NOTAT. Stortingets Utenriks- og Forsvarskomité Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening/nho. Kopi:

Transkript

1 FORSVARS- OG SIKKERHETS- INDUSTRIENS FORENING NOTAT Til: Fra: Kopi: Stortingets Utenriks- og Forsvarskomité Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening/nho Dato: 30. januar 2015 Sak: Meld. St. 8 ( ) - Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2013, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid- Høring i Stortingets utenriks- og forsvarskomite 6. februar 2015 Innledning Dette høringsnotatet er omforent mellom Norsk Industri/NHO, Kongsberggruppen ASA, NAMMO AS og Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening/nho. Sammendrag For at Forsvaret skal kunne løse alle sine oppgaver, ivareta vesentlige norske sikkerhetsinteresser og sikre nasjonens evne til å forsvare norsk territorium og interesser, er det en forutsetning at det finnes en nasjonal forsvarsindustri med kompetanse og teknologi som kan levere det Forsvaret etterspør. I en raskt skiftende og uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon blir dette enda viktigere. Det forutsetter at Norge viderefører et stabilt og forutsigbart regime for eksportkontroll som i størst mulig grad er omforent internasjonalt. Norge har et av verdens strengeste regelverk for eksport av forsvarsmateriell. Strenge regler bidrar til å sikre legitimiteten og tilliten til en industri som bidrar vesentlig til norsk verdiskapning, teknologiutvikling, vekst og arbeidsplasser i mange lokalsamfunn. Leveranser til forsvarsprosjekter hever mange små og mellomstore bedrifters kompetanse, styrker deres konkurransekraft både nasjonalt og i eksportmarkedet, og gjør dem attraktive når utenlandske leverandører til Forsvaret, og annen utenlandsk høyteknologisk industri, søker samarbeidspartnere og underleverandører i Norge. For industrien er det avgjørende at den fastlagte politikken videreføres. Det innebærer at det ikke legges geografiske begrensninger på hvor forsvarsmyndighetene- og industrien i NATOland og andre nærstående land kan eksportere forsvarsmateriell og at praksis hva gjelder retningslinjenes bestemmelser om samarbeids- og utviklingsprosjekter, flernasjonale produkter eller delleveranser ikke endres. Ensidige norske tiltak som innebærer vesentlige endringer i praktiseringen av eksportkontrollregimet, eller signaler fra myndighetene om at slike tiltak vurderes, vil umiddelbart få store negative konsekvenser for norsk forsvarsindustri. Norsk næringsliv må ha minst like gode rammebetingelser som utenlandske konkurrenter. Derfor er det viktig med et godt forankret internasjonalt samarbeid om rammevilkår, eksportregler og kontroll. Nasjonale tiltak som innebærer særegne krav til merking og sporing på norske produkter vil også umiddelbart få negative konsekvenser for norsk forsvarsindustri. Industrien er imidlertid positiv til at norske myndigheter arbeider aktivt i internasjonale fora for å oppnå enighet om et felles og bindende regime for merking og sporing. NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON CONFEDERATION OF NORWEGIAN ENTERPRISE Postadresse Postal Address Postboks 5250 Majorstuen NO-0303 OSLO NORWAY Besøksadresse Visiting Address Essendropsgate 3, Majorstuen NO-0368 OSLO NORWAY Org. nr. Org. no MVA Telefon Telephone Telefaks Telefax E-post fsi@nho.no Internett Internet

2 Industrien er positiv til åpenhet. Det synliggjør at det norske eksportregelverket fungerer slik det skal. Åpenhet gir økt klarhet og forståelse både for industrien, de politiske myndigheter og samfunnet forøvrig. Tverrpolitisk enighet om det norske regelverket for eksport av forsvarsmateriell og praktiseringen av dette, gjør Norge til en forutsigbar aktør og det styrker norsk forsvarsindustris internasjonale konkurransekraft Hvorfor eksport av forsvarsmateriell? Norsk forsvarsindustri er et resultat av at Forsvaret med jevne mellomrom, og over lang tid, har identifisert operative behov som ikke har kunnet dekkes ved å anskaffe eksisterende materiell og systemer i markedet. Særnorske topografiske, klimatiske, oseanografiske, sikkerhetsmessige, operative og/eller ressursrelaterte forhold, gjør det helt nødvendig å utvikle materiell og systemer for å sikre at Forsvaret kan løse hele spekteret av oppgaver som forutsatt, for å ivareta vesentlige norske sikkerhetsinteresser og sikre nasjonens evne til å forsvare norsk territorium og interesser. Store norske utviklingsprogrammer er gjennomført som følge av at markedet ikke har kunnet levere det Forsvaret etterspør. Utvikling av nytt materiell og systemer i norsk forsvarsindustri er en forutsetning for at Forsvarets operative evne skal være relevant. Det er derfor en klar kobling mellom nasjonale sikkerhetsinteresser, Forsvarets evne og kapasitet til å ivareta disse interessene og norsk forsvarsindustris kompetanse og kapasitet til å understøtte Forsvaret. Forsvaret blir stadig mer avhengig av støtte fra næringslivet og industriell kompetanse for å levere den operative evne som samfunnet etterspør. En endret sikkerhetspolitisk situasjon, og et endret trusselbilde, leder til nye krav til forsyningssikkerhet og -beredskap som også vil omfatte næringslivet og den kompetansen forsvarsindustrien forvalter. For å opprettholde et nasjonalt forsvar blir det stadig viktigere å finne løsninger der næringslivet i samarbeid med Forsvaret ivaretar oppgaver Forsvaret historisk sett har ivaretatt selv. Dette er utfyllende omtalt i Prop. 73 S ( ) og komiteen uttalte i Innst. 388 ( ) at: "Komiteen ber også om at det i større omfang enn i dag vurderes å videreutvikle samarbeid med næringsliv, industri og leverandører for å finne kvalitativt gode og kostnadseffektive felles løsninger hvor dette er mulig." Eksport av forsvarsmateriell fra Norge og norsk industris deltagelse i flernasjonale forsvarsmateriellprosjekter er en forutsetning for å kunne forbli en kostnadseffektiv partner for Forsvaret. Et tett og langsiktig samarbeid mellom Forsvaret og norsk industri, har gjort det mulig å utvikle materiell og systemer som er ledende i verden innen flere nisjer i det globale forsvarsmarkedet som f. eks, missiler, luftvern, kommando-, kontroll og informasjonssystemer, avansert ammunisjon, rakettmotorer, fjernstyrte våpenstasjoner, undervannsteknologi, krypteringssystemer m.m. Innenfor tilhørende teknologiområder besitter norsk forsvarsindustri unik kompetanse som er helt nødvendig for å oppdatere, videreutvikle og understøtte mange produkter og systemer som vil være en del av ryggraden i Forsvaret i mange tiår. I tillegg til å tilføre Forsvaret materiell og systemer som er helt avgjørende for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser, bidrar forsvarsindustrien også betydelig til nasjonal verdiskapning, teknologisk og industriell utvikling, eksportinntekter og høyteknologiske arbeidsplasser. Omsetningen i norsk forsvarsindustri i 2013 var i omlag 12 milliarder kroner. Industrien sysselsatte om lag 5000 årsverk og verdiskapningen beløp seg til 4,6 milliarder kroner. De senere år har eksportandelen av forsvarsindustriens omsetning økt. Industriens omsetning til utenlandske kunder utgjør mer enn 50 % av totalomsetningen og de største norske forsvarsbedriftene henter over 80 % av omsetningen i utlandet. Uten eksport vil det ikke være økonomisk grunnlag for å drive utvikling og produksjon av forsvarsmateriell i Norge og følgelig heller ikke et industrielt kompetansemiljø som kan understøtte viktige systemer og materiell som Forsvaret er avhengig av for å løse sine oppdrag. Industrien må derfor ha rammevilkår som er forutsigbare og på linje med konkurrentenes. Samtidig opererer industrien på en arena som krever gode regler for å sikre en forsvarlig handel med forsvarsprodukter. Disse to hensynene er i utgangspunktet ikke motstridende.

3 De store satsningene på utvikling av forsvarsmateriell i Norge, og påfølgende leveranser til Forsvaret og utenlandske brukere, gir store ringvirkningseffekter. Et stort og økende antall små og mellomstore teknologibedrifter i hele landet deltar i økende grad i som partnere i de store nasjonale teknologiprogrammene på forsvarsområdet. Disse programmene er helt i forkant av den teknologiske utviklingen. For eksempel deltar allerede nærmere 140 norske underleverandører i utvikling og produksjon av Joint Strike Missile (JSM) til F-35, som Stortinget besluttet å gjennomføre i juni i fjor. Dette hever SMBenes kompetanse, styrker konkurransekraften både nasjonalt og i eksportmarkedet, og gjør dem attraktive når utenlandske leverandører til Forsvaret, og annen utenlandsk høyteknologisk industri, søker samarbeidspartnere og underleverandører i Norge. En forutsetning for å videreføre en nasjonal forsvarsindustri i Norge, er at industrien kan eksportere materiell og systemer utviklet for Forsvaret. Det er to hovedårsaker til dette. Volumet som anskaffes til Forsvaret er for lite i forhold til å sikre en rimelig avkastning på investeringen i utvikling. Det er for lang tid (20-40 år) mellom hver gang Forsvaret anskaffer en bestemt kategori materiell eller system, til at det er mulig å opprettholde relevante nasjonale teknologiske kompetansemiljøer som understøtter Forsvaret, uten at disse miljøene styrkes og videreutvikles gjennom eksportkontrakter og/eller deltagelse i flernasjonale samarbeidsprosjekter. Eksport av forsvarsmateriell fra Norge og norsk industris deltagelse i flernasjonale forsvarsmateriellprosjekter, er derfor en forutsetning for at industrien skal kunne fortsette å bidra til å styrke Forsvarets operative evne og å styrke og videreutvikle et landbasert høyteknologisk kompetansemiljø med høy verdiskapning og betydelige ringvirkningseffekter i mange lokalsamfunn i hele landet. Betydningen av et stabilt og forutsigbart regelverk. Hovedlinjene for norsk eksport av forsvarsmateriell har ligget fast over lang tid. Eksporten av forsvarsmateriell mellom NATO-land bygger på en langsiktig utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, hvor leveranser av forsvarsmateriell mellom medlemslandene er forankret i avtaler og mangeårig praksis. Ved eksport til land utenfor NATO og gruppen av nærstående land kreves særskilt dokumentasjon som bekrefter sluttbrukeren og garanterer at materiellet ikke skal videreselges uten norske myndigheters samtykke. Import og eksport av forsvarsmateriell bygger tillit mellom nasjoner. Det å anskaffe forsvarsmateriell fra en annen nasjon innebærer i mange tilfeller at kjøperen gjør sin nasjonale forsvarsevne avhengig av et langsiktig forhold (ofte år) til en utenlandsk leverandør. En forutsetning for å bli vist denne tilliten er at leverandørens nasjonale myndigheter har et forutsigbart regime for eksportkontroll, slik at kjøperen er sikker på at han gjennom materiellets levetid vil kunne få nødvendige suppleringer, leveranser av reservedeler og vedlikeholdstjenester og tilgang til fremtidige oppgraderinger. Enhver usikkerhet om fremtidige endringer i nasjonale regelverk, eller praktisering av eksportkontrollregimet, vil derfor ha betydelige negative konsekvenser. Det gir grunnlag for å stille spørsmål ved leverandørens evne til å stå ved sine forpliktelser gjennom materiellets levetid. Ensidige norske tiltak som innebærer vesentlige endringer i praktiseringen av eksportkontrollregimet, eller signaler fra myndighetene om at slike tiltak vurderes, vil derfor umiddelbart få negative konsekvenser for norsk forsvarsindustri. Det er helt avgjørende for norsk forsvarsindustris videre vekst i det internasjonale forsvarsmarkedet at det ikke iverksettes tiltak eller gis signaler fra norske myndigheter som kan bidra til å skape slik usikkerhet. Endringene i det globale forsvarsmarkedet øker behovet for stabilitet og forutsigbarhet. Flernasjonalt samarbeid mellom allierte nasjoner for å utvikle og anskaffe forsvarsmateriell blir viktigere. Både innenfor rammen av NATO (Smart Defence) og EU (Pooling and Sharing), legges det til rette for et tettere samarbeid. Norske myndigheter har gitt sterk politisk støtte til disse initiativene og deltar i mange prosjekter og aktiviteter som er iverksatt for å oppnå en mer effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser på forsvarsområdet. Felles for slike prosjekter er at de bidrar til å øke den gjensidige avhengigheten mellom nasjonene. Normalt vil sluttmontasje og ferdigstillelse av det endelige produktet kun foregå i en nasjon, og det er da denne nasjonens eksportkontrollregime som vil regulere eksporten av sluttproduktet, med mindre det ved etableringen av prosjektet er inngått avtale mellom alle deltagende nasjoner om noe annet. Avhengigheten av andre nasjoners industri øker, da det normalt kun finnes en leverandør, i en nasjon, innenfor slike samarbeidsprosjekter som kan levere de enkelte kritiske komponenter og delsystemer.

4 M.a.o. ingen leveranser av det endelige produktet kan finne sted uten at alle deltagende nasjoners industri leverer sine delleveranser som forutsatt. Konkurransekraft skapes gjennom større internasjonale enheter og samarbeid mellom selskaper som gjør det mulig å delta i større teknologiprosjekter bl.a. innenfor NATO. Dette er et område hvor norsk forsvarsindustri har vist seg svært konkurransedyktig og hvor potensialet for enda større verdiskapning og teknologiutvikling i Norge er til stede. På denne bakgrunn er det avgjørende for industrien at regjeringen viderefører fastlagt politikk for bruk av sluttbrukererklæringer, slik at det ikke legges geografiske begrensninger på hvor forsvarsmyndighetene- og industrien i NATO-land og andre nærstående land kan eksportere forsvarsmateriell. Forsvarsinvesteringene i Europa og USA er redusert. Samtidig er mange av nasjonene med raskt voksende økonomier i ferd med å øke sine forsvarsinvesteringer kraftig. Dette gjelder bl.a. i Sør- Amerika, Asia og Oceania. Flere nasjoner her er interessante og tilgjengelige markeder for norsk industri og som det går frem av meldingen eksporteres det allerede forsvarsmateriell fra Norge til disse regionene. Dette bidrar til å styrke norsk forsvarsindustri, og til at industrien kan forbli en kompetent leverandør og samarbeidspartner for det norske Forsvaret. Viktigheten av et godt internasjonalt samarbeid Internasjonal handel med forsvarsmateriell representerer åpenbart et betydelig sikkerhetspolitisk og humanitært problem dersom regler, kontroll og håndheving ikke fungerer tilfredsstillende. Derfor er det gledelig at det vokser frem et stadig sterkere internasjonalt samarbeid på dette området. Internasjonalt samarbeid bidrar til like konkurransevilkår. Internasjonal kontroll og håndheving er en naturlig konsekvens av den globaliseringen som forsvarsindustrien er en del av. Et godt forankret internasjonalt samarbeid om rammevilkår, eksportregler og kontroll vil bidra til å skape et enda bedre fundament også for norsk forsvarsindustri. Norge har en troverdig og innflytelsesrik posisjon i internasjonale fora som NATO, FN, OSSE og Wassenaar-samarbeidet. Det er ved å fokusere innsatsen her at Norge kan bidra til enda tryggere internasjonal handel med forsvarsprodukter og at norsk forsvarsindustri kan konkurrere på like vilkår som industrien i andre NATO-land. Norge hadde en viktig rolle i arbeidet med å forhandle frem en våpenhandelsavtale ATT/Arms Trade Treaty - som ble vedtatt av FNs generalforsamling 2. april Norsk forsvarsindustri bidro til og støttet prosessen med å få på plass en slik avtale. Dersom ATT skal få betydning i praksis må den implementeres på en slik måte at alle viktige produsentland både ratifiserer og etterlever avtalen. Forsvarsindustrien har viktig kunnskap og erfaring som gir et godt grunnlag for å gi innspill og råd til myndighetene. Norsk forsvarsindustri ser frem til å bli involvert i det videre arbeidet og ta del i dialogen om implementeringen av avtalen. Merking og sporing Alt norsk forsvarsmateriell merkes i dag i henhold til strengt definerte krav fra den enkelte nasjonale kjøper. Merkingen gjøres med bakgrunn i internasjonale standarder og/eller militære/natostandarder. Industrien har som produsent et ansvar for at produktene som selges er i henhold til den inngåtte kontrakt. Merkingen er således et viktig sporingsverktøy om produktet skulle ha tekniske feil. Produsenten er ansvarlig for å finne tilbake til den eksakte produksjonsserien produktet tilhører for å kunne utføre kontroll eller om nødvendig tilbakekalle leveranser som er beheftet med feil. Ensidige norske tiltak som innebærer særegne krav til merking og sporing på norske produkter vil umiddelbart få negative konsekvenser for norsk forsvarsindustri. Industrien er imidlertid positiv til at norske myndigheter arbeider aktivt i internasjonale fora for å oppnå enighet om et felles og bindende regime for merking og sporing. Industrien er positiv til åpenhet Regjeringen har de siste årene gjennomført flere tiltak for bedre innsyn og åpenhet omkring eksport av norsk forsvarsmateriell. Dette er i industriens interesse, både for å sikre forsvarsindustriens legitimitet og for å unngå uklarheter og misforståelser omkring eksport av forsvarsmateriell. Den økte åpenheten gjør det også tydelig at det norske eksportregelverket fungerer slik det skal, både i forhold til hvem

5 som kan motta norsk materiell og i de tilfeller hvor eksporttillatelse ikke gis. Åpenhet gir økt klarhet både for industrien, de politiske myndigheter og samfunnet forøvrig. En utilsiktet effekt av denne åpenheten er at Norge i enkelte sammenhenger fremstår som en relativt sett større eksportør enn vi reelt er. Særlig gjelder dette i forhold til rapporteringen til FNs COMTRADE statistikk, der Norge, som følge av vår fullstendige rapportering og åpenhet, fremstilles som en stor eksportør, større enn f.eks. Frankrike, Storbritannia, Israel, Russland, Kina og mange andre, som er store eksportører. Norge er omkring nr. 20 på listen over de om lag 40 nasjoner Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI), på bakgrunn av innsamlede data, har identifisert som eksportører av forsvarsmateriell. Den norske eksporten utgjør under 0,5 % av verdens samlede eksport av forsvarsmateriell. Tverrpolitisk enighet Industrien ønsker bred politisk enighet om det norske regelverket for eksport av forsvarsmateriell og praktiseringen av dette. Det er et viktig bidrag til at Norge internasjonalt oppfattes som en forutsigbar aktør og det styrker norsk forsvarsindustris internasjonale konkurransekraft. Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi) har over 120 medlemsbedrifter og er en selvstendig interesseorganisasjon for industri-, leverandør-, og kompetansevirksomheter som har forretningsmessige interesser knyttet til leveranser av produkter, varer og tjenester mot markeder innenfor forsvar-, sikkerhet og beredskap nasjonalt og internasjonalt. Foreningen er tilknyttet NHO. Forsvarsindustrien er en viktig samarbeidspartner og leverandør av materiell, tjenester og kompetanse til Forsvaret. Bransjen har avgjørende betydning for å sikre at nasjonen kan ha et forsvarsteknologisk kompetansemiljø som er helt nødvendig for at Norge skal kunne ivareta sine nasjonale sikkerhetsinteresser og opprettholde og videreutvikle et moderne høyteknologisk Forsvar. Forsvarsindustrien sysselsetter i om lag 5000 årsverk i Norge. Dette er attraktive, interessante, utfordrende og fremtidsrettede høyteknologiske arbeidsplasser for ingeniører, fagarbeidere, operatører og mange andre kategorier arbeidstakere. Omsetningen er i størrelsesorden mrd.kr. p.r. år og har vært stabilt på dette nivået de siste årene. Omlag 4 mrd. kr. av omsetningen skjer hos små og mellomstore bedrifter over hele landet. Verdiskapningen p.r. årsverk er om lag 1,0 mill kr/årsverk. Dette er omtrent på samme nivå som for sjømatbransjen og den maritime industrien og betydelig høyere enn f.eks. i IKT-industrien og reiselivet. 1 Forsvarsindustrien gir positive ringvirkninger i næringslivet ved å bidra til kompetanseutvikling og verdiskapning hos sine underleverandører og ved at det etableres ny virksomhet med utgangspunkt i teknologi som opprinnelig er utviklet for forsvarsformål. Forsvarsindustrien er internasjonalt konkurransedyktig med norsk kostnadsnivå og har de siste årene vært i stand til å vinne markedsandeler i et fallende marked. Sett i lys av at også verdiskapningen p.r. årsverk er høy kan derfor forsvarsindustrien være en viktig byggekloss i en fremtidig landbasert norsk kompetanseindustri og bidra til å sikre fortsatt økonomisk utvikling og vekst når aktiviteten i petroleumssektoren avtar. 1. «Et kunnskapsbasert Norge», Torgeir Reve og Amir Sasson, Universitetsforlaget 2012 og FFI/Rapport "Forsvarsindsutrien i Norge - Statistikk 2013", desember 2014