STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 12. februar februar. Merket for livet. Side 36

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 12. februar februar Merket for livet Side 36

2 Adresse: Elgsetergt Trondheim Tlf: Fax: E-post: ud@underdusken.no Annonse: annonse@underdusken.no Kontortid: 9-16, Studentersamfundet REDAKSJON NYHET 7 ARBEIDSLIVSDAGEN Dragvoll nedprioriteres 12 Spår fiasko Mener Stjernø vil mislykkes ANSVARLIG REDAKTØR Marte Borhaug, tlf: GJENGSJEF Marit Kristine Vea, tlf: LÆRER-REFORM Skepsis møtes med ny stortingsmelding 15 hist ut av lucas Levde aldri opp til ambisjonene NYHETSREDAKTØR Anders Park Framstad, tlf: REPORTASJEREDAKTØR Per Magnus Nordrum Riseng, tlf: KULTURREDAKTØR Morten Fiskvik, tlf: NETTREDAKTØR Sivert Frøseth Rossing, tlf: FOTOREDAKTØR Sveinung Sundfør Sivertsen, tlf: Økonomirot Sviktende rutiner i Norsk Studentunion 18 transit Splittet Belgia skal samles om utdanning 7 ANNONSEANSVARLIG Simen Sørlie, tlf: GRAFISK ANSVARLIG Iris Ørnhaug, tlf: REPORTASJE KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Knut Steinfeld, tlf: ØKONOMIANSVARLIG Magnus Willumsen DATAANSVARLIG Marvin Bredal Lillehaug JOURNALISTER Anders Berg-Hansen, Anne Marit H. Grimsbo, Bjørn Grimsmo, Christian Eriksen, David Bach, Gina Maria Østmoe, Hanne Strypet, Hege Lind, Irene Stendal, Karoline Salhus, Kristin M. Gabrielsen, Marit Eline Christensen, Pia Farstad Eriksen, Rasmus S. Weschke, Sindre Leganger, Siri Lillevoll, Stian Mathisen og Tonje Espeland 28 kroppskluss Trening på topp, selvfølelse på bånn 32 portrettet Lykkeliten har blitt stor 38 sjarmbutikkene Smått går trått 28 folk flest Det innbilte fellesskap FOTOGRAFER Eline K. Fladseth, Hans Erik Olsen, Kari Sørnes, Marius Nyheim Kristoffersen, Merete Skogrand, Pål Sandnes, Sarah Afeef og Simen Maske ILLUSTRATØRER Asbjørn Flø, Helene Mørk, Janne Hellenes, Niclas Damerell og Vegard Stolpnessæter GRAFISKE MEDARBEIDERE Ingrid Elise Kirknes (nyhet), Silje Christine Sandness (Reportasje), Kristine Ugstad (kultur), Heine Jensvold, Karin Myren, Ståle Lind Storvik og Ørjan Steffensen ANNONSE OG MARKEDSFØRING Andrea Salomonsen, Ina Nathalia Henneli, Simen Paulsen, Trygve Langeland Haugen, 38 KULTUR 36 Tatovering Går det aldri av moten? DATA Håvard Aambø Fosstveit, Magnar Wium, Mari Jørstad, Martin Bjørgan, Tommy Torgersen og Vidar Tonaas Fauske. KORREKTUR Bjørn Romestrand, Christian Stendal, Elin Grotnes, Ellen Synnøve Viseth, Eva-Therese Grøttum, Magnus B. Drabløs og Morten Smedsrud. 44 KOMMENTAR Kringkastingsavgiften er ikke studentvennlig 51 MILJØMOTE Resirkulerte t-skjorter skal redde verden OMSLAGSFOTO Merete Skogrand TRYKK Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. 46 TOPPSAK Usikker framtid for Gratisbutikken 49 KOSMORAMA Filmfestivalens program er klart 52 LEDERMANGEL Studentersamfundet savner lederkandidater 58 ANMELDELSER KiT-studentene kan tegne Følg oss på nett: 46

3 LEDER Konkrete løsninger til lærerne Likhet for loven For tredje gang på ti år skal det norske utdanningssystemet under lupen. Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om lærerrollen og lærerutdanningen ved årsskiftet Begrunnelsen for stortingsmeldingen er entydig. I en evaluering fra 2006 kritiserte Nasjonalt organ for utdanning i utdanningen (NOKUT) lærerutdanningen for manglende kvalitet og innhold, og like før jul ble vondt verre. Norge havnet på jumboplass i PISA-undersøkelsen. «Det påpekes fra flere hold at lærerutdanninga har klare svakheter. Dette tar vi alvorlig» skrev forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland i en pressemelding. Spørsmålet er om en stortingsmelding er det riktige middelet for en forbedring av lærerutdanningen. I Trondheim utdannes lærere blant annet ved HiST på Rotvoll. På fire år blir du allmennlærer, og kan undervise opp til 10.trinn. «Det er mange som ikke føler seg klare for læreryrket etter endt utdanning» forteller en lærerstudent i denne utgaven av Under Dusken, og etterlyser mer praksis og bedre undervisning. Norge trenger dyktige lærere, og lærerstudentene fortjener et godt undervisningstilbud som gjør dem skikket til hverdagen som møter dem etter endt utdanning. Foruten å annonsere nok en stortingsmelding kan Aasland spørre seg hvor motiverende det er å studere til lærer når man stadig kastes inn i nye omfattende reformer. Studentene risikerer å møte nye rammeplaner før lærerne som utdannes etter forrige plan er ute i jobb. Det kan i hvert fall ikke kalles langsiktig planlegging. Læreryrket trenger høyere status. I dag er det dessverre reserveløsningen for mange studenter: «Jeg kan alltids bli lærer». NTNU går derimot i riktig retning. Poenggrensen for å komme inn på lærerutdanning med mastergrad i rådgivning lå i høst på skyhøye 58 poeng. Utdanningen er ettertraktet, og studentene går rett ut i et sultent jobbmarked. Medisinen for lærerutdanningen kan være høyere lønninger, strengere karakterkrav ved opptak eller økte bevilgninger til utdanningsinstitusjonene. Vi håper stortingsmeldingen presenterer konkrete og fornuftige løsninger for å bedre dagens lærerutdanning, uten å kaste lærerne inn i nye, omfattende reformer. *** Read this editorial in English at Den avsporede Sokolova-debatten mangler edruelighet og overblikk. Det er viktig å bruke sunn fornuft. KOMMENTAR ANDERS PARK FRAMSTAD Nyhetsredaktør Torsdag 5. februar 2008 satte den forhenværende NTNU-forskeren Nadejda Sokolova seg på flyet og forlot landet hvor hun har bodd, arbeidet og studert de siste ti årene. Hun tvinges til å forlate Norge fordi myndighetene mener hun har brutt reglene for oppholdstillatelse. Sokolovas sak er spesiell med tanke på antall ressurssterke støttespillere hun har samlet, og antall presseoppslag saken har ført til. Blant de mest aktive deltakerne i debatten er forskerkollegene ved NTNU, som argumenterer med at utvisningen stemmer dårlig overens med regjeringens mål om å tiltrekke Norge høyt utdannet arbeidskraft. Dette argumentet støttes av blant andre hennes oppdragsgiver Telenor, Tekna og Næringslivets Hovedorganisasjon. Ordfører Rita Ottervik har bedt statsråd Bjarne Håkon Hanssen om å revurdere utvisningen. Det samme har Lars Peder Brekk (Sp), Ola Borten Moe (Sp) og Yngve Brox (H). Noe overraskende gikk Arbeids- og inkluderingsdepartementet ut og mer enn antydet at saken kunne få et for hovedpersonen selv heldig utfall. Det er viktig å bruke sunn fornuft, sa statssekretær Libe Rieber-Mohn til Adresseavisen, og fortalte at departementet ville vurdere en lovendring. Utlendingsnemnda (UNE) begrunner utvisningen med et prinsipp om at innvandrere som har fått opphold ved familiegjenforening ikke har lov til å ukependle. UNE mener Sokolova brøt dette prinsippet da hun bodde hos sin mann i Kristiansand samtidig som hun pendlet til arbeid i Oslo, og at hun i mai 2005 ga uriktige opplysninger om dette. Dette tilbakeviser den russiske må dreie seg om man ønsker en lovendring, ʻʻDebatten uavhengig av Sokolovas sak. Illustrasjon: Janne Hellenes forskeren selv, og sier at hun ved to anledninger ga myndighetene beskjed om situasjonen. Regelen UNE viser til, er en sikkerhetsmekanisme som skal forhindre såkalte proformaekteskap. UNE-prinsippet er en regel som gjelder alle, fra forskere i verdensklasse til renholdsarbeidere. Avvik fra denne regelen vil være et vesentlig brudd på en av rettsstatens prinsipper: Likhet for loven. Hva skiller Sokolovas sak fra tusener av andre hjerteskjærende utvisningssaker, annet enn muligheten for kortsiktig vinning gjennom populistisk politikk? På grunn av det menneskelige aspektet i Sokolovasaken har den fanget manges oppmerksomhet. Den er en gavepakke til pr-kåte politikere. Derfor sporer debatten av. Fra å være en prinsipiell debatt om innvandringsreglement utviklet den seg til å bli et hylekor i en hule, der overblikk og helthetlig mediedekning nærmest er fraværende. Borte ble de gode argumentene, som på den ene siden sier at Sokolova har gjort alt rett, og at hun på bakgrunn av dette, ikke fordi hun er en fremragende forsker, må få bli. Eller på den andre siden at hun må dra, fordi myndighetene mener at hun har brutt loven. I så fall må de behandle hennes sak som alle andres. Og debatten må dreie seg om man ønsker en lovendring, uavhengig av Sokolovas sak. Kort tid etter at den sterkeste medievinden hadde stilnet, måtte likevel Arbeids- og inkluderingsdepartementet vise, ja, sunn fornuft. Vi konkluderte med at det er mulig, men at det ikke er ønskelig å endre de strenge reglene for pendling i saker som gjelder opphold på grunnlag av familiegjenforening, sier statssekretær Libe Rieber- Mohn, omtrent en uke etter den forrige uttalelsen. I et øyeblikks edruelighet har departementet vært det konservative elementet det er ønskelig at det skal være. Uansett hvor høyt NTNU-venner, mektige oppdragsgivere eller emosjonelt berørte politikere måtte rope.

4 SIDEN SIST DETTE HAR HENDT 12. februar februar 2008 Kartlegger høyere utdanning Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) vil innføre en omfattende undersøkelse av læringsutbyttet ved institusjoner for høyere utdanning. Det var OECD som i 2000 initierte PISA-undersøkelsene i grunnskolen. Nå ønsker de også å kartlegge kunnskapen ved norske og høyskoler. Prosjektet skal gjøre det mulig å sammenligne kvaliteten på undervisningen studentene blir tilbudt ved de ulike lærestedene. Til forskjell fra PISA er det lærestedene, og ikke land, som skal undersøkes. Man vil sammenligne institusjoner, og eventuelt fakultet og institutt, sier avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin i Kunnskapsdepartementet til Forskning.no. BI anbefales som vitenskapelig høyskole Komiteen som Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har nedsatt for å vurdere Handelshøyskolen BIs søknad om å bli vitenskapelig høyskole, er positiv til kvaliteten ved skolen. Komiteen skriver at «måten BIs nettverksmodell praktiseres og kvalitetssikres på synes å borge for at studiene, enten de gis i Nydalen eller ved en av de andre studiestedene, er forskningsbasert og av lik kvalitet.» Dette gleder rektor Tom Colbjørnsen ved Handelshøyskolen BI, som håper å få godkjenne egne studieprogrammer, et av godene ved å bli godkjent. Dette er et viktig skritt på veien mot BIs visjon om å bli en av de ledende handelshøyskolene i Europa, sier han til skolens egen hjemmeside. VALG: Tore Vånge og Torunn Hegre (nummer en og to fra høyre) ble valgt til nye studentrepresentanter i konsernstyret til Studentsamskipnaden i Trondheim. Høyesterett avviser Sintef-anke Høyesterett vil ikke behandle Sintefs anke av skattedommen fra tingretten og lagmannsretten, om hvorvidt stiftelsen skal betale inntekts- og formueskatt. Vi er skuffet og hadde ventet at Høyesterett ville behandlet anken på grunn av den prinsippielle betydningen den har. Vi tar avgjørelsen til etterretning og vil jobbe for en nødvendig lovendring, sa visekonsernsjef Reidar Bye til Adresseavisen. Uenigheten mellom Sintef og myndighetene går på om oppdragsforskningen som utføres har profitt som formål eller om det er ideell virksomhet. Nye konsernstyrerepresentanter Torsdag ble de to studentene Torunn Hegre og Tore Vånge valgt inn i konsernstyret i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). Konsernstyret er SiTs øverste organ, og studentene har flertall i styret. Dette er en spennende utfordring. Vi må gi dagens studenter et godt tilbud, samtidig som vi må sikre driften for fremtidige studenter, sier Tore Vånge. Han er tidligere leder i SiT Service, og tidligere nestleder i Studentenes Landsforbund, mens Torunn Hegre er tidligere fag- og forskningspolitisk nestleder i Studenttinget. Strategi for fornybar energi Senter for Fornybar Energi (SFFE) ved NTNU, Sintef og IFE lanserte 7. februar en strategi for forskning og utvikling innen fornybar energi. Strategien har som mål å bidra til en mer helhetlig og offensiv norsk satsning på området. Blant annet ønsker SFFE mer midler til hele sektoren. Det påpekes også at Norge har flere konkurransefortrinn, blant annet innen solcelleproduksjon og havbasert forskning, og SFFE anbefaler at forskningen på disse områdene styrkes. Stortingsmelding om lærerutdanningen Regjeringen har besluttet av den vil legge fram en stortingsmelding om læreren og lærerutdanningen rundt årsskiftet Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen evaluerte allmennlærerutdanningen i Norge i Da ble det pekt på at allmennlærerutdanningen har mangler både i forhold til kvalitet og innhold. Dette har aktualisert behovet for en ny gjennomgang av utdanningen for grunnskolelærere, sier statsrådene Bård Solhjell og Tora Aasland i en pressemelding. Stortingsmeldingen vil, ifølge Kunnskapsdepartementet, drøfte lærerutdanningens lengde, dens organisering og innhold. (Se også side 2 (leder) og side 8-9). Sexglade legestudenter En ny undersøkelse gjort av det britiske studentbladet Varsity viser at en medisinstudent i gjennomsnitt har hatt åtte sexpartnere, mens halvparten av matematikkstudentene er jomfruer. Dette er NTNU-studenter enige i, ifølge Nrk.no. Både matematikkstudenter og legestudenter nrk.no har snakket med, tror den britiske undersøkelsen også stemmer for nordmenn. Legestudent Alexander Vestnes tror kunnskap om og nysgjerrighet på kroppen kan være utslagsgivende. Lavest strykprosent ved UiB Universitetet i Bergen (UiB) har lavest strykprosent av alle landets universitet. Best ut kommer Det medisinske fakultet. Statistikk fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) viser at 2,3 prosent strøk til eksamen ved Det medisinske fakultetet ved UiB i Til sammenligning strøk 14 prosent på samme fakultet ved Universitetet i Tromsø (UiT). Det er et veldig godt sosialt miljø her på fakultetet, og dette tror jeg har en positiv effekt, sier Per Omvik, dekan ved Det medisinsk-odontologiske fakultetet ved UiB til Studvest. Tillitsvalgt Eivind Rath mener karaktersystemet i Bergen kan bidra til et ekstra press på studentene. Bergen bruker bokstavkarakterer, mens de andre medisinske fakultetene i landet bruker bestått/ikke bestått som vurderingsmetode. Higer etter handelshøyskole Alt fra næringslivsledere til universitets- og høyskoleledere i Tromsø ønsker seg en handelshøyskole. Arbeidsnavnet på institusjonen er Barents Business School, skriver Utropia. Alt ligger til rette for handelshøyskole i Tromsø. Vi har alle delene og bitene som trengs for å sette sammen noe som likner på en handelshøyskole med ingen ekstra tilskudd, mener professor Kjell Arne Røvik ved UiT. Ifølge han vil en eventuell handelshøyskole i Tromsø tilby noe så unikt som en tradisjonell MBA-grad innenfor økonomi, ledelse og administrasjon, men med et fokus på de stadig viktigere Nord-områdene. Røvik ønsker å slå sammen bachelorutdanninga i økonomi på Høgskolen i Tromsø og mastergradsprogrammet i økonomi og administrasjon på Norges Fiskerihøgskole. 4

5 Lånekassen på svindlerjakt BORTEBOERE: Studenter med foreldre i Trondheim må dokumentere at de bor for seg selv. Har du løyet om borteboerstatusen din for å få stipend, kan du vente deg et hissig besøk fra Lånekassen i uke syv. lånekassen TEKST: Eva-Therese Grøttum evatheg@underdusken.no FOTO: Sveinung Sundfør Sivertsen Lånekassen sender nemlig denne uken ut brev til 1000 studenter som må dokumentere at de bor på egen hybel, borte fra foreldrene. Tips om studenter som bor hjemme, men oppgir en annen bostedsadresse for å motta utdanningsstipend, er årsaken til bokontrollen. Det er første gang på mange år vi gjennomfører en bokontroll. Bakgrunnen er at vi har fått en del anonyme tips fra ærlige studenter som irriterer seg over studenter som jukser. Vi er opptatt av å gi rettigheter til de rette studentene, sier informasjonssjef Astrid Mjærum i Lånekassen. Kan miste studiestøtten Lånekassen vet lite om omfanget av svindelen, men i teorien kan «borteboende» studenter rundt om i landet bo hjemme. Multiplisert med studiestipendet på kroner, betyr det et potensielt tap på kroner per år for Lånekassen. Mjærum understreker at det mest sannsynlig dreier seg om langt færre, og at de tar utgangspunkt i at de fleste studenter er ærlige. En student som blir tatt for svindel, kan risikere å miste støttetilbudet fra Lånekassen i all framtid. Konsekvensene av svindel kommer an på hvor alvorlig svindelen er, det er ikke én straff til alle. Men vi har mulighet til å nekte studenten støtte for et tidsrom eller i all framtid, og det Dyrere studentboliger Kommunal- og regionaldepartementet krever at alle huseiere må opprette separate depositumskontoer til sine leietakere. I verste fall kan det medføre en betydelig husleieøkning på studentboligene, skriver Universitas. Endringen vil føre til at Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) kan bli påført betydelige utgifter. I verste fall vil kostnadene føre til at leieprisene i studentboligene vil stige opp mot markedspris, og da vil noe av hensikten med studentboliger være svekket, sier Fredrik Refsnes, leder for Velferdstinget er ganske alvorlig for en student. Vi kan også kreve tilbakebetaling, og hvis det er dokumentforfalskning involvert, vil vi politianmelde forholdet, forteller Mjærum. Håper på preventiv effekt Den forestående bokontrollen skal ikke ta for seg de studentene Lånekassen allerede har fått tips om. Disse blir sjekket uansett, men utvalget som nå skal kontrolleres, er helt tilfeldig. Fellesnevneren for studentene som kan vente seg kontroll er at de har oppgitt å bo borte og samtidig har foreldrehjem nær lærestedet. De fleste opplysninger om studentene får vi ikke fra studentene selv, men fra andre institusjoner som for eksempel Skatteetaten. Akkurat bostedsadresse er vanskelig for oss å sjekke fordi studentene oppgir denne selv, så da må vi gjøre det på denne måten. Uansett hvor mange vi tar, håper vi jevnlige bokontroller vil ha en preventiv effekt, sier Mjærum.UD i Oslo, til studentavisa. SiO forvalter i dag rundt 6000 studentboliger, som alle benytter seg av felles depositumskonto. Lovforslaget legger opp til at alle som ønsker å leie bolig gjennom SiO må opprette separate depositumskontoer. Dette vil koste studentsamskipnaden mellom 300 og 500 kroner per stykk, i tillegg til at man må ha minst ett årsverk til å administrere kontoene. Den årlige utgiftsøkningen er beregnet til å ligge på 2,5 millioner kroner. UD FOR SIDEN SIST 75 år siden Hvad sier de om byen? Jeg er aldri blitt så skuffet før som da jeg kom til Trondheim og fikk se og føle hvilke forhold idretten blandt studentene arbeidet under. Men da de første strabaser som jakt efter hybel, immatrikulering o.s.v. var gjennomtumlet, var spørsmålet: hvor er banen, hvor driver «gutta»? Jomen sa jeg smør ja. Hvor driver gutta? Her driver ingen! Man har ikke tid til slikt her; man arbeider! 25 år siden Sjokkert over forskjellsbehandling Dette er forskjellsbehandling på sitt groveste, og en direkte hån mot homofile. Det sier informasjonssekratær Sigmund Raanes i DNF- 48, og sikter med dette til Studentsamskibnadens boligregler. Homofile kommer nemlig ikke i betraktning ved tildeling av dubletter på Tettlav og Nye Moholt. Jeg besøkte Samskibnadens direktør like før årsskiftet Da forklarte jeg ham blant annet at homofili eksisterer, og at de kan ha de samme følelsene for hverandre som heterofile, sier Raanes. 10 År siden Pyntar seg med ord Universitetet har anmeldt student Jan Benestad til politiet for brudd på paragraf 140 i straffeloven. Årsaken er at Benestad på sin hjemmeside hadde en link til «Growing Guide- Hemp!». Dette mener universitetet er en offentlig oppfordring til å dyrke eksotiske buskvekster, og altså et brudd på straffelovens paragraf 140. I læreboka som brukes i grunnkurset i organisk kjemi ved NTNU, står det oppskrift for syntese av f.eks. nitroglyserin, amfetamin, heroin og en rekke andre ulovlige forbindelser. Dette kan i like stor grad som Benestads guide karakteriseres som brudd på paragraf 140. Flere innlegg på news har derfor tatt til orde for en motanmeldelse mot universitetsdirektør Peter Lykke. 5

6 Gjør et kjempekupp på NY LEILIGHET! Stor suksess 8 solgt! Okstad Hageby SISTE SJANSE TIL Å FÅ NYE LEILIGHETER TIL «BRUKTPRISER»! Okstad Hageby er vår siste utbygging på Okstad Østre, i et område med store grøntarealer som innbyr til lek og moro. Det er meget sentralt beliggende mellom Midtbyen og Tillerbyen. Husene blir oppført som trehus i 2 etasjer, og alle leilighetene har store terrasser. Hver bolig får egen parkeringsplass og bod i parkerings garasjen under tunet. Okstad Hageby har en sentral beliggenhet i forhold til skoler og barnehager, og det er buss-stopp ved innkjøringen til feltet. Dette er en kjempe mulighet til å skaffe deg en ny selveierleilighet til en meget god pris. For nærmere opplysninger kontakt vår salgskonsulent Ingrid Blokkum på telefon: eller e-post: ingrid.blokkum@blockwatne.no. Block Watne AS, Vestre Rosten, 81, 7075 Tiller. Telefon Fax

7 NYHETER Nedprioriterer Arbeidslivsdagen Private bedrifter prioriterer Iaestes Næringslivsdager på Gløshaugen framfor den nyoppstartede Arbeidslivsdagen på Dragvoll. næringsliv tekst: Siri Lillevoll FOTO: KARI SØRNES Grunnen til at Posten prioriterer Gløshaugen framfor Dragvoll, er at vi på Gløshaugen i større grad treffer den målgruppen som berører vår kjernevirksomhet best, sier informasjonssjef Robert Morberg i ʻʻ Posten. Han forteller at de har vært tilstede ved Iaestes Næringslivsdager på Gløshaugen siden Morberg sier at de ønsker å være tilstede ved flere arrangementer av denne typen, men at det lar seg dessverre ikke gjøre. Når det er sagt, ønsker vi også jobbkandidater fra Dragvoll. Kanskje vi gjør en annen vurdering en annen gang, og besøker Dragvoll i stedet, sier hun. Kunne ha reklamert bedre Arbeidslivsdagen inviterte rundt 200 bedrifter. Målet var å skape et nettverk mellom næringslivet og studentene som ikke studerer ved Gløshaugen. Arrangementet samlet totalt 14 bedrifter og organisasjoner på Dragvoll. Til sammenligning samlet det seg 110 bedrifter på Gløshaugen, fordelt over 3 dager i forbindelse med Iaestes Næringslivsdager. Næringslivsdagene er så etablert at vi vil prøve å skape noe eget. Vi ønsker at dette kan bli en bro mellom næringslivet og Dragvoll, og at man blir klar over kompetansen som finnes her, sier pr-sjef Linn-Therese Solbakken i Arbeidslivsdagen ved Dragvoll. Tilbakemeldingene fra bedriftene som var på Dragvoll har vært positive, og alle parter har vært fornøyde, forteller Solbakken. Sammenlignet med lignende arrangementer ved Gløshaugen, var oppmøtet blant studentene dårlig. Arrangørene var likevel fornøyde. I og med at vi synes denne dagen ble en suksess, ønsker vi å utvide den i bredden og gjøre den større til neste år. Vi hadde veldig liten planleggingstid, bare fra begynnelsen av desember. Dette medførte at alle bedriftene vi kontaktet, fikk veldig kort svartid, sier pr-sjefen. Dette betyr ikke nødvendigvis at bedriftene var motvillige til å komme,. Alle var positivt innstilt til en slik dag, men på grunn av den stramme t i d s f r i s t e n måtte flere m e l d e avbud. Hun inn- Vi hadde veldig liten planleggingstid, bare fra begynnelsen av desember. Dette medførte at alle bedriftene vi kontaktet, fikk veldig kort svartid rømmer at man kunne ha reklamert bedre. Vi kunne for eksempel hatt plakater på engelsk, sier hun. Solbakken forteller at ideen om en slik dag ble lansert av karrieretjenesten på Dragvoll, fordi flere tidligere prosjekter har vært mislykket, deriblant den mye omtalte Dragvollportalen. Det er planlagt en evaluering etter hvert. Gjensidig reklamasjon Leder ved Iaestes Næringslivsdager, Carina Flaam Moen, sier de gjerne vil samarbeide med Arbeidslivsdagen, men at de ikke visste at dagen ble avholdt før de så en notis på Innsida. Vi kan tenke oss et samarbeid i form av å reklamere for hverandres arrangementer, og et bedre samarbeid med linjeforeningene slik at man markedsfører hverandres arrangementer. Iaeste har ikke nok kunnskap om alle slike arrangementer til å kunne anbefale enkeltarrangement til våre deltakende bedrifter.ud dominerende: Næringslivsdagene på Gløshaugen er større enn Arbeidslivsdagen på Dragvoll. Men bare Schibsted kom til Dragvoll Som eneste ikke-statlige bedrift var Schibsted representert på Arbeidslivsdagen ved Dragvoll. Leder for Schibsteds «management traineeprogram», Hulda Haugen, sier at de ikke er opptatt av hvilken faglig bakgunn deres traineer har, så lenge de innehar en høyere akademisk utdanning. Schibsted ønsker traineer som representerer et mangfold. Vi synes at en stand på Dragvoll under Arbeidslivsdagen egner seg til å markedsføre vårt selskap. Det vi søker er medarbeidere som har hodet på rett plass, er våkne, har pågangsmot og evne til innsats. Vi ser ingen grunn til at vi ikke kan finne den kompetansen på Dragvoll, sier Haugen.UD 7

8 NYHETER 12. februar februar 2008 Krever endringer i lærerut Etterlyser handling: Dekan Lasse Isaksen mener at dagens rekrutteringsmodell må endres med den nye stortingsmeldingen. Lærerstudenter etterlyser mer praksis i studiet. Regjeringen må komme med kraftige tiltak, sier dekan Lasse Isaksen om den kommende stortingsmeldingen om lærerutdanningen. UTDANNING tekst: Rasmus Sandvoll Weschke og Knut Steinfeld ud@underdusken.no FOTO: Eline Karlsdatter Fladseth Jeg tror det er mange som ikke føler seg klare for læreryrket etter endt utdanning. Det er etter min mening altfor lite praksis i forhold til teori, og mye av teorien har liten relevans med tanke på måter den senere skal brukes i klasserommet, sier Anette Fossen Nilsen, som er nyutdannet lærer fra HiST. Lærerskolene bør fokusere mer på den virkeligheten studentene møter i skolen etter endt utdanning. Fagteori er selvsagt viktig, men det er det didaktiske perspektivet som bør være hovedfokus. For mye av undervisningen var rent oppgulp, sier hun. Regjeringen tar grep Behovet for mer praksis i undervisningen etterlyses av flere andre lærerstudenter Under Dusken har vært i kontakt med. Nå varsler regjeringen at hele utdanningen kan revideres. Som statsråder i Kunnskapsdepartementet opplever vi at disse temaene hele tiden dukker opp i diskusjonene om skolen og høyere utdanning, sier Tora Aasland og Bård Vegar Solhjell i en pressemelding. Regjeringen har besluttet at den vil legge fram en stortingsmelding om lærerrollen og lærerutdanningen rundt årsskiftet Det påpekes fra flere hold at lærerutdanningen har klare svakheter. Dette tar vi alvorlig, og det er nødvendig med en egen stortingsmelding om temaet, selv om dette vil være den tredje gjennomgangen av utdanningen på ti år, sier minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland. Ingen tro på karakterkrav Jeg hadde forventet at det hadde kommet nok stortingsmeldinger fra forrige statsråd, og at det nå var tid for handling, sier dekan Lasse Isaksen ved lærerutdanningen ved HiST. Han ønsker likevel stortingsmeldingen velkommen. Han forteller at han har store forventninger til meldingen, som han mener må komme med kraftige tiltak. Spesielt etterlyser han klarere retningslinjer for rekruttering til lærerutdanningen. Rekrutteringen må skje på en annen måte enn før. Meldingen må ta for seg dette. 8

9 NYHETER danningen - Et idiotsystem Leder Jan B. Ommundsen ved Institutt for lærerudanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo mener at man bør innføre en mastergrad i lærerutdanningen. For å sikre kvalitet i utdanningen er det ekstremt viktig med en mer differensiert utdanning og en spesialisering i form av mastergrad. Et system med spesialiserte faglærere og lektorer fra nivået over fjerde klasse i grunnskolen ville gitt utdanningen den faglige tyngden den trenger, sier han. Han mener at lærere med dagens allmennlærerkompetanse kun bør undervise fra første til fjerde trinn. At allmennlærere kan undervise i stort sett alle fag helt opp til tiendeklasse er et idiotsystem, sier Ommundsen. Vil høyere karakterkrav øke yrkets status og sikre dyktigere studenter? Et viktig dilemma ved å øke karakterkravet er at søkertallene vil synke drastisk. Det så vi allerede da dagens minstekrav kom på plass. Høyskolenes oppgave er å utdanne et visst antall lærere, og hvis rekrutteringen synker, har høyskolene et problem, sier han. Han påpeker at det er store regionale forskjeller i rekrutteringen til lærerutdanningen. Minstekravet for å komme inn på allmennlærerutdanningen ved HiST i 2007 var 45,4 poeng på primærvitnemålet. På mindre høyskoler med lavere rekruttering og mindre kamp om Høyere status -mer praksis Lærerstudent ved HiST, Per Christian Rasmussen, mener at en femårig master kan være interessant. Dilemmaet er at kommunene ikke vil ha råd til å betale for så høyt utdannede lærere. Lærerutdanningen er ekstremt viktig i samfunnet, men har mange utfordringer, og en av dem er for lav status. Han ønsker stortingsmeldingen velkommen. Økte karakterkrav, høyere lønn og en mer positiv fokusering fra medias side mener han kan heve statusen til yrket. Leder Olav Øye i Studentenes Landsforbund, støtter forslaget om en mastergrad. Han argumenterer for at lærerstudenter med mastergrad har et fortrinn når det kommer til omstillingsevne og videreutvikling. Forskningsarbeid er relevant for å kunne omstille seg i et yrke som er i stadig forandring, sier han.ud plassene, vil det være relativt enkelt å komme inn på utdanningen. Tar saken på alvor Rektor ved HiST, Trond Michael Andersen, mener det er beklagelig at HiST-studenter er misfornøyde etter endt utdanning. Dette tar vi på alvor. Vi vil gjerne finne ut mer om saken for å kunne forbedre oss. Vi er åpne for å bidra i debatten om lærerutdanningen, sier han. I denne debatten må det i tillegg nevnes at stort sett alle har en mening om lærerutdanningen. Lærerrollen er under press fra svært mange hold. Det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg, avslutter han.ud Kø: Alexander Hammersgård er redd lang ventetid på helsestasjonen kan få studenter med problemer til å holde seg hjemme. Sprengt kapasitet på helsestasjonen Helsestasjonen til Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) får kritikk for milelange køer. Nå skal tilbudet utvides. studenthelse tekst: Bjørn Grimsmo bjorngri@underdusken.no FOTO: Eline Karlsdatter Fladseth Det er veldig dårlig kapasitet på Gløshaugen legesenter, sier energi- og miljøstudent Alexander Hammersgård. Helsestasjonen er åpen tre timer hver uke, og er bestandig full. Gidder vi dette her, da, sier en nyankommet student til en kamerat etter å ha trukket kølapp. Det sitter studenter på gulvet og overalt hvor det er ledig plass. Det er lett å få en dårlig innstilling til dette. Hvis det er lang kø, kan det bli til at man ikke drar, selv om man føler seg dårlig, forklarer Hammersgård. Øker kapasiteten Velferdsdirektør Suzette Paasche i SiT kan fortelle at samskipnaden nå jobber for å utvide tilbudet. Vi prøver å få til en liten utvidelse så fort som mulig. Fra neste semester kommer helsestasjonen til å ha en ekstra åpningsdag i uken. Det har vært økende pågang i høst, men vi har fått økte budsjettmidler, så nå holder vi på å få det til. Hun påpeker at SiT ikke er lovpålagt å gi studentene gratis helsestasjon. Vi hjelper veldig mange, selv om det bare er fire ansatte som jobber der i åpningstiden. Det er fantastisk at studentene setter såpass pris på tilbudet, sier hun. Det er bare et fåtall av de oppmøtte som ikke får veiledning, fortsetter Paasche. Det betyr at de som må gå hjem med uforrettet sak kanskje kommer tidligere neste uke. Lett å løse Leder Sebastian Eidem i Velferdstinget mener den store pågangen hos legesenteret er både positiv og negativ. Det er en god nyhet at studentene bruker tjenesten. Det er synd om ikke alle får tilbud om helseundersøkelse, men det er lettere å gjøre noe med dette, enn det hadde vært å gjøre noe med at studentene ikke hadde benyttet seg av tilbudet, sier han.ud 9

10 HVORDAN SKAPE FREMTIDENS RENE ENERGI? HAR DU EN IDÉ? Foto: GettyImages E-CO skal for fjerde gang dele ut Stipend Ren Energi. Stipendet tildeles enkeltpersoner eller miljøer i etableringsfasen som ønsker å kommersialisere en idé eller et prosjekt som fremmer utviklingen av fornybar, miljøriktig og lønnsom energi. Stipendet er på kr I tillegg til stipendet kan du få hjelp av E-CO og vår samarbeidspartner Bellona til å videreutvikle og realisere idéen. Du søker stipendet på hvor du beskriver prosjektet med maks 500 ord. I tillegg kan presentasjoner, forretningsplaner, CV og lignende vedlegges. Bellona bistår E-CO i utvelgelsen. Send søknad innen 11. april Vi vet at fornybar energi er en del av løsningen på fremtidens klimautfordringer. E-CO og andre energiselskaper har gått sammen om å lage Grønn boks. Vi vil fylle den grønne boksen med klimaløsninger og vi trenger flere som vil gjøre en forskjell. Bli med oss å fylle den grønne boksen! E-CO Energi Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Tlf: STIPEND REN ENERGI E-CO OG BELLONA

11 NYHETER Omfattende økonomirot i NSU KRITIKKVERDIG: Gjennomgang av Norsk Studentunions regnskap har vist flere lovbrudd. (Illustrasjonsfoto: Sveinung Sundfør Sivertsen) Utilfredsstillende økonomistyring har ført til lovbrudd og flere kritkkverdige forhold hos Norsk Studentunion. Ikke uproblematisk, medgir leder Per Anders Langerød. Studentpolitikk tekst: Anders Park Framstad framstad@underdusken.no Det er aldri uproblematisk når man tar opp regnskaps- og økonomispørsmål. NSU får støtte fra studentsamskipnadene og staten, og disse midlene skal forvaltes på en skikkelig måte, sier leder Per Anders Langerød i Norsk Studentunion (NSU). Kritikkverdige forhold Ifølge organisasjonens egen økonomirapport datert , kommer følgende kritikkverdige forhold fram: Refusjon av permisjon og sykepenger for ansatte i 2007 ble ikke søkt om til NAV innen tidsfristen i august. NSU prøvde å komme med en søknad i etterkant, men NAV hadde ingen plikt til å refundere pengene da. Dette medførte et tap for NSU på omlag tre og en halv månedslønner. Skattetrekkskonto er ikke blitt brukt, noe alle med arbeidsgiveransvar er pålagt ved lov. Første halvdel av 2007 ble det gjort feilberegninger i skatt og arbeidsgiveravgift. Det ble betalt for lite arbeidsgiveravgift og for lite skatt. Utestående fordringer har ikke blitt fulgt opp. Norsk Studentunion er feilregistrert i Brønnøysundregisteret. Nøkkelposisjonene daglig leder, økonomiansvarlig og tillitsvalgt er uoppdaterte grunnet hyppige utskiftninger. Brønnøysundregisteret har ikke mottatt årsoppgjør fra NSU på flere år. En gjennomgang av NSUs regnskap for 2007 utført av et nytt regnskapsfirma, viser manglende eller ufullstendige bilag og uklare poster. Det har vært inngått avtaler som ikke har eksistert skriftlig eller vært tilstrekkelig oppdatert og fulgt opp, blant annet mellom NSU og International Students Union. Mistillit til revisor Den manglende økonomistyringen som førte til de ovennevnte forholdene, gjorde at NSUs arbeidsutvalg (AU) så seg nødt til å be Landsstyret om å reise mistillit mot organisasjonens revisor i over ti år. AU skriver følgende til Landsstyret den : «Det viser seg at NSU gjennom de siste årene har hatt uforholdsmessig høye utgifter til revisjon, at regnskapet er blitt godkjent med feil og mangler det er blant annet vesentlige feil i regnskapet for 2006 og verken AU eller kontrollkomiteen føler seg trygge på å legge fram et regnskap for LS og LT som er godkjent av henne.» Langerød bekrefter at NSUs Landsstyre har bestemt at organisasjonen skal forbedre sine økonomiske rutiner. Dette er en kontinuerlig prosess, og det er et viktig spørsmål. Vi ønsker oss bedre økonomirutiner. Derfor har vi blant annet valgt å bytte revisor, og å sette bort regnskapsføringen vår til en ekstern part, Vekstra OS. Saken er vanskelig å kommentere ut over dette, sier han. Kunne blitt sett tidligere Langerød forteller at de fleste kritikkverdige forholdene nå er rettet opp i. Blant annet er problemene med skatt og arbeidsgiveravgift ordnet. Kunne problemene blitt oppdaget på et tidligere tidspunkt? Man kan alltid stille slike spørsmål. Ting kunne selvfølgelig blitt sett tidligere. På det punktet har vi potensial til å bli bedre. Du sier altså at NSUs rutiner har vært for dårlige tidligere? Ja, rutinene kunne vært bedre. Det kommer blant annet fram i økonomirapporten at refusjonstabben overfor NAV kostet organisasjonen tre og en halv månedslønn, hvor mye penger tilsvarer dette? Det kan jeg ikke kommentere, for det angår organisasjonens lønnsavtaler. Hvor mye koster det å få regnskapet ført av Vekstra OS? Det koster noe, men ikke spesielt mye. Det er en generell trend at profesjonelle selskap fører organisasjoners regnskap. Krever det mye arbeid fra deres side for å få ryddet opp i de kritikkverdige forholdene? Det vil kreve en del arbeid, men jeg kan love at det aldri vil gå ut over vårt politiske arbeid.ud 11

12 NYHETER 12. februar februar 2008 MIN STUDIETID Organisasjonsforsker om Stjernø-rapporten: - Reformen vil mislykkes Per egil hegge Cand. mag. fra Universitetet i Oslo med fagene russisk og engelsk mellomfag og statsvitenskap grunnfag. Hvorfor valgte du disse studiene? Jeg hadde hatt russisk i militæret og vært journalist i London fem år da jeg begynte å studere. Dermed kunne jeg pensum. Det passet meg i grunnen greit å flyte på det jeg hadde lært fra før. Da slapp jeg å studere så hardt. Hvordan var studietiden din? Jeg var ikke aktiv i studentlivet. Jeg var i fast jobb som journalist. Dessuten var vi småbarnsforeldre, og vi hadde ikke så mye tid. Jeg trivdes heller ikke særlig godt på universitetet. Mye av undervisningen fremsto som reproduserende, og det var ingen premiering for selvstendige tanker. Dersom jeg ikke hadde hatt fast jobb ville jeg blitt studentopprører. Så du var ingen flittig student? Nei, det kan man ikke si. Hva er ditt beste minne fra studietiden? Det må være at jeg kunne gå på «luksusforelesninger», altså forelesninger i helt andre fag enn jeg studerte selv. Jon Sanness sine forelesninger om Sovjets historie husker jeg som høydepunktet. Han var en lystelig foreleser. Det fikk jeg også nytte av noen år senere da Sanness ble syk. Jeg ble nemlig innleid for å holde forelsningene hans. Jeg er nok den eneste i Universitet i Oslo sin historie som har forelest i et fag jeg ikke har studert. Hva er ditt verste minne fra studietiden? En dobbeltforelesning hvor foreleseren brukte to hele timer på å tegne en tabell på tavlen. Det var helt bortkastet, for tabellen sto i boken. Han kunne bare sagt: «Dette står i boken», og heller brukt tiden på å utdype innholdet i pensum. Har du noen råd til dagens studenter? Det er førti år siden jeg fikk min cand mag. Både universitet og tidene har forandret seg, så jeg tror det er dumt av meg å si noe. Dere finner ut av det selv. Jeg har imidlertid en oppfordring: Vær skeptiske og still spørsmål. Jeg husker jeg en gang ble invitert til en forelesning i medisin. Der sa professoren: Du må ikke stille spørsmål. De som gjorde det fikk dårlig karakter. Det måtte jo ende i katastrofe. Men sånt håper jeg har endret seg. SKEPTISK: Sosiologiprofessor Per Morten Schiefloe ved NTNU mener det er små sjanser for at den foreslåtte utdanningsreformen lykkes. Sannsynligvis fortsetter alt som før, samtidig som en får nye og dyrere administrasjonsledd på toppen. Dette er sosiologiprofessor Per Morten Schiefloes spådom hvis politikerne vedtar å følge Stjernø-rapporten. utdanningsreform TEKST: Gina Maria G. Østmoe ginamao@underdusken.no FOTO: SIMEN MASKE Stjernø-utvalget la 22. januar fram sitt forslag om å samordne alle høyskoler og universiteter i Norge i åtte til ti enheter. Hvis Stjernø-utvalgets forslag skal ha noen effekt, må vi akseptere mange nedleggelser og stor konsentrasjon i utdanningstilbudet. Det er omtrent null sjanse for at dette går gjennom politisk, sier Schiefloe. Stjernø-utvalget foreslår sammenslåing til større administrasjonsenheter, men sier lite om hvordan dette skal organiseres, fordi utvalget legger vekt på frivillighet i gjennomføringen. Hvis reformen blir vedtatt, er Schiefloes spådom at utdanningsnorge vil forsette å fungere som før, bare med ekstra administrasjonsenheter og økte kostnader. Trenger tydelige mål Schiefloe mener Stjernø-utvalget har gjennomført en grundig analyse av utfordringene utdanningssektoren står 12

13 NYHETER overfor. Det finnes mange gode grunner for konsentrasjon og arbeidsdeling innen høyere utdanning i Norge, sier han. Han framhever at målsettninger må være tydelige, realistiske og målbare hvis en skal lykkes med en slik fusjon. Hovedfunn innen forskningen viser at fusjoner stort sett ikke lykkes som middel for å nå målene. Det finnes en overdreven tro på hva omorganisering kan føre til, forteller NTNU-professoren. En må ha konkrete mål. Dessuten må en operasjonalisere målene, og ikke bare snakke om at en ønsker større og mer robuste fagmiljøer i Norge. Omfattende rasjonalisering Stjernø-utvalget har foreslått at noen få, mindre utdanningsinstitusjoner, som blant annet høyskoleavdelingene på Rena og i Førde, legges ned. Ifølge Schiefloe må de geografiske sammenslåingene bli mer omfattende hvis reformen skal ha noen effekt. Hvis det skal bli åtte til ti store enheter, må det også være slik at virksomhet konsentreres hvis det skal være noe poeng med omstruktureringen. Ifølge Schiefloe må en da for eksempel gå inn for å samle all undervisning i et emne på ett sted innenfor de åtte til ti nye institusjonene. Han hevder at det er slike målsettinger som må tydeliggjøres, og at dette er en avgjørende forutsetning hvis en fusjon skal nå målene om større arbeidsdeling og mer robuste fagmiljø. NTNU-professoren er imidlertid i tvil om det er politisk handlingsrom for dette. Blir spetakkel Schiefloe ser for seg at Stjernø-utvalgets forslag kan bli vedtatt uten mer konkretiserte mål om rasjonalisering. Han stiller spørsmål ved hva som vil skje når det da i etterkant kommer forslag om sammenslåing av fag som undervises flere steder innenfor de nye enhetene. Se for deg at det blir forslag om å kutte kristendomskunnskap i Volda. Da blir det voldsom mobilisering av ordfører, fylkesting, biskop og kirke- og lokalsamfunn. Det er lite trolig at kunnskapsministeren vil stå imot et slikt press, hevder Schiefloe. Derfor spår Schiefloe at virksomheten vil fortsette som før, bare med noen nye administrasjonsledd på toppen av de nye enhetene. Negative konsekvenser Hvis Stjernø-rapportens anbefalinger blir vedtatt uten omfattende rasjonalisering vil dette kunne få flere negative konsekvenser ifølge Schiefloe. Den nye toppadministrasjonen i de foreslåtte åtte til ti enhetene kan føre til uklarhet om ansvar, samtidig som reformen åpner for at politikerne kan gripe inn og overstyre detaljer. Og det vil bli større koordineringskostnader. Det er dessuten diskutabelt om dette vil føre til bedre samarbeid og synergieffekter. Vi vil antagelig fortsette med samme svakheter som tidligere, sier han. Professoren hevder imidlertid at utdanningsinstitusjoner er relativt robuste, og at negative effekter vil ramme administrasjonen i større grad enn den faglige virksomheten. Frivillig sammenslåing Intensjonen i Stjernø-rapporten er at sammenslåingene til større enheter skal skje frivillig. Schiefloe har liten tro på at dette er mulig. Det er veldig sjelden at små institusjoner frivillig fusjonerer med større. Studier av fusjoner i næringslivet viser at det fort oppstår flere problemer, og små institusjoner kan for eksempel mangle tillit og frykte at de vil forsvinne i en større enhet. Utdanningsinstitusjonene er heller ikke så lette å instruere. Det er mange som kan sette seg på bakbena, og da er det vanskelig å få gjennomført endringer, sier Per Morten Schiefloe.UD Stjernø-utvalget er uenig i Per Morten Schiefloes konklusjoner. utdanningsreform TEKST: Marte borhaug martebo@underdusken.no Schiefloe tar feil når han sier at fusjoner ikke er veien å gå. Høyskolereformen av 1994 har nettopp ført til en styrking av posisjonen og kompetansen i høyskolene, og har fungert best der sammenslåingen var radikal. Uten fusjon, intet universitet i Stavanger og Agder, og heller ikke noe NTNU, sier Steinar Stjernø. Han mener Schiefloe har misforstått: Det er en misforståelse når han sier at vi bygger på et frivillighetsprinsipp. Utvalget har sagt at det er regjeringen og Stortinget som skal fastsette strukturen etter å ha hørt universitetenes og høyskolenes synspunkter. Kritiserer kritikerne Stjernø er enig i Schiefloes pessimisme om manglende politisk vilje til å gjennomføre en konsentrasjon i utdanningsnorge. Erfaringene fra norsk debatt om høyere utdanning gjør en slik tvil naturlig. Utvalget har likevel ikke kunnet la være å fremme et forslag, som på lengre sikt kan føre til konsentrasjon, sier Stjernø, og mener kritikerne av Stjernø-utvalget er! per morten schiefloe Professor i sosiologi ved NTNU. Schiefloe har bred erfaring fra organisasjonsstudier, inkludert endringer i organisasjoner. I tillegg til forskning, har Schiefloe også samarbeidet tett med for eksempel Statoils konsernstab for organisasjons- og lederutvikling. Under Dusken ba Schiefloe vurdere omorganiseringen i høyere utdanning som er foreslått av Stjernø-utvalget. Schiefloe tar feil passive. Vi har konkludert med å åpne for en prosess som bør føre til færre og større institusjoner. Styrene for nye institusjoner vil ha en egeninteresse i bedre arbeidsdeling, mer samarbeid og en intern rasjonalisering i sin institusjon. Kritikerne derimot, greier ikke å fremme et eneste alternativt forslag, sier Stjernø. Studentene er dagens tapere Student Karine Elida Aaland i Stjernøutvalget vil ikke spå om framtiden: Men det er én ting jeg er helt enig med Schiefloe i, og det er at akademia har bakben og vil sette seg på dem, sier Aaland. Hun mener likevel at en endring må til: Vi bør heller ha en plan for omlegging av studietilbudet, enn at manglende etterspørsel sakte tar livet av tilbud og fagmiljø. Større institusjoner kan ta slik planlegging og ansvar. Det er også behov for å få slutt på den lite hensiktsmessige konkurransen som foregår mellom fagmiljø når det gjelder utvikling av mastergrader og doktorgrader, mener Aaland. Hun mener studentene er tapere i dagens utdanningssystem: Jeg ser ikke at vi som studenter vinner i denne konkurransen som i dag foregår. Studenter fortjener et godt tilbud med et høyt faglig nivå, god undervisning og klare muligheter for videre studier.ud 13

14

15 NYHETER Trekker seg ut av Lucas-senteret! Lucas-senteret Lucas-senteret ble etablert på bakgrunn av et ønske om en felles veiledningsarena for funksjonshemmede studenter i Trondheim. Det ble inngått en femårig avtale om prosjektorganisering i 2002 mellom NTNU, HiST, SiT og Gjensidige Forsikring. NTNUs rådgivningstjeneste for funksjonshemmede ble etter studentenes eget ønske flyttet tilbake til campus etter ett år. HiST sin rådgiver ble værende på Lucas-senteret. Nå har HiST besluttet å flytte ut av bygget, både på grunn av økte kostnader fordi Gjensidige har trukket seg ut, men også fordi de ønsker veiledningstjenesten nærmere studentene. LYKTES IKKE HELT: Studiedirektør Kari Berget ved HiST tror Lucas-senteret var en litt godt bevart hemmelighet. Studiedirektør Kari Berget ved HiST mener Lucas-senteret aldri levde opp til tanken om en felles arena mellom utdanningsinstitusjonene. Bakvendt, sier velferdstingsleder Sebastian Eidem. studentvelferd TEKST: Kristin Møller Gabrielsen krimga@underdusken.no FOTO: SIMEN MASKE Visjonen var et rådgivningssenter for funksjonshemmede, hvor vi skulle få dem inn i utdanning og ut i arbeid. Denne visjonen ble det aldri noe av, sier Berget. Hun mener Lucas-senteret aldri riktig lyktes. Kun et møterom Lucas-senteret i Nedre Singsakerbakke var et samarbeid mellom NTNU, HiST, Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) og Gjensidige Forsikring. Gjensidige trakk seg ut av avtalen etter den opprinnelige femårsperioden. Da heller ikke HiST ville prioritere midler til videre drift og trakk seg ut, ble det for dyrt for NTNU og SiT å opprettholde leiekontrakten. Det var mye positivt med Lucassenteret. Men det er egentlig bare snakk om et møterom med plass til rundt 15 personer. Det ligger ikke «i midten» sliter, og ønsker seg mer rådgivning ʻʻStudentene Sebastian Eidem, Leder i Velferdstinget mellom instit u s j o n e n e, slik ønsket var. Lucas var nok en litt godt bevart hemmelighet, tror Berget. Hun sier HiST har en anstrengt økonomi. Men presiserer imidlertid at de kun trekker seg ut av en bygning, og ikke fra samarbeidet med NTNU og SiT. Når HiST kun hadde én person ansatt på Lucas, syntes vi det var viktigere å knytte denne nærmere vår egen virksomhet. Småpenger Dette er bakvendt, mener leder i Velferdstinget (VT), Sebastian Eidem. Spesielt siden HiST og NTNU nå diskuterer hvordan de skal jobbe tettere sammen i framtiden, blant annet med tanke på campusutviklingen. Eidem sier videre at HiST betalte lite for Lucas-senteret sammenlignet med SiT og NTNU. At Gjensidige trakk seg ut, medførte økte leiekostnader for de resterende partene, men Eidem mener dette er småpenger. I hvert fall når Helse- og trivselsundersøkelsen fra 2007 viste at studentene sliter, og at de ønsker seg mer rådgivning. Lucas-senteret hadde vært et egnet sted å samle karriere- og rådgivningstjenesten, men det er tydeligvis ikke et satsningsområde fra HiST sin side, sier han. Eidem føyer til at det var flest HiSTstudenter blant brukerne av Lucas, og er redd en mulig plassering av tjenestene på Gamle Kjemi vil gjøre det I dag huser senteret et prosjekt rettet mot studenter med behov for ekstra oppfølgning i overgangen fra studier til arbeidsliv, råd- og veiledning for studenter med funksjonshemming ved HiST, samt jobbsøker- og eksamensmestringskurs for HiSTstudenter. I tillegg holder SiT Råd og NTNU en rekke kurs på senteret. Bygget eies av SiT Bolig, og samarbeidspartnerne har delt på husleien. Leieavtalen er nå sagt opp, og driften vil vare ut sommeren. Kilder: Lucas-senteret, SiT og HiST vanskeligere for dem å finne fram. Synd å miste Lucas-senteret Velferdsdirektør i SiT, Suzette Paasche, legger ikke skjul på at hun synes det er synd at de nå mister Lucas-senteret. Det er en bygning som er knallgodt egnet for denne type virksomhet. Situasjonen fører også til at planlagte prosjekter må utsettes. Hun ser likevel optimistisk på framtiden. Det viktigste for oss er at vi får tilbudet ut til studentene, og da kan kontoret i realiteten være hvor som helst. Litt krise skaper kreative tanker. Paasche forteller at mulige alternativer er kurstilbud på campus eller oppussing av egne kurslokaler på Gamle Kjemi.UD 15

16 NYHETER 12. februar februar Måtte til NTNU for å lære norsk NTNU-student raser mot slett undervisning ved Senter for Voksenopplæring (SEVO). SEVO utdanner nærmest folk til å bli avhengige av sosialhjelp, hevder hun. norskopplæring tekst: Anne Marit Haugland Grimsbo ahmgrim@underdusken.no FOTO: Eline Karlsdatter Fladseth Jeg kunne lært så utrolig mye mer norsk på fem måneder enn jeg gjorde ved SEVO i Trondheim, forteller Leiry Cornejo Chavez oppgitt. Hun er opprinnelig fra Peru. I august kom hun til Norge og startet umiddelbart med norskopplæring ved SEVO. Hun var imidlertid misfornøyd med deres tilbud, og byttet derfor nylig til et kurs ved NTNU. Bare etter et par uker på dette kurset føler hun at hun har lært betraktelig mer enn hun gjorde på SEVO i Trondheim. Med opp mot 15 timers undervisning i uka, hadde jeg forventet en mye større framgang, sier Cornejo Chavez. Hun mener manglende resultat skyldes for dårlig og lite systematisk undervisning. Lærerne legger, ifølge henne, lite vekt på grammatikk, bruker tavla lite, forklarer ikke feilene elevene gjør, og virker generelt lite målrettet i undervisninga. Gikk over til NTNU Cornejo Chavez følger nå norskundervisningen ved NTNU på Dragvoll. Jeg er kjempefornøyd med dette tilbudet, forteller hun. Kurset holdes to ganger i uka. Til sammen undervises det ukentlig i seks timer, hvorav halvparten av undervisningen foregår i språklab. Ifølge Cornejo Chavez blir det gitt mye hjemmelekser som læreren deretter retter og gir grundig respons på. At de faktisk forklarer deg hvilke feil du gjør, og hvordan du skal rette dem opp, er veldig viktig for effektiv læring, understreker studenten. Hun kan også fortelle at sånn type undervisning ble det gjort svært lite av på SEVO. På Dragvoll føler jeg at læreren virkelig er interessert i at jeg blir bedre i norsk, sier Cornejo Chavez. 16 Vil ut i jobb Cornejo Chavez er i ferd med å avslutte en master i jus i Argentina, og har allerede praktisert som advokat i hjemlandet Peru. Med den faglige bakgrunnen er hun ivrig etter å lære seg norsk raskt, slik at hun kommer seg ut i arbeidslivet. Hun må kunne mer enn grunnleggende norsk for å kunne bruke utdanningen sin og komme seg ut i det norske arbeidslivet. Dette problemet kan også Jeanne Børretzen fra USA bekrefte. Hun har også tatt norskkurs på SEVO, men fant deres høyeste nivå for enkelt for henne. Følgelig ble hun fortalt at hun var ferdigkurset. Likevel følte jeg ikke at jeg fungerte ordentlig i dagliglivet med norskkunnskapen min, langt mindre i arbeidslivet, forteller Børretzen. Fra USA har hun en master i sang, og arbeidserfaring innenfor finans, bank, forsikring og apotek. Hun søkte seg til NTNU for å lære bedre norsk. Som Cornejo Chavez er hun kjempefornøyd med kurset de holder. Følger læreplanen Vi følger læreplanen til punkt og prikke, sier rektor Astrid Mathilde Petterson ved Senter for Voksenopplæring i Trondheim. Hun forteller at de har en offisiell målsetting om at elevene deres skal Ventus, Studentmediehuset i Bodø er Norges første studentmediehus. Ventus skal underholde, informere og skape engasjement, og publiserer tv, radio, nettnyheter og et månedlig magasin. Vi skal være en nyttig og oppdatert informasjonskanal for studenter i Bodø. Besøk Ventus på Studentmediehuset i Bodø Nærmere opplysninger om stillingen rettes til ansvarlig redaktør Fredrik Dyrnes Svendsen, tlf eller fds@ventusmedia.no. Oppgitt: Leiry Cornejo Chavez mener at lærerne på SEVO legger for lite vekt på gramatikk, bruker tavla for lite, ikke forklarer elvenes feil og er lite målrettede. avlegge en muntlig og en skriftlig prøve ved endt kursing. Eleven kunne gjerne ha kommet til oss før hun gikk til NTNU, men hvis hun føler hun lærer bedre hos dem er det bra for henne, sier rektor Petterson. Hun er for øvrig ikke av den oppfatning at elevene deres er misfornøyde med tilbudet deres. Likevel er det for øyeblikket fem tidligere elever fra Senter for Voksenopplæring som følger kurset i norsk på Dragvoll. Ja, vi har ofte en del tidligere elever fra Senter for Voksenopplæring her. Dette gjelder spesielt innvandrere med høyere utdanning, forteller universitetslektor Peder Tømmerås ved NTNU. Tømmerås vil ikke kommentere saken ytterligere.ud Ansvarlig redaktør Ventus, Studentmediehuset i Bodø, ønsker å ansette en ansvarlig redaktør i ett års prosjektstilling fra 1. august. Ventus ble opprettet 1. mars 2007 og produserer studentstoff i fire kanaler. Vi ønsker en ansvarlig redaktør som kan ut vikle medie huset videre redaksjonelt, og skape et godt økonomisk fundament for videre drift. Den ansvarlige redaktøren har ansvar for den daglige drift en av mediehuset. Stillingen innebærer personal- og budsjettansvar. Siden studentmediehuset er bygd på frivillighet, må den ansvarlige redaktøren også forvente å foreta noe journalistisk arbeid. Stillingen er lønnet. Søkeren bør: Ha redaksjonell erfaring, gjerne fra studentmedia Ha leder erfaring Være ung Være initiativrik Være kreativ Søknad sendes til fds@ventusmedia.no innen 15. mars.

17 NYHETER Forelesning er best på film FANGES PÅ FILM: Selv om Arve Hjelseths forelesning filmes og legges ut på nett møter studentene opp i forelesningssalen. NTNU filmer forelesninger og legger dem ut på nett. Vi gjør oss klare for en større satsning, sier rådgiver Ole Kristen Solbjørg. forelesningsvideo TEKST: Stian Mathisen stianmat@underdusken.no FOTO: KARI SØRNES Det forventes at vi ved NTNU er langt framme når det gjelder teknologi, derfor er dette en viktig satsning, sier rådgiver Ole Kristen Solbjørg ved rektors stab om hvorfor NTNU nå satser på å filme forelesninger og legge dem ut på internett. Kvalitetsreformen tilsier at vi skal legge til rette for studenter med funksjonshemminger, og dette kan være med på å gjøre nettopp det. Samtidig kan det være til hjelp for studenter i kollokviegrupper, og det kan være nyttig før eksamen, forklarer rådgiveren. Det skal være lav terskel for faglærere å ta i bruk dette. Auditorium skal tilrettelegges, men det skal ikke være kostbart. Vi gjør oss klare for en større satsning, og har valgt sosiologi som et emne vi kan teste dette på, sier Solbjørg. Frykter studentfravær Emnet det er snakk om er Innføring i sosiologi, som ledes av professor Per Morten Schiefloe. Dette er foreløpig det eneste emnet som filmes og legges på internett. Schiefloe forteller at han velger å legge ut forelesningene noen dager etter de har funnet sted. Har dette studentene ikke møter prosjektet ført ʻʻOm opp, mister man jo det samspillet som oppstår i forelesningssalen til at færre s t u d e n t e r møter opp til forelesning? Jeg har ikke merket at det er færre studenter på forelesningene, men om man har mulighet til å se forelesningen på nettet med en gang den har funnet sted vil man kanskje velge å ikke møte opp. Men om studentene ikke møter opp, mister man jo samspillet som oppstår i forelesningssalen, hvor man kan stille spørsmål til foreleser, mener han. Ellers har han ingen motforestillinger mot å gjøre tilbudet tilgjengelig for studenter. Dette er jo et hjelpemiddel i tidens ånd, og om man som student lærer mer av det så er jo det kun en fordel, sier Schiefloe. Best for puggefag Universitetslektor Marte Bratseth Johansen ved SVT-fakultetets Seksjon for universitetspedagogikk sier filming av forelesninger kan ha flere nytteffekter, men påpeker at det er nyttigere i noen fag enn andre. Om det er et puggefag er det absolutt en fordel å legge ut video. I en serie biologiforelesninger hvor vi prøvde dette satte studentene stor pris på at de kunne konsentrere seg om forelesningen og ikke behøvde å notere for harde livet i to timer. Hun har også noen anbefalinger med hensyn til hvordan videoene bør presenteres på nettet. Det har stor betydning for læringseffekten om klippene er to timer med sammenhengende forelesning, eller om de er delt opp i mindre kapitler. Det siste er absolutt å foretrekke. Student Tina Tollan er en av de som tar Innføring i sosiologi dette semesteret. Jeg har foreløpig ikke sett på noen av videoene, men synes tilbudet er kjempebra. Jeg har vært borte fra tre forelesninger, og planlegger å se videoene fra de forelesningene for å få med meg det jeg har gått glipp av, forteller hun. En annen student som ennå ikke har benyttet seg av tilbudet, er Alexander Berg. Grunnen til at jeg ikke har benyttet meg av tilbudet er at det har blitt for dårlig opplyst om dette. Jeg har vært på de fleste forelesningene, men har likevel ikke blitt informert, forklarer han.ud 17

18 18

19 Fokus på utdanning utenfor Norge TRANSIT Belgia taler samarbeidets språk Den belgiske regjeringen vil forene landets språkregioner gjennom tettere samarbeid mellom landets utdanningsinstitusjoner. Men selv er de ikke i stand til å komme til enighet om en regjeringsdannelse. Internasjonal utdanning TEKST: STIAN MATHISEN stianmat@underdusken.no Retten til fri utdanning har helt siden løsrivelsen fra Nederland i 1830 vært viktig i Belgia, og ble fremhevet i landets første grunnlov. Denne loven har ført til mange konflikter, i Belgia kjent som «skolekriger», både på atten- og nittenhundretallet. Disse konfliktene er baserte på at Belgia i dag er delt i tre språkregioner: den nederlandsktalende, den fransktalende og den tysktalende. Hver av disse regionene utøver en viss grad av selvstyre, blant annet hva gjelder utdanningspolitikk. Denne delingen har, i tillegg til «skolekrigene», også påvirket det øvrige samfunnet. Avisa The Economist beskriver de fransktalende og de nederlandsktalende politikerne i Belgia som «partnere i et langvarig og dårlig ekteskap». Det dårlige forholdet kom tydelig fram da en ny regjering skulle dannes sommeren Diskusjonen mellom de tre partiene fra det nederlandsktalende Flandern, og de tre partiene fra det fransktalende Vallonia, var preget av sterke uoverensstemmelser. Forhandlingene startet 10. juni og endte med å vare hele sommeren og langt utover høsten. For å hindre at forhandlingene skulle bli den lengste regjeringsformasjonsperioden i europeisk historie, bestemte parlamentet at en midlertidig regjering måtte utnevnes. Da den midlertidige regjeringen ble innsatt 23. desember 2007 hadde formasjonsperioden vart i 196 dager, og var dermed den nest lengste i europeisk historie. Student Bastien Mercenier tar et utvekslingsår ved NTNU etter å ha studert fire år ved Liège i den fransktalende delen av Belgia: Flandern og Vallonia har ikke så mye kontakt med hverandre. De to delstatene har forskjellige tv-kanaler og forskjellige interesser, mener han. Uoverensstemmelsene mellom de forskjellige språksamfunnene i landet går langt tilbake. Da Belgia ble løsrevet fra Nederland i 1830 var kun fransk ansett som offisielt språk. Utover nittenhundretallet ble sterke krefter satt i sving for å anerkjenne nederlandsk som offisielt språk, og i 1930 ble universitetet i Ghent det første nederlandske universitetet i Belgia. I 1959 ble nederlandsk også ansett som et offisielt språk i landet. Kulturell segresjon For å bedre samhold og forståelse mellom de forskjellige språksamfunnene i landet, har regjeringen lansert et program som kalles Erasmus Belgica. Programmet er modellert etter EUs Erasmus-program, hvis formål er å promotere og støtte mobilitet innen høyere utdanning. Erasmus Belgica støtter studenter som vil ta et eller flere semester av utdanningen sin ved en utdanningsinstitusjon i en annen språkregion, hvor undervisningen foregår på et annet språk. Frédéric Gaillard er en av studentene som har benyttet seg av Erasmus Belgica. Etter å ha studert tre samholdsmarsj: Mens regjeringsdannelsen i 2007 stadig ble utsatt grunnet uenigheter mellom fransktalende og nederlandsktalende partier samlet tusenvis av belgiere seg i Brussels gater for å vise sin støtte for et samlet Belgia. (Foto: Scanpix/EPA) år ved Université Libre de Bruxelles, hvor det undervises på fransk, studerer han nå ved et universitet hvor det undervises på nederlandsk. Erasmus Belgica er et svært vellykket program. Det lærer studenter viktigheten av å ha god forståelse for begge språkene som snakkes i Belgia, mener den belgiske studenten. Han er selv en ivrig forkjemper for større forståelse mellom de forskjellige regionene i landet. Spesielt vil jeg gjerne se flerspråklige universitet, for eksempel i Brüssel, hvor det i dag snakkes både nederlandsk og fransk, forteller Gaillard entusiastisk. Men han innser samtidig at dette er ønsketenkning. Vi er langt fra å se noe slikt her i landet, og ingen trender tyder på at vi beveger oss i denne retningen, sier Gaillard. Bøker til selvkostpris Selv om landet deles av kulturelle forskjeller, preges ikke landets universiteter av dette, mener Frédéric Gaillard. Språkregionenes utdanningssystem er ikke så ulike at han har merket noen stor forskjell mellom de franske og de nederlandske universitetene. Den eneste forskjellen jeg har lagt merke til, eksisterer på grunn av universitetenes forskjellige spesialfelt, og har lite å gjøre med hvilken språkregion de tilhører, sier Gaillard. Bastien Mercenier sier at han ikke vet om det er noen forskjeller mellom Flandern og Vallonia hva utdanning gjelder, men han har lagt merke til flere forskjeller mellom Norge og hjemlandet i den tiden han har tilbrakt her oppe i nord. Det er tydelig at det benyttes mer penger på høyere utdanning i Norge enn i Belgia. Universitetsbygningene her i landet er mye finere, mener han. Vi har ikke noe tilsvarende Lånekassen i Belgia, så det kan være vanskelig for mange å få råd til å studere. Men skolebøker er til gjengjeld mye billigere enn her i Norge. Studentene ved mitt universitet står selv for trykkingen av mange bøker, og de selges derfor til selvkostpris. Ett år betalte jeg 60 euro for alle de 12 bøkene jeg trengte. I Norge må jeg betale den samme summen for én enkelt bok, sier belgieren med et oppgitt smil. Studentvelferd er et felt hvor Norge har imponert ham. I Belgia har vi ikke noe som tilsvarer Velferdstinget eller Studentsamskipnaden. Derfor går ikke pengene fra studieavgiften tilbake til studentene, som her i Trondheim, men rett til universitetene.ud! Flandern belgia Vallonia frankrike Belgia nederland Tyskland luxembourg Belgia ble grunnlagt i 1830 da landet ble løsrevet fra Nederland. Det finnes to offisielle språk i Belgia: fransk, som tales av 3,3 millioner, og nederlandsk som snakkes av 6,2 millioner. I tillegg har belgiere tysk som førstespråk. De to språkene benyttes først og fremst i hver sin region. Nederlandsk tales i det nordlige Flandern, mens fransk og tysk snakkes i det sørlige Vallonia. I tillegg regnes Brussel som en egen region, her snakkes både fransk og nederlandsk. Kilder: Eurydice, Store Norske Leksikon, Wikipedia. 19

20 DAGSORDEN Fakta og meninger om et aktuelt tema 12. februar februar 2008 Intervju med Lisa Vivoll Straume Doktorgradsstipendiat ved Psykologisk institutt ved NTNU. Forsker på positiv psykologi. Optimisme for livet Vil du lykkes, bør du lære deg å tenke positivt. Psykologi tekst: Marit Kristine Vea maritkv@underdusken.no ILLUSTRASJON: Asbjørn H. Flø Hva kjennetegner en optimist? Optimister ser lyst på framtiden og har en positiv holdning til de fleste situasjoner. De ser de positive tingene i livet, og finner forklaringene på negative hendelser utenfor seg selv. Når andre begynner å tvile på seg selv og sine evner, finner optimisten årsakene til den negative opplevelsen i situasjonen. Forbedres livet dersom man tenker positivt? Mennesker som har gått gjennom mange positive opplevelser bygger opp en buffer mot både mental og fysisk sykdom. De sover bedre og produserer mindre stresshormoner. Eksperimenter viser også at de som scorer høyt på såkalt positiv affekt altså opplever mange positive følelser, har et bedre immunforsvar. De blir sjeldnere smittet av for eksempel forkjølelse. Og dersom de blir det, rapporterer de færre symptomer og mindre smerter. Forskningen viser også at mennesker som tenker positivt gjør det bedre, både i studiene og arbeidslivet. Det handler altså ikke om IQ-score. Man må altså være optimist for å «lykkes»? Nei, det må man ikke, men positive mennesker ser muligheter og tør å ta flere sjanser. Nøkkelen ligger i hvordan man opplever motgang. Noen opplever motgang som så ubehagelig at de unngår å møte tilsvarende utfordringer igjen, av frykt for å mislykkes. Dersom du har lett for å se det positive i ting, vil du heller se etter hva du kan lære for å gjøre det bedre neste gang. På denne måten blir motgang en kilde til inspirasjon heller enn frustrasjon. Dersom man drives av nysgjerrighet og prøver å fokusere på prosessen heller enn resultatet, er det enklere å tåle et nederlag. Stemmer det at positive mennesker lever lengre enn andre? Ja, forskningen antyder det. En studie av en gruppe nonners personlige notater fra tredvetallet viser faktisk at de som brukte positive ord for å beskrive seg selv og sine forventninger til livet, i gjennomsnitt levde hele elleve år lengre enn de andre. Det fascinerende med denne studien er at alle disse kvinnene hadde akkurat de samme forutsetningene. De bodde samme sted, spiste samme mat og ba de samme bønnene. Dermed er det mye som tilsier at måten de tenkte på, påvirket levealderen. Det er gjort tilsvarende studier de siste par årene som har funnet de samme effektene. Hvordan kan positive tanker bidra til en så dramatisk forlenging av livet? Det er selvsagt en kombinasjon av mange ting. En viktig faktor er at positive mennesker tar aktiv kontroll over eget liv i større grad enn andre. Det gir seg utslag i både utdanning, helseatferd, trening, og sosiale relasjoner. Pessimisten har lettere for å akseptere tingenes tilstand fordi han eller hun ikke har tro på at man kan endre noe uansett. Tenk deg at du er disponert for en arvelig sykdom. Dersom du tenker; «sykdommen er i familien. Jeg blir sikkert syk uansett», vil det ikke motivere deg til å gjøre alt du kan for å forebygge at det skjer. Hvis du derimot tror at du kan påvirke din skjebne, vil du ta flere forholdsregler som for eksempel å spise sunnere og trene mer. Er man født optimist? Vi antar at omtrent 25 prosent ligger i genene. Resten påvirkes av erfaringer og det miljøet du lever i. Derfor er det fullt mulig å endre sin egen innstilling til seg selv og livet. Hvordan kan man bli mer positiv? Det handler om å ta bevisste valg. Det er først og fremst viktig å fokusere på de tingene man faktisk kan endre. Dersom noe går dårlig, sitter du faktisk på ny læring som kan gjøre deg bedre rustet til å lykkes neste gang. Tenk deg at du er på fotballtrening, og har en skikkelig dårlig dag. Da kan du velge å tenke: «Jeg er ikke noe flink. Fotball ligger ikke for meg. Jeg burde slutte». Alternativt kan du bestemme deg for å ikke fokusere på det negative, men heller konsentrere deg om det du kan endre til neste gang. Du kan tenke: «Neste gang skal jeg forberede meg, trene hjemme og sørge for å være uthvilt». Dessuten kan du finne bevis på at det som skjedde ikke var så ille i det lange løp: «Det var tross alt bare en trening. Jeg kan stadig forbedre meg». Er ikke det enklere sagt enn gjort? Det kan du si, men det fantastiske med mennesker er at vi har makt over våre egne tanker. Vi har frihet til å tenke og handle slik vi vil. Optimisme er ikke forbeholdt en liten gruppe heldige. Det er noe vi kan jobbe fram i oss selv. Det kreves imidlertid vilje og motivasjon for å unngå å fokusere på negative opplevelser og hendelser. Bør man ikke i enkelte tilfeller være realistisk med tanke på sine begrensninger? Ingen vet hvor langt man kan nå uten å ha prøvd. Det ligger et stort uforløst potensial hos de fleste mennesker. Vi utnytter ikke kapasiteten vi har i kroppen og hjernen. Det er ikke nødvendigvis slik at de som lykkes med noe har bedre forutsetninger enn andre. Forskjellen er oftere at de har satset, våget å ta sjansen og investert mange år med hardt arbeid. Hvis du har et ønske om å oppnå noe, skal du ikke slå deg til ro med at «dette ligger ikke for meg» selv om du møter motgang. Jo flere sjanser du våger å ta, jo større er sannsynligheten for at du lykkes. Optimismen spiller en rolle i dette fordi det er lite sannsynlig at du vil prøve å nå et mål, hvis du på forhånd vet med deg selv at du ikke klarer det. Kan ikke en tanke om at «alt ordner seg uansett» gjøre optimister mindre skjerpet? Det kan det nok, men risikoen og konsekvensene er som oftest ikke store nok til at det forsvarer en negativ holdning. Forskningen tyder på at det er 20