Innovasjonsformelen. for fremtidens næringsliv i Norge. Leo A. Grünfeld

Transkript

1 Innovasjonsformelen for fremtidens næringsliv i Norge Leo A. Grünfeld NHDs Innovasjonskonferanse 25. September 2012

2 Tre korte budskap: De kapitalintensive næringene (petro maritim- materialer -oppdrett) innoverer som bare det Statistikken klarer ikke å fange det opp Rett innovasjonspolitikken inn mot prosjektene i randsonen rundt de sterke kapitalintensive miljøene Legg til rette for økt innovasjon i tjenestenæringer med lav kunnskapsintensitet og høy etterspørselsvekst (Hjelpetjenester) Spre resten av FoU-satsningen bredt men krev at mer FoU ved UogH, institutter og sykehus rettes mot innovasjon

3 Norsk næringsliv anno 1966, 2005 og Industri (K) Tjenester (S) 2005 Kunnskapsintensiv Arbeidsintensiv Kapitalintensiv 2012 Kunnskaps- og kapitalintensivt Kunnskapsintensive tjenester Arbeidsintensive tjenester Aukrustmodellen 3-faktormodellen Innovasjonsmodellen

4 Næringenes størrelse i 2001 og 2010 Verdiskaping i løpende priser (bruttoprodukt), Menon-næringer Bygg og anlegg Offshore leverandørindustri Maritime KIFT Fornybar energi Prosessindustri Tele og media Reiseliv Kapitalintensivt IT Forbruksvarer Fiske og havbruk Logistikk Teknologi-industri Life Science

5 Bygg 2000 Bygg 2008 Fisk 2000 Fisk 2008 Helse 2000 Helse 2008 IT 2000 IT 2008 KIFT 2000 KIFT 2008 Maritime 2000 Maritime 2008 Media 2000 Media 2008 Metall 2000 Metall 2008 Offshore 2000 Offshore 2008 Reiseliv 2000 Reiseliv 2008 Fornybar 2000 Fornybar 2008 Tele 2000 Tele 2008 Handel 2000 Handel 2008 Finans 2000 Finans 2008 Utdanningsrevolusjon i de kapitalintensive næringene Andel med Master og Phd av alle sysselsatte (SSB, BI, Menon) 18.0 % 16.0 % 14.0 % 12.0 % 10.0 % 8.0 % 6.0 % 4.0 % 2.0 % 0.0 %

6 Et makro- / kostandsproblem? Kun dersom innovasjonsevnen er for lav Lønnskostnader per sysselsatt, (1000 NOK, 2010) Årlig lønnsvekst (snitt for perioden ) Offshore leverandør Maritime Offshore (ink. Operatører) Fornybar IT Life Science KIFT Fiske og havbruk Tele og medie Teknologi Prosess Bygg og anlegg Logistikk Helse Forbruksvarer Handel Reiseliv Fiske og havbruk Fornybar 736 Offshore leverandør 6.2 % 702 Life Science 699 Maritime 687 Teknologi 676 Bygg og anlegg 673 Logistikk 638 Reiseliv 566 Offshore (ink. Operatører) 529 Tele og medie 495 Handel Forbruksvarer 486 Kultur 469 Helse 456 KIFT 390 Prosess 348 IT % 2.0 % 4.0 % 6.0 % 8.0 % 10.0 % Kilde: Menon bedriftspopulasjon / Soliditet

7 Offshore som innovasjonsmotor Produkt og tjenesteinnovasjon i offshore er mye høyere enn i resten av næringslivet Andel av foretakene som rapporterer å ha oppnådd innovasjon siste 2 år 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Other industries: Product innovation Other industries: Service innovation Oil industry: Product innovation Oil industry: Service innovation Kilde: Sasson og Blomgren (2011): Et kunnskapsbasert Norge

8 Offshore og maritim: Eksportmotorene Det er innovasjoner som driver veksten Improved recovery and 1979 Statfjord 1977 Cod/Ekofisk 1986 Ekofisk Troll +deviation Oseberg drilling gas injection Oseberg Horizontal 1996 Troll 4Cseismic 4Dseismic 1999 Gullfaks Kilde: Menon (2010) og OED (2010) Waterinjection 3Dseismic Multiphasetransport 2003 Vallhall Managed pressure drilling Norsk skipsflåte: Tonnasje og verdi Gullfaks C Value, Total Norwegian Fleet Dwt, Total Norwegian Fleet Riserless subsea well intervention 2004 Åsgard, Visund Integrated operations Ekofisk Subsea processing Time/Field developments 2007 Tordis Offshore leverandørindustri dominerer kraftig på eksportsiden Sysselsatte Eksport Næring Verdi Leverandørindu Industri totalt striens andel av total industri ex råvarebasert Metaller og kjemisk (råvareintens) Offshore leverandørindustri Industri totalt (Mill NOK) Metaller og kjemisk Offshore leverandørindustri Kilde: Menon (2012) og SSB % % 110/( ) Kilde: Menon (2012): Verdensfåten i verdi og volum

9 Det offentlige må fokusere på randsonen rundt de store kapitalsterke Case: Cleantech Olje og gass / offshore MI Epcon Gjødsel Jotun Oceansaver Yarwill Nox-fondet Phaze Seatower Furgo Oceanor Sway Aanderaa Aker Værdal Hywind Weyland Borregaard Cambi Skog og bio Fjernvarme - prduksjon Maritim Inocean Umoe Blades Rolls Roys Fred Olsen Wind Carrier Storm Geo REC, Innotech Solar Metallkraft Metaller Elkem solar Nexans Kraft Rainpower, Navita Sweco Grøner Akershus energipark Bygg & anlegg Kilde: Menon (2011): En kunnskapsbasert Fornybar energi og miljønæring

10 Kunnskap og hjelpetjenester skaper fremtiden Tjenestegruppenes rolle i norsk økonomi (2008) Årlig verdiskapingsvekst Sektor Kunnskapstjenester og problemløsere 16 % Hjelpetjenester 13 % Manuelle formidlingstjenester 5 % Digitale formidlingstjenester 3 % Opplevelse 7 % Bygg og anlegg 10 % Kraftproduksjon 9 % Industri 5 % Olje og gass 24 % Primærnæring 7 % Annet 7 % 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Andel bedrifter med rapportert innovasjon 24 % 20 % Resten av næringslivet 38 % 26 % Problemløsing 0 % 8 % Assisterende tjenester 17 % 13 % Manuell fomidling 31 % 24 % Digital formidling 10 % 10 % Opplevelse Produktinnovasjon prosessinnovasjon 1) Fremveksten av kunnskapsintensive problemløsere er innovasjonsdrevet (men de er i all hovedsak koblet til klyngenavene i norsk næringsliv) 2) Veksten i hjelpetjenester er innovasjonsløs => Lav produktivitetsvekst

11 Hjelpetjenester En viktig næring med innovasjonsproblemer Sektor Hjelpetjenester Prosent av næringslivet Næringsliv totalt Antall foretak % Verdiskaping 2008 (Mrd NOK) 60 3 % 1740 Antall ansatte % Verdiskaping per ansatt (1000 NOK) 447 Verdiskaping per bedrift (1000 NOK) store representative bedrifter Navn Antall ansatte Adecco Norge ISS 9870 Securitas 3503 SAS ground service 3288 Eurest 864 Opplysningen Norlandia Omsorg 611 Veolia Miljø 599 LNM Barnehage 448 Citymaid Hjemmeservice 150 Lav utdanningsgrad gir lite innovasjonfokus Lave marginer gir begrenset mulighet til innovasjon Virkemiddelapparatet er ikke rett inn mot disse Offentlige innkjøp i dette segmentet er nærmest innovasjons-fiendtlig (lavest mulig kostnad) Men stor etterspørsel i samfunnet og den vokser Det offentlige må inn og stimulere for ikke å ende i Baumol-fellen

12 Grunnforskning som motor bak innovasjon Nærmest en lov blant samfunnsøkonomer og innovasjonsforskere Klette og Møen (2002) Må ha både solid grunnforskning og anvendt satsning, men den vitenskapelige kvaliteten er i dag for dårlig i Norge. Cappelen (2006) Vi trenger FoU for å lære av andre, da er grunnforskning effektivt MEN Kyvik m fl (2011): Norske universitetsforskere skiller seg imidlertid klart ut fra gjennomsnittet for de andre landene; 45 prosent oppga at tyngdepunktet i deres forskning i høy grad ligger i grunnforskning, mot 30 prosent i de andre landene. SÅ: Økt innovasjon skapes ikke gjennom fokus på grunnforskning i Norge: Det skapes ved å gi forskerne insentiver til å rette seg mot anvendelse i næringslivet

13 Skrekk-eksempelet Fra FoU til innovasjon innen Life Science i Norge Hvor mye næringsliv har vi fått ut av alle de offentlige milliardene?

14 Life Science: Næring i krise når trakten blir et rør Populasjon av Life Sceince bedrifter i Norge Antall fordelt på fase Omsetning Verdiskaping Tidlig oppstart Vekst Mellomstor Stor/internasjonal aktør Total Mill. Nok 2010 Mill. nok 2010 Farma Medtech Diagnostikk Bioinformasjon og ehelse Helsekost og Omega3 Biomaterialer Agribiotek Akvabiotek Ukjent Total