Superlokaliteten finns den?

Transkript

1 Superlokaliteten finns den? Anton A. Giæver og Ole Anders Nøst, Akvaplan-niva AS

2 Etablert i 1984 Hovedkontor, laboratorier og forskningsinfrastruktur i Tromsø 106 ansatte, 19 nasjonaliteter Kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim, Alta, Kirkenes og på Island Forskning og rådgivning innen akvakultur og vannmiljø Et forskningsbasert aksjeselskap i - gruppen

3 Once upon a time:

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21 Hva kjennetegner superlokaliteten? Avhenger av Logistikk Infrastruktur Resipient Teknologisk utvikling Regelverk Økonomi Konkurranse om areal Fiskehelse Forvaltning Miljøpåvirkning Null lakselus!

22 Skjånes i Tanafjorden, Finnmark fylke: Opprinnelig tre konsesjoner i drift, i dag ingen. Innenfor sikringssonen til Tanaelva Nærmeste anlegg vest: 240 km Nærmeste anlegg øst: 120 km Avstand elvemunning: 55 km

23 Hvordan er framtidens superlokalitet? Teknologiendring Nye rammebetingelser Nye verktøy - Ny biologisk kunnskap - Nye metoder for vurdere utslipp - Nytt modelleringsverktøy Miljørisikoanalyser Forvaltning må endres

24 Hvordan finne en superlokalitet? Sirkulasjonsmodeller er nyttige verktøy Anlegget vist i rødt hadde lus på de sydligste mærene. Kan det ha noe å gjøre med virvelen generert ved sydspissen av øya? Om en lokalitet er god eller dårlig kan styres av detaljer i den lokale sirkulasjonen.

25 Oppløsning i en sirkulasjonsmodell. En hydrodynamisk modell løser ligninger på et beregningsgitter. Oppløsningen på gitteret er den viktigste parameteren. Kan sammenlignes med et digitalt bilde. Høy oppløsning krever stor regnekapasitet. Hva om vi kunne bruke høy oppløsning kun på utvalgte punkter?

26 Utvikling av kyst-sirkulasjonsmodeller internasjonalt Et eksempel fra tsunamien i Japan, mars 2011 og spredning av radioaktivt avfall fra Fukishimakraftverket.

27 Utvikling av kyst-sirkulasjonsmodeller internasjonalt Et eksempel fra tsunamien i Japan, mars 2011 og spredning av radioaktivt avfall fra Fukishimakraftverket.

28 Utvikling av kyst-sirkulasjonsmodeller internasjonalt

29 Utvikling av kyst-sirkulasjonsmodeller internasjonalt Tsunamien slår inn i kraftverket. Høy oppløsning rundt kraftverket er nødvendig. Modellen tillater høy oppløsning lokalt.

30 Utvikling av kyst-sirkulasjonsmodeller internasjonalt Spredning av radioaktivt avfall fra Fukishima kjernekraftverk i timene og dagene etter tsunamien Simuleringene av tsunamien og påfølgende spredning er kun mulig med det nyeste innen modellteknologi. Dette verktøyet, med varierende oppløsning, egner seg meget godt til simulering av sirkulasjon langs en forreven kystlinje.

31 Kvænangen FVCOM 60 m ustrukturert grid Kvænangen ROMS 200 m regulært grid Varierende oppløsning etter forholdene

32 FVCOM ROMS

33 FVCOM ROMS

34 FVCOM vs ROMS i Kvænangen, Troms Januar 2011 FVCOM ROMS 200m

35 Konklusjon Sirkulasjonsmodeller er i konstant utvikling. Vi skal ikke simulere en tsunami, men den Norske kysten er et ekstremtilfelle i seg selv. Det er ekstremt krevende og i detalj modellere sirkulasjonen mellom holmer og skjær. For å gjøre det må vi ta i bruk det beste av sirkulasjonsmodeller.