" 14.00: " : " 10.30: " 12.30: " 14.45: " 19.00: " 09.40: " 11.30: " 17.30: " : 3. Evangelisering Undervisningssektoren.

Transkript

1 r,. '1 1. Undervisningssektoren Vi må ta på alvor det ansvar som påhviler oss som kristen kirke og menighet: å gi de barna som blir døpt, en kristen opplæring. "Døp dem og lær dem og holde," - sa Jesus. Ikke bare foreldre og faddere, men også menigheten har ansvar for dåpsopplæringen. Hva med de barna vi ikke når? Biskopen ga alle lederne i barnearbeidet innen vår kirke det o råd at de burde komme sammen for å snakke om dette, - og for a vurdere de resursene en har og fordelingen av arbeidsoppgavene. Det kan føre til mere slagkraft i arbeidet. Menigheten har også bruk for et undervisningsutvalg. 2. Diakoni. Det er sikkert behov for å bygge ut den besøkstjeneste som er godt etablert. Det er viktig å finne gode økonomiske ordninger for å holde dette arbeid igang i tiden farmover. Vi har nå fått en diakoniplan i vår kirke, og på grunnlag av den er det tanken at hver menighet skal forme ut sin egen plan for diakonalt arbeid. Et diakoniutvalg ville kunne ivareta de mange oppgavene i samarbeid med det arbeid som alt er igang. 3. Evangelisering. Kirken må ikke være en "ghetto-kirke", der de kristne holder seg for seg selv. Jesus har bedt oss om ao "o ga u t". De t er viktig å nå også dem som lever mer perifert i forhold til kirke og kristendom og som kanskje stiller segokritisk. Det trengs uten tvil samværsformer og fora som ogsa kan fange opp disse. Med solid forankring i korsets evangelium skal vi forsøke å være en Jesu Kristi kirke som går ut - til alle! skapelian PROTOKOLL FRA VISITAS I NOVEMBER 1989 v/ biskop dr. theol. Halvor Bergan SAUHERAD PRESTEGJELD Siste visitas i prestegjeldet var i september 1976 ved biskop Erling Utnem. 1. PROGRAMMET FOR VISITASEN Følgende program var satt opp for visitasen i prestegjeld: Torsdag 16. november: Kl : " 10.30: " 12.30: " 14.45: " 19.00: Fredag 17. november: Kl : " 09.40: " 11.30: " 12.30: " 14.00: " : " 17.30: " : Sauherad Besøk på Sauherad ungdomsskole. Biskopen svarer på spørsmål fra elevene. Skolegudstjeneste for barneskolene i Nes. Nes kyrkje. Preken v/prost Erikstein. Biskopen samtaler med barna. Skolegudstjeneste for barneskolene i Sauherad. Preken v/ sokneprest Sagstad. Biskopen samtaler med barna. Møte med lærerne i grunnskolen. Nes menighetshus. Samrådingsmøte med menighetsråd, kirkelig ansatte og kirkeverge. Apning/andakt v/ menighetsrådsform. Fredrik Røste. Nes menighetshus. Møte med den politiske og administrative ledelse i Sauherad kommune. Kommunehuset, Akkerhaugen. Besøk på Sagavoll Folkehøgskole. Besøk i Gvarv barnehage. Samtale med kirkelige ansatte. Sokneprestkontoret. Kontorvisitas - sokneprestkontoret. Besøk på Bygdeheimen, Gvarv. Andakt v/ soknediakon Solbu. Besøk på Samtun. Samrådingsmøte med menighetsråd, kirkelig ansatte og ledere i det frivillige kristelige arbeid i prestegjeldet. Apning/andakt v/ Gunvald Torvik. Nes menighetshus. Søndag 19. november: Kl : Visitasgudstjeneste i Sauherad kirke. Biskopen preker og holder et kort visitasforedrag. Kirkekaffe i Nes menighetshus umiddelbart etter gudstjeesten.

2 REFER AT FRA MØTER, BESØK, M.V. UN DER VISIT ASEN Visitasen tok til med besøk på Sauherad ungdomsskole. Elevene hadde på forhånd utarbeidet spørsmål til biskopen, - engasjerende spørsmål av både personlig, etisk og trosmessig art, som biskopen ga klare svar på. Deretter fulgte skolegudstjeneste i for barneskolene i Nes sokn i es kyrkje, der prost Einar Erikstein prekte over temaet " J e s us og barna " og biskopen samtalte med barna. Ved skolegudst jenesten for barneskolene i Sauhera d s ok n, som ble holdt i Sauherad kirke, prekte soknepres ten. Han hadde som tema " Hvo r bor Jesus? ". Biskopen samta l te ogsao her med skoleelevene. Møtet med lærerne i g r un ns k o l e n ble holdt på Nes menighetshus. I sin innledning til samtale gikk b i s k o pe n in n på de man ge formelle tilknytningspunkter det er mellom k i r k e n og skolen, og nevnte eksempelvis skolens mønsterplan, skoleforskriftene, visitasreglementet og det at biskopene er høringsinstans ved godkjenning av nye læreverk i kristendomsfaget. Me n det viktigste er at det er foreld renes ønske at ba r na skal gis kristendomsundervisning i d e n form vi ha r det, og at skolen skal ha en kristen basis. Biskopen nevnte to møter som har vært holdt i inneværende år som har vært med på å styrke og inspirere til fortsatt samarbeid kirke-skol e, først møtet på Birkeland fol kehøgskole primo juni for skolesjefer, sokneprester og kateketer i Agder bispedømm~ og dernest møtet i Oslo i sommer mellom landets skoledirektører og biskoper. Møtene viste at kirken og skolen har mye felles, også felles utfordringer. I en tid preget av normforvirring, verdioppløsning, AIDS, narkotika-/ og alkoholmisbruk, våpenkappløp, nød og fattigdom stilles kirken og skolen overfor utfordringer som - behov for etisk veiledning, - behov for vern og hjelp mot utglidning og fall, - behov for trygghet, - behov for verdiforankring, - behov for innføring i og kjennskap til den kristne tro. Undervisningskonsulent Jan Nilsen viste til Agder b i s pe dømmeråds brosjyre " Sk o l e og kirke i samarbeid ", der det listes opp konkrete forslag på plansamarbeid. Ut fra religionspsykolog Glucks inndeling av folks religiøsitet i fem dimensjoner, gikk ilsen videre på det praktiske samarb id. l. den int Il ktu Ile dimensjon. D nn har vært særlig v ktlagt gj nnom l listorl. n ba d av kirk n og skolen. Det ville være galt å dv l utlukk nd ved denne. 2. opplevelsesdimensjonen. De t dreier seg her om å trekke inn impulser fra det virkelige livet. Jfr. M-87 's tale om at elevene " s k a l lære det levende kristenliv på hjemstedet å kjenne" og skal gis " k u nns ka p og opplevelse av kristenlivet i funksjon ". Dette forutsetter kontakt skole-kirke, både det at skolen kommer til kirken, og at kirken kommer til skolen. 3. trosdimensjonen. Skolen skal ikke bedrive omvendelsesforkynnelse eller appellere til tro. Det kristne budskap er imidlertid gjenstand for tro hos mange, og elevene skal bli kjent personer kristentroen betyr noe for. 4. d e n rituelle dimens jon. Kanskje noe av det aller viktigste her er å føre elevene inn i gudstjenestelivet. Det kan utvikles et fruktbart samarbeid om forberedelse, deltakelse og etterarbeid i forbindelse med skolegudstjenester, der elevene blir sterkt involvert. 5. ko nsek vensdime ns jomen. De t d r e i e r seg om sammenhengen mellom lære og liv, om det å leve livet, å gi utfordringer til å ta opp oppgaver som ligger der, i diakoni, miljøkamp, m.v., at den kristne lære får konsekvenser i livet. N~lse n understrekte viktigheten av et p l a nme s s i g samarbeid k I r ke-s k o l e. De t t e er viktig ikke minst for elevenes skyld, da de t kan yte alle elevene rettferdighet. Følgende forhold ble kom fram under samtalen : Vanskene med å skille mellom saklig kristendomsundervisning og forkynnelse. Flere tok til ordet for et fag treff om kristendomsundervisningen, der deltakere fra kirken er med sammen med lærerne. En henstilling fra sokneprest Sagstad om å bytte ut ordet " s t a t s k i r ke" med det korrekte " De n norske Kirke " Skoledirektør Omholt så pt.5 om konsekvensdimensjonen Som en sterk utfordring, og viste til eksempler fra historien der kirken har framstått som en revolusjonerende kraft. Biskopen hevdet at skolens kristendomsundervisning har hatt og har stor betydning for opplæringen av barna i kristendom, og han spurte : Hvor ville kirken ha vært uten skolens kristendomsundervisning? Han benyttet muligheten til å takke lærerne for den innsats de gjør. M nighetsrådsformann Fr ønsk t v lkomm n. Biskop nid t møt ansatte og drik Røste åpnet m d andakt og

3 3-4 - Undervisningskosulent Jan Nilsen innledet med å framholde viktigheten av undervisningsarbeid i menighetene, med henvisning til dåpsbefalingens ord om " å lære og holde". Når det gjalt det aktuelle arbeid som er igang i menighetene, kom han med følgende råd : Menighetsrådene må ta på alvor at de har arbeidsgiveransvar for de ansatte i menighetsbarnehagen. Ta vare på det dere har av undervisningsvirksomhet, og støtt de som står i arbeidet ~ Vær positiv til skolen, og ta gjerne initiativ overfor skolen : Det ligger veldige muligheter i å være medspiller for skolen slik den nye mønsterplanen legge opp til det. Voksenundervisningen er en mulighet til å nå nye grupper. Det er derfor viktig å få igang igjen menighetsskolen. Ta med i kirkebønnen behovet for flere søndagsskoleledere : Utnytt 4-årsfasen i forbindelse med utdelingen av Barnas Kirkebok, og forsøk å få til noen samvær i tilknytning til denne fasen : Biskopen ga råd om å koble inn undervisningskonsulenten i videre drøftinger på dette viktige felt sammen med menighetsråd og kirkelige ansatte. Biskopen så forøvrig de synkende deltakerantall på søndagsskolene som foruroligende, og ønsket en opprustning av søndagsskolearbeidet i prestegjeldet. Til spørsmålet om konfirmasjon av udøpte konfirmanter, som soknepresten reiser i sin visitasmelding, viste biskopen til gjeldende ordning i kirken, som nylig er bekreftet av bispemøtet. Ordningen gir ikke anledning til å konfirmere unge som ikke er døpt. En vil her ivareta den historiske og folkepedagogiske tilknytning som konfirmasjonen har til dåpen, selv om konfirmasjonen er en forbønnshandling. Prosten, som før visitasen hadde hatt befaring i kirkehus og på kirkegårdene, gikk igjennom sin rapport fra befaringen der han hadde beskrevet tilstanden for kirkehusene og kirkegårdene. Da det er planlagt jubileer for begge kirkene i 1991, spurte biskopen om hva som blir gjort med tanke på disse. Møtet listet deretter opp konkrete ting som bør gjøres, og satte disse opp som saker til fredagens møte med kommunen. Biskopen bemerket at han hadde registrert at det ikke er kirkeverge i Sauherad, og anbefalte sterkt at det ble arbeidet for å få en felles kirkeverge for hele prestegjeldet. Han viste til at kirkevergestillinger er det normale nå. Gudstjenestelivet ble også drøftet. I den forbindelse ble spørsmålet om økt nattverdfrekvens tatt opp. Biskopen anbefalte at en fulgte sokneprestens forslag i visitasmeldingen om å feire nattverd annenhver søndag, hvilket i praksis vil si n gang i måneden i den enkelt kirke. Han ba det nye menighetsrådet ta fram til drøfting saken om ØKT KIRKESØK I G, et sam aleoppi gg fra Agder bisp dømm råd, og samtidig s nærmer på kirkeskyssordningen Møte med den politiske og administrative ledelse i Sauherad kommune Møtet ble holdt i kommunestyresalen. Fra kommunen møtte : Ordfører Olav Stavdal, varaordfører Brita Raunehaug Haugen formannsakpsrepr. Hans Olav Sauar, rådmann Peder Rekkedal ' tekn.s~ef. Morten Bergan, helse- og sosialsjef Kjell Berl~nd, flyktnlngesekr. Kari Marki Bjorli og skolesjef Helge Støren Fra kirken :. Biskop Halvor Bergan, prost Einar Erikstein, sokneprest Herman Sagstad, stiftskapellan Oluf Teinum, soknediakon Ivar ~olbu, forma~n i Sauherad menighetsråd, Fredrik Røste og formann l Nes soknerad, Gunnvald Torvik. Følgende saksliste var satt opp for møtet: l. Nes kyrkje. a. Ny takbelysning b. Utvendig maling av treverk c. Veien gjennom kirkegården d. Fjerning av stolper (kraft/tele) på kirkegården 2 Sauherad kirke. a. Reparasjon av tårnet b Reparasjon av kirkegårdsmuren c. Oppretting av gravstøttene 3. Kirkeverge for Sauherad og Nes. 4. Dataregistrering av gravstedene. Ad sak l : a. Rådmannen opplyste at ikke var avsatt så mye penger på vedlikeholdsbudsjettet at det ville dekke kostnadene til ny takbelysning, og at dette eventuelt må tas opp som egen sak. b. Fra kommunen ble det opplyst at en snart ville foreta en inspisering av kirketårnene for å få et kostnadsoverslag over nødvendig vedlikeholds-/utbedringsarbeid. En så ikke bort fra å benytte sysselsettingstiltak for realisering av dette. c. F:a ki:ken ble omlegging av veien som nå går gjennom klrkegarden framsatt som et ønskemål. Biskopen anbefalte at dette ble tatt med i reguleringsplanene. d. Ordføreren, som sitter i det kommunale kraftverks styre lovt å le~ge saken fram for styret. ' Ad sak 2 : a. Jfr. Sak l.b. b. Det r b hov for å få fagfolk til å vurd re hva som må gjøres m d d l av kirk gårdsmur n, da både band og skikkelig fundam n ring mangl r. c. T kn.sj f m nt a d t n oppmålingsarb idet vil være til hj lp.når støtt ne skal r tt s opp på linje. Probleme t m d uryddig plass ring vil sannsynligvis bli liminert ved at d ny kirk gårdsv dt kt n pål gger d n som skal sette opp gravstø t, res tranvisning fra kirk v rg.

4 r I forbindelse med sakene om kirker og kirkegårder tok rådmannen opp forholdet med de høye o ppvarmingsutgiftene for kirkene, og opplyste at kommunen nå skal ha en gjennomga ng, bl. a. av kirkene som et ledd i energiøkonomisering. Biskopen viste til at riksantikvaren har ekspertise på dette. Rådmennen nevnte også Blomsløkken gravplass. Kirkegårdskonsulentten har anbefalt at de store støttene der blir lagt ~e d, og har gitt konkrete råd for dette. Kommunen har ansvar ogsa h e r. Iallfall må støttene sikres. Prosten kom med et forslag om å sette opp støttene mer saml:t i en halvsirkel, da han trodde at det ikke ville reageres sa mye på det som på e n en eventeuell nedleggelse av støttene. Ad sak 3 : Biskopen mente det var uholdbart at Sauh:rad manglerokirkeverge. Ordn i n g e n med kirkeverge slik me nighetsrade~e f~r eslar. de n, som et verven får godtgjøring for, er en rlmellg løsnl ng for kommunen men må sees på som en midlertidig løsning. I den nye, NOU om " De n lokale kirkes ordning " er k ilr k evergen sentral både m.h.t. tilsyn av kirker/kirkegårder/ansatte og i bu dsjettarbeidsammenheng. Ad sak 4 : Det er et ønskemål at en evt. ved hjelp av sysselsettingsmidler, får inn datakyndige folk, som s a mme n med kirketjen~rn~ k ~ n arbeide ut dataregistre over gravstedene. Dette vll l tllfelle være utgifter til inntekts ervervelse. Etter møtet med kommunen var det besøk på Sagavoll folkehøgskole. Først møtte biskopen skolens elever, som stilte ham aktuelle spørsmål, så som kirkens syn på abort, selvvalgt d~d,. homofili, forholdet kirke-stat, miljøtrusselen, kvlnnellge prester/biskoper osv. Etter timen orienterte rektor Leine biskopen med følge om situasjonen i folkehøyskolen i dag rent generelt og om forholdene på Sagavoll spesielt, før biskopen samtalte med skolens personale i lunsjpausen. Besøket på Sagavoll ble etterfulgt av besøk i Gvarv barnehage, der biskopen hilste på barna og de ansa~te. Barna underholdt med sang og fikk stille biskopen spørsmal. Under kontorvisitasen på prestekontoret undertegnet biskopen de framlagte protokoller, som prosten under prostebesøket hadde gått igjennom. Protokollene ble funnet i god orden. Tiden fram til middag var avsatt til samtaler med kirkelige ansatte, der den enkelte fikk anledning til å ta opp t ing som angikk deres arbeidsforhold, trivsel, m.v. angikk deres arbeidsforhold, trivsel, m.v. Deretter fulgte besøk på bygdeheimen, Gvarv. Soknediakon Ivar Solbu holdt andakt og biskopen kom med en hilsen til pensjonærer og ansatte, og takket spesielt de e l d r e for det arbeid de har utført i samfunn og menighet. B~søket på Samtun ga et godt innblikk i det gode arbeid som e r pa gang for å hjelpe stoffbelastet ungdom i regi av kommuner i Telemark og fylkeskommunen,- et arbeid som ser ut til å gi positive resultater. Samrådingsmøtet med menighetsråd, kirkelige ansatte og lede r e iodet frivillige kristelige arbeid i prestegjeldet ble holdt pa Nes menighetshus. Sokneprest Sagstad var møteleder. Gunvald Torvik åpnet møtet med andakt. Første innleder var Marianne Torvik, som ønsket å følgende satsingsområder i tiden framover: vektlegge 1. Barnearbeidet. Etter fylte 10 år har en opplevd at flere av barna faller u t av det bestående arbeid. Et stort ønske er å få igang et gospelkor, som kan få de til å fortsette. 2. Ungdomsarbeidet. En opplever det gledelige at ungdomsklubben på Nes menighetshus samler jevnt ungdommer, dessuten er det nylig kommet igang et ungdomskor. Det er derfor en stor utfordring å få noen til å gå inn som voksenledere i mil j ø e t, som støtter opp og hjelper i arbeidet, og Torvik stilte spørsmålet om en ordning med ettåring kunne være en løsning. Andre innleder, Ivar Solbu, uttrykte stor glede over det arb7id som er på gang i prestegjeldet, og nevnte bl. a. spelderarbeidet, konfirmantarbeidet, kontakt med kon!irmantenes hjem, m.v. Ogsa han målbar ønsket om en styrking av miljøet omkring ~ngd~msklubben og at det kunne ansettes en som primært kan gå lnn 1 ungdomsklubben og ha den som sin hovedoppgave. Han anbefalte opprettelse av sorggrupper, spesielt for foreldre Som har mistet barn og for ektefeller som er blitt alene, og tenkte da på faste, lukkede grupper, som samles f.eks. 6 ganger i løpet av et halvt år. Han nevnte til slutt flyktningene som er flyttet til kommun e n, at de blir inkludert både i menighet og i vennekrets. Diakonikonsulent Helge Bie Riber konstaterte, med utgangspu nk t i.visi~asmeldingen, at det er flere positive ting på gang på ~lakonlsektoren i prestegjeldet, og nevnte spesielt d en lnnsats som soknediakonen gjør. Han a~befalte de nye menighetsrådene å ta opp den n ye "Pl a n for dlakoni i Den norske Kirke" til drøftelse, og konk r e t tenke gjennom aktuelle behov i menighetene der det trengs diakonal satsing. Selv så han som viktig å bygge opp

5 r: hus fellesskap i menighetene. Han nevnte også den nye HVPU reformen som trer i kraft som en utfordring for menighetene. 3. FOLKETALL, VISITAS BOSETTINGSMØNSTER OG UTVIKLING SIDEN FORRIGE Biskopen oppfordret de frammøtte til å tenke høyt om arbeidet framover, og framhevet særlig to felter: 1. Barne- og ungdomsarbeidet. Han uttrykte stor glede over det nye menighetshuset og det gode arbeid som er kommet igang der på ungdomssektoren. Han så det derimot som nedslående at tallet på søndagsskolebarn er synkende, og støttet tanken om å få en voksenleder til barne- og ungdomsarbeidet. 2. Gudstjenestefellesskapet. Det blåser en vind og det jobbes over hele landet for fornyelse av gudstjenestefellesskapet. Han anbefalte at folderen som er sendt menighetene fra bispedømmerådet om økt kirkesøkning, blir drøftet, og at det settes av god tid til dette. Noen momenter fra samtalen som fulgte: Behovet for voksenleder for barne- og ungdomsarbeidet ble ytterligere understreket. Viktigheten av å inkludere barna i gudstjenesten. Oppfordring om å opprette bønneceller, gjerne med bønneoppdrag fra menighetsrådene. Takk til søndagsskolelærerne for trofast innsats. Ønske om at alle slutter opp om gudstjenesten, - arbeidslag og alle aldersgrupper. Oppfordring til å indremisjonen. få unge med på onsdagsmøtene vi alle De kommunale ungdomsklubbene - en utfordring til å gå inn å ta ansvar, også til kirkens folk. Behovet for flere ungdomsgudstjenester. Biskopen oppfordret til ikke å være mismodige over å se oppgavene, men takke Gud for dem. Han vil finne vei og fortsatt holde sin velsignende hånd over disse to bygdene. Biskopen avsluttet med å minne om ordet fra Joh. 1, - om Andreas som fant sin bror og førte han til Jesus. Den samme Andreas var det som fant fram til gutten med brødene og småfiskene, og som førte grekerne som gjerne ville se Jesus, til ham. Han ønsket for menighetene at det må bli mange Andreas-kr i s tne i Sauherad. Prestegjeldsgrensene er de samme som dengang. ~~~~~:e nye byggefelt er kommet til. Folketallet er nå ca. 4. MENIGHETSFORHOLDENE Sauherad og N ' o,,, et d ' e~ ma S1es a være pr1v111gerte menigheter. Her er er ~o t k1rkel1g og frivillig kristelig arbeid i gang, og her b a ng e resurspersoner som utfører er stort og betydelig ar eid. G~dstjenestelivet fungerer bedre enn det som er regnet som ~Je~nOmsnittet i området. Kirkestatistikken viser stabile b~~ ~ld= Talle~ forooffer og kollekter i kirkene har steget y ;11g de s1ste arene. Konfirmantarbeidet blir drevet pao en god både' mate. M" 1SJonsar b e1det ' som har lange og gode tradisjoner,1 Sauherad og Nes, er fremdeles godt Det diakonale arb e1d l,1n 'kl' US1ve e Id rearbe1det, ' fungerer. bra. Enkelte av de ~am e,bedehusene er i de senere år blitt nedlagt men trbe~1ngs~rbeidet og møtevirksomheten ellers går' støtt s a 11t v1dere. og ~ag~vol~ Folkehøgskole er av stor betydning for kristenlivet i ~f,a, 1kke minst fordi de ansatte ved skolen slutter så a 7vt opp om arbeidet i menigheten. ~en1ghetsbladet "Helsing" er en av de virkelig gledelige t ing 1 arbeidet. Det utføres et solid og godt arbeid av prest, soknediakon og de ~ndre kirkelige ansatte. Det samme må også sies om men1ghetsrådenes arbeid. 5. MENIGHETENS BEMANNING, M.V. Prest7gjeldet blir idag betjent av sokneprest soknediakon ~~;~~~~t,og to kirketjenere, alle i full stilling. ' S h tjenesten i Nes blir utført av soknediakonen i t~~s:~ad er klo~kertjenesten en liten deltidsstilli~g. Det e r K ' k t kontorhjelp ved sokneprestkontoret 3. t. i uka. det 1r p everge t ' sf' om :1V1 'Il 19 ' verver tilsatt i Nes. I Sauherad er besøk~ : 1ngen k1rkeverge. ~n besøker er engasjert i en felijene~te blant eldre 1 Sauherad. Det er et ønskemål å få den 17 s,k1rkeverge for hele kommunen. Dette ble drøftet me d ut po 1t1ske og administrative ledelse i kommunen og det ser detsom h om en snart V1' l f 1nne ' en løsn1ng ' pao denne saken ' s om ar arbeidet med i den senere tid. ' Det er stort behov for en ungdomsleder k tt t f til virksomh t ' 'h o ny e ortrinnsvis der lid e en 1 men1g etshuset pa Gvarv. Ungdomsarbeidet t er under at en ikke har en fast leder Med de nåværend e ~kkramme økonomiske forhold en har l' 1 e kommunen' ' kan en antake l i g regne med midler til lønn derfra, men er avhengig av å få

6 inn midlene til dette ved givertjeneste. Både kristelig og sosialt bør dette være en av de virkelig store satsingsområder i tiden som kommer. Betjeneingen i prestegjeldet: Hermann Sagstad, sokneprest, Ivar Solbu, soknediakon, Henrik Ødegaard, organist Astrid Roe, kontorhjelp Sauherad kirke: Klokker: Ingeborg Brenne Kirketjener: Eilev Kåsin Kirkeverge: Stillingen ledig Nes kyrkje: Klokker: Kirketjener: Kirkeverge: Ivar Solbu Dag Sverre Olsen Eilev Bergan 6. KIRKEHUS OG KIRKEGARDER - fra fra 1976 Sauherad kirke må sies å være i god stand. Det er kommet nytt alter, utført og malt ved dugnad. Ny alterduk er under arbeid. Likeså arbeider en med nye tekstiler i liturgiske farger. Tårnet må imidlertid repareres. Dette ble drøftet med kommunen. Kirken trenger nytt orgel. Dette er imidlertid et stort økonomisk løft, som det nok vil gå en tid før en kan anskaffe. Den gamle del av kirkegården er blitt drenert siste året, og det blir spennende å se hvor effektivt dette er. Kommunen fortjener i allefall takk for det store arbeid som er utført. Det er behov for at det blir foretatt en opplining av gravstøttene, og dette vil nå bli foretatt. Fastmerker er nå blitt lagt. Det er behov for nye karter for den gamle del av kirkegården. Kirkegårdsmuren fra sakrestiinngangen ned mot den nye kirkegården trenger reparasjon. Ordningen med festing av graver fungerer ikke. Det bør være e n oppgave for den nye kirkevergen å få den igang, slik den e r i Nes. Forholdene på den gamle kirkegården på "Bloms løkke" ble også drøftet under visitasen. Det bør gjøres noe nokså snart med d e store støttene. Enten må de sikres på en forsvarlig måte ved bolting, eller en må vurdere å legge dem ned, slik at en kan unngå ulykker og også lettere kan holde kirkegården i stand. Gravkapellet ved Sauherad kirke er i god stand, og gir ogs å kontor og vaskemuligheter for kirketjeneren. Nes kyrkje er i bra stand. D~n gamle tak~elysningen er koplet ut p.g.a. brannfare, og det v 71 derf~r b~1 lagt opp ny takbelysning i kirken. K1rken f1kk et nytt, prektig orgel. Det trengs utvendig maling av kirken. D~t erokommet u~elykter mellom kirken og parkeringsplassen. K1rke?arden er o1 g~d stand. Et ~nskemål er å få en omlegging av ve1en som gar gjennom kirkegarden. Likeledes å få fjernet stolper og kabler for kraft og telefon som går over kirkegårdsområdet. Gravkapellet i Nes er registrert å være i god stand. D~t er tatt ~ikte på å feire et jubileum for de to prektige m1ddelalderk1rkene, Sauherad og Nes, i Det vil selvsagt være,ønsk;lig at m;st mulig av det som her er nevnt om kirkene og,k1rkegar~ene, nar det gjelder reparasjoner og mangler, kan b11 utført 1nnen denne tid. Det n~e, prek~ige,meni?hetshusetpå Gvarv, som biskopen også har v1gslet t11 k1rke11g bruk, er et ualminnelig godt og ~elegnet arbeidsredskap i menighetsarabeidet. En imponerende 1nnsats, ved dugnad og på annen måte, ligger bak byggingen av dette hus. Barnehagen som holder til i underetasjen i menighetshuset, blir drevet av menigheten. Den blir drevet både som heldagsog korttidsbarnehage. 7. KONKLUSJONER I visitasforedraget under visitasgudstjenesten i Sauherad kirke, anbefalte biskopen at det ble satset på følgende områder i tiden farmover: 1 Styrking av søndagssskolen og barnearbeidet. 2. Styrking av samarbeidet med skolen. 3. Styrking av undervisningsarbeidet i menigheten. 4. Styrking av gudstjenesten. Det bør være et ønskemål at enda fl~re slutter opp om ~udstjenesten, at gudstjenesten kan b11 et samlingssted bade for unge og eldre. 5. Styrking av bønnetjenesten. Vi må ikke bli en "ghetto-kirke" som bare er opptatt av oss ~elv. ~Gå ut!", sa Jesus. Vi skal ha en helig uro for de v i ~kke ~ar. Skal dette lykkes, må alle i menigheten være med å r~ baten~, menighe~ens skip, framover, - så enda flere k an me ~pavei~e:ah:mmelveien.,<fl '~ rvv V ' Olu ~inum stif skapellan