Innhold. 1 Operativsystemet Linux. Operativsystemet Linux. 1.1 Hva er Linux?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. 1 Operativsystemet Linux. Operativsystemet Linux. 1.1 Hva er Linux?"

Transkript

1 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Geir Maribu Lærestoffet er utviklet for faget «IINI2008 Operativsystemer med Linux» Resymé: I denne leksjonen gis det en kort omtale av Linux, dvs historien bak Linux, hvorfor Linux er såkalt fri programvare etc. Videre gis det en kort oversikt over hvordan Linux er bygget opp. Innhold Hva er Linux? Kort historikk Hvorfor er Linux fri? Innlogging og utlogging Innlogging Hjemmekatalog Kommandobasert grensesnitt Skallet En tur inni Linux Utstyrsdrivere Linux-kjernen Systemkall Brukerprogrammer Hva er Linux? Linux er et operativsystem på lik linje med Windows, bare med den vesentlige forskjell at Linux er et fritt system med åpen kildekode fritt tilgjengelig for alle. Alle som ønsker

2 side 2 av 13 det, kan fritt laste ned Linux fra nettet og bruke det på så mange maskiner de bare måtte ønske. Her er det ikke snakk om antall lisenser og pris per lisens etc. Hvordan er så dette mulig? Hvordan kan et så populært og effektivt operativsystem være gratis tilgjengelig? Hemmeligheten bak dette er en organisasjon som oppstod i USA i 1984, som mente at basis programvare av typen operativsystemer må være gratis tilgjengelig for alle. GNU het denne organisasjonen og var svært sentral i utviklingen av mye av programverktøyene som brukes på Linux. Gratisprogrammene ble rett og slett utviklet som en global dugnad, der alle bidro enten som designere, utviklere eller testere. Internett gjorde et slikt samarbeid mulig. Du har sannsynligvis hørt og lest mye om Linux i det siste og har derfor valgt å finne ut mer. Fra før av er du vant med et PC-miljø av typen Windows 200X/XP/Vista/7 og vet derfor hva et operativsystem er for noe og hvilke tjenester du finner der. Linux er på mange måter svært forskjellig fra Windows. Fra Windows er du vant med et grafisk brukergrensesnitt basert på menyer og knapper, mens ditt første møte med Linux sannsynligvis vil gå via et kommandobasert brukergrensesnitt der oppgaver som skal utføres, gis som kommandoer du skriver inn ved hjelp av tastaturet. Et kommandobasert brukergrensesnitt gjør at du kommer mye «tettere» innpå maskinens ressurser, og dermed har mer kontroll over hva du ønsker å få utført på maskinen. Dette er egenskaper som gjør at Linux ofte er foretrukket som tjenermaskiner, f.eks. som webtjener, fordi et kommandobasert grensesnitt er et effektivt grensesnitt å jobbe i for systemansvarlig. Men Linux er ikke bare et kommandobasert grensesnitt. På Linux kan du velge å kjøre grafiske brukergrensesnitt på lik linje med det du finner på Windows. Ja, du kan faktisk velge ganske mange forskjellige slike brukergrensesnitt, og der gratis alle sammen. Dersom du velger å bruke Linux som din personlige arbeidsstasjon på samme måte som en Windowsmaskin, er det naturlig å velge seg et grafisk brukergrensesnitt på Linux.

3 Kort historikk side 3 av Kort historikk Det var finnen Linus Torvalds som startet utviklingen av Linux. Tidlig på 90-tallet laget han kjernen til Linux og gjorde dette arbeidet tilgjengelig på Internett. Kjernen til Linux er de innerste delene av operativsystemet og står for de virkelige basistjenestene som minneadministrasjon, håndtering av inn/ut-enheter, prosessadministrasjon, etc. Andre programutviklere grep tak i dette og utviklet systemet videre, slik at et par år etter (i 1994) forelå det en versjon 1.0 av systemet fritt tilgjengelig på Internett. Men Linux var ikke noe helt nytt for folk, selv om kjernen til Linux er fullstendig nyskrevet. Linux er et UNIX-system, og UNIX er et operativsystem som har eksistert siden UNIX sin suksess skyldes bl.a. at systemet var fritt tilgjengelig for universitetsmiljøer og oppnådde på denne måten en solid spredning til mange fagmiljøer. UNIX har også stått meget sentralt i utviklingen av Internett. Det nye med Linux er at systemet «eies» av brukerne i den forstand at utviklingen av systemet er en gigantisk dugnad, der brukere over hele verden fortsatt deltar i utviklingen.

4 side 4 av 13 For disse bidragsyterne er det en politisk grunnholdning at basis programvare skal være gratis tilgjengelig for alle. Samtidig demmer det også kraftig opp for monopoltendenser som man ser i forbindelse med Microsoft sin satsning. Ja, faktisk er Linux blitt så populær og utbredt at etablerte systemleverandører (som f.eks. IBM) satser sterkt på Linux. Også Microsoft har innsett at man må regne med Linux i framtida. 1.3 Hvorfor er Linux fri? Begynnelsen var UNIX, et operativsystem som oppstod på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet. Det var Ken Thompson og Brian Kernighan, begge ansatt ved Bell Labs, som skrev den første versjonen av UNIX. Bakgrunnen var at de trengte et fleksibelt og dynamisk miljø for programutvikling, og ikke minst ble det lagt stor vekt på mulighetene for å utveksle data seg imellom. UNIX fikk etter hvert en stor utbredelse fordi universitetene fikk gratis tilgang til systemet. UNIX utviklet seg videre i disse miljøene, og sammen med utviklingen av Internett fikk UNIX etter hvert en stor betydning. Flere store organisasjoner i USA prøvde på 80-tallet å kommersialisere UNIX og dermed vinne et marked for UNIX. Alle de store var med, både IBM, Hewlett-Packard, DEC, AT&T etc. De etablerte etter hvert konkurrerende samarbeidsorganisasjoner som utviklet UNIX videre og prøvde å vinne herredømme over systemet. Det betydde også at et system som i utgangspunktet var gratis, nå kostet penger. På 80-tallet var det også flere andre strømninger som bidro i en helt annet retning, nemlig å tilby gratis basis programvare til brukerne, og spesielt var dette viktig for basis programvare som operativsystemer. Hele bevegelsen bygde på en filosofi der denne typen programvare skulle være gratis, og der folket sjøl skulle utvikle programvaren via en gigantisk dugnad. Det er først og fremst Richard Stallman som er opphavsmannen til denne bevegelsen. Han startet GNU-prosjektet med den hensikt å lage et fritt tilgjengelig UNIX-lignende operativsystem. På samme måte som med UNIX i de første årene, så skulle dette operativsystemet distribueres som kildekode, slik at programmerere kunne lese, endre og redistribuere systemet uten restriksjoner. I forlengelsen av GNU-prosjektet startet Stallmann og noen flere en organisasjon kalt Free Software Foundation (FSF) med formålet å lage fritt tilgjengelig programvare uten restriksjoner på kopiering, redistribusjon og endring av programvaren. De tre grunnreglene til FSF er: Du kan kopiere og gi bort GNU-programvare til hvem som helst.

5 Hvorfor er Linux fri? side 5 av 13 Dersom du er en programmerer, kan du endre på GNU-programmer så mye du bare måtte ønske. Dette er mulig siden du har full tilgang til kildekoden. En forutsetning for å kunne gjøre dette er at programvaren distribueres innenfor de samme reglene som gjelder for FSF. Du kan gjerne distribuere og ta deg betalt for egne versjoner av GNU-programvare. GNU kom fram med nye egne versjoner av en rekke programmer, f.eks. kompilatorer og programeditorer, som var mye brukt på UNIX-systemer. Men selve operativsystemet, dvs. kjernesystemet, manglet. Samtidig med dette arbeidet i GNU-prosjektet hadde Andrew S. Tanenbaum skrevet ei lærebok i operativsystem. I denne boka hadde han inkludert et UNIX-lignende operativsystem som han kalte for Minix. Dette var et system kun beregnet på øvingsopplegg i tilknytning til boka, og hele kildekoden var derfor lagt ved boka slik at studenter kunne endre på systemet og prøve ut forskjellige mekanismer. Minix var et moderne system i den forstand at det ikke var snakk om en monolittisk kjerne slik som UNIX, men en kjerne som bestod av mange kommuniserende prosesser. Altså et modularisert og meldingsbasert operativsystem. Andrew S. Tanenbaum fikk mange henvendelser om å bygge ut dette øvingssystemet til et fullstendig system, som kunne være basis for et nytt GNU operativsystem. Men Tanenbaum hadde verken tid eller ønske om noe slikt, da Minix først og fremst skulle være et enkelt øvingssystem til læreboka. Linux Torvalds heter en finsk student som hadde brukt læreboka til Tanenbaum, og som kjente Minix godt. Siden Tanenbaum ikke ønsket å bruke Minix som et utgangspunkt for en «ny UNIX», skrev Torvalds sitt eget UNIX-system. Han laget systemet ved hjelp av Minix, dvs. han brukte programeditor og kompilatoren som fulgte med Minix, og laget en helt ny «UNIX-kjerne». Dette systemet ble ønsket velkommen av GNU-folkene og sammen med den øvrige GNU-programvaren er det dette som i dag utgjør Linux. Altså et fritt tilgjengelig operativsystem med en mengde tilhørende programvare. Det Linus laget var en ny kjerne til et operativsystem. Sammen med alt det andre av systemprogramvare som inngår i et operativsystem, og som GNU-folkene allerede hadde utviklet, var nå et komplett system på plass, nemlig GNU/Linux. I dagligtale hører en ofte bare snakk om Linux, og Linus Torvalds får ofte æren for dette. Men det er ikke helt rett å gi Linus all æren. Linus laget kjernen, mens alt det andre fantes allerede under GNU-paraplyen. Derfor er også det rette navnet å bruke GNU/Linux. Merk også følgende sitert fra GNU s hjemmeside på Free software is a matter of liberty, not price. To understand the concept, you should think of free as in free speech, not as in free beer. Med fri menes altså ikke gratis, men at det er fritt fram å bruke systemet, og at kildekoden er åpen og fri i den forstand at du kan studere den, endre på den etc.

6 side 6 av Innlogging og utlogging Etter at du har fått kontakt med Linux, enten via oppstart av egen maskin eller ved å kontakte en Linux-maskin via Internett, er du klar for innlogging. Innlogging kreves nemlig av alle brukere på en Linux-maskin. Det betyr at du på forhånd må være opprettet som bruker på systemet, eller sagt på en annen måte: Det må finnes en brukerkonto tilhørende deg på maskinen. Dersom du har egen maskin med automatisk oppstart av grafisk brukergrensesnitt får du et eget innloggingsvindu. Etter oppstart av det grafiske brukergrensesnittet må du finne fram til et menyvalg for oppstart av terminalvindu. Da vil du få fram et kommandobasert grensesnitt Innlogging Når maskinen er klar til bruk vises dette ved at maskinen skriver ut følgende: Login: Det betyr at du skal skrive inn navnet til brukerkontoen din og avslutte med Enter-tasten. Som oftest er dette navnet avledet av fornavnet og etternavnet ditt. F.eks vil kario være et naturlig brukernavn å gi til Kari Olsen. Det antas her at du kjenner brukernavnet ditt. Deretter blir du bedt om å skrive inn passordet ditt. Password: Skriv inn passordet og avslutt med Enter-tasten. Legg merke til at hvert tegn du skriver inn vises som en stjerne på skjermen. Grunnen er at ingen skal kunne lese passordet ditt over skulderen Hjemmekatalog Dersom brukernavn og passord er korrekt, er du nå innlogget på maskinen og har fått tilgang til ditt brukerområde. Dette kalles også din hjemmekatalog. Her kan du styre som du sjøl vil, dvs opprette filer og kataloger, kopiere filer, slette filer etc. Figuren nedenfor viser brukerkontoen kario til Kari Olsen etter første innlogging. Først ser du kommandoen ls -l som Kari utfører for å se hvilke filer som befinner seg på hjemmekatalogen. ls står for list og l står for lang utlisting, dvs mye informasjon om hver fil. Kommandoen gir som resultat null filer gitt av teksten «totalt 0». Det er jo helt naturlig siden brukerkontoen er nyopprettet.

7 Innlogging og utlogging side 7 av 13 Kari prøver derfor i stedet kommandoen ls -al for å få listet ut absolutt alle filer (a for alle), også filer som har punktum som første tegn, dvs filer som normalt holdes skjult. Resultatet er vist nederst i vinduet ovenfor. Merk at det kan variere fra system til system hvilke filer du finner ved denne utlistingen. På hjemmekatalogen kan Kari opprette nye filer og nye kataloger, og under der igjen nye kataloger. I figuren på neste side ser du et utsnitt av et katalogtre for Linux. Her ser du også katalogen /home, der hjemmekatalogene til alle brukerne havner. Som eksempel er bruker kario sin hjemmekatalog vist med både underkataloger og filer på underkatalogene. Tilsvarende vil det også være for de andre hjemmekatalogene.

8 side 8 av 13 Når en bruker logger seg inn blir hjemmekatalogen automatisk stående katalog, og all videre navigering i katalogtreet har denne katalogen som utgangspunkt. Toppnivået i en slik katalogstruktur kalles for rot-nivået, og noen av katalogene du finner på dette nivået er, /bin, /etc, /home, /lib og /tmp. En vei nedover i katalogstrukturen kalles en sti. Veien ned til katalogen brev hos bruker kario blir f.eks. stien /home/kario/brev Kommandobasert grensesnitt Figuren ovenfor der Kari gir kommandoen ls -l viser et såkalt kommandobasert brukergrensesnitt der alle oppgaver du ønsker å utføre, skrives inn som kommandosekvenser. Dette i motsetning til i grafiske brukergrensesnitt, der kommandoer gis som menyvalg og klikk på knapper. I denne sammenhengen skal vi bruke det kommandobaserte grensesnittet til Linux. Det gir oss en del fordeler når vi skal komme Linux nærmere «inn på livet». Dessuten hører

9 En tur inni Linux side 9 av 13 det hjemme i et grunnleggende operativsystemkurs å lære seg basis-kommandoene i Linux. Mer om Linux-kommandoer finner du i et annet dokument tilhørende denne leksjonen Skallet Etter innlogging kommer Kari til sin egen hjemmekatalog. Det er denne katalogen som er stående katalog (eller den åpne katalogen) i vinduet vist ovenfor. Figuren nedenfor viser at Kari rett etter innlogging ser et blinkende skrivemerke bak en tekststreng. Det er et program som står her og venter på at Kari skal skrive inn ei kommandolinje. Dette programmet kalles et skall (også kalt en kommandotolker). På Linux-systemer er det skallet bash som er standard skall. Skallet tar i mot kommandolinje fra bruker, sørger for at den aktuelle kommandoen blir kjørt, og skriver til slutt ut ledeteksten for å motta nye kommandoer. Denne ledeteksten kalles ofte også for kommando-prompten. Nedenfor er den gitt av teksten kario]. Den første teksten «kario» angir brukernavnet, «gm3» er navnet til Linux-maskinen, og den andre teksten «kario» angir katalogen som er åpen akkurat nå. I dette eksemplet er det katalogen kario som er åpen, altså hjemmekatalogen. Når andre kataloger er åpne vil denne teksten endre seg, f.eks hvis underkatalogen brev er åpen vil prompten se slik ut: kario/brev]. (OBS! Hvordan prompten skal se ut kan stilles inn, så derfor kan den se annerledes ut på ditt system). Vi kommer mer tilbake til skallet og dets egenskaper seinere. 1.5 En tur inni Linux Linux-systemer er bygd opp lagvis med brukeren og brukerkommandoer øverst og maskinvaren nederst. Figuren på neste side viser en skisse av lagdelingen i Linux.

10 side 10 av Utstyrsdrivere Hensikten med nivået utstyrsdrivere er å kunne kommunisere direkte med maskinvaren. I dette nivået finner du ett program for hver utstyrsenhet, som f.eks for harddisk, mus, CD-ROM for bare å nevne noen få eksempler. Driverprogrammene kjører på vegne av Linux, f.eks når en brukerkommando eller brukerprogram krever bruk av maskinvare. Det kan for eksempel være en kommando for utskift av fil. Da kreves både tastaturdriver, diskdriver og skriverdriver. Disse programmene ligger skjult dypt nede i operativsystemet, og brukeren kommer aldri direkte i kontakt med disse. Det er produsenten av utstyret som kjenner utstyret best, og det er derfor også produsenten som lager driverprogram for utstyret. Dette er mulig siden det fra Linux sin side er definert et kall-grensesnitt mot driverprogrammer. Oppgaven til produsenten er å lage innhold i disse driverkallene.

11 En tur inni Linux side 11 av Linux-kjernen Prosess-administrasjon Vi har tidligere sett at det er prosesser som er det sentrale når det gjelder kjøring av programmer. Prosessen er et program i aktivitet. Den delen av kjernen som har med prosess-administrasjon å gjøre lager nye prosesser, stopper prosesser midlertidig, avslutter prosesser og tar vare på statusinformasjon til prosessene. Her finner vi også diverse mekanismer for kommunikasjon mellom prosesser, deling av CPU mellom mange samtidige prosesser. Kommunikasjon mellom prosesser er grunnlaget for klient-tjener-teknologien. Linux tilbyr flere mekanismer for kommunikasjon mellom prosesser: Kanal (eng. pipe): Dette er nok den mest åpenbare kommunikasjonsformen mellom prosesser i Linux, siden den brukes så ofte i brukerkommandoer. Kommunikasjonen foregår mellom to prosesser (som må være i slekt med hverandre). Kommunikasjonen foregår via et midlertidig minneområde som opprettes for formålet. Navngitt kanal (eng. Named pipe): Nå foregår kommunikasjonen via ei navngitt fil på harddisken. Kommunikasjonen er nå av varig karakter, og den kan foregår mellom vilkårlige prosesser (trenger altså ikke være slektninger). Prosessene må befinne seg på samme maskin. BSD socket: Midlertidig kommunikasjonskanal som tillater to eller flere prosesser på forskjellige maskiner, å snakke sammen via Internett. Fil-administrasjon Denne delen av kjernen tar seg av all administrasjon i forbindelse med filer og kataloger. Her er det snakk om oppretting av filer, fjerne filer, kopiere filer etc. Tilsvarende for kataloger. Videre er det snakk om å holde orden på filene, gruppere disse i egne kataloger, sette tilgangsrettigheter, styre adgangen til filene ut fra satte tilgangsrettigheter etc. Hver bruker har sitt eget hjemmeområde på maskinen der filer og kataloger kan opprettes, fjernes, kopieres etc. Det er komponenten Filadministrasjon i kjernen som sørger for at alt dette skjer. Ingen brukere har direkte adgang til harddisken. Alt skjer gjennom kjernen og filadministrasjons-komponenten. Minneadministrasjon Operativsystemer kjører flere prosesser samtidig. Dette setter krav til administrasjon av minnet, da alle kjørende prosesser må ha tilstrekkelig plass i minnet. Hver prosess har

12 side 12 av 13 sitt eget adresse-rom, dvs det området av adresser som er satt av til data og programkode. Adressene i adresserommet starter på adresse 0 og går opp til en max-adresse. Det er innenfor dette området prosessen har sine data og sine instruksjoner. Minneadministratoren henter inn prosesser fra disk til minne slik at prosessens behov for minne (adresse-rom) er oppfylt. Minneadministrator holder også rede på hvor de forskjellige prosessene befinner seg i minnet, passer på at en prosess ikke aksesserer en annen prosess sitt minne, deallokerer (frigir) minne når en prosess avslutter, holder rede på ledig plass i minnet. Diskadministrasjon Denne delen av kjernen har ansvaret for å administrere ledig og brukt plass på disken. Når nye filer skal opprettes er det diskadministratoren som finner fram til ledig plass. I et flerbrukersystem vil det alltid være mange samtidige forespørsler til disken. Disse forespørslene må organiseres og settes i kø, og betjenes en etter en. Denne oppgaven utføres av disk-scheduleren, som er en del av diskadministratoren. Oppsummert Dette er noen av de mest sentrale oppgavene til kjernen. Vi har bare så vidt tangert innom hva disse forskjellige komponentene gjør, og hvordan de utførerer operasjonene. Seinere skal vi i detalj se mer om hvordan dette foregår. Den viktigste oppgaven til kjernen er å se til at alle de oppgavene som maskinen har, blir utført rettferdig, i en gitt rekkefølge og på en sikker måte. Det innebærer blant annet at ingen prosesser skal bli ignorert, du skal ikke risikere at andre prosesser leser dine data, utskriftene dine skal komme pent og pyntlige og ikke som tekst blandet sammen fra flere brukere. Videre skal ingen brukerprosess kunne ta over hele maskinen, og andre brukere skal ikke kunne fjerne dine prosesser. Mer om disse tingene, og andre ting, kommer seinere Systemkall Systemkallene er brukerprogrammets innfallsport til kjernen. Via disse kallene får brukerprogrammene utført operasjonene som involverer utstyrsenhetene som er koblet til maskinen, f.eks. skriver, harddisk, CD-ROM etc. Men ikke bare utstyrsenheter; systemkallene gjelder også til interne tjenester i kjernen, f.eks opprettelse av en pipe (rør), tilgang til felles dataområder, kommunikasjon med andre prosesser etc.

13 En tur inni Linux side 13 av 13 Det som skjer under et systemkall er at programmet skifter fra å utføre programinstruksjoner i brukermodus til programinstruksjoner i kjernemodus. Poengene med systemkallene er at de opererer mot utstyrsenheter og mot interne datastrukturer i kjernen. Dette er med andre ord ganske kritiske programinstruksjonen som kan føre til store konsekvenser dersom noe er feil skrevet. Men siden disse er skrevet av eksperter og er gjennomtestet over flere år, er det stort sett ingen fare. Systemkallene virker som de skal. Dette er også grunnen til at systemkall brukes; man kan nemlig ikke tillate at hver enkelt bruker eller brukerprogrammerer får lov å programmerere direkte mot utstyrsenheter Brukerprogrammer På dette nivået er det vi finner brukeren og hans/hennes programmer. Her finner vi typiske programmer som tekstbehandling, regneark, bildeprogrammer, nettleser, programeditor etc. Men her finner vi også alle kommandoene i Linux, f.eks kommandoer som ls, ps, cp etc. Et brukerprogram får tak i systemressurser, dvs interne datastrukturer i kjernen eller utstyrsenheter på to forskjellige måter. Det er via: Funksjoner i funksjonsbiblioteker som tilhører det aktuelle programmeringsspråket. Direkte kall til operativsystemets systemkall. Funksjonskall via funksjonsbiblioteket vil i neste omgang gjøre systemkall direkte til kjernen, så til slutt ender begge metodene opp på samme sted, nemlig som et systemkall. Kall via funksjonsbibliotek gir et mer høynivå og enklere grensesnitt mot systemressursene. I tillegg kan det være snakk om konvertering av formater, enkel bufring av data etc ved kall til biblioteksfunksjon i stedet for direkte kall til systemkall.

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring Eksamensdato: 16. desember 2004 Varighet: 3 timer Fagnummer: LO247D Fagnavn: Praktisk Linux Klasse(r): Studiepoeng: 6 Faglærer(e): Geir Maribu,

Detaljer

1. Introduksjon til operativsystemer

1. Introduksjon til operativsystemer 1. Introduksjon til operativsystemer mets plassering: Lagdeling: applikasjon, system, maskinvare Basisfunksjoner: Abstraksjon, deling, isolering Prosesser og ressurser Kjøring: sekvensiell, multitasking

Detaljer

Resymé: I denne leksjonen vil du få en oversikt over hva et operativsystem er for noe, hvordan det er bygget opp og hvordan det virker.

Resymé: I denne leksjonen vil du få en oversikt over hva et operativsystem er for noe, hvordan det er bygget opp og hvordan det virker. Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Introduksjon til operativsystemer Geir Maribu 2.9.2014 Lærestoffet er utviklet for faget «IINI2008 Operativsystemer med Linux» Resymé: I

Detaljer

Operativsystemer: Litt IT-historie

Operativsystemer: Litt IT-historie Operativsystemer: Litt IT-historie Mark I fra 1944 var en en av de første fungerende elektroniske datamaskinene. Den ble brukt til å beregne banene til artillerigranater. Begrepene "bug" og debugging om

Detaljer

Introduksjon til dataanlegget ved Institutt for informatikk. Marc Bezem Institutt for informatikk Universitetet i Bergen

Introduksjon til dataanlegget ved Institutt for informatikk. Marc Bezem Institutt for informatikk Universitetet i Bergen Introduksjon til dataanlegget ved Institutt for informatikk Marc Bezem Institutt for informatikk Universitetet i Bergen August 2005 1 Introduksjonskurset Målgrupper: Alle studenter som skal ta INF100 Andre

Detaljer

1. Introduksjon til operativsystemer

1. Introduksjon til operativsystemer Avdeling for informatikk og elæring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Introduksjon til operativsystemer Geir Maribu 30.1.2007 Lærestoffet er utviklet for faget LO249D Operativsystemer med Linux 1. Introduksjon

Detaljer

En enkel lærerveiledning

En enkel lærerveiledning En enkel lærerveiledning ~ 1 ~ Innhold INNLEDNING... 3 Hva?... 3 Hvorfor?... 3 INN- og UTLOGGING... 4 Innlogging... 4 Utlogging... 5 Lærerinnlogging/-utlogging... 5 OUTLOOK / EPOST... 6 Skrive epost...

Detaljer

Innføring i Linux. Operativsystemer

Innføring i Linux. Operativsystemer Innføring i Linux Operativsystemer Innholdsfortegnelse Linux Flytting ( porting ) av UNIX UNIX versjoner, UNIX historie GNU=GNU s not UNIX, FSF Linux Innlogging: ssh, Putty, (Telnet) Forholdet mellom UNIX

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Eksamensdato: 26. mai 25 Varighet: 3 timer ( 9: 12: ) Avdeling for informatikk og e-læring Fagnummer: Fagnavn: LO249D Operativsystemer med Linux Klasser: BADR 1. ING FU Studiepoeng:

Detaljer

Fjerninnlogging over Internett

Fjerninnlogging over Internett Kapittel 9 Fjerninnlogging over Internett 9.1 Innledning I noen tilfeller har du behov for å kunne foreta innlogging på en Unix-basert fjern-datamaskin for å kunne utføre (operativsystem)kommandoer der,

Detaljer

Filer og kataloger, prosesser og jobber

Filer og kataloger, prosesser og jobber Introduksjon til dataanlegget Filer og kataloger, prosesser og jobber Marc Bezem Institutt for informatikk Universitetet i Bergen August 2005 1 Filer En l er en samling data som ligger lagret på maskinen

Detaljer

Skrivebordsflata. Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP

Skrivebordsflata. Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Avdeling for informatikk og elæring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Filer og mapper i Windows Geir Maribu 7.9.2009 Lærestoffet er utviklet for faget LV299D IT verktøy Som kursdeltaker kan du fritt bruke leksjonene

Detaljer

"How I hate this damned machine, I wish that I could sell it, It never does what I want it to, But only what I tell it".

How I hate this damned machine, I wish that I could sell it, It never does what I want it to, But only what I tell it. smug: selvtilfreds condescending: nedlatende "How I hate this damned machine, I wish that I could sell it, It never does what I want it to, But only what I tell it". En kort introduksjon til operativsystemet

Detaljer

Operativsystemer og Filbehandling

Operativsystemer og Filbehandling Operativsystemer og Filbehandling Erik Hjelmås, HiG 20. juni 2000 1 Mål 1. Kjenne til hva et operativsystem er og egenskaper/forskjeller på de meste vanlige 2. Beherske brukergrensesnittet til MSWindows

Detaljer

1. Systemsikkerhet. 1.1. Innledning. Innhold

1. Systemsikkerhet. 1.1. Innledning. Innhold Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Systemsikkerhet Stein Meisingseth 29.08.2005 Lærestoffet er utviklet for faget LO474D Systemsikkerhet 1. Systemsikkerhet Resymé: Denne leksjonen

Detaljer

Operativsystemer: Litt IT- og Linux-historie

Operativsystemer: Litt IT- og Linux-historie Operativsystemer: Litt IT- og Linux-historie Mark I fra 1944 var en en av de første fungerende elektroniske datamaskinene. Den ble brukt til å beregne banene til artillerigranater. Begrepene "bug" og debugging

Detaljer

Kursdeltakere som ønsker å bruke leksjonene f.eks til undervisning eller kursformål må ta direkte kontakt med forfatter for nærmere avtale.

Kursdeltakere som ønsker å bruke leksjonene f.eks til undervisning eller kursformål må ta direkte kontakt med forfatter for nærmere avtale. Stiftelsen TISIP i samarbeid med Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag IRC Geir Maribu (revidert av Stein Meisingseth og Lene Hoff) 1.9.2008 Lærestoffet er utviklet for faget

Detaljer

1 Diverse linuxtips. Innhold

1 Diverse linuxtips. Innhold 1 Diverse linuxtips Innhold 1 Diverse linuxtips 1 1.1 Virtuelle konsoller............................ 2 1.2 Teksteditorer............................... 2 1.3 Filsystemet................................

Detaljer

Generelt om permanent lagring og filsystemer

Generelt om permanent lagring og filsystemer Generelt om permanent lagring og filsystemer Filsystem Den delen av OS som kontrollerer hvordan data lagres på og hentes frem fra permanente media Data deles opp i individuelle deler, filer, som får hvert

Detaljer

Grunnkurs i. Windows Utforsker. Nordre Land kommune IKT-avdelingen

Grunnkurs i. Windows Utforsker. Nordre Land kommune IKT-avdelingen Grunnkurs i Windows Utforsker Nordre Land kommune IKT-avdelingen - 2 - Fil- og mappehåndtering med Windows Utforsker Innholdsfortegnelse Introduksjon...- 3 - Generelt om filbehandling...- 3 - Filbehandling...-

Detaljer

Installere JBuilder Foundation i Mandrake Linux 10.0

Installere JBuilder Foundation i Mandrake Linux 10.0 Installere JBuilder Foundation i Mandrake Linux 10.0 Installasjon av JBuilder Foundation på Linux (dekker her spesifikt fremgangen ved bruk av Mandrake Linux 10.0, men distribusjon vil gjøre liten eller

Detaljer

Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud

Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud NTNU Trondheim Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet Datapennalet Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud Påmeldingsinfo Hvordan tjenesten fungerer Krav til utstyr Uttesting av programvareformidling

Detaljer

Filer i Linux og Bourne-again shell

Filer i Linux og Bourne-again shell Filer i Linux og Bourne-again shell Filbegrepet En fil * er en grunnleggende lagringsenhet i et OS Brukes for alle data som: Lagres utenfor RAM (primærminnet) På permanente media (sekundærminne) Definisjoner

Detaljer

$ls -l $grep -i Olsen adresseliste.txt less #!/bin/sh $echo `ls` $chmod 755. Praktisk Linux. Grunnleggende skall kommandoer. Irene Ludvigsen Husa

$ls -l $grep -i Olsen adresseliste.txt less #!/bin/sh $echo `ls` $chmod 755. Praktisk Linux. Grunnleggende skall kommandoer. Irene Ludvigsen Husa $ls -l $grep -i Olsen adresseliste.txt less #!/bin/sh $echo `ls` $chmod 755 Praktisk Linux Grunnleggende skall kommandoer Irene Ludvigsen Husa Hva er UNIX / Linux? Unix - En gruppe operativsystem som er

Detaljer

4. Installasjonsveiledning. Experior - rich test editor for FitNesse -

4. Installasjonsveiledning. Experior - rich test editor for FitNesse - 4. Experior - rich test editor for FitNesse - 4.1. Forord Denne rapporten inneholder installasjonsveiledning for Experior. Experior er tilpasset for installasjon i oppdragsgivers utviklingsmiljø. Det er

Detaljer

Installere JBuilder Foundation i Windows XP

Installere JBuilder Foundation i Windows XP Installere JBuilder Foundation i Windows XP Installasjon av JBuilder Foundation på Windows (dekker her spesifikt fremgangen ved bruk av Microsoft Windows XP Professional, men det vil mest trolig ikke være

Detaljer

Installere programmer, og filhåndtering

Installere programmer, og filhåndtering Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Helge Hafting 3.2.2004 Lærestoffet er utviklet for faget LO250D Kontorapplikasjoner på Linux Innhold 2 1 2.1 Installere programvare.............................

Detaljer

Generelt om operativsystemer

Generelt om operativsystemer Generelt om operativsystemer Operativsystemet: Hva og hvorfor Styring av prosessorer (CPU), elektronikk, nettverk og andre ressurser i en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig. Maskinvare og

Detaljer

Operativsystemer og nettverk

Operativsystemer og nettverk Løsningsforslag til eksamen i Operativsystemer og nettverk 04.06.2015 Oppgave 1: Generelt om Linux a) Det grunnleggende brukergrensesnittet i Linux er et tastaturbasert CUI (Commandline User Interface),

Detaljer

Bytte til OneNote 2010

Bytte til OneNote 2010 I denne veiledningen Microsoft OneNote 2010 ser helt annerledes ut enn OneNote 2007, så vi har laget denne veiledningen for å gjøre det så enkelt som mulig for deg å lære forskjellene. Les videre for å

Detaljer

Nedlasting og brenning av egne ISO-cd-er

Nedlasting og brenning av egne ISO-cd-er Nedlasting og brenning av egne ISO-cd-er 18.1.2005, Geir Maribu, TISIP Læringsmål: Laste ned ISO-filer fra nettet, og brenne disse til en bootbar cd. ISO-filer trenger du bl.a dersom du skal installere

Detaljer

1. MSI fra Group Policy

1. MSI fra Group Policy Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag MSI fra Group Policy Jostein Lund 25.08.2012 Lærestoffet er utviklet for faget LO470D Programvaredistribusjon og fjerndrifting 1. MSI fra

Detaljer

Email og WWW. Erik Hjelmås, HiG. 22. juni 2000

Email og WWW. Erik Hjelmås, HiG. 22. juni 2000 Email og WWW Erik Hjelmås, HiG 22. juni 2000 1 Mål 1. Beherske bruk av email med mailprogrammet Eudora Light, og vite litt om hva slags forskjellige måter du kan benytte mail på og hvilke tjenester du

Detaljer

Gespage Utskrift fra nettsiden

Gespage Utskrift fra nettsiden Gespage Utskrift fra nettsiden Gespage har en web løsning for utskrift av dokumenter. Denne web løsningen kan brukes av de fleste enheter nå i dag. For å bruke web løsningen så skriver du http://152.93.122.7:7180

Detaljer

ThinkPage CMS 2.0. Hurtigveiledning. Av ThinkPage AS

ThinkPage CMS 2.0. Hurtigveiledning. Av ThinkPage AS ThinkPage CMS 2.0 Hurtigveiledning Av ThinkPage AS ThinkPage CMS 2 Forord Dette er en midlertidig brukerveiledning tar for seg de viktigste basisfunksjonene i ThinkPage CMS og gir brukeren nødvendig innføring

Detaljer

Labbene skal være oppsatt med dual boot. Disse labene er satt opp med dual boot, dvs. at vi må velge Linux eller Windows under oppstart av maskin.

Labbene skal være oppsatt med dual boot. Disse labene er satt opp med dual boot, dvs. at vi må velge Linux eller Windows under oppstart av maskin. Oppstart Denne øvingen er basert på kapittel 15 i boken. Det er ingen innlevering i denne øvingen. Oppstart av Linux Labbene skal være oppsatt med dual boot. Disse labene er satt opp med dual boot, dvs.

Detaljer

Unix/Linux en annen måte å gjøre ting på

Unix/Linux en annen måte å gjøre ting på Velkommen Operativsystemer Operativsystemer Unix/Linux en annen måte å gjøre ting på Institutt for informatikk Alle datamaskiner (unntatt de helt knøttsmå) har et operativsystem som administrerer datamaskinen

Detaljer

Mamut Business Software

Mamut Business Software Mamut Business Software Installasjonsveiledning Innhold Før installasjon 2 Om programmet 2 Om installasjon 2 Om flerbrukerinstallasjon 3 Under installasjon 6 Betingelser for installasjon 6 Slik installerer

Detaljer

Min første tur på Linux med KDE

Min første tur på Linux med KDE Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Geir Maribu 2.9.2014 Lærestoffet er utviklet for faget «IINI2008 Operativsystemer med Linux» Resymé: Kort introduksjon til KDE, et grafisk

Detaljer

Brukerveiledning. Kom i gang. publiseringsverktøy. versjon 2 - revidert 10.02.2010 AESTON. Side 1

Brukerveiledning. Kom i gang. publiseringsverktøy. versjon 2 - revidert 10.02.2010 AESTON. Side 1 Brukerveiledning Kom i gang publiseringsverktøy versjon 2 - revidert 10.02.2010 AESTON Side 1 Velkommen som bruker av Kameleon Introduksjon Kameleon er et publiseringsverktøy (Content Management system

Detaljer

Brukerveiledning Webline Portal for E-post Bedrift/E-post Basis

Brukerveiledning Webline Portal for E-post Bedrift/E-post Basis Brukerveiledning Webline Portal for E-post Bedrift/E-post Basis Innholdsfortegnelse 1 PÅLOGGING...4 1.1 Ny bruker...6 1.2 Endre bruker...9 1.2.1 Endre produkttype fra E-post basis til E-post bedrift...10

Detaljer

Sikkerhet: Virus Sikkerhet i operativsystemet Maskinstøtte for sikkerhet Trojanske hester Ormer. IN 147 Program og maskinvare.

Sikkerhet: Virus Sikkerhet i operativsystemet Maskinstøtte for sikkerhet Trojanske hester Ormer. IN 147 Program og maskinvare. Sikkerhet: Virus Sikkerhet i operativsystemet Maskinstøtte for sikkerhet Trojanske hester Ormer Ark 1 av 14 Sikkerhet og virus Virus Virus er programmer som «infiserer» andre programmer slik at de endrer

Detaljer

som blanker skjermen (clear screen). Du får en oversikt over alle kommandoene ved å skrive,

som blanker skjermen (clear screen). Du får en oversikt over alle kommandoene ved å skrive, 1. Last ned og installer XAMPP. 2. Sjekk at alt fungerer. 3. MySQL. Vi begynner med databaseserveren, MySQL. Gå til DOS klarmelding eller ledetekst (finnes under tilbehør på startmenyen om du ikke som

Detaljer

Næringsregner på PC n versjon 1.1.0

Næringsregner på PC n versjon 1.1.0 Laget av Innhold: Introduksjon 2 Næringsregner på PC n 2 Næringstabell 2 Statistikk 2 Hvem passer programmet for? 2 Bruk av programmet 3 Innlogging av forskjellige brukere 3 Hovedprogramet har 3 felt 4

Detaljer

Bifrost 1.1 Brukerdokumentasjon. Redpill Linpro AS

Bifrost 1.1 Brukerdokumentasjon. Redpill Linpro AS Bifrost 1.1 Brukerdokumentasjon Redpill Linpro AS 30. januar 2009 Sammendrag Bifrost er et utskriftssystem utviklet av Linpro AS for Møre og Romsdal Fylkeskommune og er utgitt under betingelsene til GNU

Detaljer

VMware Horizon View Client. Brukerveiledning for nedlasting, installasjon og pålogging for fjerntilgang

VMware Horizon View Client. Brukerveiledning for nedlasting, installasjon og pålogging for fjerntilgang VMware Horizon View Client Brukerveiledning for nedlasting, installasjon og pålogging for fjerntilgang Introduksjon Fjerntilgang er blitt oppgradert til en bedre og mer moderne løsning. Programmet er identisk

Detaljer

Brukerveiledning for programmet HHR Animalia

Brukerveiledning for programmet HHR Animalia Brukerveiledning for programmet HHR Animalia Versjon 1.0 Rakkestad, 26.03.2014 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 2. Installasjon og oppgradering... 3 2.1 Nedlasting... 3 2.2 Oppdatering av operativsystem

Detaljer

Tilgang til nytt skrivebord «KONTOR»

Tilgang til nytt skrivebord «KONTOR» Tilgang til nytt skrivebord «KONTOR» Oppstart fra PC: 1. Start maskinen på vanlig måte og logg inn som før på ASKIMNET slik du er vant til med det det gamle brukernavn og passord. 2. Gå i nettleseren (Internet

Detaljer

Funksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux)

Funksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux) Funksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux) Hovedfunksjoner i et OS OS skal sørge for: Styring av maskinvaren Deling av maskinens ressurser Abstraksjon vekk fra detaljer om maskinvaren

Detaljer

Installasjonsveiledning Oppgradering av tidligere versjon

Installasjonsveiledning Oppgradering av tidligere versjon Installasjonsveiledning Oppgradering av tidligere versjon For installasjon på Lokal PC. Denne installasjonsveiledningen gjelder dersom du har lastet ned Duettoppdateringen fra www.duett.info. 1 Innhold

Detaljer

WordPress. Brukerveiledning. Kjære kunde. Innlogging:

WordPress. Brukerveiledning. Kjære kunde. Innlogging: Brukerveiledning WordPress Sist oppdatert: 26.02.2014 Kjære kunde Her er en liten guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress. Denne veilederen vil ta deg gjennom: Innlogging - s.1 Kontrollpanel

Detaljer

Unix/Linux en annen måte å gjøre ting på

Unix/Linux en annen måte å gjøre ting på Velkommen Unix/Linux en annen måte å gjøre ting på Institutt for informatikk Operativsystemer Operativsystemer Alle datamaskiner (unntatt de helt knøttsmå) har et operativsystem som administrerer datamaskinen

Detaljer

22 45 32 00. faks: 22 45 32. Avdeling for Ingeniørutdanning. Cart Aælersgate 30-0254 Oslo - tlf 05. iu@hio.no

22 45 32 00. faks: 22 45 32. Avdeling for Ingeniørutdanning. Cart Aælersgate 30-0254 Oslo - tlf 05. iu@hio.no IKandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig. Ved eventuelle ~klarheter i oppgaveteksten skal du redegjøre for de forutsetninger du legger Itil grunn for løsningen. Avdeling for Ingeniørutdanning.

Detaljer

Tilgang til nytt skrivebord KONTOR, samt oppsett for Outlook 2010

Tilgang til nytt skrivebord KONTOR, samt oppsett for Outlook 2010 Tilgang til nytt skrivebord KONTOR, samt oppsett for Outlook 2010 Oppstart fra PC: 1. Start maskinen på vanlig måte og logg inn som før på PCen slik du er vant til med det det gamle brukernavn og passord.

Detaljer

Import av klientfiler er kun mulig fra Akelius Årsavslutning, Akelius Skatt og Akelius Revisjon.

Import av klientfiler er kun mulig fra Akelius Årsavslutning, Akelius Skatt og Akelius Revisjon. Filimport til Akelius Byrå Det er viktig at du følger anvisningene nøye for at overføringen av filer til Akelius Byrå skal bli riktig. Beregn godt med tid da importen kan være tidkrevende. Normal regnes

Detaljer

PC-bok 1. Svein-Ivar Fors. Lær deg. og mye mer! Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips!

PC-bok 1. Svein-Ivar Fors. Lær deg. og mye mer! Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips! Svein-Ivar Fors s PC-bok 1 Lær deg Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips! Bruk PC en din til å skrive brev, gjøre forandringer i tekster, skrive feilfritt nesten bestandig, kopiere datafiler

Detaljer

Installasjon av Windows 7 og Office 2016

Installasjon av Windows 7 og Office 2016 Installasjon av Windows 7 og Office 2016 Du har fått med deg en skole-pc som du nå skal overta. For at den skal virke optimalt som privat PC utenfor SIKT-nettet må den installeres på nytt. Denne bruksanvisningen

Detaljer

Nedlasting av apper på Apple

Nedlasting av apper på Apple Nedlasting av apper på Apple Vi skal se på hvordan du kan laste ned apper på ditt nettbrett. Først, hva menes med uttrykkene app, apper applikasjoner. app er kortversjonen av det engelske uttrykket application,

Detaljer

BRUKERMANUAL. Deviations and Reporting

BRUKERMANUAL. Deviations and Reporting BRUKERMANUAL Deviations and Reporting Forord Dette er brukermanual for CEMAsys Immediate Reporting applikasjon som er laget for iphone og Android telefoner. CEMAsys Immediate Reporting er en applikasjon

Detaljer

2 Grafisk grensesnitt 1

2 Grafisk grensesnitt 1 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Grafisk grensesnitt 1 Mildrid Ljosland 01.02.2011 Lærestoffet er utviklet for faget LN350D Applikasjonsutvikling for mobile enheter 2 Grafisk

Detaljer

Versjon.0 IKT- Inntrøndelag Elektronisk verktøy for utforming og samarbeid omkring Individuell Plan

Versjon.0 IKT- Inntrøndelag Elektronisk verktøy for utforming og samarbeid omkring Individuell Plan Versjon.0 IKT- Inntrøndelag Elektronisk verktøy for utforming og samarbeid omkring Individuell Plan OPPDATERT 04.11.2013 LARS PETTER SVARTE MOB.94 80 40 38 INNHOLD 1 PÅLOGGING... 3 1.1 HVORDAN FÅR JEG

Detaljer

Kunnskap.no versjon 7.0 Administratorrollen

Kunnskap.no versjon 7.0 Administratorrollen Kunnskap.no versjon 7.0 Administratorrollen Innhold HVA ER KUNNSKAP.NO?... 3 Læremidlene på Kunnskap.no... 3 Brukerroller... 4 1. Hvordan logge seg inn?... 5 2. Endre passord... 5 3. Skoleadministrators

Detaljer

IST Skole Vurdering - Foresatt

IST Skole Vurdering - Foresatt IST Skole Vurdering - Foresatt Velkommen til en ny skole! IST tar nå steget fra kun å levere programvare til å forenkle og utvikle alle skolens funksjoner. Våre løsninger tar hånd om prosessene fra den

Detaljer

ONSCREENKEYS 5. Windows XP / Windows Vista / Windows 7 / Windows 8

ONSCREENKEYS 5. Windows XP / Windows Vista / Windows 7 / Windows 8 ONSCREENKEYS 5 Windows XP / Windows Vista / Windows 7 / Windows 8 [ PRODUKTBESKRIVELSE ] [ Dette smarte skjermtastaturet med virtuelle museklikkfunksjoner og maskinstemme tillater rask tasting og å jobbe

Detaljer

1. Intro om PowerShell

1. Intro om PowerShell Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Intro til PowerShell Stein Meisingseth 15.05.2014 Lærestoffet er utviklet for faget IDRI3005 PowerShell 1. Intro om PowerShell Resymé: Denne

Detaljer

Viktig informasjon om Microsoft lisenser og din PC

Viktig informasjon om Microsoft lisenser og din PC Viktig informasjon om Microsoft lisenser og din PC Når du nå avslutter din skolegang i Sør-Trøndelag fylkeskommune, kan du få med deg Microsoft-programvare som du har benyttet til odel og eie. Du kan enten

Detaljer

Kapittel 12. Linux Windows integrasjon

Kapittel 12. Linux Windows integrasjon Kapittel 12 Linux Windows integrasjon Læringsmål: Etter å ha lest dette kapitlet skal du ha lært å jobbe på Windows fra en Linux-maskin å koble Linux-maskinen din til nettverkstjenere å installere Windows-program

Detaljer

Administrasjon av saker. - Redigere saker med standard mal

Administrasjon av saker. - Redigere saker med standard mal Administrasjon av saker - Redigere saker med standard mal Admin V3 September 2015 INNLEDNING... 3 HVA ER EN ARTIKKEL?... 4 FANE: INNHOLD... 4 Felter i en standard artikkel... 5 LAGE EN NY ARTIKKEL... 6

Detaljer

1. NetBeans IDE: Lage en enkel mobilapplikasjon

1. NetBeans IDE: Lage en enkel mobilapplikasjon Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag NetBeans IDE: Lage en enkel mobilapplikasjon Mildrid Ljosland/Lene Hoff 09.09.2008 Lærestoffet er utviklet for faget SO350D J2ME for programmering

Detaljer

Side 1. Sniggabo CMS brukermanual rev. 2

Side 1. Sniggabo CMS brukermanual rev. 2 Side 1 Sniggabo CMS brukermanual rev. 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Logg inn... 3 Menylinje... 3 Artikkelliste... 4 Ny artikkel... 5 Aktiviteter... 8 Rediger aktivitet... 9 Dokumenter... 9 Nytt dokument... 10

Detaljer

Skriv ordbøker og litteratur på Tegnspråk med en nett-tjener i lommeformat! For ivrige Tegnskrift (SignWriting )- brukere!

Skriv ordbøker og litteratur på Tegnspråk med en nett-tjener i lommeformat! For ivrige Tegnskrift (SignWriting )- brukere! Skriv ordbøker og litteratur på Tegnspråk med en nett-tjener i lommeformat! For ivrige Tegnskrift (SignWriting )- brukere! En SignPuddle (Tegndam) server på en USB minnepinne! Bær tegnspråks-datene dine

Detaljer

Tildeling av minne til prosesser

Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til en prosess Når en ny prosess opprettes har den et krav til hvor mye minne som skal reserveres for prosessen Memory Management System (MMS) i OS må

Detaljer

Hvordan å lage og publisere ditt personlige visittkort

Hvordan å lage og publisere ditt personlige visittkort Hvordan å lage og publisere ditt personlige visittkort Av Asle Skauge Dette skal være en bruksanvisning som alle kan følge for å få lagt ut sitt personlige visittkort på internett. Hensikten med et slikt

Detaljer

Installasjon av Nett-TV-meter Trinn for trinn

Installasjon av Nett-TV-meter Trinn for trinn Installasjon av Nett-TV-meter Trinn for trinn Nett-TV-meter tilpasset for Windows og OS X (Mac). I dette dokumentet finner du fremgangsmåten for installasjonen av Nett-TV-meter. I e-posten du/dere har

Detaljer

KUNNSKAP.NO (versjon 7)

KUNNSKAP.NO (versjon 7) KUNNSKAP.NO (versjon 7) 1. Innlogging 1 2. Endre passord 1 3. Mine mapper 2 4. Hvordan jobbe med læremidlene? 2 5. Hvordan jobbe med oppgaver fra lærer? 4 6. Kalender 8 7. Internpost 8 8. Maskinkrav 10

Detaljer

Brukerhåndbok for drift hos Kirkedata AS. Denne håndboken er utarbeidet av

Brukerhåndbok for drift hos Kirkedata AS. Denne håndboken er utarbeidet av Brukerhåndbok for drift hos Kirkedata AS Denne håndboken er utarbeidet av Oppdatert: 18. desember 2012 Innhold Innhold Innledning... 3 Oppsett av PC... 3 Windows XP... 3 Windows Vista og Windows 7... 3

Detaljer

IMS Intelligent MediaServer Desktop Upload Tool

IMS Intelligent MediaServer Desktop Upload Tool IM S Intelligent MediaServer Desktop Upload Tool INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 3 Første gangs bruk av Desktop Upload Tool... 4 Innlogging... 4 Nedlasting av programvare... 5 Installere Desktop Upload

Detaljer

Oppdatering av eget innhold på venteromsskjermer BRUKERVEILEDNING

Oppdatering av eget innhold på venteromsskjermer BRUKERVEILEDNING 2009 Oppdatering av eget innhold på venteromsskjermer BRUKERVEILEDNING Brukerveiledning for tilleggsmodul til Microsoft PowerPoint og Open Office for oppdatering av eget innhold for kunder av Doctors Media

Detaljer

Innhold. Kommandoskallet i Linux

Innhold. Kommandoskallet i Linux Resymé: Kort introduksjon til kommandogrensesnittet i Linux. Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Kommandoskallet i Linux Geir Maribu 2.9.2014 Lærestoffet er utviklet for faget

Detaljer

Humanware. Trekker Breeze versjon 2.0.0.

Humanware. Trekker Breeze versjon 2.0.0. Humanware Trekker Breeze versjon 2.0.0. Humanware er stolte av å kunne introdusere versjon 2.0 av Trekker Breeze talende GPS. Denne oppgraderingen er gratis for alle Trekker Breeze brukere. Programmet

Detaljer

Memoz brukerveiledning

Memoz brukerveiledning Memoz brukerveiledning http://memoz.hib.no Pålogging...1 Oversikt...2 Profilside...2 Inne i en memoz...3 Legg til ting...3 Tekstboks...3 Rediger og flytte på en boks...4 Bildeboks...5 Videoboks...7 HTML-boks...7

Detaljer

BRUKERMANUAL. Telsys Online Backup

BRUKERMANUAL. Telsys Online Backup BRUKERMANUAL Telsys Online Backup TELSYS AS - 06.08.2009 Innhold Generelt... 3 Kom i gang... 4 Installasjon av Telsys Online Backup Proff/Standard... 4 Start opp klienten for første gang!... 10 Logg inn...

Detaljer

Corentium Rapport & Analyse SW v2.2. Installasjonsguide

Corentium Rapport & Analyse SW v2.2. Installasjonsguide . 2014-12-04 Corentium Rapport & Analyse SW v2.2 Installasjonsguide E-post: info@corentium.com Telefon: +47 468 46 155 www.corentium.com 2 Innhold 1 Introduksjon... 3 2 HW og SW betingelser... 3 3 Software

Detaljer

Kom i gang med VPN inn til skolens filserver. Innhold

Kom i gang med VPN inn til skolens filserver. Innhold Kom i gang med VPN inn til skolens filserver Innhold Forutsetninger... 2 VPN på PC... 3 Slik installerer du VPN-programmet dette gjøres bare en gang... 3 Logge inn på skolen, hver gang du skal arbeide

Detaljer

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine?

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Beskriv din digitale infrastruktur, med tilhørende arbeidsflyt. Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Hva gjør du med back-up? Hva slags online lagringsløsning har du valgt? Hvordan finner du fram

Detaljer

Web Computing AS Brukerveiledning WebWiz 3.0. WebWiz 3.0. Brukerveiledning

Web Computing AS Brukerveiledning WebWiz 3.0. WebWiz 3.0. Brukerveiledning WebWiz 3.0 Brukerveiledning 1 Innholds fortegnelse advanced mode 1.0 Innledning s 3 2.0 Innlogging s 4 3.0 Legge ut nyheter s 6 3.1 Hvordan legge inn tekst s 6 3.2 Hvordan legge inn bilder s 9 3.3 Hvordan

Detaljer

Brukerveiledning Pensumliste

Brukerveiledning Pensumliste Brukerveiledning Pensumliste 1. Hvordan navigere deg til pensumlisten 2 2. Hvordan opprette en pensumliste 4 3. Hvordan endre/slette elementer på en eksisterende til pensumlisten 5 5. Hvordan legge til

Detaljer

Mamut. Installasjonsveiledning. Oppdatering til versjon 12.1. Detaljert steg-for-steg veiledning i hvordan oppdatere ditt datax-program fra Mamut

Mamut. Installasjonsveiledning. Oppdatering til versjon 12.1. Detaljert steg-for-steg veiledning i hvordan oppdatere ditt datax-program fra Mamut Mamut Installasjonsveiledning Oppdatering til versjon 12.1 Detaljert steg-for-steg veiledning i hvordan oppdatere ditt datax-program fra Mamut 2 sjekkliste OPPDAteRiNG AV Ditt system Sjekkliste før du

Detaljer

Her prøver vi å gi en enkel introduksjon til Venstres publiseringssystem for nettsider (Venstre Publish):

Her prøver vi å gi en enkel introduksjon til Venstres publiseringssystem for nettsider (Venstre Publish): 9 IT i lokallaget 9.1 Hjemmesider Redigering av lokallagets hjemmesider skjer via et publiseringsverktøy som du finner på https://publish.venstre.no. Brukernavn og passord får du ved å henvende deg til

Detaljer

Forklarende tekst under hvert bilde

Forklarende tekst under hvert bilde Rette / kommentere besvarelse Når en student har levert (lastet opp) en besvarelse kan lærer laste den ned, sette inn merknader i besvarelsen og laste den opp i Fronter igjen. Dokumentet med merknadene

Detaljer

Vedlikeholde nettstedet i Joomla 2.5 +

Vedlikeholde nettstedet i Joomla 2.5 + Vedlikeholde nettstedet i Joomla 2.5 + Innlogging: Klikk deg inn på din nettside. I menyen på ditt nettsted vil det være en link til logg inn eller adm. Klikk på denne og logg inn med det brukernavnet

Detaljer

INSTALLASJONSVEILEDNING FOR DATAX REISEREGNING BEDRIFT

INSTALLASJONSVEILEDNING FOR DATAX REISEREGNING BEDRIFT Mamut datax Software INSTALLASJONSVEILEDNING FOR INSTALLASJONSVEILEDNING FOR DATAX REISEREGNING BEDRIFT VERSJON 4.0.1200 DETALJERT STEG-FOR-STEG VEILEDNING FOR HVORDAN INSTALLERE/OPPDATERE DIN VERSJON

Detaljer

Viktig informasjon om Microsoft lisenser og din PC

Viktig informasjon om Microsoft lisenser og din PC Viktig informasjon om Microsoft lisenser og din PC Når du nå avslutter din skolegang i Sør-Trøndelag fylkeskommune, kan du få med deg Microsoft-programvare som du har benyttet til odel og eie. Du kan enten

Detaljer

Brukerveiledning WordPress. Innlogging:

Brukerveiledning WordPress. Innlogging: Brukerveiledning WordPress Her er en liten guide for hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress. Denne veilederen vil ta deg gjennom: Innlogging Lage en side Lage et innlegg Innlogging: For å logge

Detaljer

Hendelser Apprentice ComputerCraft PDF

Hendelser Apprentice ComputerCraft PDF Helser Apprentice ComputerCraft PDF Introduksjon I denne leksjonen skal vi se nærmere på hvordan datamaskinene bruker såkalte helser for å reagere på ting som tastetrykk, museklikk og så videre. Etterhvert

Detaljer

BRUKERVEILEDNING SNAPFLOW

BRUKERVEILEDNING SNAPFLOW Side 1 av 7 BRUKERVEILEDNING SNAPFLOW SnapFlow er et verktøy som skal sikre deg rask brukerstøtte når du trenger hjelp med datarelaterte problemer eller spørsmål. For at SnapFlow skal virke som ønsket

Detaljer

Litt info om Unix-nettet/maskinene. Hvorfor kjøre matlab på Unix. Overføring av filer mellom PC og Unix. Hvordan få tilgang/unix-bruker

Litt info om Unix-nettet/maskinene. Hvorfor kjøre matlab på Unix. Overføring av filer mellom PC og Unix. Hvordan få tilgang/unix-bruker Unix anlegget Litt info om Unix-nettet/maskinene Hvorfor kjøre matlab på Unix Hvordan logge inn fra PC Overføring av filer mellom PC og Unix Hvordan få tilgang/unix-bruker HiS' Internettforbindelse Internett

Detaljer

Bruksanvisning for publisering med ez publish 3.7.5

Bruksanvisning for publisering med ez publish 3.7.5 Bruksanvisning for publisering med ez publish 3.7.5 Bakgrunn for oppgraderingen Norsk Fysioterapeutforbund har oppgradert nettstedet www.fysio.no. Det er gått over tre år siden NFF lagde det nåværende

Detaljer

IST Skole Vurdering - Foresatt

IST Skole Vurdering - Foresatt IST Skole Vurdering - Foresatt Velkommen til en ny skole! IST tar nå steget fra kun å levere programvare til å forenkle og utvikle alle skolens funksjoner. Våre løsninger tar hånd om prosessene fra den

Detaljer

Boot Camp Installering og klargjøring

Boot Camp Installering og klargjøring Boot Camp Installering og klargjøring Innhold 3 Innledning 4 Installeringsoversikt 4 Trinn 1: Søk etter oppdateringer 4 Trinn 2: Klargjør Mac-maskinen for Windows 4 Trinn 3: Installer Windows på Mac-maskinen

Detaljer