HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG"

Transkript

1 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Eksamensdato: 26. mai 25 Varighet: 3 timer ( 9: 12: ) Avdeling for informatikk og e-læring Fagnummer: Fagnavn: LO249D Operativsystemer med Linux Klasser: BADR 1. ING FU Studiepoeng: 6 studiepoeng Faglærere: Tomas Holt ( ) Svend Andreas Horgen ( ) Geir Maribu ( ) Kursassistent Siri Wæhre Lien ( ) Hjelpemidler: Ingen hjelpemidler. Oppgavesettet består av: 4 oppgaver fordelt på 5 sider. Oppgave 4 har flervalgsspørsmål. Disse skal besvares i et eget skjema som du finner i Vedlegg A. Vedlegg B er en kopi av Vedlegg A som du kan fylle ut dersom du vil ta med deg svarene dine hjem. Totalt består oppgavesettet av 8 sider (medregnet denne forsiden) VIKTIG: Husk å levere arket merket med Vedlegg A sammen med resten av besvarelsen din. Tallet i prosent bak hver deloppgave angir hvor mye oppgaven teller totalt sett.

2 Oppgave 1 Prosesser (16%) Forklar kort: a (4%) Hvorfor har man prosesser? Svar: Prosesser (e.l) er nødvendig om man skal kunne kjøre programmer samtidig. For at dette skal være mulig må man holde rede på hvor man er i programmet slik at man kan skifte (context switch) mellom programmene. For å muliggjøre slike skifter må man ta vare på informasjon om hvor man var i programmet slik at det er mulig å fortsette på samme plass. Innføring av prosesser gjør dette mulig (ved å lagre informasjon i prosessdeskriptoren). Prosesser gjør det derfor mulig å kjøre flere instanser av samme program. Prosesser tilfører også beskyttelse fra hverandre. (Prosesser gir også OS mulighet til å ha ulik prioritering mellom ulike oppgaver). b (4%) Hva er poenget med prosessdeskriptoren? Svar: Deskriptoren skal holde orden på data om prosessen. Dette er nødvendig for at operativsystemet skal kunne behandle prosessene riktig. Deskriptoren lagrer for eksempel ting som åpne filer, hvor man er i fila osv c (4%) Hvordan holder operativsystemet styr på prosessdeskriptorene og når skjer oppdatering i disse. Svar: Skjer via en prosesstabell. Oppdatering skjer ved kontekstskifte (evt. når andre hendelser i OS tilsier det). d (4%) Hva er fordelen til tråder i forhold til prosesser? Svar: Tråder kan dele minne. Forenkler kommunikasjon mellom tråder kontra prosesser. Ytelse. Raskere context switch. Deler ressurser (prosessen allokerer).

3 Oppgave 2 Prosesskommunikasjon (18%) I Figur 1 ser du to prosesser P1 og P2. Disse har instruksjoner som er kalt setning 1, setning 2 og så videre. Den store boksen i midten representerer minneområdet i en datamaskin. Pil mot minnet indikerer skriving til minnet, og pil fra minnet indikerer lesing. a (5%) Hva vil du si er kritisk region i Figur 1? Begrunn svaret. Figur 1: Prosesser som leser til og skriver fra maskinens minne Svar: Kritisk region er den delen av prosessens kode som aksesserer felles minneområde. I figuren er det helt tydelig at P1 og P2 gjør bruk av samme område i minnet (grått område). Dermed har vi to kritiske regioner i figuren: 1. Setning 4, 5 og 6 i prosessen P1 2. Setning 1, 2 og 3 i prosessen P2

4 b (4%) Et viktig mål i moderne operativsystemer er å sikre gjensidig utelukkelse. Hvis semaforer brukes, hva må da gjøres i koden til prosessene P1 og P2 i Figur 1 for å oppnå dette målet? Svar: Sette inn wait(felles) og signal(felles) på riktig sted der semaforen felles må brukes i begge prosessene. Dermed vil kun en prosess ha tilgang, uavhengig av hvem som blir kjørt først og om tidskvantet blir oppbrukt midt i kjøringen av prosessen. 1. For P1 betyr det wait mellom setning 3 og 4, og signal mellom 6 og For P2 betyr det wait øverst i koden og signal mellom setning 3 og 4. Gitt to binære semaforer med initialverdi. Den ene heter norgesemaforen og den andre heter danmarksemaforen. Koden for tre prosesser kalt Norge, Sverige og Danmark er vist i Figur 2. Figur 2: Tre prosesser med kode

5 c (9%) Hva blir skrevet ut for hver av de tre situasjonene i Figur 3? Du skal også forklare hvorfor resultatet blir som det blir og si noe om hvilket fenomen vi har her. Figur 3: Tre situasjoner med ulik rekkefølge på elementene i CPU-køen Svar: Resultatet blir følgende utskrift for alle tre kjøringene: Sverige Danmark Norge Norge Norge Her oppnås synkronisering av prosessene. Årsaken er at Sverige uansett vil kjøres først, og deretter kalles Danmark, som i tur kaller Norge. Hvis Danmark kommer før Sverige i køen, vil den legges i køen til danmarksemaforen på vent. Hvis Norge er før Sverige, vil den legges i køen til norgesemaforen på vent. Hvis både Danmark og Norge er før Sverige, uavhengig av rekkefølge, vil de legges i riktig semaforkø. Mer detaljert beskrivelse: Når Sverige kjører skrives Sverige ut. Deretter settes signal på danmarksemaforen. Nå kan to ting skje. 1. Danmark er lagt til i danmarksemaforen. Da henter Sverige Danmark til CPUkøen, og Danmark printes og kjører signal på norgesemaforen, hvorpå Norge flyttes til CPU-kø og printer. 2. Danmark er ikke lagt til i danmarksemaforen. Da vil Sverige sette verdien i semaforen til 1, og når Danmark omsider kjøres vil den komme til et flagg som er 1, hvilket betyr at det er trygt å fortsette. Dermed legges ikke Danmark i kø, men skriver ut Danmark og gir Signal på norgesemaforen. Dersom Norge ikke skulle ha blitt kjørt enda, vil Norge kjøre så snart Danmark er ferdig, og da treffer Norge i likhet med Danmark verdien 1 som signaliserer at her er alt ok for å fortsette. Dersom Norge derimot er satt i kø, vil Danmark flytte Norge til CPU-køen Altså vil Norge uansett kjøre ETTER Danmark, og Danmark vil uansett kjøre ETTER Sverige. Det blir aldri kræsj, for uansett hvem som kommer først og deretter, vil alltid alle kalle danmarksemaforen.

6 Oppgave 3 Minneadministrasjon (36%) a (6%) Minneadministrasjon dreier seg mye om at prosesser må kunne relokeres (dvs flyttes på) i minnet. Hvorfor er det ønskelig å kunne flytte på prosesser? Svar: Miljøet i minnet endrer seg fra gang til gang. Du vet aldri hvilke prosesser som befinner seg i minnet fra før. Da må opsys ha frihet til å plassere prosessen hvor som helst. b (6%) I virtuell minneadministrasjon opererer en både med begrepet side (page) og segment. Hva er forskjellen på side og segment innen minneadministrasjon og hva er fordeler og ulemper med disse? Svar: I sidedelt system deles prosessen inn i like store deler, kalt sider, mens i segmentdelt system deles prosessen inn i deler som avspeiler programmets struktur, f.eks et dataområde, en tabell, en gitt funksjon etc. Fordelen med sider er at de er lette å skifte (veksle) mellom disk og minne. Ulempen er at de ikke avspeiler programmets struktur og er derfor ikke så lette å sette tilgangsrettigheter på og ikke så lette å dele med andre prosesser. Segmenter derimot er det motsatte av sider. De er vanskelige å skifte mellom disk og minne fordi de har ulik størrelse og dermed må en hver gang lete etter ledig plass som passer. Fordelen er at der er lette å sette tilgangsrettigheter på og enkle å dele med andre da segmentene alltid er en avgrenset enhet.

7 c (6%) Tenk deg et sidedelt system med følgende parametere: 2 2 bytes fysisk minne, sidestørrelse på 2 1 bytes og 2 16 bytes virtuelt minne. (2 2 = , 2 1 = 124, 2 16 = 65536). Svar på nedenstående spørsmål. Husk å begrunne svarene. i) Hvor mange bits er det i den virtuelle adressen? Svar: Virtuelt minneområde er på 2 16 = bytes. Det betyr en virtuell adresse på 16 bit. ii) Hvor mange bytes er det i en fysisk minneblokk (frame)? Svar: Sidestørrelsen er på 2 1 = 124 bytes, dvs 1 kbyte. Sidestørrelse og blokkstørrelse er den samme, og dermed kan en si at blokkstørrelsen er på 1 kbyte. iii) Hvor mange bits i den fysiske adressen brukes for å angi fysisk minneblokk? Svar: Den fysiske adressen er på 2 bit (husk at 1 av adresser skal angis). Det er plass til 124 blokker a 1 kbyte innenfor fysisk minne. Det trengs 1 bit for å angi en av 124 blokker. Svaret er altså 1 bit for å angi en av blokkene i fysisk minne. De resterende 1 bit brukes til offset-adressen innenfor blokka. Dette stemmer også med at fysisk adresse er 2 bit. iv) Hvor mange innslag er det i sidetabellen? Svar: Sidetabellen skal vise vei for alle sidene i prosessens virtuelle minne, dvs de skal peke på hvor i fysisk minne en bestemt side befinner seg. Virtuelt minne består av 64 blokker a 124 bytes = bytes. Sidetabellen har altså 64 innslag. v) Hvor mange bits brukes i hvert innslag i sidetabellen? Anta at hvert innslag i sidetabellen inkluderer en tilstede-bit. Svar: For å angi en av 124 blokker (som fysisk minne består av) trengs det 1 bit. I tillegg er det angitt en stk tilstede-bit. Det gir 11 bit. Har du husket å begrunne svarene?

8 d (6%) Gitt nedenstående sidetabell for en prosess som er under kjøring. Sidestørrelsen er 124 bytes. sidenr blokknr Tilstede-bit Referanse-bit Modifisert-bit Hvilke fysiske adresser vil hver av følgende virtuelle adresser tilsvare? Forklar hvordan du kom fram til svaret. i) 16 Svar: Adressen 16 befinner seg i side 1 (husk at side strekker seg fra adresse til 123, side 1 fra adresse , etc). Det betyr at offset (dvs avstanden ut i side 1) er =36. Sidetabellen viser at side 1 er plassert i blokk nr 7, dvs i blokkadressen 7*124 = 7168 Fysisk adresse = blokkadresse + offset = = 724 ii) 223 Svar: 223 befinner seg i side 2. Offset = *124 = = 182 Sidetabellen viser at side 2 ikke er inne i minnet. Vi kan altså ikke beregne noen fysisk adresse. iii) 541 Svar: 541 befinner seg i side 5 Offset = 541 5*124 = 281 Sidetabellen viser at side 5 er i blokk. Fysisk adresse = blokkadresse + offset = * = 281

9 e (6%) I sidetabellen i punkt d) ovenfor er det gitt to kolonner kalt Referanse-bit og Modifisert-bit (også kalt dirty-bit). Forklar hva disse to bit-ene brukes til i forbindelse med minneadministrasjon. Svar: Disse bit-ene brukes av sideutskiftningsalgoritmene for å avgjøre hvilke side det er minst krevende å ofre. Dette er nødvendig når minnet er fullt og nye sider skal inn. Referanse-biten forteller om en side er mye i bruk, og dermed er en side som er mye i bruk, og som det følgelig er dumt å kaste ut. Modifisert-biten angir om en side er skrevet til (typisk en data-side) og som er krevende å ofre fordi den må skrives tilbake på disken før den kan tas. Det er ikke bare å skrive over den slik som med de andre sidene. f (6%) I segmentdelt minneadministrasjon ønsker vi noen ganger at et gitt segment skal kunne tilhøre flere prosesser. Hvorfor? Svar: Hyppigst skjer dette når flere prosesser skal dele på samme programkode. Dermed slipper hver prosess å laste inn samme programkoden. Dette er aktuelt når mange brukere (og dermed mange prosesser) skal kjøre f.eks OpenOffice (eller andre programmer som mange bruker kjører samtidig på samme maskin).

10 Oppgave 4 Diverse flervalgsspørsmål (3%) Her er 18 spørsmål. Bruk tabellen i Vedlegg A til å svare hvilket alternativ som passer best til de ulike spørsmålene. Du kan ikke velge flere alternativer på et spørsmål. For hvert riktige svar får du 2 poeng. For hvert galt svar får du minus 1 poeng, altså -1 poeng. Dersom du ikke svarer får du poeng på spørsmålet. 1. Hva er ressursabstraksjon? a. Å allokere ressurser til prosesser. b. Å skjule forskjeller mellom ulik type maskinvare. c. Å abstrahere ressurser til prosesser. 2. Hva er hovedbegrunnelsen for å innføre multitasking i et operativsystem? a. Fordi det tar lang tid å utføre I/O. b. Når prosessoren kan motta instruksjoner fra flere prosesser samtidig og utføre disse parallelt, blir alt mye mer effektivt. c. Dette er en minneteknikk som tilsier at flere oppgaver kan lastes inn i minnet samtidig. 3. Hva skjer når en prosess går over i kjernemodus? a. Operativsystemet overtar kontrollen. b. Prosessen jobber mot lokale variabler. c. Prosessen får lov å foreta så mange systemkall den vil. 4. Hva er riktig? a. Det trengs et driverprogram for hver utstyrsenhet som er tilkoblet maskinen. b. Dersom en prosess finner at en I/O-ressurs er i bruk i et avbruddsstyrt system, vil prosessen sjekke igjen helt til ressursen er ledig. c. Både a og b er riktig 5. Hva er riktig? a. Bruk av en kanal (engelsk pipe ) gjør at en Linux-kommando kan brukes i stedet for en annen. b. Hvis en prosess skal skrive til fil i stedet for til skjerm, brukes en kanal. c. En kanal åpner for direkte kommunikasjon av data mellom prosesser. 6. Race conditions er når: a. gjensidig utelukkelse er oppnådd. b. flere prosesser aksesserer samme dataområde samtidig og resultatet ikke kan forutsies. c. felles dataområde aksesseres av en og en prosess. 7. Påstand: Operasjonene wait() og signal() må være atomiske. a. Feil. De må ikke være atomiske. b. Riktig. Hvis avbrudd skjer under kjøring av disse operasjonene, vil systemet gå i stå. c. Delvis riktig. Påstanden er sann for binære semaforer, men ikke for tellende semaforer. 8. Hva er sant om preemtiv scheduling? a. Det blir alltid lav responstid for I/O-intensive prosesser. b. Kjørende prosess kan bli avbrutt når nye prosesser legges til i CPU-køen. c. Ingen av alternativene over. 9. Ordet subjekt brukes i forbindelse med sikkerhet. Hva betyr det? a. Ressurs b. Bruker/prosess c. At ressursfordelingen er subjektiv

11 1. Hvilken av følgende sikkerhetsmekanismer brukes i Linux? a. Kontroll matrise b. Kontrollaksess-liste c. Kontrollaksess-liste og capability -liste 11. Inode er: a. En fildeskriptor b. En hard lenke c. En symbolsk lenke 12. Systemkallet write(id, buffer, antall-byte) skriver et angitt antall byte (data) til en fil. Hvilket utsagn er mest riktig? a. Dataene skrives direkte ut på permanent lager. b. Det er bestandig systemkallet close(id) som sørger for lagring til permanent lager. c. Dataene skrives til permanent lager først når bufferet er fullt. 13. I Linux adresseres datablokker via indeksblokker. Man opererer her med direkte, indirekte, dobbel indirekte og trippel indirekte indeksering. Hvor stor kan en fil være om vi forutsetter indirekte indeksering? Hver adresse er på 8 byte og datablokkene er på 8K a. 8K b. 1M c. 8M 14. En metode for å unngå vranglås er kalt sirkulær venting. Denne metoden er: a. En type vranglås, hvor prosessene venter på ressurser som allerede er opptatt av andre prosesser. b. En måte å unngå vranglås ved at ressursene må allokeres i en bestemt rekkefølge (for eksempel stigende nummerrekkefølge). c. At alle prosesser får lit tid i CPU 15. Vedlegg D viser et systemet hvor Bankers algoritme brukes. Hvilken tilstand er dette systemet i? a. Sikker tilstand. b. Usikker tilstand c. Vranglås 16. Vedlegg D viser utskrift fra et konsollvindu i Linux. Hva blir inode-numrene for test og test2 når siste kommando (i utskriften) er kjørt? a. test får nummer 1 og test2 et vilkårlig nummer. b. test får nummer 4923 og test2 nummer 1. c. test får nummer 4923 og test2 får et vilkårlig nummer. 17. Hva blir utskriften ved kjøring av programmet i vedlegg E? a. startslutt b. startsluttslutt c. startsluttsluttsluttslutt 18. Hvordan opprettes en ny prosess i Linux? a. Via systemkallet fork() b. Via systemkallet exec() c. Det er ikke mulig for brukerprogrammer å opprette nye prosesser.

12 Vedlegg A Svar på flervalgsspørsmålene (leveres) Her skal du skrive inn dine svar på flervalgsspørsmålene fra Oppgave 4. Merk at du kan la feltet stå blankt, i henhold til reglene for beregning som ble forklart i Oppgave 4. Det er brukt tykke linjer etter hver tredje rad for å gjøre det lettere å plassere svarene i riktig rute. Spørsmålsnummer Ditt svar 1 B 2 A 3 A 4 A 5 C 6 B 7 B 8 B 9 B 1 C 11 A 12 C 13 C 14 B 15 A 16 C 17 C 18 A

13 Vedlegg B Svar på flervalgsspørsmålene (KOPI til deg) Dersom du ønsker å ta med deg en kopi av svarene dine hjem, kan du fylle ut denne tabellen. Husk for all del å levere svarene dine fra Vedlegg A! Spørsmålsnummer Ditt svar

14 Vedlegg C R1 R2 R3 R1 R2 R3 P P1 2 2 R1 R2 R3 P P P P3 3 1 P P Krav tabell Allokert tabell Tilgjengelig tabell Vedlegg D Under vises utskrift fra et konsollvindu (i Linux). Kommandoer er skrevet med fet skrift, men utskrift som resultat av kommandoen finner du med vanlig skrift. ls -ial drwxrwxr-x 2 tomash tomash 496 mai 1 15:26./ drwxr-xr-x 55 tomash tomash 496 mai 1 15:16../ rw-r--r-- 1 tomash tomash mai 1 15:19 startfil ln startfil test ln -s startfil test2 Vedlegg E #include <stdio.h> int main(){ printf("start"); fork(); fork(); printf("slutt"); }

D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemiddel tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemiddel tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt. Side 1 av 8 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til EKSAMENSOPPGAVE I FAG TDT4186 OPERATIVSYSTEMER Versjon: 13.des 2011 Faglig

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 15.desember 2004 Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): 3 timer LO116D Programmering i Visual Basic FU

Detaljer

Resymé: I denne leksjonen vil du få en oversikt over hva et operativsystem er for noe, hvordan det er bygget opp og hvordan det virker.

Resymé: I denne leksjonen vil du få en oversikt over hva et operativsystem er for noe, hvordan det er bygget opp og hvordan det virker. Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Introduksjon til operativsystemer Geir Maribu 2.9.2014 Lærestoffet er utviklet for faget «IINI2008 Operativsystemer med Linux» Resymé: I

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 16.desember 2005 Varighet: Fagnummer: Fagnavn: 3 timer LO116D Programmering i Visual Basic Klasse(r): FU

Detaljer

1. Introduksjon til operativsystemer

1. Introduksjon til operativsystemer Avdeling for informatikk og elæring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Introduksjon til operativsystemer Geir Maribu 30.1.2007 Lærestoffet er utviklet for faget LO249D Operativsystemer med Linux 1. Introduksjon

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 21.mai 2007 Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): Studiepoeng: 6 09.00 13.00 (4 timer) LN116D Programmering

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 15. mai 2003 Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): 3 timer LO116D Programmering i Visual Basic FU Studiepoeng:

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 20.mai 2005 Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): Studiepoeng: 6 3 timer LO116D Programmering i Visual

Detaljer

1. Introduksjon til operativsystemer

1. Introduksjon til operativsystemer 1. Introduksjon til operativsystemer mets plassering: Lagdeling: applikasjon, system, maskinvare Basisfunksjoner: Abstraksjon, deling, isolering Prosesser og ressurser Kjøring: sekvensiell, multitasking

Detaljer

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00 Side 1 av 11 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 20. mai 2005 Varighet: 3 timer (09:00 12:00) Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): LV197D Webprogrammering med

Detaljer

D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemiddel tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemiddel tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt. Side 1 av 5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til EKSAMENSOPPGAVE I FAG TDT4186 OPERATIVSYSTEMER Versjon: 17.jan 2013 Faglig

Detaljer

EKSAMEN. Operativsystemer. 1. Læreboken "A Practical Guide to Red Hat Linux" av Mark Sobell 2. Maks. tre A-4 ark med selvskrevne notater.

EKSAMEN. Operativsystemer. 1. Læreboken A Practical Guide to Red Hat Linux av Mark Sobell 2. Maks. tre A-4 ark med selvskrevne notater. EKSAMEN Emnekode: ITF22506 Emne: Operativsystemer Dato: 12. desember 2007 Eksamenstid: kl. 9.00 til kl. 13.00 Hjelpemidler: 1. Læreboken "A Practical Guide to Red Hat Linux" av Mark Sobell 2. Maks. tre

Detaljer

Innhold. Virtuelt minne. Paging i mer detalj. Felles rammeverk for hukommelseshierarki. 02.04.2001 Hukommelseshierarki-2 1

Innhold. Virtuelt minne. Paging i mer detalj. Felles rammeverk for hukommelseshierarki. 02.04.2001 Hukommelseshierarki-2 1 Innhold Virtuelt minne Paging i mer detalj Felles rammeverk for hukommelseshierarki 02.04.200 Hukommelseshierarki-2 Virtuelt minne Lagringskapasiteten i RAM må deles mellom flere ulike prosesser: ûoperativsystemet

Detaljer

Tildeling av minne til prosesser

Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til en prosess Når en ny prosess opprettes har den et krav til hvor mye minne som skal reserveres for prosessen Memory Management System (MMS) i OS må

Detaljer

Eksamen DAT 103. Oppgave 2. Kandidatnr.: 145 1) B 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) B 8) A 9) A 10) D

Eksamen DAT 103. Oppgave 2. Kandidatnr.: 145 1) B 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) B 8) A 9) A 10) D Eksamen DAT 103 Kandidatnr.: 145 Oppgave 1 1) B 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) B 8) A 9) A 10) D Oppgave 2 a) Et OS er den administrerende softwaren i en datamaskin. Den bygger på prinsippene om filhåndtering,

Detaljer

DAT 103 - kandidatnummer: 142

DAT 103 - kandidatnummer: 142 DAT 103 - kandidatnummer: 142 Oppgave 1: 1) B 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) B 8) C 9) A 10) D Oppgave 2: a) Et operativsystem er en samling av systemprogrammer og brukes som et bindeledd mellom brukerprogrammer

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for ingeniørutdanning Data

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for ingeniørutdanning Data HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for ingeniørutdanning Data Øving 9 (Obligatorisk) Kommentarer til øvingen: Utlevert: 29. oktober 2010. Øvingen gjøres på lab A516 eller A521: Halve klassen møter torsdag 4.

Detaljer

Tildeling av minne til prosesser

Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til prosesser OS må hele tiden holde rede på hvilke deler av RAM som er ledig/opptatt Når (asynkrone) prosesser/run-time system krever tildeling av en

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 6. desember 2012 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 15.desember 2004 Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): 3 timer LO116D Programmering i Visual Basic FU

Detaljer

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder.

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder. Litt om datastrukturer i Java Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Innledning Dette notatet beskriver noe av det som foregår i primærlageret når et Javaprogram utføres.

Detaljer

Hva er en kø? En lineær datastruktur der vi til enhver tid kun har tilgang til elementet som ble lagt inn først

Hva er en kø? En lineær datastruktur der vi til enhver tid kun har tilgang til elementet som ble lagt inn først Køer Hva er en kø? En lineær datastruktur der vi til enhver tid kun har tilgang til elementet som ble lagt inn først Et nytt element legges alltid til sist i køen Skal vi ta ut et element, tar vi alltid

Detaljer

! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er:

! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er: Dagens temaer! Ulike kategorier input/output! Programmert! Avbruddstyrt! med polling.! Direct Memory Access (DMA)! Asynkrone vs synkrone busser! Med! Fordi! -enheter menes de enheter og mekanismer som

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 16.desember 2005 Varighet: Fagnummer: Fagnavn: 3 timer LO116D Programmering i Visual Basic Klasse(r): FU

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 11. mai 2004 Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): 3 timer LV197D Webprogrammering med PHP FU Studiepoeng:

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen 24. november 2015

Løsningsforslag til eksamen 24. november 2015 Operativsystemer med Linux Løsningsforslag til eksamen 24. november 2015 Oppgave 1 a) Et OS deler tiden inn i små deler, typisk et hundredels sekund, og fordeler slike korte timeslices til alle prossene

Detaljer

Debugging. Tore Berg Hansen, TISIP

Debugging. Tore Berg Hansen, TISIP Debugging Tore Berg Hansen, TISIP Innhold Innledning... 1 Å kompilere og bygge et program for debugging... 1 Når debugger er i gang... 2 Symbolene i verktøylinjen... 3 Start på nytt... 3 Stopp debugging...

Detaljer

Generelt om permanent lagring og filsystemer

Generelt om permanent lagring og filsystemer Generelt om permanent lagring og filsystemer Filsystem Den delen av OS som kontrollerer hvordan data lagres på og hentes frem fra permanente media Data deles opp i individuelle deler, filer, som får hvert

Detaljer

Operativsystemer og nettverk

Operativsystemer og nettverk Løsningsforslag til eksamen i Operativsystemer og nettverk 04.06.2015 Oppgave 1: Generelt om Linux a) Det grunnleggende brukergrensesnittet i Linux er et tastaturbasert CUI (Commandline User Interface),

Detaljer

Operativsystemer og nettverk Løsningsforslag til eksamen 01.12.2014. Oppgave 1. a) Linux-kommando: java Beregn & b) Shellprogram:

Operativsystemer og nettverk Løsningsforslag til eksamen 01.12.2014. Oppgave 1. a) Linux-kommando: java Beregn & b) Shellprogram: Operativsystemer og nettverk Løsningsforslag til eksamen 01.12.2014 Oppgave 1 a) Linux-kommando: java Beregn & b) Shellprogram: java Beregn & java Beregn Eventuelt, hvis man vil gjøre det med bare en linje

Detaljer

1. Systemsikkerhet. 1.1. Innledning. Innhold

1. Systemsikkerhet. 1.1. Innledning. Innhold Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Systemsikkerhet Stein Meisingseth 29.08.2005 Lærestoffet er utviklet for faget LO474D Systemsikkerhet 1. Systemsikkerhet Resymé: Denne leksjonen

Detaljer

Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %

Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 % Side 2 av 9 Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 % Denne oppgaven skal besvares på eget svarark sist i oppgavesettet. Dersom du finner flere alternativer som synes å passe, setter du kryss

Detaljer

Dagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes.

Dagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Dagens tema Dagens tema C-programmering Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Adresser og pekere Parametre Vektorer (array-er) Tekster (string-er) Hvordan ser minnet

Detaljer

Filer i Linux og Bourne-again shell

Filer i Linux og Bourne-again shell Filer i Linux og Bourne-again shell Filbegrepet En fil * er en grunnleggende lagringsenhet i et OS Brukes for alle data som: Lagres utenfor RAM (primærminnet) På permanente media (sekundærminne) Definisjoner

Detaljer

22 45 32 00. faks: 22 45 32. Avdeling for Ingeniørutdanning. Cart Aælersgate 30-0254 Oslo - tlf 05. iu@hio.no

22 45 32 00. faks: 22 45 32. Avdeling for Ingeniørutdanning. Cart Aælersgate 30-0254 Oslo - tlf 05. iu@hio.no IKandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig. Ved eventuelle ~klarheter i oppgaveteksten skal du redegjøre for de forutsetninger du legger Itil grunn for løsningen. Avdeling for Ingeniørutdanning.

Detaljer

Oppgave 1 - Java og prosesser (20%)

Oppgave 1 - Java og prosesser (20%) Prøveeksamen våren 2012 Operativsystemer Les nøye gjennom oppgavene før du begynner og pass på å besvare alle spørsmålene. Alle trykte og skrevne hjelpemidler er tillatt. Sett gjerne egne forutsetninger

Detaljer

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Løsningsforslag. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Løsningsforslag. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00 Side 1 av 13 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

Dagens tema. Flere teknikker for å øke hastigheten

Dagens tema. Flere teknikker for å øke hastigheten Dagens tema Flere teknikker for å øke hastigheten Cache-hukommelse del 1 (fra kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) Hvorfor cache Grunnleggende virkemåte Direkte-avbildet cache Cache-arkitekturer

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Eksamensdato: 15.des 2011 Studiepoeng: 6 Varighet: 4 timer. Start kl 09:00 og skal leveres inn senest kl 13:00 Emnekode: Emnenavn:

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2014

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2014 TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Auditorieøving 1 Navn: Linje: Brukernavn (blokkbokstaver): Oppgavesettet

Detaljer

Dette eksemplet forutsetter at du allerede har gjennomgått Kom i gang med tavler 1.

Dette eksemplet forutsetter at du allerede har gjennomgått Kom i gang med tavler 1. Kom i gang 2: En sekvens av tavler for strukturert skriving En sekvens av tavler for strukturert skriving I dette eksemplet vil vi lage et miljø for å bygge setninger ved hjelp av et strukturert sett med

Detaljer

STE6221 Sanntidssystemer Løsningsforslag

STE6221 Sanntidssystemer Løsningsforslag HØGSKOLEN I NARVIK Avdeling for teknologi MSc.-studiet EL/RT Side 1 av 3 STE6221 Sanntidssystemer Løsningsforslag Tid: Fredag 02.03.2007, kl: 09:00-12:00 Tillatte hjelpemidler: Godkjent programmerbar kalkulator,

Detaljer

E K S A M E N. - Kontroller at alle oppgavearkene er tilstede. - Les hele oppgaveteksten nøye, før du begynner å besvare noe som helst.

E K S A M E N. - Kontroller at alle oppgavearkene er tilstede. - Les hele oppgaveteksten nøye, før du begynner å besvare noe som helst. Høgskolen i Gjøvik E K S A M E N FAGNAVN: FAGNUMMER: Grunnleggende programmering og datastrukturer LO169A EKSAMENSDATO: 7. juni 1996 KLASSE: 1 AA/AE TID: 09.00-14.00 FAGLÆRER: Frode Haug ANTALL SIDER UTLEVERT:

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 15. desember 2004 Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): 3 timer LV197D Webprogrammering med PHP FU Studiepoeng:

Detaljer

Generelt om operativsystemer

Generelt om operativsystemer Generelt om operativsystemer Operativsystemet: Hva og hvorfor Styring av prosessorer (CPU), elektronikk, nettverk og andre ressurser i en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig. Maskinvare og

Detaljer

STE6221 Sanntidssystemer Løsningsforslag kontinuasjonseksamen

STE6221 Sanntidssystemer Løsningsforslag kontinuasjonseksamen HØGSKOLEN I NARVIK Avdeling for teknologi MSc.-studiet EL/RT Side 1 av 3 STE6221 Sanntidssystemer Løsningsforslag kontinuasjonseksamen Tid: Mandag 06.08.2007, kl: 09:00-12:00 Tillatte hjelpemidler: Godkjent

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato:. desember 00 Varighet: timer (9:00 1:00) Fagnummer: LO117D Fagnavn: Algoritmiske metoder Klasse(r): DA DB

Detaljer

Eksamensoppgave i TDT4225 Lagring og behandling av store datamengder Kontinuasjonseksamen

Eksamensoppgave i TDT4225 Lagring og behandling av store datamengder Kontinuasjonseksamen Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Eksamensoppgave i TDT4225 Lagring og behandling av store datamengder Kontinuasjonseksamen Faglig kontakt under eksamen: Kjell Bratbergsengen Tlf.: 906

Detaljer

EKSAMEN. Emne: Webprogrammering med PHP (kont.) Webprogrammering 1 (kont.) Eksamenstid: 09.00-13.00

EKSAMEN. Emne: Webprogrammering med PHP (kont.) Webprogrammering 1 (kont.) Eksamenstid: 09.00-13.00 EKSAMEN Emnekode: ITM20606 ITF10208 Dato: Emne: Webprogrammering med PHP (kont.) Webprogrammering 1 (kont.) Eksamenstid: 09.00-13.00 05/06-2009 Hjelpemidler: 2 A4 ark (4 sider) med egenproduserte notater

Detaljer

Unix/Linux en annen måte å gjøre ting på

Unix/Linux en annen måte å gjøre ting på Velkommen Unix/Linux en annen måte å gjøre ting på Institutt for informatikk Operativsystemer Operativsystemer Alle datamaskiner (unntatt de helt knøttsmå) har et operativsystem som administrerer datamaskinen

Detaljer

E K S A M E N. Grunnleggende datakunnskap og programmering 02HIND*, 02HINE*, 02HDMU*, 02HING*, 02HGEOMAA, 02HSIV5

E K S A M E N. Grunnleggende datakunnskap og programmering 02HIND*, 02HINE*, 02HDMU*, 02HING*, 02HGEOMAA, 02HSIV5 Høgskolen i Gjøvik Avdeling for teknologi E K S A M E N FAGNAVN: FAGKODE: Grunnleggende datakunnskap og programmering L 182 A EKSAMENSDATO: 19. desember 2002 KLASSE(R): 02HIND*, 02HINE*, 02HDMU*, 02HING*,

Detaljer

INF2270. Minnehierarki

INF2270. Minnehierarki INF2270 Minnehierarki Hovedpunkter Bakgrunn Kort repetisjon Motivasjon Teknikker for hastighetsøkning Multiprosessor Økt klokkehastighet Raskere disker Økt hurtigminne Bruksområder Lagringskapasitet Aksesstider

Detaljer

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Dagens temaer Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Register Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining

Detaljer

Programmering i C++ Løsningsforslag Eksamen høsten 2005

Programmering i C++ Løsningsforslag Eksamen høsten 2005 Programmering i C++ Eksamen høsten 2005 Simen Hagen Høgskolen i Oslo, Avdeling for Ingeniørutdanning 7. desember 2005 Generelt Denne eksamensoppgaven består av tre oppgaver, pluss en ekstraoppgave. Det

Detaljer

Kjenner du alle funksjonene på tastaturet?

Kjenner du alle funksjonene på tastaturet? Kjenner du alle funksjonene på tastaturet? Guide: Tastaturet Av Bjørn André Hagen 30. Januar 2008 17:45 Kilde: Tastatur layout Et tastatur har mange knapper man ikke bruker hver dag, vi skal prøve å forklare

Detaljer

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Øving 10 Frist: 2014-04-11 Mål for denne øvinga:

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 % Side 1 av 10 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til

Detaljer

Plan for dagen. Vprg 4. Dagens tema - filbehandling! Strømmer. Klassen FilLeser.java. Tekstfiler

Plan for dagen. Vprg 4. Dagens tema - filbehandling! Strømmer. Klassen FilLeser.java. Tekstfiler Plan for dagen Vprg 4 LC191D Videregående programmering Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for informatikk og e-læring Anette Wrålsen Del: Intro til tekstfiler Del II: Mer om tekstfiler, Scanner-klassen

Detaljer

EKSAMEN. Les gjennom alle oppgavene før du begynner. Husk at det ikke er gitt at oppgavene står sortert etter økende vanskelighetsgrad.

EKSAMEN. Les gjennom alle oppgavene før du begynner. Husk at det ikke er gitt at oppgavene står sortert etter økende vanskelighetsgrad. EKSAMEN Emnekode: Emne: ITF10208 Webprogrammering 1 Dato: Eksamenstid: 09/12-2008 09.00-13.00 Hjelpemidler: 2 A4 ark (4 sider) med egenproduserte notater (håndskrevne/maskinskrevne) Faglærer: Tom Heine

Detaljer

Kapittel 3. The fun starts

Kapittel 3. The fun starts Kapittel 3 The fun starts Introduksjon I dette kapittelet vil jeg prøve å gjøre ting på en annen måte. Siden vi nå skal begynne å faktisk lage noe, tenkte jeg at jeg vil gjøre det slik at kapittelet blir

Detaljer

Obligatorisk oppgave nr. 3 (av 4) i INF1000, våren 2006

Obligatorisk oppgave nr. 3 (av 4) i INF1000, våren 2006 Obligatorisk oppgave nr. 3 (av 4) i INF1000, våren 2006 Advarsel Etter forelesningen 6. mars har vi gjennomgått alt stoffet som trengs for å løse oppgaven. Du kan imidlertid godt starte arbeidet allerede

Detaljer

Håndtering av minne i et OS

Håndtering av minne i et OS Håndtering av minne i et OS Hva er det som skal håndteres? Minnehåndtering (memory management) utføres av de delene av systemet som har ansvar for å håndtere maskinens primærminne Primærminnet (aka hovedminne,

Detaljer

Brukerveiledning for "RICOH Printer"

Brukerveiledning for RICOH Printer series Brukerveiledning for "RICOH Printer" Oversikt Windows-versjon Mac-versjon Feilsøking INNHOLD Hvordan lese veiledningen... 2 1. Oversikt Introduksjon til RICOH Printer... 4 Operativsystem... 4 2.

Detaljer

Læringsmål og pensum. Oversikt. Systemprogramvare Operativsystemer Drivere og hjelpeprogrammer. To hovedtyper programvare

Læringsmål og pensum. Oversikt. Systemprogramvare Operativsystemer Drivere og hjelpeprogrammer. To hovedtyper programvare 1 2 Læringsmål og pensum TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 36 programvare Førsteamanuensis Alf Inge Wang Læringsmål Forstå hva systemprogramvare og applikasjonsprogramvare er Forstå hvordan

Detaljer

Forelesning 3.11. Hurtigbuffer Kap 4.5

Forelesning 3.11. Hurtigbuffer Kap 4.5 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 3.11 Hurtigbuffer Kap 4.5 Dagens tema Hurtigbuffer (4.5) Repetisjon: Hva, hvorfor og hvordan Avbildning Skriveoperasjoner Hurtigbuffer ( cache ): Hvorfor? Hurtigbuffer:

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 20. mai 2005 Varighet: 3 timer (09:00 12:00) Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): LV197D Webprogrammering med

Detaljer

Kontinuasjonseksamen

Kontinuasjonseksamen Høgskolen i Gjøvik Kontinuasjonseksamen FAGNAVN: FAGNUMMER: Grunnleggende datakunnskap, programmering og datastrukturer L 176 A EKSAMENSDATO: 5. januar 1999 KLASSE: 97HINDA / 97HINDB / 97HDMUA TID: 09.00-14.00

Detaljer

Funksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux)

Funksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux) Funksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux) Hovedfunksjoner i et OS OS skal sørge for: Styring av maskinvaren Deling av maskinens ressurser Abstraksjon vekk fra detaljer om maskinvaren

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring Kandidatnr: Eksamensdato: 10.desember 2008 Varighet: 0900 1200 Fagnummer: Fagnavn: LO346D Java EE og distribuerte systemer Klasse(r): NETT

Detaljer

Brukermanual for kommuneansvarlig og testleder

Brukermanual for kommuneansvarlig og testleder Brukermanual for kommuneansvarlig og testleder Jegerprøveeksamen www.jegerproveeksamen.no Innholdsfortegnelse Kommuneansvarlig... 3 Testleder... 3 Opprette testsenter og testledere... 3 Teknisk godkjenning

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 % Side 1 av 9 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til eksamen

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - Kandidatnr: AITeL Eksamensdato: 4.mai 2011 Varighet: 0900-1300 Emnekode: Emnenavn: Klasser: LV195D Objektorientert programmering i C++ Nettstudenter

Detaljer

Drosjesentralen. I-120: Obligatorisk oppgave 2, 2000

Drosjesentralen. I-120: Obligatorisk oppgave 2, 2000 Drosjesentralen I-120: Obligatorisk oppgave 2, 2000 Frist Mandag 20. November 2000 kl.10:00, i skuff merket I120 på UA. Krav Se seksjon 4 for kravene til innlevering. Merk krav om generisk løsning for

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring Eksamensdato: 16. desember 2004 Varighet: 3 timer Fagnummer: LO247D Fagnavn: Praktisk Linux Klasse(r): Studiepoeng: 6 Faglærer(e): Geir Maribu,

Detaljer

Sikkerhet: Virus Sikkerhet i operativsystemet Maskinstøtte for sikkerhet Trojanske hester Ormer. IN 147 Program og maskinvare.

Sikkerhet: Virus Sikkerhet i operativsystemet Maskinstøtte for sikkerhet Trojanske hester Ormer. IN 147 Program og maskinvare. Sikkerhet: Virus Sikkerhet i operativsystemet Maskinstøtte for sikkerhet Trojanske hester Ormer Ark 1 av 14 Sikkerhet og virus Virus Virus er programmer som «infiserer» andre programmer slik at de endrer

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

Hukommelseshierarki. 16/3 cache 7.1 7.2. 23/3 virtuell hukommelse 7.3 7.5. in 147, våren 1999 hukommelseshierarki 1

Hukommelseshierarki. 16/3 cache 7.1 7.2. 23/3 virtuell hukommelse 7.3 7.5. in 147, våren 1999 hukommelseshierarki 1 Hukommelseshierarki når tema pensum 16/3 cache 7.1 7.2 23/3 virtuell hukommelse 7.3 7.5 in 147, våren 1999 hukommelseshierarki 1 Tema for denne forelesningen: en enkel hukommelsesmodell hukommelseshierarki

Detaljer

Løsningsforslag til 1. del av Del - EKSAMEN

Løsningsforslag til 1. del av Del - EKSAMEN Løsningsforslag til 1. del av Del - EKSAMEN Emnekode: ITD13012 Emne: Datateknikk Dato: 27. November 2012 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 12:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi,

Fakultet for informasjonsteknologi, Side 1 av 8 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsning på TDT4186 Operativsystemer

Detaljer

Unix/Linux en annen måte å gjøre ting på

Unix/Linux en annen måte å gjøre ting på Velkommen Operativsystemer Operativsystemer Unix/Linux en annen måte å gjøre ting på Institutt for informatikk Alle datamaskiner (unntatt de helt knøttsmå) har et operativsystem som administrerer datamaskinen

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring Kandidat nr: Eksamensdato: 13. mai 2005 Varighet: 3 timer (9:00 12:00) Fagnummer: LO515D Fagnavn: Klasser: NETT2005V Studiepoeng: 6 Faglærer:

Detaljer

Internminnet. Håkon Tolsby. 22.09.2014 Håkon Tolsby

Internminnet. Håkon Tolsby. 22.09.2014 Håkon Tolsby Internminnet Håkon Tolsby 22.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold: Internminnet RAM DRAM - SDRAM - DDR (2og3) ROM Cache-minne 22.09.2014 Håkon Tolsby 2 Internminnet Minnebrikkene som finnes på hovedkortet. Vi

Detaljer

Mer om C programmering og cuncurrency

Mer om C programmering og cuncurrency Mer om C programmering og cuncurrency Lars Vidar Magnusson September 23, 2011 Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer 20.09.2011 September 23, 2011 1 / 19 Oversikt Mer om C programmering

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Bokmål UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Eksamensdag: Fredag 4. desember 2015 Tid for eksamen: 14.30 (4 timer)

Detaljer

ENC - 100. ENKEL AKSE og KLIPPE LENGDE KONTROLLER for PLATESAKSER

ENC - 100. ENKEL AKSE og KLIPPE LENGDE KONTROLLER for PLATESAKSER ENC - 100 ENKEL AKSE og KLIPPE LENGDE KONTROLLER for PLATESAKSER 1. GENERELLE SPESIFIKASJONER Membran tastatur med lang levetid. Klart og lett lesbart display. Viser hver av de 6 sifrene for aktuell og

Detaljer

Hurtigstartveiledning

Hurtigstartveiledning Hurtigstartveiledning Microsoft Publisher 2013 har et annet utseende enn tidligere versjoner, så vi laget denne veiledningen for å minimere læringskurven. Verktøylinjen for hurtigtilgang Legg til favorittkommandoene

Detaljer

if-tester Funksjoner, løkker og iftester Løkker og Informasjonsteknologi 2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS

if-tester Funksjoner, løkker og iftester Løkker og Informasjonsteknologi 2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Løkker og if-tester Gløer Olav Langslet Sandvika VGS 29.08.2011 Informasjonsteknologi 2 Funksjoner, løkker og iftester Læreplansmål Eleven skal kunne programmere med enkle og indekserte variabler eller

Detaljer

IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 18/9. Kommunikasjon med perifere enheter. Kontrollere. Kontrollere (2) I/O-instruksjoner

IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 18/9. Kommunikasjon med perifere enheter. Kontrollere. Kontrollere (2) I/O-instruksjoner IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 18/9 I dag: Kommunikasjon med perifere enheter (på maskinspråknivå) Kommunikasjonsrater Kommunikasjonsfeil Feildetektering Feilkorrigering (Hammingdistanse) Operativsystemer

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag. med forbehold om bugs :-)

EKSAMEN Løsningsforslag. med forbehold om bugs :-) 1 EKSAMEN Løsningsforslag med forbehold om bugs :-) Emnekode: ITF20006 000 Dato: 20. mai 2011 Emne: Algoritmer og datastrukturer Eksamenstid: 09:00 til 13:00 Hjelpemidler: 8 A4-sider (4 ark) med egne notater

Detaljer

E K S A M E N 96HINDA / 96HINDE (1 AA / AE)

E K S A M E N 96HINDA / 96HINDE (1 AA / AE) Høgskolen i Gjøvik E K S A M E N FAGNAVN: FAGNUMMER: Grunnleggende programmering og datastrukturer L169A EKSAMENSDATO: 5. juni 1997 KLASSE: 96HINDA / 96HINDE (1 AA / AE) TID: 09.00-14.00 FAGLÆRER: Frode

Detaljer

Løsningsforslag Eksamen i TDT4190 Distribuerte systemer

Løsningsforslag Eksamen i TDT4190 Distribuerte systemer Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag Eksamen i TDT4190 Distribuerte systemer Faglig kontakt under eksamen: Norvald Ryeng Tlf.: 97 17 49 80 Eksamensdato: Fredag 6. juni 2014

Detaljer

Høgskolen i Gjøvik Institutt for informatikk og medieteknikk E K S A M E N. Grunnleggende programmering

Høgskolen i Gjøvik Institutt for informatikk og medieteknikk E K S A M E N. Grunnleggende programmering Høgskolen i Gjøvik Institutt for informatikk og medieteknikk E K S A M E N FAGNAVN: Grunnleggende programmering FAGNUMMER: IMT 1031 EKSAMENSDATO: 19.desember 2005 KLASSE(R): 05HBIND*, 05HBINFA, 05HBISA,

Detaljer

Introduksjon...5. Systemkrav...7. For Windows...9

Introduksjon...5. Systemkrav...7. For Windows...9 Innholdfortegnelse Introduksjon...................................5 Systemkrav...................................7 For Windows...................................9 Installere programvare for bildeutskrift

Detaljer

Innhold. Oversikt over hukommelseshierakiet. Ulike typer minne. Innledning til cache. Konstruksjon av cache. 26.03.2001 Hukommelseshierarki-1 1

Innhold. Oversikt over hukommelseshierakiet. Ulike typer minne. Innledning til cache. Konstruksjon av cache. 26.03.2001 Hukommelseshierarki-1 1 Innhold Oversikt over hukommelseshierakiet Ulike typer minne Innledning til cache Konstruksjon av cache 26.03.2001 Hukommelseshierarki-1 1 Hukommelseshierarki Ønsker ubegrenset mye minne som er like raskt

Detaljer

TDT4225 Lagring og behandling av store datamengder

TDT4225 Lagring og behandling av store datamengder Eksamensoppgave i TDT4225 Lagring og behandling av store datamengder Lørdag 18. mai 2013, kl. 0900-1300 Oppgaven er utarbeidet av faglærer Kjell Bratbergsengen og kvalitetssikrer Svein-Olaf Hvasshovd Kontaktperson

Detaljer

Øving 0 - Xcode TDT4102

Øving 0 - Xcode TDT4102 Øving 0 - Xcode TDT4102 Frivillig Øving Mål for denne øvingen: Bli kjent med programmeringsverktøy Lage et første program kun med teksteditor og kompilator Lage et første program med Xcode Denne øvingen

Detaljer