PROGRAM Åpen arkitektkonkurranse om

Transkript

1 PROGRAM Åpen arkitektkonkurranse om G Y S TA D M A R K A Jessheims nye bydel Ul l e n s a ke r kom m u n e

2 Nordover langs gangvegen som er etablert gjennom konkurranseområdet. Fotostandpunkt er rett nord for Gystadmarka skole Foto: Oskar Larsson 2

3 3

4

5 01 BAKGRUNN side 6 02 KONKURRANSEOMRÅDET side MÅLSETTINGER side OPPGAVEBESKRIVELSE OG KRITERIER FOR BEDØMMELSE side KONKURRANSETEKNISKE BESTEMMELSER side KRAV TIL INNLEVERT MATERIALE side VEDLEGGSLISTE side 28 5

6 01 BAKGRUNN Ullensaker Ullensaker kommune er på 250 km 2 og ligger i hovedstadsregionen, 4 mil nord for Oslo. Kommunen har om lag arbeidsplasser, innbyggere og vokser med ca nye innbyggere årlig. Ullensaker er vertskommune for Norges hovedflyplass Oslo Lufthavn, Gardermoen. Flyplassen er et nasjonalt og regionalt trafikk-knutepunkt og svært viktig for utviklingen i kommunen og regionen. Fortetting av eksisterende tettsteder og et sterkt jordvern er sentralt i kommunens arealstrategi (Kommuneplanen ). Befolkningsveksten styres i hovedsak til Jessheim, noe til Kløfta og en mindre del til de øvrige tettstedene. Tettstedene skal utvikles med tydelige sentra med nødvendige funksjoner og møteplasser samt et godt kollektivtilbud. Ullensaker kommune er ressurskommune i Miljøverndepartementets satsning på universell utforming. Kommunens visjon er attraktiv, tilgjengelig og handlekraftig. I dette ligger det også en gjestfrihet og et ønske om å være tilgjengelig for alle som ønsker å flytte til kommunen. Jessheim Jessheim ligger i overgangen mellom ravinelandskap i vest, dødislandskap i nord/nordvest, kuperte skogsområder i sør, og et flatt skogbevokst landskap i øst. Storgata på Jessheim ligger på ca. 206 meter over havet og Gystadmarka skole, midt i konkurranseområdet, ligger på ca. 204 meter. Jessheim, med sine ca innbyggere, er kommunesenter i Ullensaker og regionsenter på Øvre Romerike. Jessheim har et bredt handels-, service- og kulturtilbud og flere offentlige tjenester. Tettstedet er i kraftig vekst og på vei til å bli en by. Det er ønskelig at det etableres flere kontorarbeidsplasser, hotell og utdanningsinstitusjoner her. Stasjonsområdet må utvikles til et framtidsrettet kollektivknutepunkt. I henhold til kommunens utbyggingsstruktur skal Jessheim ha hovedtyngden av boligveksten i kommunen (70 %), dels gjennom fortetting og dels ved utvikling av nye områder. Jessheim er utpekt til sykkelby av Statens vegvesen. Jessheim har direkte forbindelse til resten av landet og verden gjennom: - hovedflyplassen - E6 mot Oslo og Trondheim - rv 35 mot Hønefoss og Bergen - rv 2 mot Kongsvinger og videre mot Sverige - jernbanen (Hovedbanen) Visjon for Jessheim Følgende er foreslått som visjon for utviklingen av Jessheim i Byutviklingsstrategien som er under utarbeidelse: Flyplassbyen Jessheim - tilgjengelig og levende regionsenter. Utviklingen av Jessheim skal preges av innovasjon, åpenhet, mangfold, toleranse, demokrati og med den menneskelige dimensjon i fokus. Tettstedene i Ullensaker, med Gardermoen Næringspark og Oslo Lufthavn Gardermoen 6 Visjonen gjenspeiler karaktertrekk ved dagens Jessheim og hvilken retning vi ønsker at Jessheim skal utvikle seg. Visjonen utrykker at Jessheim er et levende sted i stor utvikling. Begrepet tilgjengelig henviser til nærheten til hovedflyplassen, hovedveg og jernbane. Videre også til kommunens ambisjoner om universelt utformede og tilgjengelige omgivelser og et inkluderende samfunn. Utearealer, parker, møteplasser og friområder må utformes slik at alle kan delta ut fra egne forutsetninger.

7 Forskjellige miljøer i Ullensaker. Rad 1: Allé, E6 og flytoget. Rad 2: Jordbrukslandskap, Rad 3: Rådhuset, Rad 4: Jessheim storsenter, Ljøgodttjernet og OSL. Foto: Trond Isaksen 7

8 Jessheims kjennetegn, styrker og potensialer Jessheim er idag et kompakt tettsted med kort avstand mellom funksjonene. Stasjon, bussterminal, kulturhus og kjøpesenter ligger sentralt plassert i sentrum. Det er et sterkt kultur- og handelstilbud som skaper mye aktivitet i sentrum, spesielt på dagtid. Det gamle tettstedets kulturminner er godt ivaretatt, spesielt den gamle bebyggelsen i Storgata. Nærhet og tilgjengelighet til attraktive friluftsområder er en viktig kvalitet ved Jessheim. Dette er en av grunnene til at mange velger å flytte hit. Den forventede befolkningsveksten krever at det legges særlig vekt på å sikre utvikling av gode møteplasser i form av byrom, parker og friluftsområder, samt grønne korridorer ut til friluftsområdene. Historie På Romerike har tradisjonelt jord- og skogbruksdrift vært viktige næringer. Ullensaker har dessuten siden 1600-tallet hatt betydelige områder hvor Forsvaret har drevet sin virksomhet. Gardermoen ekserserplass var i bruk fra Samferdsel har alltid vært viktig i bygda. De gamle ferdselsårene gjennom bygda ga blant annet grunnlag for hjulmakervirksomhet på Jessheim. Dagens infrastruktur med motorveger, jernbane (Hovedbanen og Gardermobanen) og hovedflyplassen gir grunnlag for videre vekst. Konkurranseområdet på Gystadmarka ligger øst for Jessheim og er opprinnelig et myrlendt skogsområde som ble benyttet som beitemark. Jessheim - tettstedsdannelse Etableringen av Kongevegen på 1600-tallet var trolig en viktig forutsetning for tettstedet Jessheim. Med Hovedbanen ble Trøgstad stasjon (nå Jessheim stasjon) etablert i området rundt Etter hvert vokste det fram industriforetak og forretninger som baserte seg på varetransport per tog. Bebyggelse ble etablert på begge sider av jernbanen. Fram mot 1900 begynte Storgata å ta form av et sentrum i tettstedet. Herredshuset fra 1901 som ble tegnet av arkitekt Holger Sinding-Larsen, og den nye stasjonsbygningen, markerte seg som store satsninger. Villabebyggelsen begynte samtidig å innta tettstedet. Etter krigen kom den første rekkehusbebyggelsen. Kommunen ekspanderte med skoler og gamlehjem. Biltrafikken og servicevirksomhet som var knyttet til den begynte å prege Jessheim. I området der Jessheim ligger har det i århundrer vært drevet jordbruk. Vest for Jessheim, ved Hovin- gårdene, er det gjort funn av langhustufter som er år gamle. Her ligger også Raknehaugen Nord-Europas største gravhaug. Dette tyder på at det lå et maktsentrum på vestsiden av Jessheim på denne tiden 1. De gamle ferdselsårene gjennom kommunen, som Hovedvegen mellom Viken (Oslo) og Nidaros (Trondheim) og den Trondhjemske Kongeveg (fra ca 1700), har også gjort området attraktivt for reisende. 1 Utdrag fra Fysisk- og kulturhistorisk stedsanalyse, Ullensaker kommune

9 Utover på 1960-tallet ekspanderte Jessheim raskt, og endret igjen karakter. Boligbyggelagenes rekkehus satte preg på områder som tidligere var jordbruksjord eller skog. Kjøpesentrene gjorde sitt inntog i 1969, og samfunnsbyggingen fortsatte med bygging av skoler, idrettsanlegg og nytt rådhus. I 1979 åpnet nye E6 forbi Jessheim, og biltrafikken ble igjen ledet utenom sentrum. Tettstedet ble framover mot 1990 i med nye boligfelter og med mer bypregede områder med leilighetsbygg. I sentrum har kjøpesenteret vokst i omfang til å bli dominerende bygningsmassen i tettstedet. Rådhuset er utvidet med kulturhus. De nye boligområdene har fått et noe annerledes preg enn de eldre, med høyere plassutnyttelse og mer ensartet bebyggelse. fv 174 stadig større grad dominert av handel og service. De plasskrevende næringene fikk sitt eget område øst for sentrum og jernbanen (Jessheim næringspark). Jessheim har etter den tid vokst gradvis. Siste vekstimpuls er åpningen av hovedflyplassen på Gardermoen i Tettstedet er de siste to tiårene blitt utviklet Rådhus Storsenteret 9

10 Forskjellige miljøer på Jessheim. Rad 1: Rådhuset, Jessheim storsenter. Rad 2: Jessheim stasjon og Storgata Foto: Silje Wiger, Kai Remi Brygge, Caroline Hansen, Haakon Leithe, Caroline Hansen og Guro Risebrobakken fra fotogruppa ved Calypso ungdomshus 10

11 Boligstrukturen i Ullensaker Halvparten av boligene i kommunen er eneboliger. En fjerdedel er tomannsboliger eller rekke-/kjedede hus. I overkant av 20 % er blokkbebyggelse. Det er viktig å kunne tilby gode boområder og differensiert boligtilbud. Videre må tjenestetilbudet og tilbudet innen kultur, handel, kommunikasjon, fritidsaktiviteter og rekreasjon være velfungerende og av god kvalitet. En betydelig andel av befolkningsveksten på Jessheim de siste årene, er gjennomført som fortetting og transformasjonsprosjekter i sentrum. I den senere tiden er det bygd en større andel tettere boligformer. I perioden ble det bygd 53% blokker, 11% tomannsboliger, 10% rekkehus og 26% eneboliger (statistikk fra perioden ). Utviklingen av den nye bydelen på Jessheim, Gystadmarka, gir muligheter for å utvikle boligområder i samsvar med kommunens overordnede målsettinger. Rekkefølgen i utviklingen av områder og utviklingstakten styres gjennom kommunens boligbyggeprogram, og sees også i sammenheng med kommunens kapasitet innen skole og annen tjenesteproduksjon. Ferdigstilte boliger på Gystadmarka. Arkitekt: Nuno Arkitektur AS Foto: Ullensaker kommune 11

12 Vekst og næring/arbeidsplasser Befolkningen på Øvre Romerike har et lavere utdanningsnivå enn øvrige deler av Akershus. Dette har trolig sammenheng med typen arbeidsplasser som er å finne i regionen. Kommunen ønsker å legge til rette for etablering av mer differensierte arbeidsplasser, spesielt kompetansekrevende næringer. Dette for å gjøre det attraktivt også for mennesker med høyere utdannelse å bosette seg i kommunen. Mer differensiert næring vil i framtida også bidra til at regionen blir mer robust i forhold til konjunkturer. Romerike er i ferd med å utvikles til et felles bolig- og arbeidsmarked. Det er om lag arbeidsplasser i Ullensaker kommune og nær arbeidstakere. Halvparten av disse har arbeidsplass utenfor kommunen og om lag tilsvarende antall pendler inn til kommunen. Ullensaker kommune har med dette forholdet den prosentvis høyeste nettoinnpendlingen i landet. Oslo Lufthavn Gardermoen er drivkraften i utviklingen på Øvre Romerike. Gardermoen er med sine 21 millioner reisende nå nest største flyplass i Norden etter Kastrup. I følge prognosene vil det rundt 2030 være millioner reisende i året. Det er i dag arbeidsplasser ved hovedflyplassen. Den videre passasjerveksten ved hovedflyplassen vil kunne gi en fortsatt stor vekst i arbeidsplasser. Ullensaker kommune har de siste årene fått toppplassering i Nærings-NM. Dette er NHO s kåring av landets beste næringslivskommune hvor kriterier for næringsliv og attraktivitet som bostedskommune kombineres. Gardermoen Næringspark (GNP) Gardermoen Næringspark er på dekar og dens utvikling er strategisk viktig for kommunen. I næringsparken er det de siste tiårene etablert virksomheter som kontorer, hoteller, service, handel, barnehage, trafikkstasjon og lager. COOP har nå valgt å etablere sitt hovedlager for østlandsområdet her. Næringsparken skal huse en viktig del av arbeidsplassene på Øvre Romerike de neste tiårene; det vil kunne etableres opp mot arbeidsplasser. Området er tenkt videreutviklet med høy kvalitet, også når det gjelder infrastruktur og grønnstruktur. Det skal legges til rette for differensierte og kompetansekrevende arbeidsplasser. Utviklingen av næringsparken skal også sikre en funksjonell sammenbinding av Jessheim og hovedflyplassen. Den høye konsentrasjonen av arbeidsplasser langs kollektivtraseene vil bygge opp under og sikre et attraktivt kollektivtilbud med høy frekvens mellom Jessheim og OSL. Det planlegges på sikt to kollektivtraseer gjennom området. Jessheim skal i første omgang bindes sammen med hovedflyplassen via buss i sør med et høyfrekvent tilbud 2. Lenger nord ligger det til rette for en mulig sammenbinding av hovedbanen med Gardermobanen på hovedflyplassen. Gjeldende planer og pågående planarbeid for Jessheim Kommuneplanen Byplan Jessheim 2006 (rulleres) Kommunedelplan Jessheim sørøst - under arbeid Kommunedelplan Gystadmarka (planarbeidet vil bli utført i etterkant av arkitektkonkurransen) Boligbyggeprogrammet (vedtatt ) Næringsplan (vedtatt ) Byutviklingsstrategi på høring Et sentralt strategisk grep i gjeldende kommuneplan (samfunnsdelen vedtatt 2008, arealdelen 2009) er sammenbinding av regionsenteret Jessheim med kollektivknutepunktet på Oslo lufthavn Gardermoen og arbeidsplassene i Gardermoen næringspark Definert som forstadsområde i Ruters strategidokument K2010.

13 Utsnitt av gjeldende kommuneplan PLANLAGT TVERRFORBINDELSE KOLLEKTIVTRASEER PLANLAGT OMKJØRINGSVEG 13

14 02 KONKURRANSEOMRÅDET Beskrivelse av konkurranseområdet Gystadmarka er betegnelse for et større område som ligger øst og nord for fv 174. De midtre delene ligger 2 km øst for Jessheim sentrum. Området på totalt ca daa, er flatt og myrlendt. Gystadmarka har siden år 2000 vært avsatt til byggeformål, annet byggeområde, i kommuneplanen. Konkurranseområdet avgrenses av fv 174 i vest. Adkomst til området er fra denne veien via en rundkjøring i sør og en rundkjøring i midtre del av området. Fra fv 174 er det også bussforbindelse. I øst grenser konkurranseområdet mot dyrket mark, med et lite boligområde i sørøst. Mot nord er det nærhet til gode rekreasjonsarealer - Holmsmarka og Brennifjellet. Området grenser til eksisterende byggeområder med bolig og næring i sør og vest. Sørlige deler av Gystadmarka er den senere tiden blitt bebygd med næring og bolig, samt funksjoner som Jessheim Distriktspsykiatriske senter (avdeling under Akershus universitetssykehus) og Gystadmyr bo- og aktivitetssenter. Sør i området finnes det i dag plasskrevende varehandel som møbel- og bilforretninger. I de midtre områdene av Gystadmarka ble det åpnet en ny barneskole i Rett sør for skolen er ny idrettspark under bygging. Ishall og flerbrukshall er også under oppføring. På sikt vil det komme svømmehall. Området bærer per i dag preg av å være under utbygging og fremstår derfor som uferdig og sammensatt. I nord er skogen hogd, men noen større og mindre skogsholt står tilbake. For å skape variasjon i det ellers flate landskapet er det viktig at noe av vegetasjonen tas vare på. Området har god eksponering ut mot fv 174 i vest og i sør. Fv 174 og jernbanen ligger som en barriere mellom Gystadmarka-området og Jessheim sentrum. Det er derfor viktig at det opprettes gode forbindelser til sentrum. Ved utviklingen av Gystadmarka-området vil det være behov for et nærsenter for å skape en lokal møteplass, redusere transportbehov og legge til rette for gående og syklende ved daglige innkjøp. Et nærsenter kan også være en identitetsskapende faktor i etableringen av bydelen, med et torg eller park i tilknytning. Det skal også legges til rette for en ny kirke innenfor konkurranseområdet. Fremtidig behov for skoler og barnehager må også vurderes. Behovet for- og plasseringen av et nærsenter innenfor konkurranseområdet må avklares og vurderes med hensyn til de regulerte områdene i sør. Det må drøftes om nærsenteret skal henvende seg mot fv 174, inn mot en lokalveg gjennom området, ligge i nærheten av skole og idrettsstadion eller om det er hensiktsmessig å kun utvikle dette i Gystad næringsområde i sør. Ved valg av lokalisering må det tas stilling til om det også skal fungere som nærsenter for boligbebyggelsen øst for jernbanen. Avgrensning av konkurranseområdet Området som omfattes av konkurransen er vist på oversiktskartet. Innenfor konkurranseområdet defineres kjerneområdet som de ubebygde og uregulerte områdene, det vil si nord og øst for Gystadmarka skole, samt de ubebygde og uregulerte områdene sør for idrettsanlegget. En god sammenheng i området, herunder forbindelse mot skole, idrettsanlegg og bo- og aktivitetssenteret, anses som avgjørende. Det må dokumenteres i forslagene hvordan konkurranseområdet er knyttet til tilgrensende områder og funksjoner. Avgrensningen av konkurranseområdet skal ikke være til hinder for å vise elementer som sikrer helhetlige løsninger mot øvrige deler av den eksisterende byggesonen og sentrum. Anslag for arealene på Gystadmarka der det foreligger vedtatt reguleringsplan, viser ca boenheter og m 2 næring/kontor/forretning. Det er tidligere anslått at området som ikke er regulert har kapasitet til om lag boenheter og drøyt m 2 næring, men dette er på ingen måte bindende for løsningsforslaget. 14

15 Travbanen boligområde Nordbymoen Konkurranseområdet med Jessheim og Nordby stasjon og de nærmeste bussholdeplassene i dagens situasjon. Holdeplassene som i dag ligger inne i Jessheim næringspark er tenkt flyttet til fv Gystadmarka skole 2. Idrettsanlegg 3. Gystadmyr bo- og aktivitetssenter 4. Boligkompleks 5. Ahus-Jessheim distriktspsykiatriske senter 6. Gystad næringsområde 7. Jessheim næringspark 8. Sentrum Gystadmarka skole. Arkitekt: Aursand og Spangen AS Foto: Arkitekten 15

16 03 MÅLSETTINGER Grønnstruktur og uterom I arbeidet med å legge til rette for en levende by er det viktig å legge opp til kvalitet og aktivitet i de offentlige uterommene. En sammenhengende og god grønnstruktur kan bidra til at flere går, sykler og er aktive. Attraktive og levende byrom gir identitet til stedet og er en viktig del av grunnlaget for enkeltmenneskets oppvekstvilkår og livskvalitet. God kvalitet på de fysiske omgivelsene kan være et virkemiddel til å øke kommunens næringsmessige konkurranseevne. Jessheims særpreg som et grønt tettsted med nærhet og tilgjengelighet til omkringliggende friluftsområder skal styrkes. Det skal sikres et sammenhengende og tilstrekkelig overordnet nettverk av grønnstruktur. Kartet under viser både eksisterende og mulige fremtidige forbindelser for grønnstruktur på Jessheim. Funksjonelle grønne korridorer skal sikres fra skolene og ut til tilgrensende friluftsområder. Dette gir tilgjengelighet til naturen for skolebarna og legger til rette for gode gang- og sykkelforbindelser mellom boligområdene og skolene. Fra Gystadmarka skole skal det etableres en grønn forbindelseslinje mot Brennifjellet og skogsområdene i nordøst. Illustrasjon av eksisterende og planlagt overordnet grønnstruktur på Jessheim 16

17 Grønt sentrumsnært boligområde på Jessheim med innslag av vann - Romsaas. Arkitekt: WDW arkitekter AS og Felix arkitekter AS 17

18 Blåstruktur, grunnvann og overvannshåndtering Blåstrukturen er en del av grønnstrukturen. Dette er naturgitte elementer som bekker, grunnvann, myrområder, elver og sjøer, men kan også være menneskeskapte elementer som renner, kanaler og vannspeil. Vann og vannveier er landskapselementer som gir ferdselsårer for dyr og fugler, livsgrunnlag for biologisk mangfold og opplevelseskvaliteter for mennesker. Vann- og avløpsnormen for Ullensaker kommune sier at der forholdene ligger til rette for det, skal overflatevann behandles etter prinsippet om lokal overvannshåndtering med infiltrasjon, eventuell fordrøyning og bruk av naturlige vannveier. Det forutsettes at overvannshåndteringen skjer på egen eiendom. Ved dimensjonering av overvannsanlegg må det tas hensyn til klimaendringer og fortetting av bebyggelse, og i tilstrekkelig grad tilrettelegges for flomveier. I deler av konkurranseområdet på Gystadmarka står grunnvannet svært høyt. Det er en forutsetning at grunnvannet ikke skal senkes. Det er viktig at utbyggingen ikke gir økning i vannføringen i vassdragene og erosjonsproblemer i områdene nedstrøms. Avrenningen fra flate skogs- og myrområder er normalt svært beskjeden. Den samlede avrenningen fra området skal ikke økes i forhold til i dag. På grunn av den høye grunnvannstanden er muligheten for infiltrasjon begrenset på Gystadmarka. Overvannssystemet i området må derfor etableres etter et prinsipp der vann som ikke kan infiltreres fordrøyes eller magasineres. Overvann skal benyttes som et positivt landskapselement i bomiljøer, som en ressurs i forbindelse med rekreasjonsformål og tettstedsutvikling, og for å fremme biologisk mangfold. For å oppnå en god helhetlig løsning for overvannshåndtering bør det utarbeides en overordnet plan for dette for konkurranseområdet som helhet. Overvannsløsninger i Nansenparken på Fornebulandet. Landskapsarkitekt: Bjørbekk og Lindheim AS Foto: Landskapsarkitekten 18

19 Overvannsløsninger i Bjølsen studentby, Oslo. Overvannskanal og permable grusflater. Landskapsarkitekt: Snøhetta AS. Foto: NAL 19

20 Samferdsel Jessheim ligger fire mil fra Oslo med bil. Det overordnede vegnettet i Jessheim-området består av Trondheimsvegen (nord-sør), Algarheimsvegen (fv 174 mot øst, med lenke mot nord) og Gardermovegen (fv 178 mot vest). Det er forbindelse til E6 i sørvest og nordvest. To nye rundkjøringer er etablert på fv 174, henholdsvis ved Myrveien og ved Markaveien. Per i dag er det kapasitetsproblemer på vegnettet i deler av Jessheim i rushtidene. To avlastningsveger er under planlegging for å bedre situasjonen. Disse er vist på kommuneplankartet på side 13. Den øst-vestgående tverrveien som er planlagt sør for Jessheim næringspark vil gi bedre forbindelse mellom Gystadmarkaområdet og Jessheim sentrum. Det er likevel viktig å ta grep for å begrense veksten i den motoriserte trafikken. Jessheim er som nevnt utpekt til sykkelby av Statens vegvesen. Sykkel har et stort potensial på Jessheim da nesten alle målpunkt ligger innenfor en radius på 5 km. Det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett og legges vekt på gode forbindelser fra sentrum til boligområder og omland. På vestsiden av fv 174 er det per i dag etablert en ensidig gang- og sykkelveg. Jessheim har to stoppesteder på Hovedbanen Jessheim stasjon og Nordby stasjon. Togreisen fra Jessheim til Oslo S tar 39 minutter. Gystadmarka skole ligger i overkant av 2 km fra Jessheim stasjon og 900 meter fra Nordby stasjon. Busstraseen i fv 174 passerer Gystadmarka-området på vei fra Jessheim til Gardermoen. Ruter, som er ansvarlig for planlegging og samordning av kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, ser for seg at Gystadmarka betjenes fra fv 174. Nye holdeplasser er under etablering langs denne veien. I rapporten Trafikkanalyse Jessheim har man sett på muligheten for å etablere en sentral kollektivakse gjennom området, se vedlegg. I den samme rapporten er det påpekt en rekke virkemidler for god byutvikling i forhold til samferdsel. Det er foreslått et prinsipp om flerbruksgate der det ikke er ønskelig å fjerne bilen fra gatebildet, men der det tilrettelegges for begrenset bilisme som et bidrag til bybildet, basert på de myke trafikantenes premisser. Bussterminalen og Jessheim stasjon. Foto: Ullensaker kommune 20

21 Det er anbefalt i rapporten at det etableres en logisk og effektiv gatestruktur som det er lett å orientere seg i, småskala kvartalsstruktur, effektive og grønne sykkelruter og gode forbindelser ut og inn av området for sykkel og eventuelle kollektivkjøretøy. I tillegg er det anbefalt at parkering i hovedsak legges til ytterområdene. Klima, energi og miljø Gystadmarka er et tilnærmet flatt område der spredte, gjenstående skogholt danner vertikale elementer i landskapet. Dette stiller krav til en plassering og utforming av bebyggelse og utearealer som skjermer for vind og gir gode lokalklimatiske forhold i uterommene. Riktig arrondering av grønnstruktur vil også bidra til å skape lune uterom og redusert oppvarmingsbehov i bygg. I kommunedelplan for klima og energi er det fastslått at energi og klima skal være sentrale premisser i planleggingen. Kommunen skal bidra til at de lokale utslippene av klimagasser reduseres i tråd med de nasjonale målsettingene. Kommunen skal bidra til at naturens potensial/evne til karbonbinding nyttes. Framtidig utbyggingsmønster skal bygge opp under mulighetene for kollektivtrafikk og klimanøytrale energiløsninger. Energibruken i byggene vil ha avgjørende betydning for klimagassutslipp fra Gystadmarka. Konkurranseområdet ligger innenfor et konsesjonsområde for fjernvarme på Jessheim og slik er det lagt til rette for klimavennlig oppvarming mv. av bebyggelsen. Klimagassutslipp fra transport utgjør en betydelig del av utslippene i en kommune som Ullensaker. Bilisme og transport er kilder til forurensning og støyplager lokalt. Reduksjon i reiselengder og endret reisemiddelfordeling til mer miljøvennlige transportformer kan bidra til lavere klimagassutslipp enn i dag. Avstander, tilgjengelighet og utforming har betydning for om gang- og sykkelveger velges som alternativ til bilbruk. Konkurranseområdet har nærhet til gode kollektivforbindelser i form av buss og tog, men samtidig er det kort vei til et omfattende nettverk av godt utbygde veier, herunder E6. Dette er et dilemma som gjør miljøprofilen noe usikker, men nærheten til sentrum og gode kollektivtilbud tilsier at det bør være mulig å oppnå en god miljøprofil i de fleste delene av konkurranseområdet. Akershus universitetssykehus - Jessheim distriktspsykiatriske senter. Arkitekt: Ottar arkitekter AS. Foto: Ullensaker kommune 21

22 04 OPPGAVEBESKRIVELSE OG KRITERIER FOR BEDØMMELSE Gjennom konkurransen ønskes belyst hvordan konkurranseområdet som helhet kan utvikles. Det legges vekt på følgende tema: Arealbruk Godt bolig- og bydelsmiljø Uteområder og overvannshåndtering Energibruk Transport Arealbruk Ulik arealutnyttelse mht. tetthet, funksjoner og trafikk har avgjørende betydning for klimagassutslippene. Signifikante forskjeller i utnyttelsesgrad vil sannsynligvis kreve utvikling av forskjellige hovedgrep for området. Det er i dag både eksisterende og planlagt næring og boligbebyggelse på Gystadmarka. Etablerte funksjoner er Gystadmarka skole, Gystadmarka idrettsanlegg og Gystadmyr bo- og aktivitetssenter. En viktig oppgave er å vise hvordan disse funksjonene kan integreres i løsningsforslagene. Med konkurransen ønskes også belyst hvordan området kan utvikles med gode forbindelser til sentrum og boligområdene vest for konkurranseområdet. Forslag skal gi innspill som bidrar til å: Illustrere hvilken utnyttelsesgrad som kan sikre et godt bolig- og bydelsmiljø, og samtidig gir lavest mulig klimagassutslipp Vise en lokalisering av funksjonene i området som minimaliserer behovet for transport Godt bolig- og bydelsmiljø Å skape et godt bolig- og bydelsmiljø er et overordnet mål for planleggingen av Gystadmarka. Tilgang til attraktivt utformede boliger, uteområder, møteplasser, nærservice og kulturtilbud er forutsetninger for en vellykket byutvikling for en mangfoldig befolkning. Innslag av kunst og kultur anses som viktig for å bidra til å skape en levende og mangfoldig bydel, og samtidig ha positiv betydning for befolkningen i områdene rundt Gystadmarka. Grønnstruktur og overvannshåndtering kan utnyttes som ressurser for å bidra til attraktive uterom og utvikling av sosiale relasjoner og det biologiske mangfoldet. Forslag skal gi innspill som bidrar til å: Klargjøre et særpreget hovedgrep Ivareta ulike boligtypologier som er attraktive for en mangfoldig befolkning i alle faser av livet Vise måter å bo på som imøtekommer ønsket om godt bomiljø kombinert med lave klimagassutslipp Sannsynliggjøre etablering av møteplasser for beboerne både ute og inne Vise hvordan kulturaktiviteter og kulturarenaer kan bidra til å gjøre Gystadmarka til en sosialt bærekraftig bydel Vise hvilke elementer som kan tas i bruk for å gi stedsidentitet til den nye bydelen Vise hvordan funksjoner som barnehage, skole og kirke kan integreres i området Uteområder og overvannshåndtering Forslag skal gi innspill og bidra til å: Vise lokalisering og utvikling av en sammenhengende grønnstruktur i og utenfor området Gi gode ideer til håndtering og bruk av overvannet i området slik at dette kan bli en ressurs som bidrar positivt til bolig- og bydelsmiljøet Utforme friområder som er så attraktive at de oppleves som reelle alternativ til andre arenaer og områder utenfor Gystadmarka Legge til rette for gode, solfylte uteområder skjermet mot støy, støv og andre forurensende kilder Vurdere løsninger for uteområder som kan skape et mangfoldig område som gir god anledning til opplevelse, aktiviteter og sanseinntrykk Tilrettelegge for at uterom, gang- og sykkelvegforbindelser og bussholdeplasser blir tilgjengelig for alle 22

23 Transport Forslag skal gi innspill og bidra til å: Foreslå en organisering av området og en boligtypologi som bygger opp under eksisterende kollektivtilbud Tilrettelegge for gode forbindelser fra bydelen til Jessheim sentrum for gående/syklende og bilister Tilrettelegge for et sammenhengende gang- og sykkelvegnett som gjør gange og bruk av sykkel mer attraktivt enn bil Energibruk Energibruk i bygg er avgjørende for klimagassutslipp fra et boligområde. Konkurranseområdet ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme på Jessheim. Det ligger dermed krav om klimavennlige oppvarmingsløsninger. Det er også et mål at boligene skal ha lavt energiforbruk passivhusstandard eller tilsvarende. Forslag skal gi innspill som bidrar til å: Vise ulike typer bebyggelsesstruktur som ivaretar muligheten for minimal energibruk Illustrere nye bygninger i området ut fra at de som minimum skal ha passivhusstandard eller andre løsninger som gir minimale klimagassutslipp Skissere mulige overordnede materialvalg, gjerne med lokal forankring Vurdere fleksibilitet og endringsdyktighet for foreslått bebyggelsesstruktur og bygningstypologi med tanke på både robusthet og utbygging over tid 23 Fra Romsaas. Sentrumsnært boligområde på Jessheim. Arkitekt: WDW arkitekter AS. Foto: Ullensaker kommune

24 05 KONKURRANSETEKNISKE BESTEMMELSER 5.01 Generelt Konkurransen gjennomføres som en åpen Plan- og designkonkurranse i henhold til bestemmelsene i Lov og Forskrift om offentlige Anskaffelser, FOA del IV, kapittel 23. Herunder gjelder særskilt bestemmelsene om anonymiserte utkast og kvalifisert, uhildet bedømmelse. Konkurransen kunngjøres gjennom Doffin-databasen og NALs nettsted Arrangør/innbyder Konkurransen arrangeres av: Ullensaker kommune v/ Elisabet Frøyland Plan- og næringssjef Furusethgt. 12, 2051 Jessheim 5.03 Deltakerrett Konkurransen er åpen for arkitekter med eksamen som sivilarkitekt/master i arkitektur eller tilsvarende, i henhold til EUs Arkitektdirektiv. Konkurranseoppgaven er omfattende og byr på tverrfaglige utfordringer. Det oppfordres derfor til å etablere deltakerteam med bred, sammensatt kompetanse, men dette er ikke noe krav. Personer eller firmaer som har et nært familiært eller forretningsmessig forhold til ett av juryens medlemmer, kan ikke delta i konkurransen. Ved usikkerhet om dette, plikter man å ta forholdet opp med NAL som Konkurransefunksjonær Påmelding / registrering Det er ingen påmelding, registrering eller deltakergebyr i denne konkurransen. Programmet med vedlegg kan lastes ned fra NALs nettsted og Ullensaker kommunes nettsted kommune.no 5.05 Jury / Bedømmelseskomite De innleverte utkast vil bli evaluert av en bedømmelseskomite med følgende sammensetning: Ordfører Harald Espelund, Ullensaker kommune Varaordfører Eli Stensby, Ullensaker kommune Kommunaldirektør siv. ark. Siri Gauthun Kielland, Ullensaker kommune Plan og næringssjef Elisabet Frøyland, Ullensaker kommune NN, Ullensaker kommunes Arkitekturråd Sivilarkitekt NN (oppnevnt av NAL) Sivilarkitekt NN (oppnevnt av NAL) Juryens endelige sammensetning er ikke klar ved tidspunktet for ferdigstillelse av programmet, men vil bli bekjentgjort på NALs nettsted så snart som mulig. Juryens sekretær er sivilarkitekt Per Rygh fra NALs Konkurransesekretariat. Juryens mandat er å kåre konkurransens vinner og rangere/premiere ett eller flere av de øvrige utkastene, samt beslutte innkjøp og/eller hedrende omtale. Det vil bli utarbeidet en rapport som inneholder komiteens evalueringer og konklusjoner Premiebeløp Juryen har til disposisjon et samlet premiebeløp på NOK Juryen vil fordele beløpet blant de premierte og innkjøpte utkast etter eget skjønn Konkurranseteknisk funksjonær Funksjonen som konkurranseteknisk funksjonær ivaretas av NAL Konkurransesekretariatet v/gisle Nataas Josefines gate 34, 0351 Oslo Tlf , gna@arkitektur.no 24