vi biskop dr.theol. Halvor Bergan.

Transkript

1 PROTOKOLL FRA VISITAS I NOVEMBER 1993 GULSET PRESTEGJELD vi biskop dr.theol. Halvor Bergan. Forrige visitas var i februar 1982 vi biskop Erling utnem i forbindelse med visitasen i Gjerpen prestegjeld. 1. PROGRAMMET FOR VISITASEN Følgende program var satt opp for visitasen i prestegjeld: Gulset Qnsdag 24. november: Kl.16.00: Samtaler med kirkelig ansatte. " 18.00: "Syng for Herren!" Sangkveld i Gulset kirke. " 19.30: Møte med kirkens stab. Kirkestua. 10rsdag 25. november: Kl.09.00: Skolegudstjeneste i " " 10.00: 12.30: 14.30: 18.00: Gulset kirke. Preken vi sokneprest Thor Hesselberg. Biskopen samtaler med barna. Samtaler med kirkelige ansatte. Møte med lærerne i grunnskolen. Gulset kirke. Besøk på Telelab/Bionor Drøftingsmøte vedr. kirkehus og kirkegård. Gulset kirke. " : Samrådingsmøte med menighetsråd, kirkelig ansatte kirkeverge. Apning vi menighetsrådsformann Arne Torvund. Gulset kirke. og fredag 26. november: Kl.09.00: Kontorvisitas. 'I 10.00: Besøk på Gulset ungdomsskole. Biskopen svarer på spørsmål fra elevene. " : Møte med politisk og administrativ ledelse i Skien kommune. " 14.00: Besøk på Gulset sykehjem. Andakt vi kallskap. Jansen. Hilsen vi biskopen. " 18.00: Aftensang i Gulset kirke. Preken vi prost Kjell Rugkåsa. Nattverd. " 19.00: Samrådingsmøte med menighetsråd, kirkelig ansatte og ledere i det frivillige kristelige arbeid. Gulset kirke. øndag 28. november: Kl.ll.00: Visitasgudstjeneste i Gulset kirke. Prosten intimerer. Biskopen preker og holder et kort visitasforedrag. Kirkekaffe etter gudstjenesten.

2 REFREAT FRA SAMLINGER, BESØK, ETC. UNDER VISITASEN Visitasen tok til onsdag med samtaler med kirkelig ansatte, der den enkelte ansatte fikk drøfte sin arbeidssituasjon med biskopen. Om kvelden var det sanqkveld i kirken. Kor og solister deltok med glad og smittende lovsang. Etter arrangementet hadde biskopen et møte med kirkens stab i kirkestua. Torsdagens program tok til med skolegudstjeneste i Gulset kirke. Skoleelever deltok aktivt i gjennomføringen av gudstjenesten. Sokneprest Hesselberg holdt preken og forrettet. Biskopen samtalte med barna. Gudstjenesten var et fint eksempel på samarbeid kirke-skole. Deretter var det samtaler med kirkelig ansatte. Møtet med lærerne i grunnskolen ble holdt i Gulset kirke. Innledningsvis viste biskopen til de lange tradisjoner vi har mht kontakt kirke-skole. Han nevnte det gode samarbeid som er etablert med undervisningsdirektørene i bispedømmets tre fylker, og annonserte en felles konferanse for skolesjefer og sokneprester. Biskopen gikk inn på følgende to saker, som bispemøtet nylig har hatt til behandling og som berører skolens hverdag. l. "Forbrukersamfunnet som etisk utfordring" Kirken har satt denne saken på dagsordenen for å gi debatten en kirkelig vinkling og bidra til etisk refleksjon omkring et Viktig felt. Betenkningen, som er kommet i bokform, er et ressursdokument som gir premissmateriale for den etiske refleksjon omkring forbrukersamfunn, konsum, reklame, m.v. Betenkningen fokuserer på økologi, rettferdig fordeling av jordens goder, livskvalitet og et helhetlig g lobalt perspektiv. Betenkningen forsøker å skissere opp alternativ til Overforbruket, og ender opp med en oppbruddets etikk, som gir skisse til et handlings- og verdimønster, et kall til omvendelse forsakelse og tro, og utfordring til politisk handling. Utfordringen rettes bl.a.til arbeidstakerorganisasjoner, næringsliv, politikere, kirke og skole. Skolen utfordres til å klargjøre at velferdssamfunnet i k k e kan føre med seg en bærekraftig utvikling, og avsløre konsumkulturens løgnfunksjon. Betenkningen ender opp med et "Kyr ie", "Herre, h j e lp o s s!" og et "Gloria", "Ære være Gud".

3 "Det okkulte utfordrer kirken" Biskopen viste til den tiltagende interesse de senere år har kunnet registrere for okkultisme og satanisme. Nedslag av dette finnes i litteratur, musikk og video. Han ga en skildring av hvordan satanismen endevender kristen symbolikk og kristne ytringsformer, og omformer etikken til motsatsen av det vi bygger våre moralbegreper på. En tverrfaglig arbeidsgruppe er nedsatt for å kunne være et ressursorgan bl.a. for skolen, og materiell er under utarbeiding. Biskopen oppfordret til våkenhet over for fenomener som dette, og sa at den beste motvekt er å gi de unge en god fremtid som gjør livet verd å leve. Biskopen kom avslutningsvis med tre ønsker: 1. at Bibelen blir en bruksbok i skolen. Flere oppdager verdien av å bruke bibelfortellingene i undervisningen, 2. at vi får en ny katekisme som gir veiledning og klare svar til dagens unge mennesker, 3. at den nye salmeboka blir tatt i bruk. Det gjelder noe av det beste i vår kulturarv. Undervisningskonsulent Jan G. Nilsen nevnte i sin innledning flere sammenfallende målformuleringer i M-87 og kirkens nye dåpsopplæringsplan, og sa at kirken regner skolens kristendomsundervisning som et vesentlig bidrag inn i dåpsopplæringen, selv om kristendomsopplæringen i skolen formelt sett opphørte å være dåpsopplæring på slutten av 60 tallet. Til det konkrete samarbeid kirke-skole nevnte han følgende måter som dette kan formes på: 1. Kirken besøker skolen i spørretimer, morgensamlinger o.s.v 2. Skolen besøker kirken. Eksempler på dette: skolegudstjenester, ekskursjoner/omvisninger, besøk hos/intervju med menighetsrådsformann, misjonær, kontakt med det levende kristenliv på hjemstedet. Nilsen nevnte spesielt samarbeid om skolegudstjenestene. I en forberedende fase får elevene være med å lage gudstjenesten gjennom innøving av bibelspill, dramatisering av bibeltekster, sang, illustrasjoner, lage bønner m.v. I selve gudstjenesten deltar de så aktivt i gjennomføringen. Etter gudstjenesten settes det av tid i det en har opplevd. Dette er med på å gi elevene et eiendomsforhold til gudstjenesten og kirken. klassene til snakke om Som ressursmateriell for det videre arbeid anbefalte Nilsen Agder Bispedømmeråds folder "Kirke og skole i samarbeid" og

4 - 4 - IKO's bok "Skole og kirke - ideer til samarbeid, samt hefteserien "Bruk bibelen i skolen" fra samme forlag. I samtalen som fulgte ble det bl.a. sagt at skolen har bruk for kirkens kompetanse, og det ble konkret foreslått at den kursing som pågår i bispedømmeregi i menighetene blir gjort kjent for lærerne. Biskopen ble utfordret på spørsmålet om å omdanne kristendomsfaget og livssynsfaget til et felles verdifag. Han ga til svar at departementet ikke vil endre på dette nå, og mente det henger sammen med den kristenarv og kulturarv som vi har hatt i flere hundre år, og som en vil ta vare på. Under besøket på Telelab/Bionor ble biskopen med følge gitt interesant informasjon vedr den bioteknologiske forskning som utføres ved bedriften. Drøftingsmøtet vedr. kirkehus og kirkegård ble holdt I Gulset kirke. Grunnlagsmateriale for møtet var prost Kjell Rugkåsas rapport fra befaring i prestegjeldet ut over det som var nevnt i rapporten ble følgende tatt fram: Vedr. menighetskontorene ble det opplyst at det foreligger konkrete planer for utvidelse av kirken ut fra kirketorget. Fellesrådet har prioritert saken, og kr ,- er avsatt til formålet. Neste skritt blir å forhandle om husleie, m.v. Biskopen understrekte viktigheten av at Gulset kirkes byggetrinn Il kommer inn i kommunens planer. Til saken vedr. kirkegård på Gulset, ble det tatt til orde for at en eventuell kirkegård nær kirken, betinger bygging av 2. byggetrinn. Skal derimot kirkegården legges til Vestre Gulset, vi det være nødvendig med eget gravkapell der. Det er viktig at det nå sikres kirkegårdsgrunn. Stillinger Kontorfullmektigstillingen trenger en hevning med 3 timer pr. uke til 18 timer. Det er også behov for å øke organiststillingen. Videre ble behovet for diakon og kateket understreket. Samrådingsmøtet med menighetsråd, kirkelig ansatte og kirkeverge ble også holdt i Gulset kirke. Menighetsrådsformann Arne Torvund åpnet møtet med andakt. Biskopen ledet møtet med utgangspunkt i sokneprestens visitasmelding, som forøvrig gir en god beskrivelse av menighetenes nå-situasjon.

5 - 5 - Følgende temaer ble drøftet: 1. Gudstjenestelivet Tallene for gudstjenesteframmøte og nattverddeltagelse ligger adskillig over gjennomsnittet i bispedømmet, selv om visse svingnigner kan merkes de senere år. Barn og gudstjenesteliv. P.g.a. stor deltakelse til f.eks. familiegudstjenester, kom det fram forslag om å ha to gudstjenester enkelte søndager, der den ene er innrettet mot barnefamilier/småbarnsfamilier. Biskopen sa at han var åpen for forsøk på dette, men understrekte samtidig verdien av det store fellesskapet, og at han generelt ønsket å involvere barna i den vanlige gudstjenesten, også som nattverdgjester. Han anbefalte at ungdom får fast deltakelse i det nyopprettede gudstjenesteutvalget. 2. Diakoni Diakonikonsulent Helge Bie Riber så fremtidsutfordringer bl.a. i satsing på små fellesskap/mindre grupper, flyktningearbeid og etablering av soknediakonstilling. Arbeidsledigheten ble pekt på som et stort problem i menigheten. 3. Dåpsopplæring Undervisningskonsulent Jan Nilsen anbefalte en lokal plan som basis for menighetens satsing på denne sektor, en plan som både fanger opp det kontinuerlige arbeid og de mer avgrensede arbeidsmåter (fasearbeid). Nilsen ba menigheten gi bispedømmeadministrasjonen gode argumenter med tanke på å arbeide fram en statlig kateketstilling. Programmet fredag tok til med kontorvisitas på menighetskontoret. Biskopen signerte de framlagte protokoller, som under prostens befaring før visitasen var gjennomgått og funnet i god orden. Deretter besøkte biskopen Gulset ungdomsskole. Elevene hadde på forhånd utarbeidet en liste med spørsmål til biskopen, engasjerende spørsmål av personlig, etisk og trosmessig art. En engasjert biskop ga de unge klare svar. Møtet med den politiske og administrative ledelse i Skien kommune, ble holdt i Skien rådhus. Fra kommunen møtte: Ordfører Rolf Erling Andersen Rådmann Rolf Haugen Kommunal direktør Sten-Ulrik Heines Kirkeverge Bodil Buer Nilsen Fra kirken: Biskop Halvor Bergan

6 - 6 - stiftskapellan/rådgiver Oluf Teinum Prost Kjell Rugkåsa Sokneprest Thor Hesselberg Menighetsrådsformann Arne Torvund Formann i fellesrådet, Kjell Age Ripegutu Følgende saksliste var satt opp for møtet: 1. Menighetskontor - Gulset 2. Gulset kirke - 2. byggetrinn 3. Gravplass for Gulset 4. Økning av kontorfullmektigstilling 5. Organiststillingen Biskopen takket innledningsvis kommunens representanter for lydhørhet overfor kirkelige oppgaver, og sa at det er gjort en god innsats på mange felter. Ad sak 1. Ordføreren opplyste at det er satt av kr ,- til økt husleie. Dersom budsjettet går igjennom, kan arbeid settes i gang. Ad sak 2. Fra kirkens side ble viktigheten av at et byggetrinn Il kommer inn i kommunens planer understreket. Ordføreren mente at dette bør komme med i planleggingen. Prosten tok til orde for en samtenkning mht kirkebygg i Gulset og Nenset. Fellesrådets formann sa at dersom kommunnen går inn med 10 millioner kr samlet til begge kirkene de neste 4-5 årene, vil begge kunne realiseres. Biskopen oppfordret menighetsrådet til å komme med en skriftlig henvendelse til kommunen på dette, med tanke på å få saken inn i planleggingen. Ad sak 3. Ordføreren viste til at en utredning vil foreligge i løpet av 1994, men kunne ikke si når en eventuell gravplass vil bli realisert. Kommunen ser imidlertid ansvaret for å gjøre noe fortest mulig. Rådmannen oppfordret til innspill fra menigheten til planleggingsmyndighetene. Biskopen rådet til å se gravplasssaken i sammenheng med kirkens byggetrinn Il. Ad sak 4. Ordføreren ba fellesrådet undersøke om ressurser kan flyttes med tanke på en hevning av stillingen fra 40 til 50%. Fellesrådets formann mente at dette ville la seg realisere.

7 - 7 - Ad sak 5. Organisten lønnes med 50% over kirkebudsjettet og 50% ved givertjeneste. En hevning til full kommunal stilling vil frigjøre midler til diakonale/forebyggende tiltak. Under besøket på Gulset Sykehjem holdt prost Kjell Rugkåsa andakt. I sin hilsen takket biskopen pensjonærene for den innsats de har gjort i samfunn og menighet, og de ansatte for det fine omsorgsarbeid de utfører. Prost Kjell Rugkåsa hadde tekstmeditasjon mens biskop og sokneprest var liturger under aftensangen i Gulset kirke. Samrådingsmøtet med menighetsråd, kirkelig ansatte og ledere i det frivillige kristelige arbeid ble holdt i Gulset kirke. Tema for kvelden var "Gulset menighet mot år 2000". 1. innleder, sokneprest Thor Hesselberg, så for seg følgende hovedtrekk i framtidens utfordringer: a. Gudstjenesten må utvikles videre og fortsatt være en utfordring. b. Bibelstudium i de mest forskjellige former (bibelgrupper, husfellesskap. seminarer osv.) c. Tjeneste Ulike nådegaver og ulike tjenester. Rett mann på rett plass. d. Bønn må gjennomsyre de tre forrige punktene. Alt hviler i bønnen. Gulset menighet må være et kjærlighetens fellesskap for at dette skal lykkes. Det kan bare Guds ånd gi. Hos folk flest er det et sug etter et varmt fellesskap. 2. innleder, Ida Westergård, understreket følgende: a. Styrket fellesskap, realisert gjennom f.eks. tur etter gudstjenester, arbeidskvelder, åpent hus, kveldsgudstjeneste, bibeltimer, husmøter. b. Oppsøke og inkludere nye c. Synliggjøring av menigheten i miljøet d. Sosialt arbeid/diakoni Etter de to innledningene ble det samtalt i grupper under kaffepausen. I overveiende grad ga de aksept til de to innledernes forslag til satsing i tiden framover. Biskopen vektla følgende i sine sluttkonklusjoner: Kirkemøtets betenkning UNG I KIRKEN er en utfordring til å få de unge inn i ledelse og tenkning. Videre satsing på gudstjenesten.

8 - 8 - A være inkluderende overfor mennesker vi møter i hverdag. Familien og hjemmene. Bønnen. vår 3. FOLKETALL, BOSETTINGSMØNSTER OG UTVIKLING SIDEN FORRIGE VISITAS Grensene Gulset ble utskilt som eget prestegjeld i 1984, og har idag et folketall på ca MENIGHETENS BEMANNING, H.V. Prestegjeldet blir betjent av sokneprest og kallskapellan. Det er ansatt menighetssekretær, kirketjener/vaktmester og organist i hel stilling. Menigheten dekker halvdelen av organistens lønn. Kommunen lønner kontorfullmektig i 40% stilling. Denne stillingen bør økes til halv stiling. Menigheten lønner diakoni- og evangeliseringsarbeider i halv stilling og to deltids prosjektstillinger på ungdomssektoren. o Det er ikke tvil om at menigheten, som har sa mange barn og unge, trenger kateket i hel stilling. Selv om anstrengt økonomi er medvirkende til evangeliseringarbeideren slutter til nyttår, å arbeide for å få til en permanent stilling feltet. Det gode arbeid som er kommet igang, fortsettelse. at diakoni- og o rna en ikke gi opp o pa dette viktige må finne en god Bemanningen i prestegjeldet: Thor Hesselberg, sokneprest fra 1984 Jan Helge Jansen, kallskapellan fra 1984/1968 Chris Millett, menighetssekretær fra 1980 Odd Jacobsen, organist fra 1985 Anna Marie Bøen, kontorfullmektig fra 1985 Øyvind Thorsberg, kirketjener/vaktmester fra 1987 Elisabeth Baardseng, diakoni- og evangeliseringsarb. fra 1990 Øystein Bøen, ungdomsarbeider Margit og Guro Akre, ansvarlig for ungdomskoret

9 KIRKEHUS M.V. 1. byggetrinn av Gulset kirke ble innviet i Det ligger en imponerende innsats fra menighetens side bak reisingen av arbeidskirken. Lokalene er godt vedlikeholdt og det er pent og ordentlig overalt. Men kirken er fortsatt bare halvferdig! - og er allerede sprengt av gode aktiviteter hele uken igjennom. Særlig merkes det at det sakrale rommet, kirkerommet, mangler, og menighetssalen som nå tjener som gudstjenesterom, blir ofte for trang og for liten. Det er ikke godt å motta signaler fra en del mennesker om at de holder seg borte fra gudstjenesten når de har grunn til å tro at det blir for fullt. Det er derfor på høy tid at 2. byggetrinn kommer inn i kommunens økonomiplaner. For her dreier det seg om en soknekirke i Skiens mest folkerike bydel. Fra menigheten er det under visitasen gitt klare signaler om at en vil bidra aktivt til å fullføre byggingen. Menighetskontoret på Gulsetsenteret har utilfredsstillende kontorforhold både for de ansatte og for Gulset-befolkningen, som er brukere av kontoret. I møtet med kommunen fredag ble saken drøftet, og det ser nå ut til å gå mot en god løsning på problemet. Gulset har ingen kirkegård som er deres egen. Etter hvert som gjennomsnittsalderen i prestegjeldet stiger, vil også antallet begravelser øke. Det må arbeides videre med planene om gravplass for Gulset. Det vil være med på å skape identitet og tilhørighet. 6. MENIGHETSFORHOLDENE Det er et meget omfattende arbeid på gang i menigheten. Prestene de andre kirkelig ansatte utfører et solid og godt arbeid. Det samme må sies om menighetsrådets medlemmer og den store stab av frivillige som gjør en formidabel ulønnet innsats i menigheten. Kirkesøkningen har vært jevn de siste årene. I en god del av gudstjenestene er gudstjenesterommet overfylt. på bispedømmeplan er Gulset blant de menigheter som ligger øverst oppe på statistikken mht gudstjenestedeltakelse. Det bør drøftes om det bør være to gudstjenester på søndager som normalt samler mange mennesker. Erfaringen viser at antallet kirkesøkende øker i takt med antallet gudstjenester. Dette er en aktuell sak for det nyopprettede gudst;enesteutvalget å arbeide videre med. Menigheten satser aktivt på barne- og ungdomsarbeidet, og mange gjør en stor innsats for barna og de unge i menigheten. Dette er et arbeid som både er menighetsbyggende og som har en

10 stor forebyggende effekt. Et barneutvalg leder barnearbeidet i menigheten. Prestene har dåpssamtale med foreldrene. Det arrangeres en dåpssamling for foreldre og faddere ca. en uke før dåpen. Dåpsopplæringen framstår klart som menighetens arbeid og ansvar. Det er naturlig at menighetsrådet oppnevner et dåpsopplæringsutvalg til å ivareta dette. Den nye dåpsopplæringsplanen kirken har vedtatt, vil være en god ressurs i dette arbeidet. Søndagsskolen, lekegruppen, gutteklubben og speideren er fine tiltak for barna, og samler mange. Et ungdomsutvalg leder ungdomsarbeidet i menigheten, som bl.a. omfatter ungdomsklubben, ungdomskoret, bibelgrupper, ungdomsweekends, konserter, m.v. Den ene av de lønnede prosjektlederne er knyttet til ungdomsklubben, den andre til ungdomskoret. Menighetssekretæren er praktisk koordinator for konfirmantarbeidet. Det vil være naturlig at menighetsrådet, som ansvarlig for konfirmantarbeidet, oppnevner en ansvarsgruppe/konfirmantutvalg, som sammen med prest og menighetssekretær er med i planleggingen og deltar i miljøarbeidet med konfirmantene på menighetens vegne. Det bør arbeides bevisst for å føre konfirmantene inn i det bestående ungdomsarbeid. Menigheten har besøkstjeneste med 13 frivillige medarbeidere. Menigheten arrangerer månedlige samlinger på Gulset sykehjem. Kapellanen besøker sykehjemmet en dag i uken. "Apent hus" i kirkestua hver tirsdag er godt besøkt. Det er skyssordning til gudstjenesten. Flere har fått hjelp gjennom den fine innsatsen som diakoniog evangeliseringsarbeideren gjør, og særlig da gjennom "mandagsklubben". Det gjøres en imponerende innsats på sang- og musikksektoren. De tre barnekorene "Minstemann", "Barnegospel" og "Gla'Vox" samler mange og sprer glede i menighetens samlinger. I tillegg kommer "Ungdomskoret" og voksenkoret "G-VOX". Korene har både en verdifull diakonal og evangeliserende funksjon og er til stor berikelse for menighetens gudstjenesteliv. Menigheten har en sterk musikalsk ressurs i sin organist, som gjør en fin innsats som kirkemusiker og som kordirigent.

11 Det gjøres et viktig arbeid i forbindelse med menighetsbladet. Det er en viktig og strategisk prekestol i menigheten. Misjonsringen, som står tilsluttet Det norske Misjonsselskap, har møte en gang i måneden. Gulset kirkeforening er fortsatt i arbeid, nå med tanke på kirkens 2. byggetrinn. Kirkeringen samler bl.a. inn penger til brudebibler. Det er for tiden 8 husfellesskapsgrupper og bibelsamtalegrupper i menigheten. Bønnevakttjenesten møtes til forbønn for menigheten en gang i uken og administerer bønn før gudstjenesten hver søndag. Evangeliseringsutvalget har hatt en omfattende virksomhet siden opprettelsen i Den største oppgaven har vært oppstarting og drift av " Ma ndagsklubben". stiftelsen Gulset kirke har som mål å medvirke til fullføring av soknekirken på Gulset, og arbeider for tiden bl.a. med innredning av bønnerom i kjelleren, heving og forandring av nåværende korparti og ny kontorfløy i tilknytning til kirken. Mange frivillige har tjenester knyttet til gudstjenesten, som f.eks. kirkeverter, frivillige klokkere, forsangere, ansvarlige for lyden, m.m. strømdal og Gulset Indremisjon har sine møter i gang i måneden. Kirkestua en Menighetens faste givertjeneste samler inn ca. kr , årlig til dekning av lønn os sosiale utgifter til de stillingene menigheten finansierer. Et eget økonomiutvalg tar seg av budsjettarbeid og økonomistyring. Bildet er ikke fullstendig. Men alt i alt er det et mangfoldig og bredt menighetsarbeid i Gulset. Ved siden av de ansatte i kirken er det en stor flokk medarbeidere av frivillige, som år etter år utfører et trofast og godt arbeid som ledere i det store mangfold av menighetsbyggende aktiviteter som er på gang. Men oppgavene og utfordringene er også mange og store! 7. KONKLUSJONER I visitasforedraget under visitasgudstjenesten i Gulset kirke søndag 28 november nevnte biskopen følgende som det trengs å arbeides videre med og styrkes i tiden som kommer: 1. Gudstjenestefellesskap og menighetsbevissthet. Søndag må igjen bli kirkedag!

12 Vi holder på å miste den som helligdag. Gudstjenestelivet er selve hovednerven som alt annet springer ut fra. Jfr. Ap.gj. 2,42. At gudstjenesten er det samlende midtpunkt for alt troens folk er et sterkt vitnesbyrd. Det er riktig og viktig når dere satser på å få med flere barn og unge til gudstjeneste. Barn og unge må tas på alvor som fullverdige gudstjenestedeltakere. Gudstjenesten skal være kirkens storfamiliesamiing og være et hjem for alle generasjoner. 2. Barne- og ungdomsarbeidet. Sats fortsatt sterkt på dette arbeid! Bygg det ut og styrk alt det gode som er igang! Ta dere av lederene og gi dem god støtte! Sats på ledertrening! Bruk dåpsopplæringsplanen som nå er kommet! Den er et ressursdokument og en idebørs for arbeidet på denne sektor i vår kirke. Styrk samarbeidet med skolen! 3. Diakoni. Vi opplever en stor omsorgssvikt i samfunnet vårt i dag. Flere og flere får det godt, - men flere og flere får det vondt. Mennesker i krise, barn som lider, arbeidsledige, ensomme, innflyttere, syke og skrøpelige, og alle de andre rundt oss som har det vanskelig og lider, angår oss i kirken! Vi kan ikke løse alle problemer, men sammen kan vi gjøre noe for å hjelpe mennesker som har det vondt. Historisk sett kan vi si at kirken har gått foran når det gjalt å hjelpe mennesker i nød. La oss fortsette med det! Diakoni er evangeliet i praksis! 4. Evangelisering. Det er viktig at Kirken ikke blir en "ghetto-kirke", som gjør at vi slår oss til ro med det vi har og dem vi allerede har kontakt med. Sa ikke Jesus at vi skulle "gå ut"? Det er store grupper som i dag går kirkens dør forbi - grupper av mennesker som er døpt og hører til i vår kirke. Det er en stor utfordring! 5. Bønn og forbønn. Vi gjør vel i å følge de mange og sterke oppfordringer Guds ord gir oss til å legge alt fram for Gud i bønn. Det gir trygghet i fare, styrke i motgang og frimodighet til tjeneste. Styrk bønnetjenesten - og omslutt prestene, de andre kirkelig ansatte og hverandre med forbønn! La meg til slutt få hilse dere alle med den paulinske hilsen: "Bli sterke i Herren, i Hans veldige kraft". Oluf Edv. Teinu stiftskapellan/rådg ver