PROGRAM Åpen arkitektkonkurranse om

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROGRAM Åpen arkitektkonkurranse om"

Transkript

1 PROGRAM Åpen arkitektkonkurranse om G Y S TA D M A R K A Jessheims nye bydel Ul l e n s a ke r kom m u n e

2 Nordover langs gangvegen som er etablert gjennom konkurranseområdet. Fotostandpunkt er rett nord for Gystadmarka skole Foto: Oskar Larsson 2

3 3

4

5 01 BAKGRUNN side 6 02 KONKURRANSEOMRÅDET side MÅLSETTINGER side OPPGAVEBESKRIVELSE OG KRITERIER FOR BEDØMMELSE side KONKURRANSETEKNISKE BESTEMMELSER side KRAV TIL INNLEVERT MATERIALE side VEDLEGGSLISTE side 28 5

6 01 BAKGRUNN Ullensaker Ullensaker kommune er på 250 km 2 og ligger i hovedstadsregionen, 4 mil nord for Oslo. Kommunen har om lag arbeidsplasser, innbyggere og vokser med ca nye innbyggere årlig. Ullensaker er vertskommune for Norges hovedflyplass Oslo Lufthavn, Gardermoen. Flyplassen er et nasjonalt og regionalt trafikk-knutepunkt og svært viktig for utviklingen i kommunen og regionen. Fortetting av eksisterende tettsteder og et sterkt jordvern er sentralt i kommunens arealstrategi (Kommuneplanen ). Befolkningsveksten styres i hovedsak til Jessheim, noe til Kløfta og en mindre del til de øvrige tettstedene. Tettstedene skal utvikles med tydelige sentra med nødvendige funksjoner og møteplasser samt et godt kollektivtilbud. Ullensaker kommune er ressurskommune i Miljøverndepartementets satsning på universell utforming. Kommunens visjon er attraktiv, tilgjengelig og handlekraftig. I dette ligger det også en gjestfrihet og et ønske om å være tilgjengelig for alle som ønsker å flytte til kommunen. Jessheim Jessheim ligger i overgangen mellom ravinelandskap i vest, dødislandskap i nord/nordvest, kuperte skogsområder i sør, og et flatt skogbevokst landskap i øst. Storgata på Jessheim ligger på ca. 206 meter over havet og Gystadmarka skole, midt i konkurranseområdet, ligger på ca. 204 meter. Jessheim, med sine ca innbyggere, er kommunesenter i Ullensaker og regionsenter på Øvre Romerike. Jessheim har et bredt handels-, service- og kulturtilbud og flere offentlige tjenester. Tettstedet er i kraftig vekst og på vei til å bli en by. Det er ønskelig at det etableres flere kontorarbeidsplasser, hotell og utdanningsinstitusjoner her. Stasjonsområdet må utvikles til et framtidsrettet kollektivknutepunkt. I henhold til kommunens utbyggingsstruktur skal Jessheim ha hovedtyngden av boligveksten i kommunen (70 %), dels gjennom fortetting og dels ved utvikling av nye områder. Jessheim er utpekt til sykkelby av Statens vegvesen. Jessheim har direkte forbindelse til resten av landet og verden gjennom: - hovedflyplassen - E6 mot Oslo og Trondheim - rv 35 mot Hønefoss og Bergen - rv 2 mot Kongsvinger og videre mot Sverige - jernbanen (Hovedbanen) Visjon for Jessheim Følgende er foreslått som visjon for utviklingen av Jessheim i Byutviklingsstrategien som er under utarbeidelse: Flyplassbyen Jessheim - tilgjengelig og levende regionsenter. Utviklingen av Jessheim skal preges av innovasjon, åpenhet, mangfold, toleranse, demokrati og med den menneskelige dimensjon i fokus. Tettstedene i Ullensaker, med Gardermoen Næringspark og Oslo Lufthavn Gardermoen 6 Visjonen gjenspeiler karaktertrekk ved dagens Jessheim og hvilken retning vi ønsker at Jessheim skal utvikle seg. Visjonen utrykker at Jessheim er et levende sted i stor utvikling. Begrepet tilgjengelig henviser til nærheten til hovedflyplassen, hovedveg og jernbane. Videre også til kommunens ambisjoner om universelt utformede og tilgjengelige omgivelser og et inkluderende samfunn. Utearealer, parker, møteplasser og friområder må utformes slik at alle kan delta ut fra egne forutsetninger.

7 Forskjellige miljøer i Ullensaker. Rad 1: Allé, E6 og flytoget. Rad 2: Jordbrukslandskap, Rad 3: Rådhuset, Rad 4: Jessheim storsenter, Ljøgodttjernet og OSL. Foto: Trond Isaksen 7

8 Jessheims kjennetegn, styrker og potensialer Jessheim er idag et kompakt tettsted med kort avstand mellom funksjonene. Stasjon, bussterminal, kulturhus og kjøpesenter ligger sentralt plassert i sentrum. Det er et sterkt kultur- og handelstilbud som skaper mye aktivitet i sentrum, spesielt på dagtid. Det gamle tettstedets kulturminner er godt ivaretatt, spesielt den gamle bebyggelsen i Storgata. Nærhet og tilgjengelighet til attraktive friluftsområder er en viktig kvalitet ved Jessheim. Dette er en av grunnene til at mange velger å flytte hit. Den forventede befolkningsveksten krever at det legges særlig vekt på å sikre utvikling av gode møteplasser i form av byrom, parker og friluftsområder, samt grønne korridorer ut til friluftsområdene. Historie På Romerike har tradisjonelt jord- og skogbruksdrift vært viktige næringer. Ullensaker har dessuten siden 1600-tallet hatt betydelige områder hvor Forsvaret har drevet sin virksomhet. Gardermoen ekserserplass var i bruk fra Samferdsel har alltid vært viktig i bygda. De gamle ferdselsårene gjennom bygda ga blant annet grunnlag for hjulmakervirksomhet på Jessheim. Dagens infrastruktur med motorveger, jernbane (Hovedbanen og Gardermobanen) og hovedflyplassen gir grunnlag for videre vekst. Konkurranseområdet på Gystadmarka ligger øst for Jessheim og er opprinnelig et myrlendt skogsområde som ble benyttet som beitemark. Jessheim - tettstedsdannelse Etableringen av Kongevegen på 1600-tallet var trolig en viktig forutsetning for tettstedet Jessheim. Med Hovedbanen ble Trøgstad stasjon (nå Jessheim stasjon) etablert i området rundt Etter hvert vokste det fram industriforetak og forretninger som baserte seg på varetransport per tog. Bebyggelse ble etablert på begge sider av jernbanen. Fram mot 1900 begynte Storgata å ta form av et sentrum i tettstedet. Herredshuset fra 1901 som ble tegnet av arkitekt Holger Sinding-Larsen, og den nye stasjonsbygningen, markerte seg som store satsninger. Villabebyggelsen begynte samtidig å innta tettstedet. Etter krigen kom den første rekkehusbebyggelsen. Kommunen ekspanderte med skoler og gamlehjem. Biltrafikken og servicevirksomhet som var knyttet til den begynte å prege Jessheim. I området der Jessheim ligger har det i århundrer vært drevet jordbruk. Vest for Jessheim, ved Hovin- gårdene, er det gjort funn av langhustufter som er år gamle. Her ligger også Raknehaugen Nord-Europas største gravhaug. Dette tyder på at det lå et maktsentrum på vestsiden av Jessheim på denne tiden 1. De gamle ferdselsårene gjennom kommunen, som Hovedvegen mellom Viken (Oslo) og Nidaros (Trondheim) og den Trondhjemske Kongeveg (fra ca 1700), har også gjort området attraktivt for reisende. 1 Utdrag fra Fysisk- og kulturhistorisk stedsanalyse, Ullensaker kommune

9 Utover på 1960-tallet ekspanderte Jessheim raskt, og endret igjen karakter. Boligbyggelagenes rekkehus satte preg på områder som tidligere var jordbruksjord eller skog. Kjøpesentrene gjorde sitt inntog i 1969, og samfunnsbyggingen fortsatte med bygging av skoler, idrettsanlegg og nytt rådhus. I 1979 åpnet nye E6 forbi Jessheim, og biltrafikken ble igjen ledet utenom sentrum. Tettstedet ble framover mot 1990 i med nye boligfelter og med mer bypregede områder med leilighetsbygg. I sentrum har kjøpesenteret vokst i omfang til å bli dominerende bygningsmassen i tettstedet. Rådhuset er utvidet med kulturhus. De nye boligområdene har fått et noe annerledes preg enn de eldre, med høyere plassutnyttelse og mer ensartet bebyggelse. fv 174 stadig større grad dominert av handel og service. De plasskrevende næringene fikk sitt eget område øst for sentrum og jernbanen (Jessheim næringspark). Jessheim har etter den tid vokst gradvis. Siste vekstimpuls er åpningen av hovedflyplassen på Gardermoen i Tettstedet er de siste to tiårene blitt utviklet Rådhus Storsenteret 9

10 Forskjellige miljøer på Jessheim. Rad 1: Rådhuset, Jessheim storsenter. Rad 2: Jessheim stasjon og Storgata Foto: Silje Wiger, Kai Remi Brygge, Caroline Hansen, Haakon Leithe, Caroline Hansen og Guro Risebrobakken fra fotogruppa ved Calypso ungdomshus 10

11 Boligstrukturen i Ullensaker Halvparten av boligene i kommunen er eneboliger. En fjerdedel er tomannsboliger eller rekke-/kjedede hus. I overkant av 20 % er blokkbebyggelse. Det er viktig å kunne tilby gode boområder og differensiert boligtilbud. Videre må tjenestetilbudet og tilbudet innen kultur, handel, kommunikasjon, fritidsaktiviteter og rekreasjon være velfungerende og av god kvalitet. En betydelig andel av befolkningsveksten på Jessheim de siste årene, er gjennomført som fortetting og transformasjonsprosjekter i sentrum. I den senere tiden er det bygd en større andel tettere boligformer. I perioden ble det bygd 53% blokker, 11% tomannsboliger, 10% rekkehus og 26% eneboliger (statistikk fra perioden ). Utviklingen av den nye bydelen på Jessheim, Gystadmarka, gir muligheter for å utvikle boligområder i samsvar med kommunens overordnede målsettinger. Rekkefølgen i utviklingen av områder og utviklingstakten styres gjennom kommunens boligbyggeprogram, og sees også i sammenheng med kommunens kapasitet innen skole og annen tjenesteproduksjon. Ferdigstilte boliger på Gystadmarka. Arkitekt: Nuno Arkitektur AS Foto: Ullensaker kommune 11

12 Vekst og næring/arbeidsplasser Befolkningen på Øvre Romerike har et lavere utdanningsnivå enn øvrige deler av Akershus. Dette har trolig sammenheng med typen arbeidsplasser som er å finne i regionen. Kommunen ønsker å legge til rette for etablering av mer differensierte arbeidsplasser, spesielt kompetansekrevende næringer. Dette for å gjøre det attraktivt også for mennesker med høyere utdannelse å bosette seg i kommunen. Mer differensiert næring vil i framtida også bidra til at regionen blir mer robust i forhold til konjunkturer. Romerike er i ferd med å utvikles til et felles bolig- og arbeidsmarked. Det er om lag arbeidsplasser i Ullensaker kommune og nær arbeidstakere. Halvparten av disse har arbeidsplass utenfor kommunen og om lag tilsvarende antall pendler inn til kommunen. Ullensaker kommune har med dette forholdet den prosentvis høyeste nettoinnpendlingen i landet. Oslo Lufthavn Gardermoen er drivkraften i utviklingen på Øvre Romerike. Gardermoen er med sine 21 millioner reisende nå nest største flyplass i Norden etter Kastrup. I følge prognosene vil det rundt 2030 være millioner reisende i året. Det er i dag arbeidsplasser ved hovedflyplassen. Den videre passasjerveksten ved hovedflyplassen vil kunne gi en fortsatt stor vekst i arbeidsplasser. Ullensaker kommune har de siste årene fått toppplassering i Nærings-NM. Dette er NHO s kåring av landets beste næringslivskommune hvor kriterier for næringsliv og attraktivitet som bostedskommune kombineres. Gardermoen Næringspark (GNP) Gardermoen Næringspark er på dekar og dens utvikling er strategisk viktig for kommunen. I næringsparken er det de siste tiårene etablert virksomheter som kontorer, hoteller, service, handel, barnehage, trafikkstasjon og lager. COOP har nå valgt å etablere sitt hovedlager for østlandsområdet her. Næringsparken skal huse en viktig del av arbeidsplassene på Øvre Romerike de neste tiårene; det vil kunne etableres opp mot arbeidsplasser. Området er tenkt videreutviklet med høy kvalitet, også når det gjelder infrastruktur og grønnstruktur. Det skal legges til rette for differensierte og kompetansekrevende arbeidsplasser. Utviklingen av næringsparken skal også sikre en funksjonell sammenbinding av Jessheim og hovedflyplassen. Den høye konsentrasjonen av arbeidsplasser langs kollektivtraseene vil bygge opp under og sikre et attraktivt kollektivtilbud med høy frekvens mellom Jessheim og OSL. Det planlegges på sikt to kollektivtraseer gjennom området. Jessheim skal i første omgang bindes sammen med hovedflyplassen via buss i sør med et høyfrekvent tilbud 2. Lenger nord ligger det til rette for en mulig sammenbinding av hovedbanen med Gardermobanen på hovedflyplassen. Gjeldende planer og pågående planarbeid for Jessheim Kommuneplanen Byplan Jessheim 2006 (rulleres) Kommunedelplan Jessheim sørøst - under arbeid Kommunedelplan Gystadmarka (planarbeidet vil bli utført i etterkant av arkitektkonkurransen) Boligbyggeprogrammet (vedtatt ) Næringsplan (vedtatt ) Byutviklingsstrategi på høring Et sentralt strategisk grep i gjeldende kommuneplan (samfunnsdelen vedtatt 2008, arealdelen 2009) er sammenbinding av regionsenteret Jessheim med kollektivknutepunktet på Oslo lufthavn Gardermoen og arbeidsplassene i Gardermoen næringspark Definert som forstadsområde i Ruters strategidokument K2010.

13 Utsnitt av gjeldende kommuneplan PLANLAGT TVERRFORBINDELSE KOLLEKTIVTRASEER PLANLAGT OMKJØRINGSVEG 13

14 02 KONKURRANSEOMRÅDET Beskrivelse av konkurranseområdet Gystadmarka er betegnelse for et større område som ligger øst og nord for fv 174. De midtre delene ligger 2 km øst for Jessheim sentrum. Området på totalt ca daa, er flatt og myrlendt. Gystadmarka har siden år 2000 vært avsatt til byggeformål, annet byggeområde, i kommuneplanen. Konkurranseområdet avgrenses av fv 174 i vest. Adkomst til området er fra denne veien via en rundkjøring i sør og en rundkjøring i midtre del av området. Fra fv 174 er det også bussforbindelse. I øst grenser konkurranseområdet mot dyrket mark, med et lite boligområde i sørøst. Mot nord er det nærhet til gode rekreasjonsarealer - Holmsmarka og Brennifjellet. Området grenser til eksisterende byggeområder med bolig og næring i sør og vest. Sørlige deler av Gystadmarka er den senere tiden blitt bebygd med næring og bolig, samt funksjoner som Jessheim Distriktspsykiatriske senter (avdeling under Akershus universitetssykehus) og Gystadmyr bo- og aktivitetssenter. Sør i området finnes det i dag plasskrevende varehandel som møbel- og bilforretninger. I de midtre områdene av Gystadmarka ble det åpnet en ny barneskole i Rett sør for skolen er ny idrettspark under bygging. Ishall og flerbrukshall er også under oppføring. På sikt vil det komme svømmehall. Området bærer per i dag preg av å være under utbygging og fremstår derfor som uferdig og sammensatt. I nord er skogen hogd, men noen større og mindre skogsholt står tilbake. For å skape variasjon i det ellers flate landskapet er det viktig at noe av vegetasjonen tas vare på. Området har god eksponering ut mot fv 174 i vest og i sør. Fv 174 og jernbanen ligger som en barriere mellom Gystadmarka-området og Jessheim sentrum. Det er derfor viktig at det opprettes gode forbindelser til sentrum. Ved utviklingen av Gystadmarka-området vil det være behov for et nærsenter for å skape en lokal møteplass, redusere transportbehov og legge til rette for gående og syklende ved daglige innkjøp. Et nærsenter kan også være en identitetsskapende faktor i etableringen av bydelen, med et torg eller park i tilknytning. Det skal også legges til rette for en ny kirke innenfor konkurranseområdet. Fremtidig behov for skoler og barnehager må også vurderes. Behovet for- og plasseringen av et nærsenter innenfor konkurranseområdet må avklares og vurderes med hensyn til de regulerte områdene i sør. Det må drøftes om nærsenteret skal henvende seg mot fv 174, inn mot en lokalveg gjennom området, ligge i nærheten av skole og idrettsstadion eller om det er hensiktsmessig å kun utvikle dette i Gystad næringsområde i sør. Ved valg av lokalisering må det tas stilling til om det også skal fungere som nærsenter for boligbebyggelsen øst for jernbanen. Avgrensning av konkurranseområdet Området som omfattes av konkurransen er vist på oversiktskartet. Innenfor konkurranseområdet defineres kjerneområdet som de ubebygde og uregulerte områdene, det vil si nord og øst for Gystadmarka skole, samt de ubebygde og uregulerte områdene sør for idrettsanlegget. En god sammenheng i området, herunder forbindelse mot skole, idrettsanlegg og bo- og aktivitetssenteret, anses som avgjørende. Det må dokumenteres i forslagene hvordan konkurranseområdet er knyttet til tilgrensende områder og funksjoner. Avgrensningen av konkurranseområdet skal ikke være til hinder for å vise elementer som sikrer helhetlige løsninger mot øvrige deler av den eksisterende byggesonen og sentrum. Anslag for arealene på Gystadmarka der det foreligger vedtatt reguleringsplan, viser ca boenheter og m 2 næring/kontor/forretning. Det er tidligere anslått at området som ikke er regulert har kapasitet til om lag boenheter og drøyt m 2 næring, men dette er på ingen måte bindende for løsningsforslaget. 14

15 Travbanen boligområde Nordbymoen Konkurranseområdet med Jessheim og Nordby stasjon og de nærmeste bussholdeplassene i dagens situasjon. Holdeplassene som i dag ligger inne i Jessheim næringspark er tenkt flyttet til fv Gystadmarka skole 2. Idrettsanlegg 3. Gystadmyr bo- og aktivitetssenter 4. Boligkompleks 5. Ahus-Jessheim distriktspsykiatriske senter 6. Gystad næringsområde 7. Jessheim næringspark 8. Sentrum Gystadmarka skole. Arkitekt: Aursand og Spangen AS Foto: Arkitekten 15

16 03 MÅLSETTINGER Grønnstruktur og uterom I arbeidet med å legge til rette for en levende by er det viktig å legge opp til kvalitet og aktivitet i de offentlige uterommene. En sammenhengende og god grønnstruktur kan bidra til at flere går, sykler og er aktive. Attraktive og levende byrom gir identitet til stedet og er en viktig del av grunnlaget for enkeltmenneskets oppvekstvilkår og livskvalitet. God kvalitet på de fysiske omgivelsene kan være et virkemiddel til å øke kommunens næringsmessige konkurranseevne. Jessheims særpreg som et grønt tettsted med nærhet og tilgjengelighet til omkringliggende friluftsområder skal styrkes. Det skal sikres et sammenhengende og tilstrekkelig overordnet nettverk av grønnstruktur. Kartet under viser både eksisterende og mulige fremtidige forbindelser for grønnstruktur på Jessheim. Funksjonelle grønne korridorer skal sikres fra skolene og ut til tilgrensende friluftsområder. Dette gir tilgjengelighet til naturen for skolebarna og legger til rette for gode gang- og sykkelforbindelser mellom boligområdene og skolene. Fra Gystadmarka skole skal det etableres en grønn forbindelseslinje mot Brennifjellet og skogsområdene i nordøst. Illustrasjon av eksisterende og planlagt overordnet grønnstruktur på Jessheim 16

17 Grønt sentrumsnært boligområde på Jessheim med innslag av vann - Romsaas. Arkitekt: WDW arkitekter AS og Felix arkitekter AS 17

18 Blåstruktur, grunnvann og overvannshåndtering Blåstrukturen er en del av grønnstrukturen. Dette er naturgitte elementer som bekker, grunnvann, myrområder, elver og sjøer, men kan også være menneskeskapte elementer som renner, kanaler og vannspeil. Vann og vannveier er landskapselementer som gir ferdselsårer for dyr og fugler, livsgrunnlag for biologisk mangfold og opplevelseskvaliteter for mennesker. Vann- og avløpsnormen for Ullensaker kommune sier at der forholdene ligger til rette for det, skal overflatevann behandles etter prinsippet om lokal overvannshåndtering med infiltrasjon, eventuell fordrøyning og bruk av naturlige vannveier. Det forutsettes at overvannshåndteringen skjer på egen eiendom. Ved dimensjonering av overvannsanlegg må det tas hensyn til klimaendringer og fortetting av bebyggelse, og i tilstrekkelig grad tilrettelegges for flomveier. I deler av konkurranseområdet på Gystadmarka står grunnvannet svært høyt. Det er en forutsetning at grunnvannet ikke skal senkes. Det er viktig at utbyggingen ikke gir økning i vannføringen i vassdragene og erosjonsproblemer i områdene nedstrøms. Avrenningen fra flate skogs- og myrområder er normalt svært beskjeden. Den samlede avrenningen fra området skal ikke økes i forhold til i dag. På grunn av den høye grunnvannstanden er muligheten for infiltrasjon begrenset på Gystadmarka. Overvannssystemet i området må derfor etableres etter et prinsipp der vann som ikke kan infiltreres fordrøyes eller magasineres. Overvann skal benyttes som et positivt landskapselement i bomiljøer, som en ressurs i forbindelse med rekreasjonsformål og tettstedsutvikling, og for å fremme biologisk mangfold. For å oppnå en god helhetlig løsning for overvannshåndtering bør det utarbeides en overordnet plan for dette for konkurranseområdet som helhet. Overvannsløsninger i Nansenparken på Fornebulandet. Landskapsarkitekt: Bjørbekk og Lindheim AS Foto: Landskapsarkitekten 18

19 Overvannsløsninger i Bjølsen studentby, Oslo. Overvannskanal og permable grusflater. Landskapsarkitekt: Snøhetta AS. Foto: NAL 19

20 Samferdsel Jessheim ligger fire mil fra Oslo med bil. Det overordnede vegnettet i Jessheim-området består av Trondheimsvegen (nord-sør), Algarheimsvegen (fv 174 mot øst, med lenke mot nord) og Gardermovegen (fv 178 mot vest). Det er forbindelse til E6 i sørvest og nordvest. To nye rundkjøringer er etablert på fv 174, henholdsvis ved Myrveien og ved Markaveien. Per i dag er det kapasitetsproblemer på vegnettet i deler av Jessheim i rushtidene. To avlastningsveger er under planlegging for å bedre situasjonen. Disse er vist på kommuneplankartet på side 13. Den øst-vestgående tverrveien som er planlagt sør for Jessheim næringspark vil gi bedre forbindelse mellom Gystadmarkaområdet og Jessheim sentrum. Det er likevel viktig å ta grep for å begrense veksten i den motoriserte trafikken. Jessheim er som nevnt utpekt til sykkelby av Statens vegvesen. Sykkel har et stort potensial på Jessheim da nesten alle målpunkt ligger innenfor en radius på 5 km. Det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett og legges vekt på gode forbindelser fra sentrum til boligområder og omland. På vestsiden av fv 174 er det per i dag etablert en ensidig gang- og sykkelveg. Jessheim har to stoppesteder på Hovedbanen Jessheim stasjon og Nordby stasjon. Togreisen fra Jessheim til Oslo S tar 39 minutter. Gystadmarka skole ligger i overkant av 2 km fra Jessheim stasjon og 900 meter fra Nordby stasjon. Busstraseen i fv 174 passerer Gystadmarka-området på vei fra Jessheim til Gardermoen. Ruter, som er ansvarlig for planlegging og samordning av kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, ser for seg at Gystadmarka betjenes fra fv 174. Nye holdeplasser er under etablering langs denne veien. I rapporten Trafikkanalyse Jessheim har man sett på muligheten for å etablere en sentral kollektivakse gjennom området, se vedlegg. I den samme rapporten er det påpekt en rekke virkemidler for god byutvikling i forhold til samferdsel. Det er foreslått et prinsipp om flerbruksgate der det ikke er ønskelig å fjerne bilen fra gatebildet, men der det tilrettelegges for begrenset bilisme som et bidrag til bybildet, basert på de myke trafikantenes premisser. Bussterminalen og Jessheim stasjon. Foto: Ullensaker kommune 20

21 Det er anbefalt i rapporten at det etableres en logisk og effektiv gatestruktur som det er lett å orientere seg i, småskala kvartalsstruktur, effektive og grønne sykkelruter og gode forbindelser ut og inn av området for sykkel og eventuelle kollektivkjøretøy. I tillegg er det anbefalt at parkering i hovedsak legges til ytterområdene. Klima, energi og miljø Gystadmarka er et tilnærmet flatt område der spredte, gjenstående skogholt danner vertikale elementer i landskapet. Dette stiller krav til en plassering og utforming av bebyggelse og utearealer som skjermer for vind og gir gode lokalklimatiske forhold i uterommene. Riktig arrondering av grønnstruktur vil også bidra til å skape lune uterom og redusert oppvarmingsbehov i bygg. I kommunedelplan for klima og energi er det fastslått at energi og klima skal være sentrale premisser i planleggingen. Kommunen skal bidra til at de lokale utslippene av klimagasser reduseres i tråd med de nasjonale målsettingene. Kommunen skal bidra til at naturens potensial/evne til karbonbinding nyttes. Framtidig utbyggingsmønster skal bygge opp under mulighetene for kollektivtrafikk og klimanøytrale energiløsninger. Energibruken i byggene vil ha avgjørende betydning for klimagassutslipp fra Gystadmarka. Konkurranseområdet ligger innenfor et konsesjonsområde for fjernvarme på Jessheim og slik er det lagt til rette for klimavennlig oppvarming mv. av bebyggelsen. Klimagassutslipp fra transport utgjør en betydelig del av utslippene i en kommune som Ullensaker. Bilisme og transport er kilder til forurensning og støyplager lokalt. Reduksjon i reiselengder og endret reisemiddelfordeling til mer miljøvennlige transportformer kan bidra til lavere klimagassutslipp enn i dag. Avstander, tilgjengelighet og utforming har betydning for om gang- og sykkelveger velges som alternativ til bilbruk. Konkurranseområdet har nærhet til gode kollektivforbindelser i form av buss og tog, men samtidig er det kort vei til et omfattende nettverk av godt utbygde veier, herunder E6. Dette er et dilemma som gjør miljøprofilen noe usikker, men nærheten til sentrum og gode kollektivtilbud tilsier at det bør være mulig å oppnå en god miljøprofil i de fleste delene av konkurranseområdet. Akershus universitetssykehus - Jessheim distriktspsykiatriske senter. Arkitekt: Ottar arkitekter AS. Foto: Ullensaker kommune 21

22 04 OPPGAVEBESKRIVELSE OG KRITERIER FOR BEDØMMELSE Gjennom konkurransen ønskes belyst hvordan konkurranseområdet som helhet kan utvikles. Det legges vekt på følgende tema: Arealbruk Godt bolig- og bydelsmiljø Uteområder og overvannshåndtering Energibruk Transport Arealbruk Ulik arealutnyttelse mht. tetthet, funksjoner og trafikk har avgjørende betydning for klimagassutslippene. Signifikante forskjeller i utnyttelsesgrad vil sannsynligvis kreve utvikling av forskjellige hovedgrep for området. Det er i dag både eksisterende og planlagt næring og boligbebyggelse på Gystadmarka. Etablerte funksjoner er Gystadmarka skole, Gystadmarka idrettsanlegg og Gystadmyr bo- og aktivitetssenter. En viktig oppgave er å vise hvordan disse funksjonene kan integreres i løsningsforslagene. Med konkurransen ønskes også belyst hvordan området kan utvikles med gode forbindelser til sentrum og boligområdene vest for konkurranseområdet. Forslag skal gi innspill som bidrar til å: Illustrere hvilken utnyttelsesgrad som kan sikre et godt bolig- og bydelsmiljø, og samtidig gir lavest mulig klimagassutslipp Vise en lokalisering av funksjonene i området som minimaliserer behovet for transport Godt bolig- og bydelsmiljø Å skape et godt bolig- og bydelsmiljø er et overordnet mål for planleggingen av Gystadmarka. Tilgang til attraktivt utformede boliger, uteområder, møteplasser, nærservice og kulturtilbud er forutsetninger for en vellykket byutvikling for en mangfoldig befolkning. Innslag av kunst og kultur anses som viktig for å bidra til å skape en levende og mangfoldig bydel, og samtidig ha positiv betydning for befolkningen i områdene rundt Gystadmarka. Grønnstruktur og overvannshåndtering kan utnyttes som ressurser for å bidra til attraktive uterom og utvikling av sosiale relasjoner og det biologiske mangfoldet. Forslag skal gi innspill som bidrar til å: Klargjøre et særpreget hovedgrep Ivareta ulike boligtypologier som er attraktive for en mangfoldig befolkning i alle faser av livet Vise måter å bo på som imøtekommer ønsket om godt bomiljø kombinert med lave klimagassutslipp Sannsynliggjøre etablering av møteplasser for beboerne både ute og inne Vise hvordan kulturaktiviteter og kulturarenaer kan bidra til å gjøre Gystadmarka til en sosialt bærekraftig bydel Vise hvilke elementer som kan tas i bruk for å gi stedsidentitet til den nye bydelen Vise hvordan funksjoner som barnehage, skole og kirke kan integreres i området Uteområder og overvannshåndtering Forslag skal gi innspill og bidra til å: Vise lokalisering og utvikling av en sammenhengende grønnstruktur i og utenfor området Gi gode ideer til håndtering og bruk av overvannet i området slik at dette kan bli en ressurs som bidrar positivt til bolig- og bydelsmiljøet Utforme friområder som er så attraktive at de oppleves som reelle alternativ til andre arenaer og områder utenfor Gystadmarka Legge til rette for gode, solfylte uteområder skjermet mot støy, støv og andre forurensende kilder Vurdere løsninger for uteområder som kan skape et mangfoldig område som gir god anledning til opplevelse, aktiviteter og sanseinntrykk Tilrettelegge for at uterom, gang- og sykkelvegforbindelser og bussholdeplasser blir tilgjengelig for alle 22

23 Transport Forslag skal gi innspill og bidra til å: Foreslå en organisering av området og en boligtypologi som bygger opp under eksisterende kollektivtilbud Tilrettelegge for gode forbindelser fra bydelen til Jessheim sentrum for gående/syklende og bilister Tilrettelegge for et sammenhengende gang- og sykkelvegnett som gjør gange og bruk av sykkel mer attraktivt enn bil Energibruk Energibruk i bygg er avgjørende for klimagassutslipp fra et boligområde. Konkurranseområdet ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme på Jessheim. Det ligger dermed krav om klimavennlige oppvarmingsløsninger. Det er også et mål at boligene skal ha lavt energiforbruk passivhusstandard eller tilsvarende. Forslag skal gi innspill som bidrar til å: Vise ulike typer bebyggelsesstruktur som ivaretar muligheten for minimal energibruk Illustrere nye bygninger i området ut fra at de som minimum skal ha passivhusstandard eller andre løsninger som gir minimale klimagassutslipp Skissere mulige overordnede materialvalg, gjerne med lokal forankring Vurdere fleksibilitet og endringsdyktighet for foreslått bebyggelsesstruktur og bygningstypologi med tanke på både robusthet og utbygging over tid 23 Fra Romsaas. Sentrumsnært boligområde på Jessheim. Arkitekt: WDW arkitekter AS. Foto: Ullensaker kommune

24 05 KONKURRANSETEKNISKE BESTEMMELSER 5.01 Generelt Konkurransen gjennomføres som en åpen Plan- og designkonkurranse i henhold til bestemmelsene i Lov og Forskrift om offentlige Anskaffelser, FOA del IV, kapittel 23. Herunder gjelder særskilt bestemmelsene om anonymiserte utkast og kvalifisert, uhildet bedømmelse. Konkurransen kunngjøres gjennom Doffin-databasen og NALs nettsted Arrangør/innbyder Konkurransen arrangeres av: Ullensaker kommune v/ Elisabet Frøyland Plan- og næringssjef Furusethgt. 12, 2051 Jessheim 5.03 Deltakerrett Konkurransen er åpen for arkitekter med eksamen som sivilarkitekt/master i arkitektur eller tilsvarende, i henhold til EUs Arkitektdirektiv. Konkurranseoppgaven er omfattende og byr på tverrfaglige utfordringer. Det oppfordres derfor til å etablere deltakerteam med bred, sammensatt kompetanse, men dette er ikke noe krav. Personer eller firmaer som har et nært familiært eller forretningsmessig forhold til ett av juryens medlemmer, kan ikke delta i konkurransen. Ved usikkerhet om dette, plikter man å ta forholdet opp med NAL som Konkurransefunksjonær Påmelding / registrering Det er ingen påmelding, registrering eller deltakergebyr i denne konkurransen. Programmet med vedlegg kan lastes ned fra NALs nettsted og Ullensaker kommunes nettsted kommune.no 5.05 Jury / Bedømmelseskomite De innleverte utkast vil bli evaluert av en bedømmelseskomite med følgende sammensetning: Ordfører Harald Espelund, Ullensaker kommune Varaordfører Eli Stensby, Ullensaker kommune Kommunaldirektør siv. ark. Siri Gauthun Kielland, Ullensaker kommune Plan og næringssjef Elisabet Frøyland, Ullensaker kommune NN, Ullensaker kommunes Arkitekturråd Sivilarkitekt NN (oppnevnt av NAL) Sivilarkitekt NN (oppnevnt av NAL) Juryens endelige sammensetning er ikke klar ved tidspunktet for ferdigstillelse av programmet, men vil bli bekjentgjort på NALs nettsted så snart som mulig. Juryens sekretær er sivilarkitekt Per Rygh fra NALs Konkurransesekretariat. Juryens mandat er å kåre konkurransens vinner og rangere/premiere ett eller flere av de øvrige utkastene, samt beslutte innkjøp og/eller hedrende omtale. Det vil bli utarbeidet en rapport som inneholder komiteens evalueringer og konklusjoner Premiebeløp Juryen har til disposisjon et samlet premiebeløp på NOK Juryen vil fordele beløpet blant de premierte og innkjøpte utkast etter eget skjønn Konkurranseteknisk funksjonær Funksjonen som konkurranseteknisk funksjonær ivaretas av NAL Konkurransesekretariatet v/gisle Nataas Josefines gate 34, 0351 Oslo Tlf , 24

Prekvalifiseringsgrunnlag NB! NORDAHL BRUNS ARKITEKTURKONKURRANSE PREKVALIFISERINGSGRUNNLAG

Prekvalifiseringsgrunnlag NB! NORDAHL BRUNS ARKITEKTURKONKURRANSE PREKVALIFISERINGSGRUNNLAG 1 NB! NORDAHL BRUNS ARKITEKTURKONKURRANSE PREKVALIFISERINGSGRUNNLAG 2 Prekvalifiseringsgrunnlag NorgesEiendom og Skanska Norge inviterer til en begrenset plan og designkonkurranse som skal gjennomføres

Detaljer

BYUTVIKLINGSSTRATEGI FOR JESSHEIM

BYUTVIKLINGSSTRATEGI FOR JESSHEIM ULLENSAKER KOMMUNE BYUTVIKLINGSSTRATEGI FOR JESSHEIM Vedtatt av kommunestyret den 11.6.2012 (sak 65/12) Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 1.1 Mål med byutviklingsstrategien... 3 1.2 Hvordan strategien

Detaljer

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering SKIEN BRYGGE Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering Skien Brygge er et utviklingsprosjekt fra Rom Eiendom og Grenland Havn Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon

Detaljer

Fem ulike oppgaver én konkurranse

Fem ulike oppgaver én konkurranse Fem ulike oppgaver én konkurranse Bicycle Open Pimp my bike Drammen Bike n ride Asker Cycle freeway Bærum Cycling city centre Oslo Ellen Haug, Civitas Tenk utenfor boksen! Kan levere forslag til deler

Detaljer

INVITASJON TIL STUDENTKONKURRANSE VED LADEMOEN STASJON, 2016

INVITASJON TIL STUDENTKONKURRANSE VED LADEMOEN STASJON, 2016 Foto: Privat INVITASJON TIL STUDENTKONKURRANSE VED LADEMOEN STASJON, 2016 Innledning Norsk landskapsarkitekters forening, NLA, inviterer med dette til designkonkurranse for studenter i forbindelse med

Detaljer

Ullensaker kommune Plan og næring

Ullensaker kommune Plan og næring Ullensaker kommune Plan og næring SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 223/12 Hovedutvalg for overordnet planlegging 24.09.2012 HØRING- UTKAST TIL LOV OM KOMMUNALT PÅLEGG OM BETALINGSPARKERING Vedtak

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Vedtatt av kommunestyret 07.09.2015 Ullensaker i 2015 Ca. 34.000 innbyggere og i sterk vekst

Detaljer

Folkemøte på Nordkisa

Folkemøte på Nordkisa Folkemøte på Nordkisa Ullensaker kommune Harald Espelund Johan Weydahl og Anita Veie En god fremtid i en kommune i endring Flyplassen er porten til verden. Flyplassen er porten til verden. Den gir muligheter

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

INVITASJON TIL PREKVALIFISERING FOR PROSJEKTKONKURRANSE FESTPLASS OG HØYHUS STRAUME SENTRUM, FJELL KOMMUNE

INVITASJON TIL PREKVALIFISERING FOR PROSJEKTKONKURRANSE FESTPLASS OG HØYHUS STRAUME SENTRUM, FJELL KOMMUNE INVITASJON TIL PREKVALIFISERING FOR PROSJEKTKONKURRANSE FESTPLASS OG HØYHUS STRAUME SENTRUM, FJELL KOMMUNE Innledning Straume sentrum er i transformasjon under mottoet «fra kjøpesenter til by». Som et

Detaljer

Områdeplan 2424 Madla-Revheim Invitasjon til deltakelse i konkurranse om parallelloppdrag

Områdeplan 2424 Madla-Revheim Invitasjon til deltakelse i konkurranse om parallelloppdrag Områdeplan 2424 Madla-Revheim Invitasjon til deltakelse i konkurranse om parallelloppdrag STAVANGER KOMMUNE KULTUR OG BYUTVIKLING Vil du bli med å skape fremtidens bydel i Stavanger? Invitasjon til konkurranse

Detaljer

Innhold. Tekstbilder: Der det ikke er oppgitt annet, er Ullensaker kommune fotograf.

Innhold. Tekstbilder: Der det ikke er oppgitt annet, er Ullensaker kommune fotograf. Innhold 01 BAKGRUNN... 3 02 KONKURRANSEGRUNNLAG... 8 03 BESKRIVELSE AV KONKURRANSEOMRÅDET... 11 04 TEKNISKE FORHOLD OG KRAV... 19 05 MÅLSETNINGER FOR TVERRFORBINDELSEN... 20 06 OPPGAVEBESKRIVELSE OG KRITERIER

Detaljer

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen Notat Dagfinn Eckhoff - PlanArk 9.6.2007 Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen PlanArk 9. juni 2007 side 2 Gystadmarka rammer og innspill til

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Versjon 3.1.2 OM-3015 Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Anskaffelsens formål... 3 1.2 Anskaffelsens verdi og innhold...

Detaljer

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE.

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE. KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE. Tiltakshaver: Zolen og Månen AS. Forslagstiller plan- og planprosess: Solem

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Vedlegg 1: Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Bakgrunn og problemstilling Elverum kommune arbeider for tiden med flere større planoppgaver for Elverum sentrum. Dette

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS 1 2 1. Stedets avgrensning Området avgrenses av: åsen fjorden Elstangen næringsområde Trøgsle 3 2. Sentrum Innspill fra ressursgruppe: Hotellet ses på av mange som Sundvollen sentrum. Sentrum må være det

Detaljer

- Materialbruk, både i forhold til miljøaspekt og drift/vedlikehold - Arkitektonisk form og detaljering - Konstruktiv realisme og byggbarhet - Økonomi

- Materialbruk, både i forhold til miljøaspekt og drift/vedlikehold - Arkitektonisk form og detaljering - Konstruktiv realisme og byggbarhet - Økonomi KONKURRANSEPROGRAM ÅPEN PLAN- OG DESIGNKONKURRANSE FOR NYE NEDSTIGNINGSTÅRN Innbydelse Oslo kommune v/ Samferdselsetaten inviterer til designkonkurranse for nye nedstigningstårn i Oslo sentrum. Konkurransen

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

Ullensaker kommune Plan og næring

Ullensaker kommune Plan og næring Ullensaker kommune Plan og næring SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 160/12 Hovedutvalg for overordnet planlegging 04.06.2012 65/12 Kommunestyret 11.06.2012 BYUTVIKLINGSSTRATEGI FOR JESSHEIM, VEDTAK

Detaljer

Områdeplan Ask sentrum

Områdeplan Ask sentrum Områdeplan Ask sentrum Gjerdrum kommune har startet et omfattende planarbeid som skal legge grunnlaget for den videre utvikling av Ask sentrum. Arbeidet er forankret i anbefalingen fra plansmien «Ask 2040»

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

KONTRAHERING AV ARKITEKTER TIL OFFENTLIGE OPPDRAG

KONTRAHERING AV ARKITEKTER TIL OFFENTLIGE OPPDRAG KONTRAHERING AV ARKITEKTER TIL OFFENTLIGE OPPDRAG - Eller: Kjøpes arkitektur i meter og kilo? Foredrag ved Difi-konferansen 2. november 2010 ved Konkurransesjef Per Rygh Norske Arkitekters Landsforbund

Detaljer

Fornebu fra planer til ferdig by

Fornebu fra planer til ferdig by Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand 2013 ved reguleringssjef Kjell Seberg Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand

Detaljer

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene

Detaljer

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E

Detaljer

Tettstedsutvikling i Randaberg

Tettstedsutvikling i Randaberg Tettstedsutvikling i Randaberg En reise gjennom 30 år Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Disposisjon Arkitektkonkurranse 1982/83 Overordna føringer - regionale Kommuneplan 2007-2020 Kommunedelplan

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Saksfremlegg Arkivsak: 09/2305-7 Sakstittel: HOVEDPLAN FROGNER STASJON, PLASSERING AV NY STASJON OG KRYSSINGSSPOR. K-kode: Q61 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Sørum kommune gir sin tilslutning til

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE

Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE ! Vedlegg 1 Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE 1. Bakgrunn Tiltakshaver er Fides Eiendom Levanger AS. Forslagsstiller

Detaljer

Bærekraftig byplanlegging

Bærekraftig byplanlegging Bærekraftig byplanlegging Plan og bygningsloven 1 1 Lovens formål «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.» Bærekraft og miljø Et miljøprosjekt

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

Grønne planer nasjonale føringer

Grønne planer nasjonale føringer Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2008-2020

Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vedlegg Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vurdering av nærings- og industriarealer og areal til offentlige formål September 2008 Byen Føske/Kletta og Lierkrysset Brandval Omregulering av aktivitetsområdet

Detaljer

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN BYPLANSTRATEGIEN Byplanstrategien i Gystadmarka er langsiktig og sikter seg inn på mulighet for flere funksjoner og fortetting av boligmassen for å lettere kunne takle forandringer over tid og skape et

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Trondheim i vekst Byomforming og fortettingspolitikk i praksis Foto: Carl-Erik Eriksson Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen Trondheim er attraktiv! Rangeres høyt internasjonalt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Reguleringsplan For Voldstadsletta

Reguleringsplan For Voldstadsletta Planbeskrivelse Reguleringsplan For Voldstadsletta Referanse: 06/1451-29 Arkivkode: 06/1451 Sakstittel: Reguleringsplan for Voldstadsletta 1. Bakgrunn Grua Bygg AS arbeider med planer for utbygging av

Detaljer

Overordnede føringer for byomforming

Overordnede føringer for byomforming Overordnede føringer for byomforming Per Erik Fonkalsrud Arkitekt i Regionalenheten Odysseen: Odyssevs møter Sirenene som vil lokke ham ut i grunnstøting og død, og han velger å la seg binde seg til masten,

Detaljer

Nye Vardheim. Begrenset plan- og designkonkurranse for utforming av fremtidens helse- og velferdsbygg i Randaberg.

Nye Vardheim. Begrenset plan- og designkonkurranse for utforming av fremtidens helse- og velferdsbygg i Randaberg. Nye Vardheim Begrenset plan- og designkonkurranse for utforming av fremtidens helse- og velferdsbygg i Randaberg. KONKURRANSEPROGRAM 19.10.2012 INNHOLD 1 Invitasjon... 3 2 Oppgave og utfordring... 3 2.1

Detaljer

OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KLØFTA STADION OG DYRSKUEPLASSEN - 1. GANGS BEHANDLING

OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KLØFTA STADION OG DYRSKUEPLASSEN - 1. GANGS BEHANDLING ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 159/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 24.08.2015 OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KLØFTA STADION OG DYRSKUEPLASSEN - 1. GANGS BEHANDLING Vedtak

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen

Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen Gudbrandsdalsvegen En av gangvegene Randi Sira - Statens vegvesen Industrigata Område Trans Nord Lillehammer Områdets utstrekning.

Detaljer

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Seminar Klima og energi ute og inne Sandnes, 29. Mars 2007 Innlegg ved miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Ja. Men, Først

Detaljer

Arkitektkonkurranse Bodø Rådhus. Opplegg for gjennomføring. Etablering av jury.

Arkitektkonkurranse Bodø Rådhus. Opplegg for gjennomføring. Etablering av jury. Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 14.02.2013 11037/2013 2012/6849 614 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/18 Komite for plan, næring og miljø 07.03.2013 13/32 Bystyret 21.03.2013 Arkitektkonkurranse

Detaljer

GARDERMOVEGEN 29b - 33

GARDERMOVEGEN 29b - 33 GARDERMOVEGEN 29b - 33 TOMT 4072m2 800 METER TIL SENTRUM BEBYGGELSE PÅ TOMTEN 1 U-formet bygningsvolum med høy utnyttelse. Åpner seg mot syd. 2 Vi hever volumet mot nord og senker det mot syd 3 Vi trekker

Detaljer

Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning

Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning Arkivsak: 2015/3340-15 Arkiv: 96/616 Saksbehandler: Silje Lillevik Eriksen Dato: 30.05.2016 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Hovedutvalg for næring, plan og miljø Møtedato

Detaljer

I det videre arbeid foreslår bystyret at parkeringsbehovet søkes løst etter grunnundersøkelsene nå i vår.

I det videre arbeid foreslår bystyret at parkeringsbehovet søkes løst etter grunnundersøkelsene nå i vår. Arkivsak-dok. Sak 49-14 Saksbehandler: Oddgeir Tørset Saksbehandler: Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 06.06.2014 NYTT RÅDHUS, ARKITEKTKONKURRANSE Saken gjelder: Nytt rådhus i kvartalet

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Innledning/bakgrunn; Lindesnes Bygg AS, har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan (omregulering) for Livold

Detaljer

Plannr. 2012 126 Prinsens vei Eventyrveien Gamleveien Sjekkliste for vurdering av konsekvenser for miljø og helse (iht.

Plannr. 2012 126 Prinsens vei Eventyrveien Gamleveien Sjekkliste for vurdering av konsekvenser for miljø og helse (iht. Plannr. 2012 126 Prinsens vei Eventyrveien Gamleveien Sjekkliste for vurdering av konsekvenser for miljø og helse (iht. startpakken) 1 Punktene i sjekklisten tar utgangspunkt i miljøplanen 2011-2025. Verdi,

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Strategidokument friluftsliv 2014-2016. Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14

Strategidokument friluftsliv 2014-2016. Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14 Strategidokument friluftsliv 2014-2016 Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14 INNHOLD INNHOLD... 1 1 Formål... 2 2 Føringer i gjeldende kommuneplan kommuneplan 2008-2020... 2 Kommuneplanens samfunnsdel...

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn)

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn) FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn) Illustrasjon av forslaget Planmalen gir forslagsstiller en oversikt over hvilke forhold som Haugesund kommune stiller krav om skal redegjøres

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412 Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/2376-34208/2015 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 28.09.2015 Saksframlegg Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Detaljer

Sundland. - reguleringsplan - utbyggingsavtale. Formannskapet 09.12.2014

Sundland. - reguleringsplan - utbyggingsavtale. Formannskapet 09.12.2014 Sundland - reguleringsplan - utbyggingsavtale Formannskapet 09.12.2014 Gjeldende reguleringsplan for Sundland, vedtatt 23.09.2003 Utbyggingspotensial ca. 300.000 m2 BRA Reguleringsplan for Sundland, vedtatt

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/13 Hovedutvalg for overordnet planlegging 25.02.2013 SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR BORGEN BARNEHAGE

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/13 Hovedutvalg for overordnet planlegging 25.02.2013 SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR BORGEN BARNEHAGE Ullensaker kommune Regulering SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/13 Hovedutvalg for overordnet planlegging 25.02.2013 SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR BORGEN BARNEHAGE Vedtak Med henvisning

Detaljer

Varsel om oppstart av arbeid med detaljert reguleringsplan for eiendom 108/478 m.fl., Sjøskogenveien 2, Vinterbro

Varsel om oppstart av arbeid med detaljert reguleringsplan for eiendom 108/478 m.fl., Sjøskogenveien 2, Vinterbro Vi setter SPOR www.spor.no Til berørte naboer og etater Deres ref.: Vår ref : 140815 Prosjekt: Sjøskogenvn 2, Vinterbro Dato: 15. august 2014 Sak: Regulering Saksbeh.: Aashild Mariussen Varsel om oppstart

Detaljer

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Bakgrunn Kunnskap om utvikling i arealbruk, arealbehov og potensialer for utbygging i byer og bynære områder sett

Detaljer

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16 Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift Norsk vannforening, seminar 14.03.16 På sporet til fremtiden! Ski kommune i korte trekk 165,5 km 2 Regionby, kollektivknutepunkt

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025. TF1: Utvidelse av Oredalen

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025. TF1: Utvidelse av Oredalen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF1: Utvidelse av Oredalen Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens arealdel.

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING Ca. 20 dekar utviklingsområde Ca. 16 dekar til byggeområde Ca. 4 dekar til parkområde GODE SENTRUMS- MULIGHETER 2 3 SELGER: Porsgrunn Utvikling AS ; Kjølnes ring 30,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Arkivsak: 2012/2994-3 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 04.03.2014 Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Rådmannens

Detaljer

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14. Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo

Detaljer

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål

Detaljer

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn PLAN- OG BYGNINGSETATEN KRISTIANSAND KOMMUNE Dato: 09.08.2011 Saksnr.: 200608140-10 Arkivkode O: PLAN: 1005 Saksbehandler: Margrete Havstad Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 25.08.2011 Hausebergveien

Detaljer

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

IKAP-2. Areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen. 04. mai 2015 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

IKAP-2. Areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen. 04. mai 2015 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers IKAP-2 Areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen 04. mai 2015 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Trondheimsregionen Hvorfor samarbeid i Trondheimsregionen Styrke Trondheimsregionens utvikling

Detaljer

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 1 0. 2 0 1 5 B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 1 0. 2 0 1 5 B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 0. 2 0 5 Æ R E K R A F T I G U R A N L A N D S Y TEAM/RESSURSERSONER rosjektleder: Gaia-Oslo as: Frederica Miller - arkitekt Arkitektteam: Helen & Hard:

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01.

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01. 2015 DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART Åsmund Rajala Strømnes 22.01.2015 Navn på plan/tiltak: Detaljregulering for Torggata 7 Kommune: Rana kommune Stedsnavn: Mo i Rana

Detaljer

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Osloveien 132, sluttbehandling. Utvalg: Bystyret Møtedato: 15.10.

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Osloveien 132, sluttbehandling. Utvalg: Bystyret Møtedato: 15.10. Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 15.10.2015 Sak: 128/15 Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Osloveien 132, sluttbehandling Resultat: Arkivsak: 14/35361 VEDTAK: Bystyret vedtar forslag til

Detaljer

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 9500/13 Vår ref.: 2013/4735 421.0 CHJ Vår dato: 14.11.2013 Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger

Detaljer

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen UUniverselt Utformet - for alle Ulobas visjon Velkommen til en verden for alle Som en ideell politisk organisasjon og et samvirke for borgerstyrt personlig

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

Områdereguleringsplan for sentrum - igangsetting og finansiering

Områdereguleringsplan for sentrum - igangsetting og finansiering ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Kristin Fløystad, tlf 37013094 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2011/7587 / 6 Ordningsverdi: xxxx Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret Områdereguleringsplan

Detaljer

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Rom Eiendom Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Mål, visjoner og verdier Visjon: Bedre byrom der mennesker møtes Verdier: Romslig,

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse HOLTÅLEN KOMMUNE HOLTÅLEN - mulighetenes kommune Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse Innhold 1. NØKKELOPPLYSNINGER... 3 2. FORMÅL MED PLANEN... 3 3. GJELDENDE PLANSTATUS/OVERORDNETE RETNINGSLINJER...

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19 Detaljert reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr/bnr 107/19. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE - utkast 29.02.2016 1. Bakgrunn Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer