Stavanger gondolbane

Transkript

1 Stavanger gondolbane 1. Prosjektbeskrivelse 5. Ytraberget 2. Byterminalen 6. Stavanger lufthavn Sola 3. Stavanger Forum 7. Fremtidig utvidelse: Sola - Ruten 4. Ullandhaug 8. Fordeler og ulemper med gondolbane 4.1 Nøkkelelement 8.1. Ulemper 4.2 Turistattraksjoner 8.2 Fordeler 4.3 UIS Universitetet i Stavanger 8.3 Urbane gondolbaner i andre land 4.4 SUS Stavanger Universitetssykehus 9. Fremdrift for Stavanger gondolbane 4.5 Sverd i fjell

2 1. Prosjektbeskrivelse Stavanger Gondolbane er et prosjekt for å skape en tidsmessig, lydløs og forurensningsfri bane mellom Stavanger sentrum og Stavanger Lufthavn, Sola, med forbindelse til de fleste turistattraksjoner i Stavangerområdet. Målsettingen er en bane med nær ubegrenset kapasitet ved tilkobling av nye gondoler med plass til 10 personer etter behov. Transporten med gondolbanen fra Stavanger sentrum til Sola skal ikke ta mer enn ca. 30 minutter.

3 2. Stavanger byterminal Stavanger byterminal ligger midt i Stavanger, ved endestasjonen til NSB (Jærbanen og Sørlandsbanen), sør for Breiavannet. Her er også den sentrale busstasjon i Stavanger, med busser til og fra alle deler av distriktet. Avgangsstasjonen for Gondolbanen kan ligge i 5. etasje over selve bussterminalen og NSB-stasjonen, med cafeteria. Fra 5. etasje vil man ha praktfull utsikt over den lille innsjøen Breiavann og til Stavanger Domkirke, på motsatt side av innsjøen. Heiser bringer reisende og bagasje komfortabelt opp og ned. De fleste og største hotellene i Stavanger ligger i komfortabel gangavstand fra Byterminalen. Byterminalen er også et naturlig utgangspunkt for alle som bor i Stavanger og distriktet, og som ikke har egen parkeringsplass i sentrum. For dem er Byterminalen det ideelle utgangspunkt for reiser med jernbane og fly, og for besøk på de steder der Gondolbanen har plass for av- og påstigning. Fra Byterminalen er det bare en kort spasertur langs Breiavann til den største turistattraksjon i Stavanger, Stavanger domkirke, fra år 1120, til den katolske kirke og mange moskéer. Fra Byterminalen er det også bare en kort spasertur til de muséer i Stavanger som ikke ligger i tilknytning til plasser for av og påstigning for gondolbanen. Det er kort vei og gode veivisere til bl.a. Stavanger Muséum, Arkeologisk Museum, Stavanger Maritime Museum, Norsk Oljemuseum, Norsk Hermetikkmuseum. Stavanger Kunstmuseum og Jernaldergården ligger i gangavstand fra stasjoner på Gondolbanen.

4 3. Stavanger Forum Første holdeplass for gondolbanen er ved Stavanger Forum. Stavanger Forum er et av Norges største utstillingsområder, med årlige oljeutstillinger med opptil besøkende. Det er også et ledende sted for konferanser og møter. Denne holdeplass betjener også Stavanger Camping Mosvannet og et større utendørs svømmebasseng, Nye Gamlingen, med vann som er varmet opp av en transformatorstasjon. Fra holdeplasser er det gangavstand til 4 større hoteller. Fra holdeplassen er det gangavstand til Stavanger Kunstmuseum. Fra holdeplassen er det gangavstand til større idrettshaller for håndball, turn, tennis og ishockey. Parkeringsområdene ved Stavanger Forum og gondolbanen til Stavanger Lufthavn, Sola, kan være gode alternativer for folk som begynner en flyreise med bil fra hjemstedet og trenger et sted å parkere bilen når de skal ut og reise. Derved reduseres presset på parkeringsområdene ved flyplassen, samtidig som trafikk og forurensning blir redusert.

5 4.1 Ullandhaug et nøkkelelement Stasjonen på Ullandhaug er et nøkkelelement for Stavanger Gondolbane. Universitetet i Stavanger (UIS) skaper alt i dag et behov for bedre kommunikasjon til Stavanger sentrum og resten av Stavanger. Dagens veiforbindelse er ikke bærekraftig på sikt, og behovet for parkeringsplasser er ikke tilfredsstillet slik forholdene er i dag (før SUS kommer til!) Regjeringen har besluttet at et nytt sykehus, som i prinsippet overtar funksjonene til Stavanger Universitetssykehus (SUS), skal plasseres på Ullandhaug, sammen med UIS. Beslutningen inneholder ikke vedtak om veiforbindelse eller annen kommunikasjon, enn si hvem som skal ha utgiftene med å etablere slike kommunikasjonsløsninger som vedtaket nødvendiggjør. Utvikling av bedre kommunikasjon til Ullandhaug vil derfor trenge seg frem, uansett hva man måtte mene om gondolbane eller ikke. Gondolbanestasjonen kan ligge mellom UIS og SUS, med persontrasportbånd mellom dem Det er vanskelig, men ikke ugjørlig, å utvikle veisystemet og parkerings-muligheter i det omfang som er nødvendig. Det sier seg selv at grøntområder som er regulert til jordbruk og rekreasjon vil bli sterkt skadelidende. En innsender i Stavanger Aftenblad har anslått utgiftene til en veiløsning til 10 milliarder kroner. Det er vanskelig, men ikke ugjørlig, å etablere en bybane (jernbane) til Ullandhaug. Det sier seg selv at grøntområder som er regulert til jordbruk og rekreasjon vil bli sterkt skadelidende. Det er ingen grunn til å tro at utgiftene til bane blir mindre enn utgiftene til en veiløsning. Det er vanskelig, men ikke umulig å etablere en undergrunnsbane mellom Stavanger og Ullandhaug. Det vil spare grøntområder, men vil være så kostbart at det ikke er en realistisk løsning. En innsender i Stavanger Aftenblad har anslått utgiftene til 20 milliarder kroner. Det forutsettes at myndighetene, når en løsning på kommunikasjonsproblemene skal finnes, vil velge gondolbanen som det billigste og mest miljøvennlige alternativ.

6 4.2 Turistattraksjoner på Ullandhaug Fra stasjonen på Ullandhaug er det bare en spasertur til Ullandhaugtårnet og til Jernaldergården. Ullandhaugtårnet er det høyeste punkt i Stavanger. Det går en trapp opp til en utkikksplattform med etpar etasjer opp. Her er også en kafé med noe begrenset åpningstid. I 1896 ble det på Ullandhaug bygget et minnesmerke for slaget i Hafrsfjord i 872. Rester av minnesmerke kan fortsatt ses. Jernaldergården på Ullandhaug er et rekonstruert gårdsanlegg fra folkevandringstiden, ca e.kr. Som det eneste i sitt slag i Norge, er gården gjenreist på restene fra folkevandringstiden. De tre husene er innredet i opprinnelig stil.

7 4.3 UIS Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger har studentar og om lag tilsette. En rekke møter og seminarer blir avholdt hver dag på Universitetet i Stavanger. Det er grunn til å regne med et gjennomsnitt av reiser pr. dag til Universitetet i Stavanger. Hvis man regner med at hver reise med bil eller buss medfører forbruk av ½ liter bensin eller diesel, vil en gondolbane spare utslipp fra 7500 liter olje eller bensin pr. dag, eller nesten 3 millioner tonn i året. Et mer nøyaktig anslag mottas med takk.

8 4.4 SUS Stavanger universitetssykehus SUS Stavanger universitetsykehus er et av de største sjukehus i Norge i antall sengeplasser og konsultasjoner. Sykehuset har ansatte. Det regnes at sykehuset hvert år undersøker og diagnostiserer pasienter, eller pr. dag. Ofte vil et familiemedlem følgje pasienten til sykehuset. Det er grunn til å regne med et gjennomsnitt av reiser pr. dag til Stavanger Universitetssykehus. Hvis man regner med at hver reise med bil eller buss medfører forbruk av ½ liter bensin eller diesel, vil en gondolbane spare utslipp fra 7500 liter olje eller bensin pr. dag, eller nesten 3 millioner tonn i året. Et mer nøyaktig anslag mottas med takk.

9 4.5 Sverd i fjell Fra gondolbanen har man praktfull utsikt ned mot Sverd i fjell i Sømmebukten i Hafrsfjord. Det er et mektig monument, som består av 3 sverd som er satt ned i bakken. De symboliserer fred, enhet og frihet. Vikingsverdenes hjalter er formet etter sverd funnet i ulike deler av landet. Monumentet er laget av Fritz Røed ( ) og ble avduket av Kong Olav i Symbolikken i Sverd i fjell skal visstnok være at striden var slutt, og de stridende satte derfor sine sverd ned i bakken/fjellet. De skulle ikkje stride mer. Symbolikken er flott, men har neppe så stor tilknytning til slaget i Hafrsfjord. Man kan ikkje si at slaget bidro til fred mellom de stridende. Mange flyktet til Island de ville heller bo der under vanskelige forhold enn å underkaste seg styret til Harald Hårfagre. Byvåpenet i Stavanger består av tre vinranker. Mange har ment at de tre Sverd i fjell hadde vært et mer relevant byvåpen.

10 5. Ytraberget Snorre forteller om slaget i Hafrsfjord i 872 at skipet til Harald Hårfagre ble forsøkt entret av berserken Tore Haklang, sønn av småkongen Kjotve den rike fra Agder. Skipet til Tore Haklang ble ryddet. I følge skalden Torbjørn Hornklove tok Kjotve da «holmen til skjold». Det er ingen som tviler på at det er Ytraberget det siktes til det er den eneste av mange holmer som kunne utnyttes til skjold. Her var det også en borg på toppen, noe som er nevnt i en av sagautgavene. Det er i dag ingenting ved Ytraberget som minner om slaget i Hafrsfjord, bortsett fra en mindre stenstøtte som fikk signaturen til Kong Olav på 1100 årsdagen for slaget i Skilt antyder at borgruinen på toppen av Ytraberget var en bygdeborg, men det må være helt feil. Dette var ikke et sted der folk samlet seg for å verge seg mot fiender. Dette var et sted der folk samlet seg for å gå i hærferd. Det var den norske parallellen til Jomsborg. Det er vanskelig å forklare og unnskylde at det som er igjen av borgruinen på toppen av Ytraberget etter at tyskerne fjernet store deler under krigen aldri har vært arkeologisk undersøkt. En arkeologisk utgravning her kan bli en hovedattraksjon for et opplevelsessenter på Ytraberget. Av- og påstingningsstasjonen på Ytraberget kan etableres nær toppen av Indraberget, for å komme utenom gul flystøysone. Over stasjonen, og ned til sletten mellom Indraberget og Ytraberget kan man lage en permanent tribune for en scene på sletten mot Ytraberget. Det kan være aktuelt å grave opp en kanal mellom Ytraberget og Indraberget, som i sin tid var adskilt av en naturlig kanal. Kanalen kan bli en del av scenen, og kan tas i bruk av vikingskip. Det er laget syngespill og operaer om både Harald Hårfagre, som samlet Norge i slaget i Hafrsfjord i 872, og småkongen Erling Skjalgsson, som ble drept av en av Olav den Helliges menn i Disse kan fremføres på faste Haraldfestdager i juni hvert år og Erlingfestdager i august hvert år. Et større vikingtidsmuseum kan etableres inne i fjellet på Ytraberget, med utstilling av de mange vikingtidsfunn fra hele Europa som er gjort i graver i Rogaland.

11 6. Stavanger lufthavn Sola Sola lufthavn er Norges eldste flyplass, åpnet i 1937, og var da den andre i Europa med fast dekke på rullebanen. De to første rullebaner var på 920 og 820 meter. De er nå på 2556 og 2349 meter. Her er direkte ruter til 31 lufthavner i utlandet og 7 lufthavner i Norge. Stavanger lufthavn Sola er med 4,5 millioner reisende i året den tredje mest trafikkerte flyplass i Norge. 3 større hoteller ligger i gangavstand fra flyplassen. Gondolbanen kan ha endestasjon øst for rullebanene og med en underjordisk tunnel, med persontransportbånd til terminalområdet på vestsiden av flyplassen. Derved kan man åpne og knytte store områder øst for rullebanene til flyplassen. Alternativet er å føre gondolbanen i tunnel under rullebanene. En slik underjordisk tunnel er teknisk mulig, og har vært valgt tidligere. Lufthavnen har også en helikopterterminal som er en av de mest trafikkerte i landet, med trafikk til Ekofisk-feltet og andre oljefelt i den sydlige del av Nordsjøen. Lufthavnen har også en sjøflyhavn. Innenfor gangavstand for rimelig spreke personer ligger Flyhistorisk Museum, ved sjøflyhavnen, Sola Ruinkirke og Solastranden.

12 7. Fremtidig utvidelse: Sola - Ruten Dersom Stavanger gondolbane blir en suksess, er det naturlig å tenke seg en utvidelse med en ny gondolbane fra Stavanger lufthavn Sola til Ruten i Sandnes, via Sola sentrum, (nye) Ikea og Kvadrat.

13 8. Fordeler og ulemper med gondolbane Små gondoler (til 4-10 personer) festes og løsnes i nødvendig antall fra en enkel kabel som både er bærekabel og trekkabel. Bildet er fra La Paz i Bolivia. Det er dette systemet som er aktuelt for Stavanger gondolbane. Større gondoler (35 personer og mer) som henger i 2 permanente bærekabler, med en trekkabel mellom bære-kablene (3S). Bildet er fra Koblenz i Tyskland. Det er dette systemet som er aktuelt for en gondolbane til Rygertoppen og Kjerag (

14 8.1 Ulemper Gondolbaner med små gondoler som henger i en kombinert bære- og trekkabel er eksponert for vind. Etter regler som er fastsatt av EU, og som Norge er bundet av etter EØS-avtalen, må trekkhastigheten reduseres ved stiv kuling (> 17 m/s), og stanses helt ved sterk kuling (> 21 m/s). Ved særlig ugunstig vindretning kan stengning være nødvendig ved 20 m/s. I praksis vil gondolene bli evakuert når vinden når et nivå der hastigheten må reduseres, slik at den reduserte hastighet brukes for evakueringen (ved at gondolene trekkes frem til neste sted for av- og påstigning). Det er ingen direkte fare med å oppholde seg i gondolen mens banen er stanset, men det kan være ukomfortabelt. Gondolene vil ha nødvendig kommunikasjonsmuligheter og nødvendig utstyr for den tid et opphold kan ta. Når gondolbanen må stanses på grunn av vind, kan man etablere ett «buss for gondol»-system med busser som går fra Byterminalen og satser ved av- og påstigningsstasjonene for gondolbanen.

15 8.2 Fordeler Reise i gondolbane er den reiseform som har minst ulykkesrisiko. Ingen andre reiseformer har tilnærmelsesvis så lav skadefaktor. Den største risikofaktor later til å være uautoriserte handlinger fra passasjerer (tvangsmessig åpning av dører i fart) og manglende aktsomhet ved av- og påstigning (manglende utløsning av stoppknapp). Gondolbaner er helt forurensningsfrie, og uten utslipp av noen art. Nyere gondolbaner er også helt lydløse. Gondolene henger så høyt og mastene er så smale at det visuelle miljø blir beriket, snarere enn belastet. Gondolbaner begrenser ikke og belaster ikke områder for park, dyrkning eller fritidsaktiviteter. Gondolbaner er relativt enkle å bygge og vedlikeholde. Gondolbaner er billigere i konstruksjon og vedlikehold enn vei og bane. Det teknologiske miljø i Norge, og særlig i Stavanger, vil kunne ta på seg oppgaven på strak arm!

16 8.3 Urbane gondolbaner i andre land Havnebanen i Barcelona, Miramar, ble planlagt fra 1926 for den maritime utstilling i Barcelona Den ble ikke åpnet før i 1931, og er i dag en av de eldste urbane gondolbaner i verden. Lengden på overfarten er bare meter, i en høyde av ca. 100 m over vannet. De to gondoler har en kapasitet på 19 personer hver. Et av de mest utviklede gondolbanesystemer i verden finner man i LaPaz i Bolivia, der et gondolbanesystem ble åpnet i mai Det består i dag av tre linjer, Rød, Gul og Grønn, med en lengde på 20 km. Systemet er allerede oppe i 50 millioner passasjerer, og har en foreløpig dagsrekord på passasjerer. Linjene Hvit, Oransje, Blå, Kaffe, Fiolett, Rosa og Platina er under arbeid. Mellom disse ytterpunkter har ca. 50 byer over hele verden kortere eller lengre gondolbaner av mange typer og konstruksjonsmåter.

17 9. Stavanger gondolbane - fremdrift De berørte kommuner og organisasjoner for reiseliv og samfunnsutvikling bør etablere utvalg for å vurdere fordeler og ulemper med en gondolbane fra Stavanger byterminal til Stavanger lufthavn Sola, via Stavanger Forum, Ullandhaug og Ytraberget i forhold til andre alternativer for persontransport på disse strekninger. Det bør etableres utvalg for studier av de begrensninger som meteorologiske forhold, og da særlig vind, kan representere. Det bør etableres utvalg for studier av de rettslige problemer som etablering av gondolbaner i urbane miljøer kan representere, med innhenting av erfaring fra andre land om hvordan disse rettslige problemer har blitt løst. Erfaring fra andre land og byer der man har urbane gondolbaner bør innhentes, også, og ikke minst, av pressen.