Forståelse og behandling av atferdsproblemer ved demens. Peter Wetterberg Overlege, Hukommelsesklinikken Ullevål Universitetssykehus

Transkript

1 Forståelse og behandling av atferdsproblemer ved demens Peter Wetterberg Overlege, Hukommelsesklinikken Ullevål Universitetssykehus

2 Åforstådementes atferd Hvordan er det åvære alvorlig dement? Verden er vanskelig åforstå Du vet ikke hvor du er Alt er ukjent Det folk sier er ubegripelig Du blir ikke forstått selv

3 Atferdstyper ( agitation ) Hovedtyper Fysisk Ikke-aggressiv Aggressiv Verbal/vokal Ikke-aggressiv Aggressiv

4 Typer av atferd nevnt i CMAI 1. Fysisk aggressiv Slag (herunder å slå seg selv) Spark Gripe tak i andre Dytting Å kaste ting Biting Riving Spytting Skade seg selv eller andre Rive i stykker eller ødelegge 3. Verbal Skriking, roping Repetering: setninger, spørsmål Rare lyder (latter, gråt, annet) Klaging, sutring Negativisme Konstant, umotivert ønske om oppmerksamhet el hjelp Banning el verbal aggresjon 2. Fysisk ikke-aggressiv Vandring uten hensikt og mål Inadekvat kledsel, avkledning Forsøk åkomme seg bort Håndtere ting feilaktig Utføre repetitive bevegelser Allmenn motorisk uro Gjemme og hamstre ting

5 Modell for utilfredsstilte behov

6 Modellen Utilfredsstilte behov Dette er svekket pågrunn av demens: Kommunikasjonsevne Evne til åbruke miljøet for åfylle ens behov Atferden kan Ha til hensikt åfylle et behov Ha til hensikt åformidle et behov Være et resultat av et utilfredsstilt behov

7 Selvrealisering Estetiske behov Behov for å vite og forstå Sosial aktelse (esteem) Kjærlighet og tilhørighet. Sosial kontakt Sikkerhet. Unngå ubehagelig miljø Fysiologiske behov. Kroppslig helse. Unngå smerte og fysisk ubehag

8 Utilfredsstilte behov Personer med demens har normale behov Ogsåekstremt reduserte individer har høyere behov (Maslow) Sosial kontakt Stimulanse

9 Kobling mellom utilfredsstilte behov og ulike typer av atferd

10 Kobling mellom atferdstype og behov Verbal atferd Fysisk ubehag, ensomhet, lidelse Fysisk ikke-aggressiv atferd Ikke relatert til lidelse. Adaptiv atferd for åfåstimulanse Aggressiv atferd Vanskeligst å forklare Noen ganger fysisk ubehag, forsøk åkommunisere OC

11 Behandling

12 Nøkkelelementer i behandlingen Individualisert behandling Kunnskap om pasientens liv Prøve å forstå individer med demens Fokusere på Prevensjon Forebygging Akkomodasjon Tilpasse seg atferden Fleksibilitet Hos omsorgspersoner

13 Kunnskap om pasienten Kartlegging av pasientens tidligere liv Skal ideelt skje før pasienten kommer Skal læres av personalet og ikke ståi en perm på kontoret

14 Viktige prinsipper Kontaktmåte Kommunikasjon Høflig samtale Demente er ikke barn

15 Mulige årsaker og tiltak for ulike typer agitasjon

16 1. Verbal agitasjon

17 Verbal agitasjon Smerte, ubehag? Behov for sosial kontakt? Behov for stimulanse, kjedsomhet? Hallusinasjoner? Mistolkning av situasjon? Utilstrekkelig dagslys? Kontrollbehov?

18 Smerte, ubehag? Behov for sosial kontakt? Behov for stimulanse, kjedsomhet? Kontrollbehov? Utilstrekkelig dagslys? Mistolkning av situasjon? Hallusinasjoner? Medisinsk behandling eller pleieintervensjon Prøv med sosial interaksjon, virkelig eller på bånd Finn på meningsfulle aktiviteter eller fysisk aktivitet Tilby valg, gi oppgaver som gir mulighet for kontroll Være utendørs, eller lysbehandling Forbedre kommunikasjonen, gi mer ledetråder og veiledning Kontrollere syn og hørsel, bruk kjente gjenstander og mennesker

19 2. Aggressivitet

20 Aggressivitet Smerte, ubehag? Prøver å nekte P-ADL? Hallusinasjoner, vrangforestillinger? Blir personen plaget av en annen beboer? Følelse av at den personlige sfære blir invadert?

21 Aggressivitet Prøver å formidle ubehag? Hallusinasjoner, vrangforestillinger? Følelse av at den personlige sfære blir invadert? Blir personen plaget av en annen beboer? Prøver å nekte P- ADL? Prøv å forandre omgivelsene til å bli mer behagelige Kontrollere syn, hørsel og andre grunner til misforståelser Prøv andre måter å tilnærme seg personen Forsøk å skille personer som utløser atferden, fra hverandre Forsøk andre måter eller tidspunkter å utføre ADL

22 3. Fysisk ikke-aggressiv atferd

23 Fysisk ikke-aggressiv atferd Akatisi? Er atferden forstyrrende for andre? Virker pasienten bekymret, opprørt? Trenger pas stimulering, aktivitet?

24 Fysisk ikke-aggressiv atferd Akatisi? Forandre medisineringen Virker pasienten bekymret, opprørt? Leter pasienten etter et hjem? Er personen rastløs, virker han å lete etter noe? Opplever personen ubehag? Skap hjemlikt miljø Gi meningsfull aktivitet Prøv å fjerne ubehaget

25 Fysisk ikke-aggressiv atferd Trenger pas stimulering, aktivitet? Bekymring for personens sikkerhet? Går pas inn til og forstyrrer andre? Store lukkede områder, sikkerhetstiltak, kamuflerte dører Prøv å skape andre områder der pas kan vandre Er atferden forstyrrende for andre? Prøv å forandre personalets attityder, eller kanalisere atferden på andre måter

26 Verktøykassa

27 Behov Sosial kontakt Familie / hjem Stimulanse Fysisk aktivitet Meningsfull aktivitet Evne Syn Familievideo Speil Familievideo Familiealbum Gamle filmer Utsikt til aktivitet Dans Verksted Video av noen som taler til en Mer besøk av familie Bevegelige ting Blomster Sortering Hørsel Parvis sosial kontakt Gruppeaktivitet Lydbånd med noen som taler til en Telefonsamtale m familie Lydbånd m familie Simulert nærvær Lydbøker Quiz Kortspill Individuelt tilpasset musikk Bevegelse til musikk Høre på gudstjeneste eller religiøs musikk Bevegelse Arrangere besøk (kaffe) Gåpågudstjeneste Gyngestol Vandring i beskyttet område Gåut Montering Matlaging Simulert arbeidsplass Berøring Myke dukker Massasje Bruke ting fra hjemmet Massasje Boblebad Håndtere ulike materialer Aktivitetsforkle Ta hånd om et dyr

28 Eksempel påtiltak

29 Hilseprosjekt ifølge Lise Næss Finn ut av hvem du kan hilse fra Regelmessige intervall, f eks 15 min. Stoppe når personen er mettet Vedlikeholdsbehandling

30 DVD-filmer Langsomme naturprogram Gamle spillefilmer Stumfilmer (Lokal-)historiske filmer Akvarium

31 Simulert nærvær Video-eller lydbåndopptak av samtale om hendelser fra fortiden med pauser for respons fra pasienten. Pasientene lytter gjerne til opptakene mange ganger uten å miste interessen.

32 Legg til rette for atferden Minimere risiko Kamuflere dører Aktivitetsforkle eller duk

33 Fysisk trening Fra enkle stretchøvelser til turer og mosjonssykling. Minsker uro og gir bedre søvn.

34 Miljøtiltak Beroligende lyd: Rennende bekk, bølger, fuglesang Det finnes CD-er med bakgrunnslyder Kjæledyr, akvarier

35 Sammenfatning Kunnskap om personen Empati og forståelse av verden til personen med demens Man kommer langt med vanlig høflighet Behandlingen skal baseres påat personen med demens har det bra her og nå

36 Behandling av Alzheimers sykdom. Hva er pågang?

37 Sykdom --demens Alzheimers sykdom er selve den underliggende sykdomsprosessen i hjernecellene Demens er resultatet når sykdommen har drept mange hjerneceller

38 Når begynner sykdommen? Mye forskningsdata tyder påat sykdomsutviklingen begynner år før man får de første, lette symptomene Sannsynligvis bør man satse påbehandling de ti siste årene før åpenbare symptomer

39 Selkoe D. Nature Medicine 17(9), sept 2011

40 Hvordan påviser man Alzheimers sykdom ved lite symptomer? Spinalpunksjon med måling av tau-protein og beta-amyloid MR-undersøkelser med måling av atrofihastighet Spesialundersøkelser med MR-teknikk fmri Diffusjons-MR PET med merking av amyloid i hjernen

41 Skuffelser Flere midler: flurbiprofen, tramiprosat, Dimebon, semagacestat, antistoffer, har nylig vist seg ikke åha effekt i større studier

42 Selkoe D. Nature Medicine 17(9), sept 2011

43 Hva skjer videre? Det kommer flere midler for utprøving Disse bør nok prøves påpersoner som har meget lette symptomer, men der man ser klare tegn på Alzheimers sykdom

44 Min adresse er