Prosjektbeskrivelse for prosjektet

Transkript

1 Senter for helsefremmende arbeid Postboks Lørenskog Prosjektbeskrivelse for prosjektet Vi kan! Vekt, Inaktivitet, Kosthold i Ahus` Nedslagsfelt. Et samarbeidsprosjekt mellom primær- og sekundærhelsetjenesten med fokus behandling av barn/ unge med overvekt. 1

2 Bakgrunn I 1998 betegnet Verdens helseorganisasjon (WHO) fedme som en av de viktigste truslene mot folkehelsen (1).Denne trusselen blir betegnet som en fedmeepidemi som rammer voksne og barn både internasjonalt og nasjonal (2). Det ble anslått å være 1.7 milliarder overvektige mennesker i verden høsten 2006, og 20 millioner barn under 5 år som var overvektige i 2005 (3). I USA tror forskere at den generasjonen som nå fødes, vil være den første generasjonen som lever kortere enn sine foreldre (4). I Norden antar man at antall overvektige barn er mellom %.(5). I Oslo fant man i 2004 at ca 21 % av alle 8 og 12 åringer var overvektige (6). Mange barn og unge med overvekt har økt risiko for høyt blodtrykk, hyperkolesterolemi, glukoseintoleranse og diabetes type 2 (7). I tillegg er det å være overvektig i barndommen en psykososial risikofaktor. Undersøkelser har vist at amerikanske barn rangerte fete barn lavest når de skulle vurdere hvem de ville leke med, ut i fra bilder av ulike barn med arr, fysiske handikap og fedme(8). I Nordisk Handlingsplan for bedre sunnhet og livskvalitet gjennom mat og fysisk aktivitet et bedre liv gennem mad og motion anslåes det at De samlede samfundsomkostninger, der kan knyttes til livsstilssygdomme forbundet med usund kost, fysisk inaktivitet og overvægt må som et minimum anslås at løbe op i 1-2 procent av BNP. (5) Dette vil si mellom 21 og 43 milliarder kroner i Norge for 2006(9). En fortsatt negativ utvikling vil være en trussel mot velferdsnivået i de nordiske land, sies det i denne handlingsplanen som er undertegnet av Landbruks- og matministerne og Helse- og omsorgsministerne fra alle de nordiske land (5). Behandlingsmodeller I oversiktsartikkelen Evidence based management of childhood obesity sies det at det er viktig med tidlig intervensjon i behandling av overvektige barn. Det sies også at foreldrene er bedre til å gjøre forandringer for barnet enn barnet selv. I tillegg vises det at familiebehandling bestående av kosthold, fysikk aktivitet og adferdsendring er viktige komponenter for positive resultater (10). Vår erfaring fra pilotprosjektet Foreldre kan - et forelderrettet behandlingsprosjekt for overvektige barn viser at det kan være hensiktsmessig å tilby grupper for foreldrene alene uten noe gruppetilbud til barna, når de er under år. Som helsevesen er det viktig at vi ikke stigmatiserer barna, og at vi ikke gir de en identitet som overvektig. Vi tror det er viktig å utsette denne identitetsbyggingen. Etter at barnet har blitt ungdom, i alderen års, kan det se ut til å være en fordel at ungdommen med overvekt, er med i familiesamtaler.(10) I møte med barn og unge som ikke er etnisk norske, vil nok familiesamtaler være hensiktsmessige. 2

3 Det er ønskelig at de barn og unge som trenger behandling i forhold til sin vekt, skal få dette i nærheten av sitt hjemstedet, og med hjelp fra primærhelsetjenesten. Dette er i tråd med Leon- prinsippet innført av WHO, som sier at forebyggende og helsefremmende arbeid bør foregå i så nær tilknytning til hjemmemiljøet som mulig(11). Imidlertid vil noen trenge mer oppfølging enn primærhelsetjenesten kan tilby. I rapporten Utviklingstrekk i helse- og sosialsektoren anbefaler direktoratet bl. a at primærhelsetjenesten blir styrket faglig og kapasitetsmessig (12). Behandlingstilbud ved Akershus Universitetssykehus Det bygges et nytt sykehus ved Akershus universitetssykehus HF, Ahus. Vår direktør, Erik Kreyberg Normann, sa i allmøtet at Nye Ahus har ansvaret for mennesker. Av disse er ca barn. Med utgangspunkt i Nordisk Handlingsplan fra 2006, anslås det at mellom % av alle barn og unge er overvektige. Dette vil si at mellom barn og unge er overvektige i Ahus` sitt nedslagsfelt. I pilotprosjektet Foreldre kan!- et foreldrerettet behandlingsprosjekt for overvektige barn viser foreløpige resultater etter ett år signifikante forandringer i BMI for barna, og foreldrene gir gode tilbakemeldinger på anonyme evalueringsskjema. I dette prosjektet tar vi nå ikke inn nye barn med overvekt og deres foreldre. Men vi mottar henvendelser fra både foreldre, helsesøstre og fastleger som etterlyser tilbud til barn og unge med overvekt i Ahus sitt nedslagsfelt. Definisjon av overvekt Body mass index (BMI) er definert som kg / m / m. For voksne er definisjonene for overvekt og fedme klare. BMI >= 25 er overvekt, mens BMI > = 30 er fedme. For barn er det ikke like enkelt, der spiller kjønn og alder også inn. Det er ikke utarbeidet BMI verdier for norske barn, så ofte henvises det til internasjonale BMI verdier.(13) Vi vil bruke følgende definisjonene av overvekt som sier at barn og unge der vekt i forhold til høyde ligger over 90.percentilen på helsekortets vekstkurv, betegnes som overvekt.(7) I tillegg vil vi se etter kryssing av BMI percentiler før 5 års alderen. (14) I denne prosjektbeskrivelsen vil overvekt bli brukt som et fellesord for både overvekt og fedme. Problemstilling På bakgrunn av erfaringer og litteratur (15-19) vil vi prøve ut en modell for behandling av barn og unge med overvekt. Tilnærmingen består i at et tverrfaglig team skal gi primærhelsetjenesten støtte, veiledning og kunnskap til å hjelpe barn og unge med overvekt. Primærhelsetjenesten vil få innføring i ulike tilnærminger til overvektsbehandlingen ut i fra barnets eller ungdommens alder, og om de er etnisk ikke- norske eller etnisk norske. Der overvektsbehandling ikke fører frem, vil barn og unge med foreldre bli henvist det tverrfaglige teamet som vil gi et mer intensivt poliklinisk tilbud ved Ahus. Prosjektet Vi kan! ønsker å gi primærhelsetjenesten et verktøy for å møte barn og unge med overvekt og deres foreldre. Evaluering vil være barn og ungdommens BMI- utvikling, 3

4 foreldrenes anonyme evaluering av tilbudet, samt primærhelsetjenestens anonyme evaluering av prosjektet med fokus på kompetanseheving og ivaretakelse. Holdninger Vi ønsker i dette prosjektet å være tydelige på enkelte grunnholdninger som vi tror er viktige i møte med mennesker. - Mennesker med overvekt er like mye verdt som mennesker uten overvekt. - Barn som veier noen kilo for mye, skal unngå å få en identitet som overvektige så lenge som mulig - Samfunnet har et hovedansvar for å legge til rette for de gode valgene - Foreldre og familien er vår ressurs i kampen mot overvekt Materiale og Metode Målgruppen for prosjektet er barn og unge med overvekt og fedme i alderen 3-16 år i to kommuner i Ahus sitt nedslagsfelt. Imidlertid er også førstelinjetjenesten i disse kommunene vår målgruppe. Opplæringen av helsesøstre til å gi veiledning og informasjon om kosthold og fysisk aktivitet, er første skritt for å kunne hjelpe barn og unge med overvekt, samt deres familier. Teamet vil også tilby/gi direkte poliklinisk behandling til de familier der primærhelsetjenestens tilnærming i de opplærte kommunene ikke fører fram. Prosjektet Vi kan! vil bestå av et tverrfaglig team som skal lære opp og veilede primærhelsetjenesten dvs. hovedsakelig helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Ernæring, fysisk aktivitet og veiledning er sentralt i opplæringen. Det tverrfaglige teamet skal veilede helsesøstre og være med å igangsette foreldregrupper /foreldresamtaler og familiesamtaler. I løpet av første halve året vil helsesøstrene få tilbud om 4 samlinger, deretter vil det bli samlinger to ganger pr halvår. Ved igangsettelse av foreldregrupper vil teamet kunne være gruppeleder ved de to første samlingene, slik at helsesøstre kan observere. Ønsker helsesøstrene å starte familiesamtaler, vil deler av teamet også der kunne være til stede ved behov. Brukermedvirkning vil bli ivaretatt med at det nedsettes arbeidsgrupper med etnisk norske og etnisk ikke- norske. Det vil også etableres arbeidsgrupper for helsesøstre. 4

5 Vi kan! Består av et team Teamet gir opplæring til helsesøstre kommuner. Teamet behandler barn og unge med overvekt ved Ahus. Helsesøster møter barn og unge og deres familier Barnet utvikler ikke overvekt Henvises Barne og ungdommsklinikken, Ahus Det blir ingen bedret vektutvikling etter ett år Helsesøster behandler barn og unge med ulik tilnærming etter barnets alder og etnisk tilhørighet. ( se egen figur) Barnet får en bedret vektutvikling, fortsetter oppfølging hos fastlege, helsesøster Begynner forebyggings arbeidet så tidlig at det ikke utvikles noe overvekt hos barnet Fig 1 Modell for samarbeid og arbeidsfordeling mellom temaet og primærhelsetjenesten når det gjelder barn og unge med overvekt Det vil være en fellesvurdering fra helsesøster og temaet om de ulike barns vektutvikling etter ett år. I de tilfeller der barnets eller den unges vektutvikling ikke blir bedret ved det tilbudet som gis i primærhelsetjenesten, vil de kunne gis et mer intensivt poliklinisk tilbud av det tverrfaglige teamet ved Ahus. Den samme modell for tilnærming ut i fra barnets alder og etnisk tilhørighet vil ligge til grunn for behandling. 5

6 Ulike behandlingsmodeller Modell for behandling av barn og ungdommer med overvekt Barn under år: Behandling består av veiledning og informasjon til foreldre i grupper eller individuelt Ungdommer over 11 år: Behandling består av veiledning og informasjon til foreldre og ungdom. Barn og ungdommer fra ikke- vestlige land: Behandling består av veiledning og info til foreldrene og barn/ungdom. Fig 2. Ulik modeller for behandling av barn og unge med overvekt Det har blitt utarbeidet maler for hver gruppesamling med foreldrene. Disse malene vil helsesøstrene kunne bruke i sitt arbeid med foreldre til barn med overvekt. 6

7 Bemanning Prosjektet Vi kan! vil være et tverrfaglike teamet bestående av Prosjektleder /klinisk ernæringsfysiolog, pediater, psykiater, veileder/ fysioterapeut. Teamet vil inneha mye kunnskap og ulike fagpersoner vil inneha ulike oppgaver. Det er ønskelig å videreføre den kunnskap og erfaring som finnes ved Senter for helsefremmende arbeid. I samarbeid med Barne- og ungdomsklinikken, Ahus har vi blitt enige om en forpliktende samarbeidsavtale. Arbeidssted Prosjektets medarbeidere vil ha tilholdssted ved Senter for helsefremmende arbeid, Ahus. Imidlertid vil medarbeidere reise til våre samarbeidspartnere. Framdriftsplan Våren 2008 Skrive detaljert Protokoll for prosjektet. Søke kunnskap om ulike problemstillinger rundt overvekt hos etnisk ikke- norske barn og ungdommer. Arbeidsgrupper igangsettes. Høst 2008 Arbeidsgrupper fortsetter. Teamet starter opplæring i veiledningsmetodikk og kunnskap om fysisk aktivitet og ernæring til helsesøstre i to kommuner. (8 samlinger) Det tverrfaglige behandlingsteamet er med og igangsetter foreldregrupper/familiesamtaler Vår 2009 Det tverrfaglige behandlingsteamet er med og igangsetter foreldregrupper/familiesamtaler En del av teamet er gruppeveiledere i de to første gruppesamling som igangsettes i kommunene. Teamet fortsetter å være i god kontakt med kommunene. Teamet forsetter opplæring av helsesøstre. Teamet gir et mer intensivt tilbud til de familier der primærhelsetjenestens tilnærming ikke fører frem. Høst 2009 Det tverrfaglige behandlingsteamet er med og igangsetter gruppesamlinger for foreldre med overvektige barn i kommunene. En del av teamet er gruppeveiledere i de to første gruppesamling som igangsettes i kommunene/ bydel. Forstetter opplæring av helsesøstre i de samme kommuner Teamet gir et mer intensivt tilbud til de familier der primærhelsetjenestens tilnærming ikke fører frem. Evaluerer behandling og bearbeide materiale. 7

8 Får prosjektet til å bli forankret i ledelsen ved Akershus Universitetssykehus og et permanent tilbud ved Senter for helsefremmende arbeid, Ahus. Utvider temaet slik at alle helsesøstre i kommune og bydelene som tilhører Ahus kan få tilbud om opplæring og veiledning. Budsjett Vi søker om midler til 100% stilling klinisk ernæringsfysiolog 100 % stilling fysioterapeut/ veileder 20 % psykiater 20% pediater I tillegg kommer sosiale kostnader, adm. kostnader og kompetanseheving. Senter for helsefremmende arbeid, Ahus sørger for lokaler, pc, osv Verdi prosjektet har for målgruppa og samfunnsmessig verdi I dag er det nok tilfeldig hva slags oppfølging et barn eller en ungdom med overvekt får fra primærhelsetjenesten. I dette prosjektet er det utarbeidet en modell for å lære opp primærhelsetjenesten i forhold til barn og overvekt. Videre er det utarbeidet en behandlingsmodell som møter familier med barn og unge med overvekt på ulike måter ut i fra barnets alder og etnisk tilhørighet. Det er stor samfunnsøkonomisk gevinst å kunne hjelpe barn og unge med overvekt slik at komplikasjoner av overvekten kan forhindres eller reduseres. Prosjektet vil kunne ha stor overføringsverdi for hvordan andre sykehus kan styrke det tverrsektorielle folkehelsearbeidet for å behandle barn og unge med overvekt. Resultater Underveis og i etterkant vil vi i prosjektet evaluere barnet eller den unges vektutvikling, foreldrenes holdninger og primærhelsetjenestens følelse av kompetanseheving og ivaretakelse. For barnet eller den unge vil effektmål være høyde / vekt og BMI, midjeomkrets som kan måles ved start og etter 6 måneder, ett år og 2 år. Barn og unge med overvekt og deres familier som trenger mer oppfølging enn føstelinjetjensten kan imøtekomme, vil bli fulgt opp medisinsk av pediater i temaet. Der vil høyde /vekt og BMI, midjeomkrets, totalkolesterol, LDL, HDL, triglyserider, fastende blodsukker, fastende insulin og HbA 1 C ved start, etter 6 måneder og årlig for å se endringer etter intervensjonen. Resultatene skal sammenliknes med resultatene fra Foreldre kan!. Formidling av resultatene Resultatene vil bli formidlet i en rapport til Norske Kvinners Sanitetsforening. I tillegg er det ønskelig at det blir publisert artikler. 8

9 Prosjektets varighet Det er ønskelig at prosjektet etter to år blir et permanent tilbud ved Senter for helsefremmende arbeid, Ahus. Forskningsetisk godkjennelse Søknad til Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk er sendt inn. Referanser 1. Lissau I, Overpeck MD, Ruan JW, Due P, Holstein BE, Hediger ML et al. Body mass index and overweight in adolescents in 13 European countries, Israel, and the United States. Arch Pediatr Adolesc Med 2004; 158: Ulset E, Underheim R, Malterud K. Er fedmeepidemien kommet til Norge? Tidskr Nor Lægeforen nr 1, 2007; 127: Mann C. Provocative Study Says Obesity May Reduce U.S. Life Expectancy 4. Science 18 March 2005:Vol no. 5716, pp Et bedre liv gennom mad og motion. Norden. Nordisk Ministerråd, København Villmas K, Glavin K, Donovan MC. Overvekt hos åtte- og 12- åringer i Oslo I Tidsskr Nor Lægeforen nr 22, 2005; 125; Sosial- og helse- direktoratet. Forebygging og behandling av overvekt /fedme i helsetjenesten, Rapport Oslo. Sosial- og helse- direktoratet Niclasen B V-L. Overvægt og fedme Sociale følger, holdninger,selvværd og livskvalitet med fokus på børn og unge. Ugeskr læger 2005; Edmunds L, Waters E, Elliott EJ. Evidence based paediatrics: Evidence based management of childhood obesity. BMJ 2001; 323; Cole TJ, Bellizzi MC, Flegal KM, Dietz WH. Establishing a standard definition for child over weight and obesity worldwide; international survey. BMJ 2000;320:

10 15. Ritchie LD, Welk GW, Styne D, Gerstein DE, Crawford PB. Family environment and paediatric overweigh: What is a parent to do? J Am Diet Assoc.2005; 105:S70-S Kmietowicz Z. Parents key to reducing overweight in children. BMJ 2003; 327: Golan M, Crow S. Parents are key players in the prevention and treatment of weightrelated problems. Nutrition Reviews, Vol 62, No.1; Golan M, Fainaru M, Weizman A. Role of behaviour modification in the treatment of childhood obesity with the parents as the exclusive agents of change. Int J Obes. 1998,22: Golan M, Crow S. Targeting parents execlusivly in the treatment of childhood obesity: long term results. Obesity Research. 12(2): , 2004 Feb. 20. Grendstad NM. Å lære er å oppdage. 1999; Oslo: Didakta Norsk Forlag. 21. Tveiten S. Veiledning mer enn ord. 1998; Bergen: Fagbokforlaget. 22. Nygård R. Aktør eller brikke? om menneskers selvforståelse. 1993: Ad Notam Gyldendal. 23. Pollestad ML, Øverby NC, Andersen LF. Kosthold blant 4- åringer.landsomfattende kostholdsundersøkelse UNGKOST Sosial- og helsedirektoratet, Rapport Helseprofil for Barn og Ungdom. Akershus. Rapport nr , Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 25. Strømme SB, Høstmark AT. Fysisk aktivitet, overvekt og fedme. Tidsskr Nor Lægeforen 2000;120: Fysisk aktivitet og helse. Anbefalinger. Sosial- og helsedirektoratet. Rapport nr. 2/ Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet. Sosial og helsedirektoratet Fredriksen PM, Pettersen SA. Fysisk aktivitet og fysisk yteevne hos barn og unge. Tidsskr Nor Lægeforen, 2000; 120: Malterud K. Kvalitative metoder i medisinsk forskning. 1999; Oslo: Tano-Aschehoug. 30. Andersen LF, Lillegaard ITL, Øverby N, Lytle L, Klepp K-I, Johansson L. Overweight and obesity among Norwegian schoolchildren: Changes from 1993 to Scand J Public Health 2005; 33;

11 11