BOSETTING OG INTEGRERING AV INNVANDRERE

Transkript

1 Strategiplan for BOSETTING OG INTEGRERING AV INNVANDRERE i Midtre Gauldal kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 32/11

2

3 Innhold Side Forord... 2 Innledning... 3 Oppdrag og forankring Om arbeidet med strategiplanen Antall innvandrere i Midtre Gauldal Om bruk av begrepene flyktning og innvandrer i planen Om integrering Behov som skal dekkes og aktiviteter som må gjøres Økonomi Hovedmål for bosettings- og integreringsarbeidet i Midtre Gauldal... 9 Aktivitetsområder Organisering av bosettings- og integreringsarbeidet Ankomst og bosetting Bolig og fungering i nærmiljøet Kvalifisering, arbeid og inntektssikring Barnehage og skole Helse Kultur, fritid og livskvalitet Vedlegg Definisjoner og ordforklaring Tiltak/virkemidler som brukes av NAV av 28

4 Forord Vi har gjennom denne planen forsøkt å fange opp de fleste sider ved arbeidet med integrering av innvandrere i vår kommune. Vider har vi formulert målsettinger for arbeidet og foreslått konkrete tiltak for hvordan arbeidet skal gjennomføres. Vi har valgt å utvide målgruppen for planen til å omfatte alle innvandrere i Midtre Gauldal. Bosatte innvandrere har samme rettigheter og plikter som øvrige innbyggere i kommunen. Vår erfaring er at integrering er et utfordrende arbeid som krever tydelig definerte oppgaver og klarhet i ansvarsforhold. Skal vi lykkes i integreringsarbeidet krever det forståelse hos alle parter i lokalsamfunnet for de utfordringer som kan være knyttet til forskjeller i kultur og bakgrunn. I planen legges det vekt på å: Ivareta kommunens ansvar for bosetting av flyktninger etter gjeldende bestemmelser. Ivareta kommuneplanens målsetting om varig bosetting av innvandrere. Skape trivsel, livskvalitet og gode levekår for alle innvandrere. Skape forståelse og toleranse for andre kulturer, religioner og det som virker fremmed. I planprosessen har medarbeidere fra flere av enhetene i kommunen deltatt med stort engasjement, og prosessen har bidratt til gjensidig læring og utvikling. Styringsgruppa takker for alle bidrag. Støren, den 28. april 2011 Bodil Brå Alsvik Leder styringsgruppa Jens Haugen Prosjektleder Solveig Hofstad Oddveig Børset Åge Selven 2 av 28

5 Innledning Oppdrag og forankring Oppdraget om å evaluere dagens flyktningetjeneste og utarbeide en ny strategiplan for bosetting og integrering av innvandrere, er gitt av rådmannen. Tidligere plan for arbeidet med flyktninger hadde en planhorisont fram til En strategiplan innebærer at det skal utarbeides overordnede, langsiktige mål og tiltak for hvordan Midtre Gauldal kommune skal utnytte ressursene for å oppnå best mulig integrering av innvandrere i Midtre Gauldalsamfunnet. Strategiplanen er forankret i Kommuneplanens samfunnsdel og skal bidra til å realisere følgende vedtatte målsettinger: Tjenestene samordnes på tvers av faggrupper for å tilrettelegge best mulig for den enkelte bruker (tjenesteproduksjon). Bidra til at flest mulig får tatt i bruk sine menneskelige ressurser i arbeidslivet gjennom tett samarbeid med NAV- kontor og arbeidsliv (sosial trygghet og folkehelse). Sikre god samhandling mellom aktørene til enkeltmenneskers beste (sosial trygghet og folkehelse). Integrere arbeidsinnvandrere og flyktninger med tanke på varig bosetting (befolkningsutvikling og bosetting). Om arbeidet med strategiplanen Arbeidet med planen har vært organisert som et prosjekt: Styringsgruppe: Ass. rådmann Bodil Brå Alsvik, leder, enhetsleder NAV Solveig Hofstad, enhetsleder Helse og familie Oddveig Børset og leder voksenopplæringen Åge Selven. Prosjektleder: Jens Haugen Referanse-/arbeidsgrupper: Utvidet styringsgruppe med representanter for helsestasjon, flyktningtjenesten, skolene og barnehagene Ressurser: Arbeidet er gjennomført med eksisterende ressurser i organisasjonen. Arbeidet har vært gjennomført på følgende måte: 1. Utarbeiding av en oversikt over de oppgaver som må gjennomføres i kommunen knyttet til innvandrere som flytter til kommunen (flyktninger, arbeidsinnvandrere m.fl.). 2. Vurdering av: 3 av 28

6 a. Hvordan dette arbeidet fungerer i dag sett fra kommunens ulike enheter/ avdelinger. b. Hvordan brukerne våre opplever tjenestene i dag. c. Hvordan brukernes behov kan dekkes. 3. I arbeidet er det innhentet tips og erfaringer fra tilsvarende plandokument i andre kommuner. 4. Utarbeiding av strategidokument for bosetting og integrering av innvandrere. Styringsgruppen besluttet på sitt første møte å benytte samlebetegnelsen innvandrer istedenfor flyktning. Det bor i dag mange personer med utenlandsk bakgrunn i Midtre Gauldal som pr. definisjon ikke er flyktninger. Antall innvandrere i Midtre Gauldal Innvandrere i kommunene - Tall pr Innbyggere Innvandring Utvandring Netto innvandring (Fra utlandet) Utenlandske statsborgere bosatt Utenlandske statsborgere bosatt % 2 3,0 3,7 4,3 5,8 5,4 6,5 Innvandrere med flyktningestatus Kilde: SSB - 1 Tabell 01223, 2 Tabell 07110, 3 Nav Midtre Gauldal Om bruk av begrepene flyktning og innvandrer i planen Flyktning I planen brukes flyktning om de som er utenlandske statsborger og som har fått innvilget flyktningstatus (politisk asyl eller opphold på humanitært grunnlag) og personer som blir familiegjenforent med disse. Flyktninger som bosetter seg i Midtre Gauldal kan enten være de som kommunen bosetter etter avtale med IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) eller de som flytter hit fra andre kommuner (sekundærbosetting). Innvandrer Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og som på et tidspunkt har innvandret til Norge, eller personer som er født i Norge, men som har to utenlandsfødte foreldre (SSB s definisjon). Begrepet innvandrer blir derfor en samlebetegnelse som inkluderer både flyktninger, arbeidsinnvandrere og alle andre innvandrere. Om integrering Integrering betyr at innvandrere blir funksjonsdyktige medlemmer i samfunnet. Det innebærer at man legger til rette for at alle innbyggerne i kommunen skal beherske norsk språk godt, 4 av 28

7 samt forstå og delta i samfunnslivet på tvers av etniske skillelinjer uten at noen må gi slipp på egen identitet, kultur, egenart og særpreg. Integrering er en prosess som fra kommunens side krever planmessig, tverrfaglig arbeid med mange aktører. Det krever god organisering og samordning. Kommunen og majoritetsbefolkningen må ta ansvar for å legge til rette for integreringen. En vellykket integrering krever engasjement og vilje både fra innvandrerne og lokalsamfunnet i forhold til tilpasning, endring og forståelse for kulturforskjeller. Lokalsamfunnets utfordring ligger blant annet i å anerkjenne de nyankomnes annerledeshet, kunnskaper og ferdigheter, samt å se muligheter for kulturell berikelse og nye løsninger på samfunnets behov for arbeidskraft. Det er av grunnleggende betydning for integreringen at innvandrerne tilegner seg gode norskkunnskaper og forståelse av norsk samfunn og kultur, for derigjennom å kvalifisere seg for det norske arbeidslivet. All erfaring viser at integrering skjer best og raskest gjennom personlig kontakt mellom innvandrere og representanter for majoritetsbefolkningen. Et annet moment for å få til rask og god integrering er at det stilles krav som gjør at den enkelte innvandrer motiveres til å yte sitt beste ut fra sine forutsetninger. Behov som skal dekkes og aktiviteter som må gjøres Målet er at alle innvandrere som bosetter seg i Midtre Gauldal, både flyktninger, arbeidsinnvandrere og andre får mulighet til å bo og leve på samme måte som øvrige innbyggere i kommunen. For å legge til rette for dette er det naturlig å dele arbeidet inn i 3 faser. Fase 1 er planleggingsfasen For flyktninger som mottas etter avtale med IMDI må ankomst og etablering planlegges godt. For andre innvandrere må det også være plan for hvordan disse skal kontaktes. Hvordan skal behovet for barnehage- og skoleplass avklares, osv. Ofte er disse usynlig før de selv tar kontakt. Fase 2 er ankomstfasen Da skal flyktningene tas i mot og bli bosatt. Dette medfører mange forskjellige aktiviteter som må fungere på en hensiktsmessig og god måte. Også andre innvandrere kan ha spesielle behov i den første tiden etter at de er kommet til kommunen. Særlig informasjon om kommunen, skaffe barnehage- og skoleplass osv. Fase 3 er integreringsfasen Det er arbeidet med å få alle innvandrere til å bli integrert i vårt samfunn slik at de trives og fungere sammen med oss. For flyktningene er det egne ordninger for dette, mens det for de øvrige innvandrerne er opp til kommunen å legge til rette for integrering. De enkelte målgrupper blir berørt i varierende grad i de enkelte faser. 1: Planleggingsfasen Aktivitet Dagens ansvar Aktivitetsområde* 1 Planlegging NAV/m.fl. 2 2: Ankomstfasen 5 av 28

8 Aktivitet Dagens ansvar Aktivitetsområde* 1 Henting / Mottak NAV 2 2 Etablering i bolig NAV/EKT 3 3 Sørge for helsesjekk NAV/Helsestasjon 2/8 4 Sørge for barnehageplass og skoletilbud til barna Barnehage og grunnskolen 6 5 Informasjon om å leve i MG NAV/Voksenopplæringen 2 6 Kartlegging og utarbeiding individuelle planer 3: Integreringsfasen NAV/Voksenopplæringen 2 Aktivitet Dagens ansvar Aktivitetsområde* 1 Opplæring i norsk/samfunnsfag Voksenopplæringen 4 2 Barna i barnehage / skole Barnehager og skoler 6 3 Bistand til å komme i arbeid NAV 4/5 4 Inntektssikring NAV 5 5 Helse, lege, barnevern osv. Helse og familie 7 6 Etablere kontaktnett/skape trivsel osv. NAV m/flere 8 *Aktivitetsområdene grupperes slik: 1. Organisering av bosettings- og integreringsarbeidet - side Ankomst og etablering - side Bosetting - side Kvalifisering - side Arbeid og inntektssikring - side Feil! Bokmerke er ikke definert. 6. Barnehage og skole - side Helse side Kultur, fritid og livskvalitet - side 23 Økonomi Tilskudd til bosetting av flyktninger Flyktningarbeidet finansieres dels ved øremerkede tilskudd fra staten (integreringstilskuddet), og dels ved kommunale midler. Integreringstilskuddet skal dekke kommunens utgifter til flyktningarbeidet. Beløpet gis for 5 år og reduseres gradvis i perioden. Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2011: 6 av 28

9 Integreringstilskudd: År Voksne Barn* Enslige voksne Enslige mindreårige 1 (2011) (2010) (2009) (2008) (2007) Fra år 2 til 5 følger alle tilskuddene voksenbeløpene * Personer regnes som voksne det året de fyller 18 år Andre statstilskudd: Skoletilskudd kr Barnehagetilskudd kr (engangstilskudd) Eldretilskudd kr (engangstilskudd) Særskilt tilskudd for enslig mindreårig kr Tilskudd ved bosetting av personer med kjente funksjonshemminger o Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) o Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år (bosatte etter ). Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven Kommunen mottar tilskudd pr. person i målgruppen som har rett og plikt eller bare rett til opplæring og som har fått oppholds- eller arbeidstillatelse etter 1. september Tilskuddet blir fordelt over fem år for de som kom inn i ordningen før For de som kommer inn i ordningen i 2010 eller seinere, vil tilskuddet bli utbetalt over tre år. Tabellen viser utelukkende satsene for 2011: Tilskuddsår Lav sats (3 år) Høy sats (3 år) Lav sats (5 år) Høy sats (5 år) År 1 (2011) År 2 (2010) År 3 (2009) År 4 (2008) År 5 (2007) Tilskuddet har to satser, en høy sats for personer fra Afrika, Asia, Oseania (unntatt Australia og New Zealand), Øst-Europa, Sør-Amerika og Mellom-Amerika. Lav sats gjelder personer fra Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Videre mottar Midtre Gauldal Kommune grunntilskudd på ca. kr og resultattilskudd for hver elev som klarer språkprøven. I 2010 fikk kommunen kr som øremerket tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. 7 av 28

10 Rammetilskudd Når flyktninger og andre innvandrere bosetter seg i kommunen vil kommunen få rammetilskudd for disse. Kravet er at de må være registrert pr året før tilskuddet mottas. For flyktninger er beløpet innbyggertilskuddet uten utgiftsutjevning. For 2011 får kommunen kr ( / 6 051) pr person med flyktningestatus. For andre innvandrere utgjør beløpet kr ( / 6 051). I 2011 får kommunen i tillegg som en del av rammetilskuddet ca. kr til opplæring av minoritetsspråklige elever. 8 av 28

11 Hovedmål for bosettings- og integreringsarbeidet i Midtre Gauldal Regjeringen har formulert sitt overordnete mål for arbeidet på flyktning- og innvandrings- området slik: Samfunnstjenlig og styrt innvandring og human, solidarisk og rettssikker asyl- og flyktningpolitikk. Det skal legges til rette for at etterspurt utenlandsk arbeidskraft kommer hit og raskt kan begynne å jobbe. Kommuneplanen har som mål at arbeidsinnvandrere og flyktninger skal integreres med tanke på varig bosetting. Strategien er at innvandrere skal dekke en del av arbeidskraftbehovet i kommunen. Integrerings- og inkluderingsarbeidet må legges opp slik at innvandrerne velger å bosette seg i kommunen og bidrar til verdiskapning og vekst. I tillegg sies det at kommunen må legge til rette for Livsstilsflyktninger dvs. innvandrere fra f.eks. Nederland og Tyskland som velger bort en urban livsstil for å bosette seg på den norske landsbygda. Tiltak for denne gruppen innvandrere er ikke tatt med i denne planen. På denne bakgrunn fastsettes strategiplanens hovedmål til: 1. Alt bosettings- og integreringsarbeid skal legge til rette for likestilling når det gjelder muligheter, rettigheter og plikter til deltakelse i samfunnet for alle innbyggere i Midtre Gauldal. 2. Integreringsarbeidet legges opp slik at innvandrerne velger å bosette seg varig i kommunen og bidrar til verdiskapning og vekst. 9 av 28

12 Aktivitetsområder 1. Organisering av bosettings- og integreringsarbeidet Innledning Organiseringen av bosettings- og integreringsarbeidet er viktig for å få best mulig resultat av arbeidet som gjøres. Flyktninger og andre som kommer inn under utlendingsloven og introduksjonsloven, har egne ordninger som må ivaretas. Samtidig må kommuneplanens målsetting om å integrere arbeidsinnvandrere og flyktninger med tanke på varig bosetting gjenspeiles i organisering og arbeid. Kommunenes organisering av arbeidet er svært forskjellig. Det er mange typer oppgaver og behov som skal dekkes. Store kommuner har mulighet til å samle dette i egne avdelinger, mens mindre kommuner må bruke det tjenesteapparat som allerede finnes. Ca. 44 % av kommunene har organisert forvaltningen av introduksjonsloven i NAV. Status Midtre Gauldal kommune har samarbeidsavtale med NAV Sør-Trøndelag om at NAV-Midtre Gauldal har ansvaret for kommunens flyktning- og innvandrertjeneste. Tjenesten omfatter Planlegging av mottak Bosetting og etablering Introduksjonsprogram Arbeidstrening/kvalifisering Introduksjonsstønad I tillegg utføres viktige oppgaver av voksenopplæringen, Helse og familie, skoler og barnehager. For å utvikle arbeidet med integrering av arbeidsinnvandrere, er det gjennomført et eget prosjekt med skjønnstilskudd fra Fylkesmannen. For å koordinere behov og tiltak tverrfaglig er det opprettet et flyktningeteam hvor NAV, voksenopplæringen og Helse og familie er representert. Ved behov blir andre faginstanser innkalt. Flyktningetjenesten dekker utgifter til tolkning de første 5 årene etter bosetting, uansett hvilken offentlig instans det er snakk om. Evaluering Med dagens organisering har NAV hovedansvaret for flyktningetjenesten. NAV s hovedmålsetting er å få flere i arbeid/aktivitet og færre på stønad. Etter introduksjonsprogrammet som NAV gjennomfører, er målet å styrke nyankomne flyktningers mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv, samt økonomisk selvstendighet. Til dette skal deltakerne i programmet få støtte og veiledning av en programrådgiver. Dersom samme person samtidig har ansvar for utbetaling av stønad og skal være boveileder, kan NAV lett få utfordringer i forhold til arbeidet som ligger i rollen som programrådgiver. Samtidig ser 10 av 28

13 en at det er fordeler med at oppgavene er samlet på et sted. Dette bidrar til en mer helhetlig tjenesteyting og samling av fagkompetanse. Samarbeidet mellom NAV og øvrige enheter som har med flyktninger fungerer godt i dag. Gjennom arbeidet med planen er kommunens organisering av innvandrertjenesten også vurdert. Sett fra flyktningenes side viser evalueringen at rollen til programrådgiver er svært viktig. For å lykkes kreves at programrådgiver er fleksibel, lett tilgjengeling, tydelig, forutsigbar og kan arbeide heltlig i forhold til flyktningenes behov og utfordringer. Sett fra tjenesteapparatets side viser evalueringen at samspillet mellom enkeltmedarbeiderne i organisasjonen og evnen til tverrfaglig samarbeid er viktigst, uansett organisering. I dag fungerer dette tilfredsstillende. En suksessfaktor er klarhet i roller, oppgave- og ansvarsfordeling. Evalueringen viser at dette kan forbedres. Den overordnede planleggingen og styring blir godt i varetatt (kontakten/samarbeidet med IMDI og saksforberedelse til politisk nivå) Det ville imidlertid vært en styrke i arbeidet dersom det hadde vært mulig å få mer langsiktig politiske vedtak i form av fireårsplaner, noe som ville muliggjort et bedre samarbeid med IMDI, bedre ressursbruk og bosetting. Ut fra målene om kvalifiserting, varig bosetting og helhetlig tjenesteproduksjon ser styringsgruppa ingen grunn til å anbefale at rådmannen foretar endringer i dagens organisering, Mål for organisering 1. En organisering av bosettings- og integreringsarbeidet som sikrer overordnet og langsiktig styring, og at arbeidet er samordnet, målrettet og ressurseffektivt. Tiltaksplan 1 Tiltak Ansvarlig Samarbeidspartnere 1.1 Utarbeiding av prosedyrer for å sikre klarhet i roller, ansvars- og oppgavefordeling. 1.2 Utarbeiding av 4-års planer for bosetting av 10 flyktninger årlig. 1.3 Bosetting av årets flyktninger bør skje før 1. september og tilpasses ferieavviklingen. 1.4 Tverrfaglig team for bosetting og integrering må formaliseres med roller, funksjon, deltakere og ansvar for koordinering. 1.5 Bosettings- og integreringsarbeidet synliggjøres i handlingsprogram, budsjett, regnskap og årsmelding. Rådmann/Enhetsle dere Rådmannen / NAV IMDI NAV Rådmann Rådmann 1.6 Styrking av ressursrammen for tolketjeneste. NAV Enhetsledere 11 av 28

14 2. Ankomst og bosetting Dette aktivitetsområdet omfatter i første rekke flyktningene som kommunen bosetter etter vedtak i kommunestyret og avtale med IMDI. Status Ansvar for ankomst og bosetting av flyktninger har flyktningetjenesten ved NAV. Oppgaven er å forberede og samordne aktiviteter med de andre enhetene og deretter rent praktisk gjennomføre den. Ved ankomst tas flyktningene i mot og etableres i bolig. De gis boveiledning og bistand til å komme i orden. Det gis orientering om Midtre Gauldal, lokalsamfunnet, hvor viktige funksjoner og tjenester finnes og hvordan de fungerer. Videre avklares den helsemessige status, opplæringsbehovet og andre personlige opplysninger registreres. Følger det med barn, varsles barnehage og/eller skole. Evaluering Flyktninger Så langt har bosetting av nye flyktninger ofte foregått i andre halvår. På grunn av ferieavviklingen kan bosetting være mer utfordrende i sommerferien og i desember. Samarbeidet med IMDI fungerer godt. Selve ankomstfasen er krevende både med hensyn til tid og ressurser. I tillegg har det vært utfordrende å skaffe egnede boliger i forkant. Rutiner og opplegg for voksenopplæringen fungerer tilfredsstillende. Andre innvandrere Det kan være vanskelig å registrere alle innvandrere som bosetter seg på egen hånd, spesielt hvis de flytter hit fra andre kommuner og ikke melder flytting. I all vår tjenesteyting og kontakt med nye innvandrere bør vi etterspørre registrert bostedsadresse. Å få registrert barnehagebarn og barn i skolepliktig alder allerede ved ankomst kan være vanskelig. Det er viktig å få oversikt over barna så tidlig som mulig for å få på plass tilfredsstillende tilbud. Mål for ankomst og etablering 1. Innvandrere som kommer til Midtre Gauldal skal mottas på en slik måte at det danner grunnlag for varig bosetting. 2. Møtet med kommunen og lokalsamfunnet skal oppleves som positivt og inkluderende. 3. Mottak av årets flyktninger bør skje før 1. september. 12 av 28

15 Tiltaksplan 2 Tiltak Ansvarlig Samarbeidspartnere 2.1 Utarbeide/videreutvikle prosedyrer for å registrere nytilflyttede innvandrere. 2.2 Gi nødvendig informasjon til alle nytilflyttede innvandrere; distribuere brosjyren Velkommen til Midtre Gauldal m.m. og tilby Bli-kjent-tur i kommunen annet hvert år. 2.3 Intern kompetanseheving/bevisstgjøring i forhold til bruk av tolketjenester 2.4 Boligplanlegging og boligbygging som muliggjør jevn og planmessig bosetting av flyktninger. Enhetsledere Enhetsledere Enhetsledere EKT + NPF NAV Næringsliv, Info.avd., Tolk Midt-Norge 3. Bolig og fungering i nærmiljøet Aktivitetsområdet omfatter anskaffelse og tilrettelegging av egnet bolig samt rådgivning i forhold til det som kreves for å bo og leve i vårt nærmiljø. Status Eiendom og kommunalteknikk har ansvar for å skaffe og drifte boliger for flyktningene. I dag (mars 2011) er det 27 flyktninger, derav 5 barn bosatt i kommunen. Boveiledningen utføres av flyktningetjenesten ved NAV. Evaluering Erfaringen er at flyktningene bør få bo i egne, sentralt beliggende boenheter for at integreringsarbeidet skal lykkes. Bofellesskap fungerer ikke over tid. Avstand til barnehage, butikk osv. må ikke være for lang. Det er mangel på egnede boliger for flyktninger på Støren. Etter bosettingsfasen bør flyktningene stimuleres til å flytte over i egen bolig, gjerne til andre deler av kommunen. Dette forutsetter gode transportmuligheter. Arbeidsinnvandrere etterlyser bistand til å skaffe seg egne boliger. Boligmarkedet, spesielt på Støren er presset og det kan være vanskelig å være boligsøker, særlig for innvandrere. Holdningsskapende arbeid overfor utleiere kan kanskje bedre situasjonen. Strategier og tiltak for bosetting av flyktninger synes ikke å være tydelig nok i kommunens planverk i dag. Oppfølging av bygningsmessige mangler fungerer ikke alltid. Snømåking, plenslåing, oppvarming, renovasjon er områder hvor det oppstår utfordringer. 13 av 28

16 Boveiledning kan til tider være svært krevende og forutsetter en spesiell kompetanse. Det er en viktig oppgave med tanke på at det er ønskelig at flyktningene etter hvert skaffer seg egen bolig på det private markedet. Erfaring viser at boveiledning må skje med tett oppfølging og hyppige hjemmebesøk, og at samme person utfører den over tid. Veiledningen må også omfatte aktiviteter i nærmiljøet. Mål for bolig og fungering i nærmiljøet. 1. I etableringsfasen skal flyktningene få egnet bolig og nødvendig veiledning i å bo og fungere i nærmiljøet. 2. Flyktninger og innvandrere motiveres og gis bistand til å skaffe seg egen bolig med tanke på varig bosetting. Tiltaksplan 3 Tiltak Ansvarlig Samarbeidspartnere 3.1 Det legges til rette for bosetting og bomuligheter for flyktninger og andre innvandrere igjennom kommunens plandokumenter (bl.a. Boligsosialhandlingsplan). Rådmannen 3.2 Kompetanseheving i forhold til boveiledning for flyktninger. 3.3 Det gjennomføres holdningsskapende arbeid overfor det private utleiemarkedet og økt tilsyn. NAV 4. Kvalifisering, arbeid og inntektssikring Dette aktivitetsområdet omfatter arbeidet med å kvalifisere nyankomne flyktninger og andre innvandrere til utdanning og/eller arbeid, samt inntektssikring gjennom arbeid eller gjennom eksisterende stønadsordninger. Målet er at de skal kunne leve selvstendig og fungere i samfunnet på samme måte som andre innbyggere. Ut fra målsettingen om varig bosetting og aktiv deltakelse i arbeidslivet i kommunen, er dette et viktig område å avklare. Introduksjonsprogrammet Målsettingen med programmet er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv, samt økonomisk selvstendighet. Det skal minst inneholde opplæring i norsk og samfunnsfag og tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til arbeidslivet. Første kvalifiseringstiltak i programmet er norsk- og samfunnsfagopplæring samt språktrening. Bruker vil starte i andre tiltak etter hvert som han/hun er klar for det. 14 av 28

17 Andre tiltak kan være AMO-kurs, lønnstilskudd og avklaring. Sentrale samarbeidspartnere er NAV intro og EURES, som begge er kompetansesentra for søkere med innvandrerbakgrunn. Deltakere i introduksjonsprogrammet får utbetalt skattepliktig introduksjonsstønad som grunnlag for økonomisk selvstendighet. Følgende oppholdstillatelser gir rett til introduksjonsprogram, jfr. Lovens 2: asyl overføringsflyktning humanitært grunnlag familiemedlemmer til ovenfornevnte om herboende ikke har bodd lenger enn 5 år i Norge. Flyktninger som på egen hånd bosetter seg i Midtre Gauldal har ikke rett til introduksjonsprogram, men kan tilbys plass. Introduksjonsprogrammets varighet er inntil 2 år, men kan i særskilte tilfeller forlenges med til 3 år. Deltakere i programmet skal ha en individuell plan og følges opp av en fast programrådgiver. Planen utformes på bakgrunn av kartlegging av den enkeltes opplæringsbehov og hvilke tiltak han/hun kan nyttiggjøre seg. Erfaringer viser at mange flyktninger trenger oppfølging utover programmets varighet. Utdanning fra hjemlandet, helse og alder er faktorer som påvirker behov for oppfølging. Analfabeter kan ha behov for en lengre kvalifiseringsperiode sammenliknet med de som har utdanning fra hjemlandet. I disse tilfellene er kvalifiseringsprogrammet en mulighet for videre opplæring. NAV s egen målsetting er at 80 % av de som avslutter introduksjonsprogrammet skal være i arbeid, utdanning eller kvalifiserende aktivitet etter endt program. Andre innvandrere: Andre innvandrere (som ikke er omfattet av gruppene ovenfor som har rett og plikt til introduksjonsprogrammet) skal i størst mulig grad ivaretas av ordinært tjenesteapparat. I forhold til arbeid og tiltak har de tilsvarende rettigheter som øvrige innbyggere så fremt gyldig oppholds- og arbeidstillatelse foreligger. Kvalifiseringsprogram Kapittel 4 i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen gir personer med nedsatt arbeidsevne rett til kvalifiseringsprogram og individuell oppfølging på lik linje med andre innbyggere. Eksempel på tiltak kan være de samme som i introduksjonsprogrammet. Deltakere i kvalifiseringsprogram får utbetalt skattepliktig kvalifiseringsstønad. Status Etter samarbeidsavtale med kommunen administrerer NAV den del av introduksjonsprogrammet som har med kvalifisering for arbeidslivet og utbetaling av introduksjonsstønaden. 15 av 28

18 Det andre som gjøres ved NAV er å avklare arbeidssøkernes videre muligheter på arbeidsmarkedet. De tiltakene NAV bruker er spesielle tilrettelagte arbeidsmarkedskurs, språktreningsplass, arbeidspraksis, AMO - kurs, jobbklubb, videregående skole m.m. Voksenopplæringen har ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Dersom det er plass og ressurser gis også opplæring til innvandrere som ikke har rett og plikt til opplæring. Innvandrere med barn vil da bli prioritert. Flyktninger som bosettes i henhold til avtale med IMDI skal delta i introduksjonsprogrammet. De får da utbetalt skattepliktig introduksjonsstønad. Andre innvandrere har samme rettigheter som nordmenn såfremt gyldig oppholdstillatelse foreligger. Innvandrere med redusert arbeidsevne, har rett til kvalifiseringsprogram og individuell oppfølging på lik linje med andre innbyggere. Deltakere i kvalifiseringsprogram får utbetalt skattepliktig kvalifiseringsstønad. Evaluering NAV s hovedmålsetting er å få flere i arbeid/aktivitet og færre på stønad. Dette samsvarer bra med målsettingen i introduksjonsprogrammet og arbeidet med kvalifisering til arbeidslivet for de øvrige innvandrergruppene. I arbeidet med kvalifisering for arbeidslivet opplever NAV av og til at fokuset hos flyktningene retter seg mer mot opplevde problemer som utilfredsstillende bolig og økonomi. Lokalene til voksenopplæringen er i minste laget. Det er ønskelig å kunne gi undervisning til flere av innvandrerne som ikke kommer inn under introduksjonsprogrammet. De ulike, økonomiske støtteordningene for flyktningene i etableringsfasen bør gjennomgås og forsøkes samordnet med ordningene hos våre nabokommuner. Manglende språkkunnskap og manglende dokumentasjon på utdanning og praksis fra hjemlandet er de største utfordringer når det gjelder å skaffe arbeid til innvandrerne. Det er også en utfordring at enkelte innvandrere mangler grunnskoleopplæring og at kommunen har plikt til å gi slik opplæring. Grunnskoleopplæring krever imidlertid norskkunnskaper. Mål for kvalifisering, arbeid og inntektssikring 1. Arbeidsinnvandrere som ønsker det tilbys opplæring i norsk og samfunnsfag. 2. Antall plasser for språk- og arbeidstrening tilpasses etterspørselen. 3. Rådgiverrollen (programrådgiver) i introduksjonsprogrammet videreutvikles % av de som avslutter introduksjonsprogrammet skal være i arbeid, utdanning eller kvalifiserende aktivitet etter endt program. 5. Tilrettelegging for jobbsøking og personlig veiledning gjennomføres på en slik måte at innvandrerne velger å bosette seg i kommunen og slik bidrar til verdiskapning og vekst. 16 av 28

19 Tiltaksplan 4 Tiltak Ansvarlig Samarbeidspartnere 4.1 Ressurser til voksenopplæring for arbeidsinnvandrere tas med i økonomiplan. 4.2 Det inngås skriftlig avtale med private og offentlige arbeidsgivere om plasser for språkog arbeidstrening for innvandrere. 4.3 Det gis veiledning om rettigheter og plikter i norsk arbeidsliv og trygderettigheter til innvandrere. Rådmann 4.5 Introduksjonsprogrammet evalueres årlig. NAV 4.6 Opplegg for Introduksjonsbedrift vurderes brukt som en metode i voksenopplæringen 4.7 Det arrangeres kveldskurs i norsk for arbeidsinnvandrere. 4.8 Det arbeides aktivt mot arbeidsgivere for å ansette innvandrere. 4.9 De ulike økonomiske støtteordningene i forbindelse med etableringsfasen for flyktninger gjennomgås og samordnes med nabokommunene Det arrangert egne etablererkurs for innvandrere som ønsker å etablere egen bedrift Voksenopplæringen / NAV Voksenopplæringen / NAV Voksenopplæringen Voksenopplæringen NAV/ Voksenopplæringen NAV/ Voksenopplæringen NPF 5. Barnehage og skole Dette aktivitetsområdet omfatter bosetting, ressurser, informasjon, kompetanse m.m. i barnehage og skole. Status Barnehage Innvandrerbarn starter i barnehage etter søknad ved hovedopptak eller søknader gjennom året på samme måte som andre barn. Barn med minoritetsspråklig bakgrunn har høy prioritet i vedtatte opptakskriterier. Barnehagene har per i dag barn der en eller begge foreldre har følgende morsmål: arabisk, kurdisk, somali, burmesisk, armensk, estisk, polsk, litauisk, slovakisk, russisk. Noen av disse barna er for tiden i fosterheim. 17 av 28

20 Barn med innvandrerbakgrunn blir mottatt i barnehagen som etnisk norske. Det brukes som oftest tolk ved oppstartssamtale med foresatte. Hverdagsinformasjon videre om barnet eller samtaler om praktiske saker gis muntlig eller skriftlig på norsk. Det brukes tolk ved de fastsatte foreldresamtalene som gjennomføres med alle foresatte. Liøya barnehage har i to perioder drevet åpen barnehage en dag pr. uke spesielt med tanke på å få innvandrerfamilier i kontakt med barnehagesystemet. Åpen barnehage er et tilbud med pedagogisk ledelse, og der foreldre er til stede. Grunnskole For elever med flyktningestatus får skolen beskjed fra NAV før barnet flytter til kommunen. Ved arbeidsinnvandring kommer foreldre og elev til skolen og ber om skoleplass uten at det er gitt noe forhåndsvarsel. Eleven får plass i klasse med barn født i samme år, eller i klasse med barn som er et år yngre. Det siste alternativet velges i tilfeller der en ser at eleven vil trenge mye tid for å kunne tilegne seg funksjonelle norskkunnskaper. Særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring gis fortrinnsvis i egen gruppe. For skoleåret gis slik undervisning ved Støren barneskole og Støren ungdomsskole. Særskilt norskopplæring gis av lærere som har opparbeidet seg realkompetanse på feltet i løpet av de siste ti år. Når elever tilhører ungdomstrinnet ved ankomst, samarbeider skolen med voksenopplæringen om oppstartsperioden (ca et halvt år). Evaluering Barnehage Barnehagen får innvandrerbarn tilfeldig ved søknader/opptak, noe som gjør at det er lite langsiktig planlegging og lite informasjon. Barnehagen mangler egne rutiner og struktur for dette arbeidet. Det er en utfordring å få innvandrerforeldre til å søke barnehageplass. Flere kulturer har en oppfatning av morsrollen og familiens rolle som medfører at det ikke søkes barnehageplass før barnet er tre-fire år. Kontantstøtten bidrar heller ikke positivt til dette bildet. Dette er noe sent i forhold til bl.a. språkutvikling. Kontakt med forelder/foresatte er utfordrende, av både kulturelle og språklige grunner. Skriftlig informasjon forstås ikke fordi skjema, reglement og annen informasjon ikke er oversatt. Det er lite oppmøte blant innvandrerforeldre på sosiale arrangementer og møter. I kommunen er det mange forskjellige språkgrupper og dette medfører at det blir få barn i barnehagen med samme språk. Derfor blir det ingen mulighet til f.eks. morsmålsassistent eller lignende. Barnehagen sliter med å skape forståelse hos foreldrene om at barnehage er viktig. Grunnskole Det må legges trykk på norskopplæringen fra første dag for at elevene skal kunne få et godt læringsutbytte. Med dagens ressurstilgang tar det for lang tid før elevene får et funksjonelt norsk språk. Dette gir elevene både faglige og sosiale utfordringer. 18 av 28

21 Foreldrenes manglende språkkunnskaper skaper utfordringer i samarbeidet mellom skole/hjem. Tolk benyttes ved planlagte foreldresamtaler, men tilfeldig kontakt er ofte vanskelig da foreldre verken snakker engelsk eller norsk. Ukeplaner blir heller ikke et redskap i samarbeidet mellom heim og skole. Elevene benytter sjelden SFO-tilbudet som er en fin språktreningsarena. Språkproblemene får følger for barnas integrering i lokalsamfunnet. Manglende deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter er ofte et eksempel på dette. Kulturer der mor oppholder seg i hjemmet og ikke møter når det er innkalt til møte, er en utfordring. Far møter, men har gjerne liten kontakt med barnet da han jobber på ettermiddag/kveld. Begge har mangelfull kjennskap til norsk skolesystem. Når elevene kommer til kommunen i løpet av ungdomsskolealderen (eller også sist i mellomtrinnet), blir opplæringsressursen for liten og opplæringstiden for kort til at de kan gå over i videregående skole og ha mulighet til oppnå fagbrev/studiekompetanse. De kommer i drop-outgruppen. På bakgrunn av overnevnte må alle sent-ankomne fremmedspråklige søkes inn med behov for spesialundervisning for å ta igjen kunnskap, og de burde sikres ekstra tid i videregående. Dette siste er disse elevene sjelden glad for. De vil helst i gang med å skaffe penger, og blir i neste omgang skuffet over ikke å få jobb. Foreldre har urealistiske forventninger til elevens tilbud når det gjelder morsmålsundervisning. Vi klarer ikke å skaffe kvalifiserte lærere. Skolen får ikke verifisert flytteinformasjon om eleven: Alder, flyttebakgrunn, skolebakgrunn, nivå osv. Fremmedspråklige elever er svært vanskelig å teste/kartlegge mht spesielle behov. (PPT) Elever må meldes ut av skolen når de foresatte velger å sende dem heim for å ta eksamener i heimlandet (ofte koblet opp mot ferie), og inn igjen når de kommer tilbake. Mål for barnehage og skole Barnehage 1. Flest mulig av innvandrerbarna søker og tar i mot barnehageplass.. 2. Gjennom lek og samhandling skal barna få god språk- og begrepsopplæring og sosial kompetanse som grunnlag for videre læring. Skole 3. Alle elever uansett etnisk bakgrunn skal kunne avslutte grunnskolen med like muligheter til videre opplæring og arbeid. 19 av 28

22 Tiltaksplan 5 Tiltak Ansvarlig Samarbeidspartnere 5.1 Det legges til rette for å drive åpen barnehage som en del av etablerte barnegrupper for å sikre integrering. 5.2 Det utarbeides egen rutine for mottak og oppstart for innvandrerbarn i barnehagen. 5.3 Det utredes løsninger for å bistå foreldre i bringing/henting i barnehage (skyss) Barnehagerådgiver Barnehagene Barnehagerådgiver Barnehagene Barnehagerådgiver NAV, Helse og familie 5.4 Det innføres fast ordning med Rådmannen innføringsklasse på grunnskolenivå 5.5 Det tilbys foreldrekurs med følgende tema: Informasjon om barnehagen som Barnehagerådgiver institusjon (innhold, aktiviteter mulige støtteordninger osv.) Barndom i Norge, utelek språk, medvirkning, kultur, tradisjon, Skolefaglig reaksjonsmåter/avstraffelser osv. ansvarlig Informasjon om skolehelsetjenesten/skoletannlege Foreldres rettigheter og plikter ut fra opplæringsloven Utdanningsløpet Konsekvenser av manglende norskkompetanse 5.6 Arbeidsinnvandrere med barn uten rettigheter Voksentil norskopplæring prioriteres ved opptak til opplæringen norskkurs. 5.7 Det etableres oversikt over personer som kan jobbe som morsmålslærere/-trenere (bhg) 5.8 Kommune og fylkeskommune samarbeider om et overgangstilbud for de sentkomne for å ta igjen/hindre frafall 5.9 Viktige dokumenter for barnehage og skole oversettes til barnas morsmål. Voksenopplæringen Skolefaglig ansvarlig Barnehagerådgiver Skolefaglig ansvarlig Voksenopplæringen Voksenopplæringen Barnehager og skoler Fylkeskommunen 20 av 28

23 6. Helse Området omfatter behov for tjenester fra lege, helsestasjon, psykiatritjenesten og barnevern. Status Legetjenesten Det har vært stor økning av fremmedspråklige pasienter de siste årene, særlig arbeidsinnvandrere. Mange har følge av kjenninger og familie som behersker norsk. Helsestasjon Helsestasjon gjennomfører helsekontroller og rutinemessige undersøkelser. Helsesøster møter fast hver uke på voksenopplæringen for å gi generell informasjon. Helsestasjonen får ofte henvendelser utenom den planlagte, helsemessige oppfølgingen. Mange kommer innom uten avtale, og helsemessige spørsmål kan ofte være et påskudd, da det like gjerne er andre behov som gjør at de kommer. Det går på bolig, transport, innkjøp, behov for forklaringer av for eksempel brev og dokumenter, eller rett og slett for en samtale. Det er en tydelig økning i antall innvandrerkvinner i svangerskapsomsorgen. Psykiatritjenesten/barnevern Psykiatritjenesten har ingen spesielle tiltak rettet mot innvandrere og flyktninger. De får tilbud om de samme tjenestene som andre innbyggere. Det samme gjelder for barnevernet. Pleie og omsorg Det er ingen med innvandrerbakgrunn i kommunal institusjon pr. i dag. Evaluering Legetjenesten Den største utfordringen for legekontoret er språket. Dette utløser behov for tolketjenester. Ofte er ikke dette avklart på forhånd fordi det ikke er gjort oppmerksom på det ved timebestilling, da det kan være andre som bestiller timen. Her trengs en bevisstgjøring i viktigheten av å bruke offentlig godkjente tolketjenester, både blant arbeidsinnvandrerne og blant de ansatte ved legekontoret. Helsestasjon Ofte gir personene uttrykk for at de ikke får den oppfølging og hjelp som de ønsker fra andre innstanser. Det kan ofte være vanskelig å avvise dem når de kommer med problemer som man ser ligger utenfor helsestasjonens ansvarsområde så lenge de så tydelig trenger hjelp og oppfølging. Det er spesielle utfordringer knyttet til tvangsgifte, kjønnslemlestelse og vold i nære relasjoner. 21 av 28

24 Psykiatritjenesten Noen pasienter kommer fra konfliktområder og har traumer som følge av krigshandlinger, tortur og overgrep. Det forelås ingen spesielle tiltak i forhold til psykiatritjenesten. Barnevern Det mest brukte tiltaket fra barneverntjenesten overfor denne gruppen er barnehageplass. Mange av flyktningene og innvandrerne har dårlig økonomi, og barnehageplass for barna vil lett bli noe de velger bort. For at barna skal lære språket og integreres best mulig fram til skolestart innvilges utgiftsdekning av barnehageplass til denne gruppa så å si uten unntak. Det samme gjelder for leksehjelp, ettersom språket ofte er en hindring for at foreldrene kan hjelpe barna med lekser. Mange foreldre har også vansker med å følge barna til fritidsaktiviteter, og her blir støttekontakt og besøkshjem brukt som kompenserende tiltak. For at barna skal kunne delta i fritidsaktiviteter er man avhengige av foreldre som stiller opp på kjøring, kaffeservering, dugnader og alt som hører med. For foreldre fra andre kulturer må dette læres for at barna skal kunne delta på like vilkår som andre. Pleie og omsorg Med det antall innvandrere kommunen har i dag, vil behovet for kort- og langtidsplasser i institusjon bli økende. Dette vil by på utfordringer i forhold til kompetanse på språk, kulturelle/religiøse skikker, mat osv. Behovet for tolketjeneste vil være tilstede. Mål for helse 1. Kommunenes helsetjenester skal være like tilgjengelig for innvandrerne som for andre innbyggere. 2. Helsetjenesten skal ha spesielt fokus på tvangsgifte, kjønnslemlestelse og vold i nære relasjoner. Tiltaksplan 6 Tiltak Ansvarlig Samarbeidspartnere 6.1 Gjennomføre informasjon om forebyggende Helse og familie Barnehager og skoler helsetiltak, fysisk aktivitet og ernæring m.m. 6.2 Samle og systematisere tilgjengelig informasjon om helse- og tannhelsetjenesten på aktuelle fremmedspråk. 6,3 Det informeres om muligheten for bruk av off. tolketjeneste Helse og familie Helse og familie 6.4 Fokus på folkehelse og forebyggende Helse og familie 22 av 28

25 helsearbeid økes 6.5 Kompetanseheving i forhold til vold i nære relasjoner, tvangsgifte og kjønnslemlestelse 6.6 Videreutvikle samarbeidet med 2. linjetjenesten i forhold til utfordringer knyttet til vold i nære relasjoner, tvangsgifte og kjønnslemlestelse. Helse og familie Helse og familie 7. Kultur, fritid og livskvalitet Dette er kanskje det viktigste aktivitetsområdene for at integreringsarbeidet skal lykkes. Det omfatter tiltak som skal bidra til at innvandrerne trives, føle seg velkomne, inkludert og kunne delta aktivt i samfunnslivet. Status Det er etablert flere fritidsaktiviteter og møteplasser for innvandrere. Her kan nevnes: Veiviser til lokalsamfunnet er et samarbeidstiltak med Frivillighetssentralen og kommunene. En frivillig ved sentralen er veiviser for at innvandrerne skal bli bedre kjent i sitt nye lokalsamfunn. Internasjonal kvinnegruppe er en selvstendig forening med eget styre som gjennomfører aktiviteter som temakvelder, hobbyverksted og utflukter. Kommunen er representert med to deltakere i styret, og det gis et kommunalt driftstilskudd på kr pr. år. Internasjonal aften er et arrangement som kommunen har støttet flere ganger for å bidra til kulturutveksling og sosialt samvær mellom innvandrere og andre innbyggere. Flere innvandrere deltar i idrettsaktiviteter og trening hos Bjørgen treningsinstitutt. Det er egen Gågruppe for kvinner. I barnehagen møter innvandrerbarna norsk kultur. Der formidler de norsk leketradisjon i for eksempel utetid, bruk av lekeapparater/utstyr, sikkerhet i lek etc. Det er nylig etablert samarbeid mellom frivilligsentralen, NAV og voksenopplæringen for å bistå flyktningene til å delta i frivillig arbeid. Evaluering Erfaringene viser at skal integreringsarbeidet lykkes må det legges vekt på tiltak for at innvandrerne skal trives, føle seg velkomne, bli inkludert og kunne delta aktivt i det sosiale livet hos oss. Dette innebærer at det i Midtre Gauldal etableres møteplasser, egnede fritidsaktiviteter, organisasjoner og foreninger som aktivt inviterer innvandrere osv. Men like viktig er det å benytte eksisterende møteplasser som arena for integreringsarbeidet. Det er viktig at tiltakene tilpasses den enkelte og derved får noe som gir større mulighet til å hjelpe dem videre i sine nye liv. Tiltakene kan være å bidra med kunnskaper om det norske samfunnet, lover og normer, samt hva som forventes for å kunne delta aktivt i det sosiale livet. 23 av 28

26 Internasjonal kvinnegruppe har vært et viktig tiltak for å skape kontakt innvandrerkvinnene imellom og mellom innvandrerkvinnene og lokalbefolkningen for øvrig. Mål for kultur, fritid og livskvalitet 1. Innvandrerne har nettverk og deltar i sosialt fellesskap i sitt nærmiljø. 2. Alle deltakere i introduksjonsprogrammet skal ha knyttet kontakt med minst en organisasjon i løpet av det første året. Tiltaksplan 7 Tiltak Ansvarlig Samarbeidspartnere 7.1 Det gjennomføres tiltak overfor lag/foreninger for å øke rekruttering av barn og unge med innvandrerbakgrunn i de eksisterende fritidstilbud, samt større foreldredeltagelse KFV Frivilligsentralen 7.2 Tilrettelegging av eksisterende møteplasser for innvandrerne. 7.3 Det vurderes om Internasjonal kvinnegruppe skal ha en mer formell tilknytning til kommunen. 7.4 Det etableres flere møtesteder der innvandrere og den øvrige befolkning kan møtes 7.5 Frivillige lag og organisasjoner inviteres til å presentere seg i voksenopplæringen KFV m/flere NAV KFV KFV Frivilligsentralen Frivilligsentralen 24 av 28

27 Vedlegg Definisjoner og ordforklaring Kilde: SSB, BLD, Arbeidstillatelse: I henhold til utlendingsloven 1988 er dette en tillatelse som gir rett til å ta arbeid og opphold i Norge for den tid som er fastsatt. Se også oppholdstillatelse. Asyl: Fristed for personer som har rett til internasjonal beskyttelse. Etter utlendingsloven 1988 brukes begrepet bare om status for de som faller inn under flyktningkonvensjonen. Etter utlendingsloven 2008 brukes "asyl" eller "beskyttelse" som betegnelse på den oppholdsstatus som tildeles dem som har rett til beskyttelse etter internasjonale konvensjoner, og som får oppholdstillatelse som flyktninger etter den nye loven. Asylsøker: Person som søker om beskyttelse mot forfølgelse i hjemlandet. Vedkommende blir kalt asylsøker fram til søknaden om asyl er endelig avgjort. Bortvisning: Vedtak om å nekte utlendinger adgang til landet, eller påbud til utlendinger som oppholder seg her om å forlate landet. Vedtaket er ikke til hinder for senere innreise. Bortvisning må ikke forveksles med utvisning eller uttransportering. Bosetting: Overføringsflyktninger og tidligere asylsøkere som har fått oppholdstillatelse, bosettes gjennom samarbeid mellom staten ved Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og kommunene. For kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave. De fleste flyktninger i Norge bosettes med hjelp fra det offentlige. Bosettingstillatelse: Tillatelse som kan gis til personer som har vært i Norge i minst tre år med gyldig oppholdseller arbeidstillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse. Tillatelsen er ikke avgrenset i tid. Den gir rett til varig opphold og tillatelse til å ta seg arbeid i Norge. Den gir også utvidet vern mot bortvising og utvising. En bosettingstillatelse faller som hovedregel bort ved sammenhengende opphold i utlandet som varer i mer enn to år. Når ny utlendingslov trer i kraft, vil betegnelsen bosettingstillatelse bli erstattet med "permanent oppholdstillatelse". Bosettingstillatelse har ingen sammenheng med bosetting. Enslig mindreårig asylsøker: Asylsøker som er under 18 år og er uten foreldre eller andre med foreldreansvar i Norge. Enslige mindreårige under 15 år får plass i særskilte omsorgssentre underlagt barnevernet. De mellom 15 og 18 år tilbys plass i egne avdelinger tilknyttet ordinære asylmottak. Etterkommere: Se norskfødte med to innvandrerforeldre. Familieinnvandring: Brukes som samlebetegnelse for familiegjenforening og familieetablering. 25 av 28

28 Familiegjenforening gjelder tilfeller hvor partene har levd sammen som ektefeller eller samboere før referansepersonen kom til Norge, eller hvor søkeren er referansepersonens barn. Familieetablering brukes når søkeren har inngått ekteskap med en person som allerede er bosatt i Norge, og partene ønsker å leve sammen her. Flyktning: Etter utlendingsloven 1988 brukes betegnelsen kun om asylsøkere og overføringsflyktninger som faller inn under flyktningkonvensjonen. Etter utlendingsloven 2008 brukes betegnelsen om alle med rett til beskyttelse etter internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av, herunder den europeiske menneskerettskonvensjonen. I SSBs statistikk brukes begrepet "personer med flyktningbakgrunn" om personer bosatt i Norge, som en gang har kommet til Norge av fluktgrunner, inkludert familietilknyttede flyktninger, uten hensyn til om personen har fått flyktningstatus etter flyktningkonvensjonen. Fødeland: er hovedsaklig mors bosted da personen ble født. Ikke-vestlig og vestlig: Benyttes ikke lenger av SSB som statistisk begrep. I stedet brukes to nøytrale landgruppebetegnelser (landgruppe 1 og landgruppe 2) som deler inn etter verdensregioner: Landgruppe 1. EU/EFTA-land, Nord-Amerika, Australia og New Zealand Landgruppe 2. Europa utenom EU/EFTA land, Asia (inkludert Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Oseania. Inkludering: Handler om at alle som bor i Norge skal ha like muligheter og plikter til å bidra og til å delta i fellesskapet. Begrepet benyttes bredere enn begrepet integrering, som primært omhandler nyankomne innvandrere. Innvandrere: er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og som på et tidspunkt har innvandret til Norge. Norskfødte med innvandrerforeldre er født i Norge, men har to foreldre som er innvandrere. Personer med annen innvandringsbakgrunn: Utenlandsfødte med en norskfødt forelder Norskfødte med en utenlandsfødt forelder Utenlandsfødte med norskfødte foreldre (inkluderer utenlandsadopterte) Integrering: Integrering handler om tilrettelegging og tilpassing for at nye innvandrere skal bli inkludert i samfunnet. Se også inkludering. Kollektiv beskyttelse: Midlertidig arbeids- eller oppholdstillatelse innvilget til personer i en massefluktsituasjon etter en gruppevurdering. Regjeringen avgjør når ordningen skal tas i bruk. Ordningen innebærer at asylsøknader stilles i bero i inntil 3 år. Tillatelsene danner ikke grunnlag for bosettingstillatelse de første tre årene. Det fjerde året danner de grunnlag for bosettingstillatelse, og etter fire år med kollektiv beskyttelse gis det bosettingstillatelse. Dersom kollektiv beskyttelse oppheves i løpet av denne perioden, kan det søkes om asyl på individuelt grunnlag. 26 av 28