Mediepåvirkning. hvordan veilede barna VOKSNE FOR BARN. Tema MAGASINET. virkning av. Reklametrykket mot barn og unge er større enn noen gang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mediepåvirkning. hvordan veilede barna VOKSNE FOR BARN. Tema MAGASINET. virkning av. Reklametrykket mot barn og unge er større enn noen gang"

Transkript

1 Nr. 1 // årgang MAGASINET VOKSNE FOR BARN Forbrukerombudet: Reklametrykket mot barn og unge er større enn noen gang for barn og unges psykiske helse På nett med elevene: Akademiet vgs bruker sosiale medier i undervisningen Supernytt: Nå skal Supernytt-redaksjonen forberede barn og unge på Terrorrettsaken Atle Dyregrov: Om indirekte virkning av katastrofer Mediepåvirkning Tema Mediepåvirkning hvordan veilede barna Norges eneste spesialblad om barn og unges psykiske helse

2 Innhold nr 1 // aktuelt Supernytt De mener vi kan snakke med barn om alt hvis vi gjør det på riktig måte Å forklare det uforklarlige Atle Dyregrov om indirekte virkninger av katastrofer gjennom mediepåvirkning. På nett med elevene Akademiet videregående skole i Drammen har et bevisst forhold til bruk av sosiale medier i undervisningen. Facebook blir skolefag i Tyskland Norske eksperter synes det er lurt Forbrukerombudet: Unge voksne og netthandel er del av Forbrukerombudets fokusområde i år innspill enqueten Skoleelever ved en videregående skole i Drammen snakker om sine tanker om terrorrettsaken som snart kommer opp. bøker Vi anmelder aktuelle bøker 35 bekymring: Moren synes sønnen tilbringer for mye tid på sosiale medier og nett. 38 strømninger Kriser, traumer og læring Magasinet voksne for barn Utgiver Organisasjonen Voksne for Barn Adresse Stortorvet 10, 0155 Oslo Telefon Telefax e-post Internett vfb.no Bankgiro Ansvarlig redaktør Generalsekretær Randi Talseth Redaktør Birthe Bratvold I redaksjonen Ingeborg Wiese, Therese Borge, Bo Mathisen, Sidsel Skotland, Ina Nergård, Heidi Kristiansen og Helga Forus Design Grafisk Form as, Trykk UnitedPress Forsidefoto Bo Mathisen Abonnement Kr. 350,- pr. år for 4 nummer medlemskap Kr. 390,- pr. år Løssalg Kr. 90,- pr. magasin Opplag ISSN Det må ikke kopieres fra dette blad i strid med ånds verk loven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Husk å oppgi abonnementsnummer ved adresseforand ring eller ved oppsigelse. Magasinet Voksne for Barn har tidligere hatt navnene «Sinnets Helse» og «temamagasin for foreldre OM». 2 1 /2012

3 innspill kronikk leder randi talseth Generalsekretær, Voksne for Barn Et nett du kan bli fanget i men også få tilgang på interessant «fangst» Alltid når vi tar i bruk nye kanaler for formidling, er det farene og vårt behov for kontroll som blir i fokus først. Og det er selvsagt viktig. Like fullt er erfaringene at vi etter en tid lærer oss å nyttiggjøre kanalene på en, for de fleste, hensiktsmessig måte. Helt fra trykkekunsten ble oppfunnet, bøker, bilder og film kom på markedet til i dag med så mange mulige formidlingsformer og crossover-publisering har alle vakt bekymringer og diskusjon. Særlig viktig er debatten om hvordan vi skal forholde oss til barnas bruk av alle mulighetene. Med en fortid som bibliotekar kjenner jeg godt igjen synspunktene og advarslene. På tallet var jeg så heldig å få undervisning i hvordan man lager film et samarbeid mellom realskolen og den lokale kinoen i min hjemby Molde. Flott undervisning hvor vi lærte å skille mellom gode og dårlige filmer, lage anmeldelser med mer. Det ble skjellsettende for mitt vedkommende. Vegen til fornuftig bruk av formidling i alle former er gjennom kompetanse til å vurdere hva du blir servert og hva du selv vil bruke tida di på. Da må man kunne noe om både teknikk og bedømning av innholdet kvalitativt. Ikke minst er det fascinerende med alle mulighetene som åpner seg når vi ser på de nye sosiale mediene. Men før vi ser på den siden, så må det understrekes at også med nett- tilgang er det de som ikke har gode veiledere i form av gode voksne foreldre og lærere som er i størst risiko. Risiko for å søke etter menneskelig kontakt og bli grovt utnyttet, eller utlevere seg selv fordi de ikke vet forskjellen på hva som er intimt og privat og det som deles åpent. Flere er nok i faresonen nå fordi vi voksne ikke gjør jobben vår med å følge med og i det minste være interessert. Svaret er definitivt ikke å blokkere all bruk av de nye sosiale mediene fordi vi som voksne ikke kan og vet, det vil bare være en svært midlertidig løsning som også øker faren for at barnet faller utenfor sosialt. Det er interessant å se reportasjen her i dette Magasinet som forteller om skolers nye policy ifht å ta i bruk Facebook, for eksempel. En fruktbar tilnærming hvor mulighetene blir utgangspunktet. Et meget viktig poeng som vi ikke benytter oss av så mye i de vestlige demokratiske land, er nettopp den politiske kraften som ligger i å organisere grupper, opprør, motstand, demonstrasjoner og lignende gjennom for eksempel Facebook. Kanskje ikke avgjørende for oss i Norge, men det viser nettets demokratiske mulig heter. I Voksne for Barn etablerer vi lukkede grupper for barn og unge med erfaringer fra å ha foreldre med psykiske lidelser og/ eller rusmisbruk. Det blir et alternativt treffsted og kontakt kan tas etter eget behov og voksne deltar som støtte underveis. Klart vi skal følge med på farene vi etterlater elektroniske spor både for hvor vi er, hva vi liker og hva vi deltar på om vi deler det med omverdenen. De siste dagene har jeg mottatt flere kommentarer på min Facebook-side hvor enkeltpersoner ber om å bli slettet fra kommentar- og like- mulighetene. Årsaken er at Google vil benytte informasjonene på hva vi liker og kommenterer i reklamesammenheng. Så det gjelder å følge med hva som skjer slik at vi ikke mister kontrollen over oss selv. Igjen kunnskap om hvordan dette fungerer kan antakelig gjøre oss litt mer påholdne i å legge ut «alt» og kun benytte mulighetene ut ifra de behov du selv har valgt at alle disse kanalene skal fylle. Som voksne må vi gå foran og gjøre dette samtidig som vi tar de nødvendige samtalene med barna våre om nettopp dette. l «det gjelder å følge med på hva som skjer, slik at vi ikke mister kontrollen over oss selv.» Foto: Christopher Olssøn 3 1/2012

4 små stoff Inspirasjonssamlinger i «Zippys venner» I januar ble det arrangert to inspirasjonstreff for «Zippys venner», en i Flekkefjord og en i Bergen. Samlingene var for de som år etter år gir «Zippys venner» videre til nye elever og lærere, og de som utgjør et støtteapparat omkring disse. Deltakere i programmet trenger å møtes på tvers av kommuner og avstander, og at det kan være nyttig å bli oppdatert på den siste utviklingen. Nyttige erfaringer både fra klasserommene og fra implementeringsgrupper i kommunene ble delt, og dette ga nye tanker og ny inspirasjon til alle. skolen. deres e måte. kelig. d.. r for at t og trivsel. og at lseiskolen.no opplæring. irektoratet.. Barn. Zippys venner Hilde Viste Håland redegjorde for status og erfaring i Zippy og om videreføringen av programmet som gjør at det nå omfatter hele småskoletrinnet. Marit Reinertsen presenterte sin masteroppgave med tittelen: «Et språk for følelser? En kvalitativ studie av skoleprogrammet Zippys venner». Deltakerne fortalte historier fra elever som tydelig har lært bedre mestringsstrategier gjennom «Zippys venner». Det er motiverende og inspirerende å høre at målsettingene blir nådd, at elever har praktisk nytte av arbeidet som blir gjort og at stadig flere kommuner implementerer Zippy i sine planer for skole og oppvekst. Landet over er man nå i gang med å planlegge årets workshops slik at nye personer kan læres opp og sertifiseres. Zippys venner MODUL 1 FØLELSER FORTELLING nr. 1 Vi har mange følelser Del 1: Å være lei seg. å være glad Del 2: Å være sint eller irritert Del 3: Å være sjalu Del 4: Å være nervøs FORTELLING nr. 2 Under dynen Del 1: Å bedre kommunikasjonen MODUL 2 Del 2: Å lytte KOMMUNIKASJON Del 3: Hvem kan hjelpe? Del 4: Å si det du egentlig vil si MODUL 3 VENNER OG UVENNER FORTELLING nr. 3 Er du min venn? Del 1: Hvordan beholde en venn Del 2: Å mestre ensomhet og avvisning Del 3: Hvordan takle konflikter med venner Del 4: Hvordan få nye venner FORTELLING nr. 4 Stopp mobbingen MODUL 4 Del 1: Hvordan gjenkjenne en god løsning Skal stå på Å side TAKLE Del 2: Mobbing 4 i bladet KONFLIKTER Del 3: Å løse problemer Del 4: Å hjelpe andre med å takle konflikter FORTELLING nr. 5 Å farvel MODUL 5 Del 1: Forandring og tap er en del av livet Å TAKLE FORANDRING OG Del 2: Å mestre dødsfall TAP Del 3: Besøk på kirkegården Del 4: Å lære av forandring og tap 2003 Partnership for Children. All rights reserved. MODUL 6 VI MESTRER DET SAMMEN MODULER FORTELLING nr. 6 Vi greier det sammen Del 1: Ulike mestringsstrategier Del 2. Hvordan vi hjelper andre Del 3: Å tilpasse seg nye situasjoner Del 4: Vi feirer sammen vennskap på nett Ny doktorgrad om tenåringers nettvennskap kan dempe foreldres bekymringer. Barn og unge er generelt svært ansvarlige når de ferdes på Internett. Selv om voksne ofte kan være bekymret for hva barna foretar seg på nettet, viser ny forskning at de har ganske god kontroll på sine virtuelle liv. Det skriver dr.dk. Noen av dem gir uttrykk for at de har funnet sin beste venn på nettet, sier Malene Charlotte Larsen fra Institut for Kommunikation ved Aalborg universitet, som har skrevet doktorgrad om barn og unges vennskap på nettet. Gjennom fem år har hun fulgt Internett-vanene hos en gruppe åringer. Hun mener at vennskapsbegrepet ikke har endret seg, på tross av de nye nettvennene. Én jente sier til og med at det beste ved venninnen er at de aldri har møtt hverandre i virkeligheten at man kan få disse vennskapene som man kanskje ikke har hatt mulighet for før, sier hun. Samtidig framhever hun at foreldrene heller ikke må bli forskrekket når barna plutselig framstår som mer eller mindre gift med venner eller venninner på Facebook, eller bruker sterke uttrykk som «elsker deg». Ordene blir bare brukt for å framheve hvem av vennene på nettet de er sterkt knyttet til. (Kilde: forskning.no) For mer info, se vfb.no, Zippys venner. 4 1 /2012

5 Nye plakater! Noen må bry seg Eldbjørg Ribe har laget to flotte plakater for oss. Tekstene er barn og ungdoms egne tanker formidlet på skriveverksted i regi av Voksne for Barn. Den ene plakaten slår fast at alle trenger å bli sett og tatt vare på, «Noen må bry seg». Den andre har tema «Født til å skinne» og minner om at alle barn er født til å skinne, og må få mulighet til det. Plakatene koster kr. 80,- per stk. De kan bestilles i vår nettbutikk på vfb.no. 5 1/2012

6 aktuelt Nyheter for barn «Det skjer så mye annet i verden, så hvor mye plass vi vil gi rettsaken i sendingene er avhengig av mye.» NYHETSANKERE: Benedicte Bendiksen og Stian Presthus bytter på å lede Supernytt-sendingene. 6 1 /2012

7 tar barn på dypeste alvor De mener en kan snakke med barn om alt hvis en gjør det på en skikkelig måte. Nå skal Supernytt-redaksjonen forberede barn og unge på terrorrettssaken. tekst Sidsel Skotland foto Bo Mathisen og Ole Kaland/NRK Vi jobber først og fremst med saker fra dag til dag, men i dag har vi en fra redaksjonen nede i Tinghuset. Hun lager en reportasje om hva som skjer i en rettssak. Den skal vi sende før 16. april. Live Kaldestad er prosjektleder i Supernytt. Nå forbereder hun og de andre seg på å forberede barna. Om få uker vil mediene i Norge nemlig være teppelagt av terrorrettssaken etter Utøya og Regjeringskvartalet. Men hva skjer egentlig i en rettssak, hva gjør en forsvarer, hva er en sakkyndig og en sakkyndigrapport? Og kan vi snakke med barna om alt? Mest fra dag til dag. Vi vil vite mer om hvordan de planlegger den store tunge rettsaken som «rammer» Norge i april. For vi vet den vil bli opprørende, vi vet det vil bli en slags unntakstilstand i landet disse ti ukene saken er berammet til om ikke en så total unntakstilstand som etter 22. juli. Da var det midt i sommerferien og Supernytt-redaksjonen var spredt for alle vinder. Alt måtte tas på sparket med det mannskapet som var tilgjengelig. Denne gangen kan de forberede unntakstilstanden. Det er egentlig vanskelig å si akkurat hvordan vi forbereder oss til dette. Også for voksne. Supernytt er ett av NRKs nyeste skudd på stammen hva gjelder nyheter. 4. januar 2010 gikk første sending på lufta sju år etter at NRK-medarbeider Kaldestad var hjemme høygravid med sitt andre barn og så på NRK sin dekning av invasjonen av Irak. Nå er hun redaksjonell leder for en stab på ti som tar barn på dypeste alvor og gir dem tilpassede, dagsaktuelle nyheter fra mandag til fredag. Fra i dag fikk vi tildelt 30 ekstra sekunder, faktisk, så nå varer sendingene i 8,5 minutter, stråler prosjektlederen. Før hadde de bare åtte. Målgruppa for Supernytt er barn mellom 8 og 12 år med 11-åringen i fokus. Å lage nyheter for denne gruppa er en balansegang. Verken språket eller innholdet må være for vanskelig eller for komplekst, men det må heller ikke være naivt og banalt, forteller Kaldestad. Denne balansegangen treffer de så til gangs at også mange voksne velger Supernytt. Særlig voksne som ikke kan norsk så godt, eller som ikke er så orientert i nyhetsbildet. SUPERNYTT-REDAKSJONEN: I mars blir det arrangert fagdag for alle i NRK som skal jobbe med terrorrettsaken. Alle i Supernytt skal delta. Vaktsjef Ragnhild Irene Skaara drar litt på det. Det vil stort sett bli fra dag til dag-jobbing i de ukene også. Men noen saker har de altså bestemt seg for å lage på forhånd. Først og fremst den allerede omtalte om hva som skjer i en rettsak og hvordan rettsystemet er. Men de skal også gjøre et intervju med Geir Lippestad, forsvareren til terroristen, om hva det vil si å være forsvarer. Om disse sakene blir sendt før eller under rettsaken har de foreløpig ikke svar på. Supernytt samarbeider også med resten av NRK på rettssaks- v 7 1/2012

8 aktuelt Nyheter for barn dekkingen, og i mars blir det arrangert fagdag for alle som skal jobbe med denne saken. Den skal hele Supernytt-redaksjonen delta på. Velger stoff med hard hånd. Foreløpig er vi i drodlingsfasen på temaer og saker, men vi må nok si noe om hvorfor det er så veldig stor interesse for og så mye oppmerksomhet rundt denne rettsaken, sier Kaldestad. I Supernytt kommer det ikke til å være om dette hver dag. Det kan i alle fall Kaldestad og Skaara si med stor sikkerhet allerede nå. Det skjer så mye annet i verden, så hvor mye plass vi vil gi rettsaken i sendingene er avhengig av mye, sier Kaldestad. En liten sendeflate hjelper dem å sile. Vi må velge stoff med hard hånd når alt skal inn på 8,5 minutter. På den måten blir vi veldig skjerpede, legger vaktsjefen til. Forklarer og setter i sammenheng. Supernytt lager ordentlige nyheter. Men sendingene skiller seg likevel en del fra voksennyhetene og ikke bare på enkelhet i språk og innhold. De gir for eksempel alltid bakgrunn for sakene de tar opp, det gjør ikke alltid LEDER REDAKSJONEN: Redaksjonell leder Live Kaldestad (til høyre) sammen med vaktsjef Ragnhild Irene Skaara. Dagsrevyen. Vi tar som regel utgangspunkt i nyheter som allerede er i nyhetsbildet, forklarer dem og setter dem i sammenheng, forteller Kaldestad. Vårt mål er ikke å være først ute med det siste, men å gi barn kunnskap og informasjon om det som skjer på en måte de forstår. En annen ting som skiller oss er at vi ofte demper ned der voksennyheter ofte hauser opp, fortsetter vaktsjefen. Vi skal være sannferdige, men ikke skremme. I tillegg til å følge det daglige nyhetsbilde lager de også aktualitetssaker og saker som angår målgruppa spesielt. Her forleden hadde vi for eksempel et innslag om at stadig flere barn får syreskader på tennene, forteller prosjektlederen. I blant tar de opp egne temaer som kan gå over ei uke. Da blir noen minutter av sendinga satt av til dette hver dag, som for eksempel ulike innslag om nettvett. Supernytt bruker også musikk i sendingene. Barna de viktigste rådgiverne. Mye tyder på at de grepene de tar er vellykkede, for de unge lovende vil ha Supernytt og de vil ha mer. Vi får ekstremt mange tips om saker og masse tilbakemeldinger både i kommentarfeltene under sakene våre på nettet og i e-post, forteller Kaldestad. Barna får også komme med råd og synspunkter ansikt til ansikt med redaksjonen. Vi har noe vi kaller fokusgrupper. Med ujevne mellomrom reiser vi ut til to skoler nye hver gang og snakker med 6. klassingene. Vi viser sendinger og spør dem hva de liker og ikke liker, og om de synes at Supernytt passer for dem. De fleste svare ja. Deretter intervjuer vi dem i mindre grupper, sier hun. Utover dette har ikke Supernytt noen faste rådgivende instanser. Alle avgjørelser om saker og vinklinger blir tatt på redaksjonsmøtene. Ingen andre redigerer sendingene våre, men vi søker eksterne råd hvis vi trenger å drodle med noen. Det kan være leger, politiet, PST (Politiets sikkerhetstjeneste) eller andre eksperter på relevante fagfelt, forklarer Kaldestad. Alvdalssaken en utfordring. En rådgiver de bruker ofte er Jon-Håkon Schultz (som også har fast spalte her i magasinet, red. anm.). «Vårt mål er ikke å være først ute med det siste, men å gi barn kunnskap og informasjon om det som skjer på en måte de forstår.» 8 1 /2012

9 «Vi demper ned der voksennyheter ofte hauser opp.» MYE MAKT: Supernytt er veldig bevisste og ydmyke overfor rollen sin. Derfor er det alltid flere som ser på manusene. Når vi er veldig i tvil om vi skal dekke en sak, eller hvordan vi skal vinkle den, kan det være godt å diskutere med en som har solid barnefaglig kompetanse, sier Skaara, men understreker at det alltid er redaksjonen som tar den endelige avgjørelsen. Vi mener en kan snakke med barn om alt hvis en gjør det på en skikkelig måte. Og vi er innom veldig mange vanskelige saker, legger Kaldestad til. Særlig Alvdalssaken var en stor utfordring. Hvordan skulle den for eksempel bildelegges? Her brukte de mye grafikk hus med gardiner som ble trukket igjen for eksempel. Hun mener de lyktes spesielt godt med dekkinga av den saken. Det mente TV-bransjen også, og ga dem den gjeve Gullruten. Og det er ikke den eneste prisen Supernytt-redaksjonen har fått: I fjor fikk de også NRKs egen journalistpris i tillegg til Redd Barnas barnerettighetspris. En annen sak Kaldestad er spesielt stolt av er den halvtimes ekstrasendingen om terrorsaken de hadde 21. august i forbindelse med skolestart. Det var en lang og gjennomarbeidet sending. Vi vet at mange lærere brukte den i informasjons- og samtalearbeidet med klassene sine. Den har hatt over visninger på nettet. Mange av dem vet vi var for hele klasser, så den nådde mange barn, sier hun. Mye makt. Dere har mye makt til å definere hvordan ting er og skal oppfattes. Voksne bruker mange nyhetskilder, mens mange barn antakelig bare bruker dere. Hva tenker dere om det? Ja, vi har mye makt. Når det skjer noe er det Supernytt barna sjekker. De stoler på våre forklaringer. Vi er veldig bevisste på det og ydmyke overfor den rollen. Derfor er det alltid flere som ser på manusene. Det skal ikke være en personlig avsender av budskapet vårt, og meninger folk i redaksjonen måtte ha skal ikke skinne gjennom, svarer Skaara. Denne makten er også en av grunnene til at mangfold er spesielt viktig for Supernytt-redaksjonen. De vil ha mange bein å stå på. At redaksjonen består av folk med ulike erfaringer og ulike dialekter, at den har god kjønnsbalanse, mangfold i etnisk bakgrunn og en så god aldersspredning som mulig, er kriterier det blir lagt vekt på når nye skal ansettes. Men kompetanse er viktigst formidlingsevne foran kamera for de som jobber som reportere og programledere, og nyhetsjournalistisk kompetanse for alle. Nesten alle har jobbet med voksennyheter tidligere. De som ikke har det har jobbet med formidling til barn. For det er mye vanskeligere å lage nyheter for barn enn for voksne og like viktig, avslutter prosjektleder Live Kaldestad. Hun vet hva hun snakker om, for hun har jobbet med voksennyheter i mange år. l supernytt kom på lufta første gang 4. januar 2010 har en redaksjon på 10 redaksjonelle medarbeidere (nylig utvida fra 8) + én grafiker sender kl på alle hverdager + reprise kl dagen etter sendingen blir laget et par timer før den går på lufta har også mulighet til å gå direkte sender Supernytt miks lørdag og søndag med noen av de viktigste sakene fra uka som gikk har 8,5 minutter sendetid sender ikke i skoleferiene har alle sendingene liggende på Supernytts nettside: 9 1/2012

10 10 1 /2012

11 tema Mediepåvirkning Å forklare det uforklarlige Terrorangrepet 22. juli er umulig å forstå for de aller fleste av oss, men når rettssaken kommer må vi forberede oss på å måtte forklare i alle fall det som går an og forklare. tekst Sidsel Skotland foto bergens tidende illustrasjonsfoto colourbox.no «Vi verken kan eller skal skåne barna.» Jeg har vært med å lage mange forklaringer for barn etter dramatiske hendelser, men dette er uten tvil det mest utfordrende vi har skullet forklare. Vi må rett og slett fortelle at terrorhandlingene 22. juli også for oss voksne er vanskelig å forstå, sier Atle Dyregrov, psykolog og leder ved Senter for Krisepsykologi i Bergen. Behov for vanlig hverdag. Når rettsaken kommer opp i april blir dette det vi alle snakker om igjen. Og vi verken kan eller skal skåne barna, mener psykologen. Vi må forklare. Gi informasjon på deres nivå. Barna vil uansett ta det inn på et eller annet vis, derfor er det viktig at voksne deltar aktivt i samtalen. Som for oss voksne er det fra media barna vil få det største trykket under rettssaken. Men selv om vi ikke skal skåne dem bør vi bidra til å begrense mengden informasjon de blir utsatt for, mener psykologen. Men det er forskjell på de barna som er personlig berørt og de som ikke er det. De som er personlig berørt gjennom at de selv har vært på Utøya, er pårørende til noen som er drept eller skadet eller kjenner noen som er drept eller skadet, har større informasjonsbehov enn andre barn. Men også berørte barn har behov for vanlige hverdager, «fri» fra mediebombardementet, i disse månedene, understreker Dyregrov. Må regulere inntrykksmengden. Senter for Krisepsykologi har utarbeidet mestringsråd for de direkte berørte barna. Disse rådene inkluderer også håndtering av medietrykket, og det er Helsedirektoratet som har regien på hvordan de skal distribueres, forteller Dyregrov. Han påpeker at det er usedvanlig mange i berørte-gruppen. Det er også uvanlig at de berørte etter en katastrofe er så spredd utover landet. Katastrofer pleier å ramme lokalt, og da er det lett å samle de som er berørt. Nå må dette håndteres regionalt. Omtalen fra rettsaken gir det vi kaller traumatisk påminnelse, og kan sette i gang reaksjoner liknende de som berørte opplevde i forbindelse med drapene. Når det gjelder alle de andre barna, råder vi de voksne til å sørge for at de ikke blir utsatt for det store medietrykket, at de får lov til å være vanlige barn. Voksne kan også gjerne råde eldre ungdommer til å begrense mengden. De voksne må finne måter å regulere inntrykksmengden på særlig i begynnelsen og på slutten av rettsaken, når medietrykket vil være størst. Verre enn virkeligheten. Barn snapper opp mye fra nett, aviser, TV og samtaler mellom folk. De vet ofte mer enn vi tror, men har ikke den samme forståelsen som utgangspunkt for bearbeiding som voksne. De har god fantasi og kan lage seg forestillinger som er verre enn virkeligheten. Derfor er det viktig å bruke tid sammen med dem dersom de har sett på nyhetene eller lest noe på nettet. Dyregrov oppfordrer voksne til å la barna se på Supernytt. Men også det bør de voksne se v 11 1/2012

12 tema Mediepåvirkning «Barn har god fantasi og kan lage seg forestillinger som er verre enn virkeligheten» sammen med dem og snakke med dem om etterpå. Vær sensitive for hva de tar inn, og vær oppmerksom på at ting plutselig kan komme opp særlig like før sovetid. Ta det når det kommer. Vær beredt på å måtte gå inn og forklare, oppfordrer krisepsykologen. Ikke bland inn egne følelser. Men hvordan skal vi snakke med barn om dette, undrer vi. Det er vanskelig, svarer han oppriktig. Vi pleier ofte å snakke om tankesykdommer, men med denne gjerningsmannen er det litt problematisk, for vi vet ikke om det er det han lider av før dommen har falt. Alternativet er å si at han har «tankeforstyrrelser» eller «tankefeil» det er litt mildere, og bedre betegnelser. Videre oppfordrer Atle Dyregrov voksne om å fortelle om hva som skjer i en rettssak, hva straff er, hva en forsvarer er, og dersom gjerningsmannen ikke kommer i fengsel fordi han er syk, men må på sykehus: at han blir godt passet på. Han slipper ikke ut før han er helt frisk. Ikke bland inn for mye egne følelser. Barna kan bli redde på grunn av de voksnes følelser og sinne. Vær så informativ og saklig som mulig, avslutter Atle Dyregrov. l 12 1 /2012

13 tema Mediepåvirkning Menneskeskapte katastrofer skremmer mest Drap og terrorhandlinger tenker vi at vi kunne forhindret andre katastrofer er mer ute av vår kontroll. tekst Sidsel Skotland illustrasjonsfoto colourbox.no Barn blir berørt av de store katastrofene som blir formidlet gjennom mediene. Og særlig de visuelle mediene påvirker, som TV og nett. Vi har i løpet av de siste ti årene, etter 11. september, lært mye om indirekte virkninger av katastrofer gjennom mediepåvirkning, forteller krisepsykolog Atle Dyregrov. Også en del barn som ikke var berørt direkte ble svært oppskakede og urolige. Barn har veldig levende fantasi og spørsmålet «kan dette skje med oss» blir fort påtrengende, sier han. Ikke mentale skader. Men han understreker at det sjelden er snakk om mentale skader. Så alvorlig er det ikke. Det handler først og fremst om økt engstelse, uro, bekymring, separasjonsangst, søvnproblemer og mangel på konsentra sjon over en viss periode, sier han. De færreste som ikke er direkte berørt av en katastrofe vil slite med dette over tid. Alder har også en betydning for reaksjonen: Ute av vår kontroll. Både voksne og barn reagerer også ulikt ettersom hvilken type katastrofe som har skjedd. Menneskeskapte katastrofer som terror handlinger og drap virker sterkere på både voksne og barn enn naturkatastrofer og «tekniske»-katastrofer som ulykker med transportmidler. Vi tror det er fordi vi tenker at det kunne vært så mye lettere å forhindre de menneskeskapte. De andre oppleves som mye mer tilfeldige og ute av vår kontroll, forklarer psykologen. Tre dimensjoner. Krisepsykologene snakker om tre dimensjoner som sammen virker inn og bestemmer hvordan et barn reagerer: «Små barn reagerer mest på foreldrenes reaksjon» Situasjonen: hvor mye er barnet berørt av hendelsen og hvor sterkt er barnet eksponert for katastrofen/ ulykken gjennom for eksempel media Personen: hvor robust/sårbar er barnet, hvor lett har det for å bli redd, hva har barnet opplevd tidligere Støttesystemet: hva slags støtteapparat finnes det for barnet, har det foreldre som klarer å håndtere dette riktig, som snakker med og trøster barnet, lærere, venner, øvrig familie/nære voksne Hvordan disse tre dimensjonene er kombinert er viktig for hvordan barn mestrer inn trykkene de får. Et barn som har opplevd mye vondt tidligere, og som i tillegg skårer dårlig på de andre variablene, altså er engstelig eller sårbar og har et dårlig støttesystem, er det som blir mest negativt påvirket og kan komme til å slite lenge, forklarer Dyregrov. Små barn reagerer mest på foreldrenes reaksjon, de blir urolige dersom foreldrene er urolige. Større barn tar inn omverdenen mer direkte, men er avhengig av foreldrene for å forstå, mens ungdommer har større kapasitet til å leve seg inn i andres situasjon «det kunne vært meg». De er bedre enn de mindre til å korrigere feilinformasjon, men dårligere enn voksne til følelses regulering. Det trenger de ofte hjelp og støtte til. Dette gjelder spesielt for de som er direkte rammet, men også de som blir indirekte berørt gjennom mediene opplever det på denne måten, viser det seg. Dyregrov påpeker at dette også gjenspeiler seg i mediene: Naturkatastrofer og ulykker blir fortere borte fra mediebildet enn drap og terrorhandlinger. Dermed blir de også lettere borte for oss. l 13 1/2012

14 aktuelt Sosiale medier på nett med elevene Akademiet videregående skole ble kåret til en av Norges beste videregående skoler i en nasjonal elevundersøkelse høsten Den privateide skolen har et bevisst forhold til bruk av sosiale medier i undervisningen. tekst Birthe Bratvold foto Bo Mathisen Skolen hadde tidligere blokket Facebook i timene, elevene hadde kun tilgang i midttimen. Det har de gått bort fra. Facebook brukes ikke bare til å fange opp sladder og hva andre har spist til middag, eller at noen har sovnet i en time. Vi så at elevene også bruker det til å koordinere skoleprosjekter. De utveksler dokumenter, de skaffer seg kontaktinfo og lager avtaler, forteller Tonje Moberg, medielærer og teamleder for medier og kommunikasjon på Akademiet videregående skole i Drammen. Alltid tilgjengelige. Elevene sitter med mac en oppe store deler av dagen. Regelen er at de ikke skal bruke den i timen. Moberg og de andre medielærerne ved Akademiet velger heller å spille på lag med elevene og Facebook-bruken enn å motarbeide den. Jeg har troen på hele tiden å ha følerne ute på hvor elevene befinner seg, hvilke interesser de har, hvordan bruker de mediene og så videre. Og så prøve å gjøre noe fornuftig ut av det i stedet for å si nei hele veien, sier Moberg. Hun mener det er viktig å forstå den tilgjengeligheten de unge hele tiden «må» ha, at det er en belastning for dem å måtte være tilgjengelig 24/7. De har mobilen under hodeputa, de er alltid på, de får ikke lov til å være av. Da går de glipp av masse, og det er klart at det er en kjempeutfordring i undervisningssammenheng. Det tar fokus fra undervisningen, bare 30 sekunder inn på Facebook for å sjekke oppdateringer fører til at du har gått glipp av masse informasjon, sier Moberg. Når hun merker at elevene begynner å bli slitne og miste fokus, har hun metoder for å hente dem inn igjen. Kan jeg gjøre noen grep for å fange interessen, kjøre noen tankeavbrudd for så å hente dem inn igjen senere? Da kan det være at vi går vi inn og oppdaterer Facebook, vi setter en status der som er litt morsom for alle sammen. Eller vi går inn på mobilen og sender en melding som kanskje kan benyttes i faglig sammenheng. Hvis man kan gjøre det til en konkret oppgave som har noe å gjøre med det stoffet du jobber med, så kan man fint innlemme Facebook i undervisningen, sier hun. Lærere på Facebook. Tre av lærerne ved skolen har opprettet lærerprofiler på Facebook. De opplever å få raskere kontakt med elevene her enn via sms. Ved å bruke Facebook når vi alle elevene i en klasse, sier Moberg. Skolen bruker It s learning som læringsplattform, men elevene er ikke så ofte innom der. Alle elevene er på Facebook, og de har det også ofte tilknyttet telefonene sine. Når vi trenger noe av dem, at vi skal gi beskjeder om noe som skjer dagen etter eller som vi plutselig kommer på i forhold til undervisningssammenheng, har vi svar fra alle i løpet av fem minutter idet vi sender ut melding på Facebook, forteller hun. Ikke alle elevene har lærerne som venn, men veldig mange. Jeg har en gruppe i tredjeklasse som jeg er kontaktlærer for disse har jeg oppfordret til å være venn med meg på Facebook. På den måten har vi også en unik mulighet til å se hva de er opptatt av og hvilke interesser de har. Dette bruker vi aktivt i undervisningssammenheng. Det er kjempespennende, pluss at du selvsagt også kan fange opp hvis det er noe som ikke er ålreit mellom enkelte personer, sier Moberg. Det kan virke rart at elevene ønsker å være venner med læreren v 14 1 /2012

15 LÆRERPROFIL: Medielærer Tonje Moberg bruker Facebook aktivt i undervisningen. «Hvis man kan gjøre det til en konkret oppgave som har noe å gjøre med det stoffet du jobber med, så kan man fint innlemme Facebook i undervisningen.» 15 1/2012

16 aktuelt Sosiale medier ELEVENE TIPSER: Om det skjer negative ting som mobbing på nett, kommer elevene ofte til læreren og forteller det. ELEVUNDERSØKELSEN Det er Utdanningsdirektoratet som hvert år gjennomfører elevundersøkelsen blant annet på videregående skoler. 405 skoler deltok i undersøkelsen, og Akademiet ble kåret til den skolen med best læringsmiljø. Elevundersøkelsen gir elevene muligheten til å si sin mening om forhold som er viktige for læring og trivsel på skolen. Elevundersøkelsen kartlegger elevenes opplevelse av hvordan de trives på skolen, deres motivasjon for å lære, hvordan de opplever lærernes faglige veiledning, hvor tilfredse de er med elevdemokratiet på skolen og med det fysiske læringsmiljøet. I tillegg svarer elevene på spørsmål om utbredelse av mobbing på skolen. Elevene uttaler seg også om sin mulighet for medbestemmelse i fagene og om utdannings- og yrkesveiledningen de får. på Facebook. Men elevene styrer hvem de vil at skal se hva, så å være venn med læreren er uproblematisk, mener Moberg. Fra å være et nettsted hvor en postet alt til alle har de fleste nå forstått at en kan lukke grupper. Det er ikke er så ofte de oppdaterer statusen på hovedsiden sin. De velger ut fra hva de publiserer, hvem som skal få se det, og bruker lukkede grupper, sier Moberg. En elev kan ha utrolig mange grupper ut fra hvem de kommuniserer med for eksempel «Russegruppa», «Idrettsgruppa» osv. Er de en person når de er russ, og en annen når de snakker om idrett. De velger å publisere der det passer, mener Moberg. Men det hender selvsagt at noen legger ut noe på statusen sin som kanskje ikke faller i like god jord hos alle de hundrevis av vennene. Vi fokuserer mye på det i undervisningen, bevisstgjøring du må huske på hvem som har tilgang på det du legger ut. Det kan være både en venninne og en gammel tante på 70. De må tenke gjennom hva de publiserer, hvordan det kan oppfattes, sier Moberg. Utfordrende grupper Skolen har en policy om at alle elevene i en klasse må være venner på Facebook. Om noen blir ekskludert kan det bli sett på som mobbing. Du får ikke lov til å blokke folk i klassen. Hvis en eller to ikke får være med, er det nesten like ille som mobbing. Det er uttalt fra vår side at de skal være venner med alle i klassen, forteller Moberg. Likevel, og til tross for at læreren er venn og ser mye av aktiviteten på Facebook, så er det de lukkede gruppene som er utfordringen. Det er der det stygge skjer. Mobbing og uthenging av folk. Det er et klart drawback, og dette har en selvfølgelig ikke tilgang på med mindre en er med i den lukkede gruppen, sier hun. Det har også hendt at lærere har blitt hengt ut. Det kan føre til at en lærer faktisk får en hel klasse mot seg og får en kjempetøff hverdag. Derfor er bevisstgjøring om hva sånt kan føre til er veldig viktig. Noe som begynner som en spøk kan fort utvikle seg til noe mye, mye verre som de ikke ser konsekvensen av, sier Moberg. Lærerne fanger det opp ved at elevene kommer til dem og forteller det. Eller de tar skjermdump av ting som skjer på Facebook og sender til læreren. Det er et veldig positivt trekk ved elevene, at de faktisk er såpass fair mot de som blir mobba, at de går til oss for å si fra at nå er det noe som skjer, sier Moberg. Kursing av foreldre. Mange voksne vet ikke hva sosiale medier er. De burde tatt seg et kurs for å skjønne hva deres barn holder på med, mener Moberg. Mange foreldre vet ikke engang at barna er på Facebook. De har ingen kontroll på hva barna gjør, og det er et faresignal, sier hun. Så hva kan man gjøre med det? Moberg mener at en god begynnelse er at grunnskolen tar tak i det. De må få inn foredragsholdere til foreldrene for en bevisstgjøring. Det er superviktig. Både for å forstå viktigheten av godt nettvett og alle fallgruver og utfordringer som er der. Spesielt i forhold til mobbing og det med å møte folk du har møtt på nettet. Det er ganske høye tall blant unge som har fått seg en venn på nettet som de senere har møtt utenfor skjermen, og der er det mye stygt som har skjedd. Den vinklingen er viktig, sier Moberg. l 16 1 /2012

17 bevisst: Karen E. Wiker er bevisst på hva hun legger ut på nett. Her med klassekamerat Kristian Berg. Alltid tilgjengelig Karen Emilie Wiker (18) er elev ved Akademiet vgs. Hun begynte å bruke Facebook som 13-åring og har allerede lang fartstid. Den største fordelen OG ulempen er tilgjengeligheten, mener hun. tekst Birthe Bratvold foto Bo Mathisen Karen kjenner en som ikke er på Facebook. En kompis som er like gammel som henne. Han prøver å holde seg unna sosiale medier fordi han mener det tar over for mye av livet. Jeg er jo enig i det, men jeg vet ikke hvorvidt alt er negativt, sier hun. Hun glemte å invitere kompisen i bursdagen sin, nettopp fordi han ikke er på Facebook. Da fikk jeg skikkelig dårlig samvittighet, jeg kom på det dagen før bursdagen, at «Oi, søren!». Man tar det for gitt at alle er der. Sånn skal det være, det er som mobilen, det er en del av vår hverdag. Det er sånn man får kommunisert, sier hun. Karen bruker Facebook en god del hver dag og har over 500 venner på nettsamfunnet. Den beste med Facebook er nettopp det sosiale, at «alle» er der. Det er enkelt å få tak i dem man trenger. Hvis de ikke er pålogget akkurat da kan man være sikker på at beskjeden blir mottatt innen et par timer, sier hun. Og det er et stort pluss å kunne chatte og dele bilder og statusoppdateringer med venner som bor langt unna. Samtidig er det jo også negativt at man alltid er tilgjengelig. Men det må man nesten tåle, sier hun. Bevisst på konsekvenser. Hun er bevisst på hva hun legger ut på profilen sin. Jeg er venn med tre av tre søsken, mamma, tanta mi og læreren min. Så jeg passer jo på hva jeg legger ut, uansett. Og jeg bruker ikke mye grupper. Alle vennene mine kan se alt jeg legger ut, sier hun. Hun passer på at hun ikke publiserer noe hun kan komme til å angre på. Jeg legger ikke ut ting som mammaer ikke kan se, av den enkle grunn at det kan skaffe meg trøbbel senere i livet. Jeg vil ikke angre på noe jeg la ut da jeg var 18. Alt man legger ut kan få konsekvenser, sier Karen. Forstyrrer ikke. Å chatte på Facebook går ikke på bekostning av å møte hverandre på «ordentlig». De fleste møtes som de gjorde før. Det er fortsatt en bedre opplevelse å sitte og prate face to face over en kaffe, enn å sitte og chatte med smileys, mener hun. For det meste er hun på Facebook mens hun gjør andre ting, også skolearbeid. Som regel har jeg mac en på fanget mens jeg ser på TV, spiller eller jeg har Facebook i bakgrunnen mens jeg gjør lekser. Det er mye som kan distrahere meg bort fra skolearbeidet, men Facebook er ikke det verste. Jeg klarer fint å jobbe med en oppgave og samtidig chatte på Facebook, det er verre hvis jeg finner ut at jeg skal ta meg en pause og spille litt Playstation, ler Karen. l 17 1/2012

18 vi bare spør JA, vi blir påvirket! I midten av april starter rettsaken mot Anders Behring Breivik. Mediedekningen vil bli massiv. Vi har snakket med fem elever ved Akademiet vgs i Drammen om hva de tenker om det. De går alle på studieretning medier og kommunikasjon. foto Bo Mathisen 1. Hva synes du om mediedekningen som har vært fra 22/7 og frem til nå? 2. Ser du på nyhetssendinger? TV2/NRK/Supernytt? 3. Leser du aviser? 4. Bruker du andre medier for å oppdatere deg på nyhetsbildet, i så fall hvilke? 5. Fæle bilder og vonde saker i mediene tror du at du blir påvirket av det? I så fall på hvilken måte? 6. Snakker du og vennene dine noe om det? 7. Tror du at du vil følge med når 22/7-saken kommer opp? 8. Hvordan tror du i så fall at det vil bli? 9. Frykter du noe i den forbindelse? Magnus (17) 1. Først og fremst er det en av de alvorligste sakene i norsk historie. Men til tider har det blitt for mye. Noen medier spinner på de samme faktaene flere ganger. Det føles nesten som om de går for kvantitet i stedet for kvalitet. 2. Ja, jeg ser på nyhetssendinger for å holde meg oppdatert, men også for å henge med som en «mediamann». Både når det kommer 18 1 /2012 til teori, inspirasjon og også kritikk. 3. Jeg leser aviser av og til, men kun de sakene jeg finner interessante ut fra egne verdier og interesser. 4. Jeg bruker Internett og sosiale medier i stor grad for å holde meg oppdatert på nyhetsbildet. 5. Selvfølgelig blir jeg påvirket av vonde saker i mediene. Men det avhenger av hvor «vond» saken er da vi ungdommer blir mer og mer immune ettersom hva vi ser. Saker fra Norge kontra utenlandske saker påvirker meg forskjellig Norge har liksom alltid vært «det beste landet å bo i» det har vi nå alle opplevd at kanskje ikke helt stemmer. 6. Mine skolevenner og jeg snakker mye om slike saker siden teori, erfaring og interesse opptar oss både generelt og som tema for timene på skolen. 7. Ja, jeg vil definitivt følge med når denne saken blir tatt opp igjen, selv om jeg føler meg veldig mettet på navnet Breivik. Om jeg noen ganger fjerner meg fra det eller blir foran skjermen og følger med er en annen sak. Men jeg mener likevel at det vil være naivt å «rømme» fra en så viktig sak som etterlater så store spor i norsk historie. 8. Som sagt er jeg litt mett, det vil bli interessant hva saken vil ende som. 9. Jeg frykter ingenting i denne forbindelse. Jeg har god tro på Norge og landets regelverk. Arthur (16) 1. Jeg syns det har vært mer av alt på TV, siden 22/7. 2. Nei, jeg ser ikke på noe sånt for tiden. 3. Jeg leser nettaviser, som f.eks. VG og Dagbladet. 4. Jeg bruker de sosiale mediene mest, og ved hjelp av dem kan jeg holde meg oppdatert. 5. Jeg tror vi blir påvirket av bilder. Når vi har bilder blir det lettere å se alt for seg. Ansiktsuttrykk, resultater av vold osv. er alle blitt vanligere, og det kan til slutt ende med at vi aksepterer det i en større grad, noe som igjen ikke er det beste, synes jeg. Mediene spiller mye på vold og «action». 6. Noen venner interesserer seg for det, og da er det som regel et samtaleemne. 7. Det skal jeg Nei, egentlig ikke.

19 Ine (16) 1. Jeg synes det har vært veldig mye mediedekning. Kanskje til og med litt for mye den første måneden. Andre nyheter som også var viktig rundt om i verden slapp ikke til i den første perioden. 2. Jeg er en ung jente som interesserer meg for veldig mye og har mye å gjøre. Jeg ender da dessverre ikke opp ofte i sofaen for å se på nyhetssendinger med mor og far, men jeg husker jeg så mye på nyhetssendingene når 22/7 saken var i fokus. 3. Jeg leser nettaviser noen ganger i uken. 4. Det dukker opp linker til nyhetsartikler stadig vekk på Facebook som jeg alltid klikker på. Veldig kjekt, for da vet jeg på forhånd at det er ganske sikkert at det er noe interessant. 5. Jeg tror jeg blir svært påvirket av det. Og det håper jeg alle andre blir også. For eksempel når 22/7 skjedde ble jeg satt ut. Jeg skjønte ikke hvordan en slik ting kunne skje i bitte lille Norge og det endret mitt syn på livet ganske kraftig. 6. Hvis det er en sak som er interessant å snakke om, diskuterer jeg gjerne dette med venner på sosiale medier eller over en kaffe i byen. 7. Det vet jeg at jeg vil. 8. Jeg regner med at media kommer til å være tilstede like mye som de var like etter 22/7. Altså veldig mye. Regner også med at nyhetssendingene kommer til å ha dette i fokus og at uansett hvor vi leser eller ser kommer vi til å få med oss noe av saken om vi vil eller ikke. 9. Jeg frykter vonde minner og tanker. Simen (17) 1. Jeg synes det var vært mye, samtidig er jo dette en sak det er viktig å informere om. Men jeg mener det har vært for mye irrelevante og unødvendige artikler rundt saken. 2. Ja, som oftest i hvert fall en gang om dagen. 3. Ja, både papir og nettutgaver. 4. Som sagt både papir og nett, og da via både Mac og iphone. 5. Så klart påvirker det oss, det er jo med å få oss til å danne sterkere meninger. Samtidig gjør det oss jo triste. 6. Ja, det er jo sånn som dukker opp som samtaleemne ganske ofte, og noe vi alle mener noe om. 7. Jeg vil nok det, men nok ikke så mye som i sommer. 8. Jeg tror mye av det som kommer frem er viktig og nødvendig, mens mye av den sladderdelen i mediene kommer til og grave opp mye unødvendig og tullete. 9. Nei, men man håper jo han får den straffen han fortjener. Anya (18) 1. Jeg synes det har vært veldig variert og mye mediedekning. Kanskje litt for mye med tanke på hvordan ofrene må ha det. De har stadig blitt minnet på det som har skjedd. Det kan også føles litt masete med så mye. I hvert fall i forhold til ABB. Rett etter at det hadde skjedd skulle det bare mangle at det var så mye medieomtale, fordi alt annet føltes og var uviktig i forhold. 2. Jeg ser på NRK, men ikke hver dag. 3. Leser nettaviser. NRK, aftenposten, DT, VG og Dagbladet. 4. Nei. 5. Det er fascinerende og viktig å få sett. Jeg tror jeg blir påvirket på den måten at jeg kanskje synes det er interessant fordi saken er noe utenom det vanlige. Jeg blir også kanskje mer immun mot slike saker/bilder. 6. Ja, mer om sånne saker enn andre. 7. Ja, litt i hvert fall. 8. Jeg tror det kommer til å være mye oppstyr. Tror det kan bli slitsomt for de som har opplevd det som skjedde på Utøya. 9. At ABB får for mye oppmerksomhet. Jeg synes allerede han har fått for mye oppmerksomhet. 19 1/2012

20 aktuelt Sosiale medier fakta om facebook Skapt av den amerikanske collegestundenten Mark Zuckerberg i 2004, opprinnelig til internt bruk for å kåre Harvards mest populære student. Det er over 600 millioner brukere på Facebook. Nesten en milliard bilder blir lastet opp til til Facebook hver eneste måned. 50 prosent av brukerne oppdaterer statusen sin hver dag. 69 prosent av den norske befolk ningen er på Facebook. Etter NRK og TV2 er Facebook det tredje største mediet i Norge. En amerikansk studie viste at 85 prosent av kvinnene som ble spurt, hadde blitt irritert på Facebook-vennene sine. Det som plaget dem mest var all klagingen. Hele 63 prosent fikk nok av det. 32 prosent fikk noia av skryting over såkalt perfekte liv. Voksne for barn på Facebook Organisasjonen har vært på Facebook siden november Her postes innlegg og kommentarer i forhold til saker som opptar Voksne for Barn «liker» Voksne for Barn pr. 16. februar prosent av disse er kvinner 35 prosent av disse er i alderen år 133 nye «liker» oss den siste måneden De fleste nye kommer fordi de ser aktivitet om Voksne for Barn på veggen til en venn 3033 besøkende til våre nettsider siste måneden, kom via Facebook 11 tips til gode Facebook-manerer 1. Ikke vær overivrig med å legge til nye venner. Du kan vente med å legge til venners venner som du har møtt én gang. 2. Ikke si ja til venneforespørsler til personer du ikke vet hvem er. Det er ikke trygt. 3. Ikke overdriv statusoppdateringene dine. Statusfeltet er ment for å gi oppdateringer om noe andre kan synes er spennende å høre om, ikke hverdagsprat og sutring. Positive meldinger slår alltid best an i sosiale medier. 4. Ikke legg til en venn mer enn én gang. Hvis du ikke får svar, eller du plutselig ikke finner vedkommende på vennelisten din lenger, så er sjansen stor for at det er en grunn til det. 5. Vis god dømmekraft når det gjelder tagging av bilder. Spør de som er på bildene først om det er OK å legge de ut, og så tagge de. 6. Ikke del alt. Hvis du deltar på spill, så finnes det gjerne en knapp som gir deg anledning til å skjule alle poengscorene dine. Bruk den! 7. Ikke skriv med store bokstaver hvis du ikke ønsker å vise at du ROPER! 8. Ikke bruk Facebook-veggen til å klage over venner, naboen, læreren eller sjefen. Ta det opp med de direkte. Det setter deg selv i et dårlig lys å bruke sosiale medier til dette. 9. Se an responsen før du begynner en lang samtale på chatten. 10. Ikke gi innbruddstyver eller andre kunnskapen ved å poste for detaljert informasjon på veggen din. 11. Bruk sunn fornuft! Ikke gjør eller si noe på Facebook som du ikke kan stå for ute i den virkelige verden /2012

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved.

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner et program for 1. årstrinn i barneskolen Undervisningsprogrammet har som målsetting å lære barna å identifisere og snakke

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Medier, kultur & samfunn

Medier, kultur & samfunn Medier, kultur & samfunn Høgskolen i Østfold Lise Lotte Olsen Digital Medieproduksjon1/10-12 Oppgavetekst: Ta utgangspunkt i ditt selvvalgte objekt. Velg en av de tekstanalytiske tilnærmingsmåtene presentert

Detaljer

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna?

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna? Nettvett for barn - for voksne Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna? Mål for kvelden Få informasjon om nettmobbing, sosiale

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Digital mobbing -nei takk!

Digital mobbing -nei takk! ROMSLIG MODIG SUNN Sandnes - i sentrum for fremtiden Digital -nei takk! Barn og unges forslag til tiltak for å i Sandnes 12 Forord av Sandnes ungdomsråd Alle barn og unge har rett til et oppvekst- og læringsmiljø

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk «Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk Mediehverdagen - sammendrag Klasse 2mka ved Vennesla videregående skole har utført undersøkelsen Mediehverdagen

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Intro GM. At det er løsningen på alt - nei. Sporer det oss av - nei. Er det en av mange muligheter vi bør bruke - definitivt JA!

Intro GM. At det er løsningen på alt - nei. Sporer det oss av - nei. Er det en av mange muligheter vi bør bruke - definitivt JA! Intro GM. At det er løsningen på alt - nei. Sporer det oss av - nei. Er det en av mange muligheter vi bør bruke - definitivt JA! Sosiale og digitale medier. Løsning eller avsporing? Gøran Mikkelsen, Rica

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim 17 19 januar 2002 Berit Skog ISS NTNU Ann Iren Jamtøy Sentio as INNHOLD INNLEDNING...3 1. UNGDOM OG SMS...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Hvorfor har de unge mobiltelefon?...5

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet Zippys venner Å ruste barn «til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre og gi hver enkelt elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd til og vilje

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer

MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE. Bakgrunn. Mobil

MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE. Bakgrunn. Mobil MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE For utfylling på web, gå til denne siden: www.srgi.no. Fyll inn brukernavn og passord. Brukernavn: «BRUKERNAVN» Passord: «PASSORD» Bakgrunn Først kommer noen spørsmål som

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

ZIPPYS VENNER. Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn

ZIPPYS VENNER. Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn ZIPPYS VENNER Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn Programmet har som mål å lære barna å identifisere og snakke om følelser å mestre dagliglivets utfordringer å støtte andre som har det vanskelig

Detaljer

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011 Nettvett Danvik skole 4. Trinn 2011 Målet med å vise nettvett Mindre erting og mobbing Trygghet for voksne og barn Alle tar ansvar og sier i fra Personvern kildekritikk Digital mobbing Er e så nøye, a?

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt www.seedesign.no Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt Utgiver: Redd Barnas rettighetssenter Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf: 22 99 09 00 www.reddbarna.no

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby?

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Til de voksne Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Grønne tanker- glade barn har til hensikt å stimulere barns tanke og følelsesbevissthet. Barns tanker er avgjørende for barnets følelser, handlinger

Detaljer

22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre. Heidi Olsen Roalsø 1

22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre. Heidi Olsen Roalsø 1 22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre Heidi Olsen Roalsø 1 En historie om å overleve og gå videre Hvordan opplevde og håndterte vi det som familie? Utøya 22. juli 2011

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Innspill til lærere og foreldre om veiledning av barn under rettssaken om terror og massedrap

Innspill til lærere og foreldre om veiledning av barn under rettssaken om terror og massedrap Innspill til lærere og foreldre om veiledning av barn under rettssaken om terror og massedrap - Refleksjoner om beskyttelse og involvering Av Magne Raundalen, Jon-Håkon Schultz og Åse Langballe Vi står

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Omsorgstretthet egenomsorg

Omsorgstretthet egenomsorg Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

Hva er lov og hva er vett?

Hva er lov og hva er vett? Hva er lov og hva er vett? Utfordringer i den digitale skolehverdagen. Sigurd Alnæs Torbjørn D Moe Kilder: Aftenposten og Expressen Fra media Kilde: Dagbladet Fra media Kilde: digi.no Fra media Kilde:

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

Digital dømmekraft i klasserommet

Digital dømmekraft i klasserommet Digital dømmekraft i klasserommet Lesedigg Stavanger 8.april 2014 Karoline Hultman Tømte Prosjektleder for Du bestemmer Mål for sesjonen Økt bevissthet og re5leksjon rundt temaet digital dømmekraft. Konkrete

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer