Den største turistattraksjon i Stavangerområdet Rygerborgen på toppen av Ytraberget

Transkript

1 Den største turistattraksjon i Stavangerområdet Rygerborgen på toppen av Ytraberget 1. Rygerborgen i norsk historie 9. Ingen tvil om at dette er stedet for rikssamlingen 2. Forskningsprosjekt med fokus på Hafrsfjord 10. Fra jubileumsfeiringen i Illustrasjoner 11. Detaljer fra Ytraberget 4. Indraberget og Ytraberget i dag 12. Planløsning for Ytraberget/Rygerborgen 5. Plan for å skape bedre tilgjengelighet 13. Opplevelsessenter på Ytraberget 6. Plan for første utviklingstrinn for et opplevelsessenter 14. Utstillinger fra vikingtid. 7. Fremtidige planer for en hovedattraksjon 15. Skisse til opplevelsessenter i Møllebukta 8. Oversikt over Hafrsfjord i Opplevelsessenter i Sømmevågen? 17. Hvor bør et opplevelsesenter i Hafrsfjord ligge?

2 1. Rygerborgen i norsk historie Snorre forteller om slaget i Hafrsfjord i 872 at skipet til Harald Hårfagre ble forsøkt entret av berserken Tore Haklang, sønn av småkongen Kjotve den rike fra Agder. Skipet til Tore Haklang ble ryddet. I følge skalden Torbjørn Hornklove tok Kjotve «holmen til skjold». Det er ingen som tviler på at det er Ytraberget det siktes til det er den eneste av mange holmer som kunne utnyttes til skjold. Her var det også en borg på toppen, noe som er nevnt i en av utgavene. Det er grunn til å tro at borgen var flere hundre år gammel da slaget i Hafrsfjord sto. Hafrsfjorden har levninger etter 14 store naust, m lange. Dette er helt er helt enestående i norsk og europeisk sammenheng, og er datert tilbake til 1600 år f.n. (før nåtid) og senere. Gravmosen i Illerup Ådal i Danmark inneholder levninger fra et angrepsraid mot Øst-Jylland i år 1800 f.n. (og 3 mindre raid hundreårene etter). Da ting fra det første raid ble utstilt ved Arkeologisk Museum i Stavanger i 2008, kalte man utstillingen «Slaget. Ryger på hærferd.» Utstillingen inneholdt ting av tre som ikke kunne ha vokset i Danmark eller Sverige, men gjerne i Rogaland. Spørsmålet om hvor de 1000 angripere hadde samlet seg for utferden ble ikke stillet. Hafrsfjord og Ytraberget er klare kandidater.

3 2. Forskningsprosjekt med fokus på Hafrsfjord Stavanger Maritime Museum, Universitetet i Stavanger, Arkeologisk Museum og andre institusjoner er i gang med et større forskningsprosjekt, «Slaget i Hafrsfjord». Det minnes om at Hafrsfjord er et nasjonalt ikon på linje med Eidsvold og Stiklestad, og at det er på høy tid å få dette frem. Prosjektet vil utføre «intensive søk etter slagstedet i fjorden», og gjennomføre nye analyser av eksisterende skriftlige kilder i hele Europa for å få frem informasjon om slaget i Hafrsfjord og hvilken betydning stedet hadde i gammel tid. Det forhold at halvøya Ytraberget uten tvil var stedet der slaget ble avsluttet da deler av den tapende part, med kong Kjotve i spissen, forsøkte å verge seg der, er ikke direkte nevnt, og heller ikke behovet for arkeologiske undersøkelser på land, ikke minst ved borgen på toppen av Ytraberget. Det har festet seg et inntrykk, som avspeiles av tekst på informasjonstavler, av at Ytraberget var en bygdeborg av det vanlige slaget. Det må være lov å håpe på at forskningsprosjektet «Slaget i Hafrsfjord» også vil medføre arkeologiske undersøkelser på Ytraberget, først og fremst i og rundt borgen på toppen av Ytraberget, men også i de først brattere og senere slake strekninger mot stranden, og i strandsonen.

4 3. Illustrasjoner

5 4. Indraberget og Ytraberget i dag Det er mulig å ta seg frem til Ytraberget til fots. Først må man gå over Indraberget, med en stigning opp og et fall ned til slettet mellom Intraberget og Ytraberget som er vanskelig for mange. Stien i strandsonen på vestsiden av Indraberget, fra kan opparbeides uten særlige problemer, til ATV-standard. Det bør skje raskt! Mellom Indraberget og Ytraberget er det i dag en relativt slak slette. Denne ble så sent som i jernalder delt av et smalt sund, som er grodd igjen for lang tid siden, kanskje før slaget i 872. Stigningen opp på Ytraberget gir de samme utfordringer som stigningen på Indragberget. Minnestenen som Kong Olav satte sine initialer på 17. juni 1972, under navnetrekket til Harald (Hårfagre) står til venstre i stigningen (mot øst). Ytraberget er i gul flystøysone, med de begrensninger det etablerer for utnyttelsen av området. Jærmuséets planer i Sømmebukta ligger i sin helhet i rød flystøysone, og stanser disse. Ytraberget er i sin helhet fredet som fortidsminne. Mindre deler av Indraberget er også fredet på grunn av funn som er gjort. Det berører ikke planene om av- og påstigningsstasjon for gondolbanen, eller det som ellers er foreslått her.

6 5. Plan for å skape bedre tilgjengelighet Stavanger gondolbane fra Byterminalen i Stavanger til Stavanger Lufthavn Sola vil gi en varig og god adkomst til Ytraberget. Over av- og påstigningsstasjonen for gondolbanen etableres en fast tribune for tilskuere. Åpen sterk plastduk i italiensk stil legges over tribunen for å gi beskyttelse mot regn. Kafeteria etableres i tilknytning til av- og påstigningsstasjonen for gondolbanen, med utsikt til Møllebukta og Sverd i fjell. Toalettfasiliteter etableres i tilknytning til av- og påstigningsstasjonen for gondolbanen. Foran tribunen over av- og påstigningsstasjonen for gondolbanen legges en scene, på det flate området. Bakteppet på scenen blir en stor TV-skjerm som benyttes i de aktuelle operaer, syngespill og skuespill, i stedet for tradisjonelle kulisser. For båtturister om sommeren: Midlertidig flytekai på Vestsiden (der Kong Olav gikk i land på flytekai i 1972).

7 6. Plan for første utviklingstrinn for opplevelsessenter Vikingtidsutstilling: Ett eller flere store telt som kan demonteres om vinteren, og settes opp igjen om våren. Når det gjelder utstillingsmaterialet, kan det utvikles fra år til år, med tanke på en fremtidig permanent utstilling inne utsprengte haller i Ytraberget. Både når det gjelder innhold og presentasjonsmåte er det mye som kan læres og kopieres fra Dublinia i Dublin og Jorvik Viking Center i York i England. En viktig del av utstillingen, i utvikling fra år til år, må være det som kommer frem av forskningsprosjektet om Slaget i Hafrsfjord, og det man her erfarer om kontakt med vikingsentrene i Dublin og York. Kanskje kan man få skoler i Sola kommune engasjert i å lage store kartmodeller av verden på vikingenes tid, og hvordan vikingene etter hvert tok seg frem til alle deler av den kjente verden. Når forholdene tillater det, er det naturlig å tenke seg at deler av de mange gravfunn i Rogaland som stammer fra vikingenes reiser til Irland, England og andre steder blir en viktig del av utstillingene i museumshallen.

8 7. Fremtidige planer for en hovedattraksjon En naturlig hovedattraksjon for et opplevelsessenter på Ytraberget kan være arkeologisk utgravning, og da først og fremst av området på toppen, der den gamle borgruin ligger. Jeg ser for meg at utgravningen vil avdekke et kultsted fra før vår tidsregning i sammenhengene bruk frem til vikingtiden. Dette er ikke en bygdeborg, slik skiltene vil ha folk til å tro. Dette er den norske parallellen til Jomsborg! En arkeologisk utgravning er et langvarig prosjekt. Man kan utnytte det til å lage utstillinger som utvikles etter hvert som utgravningen skjer, og fange folks fulle oppmerksomhet på det som skjer. Arkeologiske undersøkelser av sjøbunnen utenfor Ytraberget trekkes inn i utstillingen, med de funn som måtte gjøres.

9 8. Oversikt over Hafrsfjord i 872 Ytraberget med Rygerborgen øverst Hafrsfjord år 872. Harald Hårfagre ligger med sine skip (til høyre i den innfelte sagategning) og venter på styrken til Kjotve og andre småkonger, noen fra Rogaland (til venstre). Mot slutten av slaget forsøkte Kjotve, iflg. sagaen, å verge seg på en holme der det var en borg. Det er bare være Ytraberget som kunne forsvares slik, og her er rester etter en borg fra flere hundre år før slaget. Den har så langt ikke vært gravet ut.

10 9. Ingen tvil om at dette er stedet for rikssamlingen Kong Olav og kronprinsfamilien kom med MTB er til provisorisk kai mellom Inxrberget og Ytraberget 17. juni 1972 for å feire 1100-års jubileet for Norges samling i 872. Slik kai kan også anlegges for hurtigbåter fra Stavanger og småbåtfolket

11 10. Fra jubileumsfeiringen i 1972 Særlig inviterte var samlet på Ytrabergsiden, der Kong Olav V signerte en minnestøtte. Flere tusen tilskuere var samlet på Indraberget, der permanente tribuner kan settes opp under seil som beskytter mot regn!

12 11. Detaljer fra Ytraberget,

13 12. Planløsning for Ytraberget/Rygerborgen c Det er uforklarlig at arkeologisk utgravning ikke alt har vært gjennomført. Det må ikke stanse utvikling av et opplevelsessenter. Strengt tatt er det bare område d som må utgraves.. Neppe fornminner av betydning i felt a, b eller c. Utgravningen av felt d kan bli en hovedattraksjon for et opplevelsessenter på Ytraberget!

14 13. Opplevelsessenter på Ytraberget Slik tenker tegneren Ståle Ådland at opplevelsessenteret på Ytraberget kan bli seende ut når kanalen mellom Ytraberget og Indraberget er gravet ut, slik den engang var. Et stort vikingtid-museum er lagt inn i fjellet. Kanalen blir en viktig del av scenen og handlingen. Man kan skimte seilet som skal dekke en fast tribune på Indraberget (øverst til venstre i bildet).

15 14. Utstillinger fra vikingtid. De mest fullstendige og interessante utstillinger fra vikingtid har man i dag i Dublin i Irland (Dublinia, bildet til venstre) og i York i England. (Jorvik Viking Center, bildet til høyre). De beste elementer kan kopieres til et flott vikingtids-museum inne i fjellet på Ytraberget, sammen med lokale funn som i mange tilfelle er røvet fra Irland og England i vikingtid.

16 15. Skisse til opplevelsessenter i Møllebukta i Stavanger Skissen ble laget av og for Stiftelsen Hafsfjordspillene for 10 år siden. Planen er kanskje oppgitt?

17 16. Opplevelsessenter i Sømmevågen? Jæmuseet arbeider med planer om et opplevelsessenter i Sømmevågen, jfr. området i rødt. Det hadde vært en veldig god idé, da man har flere store bygninger som kan brukes. Det kan virke som om det ikke er tatt hensyn til at flyplassen har en rød flystøysone med de begrengsninger dette etablerer.

18 17. Hvor bør et opplevelsessenter i Hafrsfjord ligge? Ytraberget/Rygerborgen 1. Stedet for Norges samling i 872, og kanskje Norges Jomsborg, og samlingssted for hærferder og handelsferder til Danmark, England og Irland. 2. Muligheter for scene i verdensklasse, med kanal, og permanente tribuner under beskyttelsessegl. 3. Spektakulær adkomst: Stavanger gondolbane fra byterminalen til Stavanger Ludthavn Sola. Ikke behov for veier eller parkering! Møllebukta 1. Skulpturen Sverd i Fjell i Flott monument, men ingen kjent tilknytning til samlingen av Norge. 2. Et greitt sted for en scene i tradisjonelle former, men ikke helt vellykket! 3. Tvilsomt om tilstrekkelig parkeringsplass kan innreguleres. Sømmebukta 1. Ingen kjent tilknytning til Norges samling. Mest kjent for sitt ålegress. 2. Friluftsscene forbyr seg selv i rød dlystøysone ved enden av flystripen på Sola.