Is the aquaculture production in the Hardangerfjord system beyond sustainable frames?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Is the aquaculture production in the Hardangerfjord system beyond sustainable frames?"

Transkript

1 Is the aquaculture production in the Hardangerfjord system beyond sustainable frames? Bengt Finstad (NINA), Pål Arne Bjørn (IMR), Øystein Skaala (IMR), Steinar Kålås (RB), Peter Andreas Heuch (VI), Lars Asplin (IMR), Bjørn Barlaup (UiB), Reidar Borgstrøm (UiB), Rune Nilsen (IMR) and Karin Boxaspen (IMR) SeaLice 2010, Victoria, May 2010

2 The Hardangerfjord system: a very close relationship between the fjord and the people living along the fjord

3 The Hardangerfjord system: also base for an industrial revolution and now inhabits the largest density of fish farms in Norway

4 The Hardangerfjord salmon lice project: A research program of 14 million NOK financed by the Norwegian Fisheries and Aquaculture Industry Research Fund (FHF), The Norwegian Research Council, The Norwegian Directorate of Nature Management, IMR and AquaNet Canada Delousing strategies 2. Wild fish studies 3. Migratory studies 4. Spread of lice larvae 5. Physical oceanographical factors 6. Mathematical modelling can wild fish interests and the aquaculture industry operate in the same fjord?

5 The Hardangerfjord salmon lice project: methods 1) Counting of salmon lice in fish farms and synchronized and strategic delousing programmes 2) Measuring the effects of the delousing programme on the infection pressure on wild salmonids 3) Measuring the effects of the delousing programme on river populations of wild salmonids

6 1) The Hardangerfjord salmon lice project: Results of the strategic delousing programme in fish farms 2004 (before) Mean abundance of adult female lice (+/-SE) 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Week no.

7 1) The Hardangerfjord salmon lice project: Results of the strategic delousing programme in fish farms Mean abundance of adult female lice (+/-SE) 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0, Week no.

8 2) The Hardangerfjord salmon lice project. Salmon lice infection in all premature returned sea trout to five pooled Hardangerfjord rivers (inner, middle and outer fjord) Median inferction Year

9 2) The Hardangerfjord salmon lice project. Median salmon lice infection in all (abundance) wild sea trout captured by gill nets in inner, middle and outer Hardangerfjord

10 2) The Hardangerfjord salmon lice project. Median salmon lice infection in all (abundance) salmon and sea trout smolts captured by trawl in middle and outer Hardangerfjord

11 2) The Hardangerfjord salmon lice project. Mean salmon lice infection (abundance) in cages with hatchery reared salmon smolts in Hardangerfjord

12 3) The Hardangerfjord salmon lice project. Capture statistics in inner, middle and outer Hardangerfjord rivers Kg sea-trout Inner (5) Kg sea-trout Middle (8) Kg sea-trout Outer (5)

13 3) The Hardangerfjord salmon lice project. Return rates to the river Guddal trap, middle Hardangerfjord in lice protected and control groups Released Recapture(%) Protected (3.0) Control (1.8)

14 3) The Hardangerfjord salmon lice project. Egg density in inner, middle and outer Hardangerfjord rivers Egg density (per m 2 ) Opo Kinso Bjoreio Eio Egg density, Atlantic salmon Sima Osa Granv Steins Jondal Strand Øyres Austre Bondh Hatteb Omvi Usked Etneelva Egg density (per m 2 ) Egg density, sea trout 0 Opo Kinso Bjoreio Eio Sima Osa Granvins Steinsdal Jondalselva Strandad Øyreselva Austrepo Bondhus Hatteber Omviked Uskedals Etneelva

15 The Hardangerfjord salmon lice project: Overall conclusion: Production of salmon (tonnes) The positive effects of the strategic delousing programme, have been eaten up" by the increase in production between At the moment, it is difficult to see how this level of salmon production (especially in worst years) can coexists with sustainable populations of wild salmonids (especially sea trout)

16 Modellert spredning i Hardangerfjorden 200 lakselus er sluppet ut i samme posisjon ved tre tidspunkt i dagers spredning er simulert: mai mai mai Den modellerte lakselusen spres basert på realistisk strøm for den aktuelle 10-dagers perioden. Dette illustrerer den store naturlige variabiliteten i tid

17 Utslippspunkt

18

19

20

21

22

23

24

25 Spredning etter 1 dag fra samme posisjon Lakselus sluppet 1. mai 2007 og 10. mai 2007 Utslippspunkt Lakselus sluppet 5. mai 2007

26 Spredning etter 1 dag fra samme posisjon 30 km 30 km Utslippspunkt Lakselusa har spredt seg ca. 30 km på 24 timer som gir en adveksjonshastighet på 0.35 m/s.

27 Spredning etter 10 dager fra samme posisjon Utslippspunkt Lakselus sluppet 1. og 10. mai 2007 fordeler seg utover fjorde Lakselus sluppet 5. mai 2007 fordeler seg innover fjorden.

28 Resultater fra lakselusmodell 2 Illustrasjon av effekten ved å lage klynger av oppdrettsanlegg.

29 Modellert spredning i Hardangerfjorden Totalt 2000 lakselus er spredt med realistisk strøm for periode mai 2007 fra henholdsvis 10 mindre anlegg eller 2 store klynger av anlegg. Klynge (1000 lus) Mindre anlegg (200 lus) + lite anlegg i klyngeposisjonene

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86 Modellert spredning i Hardangerfjorden Etter 14 dager er tilsynelatende lakselus fra enkeltanlegg og klynger spredt utover hele fjorden.

87 Modellert spredning i Hardangerfjorden Summerer antall lus som har vært innom tre områder i løpet av simuleringen for å få kvantitativ informasjon om forskjellen Område 3 Område 1 Område 2

88 Modellert spredning i Hardangerfjorden Totalt antall lus innom områdene 1-3 i løpet av mai cluster 10 anlegg Totalt antall lakselus i område Antall lakselus Område Områder Område 1 Område 2

89 Modellert spredning i Hardangerfjorden Totalt antall lus innom områdene 1-3 i løpet av mai cluster 10 anlegg Totalt antall lakselus i område Antall lakselus Område Områder Område 1 Område 2 Men: Hva betyr dette? Hvor stor dose/antall lus er tilstrekkelig for å utgjøre en trussel for de ville fiskebestandene??

90 Kunnskapsstatus og utfordringer Resultatene vi har samlet gjennom de siste 10 årene er relativt entydige: Lakselus som trussel for vill fisk er i dag et resultat av for mye fastsittende lus på (for mange?) verter. Lokalisering av anlegg eller gunstige miljøforhold vil bare redusere denne trusselen i mindre grad. Det er en utfordring å forbedre resultatene som ligger til grunn.

91 Kunnskapsstatus og utfordringer Trenger flere tidsserier av miljødata fra fjorder. Må etablere en validert metodikk for å observere mengde og fordeling av planktonisk lakselus i fjordmiljøet. Må finne absolutte tall for hvor mye lakselus et område tåler uten å påvirke ville fiskebestander negativt. Hvor detaljert trenger vi å kjenne til lakselusens biologi med hensyn til hvordan den finner en ny vert? Vi må se økosystemet, miljøet og næring i sammenheng et bredt samarbeid vil være en nøkkel.

92 Til slutt Havforskningsinstituttet gjennomfører en relativt betydelig overvåkning av mengde og fordeling av lakselus. Deler av dette arbeidet vil inngå naturlig i andre problemstillinger, som fjordøkologi, patogenspredning, bæreevne eller klimaendringer. Havforskningsinstituttet ønsker å samarbeide bredt om problemstillingene i norske fjordområder, da dette er så store oppgaver at ingen klarer å gjøre dette godt nok på egen hånd Vi samarbeider også bredt internasjonalt. (takk for støtte fra FHF og Forskningsrådet)

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet Miljøseminar for akvakulturnæringen, Florø, 05.02.2014 Villaksens betydning og verdier - Rekreasjonsfiske

Detaljer

Taskforce lakselus. Anna Solvang Båtnes forsker/koordinator

Taskforce lakselus. Anna Solvang Båtnes forsker/koordinator Taskforce lakselus Anna Solvang Båtnes forsker/koordinator 1 2 Taskforce lakselus: mekanismer for spredning av lakselus Oppdrettsnæringen i Midt-Norge FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond)

Detaljer

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. Smittepress fra lakselus på vill laksefisk estimert fra luselarvefelt med stor variabilitet. Nr.

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. Smittepress fra lakselus på vill laksefisk estimert fra luselarvefelt med stor variabilitet. Nr. ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 13 2017 Smittepress fra lakselus på vill laksefisk estimert fra luselarvefelt med stor variabilitet Anne D. Sandvik, Lars Asplin, Pål Arne Bjørn,

Detaljer

Outline of the Hardangerfiord Network

Outline of the Hardangerfiord Network Outline of the Hardangerfiord Network -The story Hardanger Fish health network (HFN) Why we have made success in the Hardanger area. Colaboration The licelevel accordnig to national limits The use of chemicals

Detaljer

Kontroll med lakselus. Frank Nilsen Professor & Director Sea Lice Research Centre, Department of Biology, University of Bergen

Kontroll med lakselus. Frank Nilsen Professor & Director Sea Lice Research Centre, Department of Biology, University of Bergen Kontroll med lakselus Frank Nilsen Professor & Director Sea Lice Research Centre, Department of Biology, University of Bergen 9 partners 4 academic and 5 from industry What is an SFI? SFI = Centre for

Detaljer

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017. Pål Arne Bjørn (koordinator)

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017. Pål Arne Bjørn (koordinator) Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus 2010-2017 Pål Arne Bjørn (koordinator) grenseverdi tar ikke hensyn til områdebelastning overvåkning

Detaljer

Laksens livssyklus. 2-5 år. 1-4 år SMOLT PARR POST-SMOLT FRY ALEVIN ADULT EGG SPAWNER

Laksens livssyklus. 2-5 år. 1-4 år SMOLT PARR POST-SMOLT FRY ALEVIN ADULT EGG SPAWNER Laksens livssyklus SMOLT 2-5 år FRY PARR ELV SJØ POST-SMOLT ALEVIN ADULT EGG SPAWNER 1-4 år I SMOLTENS KJØLVANN Nytt om vandring av postsmolt i fjorder Eva B. Thorstad, Bengt Finstad, Finn Økland, Pål

Detaljer

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det Jon Arne Grøttum Direktør havbruk Det skal satses på havbruk, men 1 STATUS NORSK HAVRBRUK Ingen vekst, superprofitt og på vei inn i

Detaljer

Lice and wild salmonids effects on individuals and populations in Norwegian fjord systems

Lice and wild salmonids effects on individuals and populations in Norwegian fjord systems Lice and wild salmonids effects on individuals and populations in Norwegian fjord systems Bengt Finstad (NINA), Pål A. Bjørn, Lars Asplin (IMR) and others Background levels - natural infection systems

Detaljer

Lakselusinteraksjoner mellom oppdrettsfisk og villfisk 1.17 Hardangerfjorden som et modellområde

Lakselusinteraksjoner mellom oppdrettsfisk og villfisk 1.17 Hardangerfjorden som et modellområde Lakselusinteraksjoner mellom oppdrettsfisk og villfisk 1.17 Hardangerfjorden som et modellområde Lakselus spres med vannmassene og kan sitte på alle laksefisk i norske farvann. Den mest tallrike verten

Detaljer

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt

Detaljer

Modell for spredning av lakselus

Modell for spredning av lakselus Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt

Detaljer

Nasjonal overvåkning av lakselusinfeksjon på ville bestander av laks, sjøørret og sjørøye i forbindelse med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder

Nasjonal overvåkning av lakselusinfeksjon på ville bestander av laks, sjøørret og sjørøye i forbindelse med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder 377 Nasjonal overvåkning av lakselusinfeksjon på ville bestander av laks, sjøørret og sjørøye i forbindelse med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Rune Nilsen Lars Asplin

Detaljer

Lus og villfisk effekter på individ og populasjoner i små og store fjordsystem. Bengt Finstad (NINA) og Pål A. Bjørn (HI) mfl.

Lus og villfisk effekter på individ og populasjoner i små og store fjordsystem. Bengt Finstad (NINA) og Pål A. Bjørn (HI) mfl. Lus og villfisk effekter på individ og populasjoner i små og store fjordsystem Bengt Finstad (NINA) og Pål A. Bjørn (HI) mfl. Infeksjonsveier for lakselus Prematur tilbakevandrende sjøørret Lakselus -

Detaljer

ARBEIDSMØTE LEPPEFISK TRONDHEIM 16.nov Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader

ARBEIDSMØTE LEPPEFISK TRONDHEIM 16.nov Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader ARBEIDSMØTE LEPPEFISK TRONDHEIM 16.nov. 2010 Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader 1 Vet vi nok? Hva er nok? 2 NORGE Kjemiske midler (kg aktivt substans) i 2001 2007 lakselus Kilde; Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Detaljer

Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden. Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA

Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden. Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA Rømt oppdrettslaks Innslag i elvene Effekt i ville bestander Lakselus på villfisk På vill laks og sjøørret Dødelighet

Detaljer

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Bjørn Olav Kvamme, Tore Kristiansen og Karin Kroon Boxaspen (redaktører) Hardangerfjordseminaret 3.- 4. mai 2013, Øystese

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Lakselus har 10 utviklingsstadier Frittlevende, planktoniske

Detaljer

Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Rune Nilsen Ingebrigt Uglem Lars Asplin Øystein Skaala Karin K. Boxaspen Tore Øverland

Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Rune Nilsen Ingebrigt Uglem Lars Asplin Øystein Skaala Karin K. Boxaspen Tore Øverland 447 Nasjonal lakselusovervåkning 2008 på ville bestander av laks, sjøørret og sjørøye langs Norskekysten samt i forbindelse med evaluering av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Pål Arne Bjørn Bengt

Detaljer

Smittepress fra lakselus

Smittepress fra lakselus Smittepress fra lakselus Peder Jansen Seksjon for epidemiologi Veterinærinstituttet Photo: Randi Grøntvedt Skal si noe om: n Kort om: Populasjonsbiologi lakselus og lakselusas potensiale som skadedyr n

Detaljer

Norsk institutt for. for naturforskning

Norsk institutt for. for naturforskning www.nina.no Norsk institutt for naturforskning Kunnskap og miljøløsninger for havbruksnæringa Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Norsk institutt for naturforskning Norsk institutt for naturforskning

Detaljer

Strategy against sea lice, Fish farming industry of western Norway

Strategy against sea lice, Fish farming industry of western Norway Lusalaus Strategy against sea lice, Fish farming industry of western Norway February 10 th 2010 Paul Negaard Coordinator, sea lice project 2009 Very low levels of sea lice in fishfarms in spring 2009 Ekstraordinary

Detaljer

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Agenda Oversikt over utvikling av villfangst globalt Oversikt over utvikling av oppdrett globalt Bærekraftig utvikling Fremtidens

Detaljer

Generalization of age-structured models in theory and practice

Generalization of age-structured models in theory and practice Generalization of age-structured models in theory and practice Stein Ivar Steinshamn, stein.steinshamn@snf.no 25.10.11 www.snf.no Outline How age-structured models can be generalized. What this generalization

Detaljer

Sjømat- logistikk Stavanger 29.august 2017 Andreas Kvame. griegseafood.com

Sjømat- logistikk Stavanger 29.august 2017 Andreas Kvame. griegseafood.com Sjømat- logistikk Stavanger 29.august 2017 Andreas Kvame griegseafood.com 1 Financial highlights Q2 2017 griegseafood.com 2 Business units performance YTD 2017 EBIT before FV adjustment/kg gwt (NOK) griegseafood.com

Detaljer

Avlsarbeid - luseresistens

Avlsarbeid - luseresistens Avlsarbeid - luseresistens Benchmark Breeding & Genetics - BBG Salmobreed Stofnfiskur AFGC Spring Genetics 2 Salmobreed Family based breeding program Started 2000, based on Bolaks and Jakta strains Index

Detaljer

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Fangstall og utvikling. Elvefiske, sjøfiske Verdien av elvefisket Trusler Villaksen og

Detaljer

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School

Detaljer

Quantitative genetics of susceptibility of Atlantic salmon to the salmon louse. Bjarne Gjerde, Nofima, Norway

Quantitative genetics of susceptibility of Atlantic salmon to the salmon louse. Bjarne Gjerde, Nofima, Norway Quantitative genetics of susceptibility of Atlantic salmon to the salmon louse Bjarne Gjerde, Nofima, Norway The most serious problem for the industry Large direct costs (in 2015 Euro 550 million, or Euro

Detaljer

TEKMAR - 2010. TRONDHEIM 7.desember. Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader

TEKMAR - 2010. TRONDHEIM 7.desember. Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader TEKMAR - 2010 TRONDHEIM 7.desember Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader 1 Teknologi for optimal bruk av rensefisk Flaskehalser og hvordan lykkes? 2 Historie! Per O. Brandal 1977 Hovedoppgave Neguvon

Detaljer

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Lucy Gilbert, Lise Grove, Unni Støbet Lande, Ingeborg Klingen, Kirstyn Brunker Gjenngroing På verdensbasis

Detaljer

1.8 Negative virkninger av lakselus på laks i havet

1.8 Negative virkninger av lakselus på laks i havet 1.8 Negative virkninger av lakselus på laks i havet Ove Skilbrei, Havforskningsinstituttet Stor produksjon av lakselus i regioner med høy oppdrettsaktivitet er regnet som en potensiell trussel mot sjøørret

Detaljer

CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi. CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010

CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi. CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010 CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010 CREATE Et senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi Tre industri og seks forskningspartnere

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

BÆREEVNE FOR SKJELLDYRKING

BÆREEVNE FOR SKJELLDYRKING BÆREEVNE FOR SKJELLDYRKING Strategisk Institutt Program CArrying capacity in NOrwegian Aquaculture (CANO) WP2 bivalves Øivind Strand, Tore Strohmeier, Henrice Jansen, Ramon Filgueira, Jan Aure, Jon Grant,

Detaljer

Registreringer av lakselus på laks, sjøørret og sjørøye i Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Rune Nilsen Øystein Skaala Tore Øverland

Registreringer av lakselus på laks, sjøørret og sjørøye i Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Rune Nilsen Øystein Skaala Tore Øverland Registreringer av lakselus på laks, sjøørret og sjørøye i 6 Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Rune Nilsen Øystein Skaala Tore Øverland 5 NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra

Detaljer

TEKMAR 2007 Valg og drift av lokaliteter Nye muligheter for folk og utstyr. Rett produksjon på rett plass! Et blikk på Norges konkurransefortrinn

TEKMAR 2007 Valg og drift av lokaliteter Nye muligheter for folk og utstyr. Rett produksjon på rett plass! Et blikk på Norges konkurransefortrinn TEKMAR 2007 Valg og drift av lokaliteter Nye muligheter for folk og utstyr Rett produksjon på rett plass! Et blikk på Norges konkurransefortrinn Arne Ervik Innhold Naturgitt fortrinn Ulike påvirkninger

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I AK2003 Grunnkurs i akvakultur

EKSAMENSOPPGAVE I AK2003 Grunnkurs i akvakultur Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I AK2003 Grunnkurs i akvakultur Faglig kontakt under eksamen: Elin Kjørsvik Tlf.: 918 97 578 Eksamensdato: 25.05.2009

Detaljer

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet For KLV, Namsos, 06.11.2013 Kunnskapsgrunnlaget Vitenskapelig råd for lakseforvaltning

Detaljer

Recycling technology for fish in cold water vs model trout farms and cage farming

Recycling technology for fish in cold water vs model trout farms and cage farming Recycling technology for fish in cold water vs model trout farms and cage farming Presented by: Steinar Skybakmoen steinar@oppdrettsteknologi.no Mobil +47 4804 7204 Some definitions Water flow-through

Detaljer

Bruk av leppefisk Erfaringer, utfordringer, kunnskapsstatus og behov. Internasjonalt samarbeid.

Bruk av leppefisk Erfaringer, utfordringer, kunnskapsstatus og behov. Internasjonalt samarbeid. Kunnskapsstatus og -behov ved bekjempelse av lakselus Gardermoen 10.12.2008 Bruk av leppefisk Erfaringer, utfordringer, kunnskapsstatus og behov. Internasjonalt samarbeid. Per Gunnar Kvenseth Villa Miljølaks

Detaljer

Norsk - Russisk fiskeriforskningssamarbeid i Barentshavet. Maria Hammer og Alf Håkon Hoel

Norsk - Russisk fiskeriforskningssamarbeid i Barentshavet. Maria Hammer og Alf Håkon Hoel Norsk - Russisk fiskeriforskningssamarbeid i Barentshavet Maria Hammer og Alf Håkon Hoel Forvaltningsmessige bakgrunn Formelt forskningssamarbeid siden 1958, etter hvert innlemmet i en forvaltningsmessig

Detaljer

Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad

Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF Toril Røe Utvik Einar Lystad Rapportering av utslipp Rapporteringsfrist 1. mars Felles tall for Klif, OD og OLF Viser statistikk for: Produsert olje, kondensat

Detaljer

SMØLA 2013 SMOLTKONFERANSE 31.Oktober. Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader

SMØLA 2013 SMOLTKONFERANSE 31.Oktober. Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader SMØLA 2013 SMOLTKONFERANSE 31.Oktober Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader 1 Rensefisken frelser og truet art? 2 1973-1974. Akvaforsk Sunndalsøra Per Gunnar Kvenseth = Pelle 1976 1983. University

Detaljer

Karin K. Boxaspen

Karin K. Boxaspen 1 KYST OG HAVBRUK KAPITTEL 3 HAVBRUK 3.7. LAKSELUSSITUASJONEN PÅ VESTLANDET I 7 Vinteren og våren 7 var karakterisert av særlig varmt vann på Vestlandet, noe som økte produksjonen av lakselus. Resultatene

Detaljer

Sjømatdagene 2016. Lusa i Hardanger (og andre steder) Rica Hell 20. januar 2016

Sjømatdagene 2016. Lusa i Hardanger (og andre steder) Rica Hell 20. januar 2016 Sjømatdagene 2016 Lusa i Hardanger (og andre steder) Rica Hell 20. januar 2016 Brennpunkt Hardanger Tilspisset motsetning mellom oppdrett og villfiskinteresser Hardangerfjordforskriften Stort tilfang av

Detaljer

European supply and demand for Cod and Haddock

European supply and demand for Cod and Haddock European supply and demand for Cod and Haddock Ingrid Kristine Pettersen, Codfish analyst, Norwegian Seafood Council 13/02/2017 Capia Uavhengig informasjonsog analyseselskap Innhenter og tilrettelegger

Detaljer

Nasjonal lakselusovervåkning. Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA

Nasjonal lakselusovervåkning. Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA Nasjonal lakselusovervåkning Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA Naturlige infeksjonssystemer for lakselus Få verter var tilgjengelige for lakselus langs kysten om vinteren: -Villaks ute i oppvekstområdene

Detaljer

Norwegian Seafood 2030 -Enabling seafood growth

Norwegian Seafood 2030 -Enabling seafood growth Norwegian Seafood 2030 -Enabling seafood growth Eventyret kan fortsette om vi vil Hvert år bidrar sjømatnæringen med 61 milliarder kroner til den norske økonomien, og den har en sysselsetting på i underkant

Detaljer

Nye metoder for mer effektiv notvasking og forlengelse av vaskeintervaller på kommersielle oppdrettsanlegg i sjøen.

Nye metoder for mer effektiv notvasking og forlengelse av vaskeintervaller på kommersielle oppdrettsanlegg i sjøen. Nye metoder for mer effektiv notvasking og forlengelse av vaskeintervaller på kommersielle oppdrettsanlegg i sjøen. Jana Guenther, Isla Fitridge, Ekrem Misimi, Nina Bloecher, Lars Gansel SINTEF Fisheries

Detaljer

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak Shad Mahlum Livshistorie: input til modell 10 stadier Prøver siste 3 stadier Hunner Bevegelige Fastsittende 40 til 52 dager livssyklus

Detaljer

Erfaringsseminar Scandic Hell, Stjørdal. 18 oktober, 2017

Erfaringsseminar Scandic Hell, Stjørdal. 18 oktober, 2017 Erfaringsseminar Scandic Hell, Stjørdal AGENDA Myndighetskrav Teknologiutvikling Erfaring. Oppdretter Leverandør Myndighetskrav AKVAKULTURLOVEN NYTEK Krav og ansvar er to-delt: Leverandør certification

Detaljer

Trafikklysmodellen og kunnskapsgrunnlaget

Trafikklysmodellen og kunnskapsgrunnlaget Trafikklysmodellen og kunnskapsgrunnlaget 1. Avgrense produksjonsområder 2. Vurdere status i områdene 3. Tiltak i forvaltningen Bjørn Olav Kvamme Fiskeridirektoratets Miljøseminar 2017 Florø, 8.-9. februar

Detaljer

Anadrom fisk og vannforskriften. Steinar Sandøy, Miljødirektoratet

Anadrom fisk og vannforskriften. Steinar Sandøy, Miljødirektoratet Anadrom fisk og vannforskriften Steinar Sandøy, Miljødirektoratet Status - Innsig av voksen laks Sør-Norge Norge Midt-Norge Atlantisk laks Historisk utbredelse Species on the Brink Wild Atlantic salmon

Detaljer

Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Rune Nilsen Ingebrigt Uglem Lars Asplin Øystein Skaala Nils Arne Hvidsten

Pål Arne Bjørn Bengt Finstad Rune Nilsen Ingebrigt Uglem Lars Asplin Øystein Skaala Nils Arne Hvidsten Nasjonal lakselusovervåkning 2009 på ville bestander av laks, sjøørret og sjørøye langs Norskekysten samt i forbindelse med evaluering av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Pål Arne Bjørn Bengt Finstad

Detaljer

Norge; et lite land, men store merder.

Norge; et lite land, men store merder. Norge; et lite land, men store merder. Skal norske bedrifter engasjere seg i Europeiske havbrukssatsinger? TEKMAR 2011 Britannia 07.12.2011 Noralf Rønningen Project and Development Manager Annual turnover

Detaljer

Hvilken type smolt vil matfiskoppdretteren ha i Tekset 2014 Anders Marthinussen Salgs og markedssjef Europa

Hvilken type smolt vil matfiskoppdretteren ha i Tekset 2014 Anders Marthinussen Salgs og markedssjef Europa Hvilken type smolt vil matfiskoppdretteren ha i 2030 Tekset 2014 Anders Marthinussen Salgs og markedssjef Europa Agenda 2030 Matfiskproduksjon Produksjonsstruktur settefisk Smolt Value of the Norwegian

Detaljer

Merdmiljø - prosjektoversikt. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen

Merdmiljø - prosjektoversikt. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen Merdmiljø - prosjektoversikt CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 21, Clarion hotel, Flesland, Bergen Bakgrunn Oksygen er drivstoff i lakseproduksjon Vekst, fôrutnyttelse, stress, helse og velferd Høy

Detaljer

FHF møte september 2014

FHF møte september 2014 FHF møte september 2014 Luseresistens i avlsarbeidet Håvard Bakke B. Gjerde: Combatting strategies Cleaner fish Chemical treatments H 2 O 2 Health Feed Skirt Water pressure / temperature Closed cages Laser

Detaljer

Emneevaluering GEOV272 V17

Emneevaluering GEOV272 V17 Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom

Detaljer

Laksenæringendet store bildet og mindre aktører. Smøla, 31. oktober 2013, Jan Petter Kosmo

Laksenæringendet store bildet og mindre aktører. Smøla, 31. oktober 2013, Jan Petter Kosmo Laksenæringendet store bildet og mindre aktører Smøla, 31. oktober 2013, Jan Petter Kosmo Agenda Det store bildet. Status. Struktur og utvikling. Økonomi. Mindre aktører. Carps, barbels and cyprinids Molluscs

Detaljer

IntelliLED. NFR Stand AQUANOR Your Aquaculture Technology and Service Partner

IntelliLED. NFR Stand AQUANOR Your Aquaculture Technology and Service Partner IntelliLED NFR Stand AQUANOR 14.08.13 Lys i lakseoppdrett et kort tilbakeblikk mot status idag Ca Årstall Hendelse / utvikling 1990 Tidlig forsøk med lys i oppdrett 1993 Forsøk med dagslysspekter 1995

Detaljer

Dype lys og undervannsfôring - et mulig verktøy i lusekampen

Dype lys og undervannsfôring - et mulig verktøy i lusekampen Dype lys og undervannsfôring - et mulig verktøy i lusekampen 12.01.2016 Your Aquaculture Technology and Service Partner Your Aquaculture Technology and Service Partner Undervannsfôring og dype lys - et

Detaljer

Appendiks til. Sluttrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2011

Appendiks til. Sluttrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2011 Appendiks til Sluttrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 0 Rapport fra Havforskningsinstituttet nr. 9-0 Av Pål Arne Bjørn, Rune ilsen, Rosa Maria Serra

Detaljer

Tellepraksis for behandling til rett tid

Tellepraksis for behandling til rett tid Tellepraksis for behandling til rett tid Magne Aldrin, Norsk Regnesentral FHFs lakseluskonferanse januar 2018 Behandling til rett tid a) Mål: Minst mulig lus Med færrest mulig behandlinger og andre tiltak

Detaljer

Strøm og agens. Vil snakke om: Data Sykdommer/smittespredning PD/SAV Lakselus Vurderinger rundt bruk av strømmodeller. Peder A.

Strøm og agens. Vil snakke om: Data Sykdommer/smittespredning PD/SAV Lakselus Vurderinger rundt bruk av strømmodeller. Peder A. Strøm og agens Peder A. Jansen Vil snakke om: Data Sykdommer/smittespredning PD/SAV Lakselus Vurderinger rundt bruk av strømmodeller 1 Data fisk Havbruksregisteret geo-referanser eierskap/konsesjoner Havbruksdata

Detaljer

Fenotypisk karakterisering av oppdrettslaks og villaks

Fenotypisk karakterisering av oppdrettslaks og villaks Fenotypisk karakterisering av oppdrettslaks og villaks Foto: Gunnel Østborg, NINA Morfologiske karakterer Bakgrunn Stor variasjon i ytre morfologiske karakterer mellom de fire villakspopulasjonene Bjoreio,

Detaljer

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet.

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Lars Asplin, Jon Albretsen, Ingrid A. Johnsen, Anne Sandvik, Jofrid Skardhamar, Bjørn Ådlandsvik. Miljøseminar for akvakulturnæringa, Florø, 4. februar,

Detaljer

Utbreiing av ryggfinneskade på sjøaure (Salmo trutta) og koplinga til smitte frå lakselus (Lepeophtheirus salmonis).

Utbreiing av ryggfinneskade på sjøaure (Salmo trutta) og koplinga til smitte frå lakselus (Lepeophtheirus salmonis). Evenstad Ivar Ulgenes Bacheloroppgåve Utbreiing av ryggfinneskade på sjøaure (Salmo trutta) og koplinga til smitte frå lakselus (Lepeophtheirus salmonis). Distribution of dorsal-fin damage on sea trout

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVER I SV SØ 342: Makroøkonomisk analyse av utviklingsland. 2 av 3 oppgaver skal besvares

EKSAMENSOPPGAVER I SV SØ 342: Makroøkonomisk analyse av utviklingsland. 2 av 3 oppgaver skal besvares Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosialøkonomi EKSAMENSOPPGAVER I SV SØ 342: Makroøkonomisk analyse av utviklingsland 2 av 3 oppgaver skal besvares V-1991 1. Mange utviklingsland

Detaljer

Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control

Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control FHF-samling 21.-22.okt 2013 Verdikjede havbruk Randi N Grøntvedt prosjektleder Hvor var vi høsten 2009? Badebehandling

Detaljer

Lyskvalitet og melduggbekjempelse. Mikroalger store muligheter

Lyskvalitet og melduggbekjempelse. Mikroalger store muligheter Lyskvalitet og melduggbekjempelse Mikroalger store muligheter Meldugg - Mikroalger Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Use of light in greenhouse crop disease management Samarbeide mellom

Detaljer

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Prosjektleder/forsker Veterinærinstituttet lusedata tall Bestandsdata for oppdrettslaks og regnbueørret

Detaljer

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann Torstein Kristensen og Trond Rosten, NIVA Midt-Norge Åse Åtland, NIVA Chile Innledning Dagens situasjon i norsk smoltproduksjon Framtidas smoltbehov.

Detaljer

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Manifestasjon 2010 Cato Lyngøy 4 milliarder svært sunne porsjoner Laks tilfører næringsstoffer som er viktige i en balansert diett Lett fordøyelige proteiner

Detaljer

Norsk institutt for naturforskning

Norsk institutt for naturforskning www.nina.no Norsk institutt for naturforskning Kunnskap og miljøløsninger for havbruksnæringa Norsk institutt for naturforskning Foto: Bengt Finstad/NINA Norsk institutt for naturforskning NINA er en uavhengig

Detaljer

INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand

INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE Øivind Strand Innhold Hva er IMTA? Noen tanker vedrørende muligheter og begrensninger i Norge Betydningen av vannstrøm Et utvidet

Detaljer

1 Modellbasert pelletplassering i stormerd - neste skritt? CREATE

1 Modellbasert pelletplassering i stormerd - neste skritt? CREATE 1 Modellbasert pelletplassering i stormerd - neste skritt? CREATE Kristoffer Rist Skøien (NTNU) Morten Omholt Alver (SINTEF) Martin Føre (SINTEF) Torfinn Solvang-Garten (SINTEF) Turid Synnøve Aas (Nofima)

Detaljer

12 år med data fra Daleelva viser ingen forskjell

12 år med data fra Daleelva viser ingen forskjell 12 år med data fra Daleelva viser ingen forskjell En av de mest siterte studiene om lusas effekt på overlevelsen til utvandrende laksesmolt er 12- årsforsøket i Daleelva i Vaksdal i Osterfjorden nord for

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet?

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Forskning og overvåkning Karin Kroon Boxaspen Programleder akvakultur Laks og verdiskapning, Værnes, 3 & 4 februar 2010 Vaksine forsvant? Snakke om..

Detaljer

Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene

Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene UiB Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene Prof Frank Nilsen SLRC/UiB Medlemmer Ekspertgruppens leder og redaktør: Frank Nilsen, Professor ved Universitetet i

Detaljer

Utvikling av vitenskapelig baserte indikatorer på god og dårlig dyrevelferd

Utvikling av vitenskapelig baserte indikatorer på god og dårlig dyrevelferd Utvikling av vitenskapelig baserte indikatorer på god og dårlig dyrevelferd Øyvind Øverli Tore S. Kristiansen Overall welfare assessment of farmed salmon http://www.imr.no/salmowa/ Hvorfor studere velferd

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

på laksesmoltfanget i Trondheimsfjorden

på laksesmoltfanget i Trondheimsfjorden r lakselus Registreringeav på laksesmoltfanget i Trondheimsfjorden BengtFinstad NilsArne Hvidsten BjørnOveJohnsen NORSK INSTITUTT FOR NATUR,FORSKNING Registreringer av lakselus på laksesmolt fanget i Trondheimsfjorden

Detaljer

Status for overvåkning av lakselus på sjøørret på Vestlandet forsommeren 2014

Status for overvåkning av lakselus på sjøørret på Vestlandet forsommeren 2014 Rapport nr. 220 LFI Notat Status for overvåkning av lakselus på sjøørret på Vestlandet forsommeren 2014 (Nordhordland og Sogn) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for

Detaljer

Status for overvåkning av lakselus på sjøørret på Vestlandet forsommeren 2014

Status for overvåkning av lakselus på sjøørret på Vestlandet forsommeren 2014 Rapport nr. 220 LFI Notat Status for overvåkning av lakselus på sjøørret på Vestlandet forsommeren 2014 (Nordhordland og Sogn) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø LFI

Detaljer

Litt om Lusebiologi & Vaksine mot Lakselus

Litt om Lusebiologi & Vaksine mot Lakselus BIO - UiB Litt om Lusebiologi & Vaksine mot Lakselus Frank Nilsen Institutt for Biologi Universitetet i Bergen BIO - UiB Lakselus har vore vanskeleg å kontrollere i 2014 Mild vinter, varm sommar & haust

Detaljer

Status for de pelagiske bestandene

Status for de pelagiske bestandene Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander

Detaljer

TOKTRAPPORT. Rapport fra Havforskningsinstituttets tokt med autolinefartøyet FL Geir mai 2008 toktnummer

TOKTRAPPORT. Rapport fra Havforskningsinstituttets tokt med autolinefartøyet FL Geir mai 2008 toktnummer Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503 6294/Nr.7 2008 TOKTRAPPORT Merking av voksen blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides) med datalagringsmerker (DST Pitch & Roll) og spaghettimerker (T-bar

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I AK2003 Grunnkurs i akvakultur

EKSAMENSOPPGAVE I AK2003 Grunnkurs i akvakultur Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I AK2003 Grunnkurs i akvakultur Faglig kontakt under eksamen: Elin Kjørsvik Tlf.: 918 97 578 Eksamensdato: 03.06.2011

Detaljer

Spreiing av Lakselus & Status Vaksine mot Lakselus

Spreiing av Lakselus & Status Vaksine mot Lakselus BIO - UiB Spreiing av Lakselus & Status Vaksine mot Lakselus Prof Frank Nilsen Sea Lice Research Centre/Lakselussenteret Universitetet i Bergen Behandlingsinsats mot lakselus Utbreiing av resistens/redusert

Detaljer

Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased

Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased WGNAS 2016 1973 2008 WGNAS 2016 Totalt lakseinnsig til Norskekysten VRL VRL, 2016 ICES 2016 Irland og Nord

Detaljer

LFI Notat. Registrering av lakselus i Sognefjorden vinter-vår og høst-vinter 2015

LFI Notat. Registrering av lakselus i Sognefjorden vinter-vår og høst-vinter 2015 LFI Notat Registrering av lakselus i Sognefjorden vinter-vår og høst-vinter 2015 2 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE, LFI UNI MILJØ THORMØHLENSGATE 41b TELEFON: 55 58 22 28 5006 BERGEN

Detaljer

Toktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell

Toktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell Toktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell Leif Nøttestad Bestandsansvarlig Tokt og datagrunnlag som input til bestandsberegninger og kvoteråd for makrell Fangst data (fangststatistikk)

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Evaluering av lusetellingsprotokoll og bioassay for nedsatt følsomhet mot lakselusmidler

Evaluering av lusetellingsprotokoll og bioassay for nedsatt følsomhet mot lakselusmidler Rapport 9 2011 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Evaluering av lusetellingsprotokoll og bioassay for nedsatt følsomhet mot lakselusmidler Daniel Jimenez

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

NCE Aquatech Cluster. havbruksteknologi for framtida. Noralf Rønningen

NCE Aquatech Cluster. havbruksteknologi for framtida. Noralf Rønningen NCE Aquatech Cluster havbruksteknologi for framtida Noralf Rønningen NCE Aquatech Cluster 8.11.2016 Først et lite steg tilbake Historisk tilbakeblikk Marin strategiplan Trøndelag Flere leverandører til

Detaljer