HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring"

Transkript

1 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring Eksamensdato: 26. mai 2004 Varighet: Fagnummer: LO249D Fagnavn: Operativsystemer med Linux Klasse(r): ing, hk, fu Studiepoeng: 6 Faglærer(e): Geir Maribu (ing), Tore Mallaug (hk), Walter Keim (fu) Hjelpemidler: Ingen hjelpemidler tillatt Oppgavesettet: 3 oppgaver Vedlegg består av: Ingen vedlegg Alle deloppgavene teller likt! Oppgave : Linux a) Oppretting av en fil i Linux innebærer at det må skaffes til veie en inode for filen. Hva er en inode og hva er koblingen mellom inoden, filnavn, administrasjonsdata om filen og innholdet til filen. Svar: Inoden er en datastruktur som inneholder informasjon om filen og adressepekere til filens datablokker. Katalogene i Linux inneholder navnet til filen og nummeret til inoden. Dette nummeret peker til et område på disken som inneholder alle inodene. Hver fil har altså sitt unike inodenummer som peker til inoden. b) Fra og med kjerneversjon 2.6 for Linux er også kjernen blitt preemptive. Hva menes det med dette? Svar: Preemptiv betyr at kjørende prosesser kan avbrytes av operativsystemet. I tidligere versjoner av Linux var det slik at kun brukerprosesser kunne avbrytes av operativsystemet, f.eks når tidskvantet utløper. Kjerneprosesser derimot kunne kjøre helt til de selv sa at de var ferdige. Det nye med kjerneversjon 2.6 er at også kjerneprosesser kan avbrytes, f.eks dersom det kommer prosesser med høyere prioritet. c) I operativsystemer skiller en mellom kjernemodus og brukermodus når programkode kjøres. Hva menes det med dette skillet og hvorfor har vi et slikt skille? Svar: Tenk deg et c-program som du har skrevet. I dette programmet finnes det variabler som programmet bruker når det kjører, f.eks ved at programmet sette innhold i disse variablene. Det kan skje ved at det leses inn et tall eller en tekst fra tastaturet, eller det kan skje ved at programmet beregner en verdi og lagrer denne beregnede verdien i variabelen. I tilfeller som dette sier vi at programmet opererer i brukermodus. Men dersom programmet skal skrive ut data til skjerm, lagre data på disken eller lignende må programmet over i kjernemodus. Dette skjer ved at programmet kaller opp et systemkall, f.eks write, read eller lignende. Da opererer programmet i kjernemodus fordi instruksjonene som Side av 6

2 da kjøres er operativsystemets egne instruksjoner, og disse instruksjonene opererer mot operativsystemets egne datastrukturer (variabler). Det er ikke tillatt for brukerprogrammets egne instruksjoner å operere direkte mot disse datastrukturene. Dette skillet har vi for bl.a å kunne gjøre slike fellesoperasjoner som skriving og lesing fra harddisken. Dette må gjøres i beskyttede omgivelser innenfor operativsystemet. Dersom brukerprogrammene skulle kunne operere direkte mot disse datastrukturene vil en risikere feil bruk av datastrukturene og dermed mange feilsituasjoner i operativsystemet. d) Hva er forskjellen på en hard lenke og en symbolsk lenke i Linux (-filsystem)? Forklar forskjellen ut fra følgende eksempel: ln test.txt test2.txt ln s test.txt test2.txt Svar: En hard lenke viser til inoden til filene. Som du sikkert husker en inodenummeret en unik identifikator for filen. En hard lenke er bare et annet filnavn som peker til den samme inoden. Begrensningen for harde lenker er at de må befinne seg på samme diskpartisjon fordi inodenummereringen starter på nytt for hver diskpartisjon. En symbolsk lenke er en helt ny fil og dermed også med et eget inodenummer. Denne filen, kalt en symbolsk lenke, inneholder ikke annet enn komplett katalogsti fram til den filen som den peker på. Det er ingen begrensninger hvor denne filen kan ligge, gjerne på en annen diskpartisjon. e) En katalogfil har vanligvis kun ei datablokk. Hvorfor? Noen ganger har den flere. Når? Svar: Fordi katalogfilen inneholder svært begrenset med data. For hver fil som finnes i katalogen lagres det data i katalogfilene tilsvarende filnavn, inode-nummer pluss noen data om hvor langt fillnavnet er. Det betyr at for de alle fleste katalogene rekker det med ei datablokk. Kun dersom katalogene inneholder mange filer får en bruk for flere datablokker. La oss se på et eksempel. Nedenfor er et utdrag fra en ls-utskrift i katalogen /usr. Størrelsen til katalogene varierer fra byte til 4096 bytes ( datablokk er lik 4096 bytes) drwxr-xr-x 2 root root :5 bin drwxr-xr-x 2 root root :08 doc drwxr-xr-x 2 root root :50 games drwxr-xr-x 7 root root :08 include Katalogen games inneholder 8 filer og greier seg med en datablokk. Katalogen doc inneholder 85 filer men bruker så mye som tre datablokker. Dette kommer av at filnavnene i katalogen doc er så mye lengre enn i katalogen games. Katalogen bin derimot har over 2000 filer og bruker derfor hele 3 datablokker. Men de aller fleste katalogene inneholder relativt få filer og filnavnene er relativt korte, og derfor greier de seg med kun en datablokk. Sjekk selv på din egen hjemmekatalog med kommandoen ls l. Oppgave 2: Prosesser og prosesskommunikasjon a) Prosesser opprettes i Linux med fork- og exec-systemkallet. Forklar kort hvordan disse systemkallene virker. Gi et kort eksempel som demonstrerer virkemåten. Side 2 av 6

3 Svar: En prosess som bruker systemkallet fork kloner seg selv, dvs lager en kopi av seg selv. Det betyr at etter at dette systemkallet er kjørt ferdig er det to identiske prosesser i systemet (men de har forskjellig prosess-id). Dette er Linux sin metode for å opprette nye prosesser. Men for at dette skal fungere i praksis må den nye prosessene skifte ut programkoden sin med annen programkoden enn den arvet fra foreldreprosessen. Dette gjør den selv ved å kalle opp exec-systemkallet. En av argumentene i exec-kallet er filnavn som inneholder aktuelt filnavn til programkoden. Eks: int nr; nr = fork() if (nr!= 0) her legger du inne programlinjer for foreldre-prosess else her kommer programmlinjer for barne-prosess, bl.a exec b) Gitt et utdrag av utskriften fra ps-kommandoen slik som vist nedenfor. Forklar hva kommandoen gjør, og hva utskriften fra kommandoen forteller oss. Si også noe om hvilke relasjoner det er mellom prosessene ps -ef UID PID PPID C STIME TTY TIME CMD geir :24? 00:00:00 [sshd] geir :24 pts/5 00:00:00 -bash geir :28 pts/5 00:00:00 ps -ef Svar: ps-kommandoen skriver ut innholdet til prosess-deskriptoren. Hvilke deler av prosessdeskriptoren du ønsker skrevet ut styres ved hjelp av argumenter til ps-kommandoen. I dette tilfellet med argumentene ef er det snakk om alle prosessene (e for every) og du ønsker full utlisting (f for full). Kommandoen gir oss et bilde av status til prosessene i systemet. I utdraget ovenfor ser du at det kjøres en sshd, dvs en daemon-prosess som mottar secure shell-innlogginger. Denne sshd har opprettet en bash-skall som barneprosess. Det ser du av forholdet mellom PID og PPID (PID står for process-id mens PPID står for parent processid). Videre ser vi at innenfor dette bash-skallet er det gitt en ps-kommando. Dette ser du fordi ps-kommandoen har 8833 som PPID som er det samme som PID til bash. c) Hva menes med et kritisk område (region) for en prosess, og hvorfor er dette viktig å ta hensyn til? Svar: Dette er det området av programkoden som aksesserer et felles dataområde. Det er altså de programinstruksjonene som leser fra eller skriver til felles dataområde. NB! Kritisk region må ikke forveksles med felles dataområde. d) Hva er en semafor? Forklar! Side 3 av 6

4 Svar: En semafor er en mekanisme som brukes til kommunikasjon mellom prosesser, f.eks sikre at bare en prosess aksesserer felles dataområde om gangen. De kan også brukes til synkronisering ved at vi styrer rekkefølgen som prosesser aksesserer et felles dataområde. Semaforen består av en heltallsverdi og en kø av prosesser. Dersom heltallsverdien er betyr det at prosessene kan kjøre videre, f.eks aksessere felles dataområde. Er den 0 betyr det at prosessen ikke kommer videre men må inn i kø på semaforen. e) Anta at en tellende semafor mutex med startverdi lik brukes av tre prosesser som jobber mot et felles dataområde. Prosessene kaller alltid først wait-operasjonen, opererer deretter mot det felles dataområdet, og avslutter med signal-operasjonen. Forklar, gjerne ved hjelp av figur, hvilke forskjellige tilstander semaforen mutex kan ha mens prosessene kjører. Svar: Første prosess som ankommer dekrementerer semaforen til 0 (wait) og fortsetter inn i felles dataområde. Går den ut igjen før annen prosess ankommer setter den semaforen tilbake igjen til med signal-operasjonen. Men dersom det kommer flere prosesser mens den første fortsatt er inne i felles dataområde, vil hver av disse dekrementere semaforen med, finne at den er mindre eller lik 0 og dermed opptatt, og selv gå inn i kø på semaforen. For hver ny prosess som ankommer, mens den første ennå er inne i felles dataområde vil semaforen minke med, og antall prosesser i semaforkøen vil øke tilsvarende. Tallverdien til semaforen sier hvor mange prosesser som står i kø. Er semaforen -3 betyr det at 3 prosesser står i kø. Når den første prosessen går ut igjen vil signal-operasjonen inkrementere semaforen, finne at semaforen fortsatt er mindre enn, og derfor hente fram neste prosess i semafor-køen og gjøre den aktiv igjen, dvs sette den i cpu-køen. f) Trådprosesser ble innført bl.a for å gjøre kommunikasjon mellom prosesser enklere. Forklar hva det tenkes på her. Svar: Trådprosesser jobber innenfor samme adresseområde, og trådprosessene kan derfor selv organisere tilgangen til det felles dataområdet uten å måtte bruke formaliserte og administrativt tunge mekanismener for å styre tilgangen til det felles dataområdet. g) Hva menes med et kontekstskifte (også kalt prosesskifte) ifbm med prosesser og tråder? Svar: Kontekstskift betyr å skifte hvilken prosess som kjører. Det betyr å bytte ut prosessdeskriptorer for kjørende prosess, og innebærer bl.a å skifte inn innholdet i cpuregistrene slik at de inneholder verdiene til den nye prosessen som skal kjøre (dette er de samme verdiene som ble gjemt unna forrige gang prosessen kjørte), skifte hvilken sidetabell som nå skal gjelde etc. h) Hvorfor er et kontekstskifte mellom tråder mye raskere enn mellom prosesser? Svar: Fordi en trådprosess er en del av en større prosess. Tråden skifter bare ut den konteksten som har med kjøringen på cpu å gjøre. Når det gjelder alle andre ressurser (som f.kes minne, i/o-ressurser etc) så er dette prosessens ansvar og utføres kun dersom det er snakk om prosesskifte (og ikke ved trådskifte) i) Redegjør for forskjellen mellom kontekstskifte mellom tråder internt i en prosess og mellom tråder i forskjellige prosesser. Side 4 av 6

5 Svar: Et skifte mellom tråder i forskjellige prosesser er det samme som et prosesskifte. Altså skifte av full kontekst. Skifte mellom tråder internt i en prosess derimot er mye mindre krevende, kun litt utskifting av cup-registre. Oppgave 3: Minneadministrasjon a) En cpu bruker 20-bits registre for å adressere seg fram i minnet. Hvor mange Mbyte kan da adresseres? Trenger ikke eksakt kalkulatorsvar her. Det holder med en cirka-verdi. Svar: Svaret finner du ved å regne ut Utregnet blir dette Cirkaverdier finner du ved å vite at 2 6 er 64K (ja dette er noe alle skal vite). Fro hver økning i potense, dvs til 7, 9, 9 og 20 fordobles tallet 64K, dvs til 28, 256, 52 og 024, dvs vi ender på 024K som er det samme som Svaret er altså 024K eller omregnet til antall byte er det b) Forklar forskjellen på fysisk minneadressering og logisk minneadressering. Svar: Fysisk adresser refererer til adresser i fysisk minne, mens logiske (virtuelle) adresser refererer til adresse i programmet slik det er lagt ut på disken. Virtuelle adresser opererer i området fra 0 til en max-adresse, og er det samme for alle programmene uansett hvor i fysisk minne programmet er plasert når det kjører. Dette krever en omregning fra virtuell adresse til fysisk adresse når programmet kjører. Dette er oppgaven til minneadministrasjonen. c) Gitt en tilstand i et sidedelt system som vist på figuren nedenfor med et virtuelt minne på 8 sider og et fysisk minne på 4 sider. Sidetabellen er vist uten innhold. Oppgaven er å tegne sidetabellen med innhold for systemet slik det er vist i figuren nedenfor. Virtuelt minne 0 side 0 side 2 side 2 3 side 3 4 side 4 5 side 5 6 side 6 7 side 7 Sidetabell Fysisk minne 0 side 7 2 side 2 3 side 5 Svar: Sidetabell Side 5 av 6

6 d) Sidene i fysisk minne er lagt inn etter FIFO-algoritmen i rekkefølgen 2, 5 og 7. De neste sidene som etterspørres er 6, 4,3, 2 i denne gitte rekkefølgen. Tegn innholdet i sidetabell og i fysisk minne etter at sidene 6, 4, 3, 2 er etterspurt. Svar: Side 6 kommer inn i ledig blokk. Når side 4 etterspørres er det fullt i fysisk minne, og side 2 i blokk 2 må ut da den kom først inn. Det betyr at side 4 plasseres i blokk 2. Neste side som etterspørres er 3. Det er fullt i minnet og side 5 kastes ut da den var først inn av de som er der nå, dvs side 3 i blokk 3. Til slutt kommer side 2 som skyver ut side 7 og plasserer seg i blokk Sidetabell Fysisk minne 0 side 2 side 6 2 side 4 3 side 3 e) Hva menes med sidefeil (page fault)? Svar: Sidefeil oppstår når det i prosessen refereres til en side som ikke finnes i fysisk minne. Prosessen må da stoppe opp og vente til den aktuelle siden er hentet inn i minnet. f) Hvorfor er det enklere og mer naturlig å dele kode og data mellom prosesser i et system med virtuelt minne enn i et system som kun opererer med fysisk minne? Forklar. Svar: I system virtuelt minne opererer en med side- og segmenttabeller, og da er det enkelt å la det samme kode- eller datasegmentet inngå i flere prosesser sine tabeller. Da vil alle disse prosessene kunne bruke det samme data- eller kodesegmentet. Slutt! Side 6 av 6

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Eksamensdato: 26. mai 25 Varighet: 3 timer ( 9: 2: ) Avdeling for informatikk og e-læring Fagnummer: Fagnavn: LO249D Operativsystemer med Linux Klasser: BADR. ING FU Studiepoeng:

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Eksamensdato: 21. desember 2005 Varighet: 3 timer ( 9:00 12:00 ) Avdeling for informatikk og e-læring Fagnummer: Fagnavn: LO249D Operativsystemer med Linux Klasser: FU (1. ING)

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Eksamensdato: 26. mai 25 Varighet: 3 timer ( 9: 12: ) Avdeling for informatikk og e-læring Fagnummer: Fagnavn: LO249D Operativsystemer med Linux Klasser: BADR 1. ING FU Studiepoeng:

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring Eksamensdato: 22. mai 2002 Varighet: Fagnummer: Fagnavn: 4 timer LO245D Datateknikk Klasse(r): 1D FU Vekttall: 3 Faglærer(e): Geir Maribu

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring Eksamensdato: 20. mai 2003 Varighet: 0900-1200 Fagnummer: LO247D Fagnavn: Praktisk Linux Klasse(r): FU Studiepoeng: 6 Faglærer(e): Geir Maribu,

Detaljer

Faglig kontakt under eksamen: Orestis Gkorgkas

Faglig kontakt under eksamen: Orestis Gkorgkas Side 1 av 5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til EKSAMENSOPPGAVE I FAG TDT4186 OPERATIVSYSTEMER Faglig kontakt under eksamen:

Detaljer

D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemiddel tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemiddel tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt. Side 1 av 8 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til EKSAMENSOPPGAVE I FAG TDT4186 OPERATIVSYSTEMER Versjon: 13.des 2011 Faglig

Detaljer

1. Introduksjon til operativsystemer

1. Introduksjon til operativsystemer 1. Introduksjon til operativsystemer mets plassering: Lagdeling: applikasjon, system, maskinvare Basisfunksjoner: Abstraksjon, deling, isolering Prosesser og ressurser Kjøring: sekvensiell, multitasking

Detaljer

Definisjon av prosess

Definisjon av prosess Prosesser og tråder Definisjon av prosess Enkel definisjon: En prosess er et program som kjører på datamaskinen Mer presis definisjon: En prosess er en samling av ressurser som er nødvendige for å utføre

Detaljer

D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemiddel tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemiddel tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt. Side 1 av 5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til EKSAMENSOPPGAVE I FAG TDT4186 OPERATIVSYSTEMER Versjon: 17.jan 2013 Faglig

Detaljer

Innhold. Virtuelt minne. Paging i mer detalj. Felles rammeverk for hukommelseshierarki. 02.04.2001 Hukommelseshierarki-2 1

Innhold. Virtuelt minne. Paging i mer detalj. Felles rammeverk for hukommelseshierarki. 02.04.2001 Hukommelseshierarki-2 1 Innhold Virtuelt minne Paging i mer detalj Felles rammeverk for hukommelseshierarki 02.04.200 Hukommelseshierarki-2 Virtuelt minne Lagringskapasiteten i RAM må deles mellom flere ulike prosesser: ûoperativsystemet

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I FAG TDT4186 OPERATIVSYSTEMER. Faglig kontakt under eksamen: Svein Erik Bratsberg og Arvid Staupe

EKSAMENSOPPGAVE I FAG TDT4186 OPERATIVSYSTEMER. Faglig kontakt under eksamen: Svein Erik Bratsberg og Arvid Staupe Side 1 av 8 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til EKSAMENSOPPGAVE I FAG TDT4186 OPERATIVSYSTEMER Versjon: 20. nov 2012 Faglig

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring Eksamensdato: 16. desember 2004 Varighet: 3 timer Fagnummer: LO247D Fagnavn: Praktisk Linux Klasse(r): Studiepoeng: 6 Faglærer(e): Geir Maribu,

Detaljer

1. Introduksjon til operativsystemer

1. Introduksjon til operativsystemer Avdeling for informatikk og elæring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Introduksjon til operativsystemer Geir Maribu 30.1.2007 Lærestoffet er utviklet for faget LO249D Operativsystemer med Linux 1. Introduksjon

Detaljer

Resymé: I denne leksjonen vil du få en oversikt over hva et operativsystem er for noe, hvordan det er bygget opp og hvordan det virker.

Resymé: I denne leksjonen vil du få en oversikt over hva et operativsystem er for noe, hvordan det er bygget opp og hvordan det virker. Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Introduksjon til operativsystemer Geir Maribu 2.9.2014 Lærestoffet er utviklet for faget «IINI2008 Operativsystemer med Linux» Resymé: I

Detaljer

oppgavesett 4 INF1060 H15 Øystein Dale Hans Petter Taugbøl Kragset September 22, 2015 Institutt for informatikk, UiO

oppgavesett 4 INF1060 H15 Øystein Dale Hans Petter Taugbøl Kragset September 22, 2015 Institutt for informatikk, UiO oppgavesett 4 INF1060 H15 Øystein Dale Hans Petter Taugbøl Kragset September 22, 2015 Institutt for informatikk, UiO oppgave 1 Hvorfor har vi operativsystemer? Portable programmer Enklere å programmere

Detaljer

Operativsystemer og grensesnitt

Operativsystemer og grensesnitt Operativsystemer og grensesnitt Ulike måter å bruke OS'et på Application Program Interface (API) Applikasjoner (ofte C-programmer) som f.eks. emacs, som bruker tjenestene i OS ved å kalle på funksjoner

Detaljer

Kort notat om parallellstyring IN147

Kort notat om parallellstyring IN147 Kort notat om parallellstyring IN147 Kristin Skar 18. mai 2001 1 Kommunikasjon mellom prosesser Mange problemer man kommer borti kan kreve en paralell løsning: Man kan ha behov for økt hastighet, og dermed

Detaljer

Filsystemet fra innsiden

Filsystemet fra innsiden Filsystemet i Linux Filsystemet fra innsiden Har tidligere sett kommandoer for håndtering av filer i Linux filsystemet sett fra utsiden Skal nå se på filsystemet fra innsiden : Hvordan er filsystemet i

Detaljer

EKSAMEN. Operativsystemer. Kontroller at oppgaven er komplett før du begynner å besvare spørsmålene.

EKSAMEN. Operativsystemer. Kontroller at oppgaven er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. EKSAMEN Emnekode: ITF22506 Emne: Operativsystemer Dato: 9. desember 2009 Eksamenstid: kl. 9.00 til kl. 13.00 Hjelpemidler: 1. Læreboken "A Practical Guide to Red Hat Linux" av Mark Sobell 2. Maks. tre

Detaljer

Tildeling av minne til prosesser

Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til en prosess Når en ny prosess opprettes har den et krav til hvor mye minne som skal reserveres for prosessen Memory Management System (MMS) i OS må

Detaljer

Prøve- EKSAMEN. Operativsystemer med Linux

Prøve- EKSAMEN. Operativsystemer med Linux T Prøve- EKSAMEN Emnekode: ITF22515 Dato: November 2015 Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne. Emne: Operativsystemer med Linux Eksamenstid: Oppgavesettet er beregnet for en 4 timers eksamen Faglærere:

Detaljer

GetMutex(lock) { while(testandset(lock)) {} } En context switch kan ikke ødelegge siden testen og endringen av lock skjer i samme instruksjon.

GetMutex(lock) { while(testandset(lock)) {} } En context switch kan ikke ødelegge siden testen og endringen av lock skjer i samme instruksjon. Hardware-støttet Semafor og Implementasjon av semafor i OS til å synkronisere Hardware-støttet alle softwareløsninger innebærer mange instruksjoner i tillegg til busy-waiting, som koster CPU-tid. I praksis

Detaljer

Oppgave 8.1 fra COD2e

Oppgave 8.1 fra COD2e Oppgave 8.1 fra COD2e To systemer brukes for transaksjonsprosessering: A kan utføre 1000 I/O operasjoner pr. sekund B kan utføre 750 I/O operasjoner pr. sekund Begge har samme prosessor som kan utføre

Detaljer

EKSAMEN. Operativsystemer. 1. Læreboken "A Practical Guide to Red Hat Linux" av Mark Sobell 2. Maks. tre A-4 ark med selvskrevne notater.

EKSAMEN. Operativsystemer. 1. Læreboken A Practical Guide to Red Hat Linux av Mark Sobell 2. Maks. tre A-4 ark med selvskrevne notater. EKSAMEN Emnekode: ITF22506 Emne: Operativsystemer Dato: 12. desember 2007 Eksamenstid: kl. 9.00 til kl. 13.00 Hjelpemidler: 1. Læreboken "A Practical Guide to Red Hat Linux" av Mark Sobell 2. Maks. tre

Detaljer

Dagens program. Operativsystemer Prosesser og systemkall i UNIX Hente prosessens nummer Starte prosesser Vente på prosesser Utføre programmer

Dagens program. Operativsystemer Prosesser og systemkall i UNIX Hente prosessens nummer Starte prosesser Vente på prosesser Utføre programmer Dagens program Operativsystemer Prosesser og systemkall i UNIX Hente prosessens nummer Starte prosesser Vente på prosesser Utføre programmer Nyttige forklaringer Sikker opprettelse av nye prosesser Hva

Detaljer

Oppgave 2: Gå til roten (/) av systemet. Finn minst tre forskjellige måter å gå tilbake til hjemmekatalogen din på.

Oppgave 2: Gå til roten (/) av systemet. Finn minst tre forskjellige måter å gå tilbake til hjemmekatalogen din på. Løsningsforslag for oppgavene i operativsystemer, uke 43 (18.10-22.10) På terminalstue: Oppgave 1: List alle filer og kataloger under XVUELQ som har filnavn som begynner på b. OVXVUELQE Oppgave 2: Gå til

Detaljer

Linux distribusjoner

Linux distribusjoner Linux distribusjoner http://en.wikipedia.org/wiki/linux_distribution Ubuntu (kommer fra debian) Fedora (kommer fra Red Hat) CentOs (kommer fra Red Hat Enteprise) Hva er forskjellene? Kommersiell, ikke

Detaljer

EKSAMEN. Operativsystemer og nettverk

EKSAMEN. Operativsystemer og nettverk T EKSAMEN Emnekode: ITF22514 Dato: 1. desember 2014 Emne: Operativsystemer og nettverk Eksamenstid: kl 09.00 til kl 13.00 Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne. Faglærer: Jan Høiberg Eksamensoppgaven: Oppgavesettet

Detaljer

Operativsystemer og nettverk

Operativsystemer og nettverk Løsningsforslag til eksamen i Operativsystemer og nettverk 04.06.2015 Oppgave 1: Generelt om Linux a) Det grunnleggende brukergrensesnittet i Linux er et tastaturbasert CUI (Commandline User Interface),

Detaljer

Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive datamaskinsystemer

Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive datamaskinsystemer Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive datamaskinsystemer Faglig kontakt under eksamen: Asbjørn Djupdal Tlf.: 909 39452 Eksamensdato: 29. mai 2013

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Løsning på kontinuasjon i TDT4186 Operativsystemer August 2005,

Fakultet for informasjonsteknologi, Løsning på kontinuasjon i TDT4186 Operativsystemer August 2005, Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsning på kontinuasjon

Detaljer

Scheduling og prosesshåndtering

Scheduling og prosesshåndtering Scheduling og prosesshåndtering Håndtering av prosesser i et OS OS må kontrollere og holde oversikt over alle prosessene som kjører på systemet samtidig Prosesshåndteringen må være: Korrekt Robust Feiltolerant

Detaljer

DAT 103 - kandidatnummer: 142

DAT 103 - kandidatnummer: 142 DAT 103 - kandidatnummer: 142 Oppgave 1: 1) B 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) B 8) C 9) A 10) D Oppgave 2: a) Et operativsystem er en samling av systemprogrammer og brukes som et bindeledd mellom brukerprogrammer

Detaljer

Filer og kataloger, prosesser og jobber

Filer og kataloger, prosesser og jobber Introduksjon til dataanlegget Filer og kataloger, prosesser og jobber Marc Bezem Institutt for informatikk Universitetet i Bergen August 2005 1 Filer En l er en samling data som ligger lagret på maskinen

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for ingeniørutdanning Data

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for ingeniørutdanning Data HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for ingeniørutdanning Data Øving 9 (Obligatorisk) Kommentarer til øvingen: Utlevert: 29. oktober 2010. Øvingen gjøres på lab A516 eller A521: Halve klassen møter torsdag 4.

Detaljer

Tildeling av minne til prosesser

Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til prosesser OS må hele tiden holde rede på hvilke deler av RAM som er ledig/opptatt Når (asynkrone) prosesser/run-time system krever tildeling av en

Detaljer

Betinget eksekvering og logiske tester i shell

Betinget eksekvering og logiske tester i shell Betinget eksekvering og logiske tester i shell Betinget eksekvering *? Programmet utfører operasjon(er) bare hvis en logisk betingelse er sann Bash tilbyr to kontrollstrukturer for å kunne gjøre betinget

Detaljer

En prosess kan sees på som et stykke arbeid som skal utføres på datamaskinen. Ofte vil det være flere prosesser/tråder på datamaskinen samtidig.

En prosess kan sees på som et stykke arbeid som skal utføres på datamaskinen. Ofte vil det være flere prosesser/tråder på datamaskinen samtidig. Synkronisering En prosess kan sees på som et stykke arbeid som skal utføres på datamaskinen. Ofte vil det være flere prosesser/tråder på datamaskinen samtidig. Behov for synkronisering Mange prosesser/tråder

Detaljer

TDT4258 Eksamen vår 2013

TDT4258 Eksamen vår 2013 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 8 TDT4258 Eksamen vår 2013 Løsningsforslag Oppgave 1 Flervalgsoppgave (16 poeng) Du får 2 poeng

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 8. desember 2004 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 4. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 15. mai 2003 Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): 3 timer LO116D Programmering i Visual Basic FU Studiepoeng:

Detaljer

Hvorfor lære om maskinvare*?

Hvorfor lære om maskinvare*? Litt om maskinvare Hvorfor lære om maskinvare*? Hovedoppgaven til et OS er å styre maskinvare Må ha grunnleggende kjennskap til maskinvare for å forstå hvordan OS fungerer Skal bare se på grunnleggende

Detaljer

Oppgave 1 - Java og prosesser (20%)

Oppgave 1 - Java og prosesser (20%) Prøveeksamen våren 2012 Operativsystemer Les nøye gjennom oppgavene før du begynner og pass på å besvare alle spørsmålene. Alle trykte og skrevne hjelpemidler er tillatt. Sett gjerne egne forutsetninger

Detaljer

Ny EKSAMEN. Operativsystemer og nettverk

Ny EKSAMEN. Operativsystemer og nettverk Ny EKSAMEN Emnekode: ITF22514 Dato: 4. juni 2015 Emne: Operativsystemer og nettverk Eksamenstid: kl 09.00 til kl 13.00 Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne. Faglærere: Jan Høiberg og Tore Petter Engen

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 25. mai 2005 Varighet: 4 timer (9:00 13:00) Fagnummer: LO182D Fagnavn: Programmering i C++ Klasse(r): FU

Detaljer

22 45 32 00. faks: 22 45 32. Avdeling for Ingeniørutdanning. Cart Aælersgate 30-0254 Oslo - tlf 05. iu@hio.no

22 45 32 00. faks: 22 45 32. Avdeling for Ingeniørutdanning. Cart Aælersgate 30-0254 Oslo - tlf 05. iu@hio.no IKandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig. Ved eventuelle ~klarheter i oppgaveteksten skal du redegjøre for de forutsetninger du legger Itil grunn for løsningen. Avdeling for Ingeniørutdanning.

Detaljer

Eksamen DAT 103. Oppgave 2. Kandidatnr.: 145 1) B 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) B 8) A 9) A 10) D

Eksamen DAT 103. Oppgave 2. Kandidatnr.: 145 1) B 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) B 8) A 9) A 10) D Eksamen DAT 103 Kandidatnr.: 145 Oppgave 1 1) B 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) B 8) A 9) A 10) D Oppgave 2 a) Et OS er den administrerende softwaren i en datamaskin. Den bygger på prinsippene om filhåndtering,

Detaljer

Filer i Linux og Bourne-again shell

Filer i Linux og Bourne-again shell Filer i Linux og Bourne-again shell Filbegrepet En fil * er en grunnleggende lagringsenhet i et OS Brukes for alle data som: Lagres utenfor RAM (primærminnet) På permanente media (sekundærminne) Definisjoner

Detaljer

Kapittel 3. The fun starts

Kapittel 3. The fun starts Kapittel 3 The fun starts Introduksjon I dette kapittelet vil jeg prøve å gjøre ting på en annen måte. Siden vi nå skal begynne å faktisk lage noe, tenkte jeg at jeg vil gjøre det slik at kapittelet blir

Detaljer

Innhold. Introduksjon til parallelle datamaskiner. Ulike typer parallelle arkitekturer. Prinsipper for synkronisering av felles hukommelse

Innhold. Introduksjon til parallelle datamaskiner. Ulike typer parallelle arkitekturer. Prinsipper for synkronisering av felles hukommelse Innhold Introduksjon til parallelle datamaskiner. Ulike typer parallelle arkitekturer Prinsipper for synkronisering av felles hukommelse Multiprosessorer koblet sammen av én buss 02.05 2001 Parallelle

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare Eksamensdag: 11. desember 2003 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 8 sider.

Detaljer

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Dagens temaer Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Register Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining

Detaljer

Shellscripting I. Innhold

Shellscripting I. Innhold Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Shellscripting I Tor Halsan 19.08.2010 Lærestoffet er utviklet for faget LN199D Scripting av Servere Resymé: Leksjonen er første innføring

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2014

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2014 TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Auditorieøving 1 Navn: Linje: Brukernavn (blokkbokstaver): Oppgavesettet

Detaljer

Generelt om permanent lagring og filsystemer

Generelt om permanent lagring og filsystemer Generelt om permanent lagring og filsystemer Filsystem Den delen av OS som kontrollerer hvordan data lagres på og hentes frem fra permanente media Data deles opp i individuelle deler, filer, som får hvert

Detaljer

1,r H øgs kolen i Østfol d

1,r H øgs kolen i Østfol d 1,r H øgs kolen i Østfol d EKSAMEN Emnekode: ITF22506 Emne: Operativsystemer Dato: 2. juni 2010 Eksamenstid: kl. 9.00 til kl. 13.00 Hjelpemidler: Faglærer: 1. Læreboken "A Practical Guide to Red Hat Linux"

Detaljer

Lars Vidar Magnusson. October 11, Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer October 11, / 28

Lars Vidar Magnusson. October 11, Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer October 11, / 28 Tråder Lars Vidar Magnusson October 11, 2011 Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer 09.09.2011 October 11, 2011 1 / 28 Oversikt Tråder 1 Tråder Introduksjon Multithreading Prosesser og

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 15.desember 2006 Varighet: Fagnummer: Fagnavn: 09.00 13.00 (4 timer) LO116D og LN116D Programmering i Visual

Detaljer

Brukerprogram OS hardware

Brukerprogram OS hardware ? Hva er et Et OS er et software-grensesnitt mellom brukeren og en datamaskins hardware. Brukerprogram OS hardware ?? Kildekoden til OS som eller er ca fem millioner linjer kode tilsvarer omtrent 100 Tanenbaum-bøker

Detaljer

Operativsystemer og nettverk Løsningsforslag til eksamen 01.12.2014. Oppgave 1. a) Linux-kommando: java Beregn & b) Shellprogram:

Operativsystemer og nettverk Løsningsforslag til eksamen 01.12.2014. Oppgave 1. a) Linux-kommando: java Beregn & b) Shellprogram: Operativsystemer og nettverk Løsningsforslag til eksamen 01.12.2014 Oppgave 1 a) Linux-kommando: java Beregn & b) Shellprogram: java Beregn & java Beregn Eventuelt, hvis man vil gjøre det med bare en linje

Detaljer

Utførelse av programmer, funksjoner og synlighet av variabler (Matl.)

Utførelse av programmer, funksjoner og synlighet av variabler (Matl.) Utførelse av programmer, funksjoner og synlighet av variabler (Matl.) Av Jo Skjermo (basert på Alf Inge Wang sin versjon om JSP). 1. Utførelse av kode i kommando/kalkulatormodus Et dataprogram består oftest

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 18. desember 2002 Varighet: Fagnummer: Fagnavn: 3 timer BO328D Applikasjonsutvikling Klasse(r): FU 1HKD2002

Detaljer

! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er:

! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er: Dagens temaer! Ulike kategorier input/output! Programmert! Avbruddstyrt! med polling.! Direct Memory Access (DMA)! Asynkrone vs synkrone busser! Med! Fordi! -enheter menes de enheter og mekanismer som

Detaljer

Innhold. 1 Operativsystemet Linux. Operativsystemet Linux. 1.1 Hva er Linux?

Innhold. 1 Operativsystemet Linux. Operativsystemet Linux. 1.1 Hva er Linux? Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Geir Maribu 2.9.2014 Lærestoffet er utviklet for faget «IINI2008 Operativsystemer med Linux» Resymé: I denne leksjonen gis det en kort omtale

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 6. desember 2012 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet

Detaljer

Programmering i C++ Løsningsforslag Eksamen høsten 2005

Programmering i C++ Løsningsforslag Eksamen høsten 2005 Programmering i C++ Eksamen høsten 2005 Simen Hagen Høgskolen i Oslo, Avdeling for Ingeniørutdanning 7. desember 2005 Generelt Denne eksamensoppgaven består av tre oppgaver, pluss en ekstraoppgave. Det

Detaljer

Eksempler på ikke-blokkerende systemkall:

Eksempler på ikke-blokkerende systemkall: Blokkerende systemkall Thread-modeller Thread-modeller Blokkerende systemkall Viktigste grunn for tråder: blokkerende I/O forespørsler Applikasjonen som ber om I/O blir satt på vent av operativsystemet

Detaljer

Mål. Pensum. TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Filer og unntak (exceptions) Utgave 3: Kap. 6. Terje Rydland - IDI/NTNU

Mål. Pensum. TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Filer og unntak (exceptions) Utgave 3: Kap. 6. Terje Rydland - IDI/NTNU 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Filer og unntak (exceptions) Utgave 3: Kap. 6 Terje Rydland - IDI/NTNU 2 Læringsmål og pensum Mål Lære bruk av inn- og ut-operasjoner

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 18. mai 2006 Varighet: 3 timer (09:00 12:00) Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): LV197D Webprogrammering med

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 7. desember 2007 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet

Detaljer

Løsningsforslag Eksamen i TDT4190 Distribuerte systemer

Løsningsforslag Eksamen i TDT4190 Distribuerte systemer Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag Eksamen i TDT4190 Distribuerte systemer Faglig kontakt under eksamen: Norvald Ryeng Tlf.: 97 17 49 80 Eksamensdato: Fredag 6. juni 2014

Detaljer

Forelesning Instruksjonstyper Kap 5.5

Forelesning Instruksjonstyper Kap 5.5 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 22.11 Instruksjonstyper Kap 5.5 Dagens tema Instruksjonstyper (5.5) Datatransport Datamanipulering Betingede hoppinstruksjoner Prosedyrekall Løkker I/O Eksempler

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen 24. november 2015

Løsningsforslag til eksamen 24. november 2015 Operativsystemer med Linux Løsningsforslag til eksamen 24. november 2015 Oppgave 1 a) Et OS deler tiden inn i små deler, typisk et hundredels sekund, og fordeler slike korte timeslices til alle prossene

Detaljer

Seksjon 1. INF2270-V16 Forside. Eksamen INF2270. Dato 1. juni 2016 Tid Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt.

Seksjon 1. INF2270-V16 Forside. Eksamen INF2270. Dato 1. juni 2016 Tid Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt. Seksjon 1 INF2270-V16 Forside Eksamen INF2270 Dato 1. juni 2016 Tid 14.30-18.30 Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt. Dette oppgavesettet består av 14 oppgaver som kan løses

Detaljer

Dagens tema. Flere teknikker for å øke hastigheten

Dagens tema. Flere teknikker for å øke hastigheten Dagens tema Flere teknikker for å øke hastigheten Cache-hukommelse del 1 (fra kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) Hvorfor cache Grunnleggende virkemåte Direkte-avbildet cache Cache-arkitekturer

Detaljer

Dagens tema. Nyttige programmer Programmet make. Flyt-tall Representasjon av flyt-tall. Standarden IEEE 754. Systemkall i Unix

Dagens tema. Nyttige programmer Programmet make. Flyt-tall Representasjon av flyt-tall. Standarden IEEE 754. Systemkall i Unix Dagens tema Nyttige programmer Programmet make Flyt-tall Representasjon av flyt-tall Standarden IEEE 754 Systemkall i Unix Ark 1 av 24 Programmet make Det er mange praktiske problemer forbundet med programmering

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Læringsmål og pensum Mål Vite hva et

Detaljer

Del 4 Noen spesielle C-elementer

Del 4 Noen spesielle C-elementer Del 4 Noen spesielle C-elementer 1 RR 2016 Header-filer inneholder Prototypene til funksjonene i standard biblioteket Verdier og definisjoner som disse funksjonene bruker #include #include

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring Kandidat nr: Eksamensdato: 12. desember 2005 Varighet: 3 timer (9:00 12:00) Fagnummer: LO515D Fagnavn: Klasser: NETT2005H Studiepoeng: 6 Faglærer:

Detaljer

-/tmp med navn på alle kataloger og filer etter at disse

-/tmp med navn på alle kataloger og filer etter at disse Eksamen høst 2002 Operativsystemer og UNIX Le.~ nøye gjennom oppgavene før du begynner og pass på å besvare alle spørsmålene. Alle trykte og skrevne hjelpemidler er tillatt. Oppgavene vil ikke bli vektlagt

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring Kandidatnr: Eksamensdato: 30.november 2005 Varighet: 0900-1300 Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): LV195D Objektorientert programmering i C++ Nettstudenter

Detaljer

Generelt om operativsystemer

Generelt om operativsystemer Generelt om operativsystemer Hva er problemet? Styring av maskinvare og ressurser tilknyttet en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig Maskinvare, komponenter og programvare endres og forbedres

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: December 16th. 2005 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 11 sider. Vedlegg: INF3140/4140 Models of Concurrency

Detaljer

INF2270. Input / Output (I/O)

INF2270. Input / Output (I/O) INF2270 Input / Output (I/O) Hovedpunkter Innledning til Input / Output Ulike typer I/O I/O internt i datamaskinen I/O eksternt Omid Mirmotahari 3 Input / Output En datamaskin kommuniserer med omverdenen

Detaljer

Utførelse av programmer, metoder og synlighet av variabler i JSP

Utførelse av programmer, metoder og synlighet av variabler i JSP Utførelse av programmer, metoder og synlighet av variabler i JSP Av Alf Inge Wang 1. Utførelse av programmer Et dataprogram består oftest av en rekke programlinjer som gir instruksjoner til datamaskinen

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: Varighet: Emnekode: Emnenavn: Klasse(r): Studiepoeng: Faglærer(e): Kontaktperson (adm.) Hjelpemidler: Oppgavesettet

Detaljer

Håndtering av filer og kataloger

Håndtering av filer og kataloger Håndtering av filer og kataloger Fil- og katalognavn i Linux Filsystem-kommandoene bruker navn til å identifisere filer og kataloger Filnavn kan inneholde alle tegn untatt / og NULL-tegnet Lengde på filnavn

Detaljer

Filer og filsystemer i Linux

Filer og filsystemer i Linux Filer og filsystemer i Linux Det globale filsystemet Alle Unix-lignende OS har et virtuelt filsystem som er globalt: Alle filer på hele systemet ser ut til å ligge i ett enkelt hierarkisk katalogtre Det

Detaljer

K O N T I N U A S J O N S E K S A M E N

K O N T I N U A S J O N S E K S A M E N Høgskolen i Gjøvik K O N T I N U A S J O N S E K S A M E N FAGNAVN: FAGNUMMER: Grunnleggende programmering og datastrukturer L 169 A EKSAMENSDATO: 8. januar 1998 KLASSE: 96HINDA / 96HINDE TID: 09.00-14.00

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 14. juni 2007 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 9 sider. Vedlegg: INF1070 og INF2270 Datamaskinarkitektur

Detaljer

INF2270. Minnehierarki

INF2270. Minnehierarki INF2270 Minnehierarki Hovedpunkter Bakgrunn Kort repetisjon Motivasjon Teknikker for hastighetsøkning Multiprosessor Økt klokkehastighet Raskere disker Økt hurtigminne Bruksområder Lagringskapasitet Aksesstider

Detaljer

Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive Datamaskinsystemer

Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive Datamaskinsystemer Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive Datamaskinsystemer Faglig kontakt under eksamen: Magnus Jahre Tlf.: 952 22 309 Eksamensdato: 19. Mai 2014 Eksamenstid

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag. med forbehold om bugs :-)

EKSAMEN Løsningsforslag. med forbehold om bugs :-) 1 EKSAMEN Løsningsforslag med forbehold om bugs :-) Emnekode: ITF20006 000 Dato: 20. mai 2011 Emne: Algoritmer og datastrukturer Eksamenstid: 09:00 til 13:00 Hjelpemidler: 8 A4-sider (4 ark) med egne notater

Detaljer

Forelesning 3.11. Hurtigbuffer Kap 4.5

Forelesning 3.11. Hurtigbuffer Kap 4.5 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 3.11 Hurtigbuffer Kap 4.5 Dagens tema Hurtigbuffer (4.5) Repetisjon: Hva, hvorfor og hvordan Avbildning Skriveoperasjoner Hurtigbuffer ( cache ): Hvorfor? Hurtigbuffer:

Detaljer

Del 1 En oversikt over C-programmering

Del 1 En oversikt over C-programmering Del 1 En oversikt over C-programmering 1 RR 2016 Starten C ble utviklet mellom 1969 og 1973 for å re-implementere Unix operativsystemet. Er et strukturert programmeringsspråk, hvor program bygges opp av

Detaljer

Eksamensoppgave i TDT4225 Lagring og behandling av store datamengder Kontinuasjonseksamen

Eksamensoppgave i TDT4225 Lagring og behandling av store datamengder Kontinuasjonseksamen Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Eksamensoppgave i TDT4225 Lagring og behandling av store datamengder Kontinuasjonseksamen Faglig kontakt under eksamen: Kjell Bratbergsengen Tlf.: 906

Detaljer

Høgskolen i Gjøvik Institutt for informatikk og medieteknikk E K S A M E N. Grunnleggende programmering

Høgskolen i Gjøvik Institutt for informatikk og medieteknikk E K S A M E N. Grunnleggende programmering Høgskolen i Gjøvik Institutt for informatikk og medieteknikk E K S A M E N FAGNAVN: Grunnleggende programmering FAGNUMMER: IMT 1031 EKSAMENSDATO: 19.desember 2005 KLASSE(R): 05HBIND*, 05HBINFA, 05HBISA,

Detaljer

Tråder og concurrency i Linux

Tråder og concurrency i Linux Tråder og concurrency i Linux Lars Vidar Magnusson September 27, 2011 Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer 27.09.2011 September 27, 2011 1 / 14 Oversikt Tråder i Linux 1 Tråder i Linux

Detaljer