Status for overvåkning av lakselus på sjøørret på Vestlandet forsommeren 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Status for overvåkning av lakselus på sjøørret på Vestlandet forsommeren 2014"

Transkript

1 Rapport nr. 220 LFI Notat Status for overvåkning av lakselus på sjøørret på Vestlandet forsommeren 2014 (Nordhordland og Sogn) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI)

2 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø LFI Thormøhlensgt. 48B 5006 Bergen Telefon: LFI-notat Tittel: Status for overvåkning på lakselus av sjøørret på Vestlandet forsommeren 2014 Dato: Forfattere: Knut Wiik Vollset, Bjørn Barlaup, Sven Erik Gabrielsen, Ulrich Pulg, Gunnar Bekke Lehmann, Eirik Straume Normann, Gaute Velle Geografisk område: Hordaland & Sogn og fjordane Oppdragsgiver: Miljødirektoratet Antall sider: 20 Emneord: Lakselus, infeksjoner, sjøørret, luseskader, overvåkning Utdrag: I løpet av vinteren og forsommeren 2014 er det kommet gjentatte bekymringsmeldinger angående observasjoner av sjøørret med høyt påslag av lus langs vestlandskysten. UNI Research Miljø overvåker lakselus på sjøørret og laks i en rekke prosjekter på Vestlandet. I dette notatet oppsummerer vi og nyanserer den informasjonen vi besitter for å vurdere situasjonen for sjøørret på Vestlandet vinteren, våren og forsommeren Disse observasjonene er hovedsakelig gjort i Midthordland, Nordhordland og Sogn. Overordnet tilsier resultatene at det har vært lokalt store mengder lus på fisken i vinterhalvåret, men at lusemengdene virker å ha gått ned i løpet av våren. Dette kan ha sammenheng med den koordinerte våravlusningen som ble gjennomført i oppdrettsanleggene i siste halvdel av mars. Fra slutten av mai og begynnelsen av juni har vi derimot sett påslag på ørreten som har vært betydelig høyere enn foregående år. Årsaken til de alvorlige lusepåslagene er sannsynligvis et uheldig sammenfall av flere omgivelsesfaktorer hvor de relativt høye vintertemperaturene og biomassen i oppdrettsanleggene trolig har medvirket til situasjonen. Samtidig har relativt lav ferskvannsavrenning trolig ført til at sjøauren har vært mer eksponert for lakselus. Resultatene må karakteriseres som svært alvorlige og vil med stor sannsynlighet medføre en reduksjon i sjøørretbestanden som en direkte følge av lakselusangrep eller indirekte som følge av generell svekkelse. Et slikt omfattende påslag av lakselus som rammer flere årsklasser av sjøørret vil trolig påvirke bestandene i flere områder i årene framover. Forsidefoto: Uni Research Miljø v/knut Wiik Vollset, Sven-Erik Gabrielsen & Bjørn Barlaup

3 Sammendrag Bakgrunnen for denne statusrapporten, som er utarbeidet på oppdrag fra Miljødirektoratet, er at det i løpet av vinteren og forsommeren 2014 er kommet gjentatte bekymringsmeldinger om sjøørret med et høyt antall lakselus langs vestlandskysten. UNI Research Miljø overvåker lakselus på sjøørret og laks i en rekke prosjekter på Vestlandet. I dette notatet oppsummerer og nyanserer vi informasjonen vi besitter og vurderer situasjonen for sjøørret i Midthordland, Nordhordland og Sognefjorden vinteren, våren og forsommeren I Sogn har et toårig prosjekt for å overvåke lusemengdene på sjøørreten ved bruk av ruser vist at det i 2014 forekommer perioder med meget høye nivåer av lakselus på sjøørret om vinteren i Sognefjorden. I etterkant av denne oppblomstringen har lusenivåene gått ned, men nivåene har i likhet med andre områder økt på igjen fra begynnelsen av juni. I Vossoprosjektet har vi en tidsserie tilbake til 2009 basert på fiske med garn og ruser, samt burforsøk med smolt. Resultatene fra 2014 sammenfaller med et mønster med store påslag av lakselus på sjøørret i løpet av juni hvert andre år. Dette mønsteret samvarierer med produksjonssyklusen i de omkringliggende oppdrettsanleggene, og er i overensstemmelse med andre studier som viser en sammenheng mellom biomasse oppdrettslaks i et område og påslag av lakselus på sjøørret. Lusemengdene på sjøørret i juni 2014 er langt høyere enn i 2010 og 2012 som også var år med relativt høye påslag. Som en respons på bekymringsmeldinger, blant annet gjennom et allerede pågående prosjekt i Apeltunvassdraget utenfor Bergen, har UNI Research gjennomført befaring og prøvetakning i 38 elver og bekker på Vestlandet i perioden juni. I 29 av disse ble det observert prematurt tilbakevandret ørret med i mange tilfeller relativt store skader og høyt infeksjonsnivå. Resultatene tilsier at påslagene må ha startet i slutten av mai / begynnelsen av juni. Alle størrelsesklasser (smolt, blenkjer, voksne) ble observert i elvemunningene og de fiskene som ble fanget og analysert i laboratorium hadde svært høye nivåer av lus. De samlete resultatene indikerer at det stedvis har forekommet forholdsvis store mengder lus på sjøørret under vinterhalvåret, men at lusemengdene virker å ha gått ned i løpet av våren. Reduksjonen kan ha sammenheng med den koordinerte avlusningen som ble gjennomført i oppdrettsanleggene. I slutten av mai og begynnelsen av juni har det derimot skjedd et påslag på ørreten som har resultert i et betydelig høyere infeksjonsnivå sammenlignet med foregående år. Årsaken til de alvorlige luseangrepene er sannsynligvis et uheldig sammenfall av flere faktorer. Viktige forhold som har spilt inn er de relativt høye vintertemperaturene, biomassen i oppdrettsanleggene og at relativt lav ferskvannsavrenning trolig har gjort sjøauren mer eksponert for lakselus. De registrerte lusemengdene på sjøørret som ble fanget med ruser i juni, viser verdier som overskrider grensen som er anslått å gi betydelig økt dødelighet og dermed en høy bestandsreduserende effekt for sjøørretbestanden. Det samme gjaldt registreringene som ble gjort på sjøørret fanget i elvemunninger i Nordhordland. Resultatene må karakteriseres som 3

4 urovekkende og alvorlige. Et slikt omfattende luseangrep som rammer flere årsklasser av sjøørret vil trolig påvirke bestandene i området i flere år framover. Som det framgår av statusrapporten finnes det etter hvert et betydelig bakgrunnsmateriale med tidsserier over lusedynamikken i forskjellige områder. Uni Research Miljø samarbeider med både forvaltningen og oppdrettsnæringen for å utnytte kunnskapen fra disse tidsseriene. Når materialet systematiseres og sammenholdes med villfiskens vandringsmønster og lusestatusen i oppdrettsanleggene gir dette kunnskap som kan benyttes til å effektivisere tiltak mot lakselus. Målsetningen er å komme frem til effektive fellestiltak og produksjonsregimer som ivaretar både fiskeoppdrett og hensynet til villfisken. Sjøørret med tydelige skader som følge av angrep fra lakselus. Fisken er fanget i Lønningdalselven med el-apparat i midten av juni Foto: Uni Research Miljø v/sven-erik Gabrielsen. 4

5 Introduksjon I løpet av vinteren og forsommeren 2014 er det kommet gjentatte bekymringsmeldinger angående observasjoner av lusesmittet sjøørret langs vestlandskysten. Dette har ført til en rekke medieoppslag der også bærekraften til oppdrettsnæringen trekkes inn. Dette kommer i et bakteppe av rapporter fra nasjonal overvåkning på lakselus koordinert av Havforskningsinstituttet (HI). Rapportene viser bl.a. at det var meget høye nivåer av lakselus på sjøørret fanget i begynnelsen av juni (http://www.imr.no/). UNI Research Miljø deltar i den nasjonale overvåkningen (Bjørn et al. 2011) gjennom forskjellige prosjekter og driver blant annet overvåkning av lakselus på sjøørreten i Sogn og i utvandringsruten til Vossolaksen (Barlaup et al. 2013). I tillegg jobbes det aktivt med å svare på henvendelser og dokumentere påstander angående lusepåslag på fisk i Hordaland og andre områder (Figur 1). Dette notatet er skrevet på oppdrag fra Miljødirektoratet. Hovedmålet med statusrapporten er å gi en oppdatert vurdering av situasjonen for sjøørret sett i lys av bekymringsmeldingene og registreringene av høye lusepåslag som er gjort vinteren og sommeren Notatet er basert på oppdaterte data fra våre pågående prosjekt med flerårige dataserier og er i tillegg supplert med undersøkelse av en rekke elvemunninger i Midt- og Nordhordland i juni Vi mener notatet vil gi et mer nyansert bilde enn hva som fremkommer i medieoppslag. Figur 1. Forsker Ulrich Pulg fra Uni Research Miljø viser presse og statssekretær Amund Drønen Ringdal i Nærings- og fiskeridepartementet sjøørret fra Apeltunvassdraget med skader påført av lakselus. Foto: Uni Research Miljø v/gaute Velle. 5

6 Aktuelle prosjekter Sognefjordprosjektet Sognefjordprosjektet ble initiert av Sogn Villaksråd i 2013 med hovedfokus på å overvåke påslag av lakselus på sjøørret hovedsakelig i vinterhalvåret. Prosjektet har som hovedmål å etterprøve og dokumentere meldinger om tidvis store påslag av lakselus på sjøørret i perioder som ikke blir dekket av nasjonal overvåkning. Prosjektet går i korte trekk ut på å samle inn sjøørret ved hjelp av to ruser (Barlaup et al. 2013) ved lokaliteter i Sognefjorden rett innenfor- (Vik/Kvamsøy) og utenfor (Høyanger) grensen til den nasjonale laksefjorden i Sognefjorden. Fisken ble talt i felt, og i perioder med observasjoner av høye mengder med lus, ble påslagene grundig undersøkt i laboratoriet. Ikke alle resultatene fra 2014 i Sognefjordprosjektet er ferdig opparbeidet, men vil bli fullstendig rapportert i september. Her presenterer vi resultater fra mars 2014 fra Kvamsøy og mars til juni 2014 i Høyanger. Det vil også bli referert til data fra 2013 som foreligger i egen rapport. Vossoprosjektet Vossoprosjektet er et mangeårig prosjekt hovedsakelig finansiert av Miljødirektoratet, men også med større bidrag fra Vossolauget (oppdrettere), BKK (vassdragsregulant), fylkeskommunen, Voss kommune, m.fl. I Vossoprosjektet er lakselus overvåket i en årrekke med tanke på å evaluere om Vossolaksen kan bli påvirket av lakselus i løpet av utvandringsperioden. Dette innebærer bruk av ruser, garn og bur. I tillegg er det en lang dataserie der grupper med kultiverte smolt som er behandlet mot lakselus sammenliknes med en gruppe som er ubehandlet (Vollset et al. 2014). I dette notatet vil vi fokusere hovedsakelig på mønster i påslag på fisk fanget med ruser og garn for å vise hvordan lusenivåene har utviklet seg i 2014 sammenliknes med tidligere år (Barlaup et al. 2013). I Vossoprosjektet er tilgjengelig data hovedsakelig fra de faste ruseposisjonene på Herdla (2-3 ruser). De foreløpige resultatene fra Herdla er rapportert til nasjonal overvåking fram til mai. I denne statusrapporten presenterer vi data til og med slutten av juni og sammenligner situasjonen med foregående år. Vi presenterer dataene på tre måter. For det første presenterer vi dataene i tabellform på samme måte som i nasjonal overvåkning, for det andre presenterer vi lus per gram fiskevekt fra de seks siste årene, og for det tredje viser vi utvikling av fastsittende stadier gjennom sesongen for de siste årene. Apeltunprosjektet Apeltunvassdraget er en liten sjøørretelv som renner ut i brakkvannsområdet i Skjoldbukten i Nordåsvatnet (som er en poll med en smal utgang til fjordene utenfor). Prosjektet har som mål å restaurere elven i samarbeid med Lagunen AS, myndigheter og frivillige. Prosjektet har ikke en overvåkningsplan for lakselus, men det har blitt stort fokus på dette i prosjektet ettersom det i juni 2014 ble observert prematur tilbakevandret sjøørret med til dels store mengder lus i elven. Dette var uventet ettersom Nordåsvatnet generelt har lav salinitet. Sannsynligheten for påtreff av sjøørret med såpass mye lus regnes derfor som liten. UNI Research Miljø har fulgt opp disse 6

7 observasjonene og gjort analyser av sjøørret og vannkjemi i vassdraget og brakkvannsområdet for å få en bedre forståelse av observasjonene. Andre relevante prosjekter UNI Research Miljø har prosjekter i over 50 vassdrag langs vestlandskysten med lengre tidsserier i tillegg til prosjekter i andre landsdeler. Denne erfaringen er viktig for å forstå de lokale observasjonene. Eksempelvis jobber vi med gytefisktelling i elver hver høst og gjør blant annet observasjoner av ytre skader (eksempelvis finneskader) og lusepåslag på fisk. Befaring og datainnsamling basert på bekymringsmeldinger I forbindelse med gjentatte bekymringsmeldinger har UNI Research Miljø gjort befaring i 38 elver og bekker i perioden juni. I dette notatet gir vi en generell oversikt over disse observasjonene og hvilke typer prøvetakning som er gjort. Definisjon av grenseverdier brukt i denne rapporten I forbindelse med evalueringen av de norske laksefjordene og risiko knyttet til infeksjon av lakselus på ville laksefisk (laks, sjøørret og røye) utført av Havforskningsinstituttet og NINA, ble en rekke laboratorie- og feltstudier fra Norge og utlandet gjennomgått (Taranger et al. 2012, Serra-Llinares et al. 2014). Basert på gjennomgangen ble følgende risikoindeks lagt til grunn i analysen: Dødsrisikoen for den enkelte fisk øker 100 % ved mer enn 0,3 lus pr. gram fiskevekt (dvs. 30 lus for en 100 gram fisk), 50 % økning ved 0,1-0,2 lus pr. gram fisk, mens verdier under 0,1 lus pr. gram fiskevekt ikke ble forventet å gi økt dødelighet. Når det gjelder grenser for når en infeksjon i et område kan forventes å få bestandsreduserende effekt, så ble følgende lagt til grunn: Når økt dødsrisiko for fisken var lavere enn 10 % ble bestandseffekten satt som lav, ved økt dødsrisiko på % ble den forventete bestandsreduserende effekten bedømt som middels, og ved økt dødsrisiko over 30 % ble den bestandsreduserende effekten bedømt som høy. Dette vil si at dersom for eksempel store deler av innfanget fiskemateriale har mer enn 0,1 lus pr. gram fiskevekt, så kan det forventes en midlere bestandsreduserende effekt, mens når antall lus for større deler av materialet passerer 0,2 lus pr. gram fiskevekt og høyere kan det forventes en høy bestandsregulerende effekt. Disse risikoindeksene er lagt til grunn for bedømmelsen av lusesituasjonen for sjøørretbestanden i det foreliggende arbeidet. 7

8 Resultater Sognefjordprosjektet (v/ Sogn villaksråd) I Sognefjorden var overvåkningen planlagt å starte i januar, men kom først i gang i mars på grunn av dårlig vær. Dette arbeidet baserer seg på to stasjoner med ruser; én i Vik rett innenfor grensen for den nasjonale laksefjorden i Sognefjorden, og én i Høyanger lenger ut i fjorden. All fisk innsamlet i mars er analysert, mens i perioden april til juni er kun fisk fra Høyanger analysert. I mars ble det funnet tilfeller av meget høye påslag på sjøørreten både fra Kvamsøy (Prevalens 100, intensitet= 215.5, maks= 759, Appendix I) og i Høyanger (Prevalens= 71.4, Intensitet 37.5, maks=188, Appendix I). Disse var hovedsakelig chalimus stadium 1 og 2, noe som indikerer at påslag på fisken må ha skjedd i januar eller februar % og 14.3 % av fisken hadde over 0,1 lus per gram fiskevekt ved henholdsvis Vik og Høyanger. Mengden lus var mye lavere ved Høyanger i april (Prevalens 57.1, intensitet= 9.9, maks= 52, Appendix I). Ved neste uttak i begynnelsen av juni var det på nytt et høyt antall lus på sjøørret (Prevalens 95, intensitet= 21.8, maks= 51, Appendix I), og 75 % av fisken hadde over 0,1 lus per gram fiskevekt. Observasjonene av store lusepåslag på ørreten om vinteren er ikke registret tidligere. Vi vet ikke hvor utbredt slike påslag er på vinterhalvåret. Slike påslag kan være kritiske for bestander med dårlige ferskvannshabitat vinterstid (for eksempel når små elver fryser eller tørker ut) og som dermed må oppholde seg i saltvann gjennom vinterhalvåret. For å få en bedre oversikt over hvor utbredt slike påslag er under vinterhalvåret bør det gjennomføres en bedre overvåkning av villfisk over flere vintersesonger. Til sammenligning ble det ikke observert slike forhold i 2013 (Vollset et al. 2013). Vossoprosjektet Utvikling av lakselus på sjøørret fanget i ruse og garn i utvandringsruten til Vossolaksen (Herdla) indikerte et lavt til moderat infeksjonstrykk gjennom mai (Prevalens 93-80, intensitet = 13-15, max = 98, Appendix II). I juni ble det derimot observert meget høye lusenivåer på sjøørreten. Dette indikerte at infeksjonstrykket i slutten av mai og begynnelsen av juni var kritisk forhøyet (Prevalens 100, intensitet = 65-79, max =310, Appendix II). Antall lus per gram fisk var i gjennomsnitt over 1 lus per gram fisk i slutten av juni (median =0.97), noe som er godt over de nivåene som regnes som skadelig og i mange situasjoner dødelig for fisken (Taranger et al. 2012, Sierra-Llinares et al. 2014). Når resultatene fra Herdla i 2014 sammenholdes med data fra tidligere år, faller 2014 inn i et mønster der sjøørreten hvert andre år har relativt store lusepåslag. Dette henger sannsynligvis sammen med produksjonssyklusen til de nærliggende oppdrettsanleggene og den stående biomassen i perioden før prøvetakning. Et slikt mønster er dokumentert i en rekke andre regioner både i Norge og i Skottland (McKibben and Hay 2002, 2004, Penston and Davies 2009, Penston et al. 2011, Penston et al. 2008a, Penston et al. 2008b, Serra-Llinares et al. 2014) ser derfor ut til å være et sammenfall av spesielt gunstige forhold for lakselusen; høy temperatur, lav ferskvannsavrenning og høy biomasse i den foregående perioden i brakkleggingssoner i de ytre fjordområdene rundt prøvetakningsstasjonene. Det vil bli viktig i 8

9 tiden fremover å få en bedre forståelse av hvordan det nåværende produksjonsregimet henger sammen med påslaget av lus på sjøørret og laksesmolt i utvandringsruten til Vossolaksen. Figur 2. Gjennomsnittlig lus per gram fiskevekt for fisk fanget i ved Herdla i ruse. Stiplet linjer er trukket ved 0,1 lus per gram fisk som er definert som da lus kan være dødelig for ørret og 0,3 lus per gram fisk som regnes som grensen der det er 100 % økt dødelighet (Taranger et al. 2012, Sierra-Llinares et al. 2014). I 2014 var antall fastsittende stadier relativ lavt gjennom mai, men økte raskt utover juni og var høyere enn det vi har sett i noen av de foregående årene (Figur 2 & 3). En studie av utvandringstidspunktet til laksesmolt fra Vosso og omkringliggende elver viser at 50 % av smolten blir fanget i denne rusen etter 1. Juni. Smolten som vandret før 1. juni kan ha klart seg bra med hensyn på lakselus, mens smolten som vandret etter 1. juni kan ha fått større påslag. I tillegg ble det i mai satt ut bur med laksesmolt i utvandringsruten til Vossolaksen. Disse er ikke gjort opp enda. 9

10 Figur 3. Utvikling av fastsittende stadier av lakselus på sjøørret fanget ved Herdla fra april til mai, uten (øvre figur) og med (nedre figur) data fra Fastsittende stadier inkluderer copepoditter, chalimus I og chalimus II stadier. 10

11 Befaring av sjøørretelver sommeren 2014 Her oppsummerer vi observasjoner av prematur tilbakevandret sjøørret fra flere elver (Figur 4). Prematurt tilbakevandret sjøørret vil si fisk som har vandret tilbake til ferskvann for å gjennopprette saltbalansen, ofte fordi den ytre barrieren (hud og slimlag) er skadet av lakselus (Birkeland 1996). Observasjonsstedene er illustrert i Figur 5, som er et utklipp fra ARCgisverktøyet vi bruker for å kartlegge observasjoner av prematurt tilbakevandret sjøørret infisert med lakselus. De første observasjonene ble gjort etter bekymringsmeldinger om lus på fisk i Apeltunvassdraget i Nordåsvatnet i Bergen. Uni Research Miljø gjorde observasjoner av døende fisk og tok prøver av fisken. Dette viste at fisken hadde store mengder lus (Prevalens 100, intensitet=105, maks=606, Appendix III). Det ble også tatt prøver av vannkjemiske forhold (ph, oksygen og ledningsevne) og gjort undersøkelser av andre potensielle årsaker til fiskedød, men ingen andre årsaker ble identifisert. Som en følge av disse observasjonene ble det gjennomført befaring og el-fiske i Lønningdalsbekken og befaring i Sjøbøbekken og Oselven (ved hjelp av bilde- og videodokumentasjon). Resultatene fra prøvetakning viste høye forekomster av lakselus (Lønningdalsbekken, Prevalens 100, intensitet=114, maks=198, Appendix III). Videoovervåkning viste at samtlige fisk i Sjøbøbekken hadde skader og lusepåslag. I etterkant fant vi at det var behov for å vurdere om trenden var lokal eller regional. Det ble derfor gjennomført befaring i over 30 bekker i perioden juni for å kartlegge situasjonen. Befaringene ble gjennomført ved bruk av polaroidbriller fra land, digitalt undervannskamera eller ved dykking. Observasjonene ble ført inn i ARGgis-verktøyet. I elver hvor det var ansamlinger av sjøørret i elveosen ble det registrert om det var sår, finneskader eller pigmenteringskader på fisken og om de hadde visuelt registrerbare påslag av lakselus (Figur 6). Resultater fra overvåkning av prematurt tilbakevandret sjøørret kan være komplisert å tolke (Gargan et al. 1993). Dette fordi null-observasjoner, det vil si tilfeller der man ikke ser eller fanger fisk, kan enten være et resultat av at det ikke er prematurt tilbakevandret fisk i elven eller at observasjons/prøvetakningsmetoden ikke fanger dem opp. I tillegg er det usikkerhet knyttet til hvor lenge fisken har stått i elven (og dermed eventuelt mistet lus), og hvilken andel av bestanden som faktisk vandrer tilbake til elvene. Ved å gjøre flere observasjoner i et fjordsystem og en større region kan man derimot si noe om i hvor stor grad dette er et lokalt påslag som rammer kun en eller noen få elver, eller om dette er en generell trend for regionen (Gargan et al. 1993). Resultatene fra befaringen i 2014 indikerer: (1) I 29 av 38 elver/bekker ble det observert tilbakevandret sjøørret med, i mange tilfeller, store skader og høye infeksjonsnivåer. (2) Det ble observert alle stadier av fisk (smolt (ca cm), blenkjer (ca cm) og voksne ørret (> 36 cm), men fisk med smoltstørrelse dominerte. Ingen smolt ble 11

12 observert i elveosene innover fjordarmene rundt Osterøy som er et område med relativt lav saltholdighet. (3) Det ble i tillegg observert prematurt tilbakevandret sjøørret med høye infeksjonsnivåer i bekker og elver som renner ut i områder som vanligvis er sterkt ferskvannspåvirket (f.eks. Nordåsvatnet) Figur 4. Det øverste bilde viser typiske observasjonsforhold i større elveoser. Stimen på bildet er fra Oselven. Ved nærmere ettersyn viste det seg at det i dette tilfelle både var individer med mye lus og individer med lite eller ingen lus. Det nederste bilde viser eksempel på voksen ørret med luseskader på ryggfinnen observert på Sotra. Foto: Uni Research Miljø v/sven-erik Gabrielsen (øverst) og Espen Olsen Espedal (nederst). 12.

13 Figur 5. Illustrasjonsfigur av arcgis verktøy som brukes for å kartlegge observasjoner av luseinfiserte sjøørret. Merk at hvert datapunkt kan inneholde flere og/eller repetitive observasjoner. Fargekoder guloransje-rød indikerer økende infeksjonsgrad. Symbol med hvit bakgrunn i sirkel angir at det ikke ble observert fisk på lokaliteten. 13

14 Figur 6. Tilbakevandret smolt, blenkje og voksen sjøørret observert i Sætrevikbekken på Meland. Alle fiskene på bildet hadde til dels store mengder lakselus. Foto: Uni Research Miljø v/knut Wiik Vollset. Diskusjon Samlet indikerer resultatene fra lakselusovervåkningen som UNI Research Miljø deltar i at 2014 så langt har vært et år med svært høye lusepåslag på sjøørret i Sogn og i Midt- og Nordhordland (inkludert Nordåsvatnet). Dette baseres på observasjoner av stedvis store mengder lus på fisken gjennom vinteren i Sognefjorden, og en generell sterk økning av lusepåslag på sjøørreten i sjøen i slutten av mai og begynnelsen av juni. Dette sammenfaller med en rekke observasjoner i regionen av prematur tilbakevandret sjøørret med store skader og tilsier at flere årsklasser (smolt, blenkjer og voksne fisk) er blitt påvirket. Lusemengdene på sjøørret i juni 2014 er langt høyere enn i foregående år, og er i tillegg i gjennomsnitt over de mengder som er definert som dødelige i laboratoriumsforsøk (Bjørn & Finstad 1997, Bjørn & Finstad 1998), og langt over de nivåene som er definert som grenseverdier for skadelig og dødelige nivåer av lakselus av Taranger et al. (2012) og Sierra-Llinares et al. (2014). Årsaken til de alvorlige luseangrepene virker til å være et uheldig sammenfall av flere omgivelsesfaktorer, deriblant stedvis høy biomasse i oppdrettsanleggene, relativt høye sjøtemperaturer og lite nedbør. Samtidig virker det til at lusenivåene har vært relativt lave gjennom april og mai, noe som med høy sannsynlighet henger sammen med den koordinerte 14

15 våravlusningen i oppdrettsanleggene. Det virker derimot ikke til at nivåene har vært lave nok i slutten av mai og juni til å holde luseproduksjonen på et bærekraftig nivå for villfisk. Resultatene må karakteriseres som svært alvorlige. En andel av sjøørreten vil dø enten som en direkte følge av lakselusangrep, eller som en indirekte følge fordi fisken blir svekket og utsatt for predasjon eller sykdommer (se for eksempel Mages et al. 2008). Et slikt omfattende luseangrep som rammer flere årsklasser av sjøørret vil trolig påvirke bestandene i flere områder i flere år framover. Disse observasjonene sammenfaller med rapportering fra Nasjonal luseovervåkning koordinert av HI. I et brev datert til mattilsynet rapporteres følgende: «Oppsummert vurderer HI smittepresset som svært høyt over store kystområder på Vestlandet og i Midt-Norge, og frykter at situasjonen raskt kan bli alvorlig for vill sjøørret, men også for oppdrettsnæringen» (K. Boxaspen & P.A. Bjørn). Vår vurdering av situasjonen er at frykten for tilstanden til sjøørretbestandene er høyst reell, og at situasjonen allerede er svært alvorlig eller kritisk for mye av sjøørreten, spesielt i Midt- og Nordhordland, og at flere årsklasser er rammet. 15

16 Referanser Barlaup, B.T., Gabrielsen, S.E., Loyland, J., Schlappy, M.L., Wiers, T., Vollset, K.W., and Pulg, U Trap design for catching fish unharmed and the implications for estimates of sea lice (Lepeophtheirus salmonis) on anadromous brown trout (Salmo trutta). Fish Res 139: Bjørn, P.A. & Finstad, B The physiological effects of salmon lice infection on sea trout post smolts. Nordic Journal of Freshwater Research 73, Bjørn, P.A. & Finstad, B The development of salmon lice (Lepeophtheirus salmonis) on artificially infected post smolts of sea trout (Salmo trutta). Canadian Journal of Zoology 76, Bjørn, P.A., Nilsen, R., Serra Llinares, R.M., Boxaspen, K., Finstad, B., Uglem, I., Kålsås, S., Barlaup, B.T., and Vollset, K.W Sluttrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i Rapport fra Havforskningen. Birkeland, K Salomon lice, Lepeophtheirus salmonis Krøyer, Infestation and implications for anadromous brown trout, Salmo trutta L. Dr. scient. avhandling, Universitetet i Bergen. Gargan, P., Whelan, K.F., and Tully, O Infestation of sea trout (Salmo trutta) by sea lice (Lepeophtheirus salmonis (Kroyer) in systems close to and distant from salmon farms in Ireland. ICES, COPENHAGEN (DENMARK). Mages, P.A. (2008) The effect of sea lice on juvenile pink salmon predation susceptibility. MSc. Simon Fraser Uniersity. McKibben, M.A., and Hay, D.W Planktonic distribution of sea lice Lepeophtheirus salmonis larvae in inter-tidal plankton samples in Loch Shieldaig, Western Scotland in relation to local salmon farm production cycles. International Council for the Exploration of the Sea, Palaegade 2-4 DK 1261 Copenhagen K Denmark. McKibben, M.A., and Hay, D.W Distributions of planktonic sea lice larvae Lepeophtheirus salmonis in the inter-tidal zone in Loch Torridon, Western Scotland in relation to salmon farm production cycles. Aquaculture Research 35(8): Penston, M.J., and Davies, I.M An assessment of salmon farms and wild salmonids as sources of Lepeophtheirus salmonis (Kroeyer) copepodids in the water column in Loch Torridon, Scotland. J Fish Dis 32(1): Penston, M.J., McBeath, A.J.A., and Millar, C.P Densities of planktonic Lepeophtheirus salmonis before and after an Atlantic salmon farm relocation. Aquacult Env Interac 1(3): Penston, M.J., Millar, C.P., and Davies, I.M. 2008a. Reduced Lepeophtheirus salmonis larval abundance in a sea loch on the west coast of Scotland between 2002 and Dis Aquat Organ 81(2): Penston, M.J., Millar, C.P., Zuur, A., and Davies, I.M. 2008b. Spatial and temporal distribution of Lepeophtheirus salmonis (Kroyer) larvae in a sea loch containing Atlantic salmon, Salmo salar L., farms on the north-west coast of Scotland. (vol 31, pg 361, 2008). J Fish Dis 31(11):

17 Serra-Llinares, R.M., Bjørn, P.A., Finstad, B., Nilsen, R., Harbitz, A., Berg, M., and Asplin, L Salmon lice infection on wild salmonids in marine protected areas: an evaluation of the Norwegian National Salmon Fjords. Aquacult Env Interac 5: 16. Taranger, G.L., Svåsand, T., Bjørn, P.A., Jansen, P.A., Heuch, P.A., Grøntvedt, R.N., Asplin, L., Skilbrei, O., Glover, K., Skaala, Ø., Wennevik, V. & Boxaspen, K.K Forslag til førstegenerasjons målemetode for miljøeffekt (effektindikatorer) med hensyn til genetisk påvirkning fra oppdrettslaks til villaks, og påvirkning av lakselus fra oppdrett på viltlevende laksefiskbestander. Rapport fra Havforskningsinstituttet Nr , Veterinærinstituttets rapportserie Nr Vollset, K.W., Barlaup, B.J., Skoglund, H., Normann, E.S., and Skilbrei, O.T Salmon lice increase the age of returning Atlantic salmon. Biology Letters 10(2). Wells, A., Grierson, C.E., Marshall, L., MacKenzie, M., Russon, I.J., Reinardy, H., Sivertsgård, R., Bjørn, P.A., Finstad, B., Wendelaar Bonga, S.E., Todd, C.D. & Hazon, N Physiological consequences of premature freshwater return for wild sea-run brown trout (Salmo trutta) postsmolts infested with sea lice (Lepeophtheirus salmonis). Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 64,

18 Appendix I. Foreløpige resultater fra Sognefjordprosjektet (v/ Sogn villaksråd) i Sognefjorden Kvamsøy (Rusefangst innenfor nasjonal laksefjord) Fiskedata Infeksjonsmål Relativ Intensitet Periode art n lengde (SD) vekt (SD) Prevalens Abundans (SD) Median v/x IQR Intensitet (SD) min maks Median % > 10 lus % > 0,1 rel int 9-20 Mars Sjøørret (9.85) (313.45) (279.38) (279.38) Sognefjorden Høyanger (rusefangst utenfor nasjonal laksefjord) Fiskedata Infeksjonsmål Relativ Intensitet Periode art n lengde (SD) vekt (SD) Prevalens Abundans (SD) Median v/x IQR Intensitet (SD) min maks Median % > 10 lus % > 0,1 rel int Mars Sjøørret (4.69) (140.62) (52.77) (59.80) April Sjøørret (7.17) (178.61) (13.84) (17.55) 1-2 Juni Sjøørret (5.48) (81.68) (14.63) (14.18) N= antall fisk prevalens = andel av fisk med lus abundans = gjennomsnittlig antall lus på all fanget fisk relativ intensitet = gjennomsnittlig antall lus på fisk med lus. Denne skal være lik prevalens dersom prevalens er 100 v/x = varians over gjennomsnitt på all fisk Median = Middelverdi for infisert fisk IQR = Variasjon (Inter quartile range) Maks = maksimum antall lus på en fisk mmin = minimum antall lus på en fisk % > 10 lus = prosent fisk av totalfangst med mer enn 10 lus % > 0,1 = % fisk av totalfangst (også uinfisert fisk) med mer enn 0,1 lus per gram fiskevekt 18

Status for overvåkning av lakselus på sjøørret på Vestlandet forsommeren 2014

Status for overvåkning av lakselus på sjøørret på Vestlandet forsommeren 2014 Rapport nr. 220 LFI Notat Status for overvåkning av lakselus på sjøørret på Vestlandet forsommeren 2014 (Nordhordland og Sogn) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø LFI

Detaljer

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2014

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2014 Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2014 Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 2013

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 2013 Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 213 Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Fiskeri og kystdepartementet

Detaljer

Sammendrag. Innledning

Sammendrag. Innledning Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk på utvalgte lokaliteter langs Norskekysten fra slutten av april til midten av august 2011 Sammendrag Årets data fra det nasjonale

Detaljer

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2013

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2013 rapport fra HAVFORSKNINGen Nr. 32 2013 Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2013 Sluttrapport til Mattilsynet Av Pål Arne Bjørn, Rune Nilsen, Rosa Maria Serra Llinares, Lars Asplin,

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - Vedlegg 2 - infeksjonsdata vill laksefisk Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Sammendrag Våre foreløpige resultater indikerer at infeksjonspresset i tid, rom og

Detaljer

Optimalt tidspunkt for synkron avlusning i utvandringsruta til Vossolaksen - Forprosjekt

Optimalt tidspunkt for synkron avlusning i utvandringsruta til Vossolaksen - Forprosjekt Rapport nr. 220 Rapport nr. 237 Optimalt tidspunkt for synkron avlusning i utvandringsruta til Vossolaksen - Forprosjekt Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi

Detaljer

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt

Detaljer

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2014

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2014 ISSN 1893-4536 (online) rapport fra HAVFORSKNINGen Nr. 36 2014 SLUTTRAPPORT TIL MATTILSYNET Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2014 Rune Nilsen, Pål Arne Bjørn, Rosa Maria Serra

Detaljer

Oppdrettsrelatert lakselus og effekten på norske villaksbestander

Oppdrettsrelatert lakselus og effekten på norske villaksbestander Oppdrettsrelatert lakselus og effekten på norske villaksbestander Avgrensing av oppdraget fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Mattilsynet(MT): I forbindelse med arbeidet med karakterisering av

Detaljer

rapport fra havforskningen

rapport fra havforskningen rapport fra havforskningen Nr. 19 2011 Sluttrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2011 Pål Arne Bjørn, Rune Nilsen, Rosa Maria Serra Llinares, Lars Asplin

Detaljer

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2012

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2012 rapport fra HAVFORSKNINGen Nr. 31 2012 Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2012 Sluttrapport til Mattilsynet Pål Arne Bjørn, Rune Nilsen, Rosa Maria Serra Llinares, Lars Asplin og

Detaljer

Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden. Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA

Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden. Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA Rømt oppdrettslaks Innslag i elvene Effekt i ville bestander Lakselus på villfisk På vill laks og sjøørret Dødelighet

Detaljer

Sjømatdagene 2016. Lusa i Hardanger (og andre steder) Rica Hell 20. januar 2016

Sjømatdagene 2016. Lusa i Hardanger (og andre steder) Rica Hell 20. januar 2016 Sjømatdagene 2016 Lusa i Hardanger (og andre steder) Rica Hell 20. januar 2016 Brennpunkt Hardanger Tilspisset motsetning mellom oppdrett og villfiskinteresser Hardangerfjordforskriften Stort tilfang av

Detaljer

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Bjørn Olav Kvamme, Tore Kristiansen og Karin Kroon Boxaspen (redaktører) Hardangerfjordseminaret 3.- 4. mai 2013, Øystese

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om

Detaljer

Nasjonal overvåkning av lakselusinfeksjon på ville bestander av laks, sjøørret og sjørøye i forbindelse med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder

Nasjonal overvåkning av lakselusinfeksjon på ville bestander av laks, sjøørret og sjørøye i forbindelse med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder 377 Nasjonal overvåkning av lakselusinfeksjon på ville bestander av laks, sjøørret og sjørøye i forbindelse med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Rune Nilsen Lars Asplin

Detaljer

Smittepress fra lakselus

Smittepress fra lakselus Smittepress fra lakselus Peder Jansen Seksjon for epidemiologi Veterinærinstituttet Photo: Randi Grøntvedt Skal si noe om: n Kort om: Populasjonsbiologi lakselus og lakselusas potensiale som skadedyr n

Detaljer

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim Havforskermøtet 2011 16 17 november, Trondheim Bakgrunn / Oppdrag FHFs handlingsplan innen verdikjede havbruk MÅL: Bidra med kunnskap som kan sikre minst mulig negativ interaksjon mellom oppdrettslaks

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala

Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012 Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala 7. Oppsummering mål og tiltak Talet på smolt sett i sjø i 2010 og tal på matfiskanlegg Biomasse 2010 Andel rømt laks Kilde:

Detaljer

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak Shad Mahlum Livshistorie: input til modell 10 stadier Prøver siste 3 stadier Hunner Bevegelige Fastsittende 40 til 52 dager livssyklus

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 26 LBMS-Rapport 2-27 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 26 Trondheim 1.3.27 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Videoovervåking av laks

Detaljer

Lakselus: Kvartalsrapport nr 3

Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Periode 1. juni til 31. august 2011 1 Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Periode 1. juni til 31. august 2011 1.0 INNLEDNING Stedvis mye lus på oppdrettsfisk og villfisk Lakselusnivået

Detaljer

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015 Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks Abdullah Madhun 05. mai 2015 Risikovurdering-miljøvirkning av norsk fiskeoppdrett Smitteoverføring mellom Oppdrettslaks og Villaks Smitteoverføring

Detaljer

Registreringer av lakselus på laks, sjøørret og sjørøye i 2004. Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Roar Kristoffersen

Registreringer av lakselus på laks, sjøørret og sjørøye i 2004. Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Roar Kristoffersen 6 Registreringer av lakselus på laks, sjøørret og sjørøye i 24 Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Roar Kristoffersen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 25 som erstatter de

Detaljer

Lakselus: Halvårssrapport nr 1

Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Periode 1. januar til 31. mai 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen

Detaljer

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017. Pål Arne Bjørn (koordinator)

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017. Pål Arne Bjørn (koordinator) Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017 Pål Arne Bjørn (koordinator) grenseverdi tar ikke hensyn til områdebelastning overvåkning

Detaljer

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Hardangerfjordseminaret 2011,

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet Miljøseminar for akvakulturnæringen, Florø, 05.02.2014 Villaksens betydning og verdier - Rekreasjonsfiske

Detaljer

Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Rune Nilsen Ingebrigt Uglem Lars Asplin Øystein Skaala Karin K. Boxaspen Tore Øverland

Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Rune Nilsen Ingebrigt Uglem Lars Asplin Øystein Skaala Karin K. Boxaspen Tore Øverland 447 Nasjonal lakselusovervåkning 2008 på ville bestander av laks, sjøørret og sjørøye langs Norskekysten samt i forbindelse med evaluering av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Pål Arne Bjørn Bengt

Detaljer

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Disposisjon Rollefordeling mellom sektorer Trusselbilde/påvirkninger Overvåking Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling mellom sektorer St.prp. nr. 32

Detaljer

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2015 EN FULLSKALA TEST AV MODELLBASERT VARSLING OG TILSTANDSBEKREFTELSE

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2015 EN FULLSKALA TEST AV MODELLBASERT VARSLING OG TILSTANDSBEKREFTELSE ISSN 893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 2 206 Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 205 EN FULLSKALA TEST AV MODELLBASERT VARSLING OG TILSTANDSBEKREFTELSE Rune Nilsen,

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim

Detaljer

Det Nasjonale overvåkingsprogrammet. rømt oppdrettslaks. Prosjektgruppen:

Det Nasjonale overvåkingsprogrammet. rømt oppdrettslaks. Prosjektgruppen: Det Nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks Prosjektgruppen: Bakgrunn: Overvåking rømt oppdrettslaks til dags dato: Mange aktører som finansierer Mange aktører som utfører Ulike formål

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Svar vedrørende bekymringsmelding om forskningsprosjekter i Guddalselva

Svar vedrørende bekymringsmelding om forskningsprosjekter i Guddalselva NOTAT Til: Arne Benjaminsen, Nærings- og fiskeridepartementet Fra: Terje Svåsand og Geir Lasse Taranger, Havforskningsinstituttet Dato: 7. april 2016 Svar vedrørende bekymringsmelding om forskningsprosjekter

Detaljer

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Terje Svåsand Miljøseminar for akvakulturnæringa 4 5 februar 2014 Quality hotel, Florø Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand,

Detaljer

Modell for spredning av lakselus

Modell for spredning av lakselus Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt

Detaljer

Er rømmingssituasjonen ute av kontroll?

Er rømmingssituasjonen ute av kontroll? Er rømmingssituasjonen ute av kontroll? Liv Holmefjord Hardangerfjordseminaret 08.05.15 Overvåkningsprogrammet Kunnskapsgrunnlag Rømt fisk ulike kjelder og hendingar Forebyggjing Avbøtande tiltak Er rømmingssituasjonen

Detaljer

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2009) redningsaksjon 2010-2020 1) LFI-Unifob/Biologisk institutt, UiB 2) Havforskningsinstituttet 3) Norsk institutt for vannforsking (NIVA)

Detaljer

Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen

Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen Tor Solberg - Uni Miljø AS tidligere en av ni avdelinger Strategi og virkemidler i sameksistensen villaks oppdrettslaks?? Harde fronter Mediefokus

Detaljer

R Opphavet til rømt smolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren 2008 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1168

R Opphavet til rømt smolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren 2008 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1168 R Opphavet til rømt smolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren 2008 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1168 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Opphavet til rømt laksesmolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

LAKSELUS: KVARTAL 4 2011

LAKSELUS: KVARTAL 4 2011 LAKSELUS: KVARTAL 4 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen ble høsten 2009 alvorlig forverret med

Detaljer

1. Innledning. 1. 2. Materialer og Metoder...8

1. Innledning. 1. 2. Materialer og Metoder...8 Takk Jeg vil først og fremst takke mine to veiledere Roar Kristoffersen og Pål Arne Bjørn for meget god veiledning og stor tålmodighet under både feltarbeid og utforming av denne oppgaven. Takk til Rune

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Referanser...

Detaljer

LQQYLUNQLQJ"Ã .DULQÃ%R[DVSHQÃ. HJHQEHYHJHOVHQÃWLOÃOXVDÃYLUNHÃLQQÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃVNDOÃQnÃNREOHÃ VSUHGQLQJHQÃ

LQQYLUNQLQJÃ .DULQÃ%R[DVSHQÃ. HJHQEHYHJHOVHQÃWLOÃOXVDÃYLUNHÃLQQÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃVNDOÃQnÃNREOHÃ VSUHGQLQJHQÃ 6SUHGQLQJÃDYÃODNVHOXVÃLÃVM HQÃKYLONHÃELRORJLVNHÃIDNWRUHUÃKDUÃ LQQYLUNQLQJ"Ã.DULQÃ%R[DVSHQÃ /DNVHOXVDVÃWUHÃI UVWHÃVWDGLHUÃOHYHUÃVRPÃSODQNWRQÃIULWWÃLÃVM HQÃ,ÃGHQQHÃ IDVHQÃVSUHUÃGHQÃVHJÃPHGÃYDQQPDVVHQHÃ6SUHGQLQJHQÃNDQÃVNMHÃSDVVLYWÃ

Detaljer

Risikovurdering, miljøverknad av norsk fiskeoppdrett 2012.

Risikovurdering, miljøverknad av norsk fiskeoppdrett 2012. MILJØSEMINAR FOR AKVAKULTURNÆRINGA Florø 13. 14. februar 2013 Risikovurdering, miljøverknad av norsk fiskeoppdrett 2012. Arne Ervik Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Geir Lasse Taranger, Terje

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa.

Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa. Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa. Forslaget til innføring av en «Hardangerfjordforskrift» er begrunnet med negative

Detaljer

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Fangstall og utvikling. Elvefiske, sjøfiske Verdien av elvefisket Trusler Villaksen og

Detaljer

Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys?

Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys? Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys? Vurdering av mulig bestandsreduserende effekt Estimert økt dødelighet grunnet lus Lav < 10% Moderat 10-30% Høy >30% Geir Lasse Taranger Forskningsdirektør

Detaljer

1. Mandat og avgrensing av rapport

1. Mandat og avgrensing av rapport Vedlegg til Faglig vurdering av konsekvenser av mulig kapasitetsøkning for produksjon av laks og regnbueørret for miljøvirkninger av lakselus, rømt fisk og regionale effekter av næringssaltutslipp og organisk

Detaljer

Overvåking av anadrome laksefisk i Urvoldvassdraget i Bindal i 2008: Miljøeffekter av lakseoppdrettsanlegg i Bindalsfjorden

Overvåking av anadrome laksefisk i Urvoldvassdraget i Bindal i 2008: Miljøeffekter av lakseoppdrettsanlegg i Bindalsfjorden Vilt og Fiskeinfo Rapport 6/2009 Overvåking av anadrome laksefisk i Urvoldvassdraget i Bindal i 2008: Miljøeffekter av lakseoppdrettsanlegg i Bindalsfjorden Anders Lamberg og Rita Strand Kameralokaliteten

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Effekter av lakselus på sjøørret

Effekter av lakselus på sjøørret 1071 Effekter av lakselus på sjøørret - en litteraturoppsummering Eva B. Thorstad, Christopher D. Todd, Pål Arne Bjørn, Patrick G. Gargan, Knut Wiik Vollset, Elina Halttunen, Steinar Kålås, Ingebrigt Uglem,

Detaljer

Rapport nr. 229. Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013

Rapport nr. 229. Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013 Rapport nr. 229 Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 48B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN

Detaljer

LFI Uni Miljø. Rapport nr. 205. Resultater fra Pilotprosjekt Hardangerfjorden 2011

LFI Uni Miljø. Rapport nr. 205. Resultater fra Pilotprosjekt Hardangerfjorden 2011 LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Rapport nr. 205 Resultater fra Pilotprosjekt Hardangerfjorden 2011 Gunnar Bekke Lehmann Bjørn T. Barlaup Knut Wiik Vollset Eirik Straume

Detaljer

Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA)

Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA) Hyridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA) I samareid med Jo Vegar Arnekleiv, Gaute Kjærstad, Lars Rønning (LFI) Tom O. Nilsen (UIB), Peder A. Jansen

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Notat. Nærings- og fiskeridepartementet. Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Notat. Nærings- og fiskeridepartementet. Norsk institutt for naturforskning (NINA) Notat Dato: 09.01.2015 Til: Nærings- og fiskeridepartementet Fra: Norsk institutt for naturforskning (NINA) Kontaktperson: Forskningsleder Tor. F. Næsje Tlf. +47 934 66 778, epost: tor.naesje@nina.no Emne:

Detaljer

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA Ny luseforskrift Stian Johnsen HK, RA Generelle kommentarer fra høringen Forslaget har fått generelt god mottakelse blant høringsinstansene, men det har vært diskusjon om noen sentrale punkter: Kortere

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 29 Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen

Detaljer

Registrering av lakselus på laks, sjøørret og sjøøyre i 2001

Registrering av lakselus på laks, sjøørret og sjøøyre i 2001 NINA Norsk institutt for naturforskning Registrering av lakselus på laks, sjøørret og sjøøyre i 2001 B. Finnstad P.A. Bjørn R. Kristoffersen NINA oppdragsmelding 737 NINA Norsk institutt for naturforskning

Detaljer

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2006)

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2006) Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2006) 1) LFI-Unifob/Biologisk institutt, UiB 2) Havforskningsinstituttet 3) Norsk institutt for vannforsking (NIVA) 4) Norsk institutt for naturforsking

Detaljer

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 109 sebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 av Sven-Erik Gabrielsen, Arne

Detaljer

TEMARAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 3. Lakselus og effekter på vill laksefisk -fra individuell respons til bestandseffekter

TEMARAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 3. Lakselus og effekter på vill laksefisk -fra individuell respons til bestandseffekter TEMARAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 3 Lakselus og effekter på vill laksefisk -fra individuell respons til bestandseffekter TEMARAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING

Detaljer

Kontroll med lakselus. Frank Nilsen Professor & Director Sea Lice Research Centre, Department of Biology, University of Bergen

Kontroll med lakselus. Frank Nilsen Professor & Director Sea Lice Research Centre, Department of Biology, University of Bergen Kontroll med lakselus Frank Nilsen Professor & Director Sea Lice Research Centre, Department of Biology, University of Bergen 9 partners 4 academic and 5 from industry What is an SFI? SFI = Centre for

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvaking av lakselusinfeksjonar på tilbakevandra sjøaure i Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn & Fjordane sommaren 2002. FORFATTARAR: OPPDRAGSGJEVAR: Steinar

Detaljer

Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Notat november 2009 Gytefisktelling i Nærøydalselva november 2009 Bjørn T. Barlaup Tore Wiers Ole R. Sandven Laks i Nærøydalselva November

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 Robin Sommerset 28.11.2014 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2014 ble en middels sesong med oppgang av laks. Høyeste antall laks siden

Detaljer

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Uansett definisjon av volum må vi anta at dette er positivt korrelert med tetthet Tetthet = ant.

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Registreringar av lakselus på sjøaure i Hardangerfjorden og på Sotra i Hordaland sommaren 1998 FORFATTARAR: Cand. scient. Steinar Kålås & Dr. scient. Kjersti Birkeland

Detaljer

Registreringer av lakselus på laks, sjøørret og sjørøye i 1999

Registreringer av lakselus på laks, sjøørret og sjørøye i 1999 Registreringer av lakselus på laks, sjøørret og sjørøye i 1999 Andrea Grimnes Bengt Finstad Pål Arne Bjørn NINA NIKU NINA Norsk institutt for naturforskning Registreringer avlakseluspålaks, sjøørretogsjørøyei

Detaljer

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014 Forskningsleder Tor F. Næsje Meny Sportsfisket i Repparfjordelva Sportsfisket i Altaelva Høstfisket i Repparfjorelva Høstfisket i Altaelva Sportsfiske

Detaljer

Registrering av lakselus på laks, sjøørret og sjøøyre i 2001

Registrering av lakselus på laks, sjøørret og sjøøyre i 2001 NINA Norsk institutt for naturforskning Registrering av lakselus på laks, sjøørret og sjøøyre i 2001 B. Finnstad P.A. Bjørn R. Kristoffersen NINA oppdragsmelding 737 NINA Norsk institutt for naturforskning

Detaljer

Hva skal jeg snakke om :

Hva skal jeg snakke om : Overvåking av oppvandring av rømt oppdrettslaks i vassdrag med anadrom laksefisk Prosjektene : Hva skal jeg snakke om : Sperrevassdrag i Nordland (FHL-Miljøfond) Timing of upstream migration, catchability

Detaljer

Vedlegg - Høringsuttalelse fra Havforskingsinstituttet, 09.01.2015

Vedlegg - Høringsuttalelse fra Havforskingsinstituttet, 09.01.2015 HØRINGSUTTALELSE NOTAT OM MELDING TIL STORTINGET OM VEKST I NORSK LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT Vi viser til høringsnotat datert 7. november 2014 om melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett.

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping - Muligheter og trusler Villaks og verdiskaping, 04.02.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen er et levende

Detaljer

www.imr.no Fisken og havet, særnummer 2-2012 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2012

www.imr.no Fisken og havet, særnummer 2-2012 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2012 Fisken og havet, særnummer 2-2012 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2012 Redaktører: Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Bjørn Olav Kvamme, Tore S. Kristiansen og Karin Kroon Boxaspen Medforfattere:

Detaljer

Lice and wild salmonids effects on individuals and populations in Norwegian fjord systems

Lice and wild salmonids effects on individuals and populations in Norwegian fjord systems Lice and wild salmonids effects on individuals and populations in Norwegian fjord systems Bengt Finstad (NINA), Pål A. Bjørn, Lars Asplin (IMR) and others Background levels - natural infection systems

Detaljer

Laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden del 2. Marius Berg Bengt Finstad Arne Kvalvik Ingebrigt Uglem Pål Arne Bjørn Rune Nilsen

Laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden del 2. Marius Berg Bengt Finstad Arne Kvalvik Ingebrigt Uglem Pål Arne Bjørn Rune Nilsen Laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden del 2 Marius Berg Bengt Finstad Arne Kvalvik Ingebrigt Uglem Pål Arne Bjørn Rune Nilsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2006

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2006 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -26 Laksesmolt på vei ut Åelva. Foto: Finn Moen Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim 1

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv!

Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen Norges naturlige arvesølv! - Muligheter og trusler Lågens framtid, 15.04.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Levende miljøbarometer Villaksen er et levende miljøbarometer som viser om vi forvalter

Detaljer

Hva avgjør lakselusinfeksjon hos vill laksefisk?

Hva avgjør lakselusinfeksjon hos vill laksefisk? Hva avgjør lakselusinfeksjon hos vill laksefisk? Statistisk bearbeiding av data fra nasjonal lakselusovervåking, 2004-2010 Ingeborg Palm Helland, Bengt Finstad, Ingebrigt Uglem, Ola H. Diserud, Anders

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 ph Vannkjemi: ph i Årdalselven, 2013 6,80 6,70 Storåna Bjørg Samløp 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 01.01.13 01.02.13 01.03.13 01.04.13 01.05.13

Detaljer

Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus?

Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Mye lakselus skader villfisk som villaks, sjøørret og sjørøye. Havforskningsinstituttet har nylig funnet svært høyt smittepress på sjøørret langs store deler av

Detaljer

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Selskap/organisasjon Stikkord tilbakemelding Lusalaus Synes det er viktig med evaluering. Synes det har vært konstruktivt med samarbeid mellom MT og næring

Detaljer

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

Laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden. Marius Berg Bengt Finstad Arne Kvalvik Ingebrigt Uglem Pål Arne Bjørn Rune Nilsen

Laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden. Marius Berg Bengt Finstad Arne Kvalvik Ingebrigt Uglem Pål Arne Bjørn Rune Nilsen 779 Laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Marius Berg Bengt Finstad Arne Kvalvik Ingebrigt Uglem Pål Arne Bjørn Rune Nilsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005

Detaljer

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 164 Uttak av rømt oppdrettslaks i sjø i innvandringsruten til Vossolaksen, og i elv i Ekso. Undersøkelser i 2008.

Detaljer