Is the aquaculture production in the Hardangerfjord system beyond sustainable frames?

Transkript

1 Is the aquaculture production in the Hardangerfjord system beyond sustainable frames? Bengt Finstad (NINA), Pål Arne Bjørn (IMR), Øystein Skaala (IMR), Steinar Kålås (RB), Peter Andreas Heuch (VI), Lars Asplin (IMR), Bjørn Barlaup (UiB), Reidar Borgstrøm (UiB), Rune Nilsen (IMR) and Karin Boxaspen (IMR) SeaLice 2010, Victoria, May 2010

2 The Hardangerfjord system: a very close relationship between the fjord and the people living along the fjord

3 The Hardangerfjord system: also base for an industrial revolution and now inhabits the largest density of fish farms in Norway

4 The Hardangerfjord salmon lice project: A research program of 14 million NOK financed by the Norwegian Fisheries and Aquaculture Industry Research Fund (FHF), The Norwegian Research Council, The Norwegian Directorate of Nature Management, IMR and AquaNet Canada Delousing strategies 2. Wild fish studies 3. Migratory studies 4. Spread of lice larvae 5. Physical oceanographical factors 6. Mathematical modelling can wild fish interests and the aquaculture industry operate in the same fjord?

5 The Hardangerfjord salmon lice project: methods 1) Counting of salmon lice in fish farms and synchronized and strategic delousing programmes 2) Measuring the effects of the delousing programme on the infection pressure on wild salmonids 3) Measuring the effects of the delousing programme on river populations of wild salmonids

6 1) The Hardangerfjord salmon lice project: Results of the strategic delousing programme in fish farms 2004 (before) Mean abundance of adult female lice (+/-SE) 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Week no.

7 1) The Hardangerfjord salmon lice project: Results of the strategic delousing programme in fish farms Mean abundance of adult female lice (+/-SE) 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0, Week no.

8 2) The Hardangerfjord salmon lice project. Salmon lice infection in all premature returned sea trout to five pooled Hardangerfjord rivers (inner, middle and outer fjord) Median inferction Year

9 2) The Hardangerfjord salmon lice project. Median salmon lice infection in all (abundance) wild sea trout captured by gill nets in inner, middle and outer Hardangerfjord

10 2) The Hardangerfjord salmon lice project. Median salmon lice infection in all (abundance) salmon and sea trout smolts captured by trawl in middle and outer Hardangerfjord

11 2) The Hardangerfjord salmon lice project. Mean salmon lice infection (abundance) in cages with hatchery reared salmon smolts in Hardangerfjord

12 3) The Hardangerfjord salmon lice project. Capture statistics in inner, middle and outer Hardangerfjord rivers Kg sea-trout Inner (5) Kg sea-trout Middle (8) Kg sea-trout Outer (5)

13 3) The Hardangerfjord salmon lice project. Return rates to the river Guddal trap, middle Hardangerfjord in lice protected and control groups Released Recapture(%) Protected (3.0) Control (1.8)

14 3) The Hardangerfjord salmon lice project. Egg density in inner, middle and outer Hardangerfjord rivers Egg density (per m 2 ) Opo Kinso Bjoreio Eio Egg density, Atlantic salmon Sima Osa Granv Steins Jondal Strand Øyres Austre Bondh Hatteb Omvi Usked Etneelva Egg density (per m 2 ) Egg density, sea trout 0 Opo Kinso Bjoreio Eio Sima Osa Granvins Steinsdal Jondalselva Strandad Øyreselva Austrepo Bondhus Hatteber Omviked Uskedals Etneelva

15 The Hardangerfjord salmon lice project: Overall conclusion: Production of salmon (tonnes) The positive effects of the strategic delousing programme, have been eaten up" by the increase in production between At the moment, it is difficult to see how this level of salmon production (especially in worst years) can coexists with sustainable populations of wild salmonids (especially sea trout)

16 Modellert spredning i Hardangerfjorden 200 lakselus er sluppet ut i samme posisjon ved tre tidspunkt i dagers spredning er simulert: mai mai mai Den modellerte lakselusen spres basert på realistisk strøm for den aktuelle 10-dagers perioden. Dette illustrerer den store naturlige variabiliteten i tid

17 Utslippspunkt

18

19

20

21

22

23

24

25 Spredning etter 1 dag fra samme posisjon Lakselus sluppet 1. mai 2007 og 10. mai 2007 Utslippspunkt Lakselus sluppet 5. mai 2007

26 Spredning etter 1 dag fra samme posisjon 30 km 30 km Utslippspunkt Lakselusa har spredt seg ca. 30 km på 24 timer som gir en adveksjonshastighet på 0.35 m/s.

27 Spredning etter 10 dager fra samme posisjon Utslippspunkt Lakselus sluppet 1. og 10. mai 2007 fordeler seg utover fjorde Lakselus sluppet 5. mai 2007 fordeler seg innover fjorden.

28 Resultater fra lakselusmodell 2 Illustrasjon av effekten ved å lage klynger av oppdrettsanlegg.

29 Modellert spredning i Hardangerfjorden Totalt 2000 lakselus er spredt med realistisk strøm for periode mai 2007 fra henholdsvis 10 mindre anlegg eller 2 store klynger av anlegg. Klynge (1000 lus) Mindre anlegg (200 lus) + lite anlegg i klyngeposisjonene

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86 Modellert spredning i Hardangerfjorden Etter 14 dager er tilsynelatende lakselus fra enkeltanlegg og klynger spredt utover hele fjorden.

87 Modellert spredning i Hardangerfjorden Summerer antall lus som har vært innom tre områder i løpet av simuleringen for å få kvantitativ informasjon om forskjellen Område 3 Område 1 Område 2

88 Modellert spredning i Hardangerfjorden Totalt antall lus innom områdene 1-3 i løpet av mai cluster 10 anlegg Totalt antall lakselus i område Antall lakselus Område Områder Område 1 Område 2

89 Modellert spredning i Hardangerfjorden Totalt antall lus innom områdene 1-3 i løpet av mai cluster 10 anlegg Totalt antall lakselus i område Antall lakselus Område Områder Område 1 Område 2 Men: Hva betyr dette? Hvor stor dose/antall lus er tilstrekkelig for å utgjøre en trussel for de ville fiskebestandene??

90 Kunnskapsstatus og utfordringer Resultatene vi har samlet gjennom de siste 10 årene er relativt entydige: Lakselus som trussel for vill fisk er i dag et resultat av for mye fastsittende lus på (for mange?) verter. Lokalisering av anlegg eller gunstige miljøforhold vil bare redusere denne trusselen i mindre grad. Det er en utfordring å forbedre resultatene som ligger til grunn.

91 Kunnskapsstatus og utfordringer Trenger flere tidsserier av miljødata fra fjorder. Må etablere en validert metodikk for å observere mengde og fordeling av planktonisk lakselus i fjordmiljøet. Må finne absolutte tall for hvor mye lakselus et område tåler uten å påvirke ville fiskebestander negativt. Hvor detaljert trenger vi å kjenne til lakselusens biologi med hensyn til hvordan den finner en ny vert? Vi må se økosystemet, miljøet og næring i sammenheng et bredt samarbeid vil være en nøkkel.

92 Til slutt Havforskningsinstituttet gjennomfører en relativt betydelig overvåkning av mengde og fordeling av lakselus. Deler av dette arbeidet vil inngå naturlig i andre problemstillinger, som fjordøkologi, patogenspredning, bæreevne eller klimaendringer. Havforskningsinstituttet ønsker å samarbeide bredt om problemstillingene i norske fjordområder, da dette er så store oppgaver at ingen klarer å gjøre dette godt nok på egen hånd Vi samarbeider også bredt internasjonalt. (takk for støtte fra FHF og Forskningsrådet)