Fra kistebunn til opphavsrett (2010) Vedlegg 1 Opplysninger om de utvalgte informantene

Transkript

1 Vedlegg 1 Opplysninger om de utvalgte informantene 149

2 Stichting Boerebrulloft Joure Hjemmeside: Kontaktperson: Ina Kuit-van der Weide (sekretær) Telefonnummer: tel e-postadresse: Logo 1: Stichting Boerebrulloft Joure Burgumer Folksdounsploech Hjemmeside: Kontaktperson: Jan Meijer (sekretær og dansemedlem i dansegruppa) Telefonnummer: e-postadresse: info@burgumerfolksdounsploech.nl, jmeijer2424@gmail.com Logo 2: Burgumer Folksdounsploech 150

3 Ljouwerter Skotsploech Hjemmeside: Kontaktperson: Grietsje de Vries-Draaijer (forkvinne og dansemedlem) Telefonnummer: e-postadresse: Logo 3: Ljouwerter Skotsploech Bilde 16: De Vries- Draaijer Tjongerskotsploech Hjemmeside: Kontaktperson: Reinder Steenbeek (sekretar) Telefonnummer: e-postadresse: Logo 4: Tjongerskotsploech 151

4 Fra kistebunn til opphavsrett (2010) Stichting Kostúmkommisje Fryslân Hjemmeside: Kontaktperson: Afke Fokkema-Visbeek (forkvinne), Rinske Peenstra (kasserer) Telefonnummer: e-postadresse: (Fokkema-Visbeek) & (Peenstra) Logo 5: Stichting Kostúmkommisje Fryslân Bilde 17: FokkemaVisbeek Bilde 18: Peenstra Kostuummuseum De Gouden Leeuw Hjemmeside: Kontaktperson: Sytse Pilat (museumseier og inspirator) Telefonnummer: e-postadresse: Logo 6: Kostuummuseum De Gouden Leeuw Bilde 19: Pilat 152

5 Norges Bygdekvinnelag (i Voss, Hordaland) Hjemmeside: Kontaktperson: Telefonnummer: e-postadresse: Ingeleiv Haugo og Sigrid Haug (ingen fast stilling, men er med i ulike nemnder) (mobil) (Ingeleiv Haugo), / (mobil) (Sigrid Haug) postnbk@bygdekvinnelaget.no Logo 7: Norges Bygdekvinnelag Lise Skjåk Bræk Design Hjemmeside: Kontaktperson: Lise Skjåk Bræk (designer) Telefonnummer: e-postadresse: liseskb@online.no Logo 8: Lise Skjåk Bræk Design Bilde 20: Skjåk Bræk 153

6 Noregs Ungdomslag/Folkedanslaget Sølja Hjemmeside: Kontaktperson: Nils Slapgård (styreleder i Folkedanslaget Sølja i Hamar) Telefonnummer: / e-postadresse: nils.slapgard@bluezone.no Logo 9: Norges Ungdomslag Bilde 21: Slapgård Norges Husflidslag Hjemmeside: Kontaktperson: Solveig Torgersen Grinder (kurs- og kompetanseutvikler) Telefonnummer: e-postadresse: post@husflid.no, solveig@husflid.no Logo 10: Norges Husflidslag Bilde 22: Torgersen Grinder 154

7 Bunad- og Folkedraktrådet Hjemmeside: Kontaktperson: Telefonnummer: e-postadresse: Camilla Rudrud (formidlingsansvarlig), Anne Kristin Moe (seksjonsleder og leder institusjonens faglige arbeid) (Rudrud), (Moe) Logo 11: Bunad- og Folkedraktrådet Bilde 23: Moe Bilde 24: Rudrud 155

8 Vedlegg 2 E-posten med instrukser til informantene & e-posten med påminnelsen for dem som ikke svarte innenfor svarefristen (De norske og nederlandske versjonene) 156

9 Den norske versjonen av e-posten med instrukser som ble sendt til de norske informantene: Nasjonaldraktaktiviteter spørreundersøkelse Takk for at du har gitt til kjenne at du vil delta i spørreundersøkelsen om motiver for nasjonaldraktaktiviteter i Norge og Fryslân (en provins i Nederland). Uten din hjelp kan jeg ikke utføre min undersøkelse. Jeg setter derfor stor pris på at du vil delta. Ved å trykke på lenken kommer du på websida med spørreskjemaet. Passordet som du må bruke er drakt. På denne websida beskrives det hva du skal gjøre videre. Svarfristen er 19. mars. Hvis du har spørsmål eller kommentarer kan du ta kontakt med meg via e-post: tjitske_sijtsma@hotmail.com eller telefonisk på På forhånd takk for hjelpen! Med vennlig hilsen, Tjitske Sijtsma-Oma Rijksuniversiteit Groningen (Nederland) 157

10 Den nederlandske versjonen av e-posten med instrukser som ble sendt til de nederlandske informantene: Streekdrachtsactiviteiten enquête Hartelijk dank dat u hebt aangegeven deel te willen nemen aan mijn enquête over de motieven voor streekdrachtsactiviteiten in Noorwegen en Fryslân. Zonder uw hulp kan ik dit onderzoek niet uitvoeren. Ik stel het daarom zeer op prijs dat u deel wilt nemen aan dit onderzoek. Door op de link te klikken, komt u op de website waar u de enquête vindt. Het wachtwoord om in te loggen is dracht. Op de website worden verdere instructies gegeven. De deadline voor het invullen van de enquête is 19 maart. Indien u vragen of commentaren heeft kunt u contact met mij opnemen via de tjitske_sijtsma@hotmail.com of telefonisch op Bij voorbaat dank voor uw hulp! Met vriendelijke groet, Tjitske Sijtsma-Oma Rijksuniversiteit Groningen 158

11 Den norske versjonen av e-posten med påminnelse på spørreundersøkelsen som ble sendt til de norske informantene som ikke svarte innenfor svarefristen: Påminnelse spørreundersøkelse Motiver for nasjonaldraktaktiviteter For to uker siden sendte jeg ut en e-post med forespørsel om å delta i min spørreundersøkelse Motiver for nasjonaldraktaktiviteter. Dette er en vennlig påminnelse. Uten din hjelp kan jeg ikke utføre min undersøkelse. Jeg setter derfor stor pris på at du vil delta. Hensikten med denne spørreundersøkelsen er å finne ut hva som er nåtidens motiver for nasjonaldraktaktiviteter i Norge og Fryslân (en provins i Nederland). Motivene for draktaktiviteter i disse to områdene skal sammenlignes. Respondentenes svar benyttes til min masteroppgave for Nordiske Språk og Kulturer ved Rijksuniversiteit i Groningen (Nederland). Din deltakelse er svært viktig for min undersøkelse! Ved å trykke på lenken kommer du på websida med spørreskjemaet. Passordet som du må bruke er drakt. På denne websida beskrives det hva du skal gjøre videre. Dersom du allerede har svart på undersøkelsen kan du se bort fra henvendelsen. Hvis du har spørsmål eller kommentarer kan du ta kontakt med meg via e-post: tjitske_sijtsma@hotmail.com eller telefonisk på På forhånd hjertelig takk for hjelpen! Med vennlig hilsen, Tjitske Sijtsma-Oma Rijksuniversiteit Groningen 159

12 Den nederlandske versjonen av e-posten med påminnelse på spørreundersøkelsen som ble sendt til de nederlandske informantene som ikke svarte innenfor fristen: Herinnering enquête Motieven voor streekdrachtsactiviteiten Twee weken terug heeft u per een uitnodiging ontvangen om deel te nemen aan mijn onderzoek Motieven voor streekdrachtsactiviteiten. Hierbij wil ik u dit onderzoek nogmaals onder de aandacht brengen. Zonder uw hulp kan ik dit onderzoek niet uitvoeren. Ik stel het daarom zeer op prijs dat u deel wilt nemen aan dit onderzoek. Het doel van mijn onderzoek is te achterhalen welke motieven men vandaag de dag in Fryslân en Noorwegen heeft voor streekdrachtsactiviteiten. Deze motieven voor streekdrachtsactiviteiten in beide gebieden zullen worden vergeleken. De respons van de deelnemers aan dit onderzoek zal worden gebruikt voor mijn master-scriptie voor de studie Scandinavische Talen en Culturen aan de Rijksuniversiteit Groningen. Uw deelname is voor mij van groot belang! Door op de link te klikken, komt u op de website waar u de enquête vindt. Het wachtwoord om in te loggen is dracht. Op de website worden verdere instructies gegeven. Mocht u al hebben deelgenomen, kunt u deze als niet verzonden beschouwen. Indien u vragen of commentaren heeft kunt u contact met mij opnemen via de tjitske_sijtsma@hotmail.com of telefonisch op Bij voorbaat mijn hartelijke dank voor uw medewerking. Met vriendelijke groet, Tjitske Sijtsma-Oma Rijksuniversiteit Groningen 160

13 E-posten som ble sendt til medlemmene i Noregs Ungdomslags Bunadråd Spørreundersøkelse Motiver for nasjonaldraktaktiviteter Hallo Ellen Runderheim/Hill-Aina Steffenach/Lasse Åberg Pettersen, Jeg skal først introdusere meg selv. Jeg heter Tjitske Sijtsma-Oma og er masterstudent i Nordisk ved Rijksuniversiteit i Groningen (Nederland). For min hovedoppgave som handler om nasjonaldrakt prøver jeg å finne ut hva som er nåtidens motiver for nasjonaldraktbruk i Norge og Fryslân (en provins i Nord-Nederland). Motivene i disse to områdene vil jeg sammenligne med hverandre. For å undersøke dette har jeg laget et digitalt spørreskjema. Jeg vil be deg/dere, som er medlem i bunadrådet i Noregs Ungdomslag, om du/dere vil delta i denne undersøkelsen. Uten din/deres hjelp kan jeg ikke utføre min undersøkelse. Derfor ville jeg sette stor pris på at du/dere vil delta. Ved å trykke på lenken kommer du på websida med spørreskjemaet. Passordet som du må bruke er drakt. På denne websida beskrives det hva du skal gjøre videre. Hvis du har spørsmål eller kommentarer kan du ta kontakt med meg via e-post: tjitske_sijtsma@hotmail.com eller telefonisk på På forhånd takk for hjelpen! Med vennlig hilsen, Tjitske Sijtsma-Oma Rijksuniversiteit Groningen (Nederland) 161

14 Vedlegg 3 Den norske og nederlandske versjonen av spørreskjemaet 162

15 Nasjonaldraktaktiviteter 2010 spørreundersøkelse Takk for at du tar tid for å fylle ut spørreskjemaet. Hensikten med denne spørreundersøkelsen er å finne ut hva som er nåtidens motiver for nasjonaldraktaktiviteter i Norge og Fryslân (en provins i Nederland). Motivene for draktaktiviteter i disse to områdene skal sammenlignes. Respondentenes svar benyttes til min masteroppgave for Nordiske Språk og Kulturer ved Rijksuniversiteit i Groningen (Nederland). Uten de selekterte informantenes samarbeid kan jeg ikke utføre min undersøkelse. Alle informantene som har blitt spurt om å delta i denne undersøkelsen har blitt selektert med omhu. Jeg betrakter alle disse informantene som uunnværlige og representative for min undersøkelse og setter derfor stor pris på at du vil delta. Hvordan fungerer dette spørreskjemaet? I spørreskjemaet finnes forskjellige slags spørsmål: flervalgsspørsmål og åpne spørsmål. Ved de åpne spørsmålene skriver du ditt svar i tekstboksen. Les spørsmålene godt, forsikre deg om at du svarer på hele spørsmålet. Formuler ditt svar så tydelig som mulig. Ellers finnes det en del lukkede spørsmål: i dette tilfellet kan du krysse av ett eller flere svar. Dessuten har du muligheten til å tilføye et ekstra svar, hvis ditt svar ikke er nevnt. På slutten av spørreskjemaet har du muligheten til å gi eventuelle ekstra kommentarer. I spørreskjemaet brukes ordet nasjonaldrakt. Med dette menes også festdrakt og andre slags (nye) drakter. Ikke glem å trykke på send når du er ferdig med å svare på alle spørsmålene. Hvis du har spørsmål eller kommentarer kan du ta kontakt med meg via e-post: tjitske_sijtsma@hotmail.com eller telefonisk på På forhånd takk for hjelpen! Med vennlig hilsen, Tjitske Sijtsma-Oma 163

16 (Om organisasjonens mål) 1. Hva er organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet sitt/sine mål med nasjonaldraktaktivitetene? (Flere svar er mulige) A. å verne drakten mot å bli glemt B. å gjenoppleve fortida C. å gi undervisning om draktens historie D. å undervise hvordan drakten (skal) lages E. å undervise hvordan drakten (skal) brukes F. å skape rekreative aktiviteter G. å få publisitet H. å få bruke sine kreative evner I. inntektskilde J. turistnæring K. noe annet, nemlig 2. Hvilket aspekt synes du er mest viktig ved bruk av nasjonaldrakt? (Flere svar er mulige) A. autentisitet B. praktisk i bruk C. estetikk D. nasjonal identitet E. regional identitet F. personlig identitet G. gruppetilhørighet H. noe annet, nemlig (Identitet) 3. Bruker organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet nasjonaldrakt til å skape en følelse av regional/nasjonal/personlig identitet eller gruppetilhørighet? Hvis "ja", på hvilken måte? (Flere svar er mulige) A. Regional/nasjonal identitet B. personlig identitet C. gruppetilhørighet D. Nei (Autentisitet) 4. Hva mener organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet om nasjonaldraktens autentisitet? A. drakten kan tilpasses brukerens personlige (estetisk/praktisk) ønsker i stor grad B. drakten kan tilpasses brukerens personlige (estetisk/praktisk) ønsker til en viss grad 164

17 C. draktens historiske detaljer skal kopieres til punkt og prikke D. Noe annet, nemlig 5. (Hvordan) kan modernisering/tilpasning av nasjonaldrakten bidra til popularisering av denne drakten? Hvorfor er det (ikke) ønskelig? (Kriterier for godkjennelse) 6. Bør nyproduserte nasjonaldrakter godkjennes og belønnes med sertifikat? A. Ja, fordi B. Nei, fordi 7. Hvilke kriterier stilles for at en nasjonaldrakt skal godkjennes som typisk norsk? Og hva er disse kriteriene basert på? 8. Hvem eller hvilken organisasjon er det som har/burde ha myndigheten til å godkjenne nasjonaldrakter? (Re-enactment) 9. Ved bruk av nasjonaldrakten er det viktig at det settes lys på det neste aspektet: (Vær så vennlig og motiver ditt valg etter ditt avkryssede svar). A. Folkedraktens rekreative karakter; folkedrakt som fornøyelse B. Folkedraktens pedagogiske karakter; undervisning om folkedrakt for forståelse av fortida C. Både folkedraktens rekreative og pedagogiske karakter (Draktens framtid) 10. På hvilken måte forsøker organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet å nå publikummet med deres virksomheter/aktiviteter? (Flere svar er mulige) A. via internett B. med framføringer C. med utstillinger D. med arrangementer E. med foredrag F. med moteshow G. i museum H. i butikken I. Noe annet, nemlig 11. Hvordan mener organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet at framtida ser ut for nasjonaldrakten? (Om organisasjonen og informantens jobb) 12. Kan du gi en kort beskrivelse av organisasjonen/foreningen/gruppa/ bedriften/museet som du jobber for? 13. Hva er din stilling i denne organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet? Og hva er dine oppgaver i denne stillingen? 165

18 14. Hva er ditt navn? 15. Bruk kommentarfeltet nedenfor hvis du har flere kommentarer. Takk for at du ville delta i denne undersøkelsen. Jeg vil sende resultatene og konklusjonene mine når jeg er ferdig med min masteroppgave. Trykk til slutt på send. Streekdrachtsaktiviteten 2010 enquête Hartelijk bedankt dat u de tijd neemt voor het beantwoorden van deze enquête. Het doel van mijn onderzoek is te achterhalen welke motieven men vandaag de dag in Fryslân en Noorwegen heeft voor streekdrachtsactiviteiten. Deze motieven voor streekdrachtsactiviteiten in beide gebieden zullen worden vergeleken. De respons van de deelnemers aan dit onderzoek zal worden gebruikt voor mijn master-scriptie voor de studie Scandinavische Talen en Culturen aan de Rijksuniversiteit Groningen. Zonder de medewerking van de geselecteerde informanten kan ik mijn onderzoek naar de motieven voor streekdrachtsactiviteiten niet uitvoeren. Alle informanten die uitgenodigd zijn om aan deze enquête deel te nemen zijn zorgvuldig geselecteerd. Ik beschouw hen als onmisbaar en representatief voor mijn onderzoek en ik waardeer het daarom zeer dat u deel wilt nemen aan deze enquête. Hoe werkt deze enquête? De enquête bevat verschillende soorten vragen: open en gesloten vragen. Bij de open vragen schrijft u uw eigen antwoord in de tekstbox. Lees de vragen goed en controleer of u de gehele vraag hebt beantwoord. Formuleer uw antwoord zo duidelijk mogelijk. Het andere type vragen zijn de gesloten vragen: in dit geval kunt u één of meerdere antwoorden aanvinken. Bovendien bestaat er de mogelijkheid om een extra antwoord toe te voegen, indien uw antwoord niet is genoemd. Aan het einde van de enquête heeft u de mogelijkheid om eventuele extra commentaren toe te voegen. 166

19 In de enquête wordt het woord streekdracht gebruikt. Hiermee worden ook feestdrachten en andere (nieuwe) drachten bedoeld. Denk er aan om op verzenden te klikken wanneer u klaar bent met alle vragen. Mocht u vragen of commentaren hebben, dan kunt u contact met mij opnemen via de tjitske_sijtsma@hotmail.com of telefonisch: Bij voorbaat dank voor uw hulp! Met vriendelijke groet, Tjitske Sijtsma-Oma 1. Wat is het doel van de organisatie/vereniging/groep/bedrijf/museum met de streekdrachtsactiviteiten? (Meerdere antwoorden zijn mogelijk) A. het behoud van de dracht B. het heropleven van het verleden C. het onderricht geven over de geschiedenis van de dracht D. het onderricht geven over hoe de dracht gemaakt wordt/moet worden E. het onderricht geven over hoe de dracht gebruikt wordt/moet worden F. het scheppen van recreatieve activiteiten G. het krijgen van publiciteit H. het gebruiken van eigen creatieve vermogens I. als inkomstenbron J. als deel van de toeristensector K. anders, namelijk 2. Welk aspect vindt u het belangrijkste bij het gebruik van streekdracht? (Meerdere antwoorden zijn mogelijk) A. authenticiteit B. praktisch in gebruik C. esthetiek D. nationale identiteit E. regionale identiteit F. persoonlijke identiteit G. groepsverbondenheid H. anders, namelijk 3. Gebruikt de organisatie/vereniging/groep/bedrijf/museum streekdracht voor het scheppen van een gevoel van regionale/nationale/persoonlijke identiteit of groepsverbondenheid? Zo ja, op welke manier? (Meerdere antwoorden zijn mogelijk) 167

20 A. Regionale/nationale identiteit B. persoonlijke identiteit C. groepsverbondenheid D. Nee 4. Wat is de mening van de organisatie/vereniging/groep/bedrijf/museum over de authenticiteit van de streekdracht? A. De dracht kan in grote mate aangepast worden aan de persoonlijke (esthetische/praktische) wensen van de gebruiker B. De dracht kan in beperkte mate aangepast worden aan de persoonlijke (esthetische/praktische) wensen van de drager C. De historische details van een dracht moeten tot in de puntjes worden gekopiëerd D. Anders, namelijk 5. (Hoe) kan modernisering/aanpassing van nationale drachten bijdragen aan de popularisatie van deze dracht? Waarom is dit (niet) wenselijk? 6. Moeten nieuw-geproduceerde streekdrachten worden goedgekeurd en worden beloond met een certificaat? A. Ja, omdat B. Nee, omdat 7. Welke criteria worden er gesteld voor de goedkeuring van een typisch Friese dracht? En waar zijn deze criteria op gebaseerd? 8. Wie of welke organisatie is het die de bevoegdheid heeft/zou moeten hebben om streekdrachten goed te keuren? 9. Bij het gebruik van streekdracht is het belangrijk dat het volgende aspect wordt belicht: (Wilt u zo vriendelijk zijn om uw keuze achter het aangevinkte antwoord te motiveren?) A. Het recreatieve karakter van de dracht; de dracht als vermaak B. Het pedagogische karakter van de dracht; onderricht over de dracht voor het inzicht krijgen in de geschiedenis C. Zowel het recreatieve als het pedagogische karakter 168

21 10. Op welke wijze probeert de organisatie/vereniging/groep/bedrijf/museum met zijn werkzaamheden/activiteiten het publiek te bereiken? (Meerdere antwoorden zijn mogelijk) A. via internet B. met voorstellingen C. met tentoonstellingen D. met arrangementen E. met voordrachten F. met modeshows G. in museum H. in winkel I. Anders, namelijk 11. Hoe denkt de organisatie/vereniging/groep/bedrijf/museum dat de toekomst voor de streekdracht er uit ziet? 12. Kunt u een korte beschrijving geven van de organisatie/vereniging/groep/ bedrijf/museum waarvoor u werkt? 13. Wat is uw functie bij deze organisatie/vereniging/groep/bedrijf/museum? En wat zijn uw taken in deze functie? 14. Wat is uw naam? 15. Gebruik het veld hieronder indien u commentaren of opmerkingen heeft. Hartelijk dank voor uw medewerking aan deze enquête. Ik zal u de resultaten en conclusies opsturen zodra mijn master-scriptie is voltooid. Klik tot slot op verzenden. 169

22 Vedlegg 4 Respondentenes tilbakemelding på spørreskjemaet 170

23 I dette vedlegget finnes spørreskjemaene med kommentarene til spørsmålene som resultatene i min undersøkelse bygger på. Først presenteres de norske respondentenes svar, og så de nederlandske respondentenes svar, i rekkefølge resultatene kom inn. Respondentenes svar er kursiverte. 1. Norges Husflidslag (Solveig Torgersen Grinder) 1. Hva er organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet sitt/sine mål med nasjonaldraktaktivitetene? (Flere svar er mulige) A. å verne drakten mot å bli glemt B. å gjenoppleve fortida C. å gi undervisning om draktens historie D. å undervise hvordan drakten (skal) lages E. å undervise hvordan drakten (skal) brukes F. å skape rekreative aktiviteter G. å få publisitet H. å få bruke sine kreative evner I. inntektskilde J. turistnæring K. noe annet, nemlig overføre håndverkkunnskapene man må ha for å lage draktene 2. Hvilket aspekt synes du er mest viktig ved bruk av nasjonaldrakt? (Flere svar er mulige) A. autentisitet B. praktisk i bruk C. estetikk D. nasjonal identitet E. regional identitet F. personlig identitet G. gruppetilhørighet H. noe annet, nemlig 3. Bruker organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet nasjonaldrakt til å skape en følelse av regional/nasjonal/personlig identitet eller gruppetilhørighet? Hvis "ja", på hvilken måte? (Flere svar er mulige) A. Regional/nasjonal identitet B. personlig identitet C. gruppetilhørighet D. Nei 4. Hva mener organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet om nasjonaldraktens autentisitet? A. drakten kan tilpasses brukerens personlige (estetisk/praktisk) ønsker i stor grad 171

24 B. drakten kan tilpasses brukerens personlige (estetisk/praktisk) ønsker til en viss grad C. draktens historiske detaljer skal kopieres til punkt og prikke D. Noe annet, nemlig drakten skal repr en kles skikk i et område, den skal ha likhetstrekk med drakter derfra, men kan ha personlige varianter/ detaljer 5. (Hvordan) kan modernisering/tilpasning av nasjonaldrakten bidra til popularisering av denne drakten? Hvorfor er det (ikke) ønskelig? De forskjellige draktene er enten fremkommet ved rekonstruksjon av et tidsbilde av tidligere draktskikk eller skapt/designet i nyere tid, Uansett er de ekspmlper på en tids historisk klesskikk. Dersom man tillemper disse vil det hele flyte sammen og miste sin identidtet og opphav og på mange måter bli uinteressant. folkedrakten slik definisjonen er i Norge er en levende ubrutt fraktskikk og det finnes svært få i dag. den samiske drakten er et godt eksempel, nesten alt øvrig draktmateriele er bunader/rekonstruksjoner 6. Bør nyproduserte nasjonaldrakter godkjennes og belønnes med sertifikat? A. Ja, fordi B. Nei, fordi i Norge finnes ingen godkjenningsordning. alle kan skape den drakt de vil, og markedsføringsloven regulerer til dels hva den kan gi seg ut for å være 7. Hvilke kriterier stilles for at en nasjonaldrakt skal godkjennes som typisk norsk? Og hva er disse kriteriene basert på? som ovenfor. Det finnes ingen godkjenningsordning i Norge. Bunad og Folkedraktrådet ( BFR) kan gi råd og veiledning. de kan si noe om hvor historisk korrekt og autentisk en ny rekonstruert drakt er, men de utsteder ingen sertifikat eller lisenser. BFR har kriterier de går etter i sin vurdering av det historiske materialet, men dette er som sagt til veiledning og hjelp. enhver kan skape den drakten en selv ønsker, også for salg. 8. Hvem eller hvilken organisasjon er det som har/burde ha myndigheten til å godkjenne nasjonaldrakter? Jeg mener det ikke skal være noe sertifiserings instans for å godkjenne drakter. I Norge har vi i så mange år hatt et på folkemunne kalt "bunadspoliti" og jeg mener vi må bort fra det. Per i dag er bunad og Folkedrakt rådet den nasjonale kompetasne instans for bunad og folkedrakter. 9. Ved bruk av nasjonaldrakten er det viktig at det settes lys på det neste aspektet: (Vær så vennlig og motiver ditt valg etter ditt avkryssede svar). A. Folkedraktens rekreative karakter; folkedrakt som fornøyelse B. Folkedraktens pedagogiske karakter; undervisning om folkedrakt for forståelse av fortida: forståelse av hva bunaden repr er vestentlig hvis ikek blir den kun et vakketrt plagg. C. Både folkedraktens rekreative og pedagogiske karakter 10. På hvilken måte forsøker organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet å nå publikummet med deres virksomheter/aktiviteter? (Flere svar er mulige) A. via internett B. med framføringer C. med utstillinger D. med arrangementer E. med foredrag F. med moteshow G. i museum 172

25 H. i butikken I. Noe annet, nemlig Kurs i hele landet og aktiviteter i våre lokale lag 11. Hvordan mener organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet at framtida ser ut for nasjonaldrakten? Vi mener den ser god ut med hensyn til interesse blant folk. Mange vil skaffe seg en egen bunad og det vil holde en en stabil etterspørsel ved like. Når det gjelder produksjon vil det bli økende problemer å få bunadene produsert i Nroge til en pris markedet tåler, det utdannes stadig flere produsenter, men de vil antakleig ikek kunne produsere rimelig nok. det er en utfordring! 12. Kan du gi en kort beskrivelse av organisasjonen/foreningen/gruppa/ bedriften/museet som du jobber for? Det er en grei beskrivelse å finne på Vi er en frivillig medlemsorfanisasjon med medlememr og 100 år historie i norge. for me rinfo se nett adr. 13. Hva er din stilling i denne organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet? Og hva er dine oppgaver i denne stillingen? Jeg er kurs og kompetanseutvikler\r\njeg repr Norges Husflidslag i en rekke opplæringssammmenhenger, styrer i andre org. Utarbeider større opplæringstiltak samt tar hånd om våre internasjonale prosjekt 14. Hva er ditt navn? Solveig Torgersen Grinder 15. Bruk kommentarfeltet nedenfor hvis du har flere kommentarer. Ved spørsmål 3 savner jeg muligheten til å svare NEI. Jeg vil også gjøre oppmerkosm på den store bokverket som ble utgitt i norge for 3 år siden. bunad leksikonet. det står beskerevet en rekke kriterier for historisk vurdering og forankring og er et meget sentralt bokverk for alle som arbeider med bunad og drakt. 2. Lise Skjåk Bræk Design (Lise Skjåk Bræk) 1. Hva er organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet sitt/sine mål med nasjonaldraktaktivitetene? (Flere svar er mulige) A. å verne drakten mot å bli glemt B. å gjenoppleve fortida C. å gi undervisning om draktens historie D. å undervise hvordan drakten (skal) lages E. å undervise hvordan drakten (skal) brukes F. å skape rekreative aktiviteter G. å få publisitet H. å få bruke sine kreative evner I. inntektskilde J. turistnæring K. noe annet, nemlig bygge videre på fortiden og skape noe for framtiden 173

26 2. Hvilket aspekt synes du er mest viktig ved bruk av nasjonaldrakt? (Flere svar er mulige) A. autentisitet B. praktisk i bruk C. estetikk D. nasjonal identitet E. regional identitet F. personlig identitet G. gruppetilhørighet H. noe annet, nemlig 3. Bruker organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet nasjonaldrakt til å skape en følelse av regional/nasjonal/personlig identitet eller gruppetilhørighet? Hvis "ja", på hvilken måte? (Flere svar er mulige) A. Regional/nasjonal identitet: I en globalisert verden or det vuktig å hå lokale ankerfester. Samtidig som folk ikke har samme tihørighet til bygdene som tidligere og sånn sett ikk føler et sterkt slektskap til en bestemt region eller drakt, har man likevel et behov for å tilhøre en nasjonalt ankergestet kultur og man vil gjerne være personlig midt oppe i det hele. Derfor er festdrakter basert på norske folkedrakter og bunader et utgangspunkt å bygge ut ifra B. personlig identitet: Festdrakter kan gis en personlig utforming og liokevel bygge på tradisjon C. gruppetilhørighet D. Nei 4. Hva mener organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet om nasjonaldraktens autentisitet? A. drakten kan tilpasses brukerens personlige (estetisk/praktisk) ønsker i stor grad B. drakten kan tilpasses brukerens personlige (estetisk/praktisk) ønsker til en viss grad C. draktens historiske detaljer skal kopieres til punkt og prikke D. Noe annet, nemlig For bunader mener jeg B er riktig. Slik var det. Man brukte det silkeskjerfet man fikk av kjæresten og den sølja man arvet uansett hvor den kom fgra. Man satt i en tradisjon for et område men kunne utforme detaljer etter egen fantasi og ønske. Det er en levende tradisjon, synes jeg. 5. (Hvordan) kan modernisering/tilpasning av nasjonaldrakten bidra til popularisering av denne drakten? Hvorfor er det (ikke) ønskelig? Det er ønskelig at man utvider draktens muligheter i retninger man vet ble praktiser tisligere, som å finne fram til flere forkltyper til samme drakt, eller flere silkeskjerftyper. Det er dessuten slett ikke alle bunader som er pene bare forde de er gamle. Man har låst seg i en drakt og vil ikke gi den litt flere muligheter. Dette er musealt og garantere ikk for noen levende tradidjon. Det er å drepe den. Jeg mener imidlertid at tilføyelser og elimineringer på en drakt skal skje med kontroll og ekspertise når det dreier seg om drakter som oppleves som strengt regionale og tradisjonelle. Det er en fin kulturarv å ta vare på. Det ligger jo svært store muligheter til fri utfoldelse i fetdraktene og de hverken trier eller "herper" de gamle folkedraktene 6. Bør nyproduserte nasjonaldrakter godkjennes og belønnes med sertifikat? A. Ja, fordi B. Nei, fordi Generelt er jo poenget med de nye "festdraktene" at de er fleksible- personlige og ikke nødvendigvis lokalt funderte men mere henter inspirasjon fra nasjonal uttrykksform og 174

27 mye brukte fasonger. Hvis man derimot lager en drakt på oppdrag fra en kommune som vil ha sin egen drakt, synes jeg det er en prosess som mange skal delta i og at man på et vis beskriver og godkjenner denne. Det er imidlertid viktig at en slik drakt har mulighet til noen individuelle utformingstrekk. F.eks. valg av bånd ogf skjerf, jakke eller vest, knickers eller lang bukse. 7. Hvilke kriterier stilles for at en nasjonaldrakt skal godkjennes som typisk norsk? Og hva er disse kriteriene basert på? Dette er ikke mitt spesialfelt. Drakter i Europa har mye til felles og i Scandinavia ekstra mye. Går vi tibake har Kina influert drakter i området enormt sterkt på 1700 tallet (stoffer og dekorelementer)så hva som er norsk er noe vi kan diskuter i det uendelige. Nå er det jo slik at det utviklet seg drakttyradisjoner i forskjelige deler av landet og disse danner basis for de draktene vi har i dag. De er som " hevdvundne stier" De er blitt til over tid, på inspirasjon utenfra og preget av de farger man greide å framstille og de tradisjoner man hadde i veving, trykking og i matrialtigjengelighet. Det er ikke lett å lage kriterier for hva som er norsk, men det finnes mange vakre drakter fra tidløigere tider som vi har rendyrket og som har lagt en grunnfølelese for det vi opplever som norsk. 8. Hvem eller hvilken organisasjon er det som har/burde ha myndigheten til å godkjenne nasjonaldrakter? Det er i hvert fall ganske synd at litt tilfeldige formingslærer sammen noen komunalt utplukkete personer uten stor kompetase er dem som godkjenner forslag for nye regionale drakter. Drakthistorikere i samarbeid med moderne tekstilkunstnere kunne være en god kombinasjon. En statlig komite under kuturdepartementet. 9. Ved bruk av nasjonaldrakten er det viktig at det settes lys på det neste aspektet: (Vær så vennlig og motiver ditt valg etter ditt avkryssede svar). A. Folkedraktens rekreative karakter; folkedrakt som fornøyelse: I en verden av jeans og "casual" klesstil. En uniform og ganske ufestlig klesdrakt, pluss en erotifisert stil som har lite med verdighet, skjønnhet eller eleganse å gjøre, er det et behov for å være vakker, personlig og ha identitet. Bunadene gir identitet, og skjønnhet(de fleste) men ikke så mye personlig profilerein. Festdraktene derimot kan gi alle tre. Det er et behov for å "bære en drakt" en gang i blant, ikke bare slentre gjennom tilværelsen eller subbe i sidropet joggebukse og slitne joggesko. Følelsen av å være flott, litt høytidelig og ha med en nasjonal identitet er nok ganske deiliug for mange til en avveksling for denne voldsomme hverdagslige globale moten B. Folkedraktens pedagogiske karakter; undervisning om folkedrakt for forståelse av fortida C. Både folkedraktens rekreative og pedagogiske karakter 10. På hvilken måte forsøker organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet å nå publikummet med deres virksomheter/aktiviteter? (Flere svar er mulige) A. via internett B. med framføringer C. med utstillinger D. med arrangementer E. med foredrag F. med moteshow G. i museum H. i butikken I. Noe annet, nemlig 175

28 11. Hvordan mener organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet at framtida ser ut for nasjonaldrakten? Jeg tror folkedrakten og festdrakten har en stor fremtid. Nettopp i den globaliserte og uniforme hverden trenger og søker menneskene det særegne for egen region eller land, og det flotte, vakre og i hverdagen, uvanlige som disse draktene representerer. Se på et land som Østerike som har en voldsomt blomstrende folkedrakt kultur. Hverdagens klær er tungt influert av tradisonsplagg. Dette er selvsagt spesielt, men interessen for drakt er økende i Norge 12. Kan du gi en kort beskrivelse av organisasjonen/foreningen/gruppa/ bedriften/museet som du jobber for? Jeg er selvstendig kunsner og designer 13. Hva er din stilling i denne organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet? Og hva er dine oppgaver i denne stillingen? I mitt atelier skjærer jeg sjabloner, trykker stoffer og border og komponerer drakter som er sterkt preget av fasonger og snitt i norske bunader. Jeg bruker imidlertid lite ull og mye silke. Jeg selger gjennom utstillinger og direkte fra atelier. Jeg skriver bøker om temat " Klær som språk" Jeg har syersker som arbeider for meg i det å montere draktene. 14. Hva er ditt navn? Lise Skjåk Bræk 15. Bruk kommentarfeltet nedenfor hvis du har flere kommentarer. Lykke til med oppgaven 3. Bunad- og folkedraktrådet (Camilla Rudrud) 1. Hva er organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet sitt/sine mål med nasjonaldraktaktivitetene? (Flere svar er mulige) A. å verne drakten mot å bli glemt B. å gjenoppleve fortida C. å gi undervisning om draktens historie D. å undervise hvordan drakten (skal) lages E. å undervise hvordan drakten (skal) brukes F. å skape rekreative aktiviteter G. å få publisitet H. å få bruke sine kreative evner I. inntektskilde J. turistnæring K. noe annet, nemlig 2. Hvilket aspekt synes du er mest viktig ved bruk av nasjonaldrakt? (Flere svar er mulige) A. autentisitet B. praktisk i bruk C. estetikk 176

29 D. nasjonal identitet E. regional identitet F. personlig identitet G. gruppetilhørighet H. noe annet, nemlig 3. Bruker organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet nasjonaldrakt til å skape en følelse av regional/nasjonal/personlig identitet eller gruppetilhørighet? Hvis "ja", på hvilken måte? (Flere svar er mulige) A. Regional/nasjonal identitet B. personlig identitet C. gruppetilhørighet D. Nei 4. Hva mener organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet om nasjonaldraktens autentisitet? A. drakten kan tilpasses brukerens personlige (estetisk/praktisk) ønsker i stor grad B. drakten kan tilpasses brukerens personlige (estetisk/praktisk) ønsker til en viss grad C. draktens historiske detaljer skal kopieres til punkt og prikke D. Noe annet, nemlig I rekonstruerte drakter er det viktig at man følger rammene nøye, slik som snitt, passform og type materialer. Men det er på samme tid viktig at fortidas varisjon også kommer til uttrykk i dag, med valg av stoffer, mønstre og bånd- men innenfor rammene. 5. (Hvordan) kan modernisering/tilpasning av nasjonaldrakten bidra til popularisering av denne drakten? Hvorfor er det (ikke) ønskelig? Mange produsenter av bunader i Norge forsøker å tilpasse bunaden til den moderne kunden og hennes ønsker. Vi som arbeider med å bevare kunnskapen om de gamle drakttradisjonene ønsker i stedet at kundene skal se verdien av å bevare og bruke drakten slik den var opprinnelig, og vi mener at dette er mulig med spredning av kunnskap om de gamle draktene. Mange vanlige bunadsbrukere vet ikke nok til å ta en skikkelig avgjørelse om drakten sin. Da er det vår oppgave å informere dem, og det er også alt vi kan gjøre. 6. Bør nyproduserte nasjonaldrakter godkjennes og belønnes med sertifikat? A. Ja, fordi B. Nei, fordi Nei, men det bør finnes en nøytral part i slike saker som kan gi en uttalse om og i hvilken grad denne drakten er laget i forhold til kildene 7. Hvilke kriterier stilles for at en nasjonaldrakt skal godkjennes som typisk norsk? Og hva er disse kriteriene basert på? Ingen drakter godkjennes eller ikke i dag, men Bunad- og folkedraktrådet kan gi råd underveis, og gi en uttalelse til slutt. Denne uttalelsen sier noe om i hvilken grad drakten forholder seg til gamle bevarte plagg og eventuelle andre kilder fra samme periode. Vi kan bare forholde oss til det historiske materialet, og drakten bør vise at den er basert poå den draktskikk som er lokal, og som skilte seg fra områder omkring (folkedrakt<->folkelig mote). Det finnes ingen kriterier for at drakten skal være typisk norsk. Vi ser derimot at rekonstruerte drakter viser at folk i Norge på feks 1790-tallet faktisk gikk ganske likt kledd i store deler av Norden og Nord-Europa. For folk flest i Norge er det kanskje viktigere at draktene er lokale eller regionale, mer enn nasjonale. 177

30 8. Hvem eller hvilken organisasjon er det som har/burde ha myndigheten til å godkjenne nasjonaldrakter? Bunad- og folkedraktrådet godkjente bunader en kort periode i Norge på 1950-tallet, men har gått bort fra dette for lenge siden nå. I dag gir vi råd og gir en kort uttalelse om bunader. I Norge er det nok vi som sitter på mest kunnskap og arkivmateriale om draktskikker i landet. 9. Ved bruk av nasjonaldrakten er det viktig at det settes lys på det neste aspektet: (Vær så vennlig og motiver ditt valg etter ditt avkryssede svar). A. Folkedraktens rekreative karakter; folkedrakt som fornøyelse B. Folkedraktens pedagogiske karakter; undervisning om folkedrakt for forståelse av fortida C. Både folkedraktens rekreative og pedagogiske karakter: Folkedrakta i dag, som vi kaller bunad, er en stor verdi for mange i dag, og har blitt tradisjon i mange familier, og har derfor stor verdi. Bunaden betyr mye for mange, derfor er det viktig at vi tar vare på denne moderne bruken av draktene, like så mye som vi tar vare på gamle bevarte folkedraktplagg. På samme tid er det avgjørende for å klare dette at vi også sprer kunnskap om bruk og produksjon av draktene. 10. På hvilken måte forsøker organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet å nå publikummet med deres virksomheter/aktiviteter? (Flere svar er mulige) A. via internett B. med framføringer C. med utstillinger D. med arrangementer E. med foredrag F. med moteshow G. i museum H. i butikken I. Noe annet, nemlig Forskning som resulterer i hefter og bøker. 11. Hvordan mener organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet at framtida ser ut for nasjonaldrakten? Bunaden er veldig populær i Norge i dag, og den brukes i et bredt lag av befolkningen. Det er ofte slik at bunaden går i arv i familiene, og slik får mange bunader et langt liv. I Norge er bunaden innarbeidet som en del av en rekke begivenheter som dåp, konfirmasjon, bryllup og feiring av nasjonaldagen, hvor svært mange bruker bunad, ikke bare folkedansere eller andre opptredener. Bunadene r også svært popluær som festdrakt for barn. Vi har mao en solid base av bunadsbruker i Norge i dag, og selv om bruken av bunad går i bølger, mener vi at den i mange tiår ennå har en framtid. Vi ser også en utvikling der innvandrer til Norge, gjerne fra Østlige land, tar frem og bruker sine nasjonaldrakter sammen med nordmenn i bunad. Dette synes vi er veldig flott, og ser ingen problemer med det. Ellers ser vi at det finnes svært mange bunader i Norge i dag, over 400. det er trolig et kunstig høyt tall, og trolig vil noen av dem gå ut av bruk. Vi har hatt en stor økning i produksjon av bunader i Norge siden OL på Lillehammer i 1994 og frem til i dag, og i denne prosessen har det også blitt laget mange fantasidrakter. Det er ikke sikkert at det vil være et marked for så mange drakter om noen år,men det vil ikke ha noe å si for bunadsbruken som sådan. 12. Kan du gi en kort beskrivelse av organisasjonen/foreningen/gruppa/ bedriften/museet som du jobber for? Bunad- og folkedraktrådet ble dannet i 1947, og har siden den gang opparbeidet et arkiv på ca registrerte draktdeler. Disse draktdelene er plagg fra omkring 1600 og fram til i dag, og viser draktskikken i bygdene i Norge, slik den skiller seg fra bymotene. Vi arbeider kun med 178

31 tradisjonell draktskikk, og ikke moteplagg, selv om moten er en viktig forutsetning og et sentralt bakteppe som vi hele tiden må forholde oss til. Arkivet vårt er en viktig kilde for alle som vil rekonstruere drakter fra et betsemt område. I tillegg samarbeider vi med museer og arkiv over hele landet. En stor del av vår arbeidsoppgave er også å gi råd til bunadsbruk og -søm, altså de draktene vi bruker i dag, enten det gjelder privatpersoner eller foreninger. 13. Hva er din stilling i denne organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet? Og hva er dine oppgaver i denne stillingen? Jeg er formidlingsansvarlig, og arbeider både med undervisning av barn, unge og voksne, samt gjennom internett og andre medier. Jeg er også ansvarlig for å lage utstillinger og omvisninger for besøkende. 14. Hva er ditt navn? Camilla Rudrud 15. Bruk kommentarfeltet nedenfor hvis du har flere kommentarer. Om begrepene: I Norge skiller vi mellom folkedrakt og bunad. "Folkedrakt" betegner den tradisjonspregede draktskikken i indre bygder i Norge i førindustriell tid, og som skilte seg fra bymote og andre bygder. "Bunad" er de draktene vi bruker i dag, altså et moderne fenomen, og som kan være mer eller mindre bygget på gamle draktskiker. Noen av disse er mer som fantasidrakter å regne. Selv om mange bunader i dag bygger på et tynt materiale, er bunadsbruken så utbredt og så viktig i Norge, at vi i Bunad- og folkedraktrådet i dag også arbeider for å fremme den almenne bunadsbruken. 4. Bunad- og folkedraktrådet (Anne Kristin Moe) 1. Hva er organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet sitt/sine mål med nasjonaldraktaktivitetene? (Flere svar er mulige) A. å verne drakten mot å bli glemt B. å gjenoppleve fortida C. å gi undervisning om draktens historie D. å undervise hvordan drakten (skal) lages E. å undervise hvordan drakten (skal) brukes F. å skape rekreative aktiviteter G. å få publisitet H. å få bruke sine kreative evner I. inntektskilde J. turistnæring K. noe annet, nemlig 2. Hvilket aspekt synes du er mest viktig ved bruk av nasjonaldrakt? (Flere svar er mulige) A. autentisitet B. praktisk i bruk C. estetikk D. nasjonal identitet E. regional identitet 179

32 F. personlig identitet G. gruppetilhørighet H. noe annet, nemlig 3. Bruker organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet nasjonaldrakt til å skape en følelse av regional/nasjonal/personlig identitet eller gruppetilhørighet? Hvis "ja", på hvilken måte? (Flere svar er mulige) A. Regional/nasjonal identitet: ved å vise folk hvordan folk gikk kledd tidligere i deres område B. personlig identitet C. gruppetilhørighet D. Nei 4. Hva mener organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet om nasjonaldraktens autentisitet? A. drakten kan tilpasses brukerens personlige (estetisk/praktisk) ønsker i stor grad B. drakten kan tilpasses brukerens personlige (estetisk/praktisk) ønsker til en viss grad C. draktens historiske detaljer skal kopieres til punkt og prikke D. Noe annet, nemlig 5. (Hvordan) kan modernisering/tilpasning av nasjonaldrakten bidra til popularisering av denne drakten? Hvorfor er det (ikke) ønskelig? modernisering fører til at drakten blir noe annet, mer en folklore-mote. ting vil alltid videreutvikles, og det er greit, så lenge det også finnes noe annet - noe som tar vare på den gamle kunnskapen og viderefører den. dette er den immaterielle kulturarven innenfor tekstil, og det er det siste vi representerer. 6. Bør nyproduserte nasjonaldrakter godkjennes og belønnes med sertifikat? A. Ja, fordi B. Nei, fordi man ikke kan hindre noen i å lage noe. det de heller kan få,er en objektiv vurdering om hvorvidt det stemmer overens med de gamle draktene. 7. Hvilke kriterier stilles for at en nasjonaldrakt skal godkjennes som typisk norsk? Og hva er disse kriteriene basert på? kriteriene bør baseres på alder, at de er overlevert fra generasjon til generasjon. i dag kan det være på to ulike måter: enten at man tar opp igjen en drakt (som er dødd ut) gjennom nøyaktig rekonstruksjon, eller at man viderefører de bunadene som ble skapt på begynnelsen av 1900-tallet som en del av norskdomsideologien den gang. dette er to ulike typer bunader, med ulike tradisjoner. viss man skaper en drakt i dag, har den neda ingen tradisjon. 8. Hvem eller hvilken organisasjon er det som har/burde ha myndigheten til å godkjenne nasjonaldrakter? som nevnt synes jeg ikke man skal bruke betegnelsen "godkjenne", men en vurdering bør gies av et uavhengig organ som har historisk kompetanse. 9. Ved bruk av nasjonaldrakten er det viktig at det settes lys på det neste aspektet: (Vær så vennlig og motiver ditt valg etter ditt avkryssede svar). A. Folkedraktens rekreative karakter; folkedrakt som fornøyelse B. Folkedraktens pedagogiske karakter; undervisning om folkedrakt for forståelse av fortida C. Både folkedraktens rekreative og pedagogiske karakter 180

33 10. På hvilken måte forsøker organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet å nå publikummet med deres virksomheter/aktiviteter? (Flere svar er mulige) A. via internett B. med framføringer C. med utstillinger D. med arrangementer E. med foredrag F. med moteshow G. i museum H. i butikken I. Noe annet, nemlig brosjyrer/annen skriftl.info 11. Hvordan mener organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet at framtida ser ut for nasjonaldrakten? bruken av draktene går bare oppover, men det blir stadig færre som kan å produksere dem. søm og broderi flagges ut til utlandet, og mer gjøres med maskin. slik mister vi kunnskapen om hvordan man lagde dem, om enn ikke hvordan de så ut. 12. Kan du gi en kort beskrivelse av organisasjonen/foreningen/gruppa/ bedriften/museet som du jobber for? Bunad- og folkedraktrådet er eit nasjonalt kompetansesenter som driver med dokumentasjon, forsking og formidling av folkedrakt og bunad. Vårt mål er å fremme kunnskap om folkedrakt og bunad som kulturuttrykk, og bruk og tilverking av disse drakttypene.institusjonen omfattar eit fagråd oppnemnd av Kultur- og kyrkjedepartementet og seksjonen Bunad- og folkedraktrådet 13. Hva er din stilling i denne organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet? Og hva er dine oppgaver i denne stillingen? jeg er seksjonsleder og leder institusjonens faglige arbeid, dvs jeg organiserer feltarbeid, skriver avtaler og kontrakter, svarer på henvendelser og driver med undervisning og forsking knyttet til folkedarkt og bunad. 14. Hva er ditt navn? anne kristin moe 15. Bruk kommentarfeltet nedenfor hvis du har flere kommentarer. jeg liker ikke betegnelsen "godkjent", fordi det innebærer at noe ikke er det - og hvem har rett til å bestemme det? da er det bedre at man vurderer ut fra historiske kriterier, så kan man velge å førlge det eller ikke. det som ikke er bra, er at noen aktører gir seg ut for å ha historisk korrekte drakter uten at de er det. da er det bedre at man sier som det er, at man har designet en drakt. 181

34 5. Voss Bygdekvinnelag (Ingeleiv Haugo og Sigrid Haug) 1. Hva er organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet sitt/sine mål med nasjonaldraktaktivitetene? (Flere svar er mulige) A. å verne drakten mot å bli glemt B. å gjenoppleve fortida C. å gi undervisning om draktens historie D. å undervise hvordan drakten (skal) lages E. å undervise hvordan drakten (skal) brukes F. å skape rekreative aktiviteter G. å få publisitet H. å få bruke sine kreative evner I. inntektskilde J. turistnæring K. noe annet, nemlig Laget vårt leiger ut bunad og gjer rettleiding i påkledning mm 2. Hvilket aspekt synes du er mest viktig ved bruk av nasjonaldrakt? (Flere svar er mulige) A. autentisitet B. praktisk i bruk C. estetikk D. nasjonal identitet E. regional identitet F. personlig identitet G. gruppetilhørighet H. noe annet, nemlig fint å bruka bunaden ved høgtidsdagr som bryllup.barnedåp.konfirmasjon mm 3. Bruker organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet nasjonaldrakt til å skape en følelse av regional/nasjonal/personlig identitet eller gruppetilhørighet? Hvis "ja", på hvilken måte? (Flere svar er mulige) A. Regional/nasjonal identitet: Viser kvar me kjem frå i bygde-norge B. personlig identitet C. gruppetilhørighet D. Nei 4. Hva mener organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet om nasjonaldraktens autentisitet? A. drakten kan tilpasses brukerens personlige (estetisk/praktisk) ønsker i stor grad B. drakten kan tilpasses brukerens personlige (estetisk/praktisk) ønsker til en viss grad C. draktens historiske detaljer skal kopieres til punkt og prikke D. Noe annet, nemlig bunaden er tradisjonell og har tradisjonnellt utgangspunkt,men kan variera med mange ulike mønsterdetaljer 5. (Hvordan) kan modernisering/tilpasning av nasjonaldrakten bidra til popularisering av denne drakten? Hvorfor er det (ikke) ønskelig? Det er ikkje ynskjleg å modernisera bunaden!! Men når det gjeld "å skauta" ta på seg hovudplagg gjer me det på annan måte nå enn før i tida 182

35 6. Bør nyproduserte nasjonaldrakter godkjennes og belønnes med sertifikat? A. Ja, fordi Ja dersom dei har opphav i frå gammal tid B. Nei, fordi 7. Hvilke kriterier stilles for at en nasjonaldrakt skal godkjennes som typisk norsk? Og hva er disse kriteriene basert på? Bunader blir godkjendt av NORSK FOLKEDRAKTRÅD. Kriteriane deira blir for innfløkt å ta med / gå inn på her. 8. Hvem eller hvilken organisasjon er det som har/burde ha myndigheten til å godkjenne nasjonaldrakter? Norsk Folkedraktråd på Fagernes har einerett til det. 9. Ved bruk av nasjonaldrakten er det viktig at det settes lys på det neste aspektet: (Vær så vennlig og motiver ditt valg etter ditt avkryssede svar). A. Folkedraktens rekreative karakter; folkedrakt som fornøyelse B. Folkedraktens pedagogiske karakter; undervisning om folkedrakt for forståelse av fortida C. Både folkedraktens rekreative og pedagogiske karakter: Me er stolt og glad over å eiga bunad 10. På hvilken måte forsøker organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet å nå publikummet med deres virksomheter/aktiviteter? (Flere svar er mulige) A. via internett B. med framføringer C. med utstillinger D. med arrangementer E. med foredrag F. med moteshow G. i museum H. i butikken I. Noe annet, nemlig Representasjon 11. Hvordan mener organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet at framtida ser ut for nasjonaldrakten? Her i bygda er bunaden svært populær. Alle konfirmantane har bunad i Vangskjyrkja, jenter og gutar. Bruk av bunad har vorte meir populært den siste tida.voss har også tradisjon med at brura ber ein spes bunad når ho gifter seg. " å vera Krunebrur " På hovudet ber brura då ei vakker krune av sylv, gull og perler. mest brukt ved bondebryllup 12. Kan du gi en kort beskrivelse av organisasjonen/foreningen/gruppa/ bedriften/museet som du jobber for? Voss Bygdekvinnelag vart stifta 1925 og er i år såleis 85 år. Laget arbeider for eit godt og levande bygdemiljø.me tek vare på gamle tradisjonar med mat / bunad / kultur / språk og andre kulturelle aktivitetar 13. Hva er din stilling i denne organisasjonen/foreningen/gruppa/bedriften/museet? Og hva er dine oppgaver i denne stillingen? Me har ingen faste stillingar, men er med i ulike nemder og deler på arbeidet. arbeidet me gjer er gartis, men me får det att i sosialt samvær og lærerikt miljø, med godt kameratskap 183