menon Business Economics 13 RAPPORT

15 Høy lønnsomhet ved leveranser til andre markeder (offshore): Norske offshoreleverandører regnes som de beste i verden. En målrettet og styrt teknologiutvikling i kombinasjon med betalingsvillighet og behov for ekstreme løsninger har bidratt til denne utviklingen. Spesielt offshore vind kan benytte seg av mye av den samme teknologien som offshore olje og gass. Selv om investeringene på norsk sokkel oppfattes som usikre og oljeprisen er historisk lav er leveranser til dette markedet likevel mer lønnsomt enn leveranser til eksempelvis ny fornybar energi som offshore vind og bioenergi. Spørsmålet er om leverandørene som er i et lukrativt lønnsomt marked i dag er villige til å satse på et usikkert marked som er avhengig av subsidier, hvis de ikke har overskudds-kapasitet. Leveranser til utenlandske initiativ kan også være vanskelig da de landene som nå er i ferd med å bygge opp fornybar energi og utbyggere tenderer til å velge nasjonale leverandører i de tilfellene hvor dette er mulig. Ulik internasjonal konkurranseevne: De enkelte segmentene innen næringen har betydelige ulikheter med hensyn til internasjonal konkurranseevne. Vi ser tydelige tegn til at segmentene for solenergi, rensing av avgasser fra industri og transport, samt overvåkning av miljøet har funnet sterke internasjonale posisjoner. Videre finner vi at segmentene for vannkraft, distribusjon og handel med kraft, vindkraft og miljørådgivning viser tegn til et betydelig sterkere internasjonalt fokus. Segmentene avfallshåndtering, bioenergi, energieffektivisering og annen ren energi synes å være preget av et mer nasjonalt fokus og har i mindre grad egenskaper som gir tydelig potensial for sterkt internasjonal vekst. Identifikasjonen av disse ulike trekkene baserer seg på en helhetsvurdering ut fra kriterier som omhandler eksisterende internasjonaliseringsgrad, ambisjoner om vekst i utlandet, kunnskapsintensitet og omfang av koblinger til sentrale næringer i Norge med betydelig internasjonal aktivitet. Teknologisk modenhet spiller inn på hva norske leverandører kan levere spesielt til utenlandske markeder: Norske miljøteknologileverandørers mulighet på internasjonale markeder avhenger også av teknologisk modenhet. Sagt på en annen måte, miljøteknologiområder med internasjonalt salgspotensial må ha kommet så langt frem i teknologien at den kan antas å selges i et internasjonalt marked. Jo lengre tidsperspektivet er, jo mindre eksakt kan man være med hensyn til markedspotensial, teknologiske utfordringer og industrielle koblinger. Menon Business Economics 14 RAPPORT

16 1.6. Potensial for eksport i nærliggende markeder Storbritannia og Tyskland er to av Europas største økonomier og begge satser tungt på fornybar energi. Den store satsingen i disse to landene og resten av Europa gir muligheter for den norske fornybarnæringen. Enten indirekte ved at nyutviklet teknologi kan importeres til Norge og bidrar til å videreutvikle norske aktører, eller mer direkte som marked for selskaper i Norge. Tyskland: Tyskland er den viktigste aktøren som Europas største økonomi og gjennom sin satsing på «Energiwende» som skal sørge for at landet får 60 prosent av sin energi fra fornybar energi innen I de 9 første månedene i 2014 var fornybar for første gang den største energikilden til Tyskland og utgjorde 27,7 prosent av landets energibehov. Tysklands økende avhengighet av solenergi og vindenergi gjør at norsk vannkraft blir attraktivt som «grønt batteri». Det er vedtatt utbygging av økt overføringskapasitet mellom Norge og Tyskland, noe som vil innebære større prisstabilitet i det norske strømmarkedet og økte inntekter for særlig norsk vannkraft. Storbritannia: Storbritannia har en betydelig mindre fornybarandel. I 2012 kom bare 4,1 prosent av landets energibehov fra fornybare energikilder. EU-krav gjør at landet må opp i 15 prosent innen 2020, så Storbritannia kommer til å satse betydelig på å øke sin fornybarandel de nærmeste årene. En av de viktigste satsingsområdene er offshore vindkraft. Den norske næringen er allerede inne som underleverandører og operatører innen dette segmentet og norsk maritim kompetanse kan bli en viktig eksportnæring i fremtiden. Statoil er allerede engasjert i flere vindkraftprosjekter i Storbritannia. Større markeder byr på muligheter som er vanskelig å forutse. Hvis hydrogen som drivstoff for biler tar av på samme måte som elbiler vil dette kunne gi store muligheter for de aktørene i Norge som har satset på dette segmentet, som for eksempel Hexagon Composites. Menon Business Economics 15 RAPPORT

17 Milliarder 2. Verdiskaping En nærings størrelse kan måles på ulike måter. Det beste målet etter vårt skjønn er verdiskaping. Dette begrepet blir ofte benyttet om forskjellige fenomener, men det har en presis og entydig betydning. Verdiskaping beregnes ganske enkelt som bedriftens omsetning fratrukket kjøpte varer og tjenester. Det betyr samtidig at bedriftens verdiskaping tilsvarer summen av lønnskostnader og driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger (EBITDA). Verdiskaping knyttet til fornybar energi og miljø er dermed summen av lønnskostnader og EBITDA i alle bedriftene. Av utregningsårsaker tas produktskatter og merverdiavgift vanligvis ikke med, selv om det teoretisk er en del av næringens verdiskapingsbidrag. Verdiskaping er et godt størrelsesmål av to grunner. For det første unngår man dobbelttelling av varer og tjenester, noe som gjør det meningsfullt å sammenligne verdiskaping på tvers av næringer og bransjer. Dessuten gir verdiskaping et godt bilde på den samfunnsmessige avkastning av næringsvirksomheten. Det skyldes at verdiskaping fanger opp avlønningen til de viktigste interessentene (stakeholders) i næringen, det vil si de ansatte gjennom lønn, kommunene og staten gjennom inntektsskatt, arbeidsgiveravgift og selskapsskatt, kreditorene gjennom renter på lån, og til slutt eierne gjennom overskudd etter skatt. Fra 2004 og frem til 2008 har fornybar- og miljøteknologinæringen en betydelig positiv vekst i verdiskaping var et rekordår for næringen med over 72.5 milliarder kroner i verdiskaping. Fra 2008 har veksten i næringen flatet ut, men med mindre svingninger fra år til år. De største endringene har kommet innen fornybar energi, som fortsatt ligger under toppnivået i Nedleggelsen av RECs fabrikker medførte et kraftig fall i denne delen av næringen. Distribusjon av og handel med kraft er nå tilbake på toppnivåene fra Tradisjonell miljørelatert virksomhet, som avfallsbehandling, og miljøteknologi og tjenester har begge større verdiskaping enn noensinne. Figur 2-1 Utvikling i verdiskaping over tid i milliarder. Estimert for Kilde: Menon Aksetittel Fornybar energi Distribusjon av og handel med kraft Tradisjonell miljørelatert virksomhet Miljøteknologi og tjenester Menon Business Economics 16 RAPPORT

18 Tabell 2-1 Verdiskaping over tid i millioner kroner (2013 er estimert). Kilde: Menon Verdiskaping over tid Distribusjon av og handel med kraft Distribusjon av og handel med kraft Fornybar energi Annen ren energi Bioenergi Solenergi Vannkraft Vindkraft Miljøteknologi og tjenester Energieffektivisering Miljøtiltak fra industri og transport Overvåkning av miljøet Rådgivning, FoU og IKT Tradisjonell miljørelatert virksomhet Avfallshåndtering og resirkulering Totalt Menon Business Economics 17 RAPPORT

19 2.1. Økt verdiskaping i de modne segmentene Det er tre undersegmenter vi vurderer som modne, disse er vannkraft, distribusjon av og handel med kraft, og avfallshåndtering. Med modent mener vi at næringen er over ekspansjonsfasen og har en mer stabil utvikling. Det at segmentene er modne betyr ikke at det ikke skjer teknologiutvikling. Vannkraft er en av de eldste utnyttede fornybare ressursene vi har i Norge. Nesten all elektrisk kraft kommer fra vannkraft. Norge har naturgitte forutsetninger, med mye nedbør og mange store fosser. Verdiskaping fra produksjon av vannkraft er klart størst uansett år og utgjør nesten halvparten av verdiskapingen i næringen i Produksjon av vannkraft i Norge er en typisk moden aktivitet med et begrenset vekstpotensial. Produksjonen er tett koblet sammen med kjøp og salg av kraft. Til sammen utgjør disse to gruppene 74 prosent av den totale verdiskapingen i næringen. Pris og volum styrer oppnådde resultater over tid. FoU, IKT og rådgivning hadde en verdiskaping i 2013 på 4,5 milliarder kroner og har økt verdiskapingen sin med over to hundre prosent. Noe av veksten kommer av etablering av egne forskningsselskaper og TTO-er tilknyttet universitets og høgskolemiljøene. De store tekniske konsulentselskapene, som SWECO, har også hatt en sterk vekst i perioden. Økt fokus på avfallshåndtering og resirkulering har gitt selskaper som driver med dette en sterk vekst, 128 prosent fra 2004 til De fleste selskapene i denne undergruppen er regionale eller nasjonale, men noen av selskapene har vokst som følge av internasjonal ekspansjon. Et eksempel er Tomra som selger norskutviklede utstyr og systemer for innsamling og gjenvinning av brukte emballasjematerialer til over 80 markeder globalt. Figur 2-2 Estimert verdiskaping i millioner 2013 og prosentvis vekst fra i utvalgte undergrupper. Kilde: Menon % % 200% % % 100% % 59% 50% 00 Rådgivning, FoU og IKT Avfallshandtering og resirkulering Distribusjon av og handel med kraft Vannkraft 0% Verdiskaping 2013 Vekst Menon Business Economics 18 RAPPORT

20 2.2. Store variasjoner innen fornybar energi Bioenergi er både størst i 2013 og har hatt størst vekst fra 2004 frem til i dag sammenlignet med de andre fornybare energiformene. Bioenergi har hatt en sterk vekst på 92 prosent i perioden og hadde i 2013 et positivt driftsresultat på 5 prosent. Veksten domineres av noen av de større fjernvarmeanleggene som har biologiske innsatsfaktorer. Selskaper som produserer biodiesel og andre biologiske energikilder sliter derimot med negative driftsresultater. Solenergi er den eneste av undergruppene som har hatt negativ verdiskapingsvekst i perioden. Dette skyldes primært kollapsen i REC. REC var det store lokomotivet i det norske solenergi miljøet med produksjon flere steder i Norge. I 2012 ble all produksjon i Norge nedlagt og selskapet ble splittet i REC Solar og REC Silisium i Tiden vil vise om selskapet kan gjenvinne sin rolle som lokomotiv for norsk solenergi. Scatec Solar ser ut til å overta noe av RECs posisjon. Selskapet har tredoblet verdiskapingen sin fra 2012 til 2013 og har positiv driftsmargin i I tillegg er Scatec Solar inne på eiersiden i wafer-produsenten Norsun i Årdal. Verdiskapingen i vindkraft har vært på 64 prosent, men de fleste av selskapene leverer fortsatt negative driftsresultater. Samlet sett hadde vindkraft en negativ driftsmargin på 32 prosent. Det er blitt bygd mange vindkraftanlegg som enda ikke har begynt å produsere vindkraft. Når disse kommer i produksjon vil trolig verdiskapingen i næringen øke. Annen ren energi har hatt sterk vekst i perioden, og denne veksten kan i stor grad tilskrives økt verdiskaping i enkelte innovative naturgasselskaper. Den sterke veksten skyldes først og fremst at den skjer fra et lavt nivå. Grafen under viser at det meste av verdiskapingen i denne kategorien kommer fra bruk av naturgass. Det er også naturgass som gir den veksten vi ser under. Utnyttelse av andre energiformer som bølgekraft, tidevannskraft er svært beskjedent. Et område som er i vekst er utnyttelse av jord- og fjellvarme. Figur 2-3 Estimert verdiskaping i millioner 2013 og prosentvis vekst fra i utvalgte undergrupper. Kilde: Menon % 500% 400% % % 200% % 64% -38% Annen ren energi Bioenergi Vindkraft Solenergi Solenergi med Rec Verdiskaping fra naturgass 2013 Verdiskaping 2013 Vekst % 0% -100% Menon Business Economics 19 RAPPORT