Sak: Høringer i Stortingets utenriks- og forsvarskomité 12. januar

Transkript

1 FORSVARS- OG SIKKERHETS- INDUSTRIENS FORENING NOTAT Til: Stortingets Utenriks- og Forsvarskomité Fra: Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening/nho Kopi: Dato: 6. januar 2016 Sak: Høringer i Stortingets utenriks- og forsvarskomité 12. januar Meld. St. 8 ( ) - Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2014, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid Meld. St. 9 ( ) Nasjonal forsvarsindustriell strategi Innledning Dette innspillet er omforent mellom Norsk Industri, Kongsberggruppen ASA, NAMMO AS og Forsvarsog sikkerhetsindustriens forening. Kongsberggruppen ASA og NAMMO AS vil i tillegg fremsende egne utdypende innspill til Meld St. 9, «Nasjonal forsvarsindustriell strategi». Sammendrag For at Forsvaret skal kunne løse alle sine oppgaver, ivareta vesentlige norske sikkerhetsinteresser og sikre nasjonens evne til å forsvare norsk territorium og interesser, er det en forutsetning at det finnes en nasjonal forsvarsindustri med kompetanse og teknologi som kan levere det Forsvaret etterspør Forsvarsindustrien er et teknologilokomotiv som genererer store inntekter til Staten, positive ringvirkninger, økonomisk vekst, høyteknologiske arbeidsplasser og industriell utvikling nasjonalt og i lokalsamfunn mange steder i Norge Forsvarsindustrien er en lønnsom fastlandsbasert høyteknologisk eksportindustri som er i positiv utvikling. I en tid da mange industribedrifter i andre bransjer har store utfordringer, opplever forsvarsindustrien økt etterspørsel internasjonalt og økende ordrereserver Vedr. Meld. St. 9 ( ): En nasjonal forsvarsindustriell strategi må ha som mål å videreføre og styrke en internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri med evne til helt eller delvis å utvikle, produsere og understøtte forsvarsmateriell og systemer innenfor prioriterte teknologi- og produktområder som er viktige for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser og Forsvarets behov Norske leverandører skal som hovedregel foretrekkes når Forsvaret skal utvikle og/eller anskaffe materiell og systemer som er innenfor de teknologiske kompetanseområdene meldingen definerer som del av nasjonens vesentlige sikkerhetsinteresser NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON CONFEDERATION OF NORWEGIAN ENTERPRISE Postadresse Postal Address Postboks 5250 Majorstuen NO-0303 OSLO NORWAY Besøksadresse Visiting Address Essendropsgate 3, Majorstuen NO-0368 OSLO NORWAY Org. nr. Org. no MVA Telefon Telephone Telefaks Telefax E-post fsi@nho.no Internett Internet

2 Forsvarets anskaffelser i utlandet må sikre markedsadgang for norske systemer og løsninger som faller innenfor de nevnte kompetanseområdene, ved at det skal stilles krav om forpliktende industrisamarbeidsavtaler ved alle større anskaffelser til Forsvaret fra utenlandske leverandører Vedr. Meld. St. 8 ( ): Norge har et av verdens strengeste regelverk for eksport av forsvarsmateriell. Strenge regler bidrar til å sikre legitimiteten og tilliten til en industri som bidrar vesentlig til norsk verdiskapning, teknologiutvikling, vekst og arbeidsplasser i mange lokalsamfunn For industrien er det avgjørende at den fastlagte politikken for eksport av forsvarsmateriell videreføres. Det innebærer at det ikke legges geografiske begrensninger på hvor forsvarsmyndighetene- og industrien hos våre allierte samarbeidspartnere i NATO og andre nærstående land kan eksportere forsvarsmateriell, og at praksis hva gjelder retningslinjenes bestemmelser om samarbeids- og utviklingsprosjekter, flernasjonale produkter eller delleveranser ikke endres Ensidige norske tiltak som innebærer vesentlige endringer i praktiseringen av eksportkontrollregimet, eller signaler fra myndighetene om at slike tiltak vurderes, vil umiddelbart få store negative konsekvenser for norsk forsvarsindustri Norsk næringsliv må ha minst like gode rammebetingelser som utenlandske konkurrenter. Derfor er det viktig med et godt forankret internasjonalt samarbeid om rammevilkår, eksportregler og kontroll. Norge må videreføre et stabilt og forutsigbart regime for eksportkontroll som i størst mulig grad er omforent internasjonalt Tverrpolitisk enighet om det norske regelverket for eksport av forsvarsmateriell og praktiseringen av dette, gjør Norge til en forutsigbar aktør og det styrker norsk forsvarsindustris internasjonale konkurransekraft Hvorfor en nasjonal forsvarsindustri? Det vises til Komiteens merknad i Innst. 337 S. ( ): «Komiteen vil understreke viktigheten av en kompetent og konkurransedyktig norsk forsvarsindustri. En aktiv forsvarsindustripolitikk vil bidra til økt verdiskaping i Norge og sikre viktige nasjonale kompetansemiljøer. Komiteen viser til viktigheten av en helhetlig strategi som bidrar til å videreutvikle norsk industris kompetanse til å understøtte Forsvarets materiellbehov, styrker norsk industris muligheter til å delta i internasjonalt materiellsamarbeid, og sørger for at norske bedrifter blir satt best mulig i stand til å levere materiell og tjenester til Forsvaret når dette anses hensiktsmessig.» Forsvarsindustrien styrker forsvarsevnen. Når norske forhold krever løsninger som ikke finnes i markedet har norsk forsvarsindustri høy kompetanse og inngående kjennskap til nasjonale forhold og Forsvarets behov. Forsvaret er i betydelig grad avhengig av norsk forsvarsindustri for å understøtte og videreutvikle materiell som er kritisk for Forsvaret. Derfor er det viktig at Forsvaret og industrien samarbeider og at Forsvaret bruker norsk forsvarsindustri når det finnes norske bedrifter som kan levere det Forsvaret behøver til konkurransedyktige betingelser. Forsvaret er avhengig av norsk forsvarsindustri. Et tett og langsiktig samarbeid mellom Forsvaret og norsk industri, har gjort det mulig å utvikle materiell og systemer som er ledende innen flere nisjer i det globale forsvarsmarkedet som f. eks, missiler, luftvern, kommando-, kontroll og informasjonssystemer, avansert ammunisjon, rakettmotorer, fjernstyrte våpenstasjoner, undervannsteknologi, krypteringssystemer m.m. Innenfor tilhørende teknologiområder besitter norsk forsvarsindustri unik kompetanse som er helt nødvendig for å oppdatere, videreutvikle og understøtte mange produkter og systemer som vil være en del av ryggraden i Forsvaret i mange tiår. Forsvarsindustrien har også en

3 betydelig produksjonskapasitet. Derfor kan forsvarsindustrien yte et viktig bidrag til å ivareta behovet for leveransesikkerhet, og støtte drift og vedlikehold av Forsvarets materiell i fred, krise og krig. Det forutsetter at industrien brukes i den daglige driften av Forsvaret: Da sikres hurtigst mulig opptrapping av industriens bidrag dersom situasjonen krever det. Den høye eksportandelen til forsvarsindustrien bidrar til store inntekter til Staten i form av skatter, avgifter og utbytte som ikke hadde eksistert uten nasjonal utvikling av forsvarsmateriell. De senere år har eksportandelen av forsvarsindustriens omsetning økt. Industriens omsetning til utenlandske kunder utgjør mer enn 50 % av totalomsetningen og de største norske forsvarsbedriftene henter over 80 % av omsetningen i utlandet. Eksport av forsvarsmateriell gir også kostnadsbesparelser gjennom stordriftsfordeler for Forsvaret og er en katalysator for internasjonalt militært samarbeid mellom brukere av felles materiell. Forsvarsindustrien er også et teknologilokomotiv som generer store positive ringvirkninger, økonomisk vekst, høyteknologiske arbeidsplasser og industriell utvikling nasjonalt og i lokalsamfunn mange steder i Norge. Omsetningen i norsk forsvarsindustri i 2014 var mer enn 11 milliarder kroner. Industrien sysselsatte om lag 5000 årsverk og verdiskapningen beløp seg til 4 milliarder kroner. Flere hundre små og mellomstore teknologibedrifter i hele landet er underleverandører og partnere til de store forsvarsleverandørene. Bransjen stiller til dels svært høye krav til både kvalitet og leveringsevne og leverandørutvikling er derfor høyt prioritert. Bedrifter som etablerer seg som underleverandører til forsvarsindustrien har vist at de kan levere riktig kvalitet til riktig pris og at de møter alle krav til standarder og sertifiseringer. Det styrker kompetansen og er et konkurransefortrinn også i forhold til andre markeder har tilsvarende høye kvalitetskrav som for eksempel fly- og romfartsindustri. Forsvarsindustrien er en lønnsom fastlandsbasert høyteknologisk eksportindustri som er i positiv utvikling. I en tid da mange industribedrifter i andre bransjer har store utfordringer, opplever forsvarsindustrien økt etterspørsel internasjonalt og økende ordrereserver. Forsvarsmarkedets krav til produkter som er helt i forkant av den teknologiske utviklingen driver innovasjon og nyskaping på høyt teknologisk nivå som også sivil sektor nyter godt av. Flere bransjer som er viktige for norsk næringsliv har sitt utspring i teknologi fra forsvarssektoren. Forsvarsindustrien er derfor ikke bare viktig for Forsvaret, men bidrar i betydelig grad til å løfte norsk fastlandsindustris kompetanse generelt og særlig regionalt der de viktigste forsvarsbedriftene er lokalisert. Bedriftene er godt posisjonert for videre vekst og utvikling. Produktporteføljen består av modne, men moderne løsninger som kan videreutvikles og utviklingsprosjekter som i løpet av noen år vil frembringe nye produkter med ytelser helt i forkant av den teknologiske utviklingen. Kombinert med strategiske samarbeidsavtaler og partnerskap med utenlandske aktører, ligger det godt til rette for at eksporten av forsvarsmateriell kan opprettholdes på et høyt nivå i mange år fremover. Forsvarsindustriens behov for rammebetingelser Skal norsk forsvarsindustri forbli en attraktiv leverandør og ettertraktet utviklingspartner som styrker forsvarsevnen og bidrar til økonomisk vekst og utvikling i Norge, forutsetter det at industrien har rammebetingelser i hjemmemarkedet som de våre konkurrenter har i sine hjemmemarkeder. Derfor må: En nasjonal forsvarsindustriell strategi være tydelig og forpliktende med klart definerte mål og ambisjoner Norsk industri må foretrekkes når Forsvaret skal utvikle eller anskaffe materiell og systemer som er innenfor de teknologiske kompetanseområdene Forsvarets anskaffelser i utlandet benyttes aktivt til å sikre adgang i lukkede markeder Eksportkontrollregimet og praktiseringen av dette må være stabilt og forutsigbart og i størst mulig grad omforent internasjonalt

4 Nasjonal preferanse Norsk forsvarsindustri er og vil forbli orientert mot nisjer som defineres av Forsvarets behov for tilpassede løsninger. Derfor er det viktig at det blir tydeliggjort på hvilke områder Forsvaret trenger nasjonal industriell kompetanse. På disse områdene må det legges til grunn at norsk industri skal foretrekkes. Det er ikke mulig å både ha åpen internasjonal konkurranse i hjemmemarkedet og samtidig en konkurransedyktig nasjonal forsvarsindustri innenfor et teknologi-/produktområde. Dersom norsk forsvarsindustri skal kunne opprettholde og videreutvikle kompetansen på de områdene der Forsvaret har behov for nasjonal kompetanse, er det avgjørende at norsk industri leverer til Forsvaret når Forsvaret har behov. Dialog og tidlig samarbeid Dialog og samarbeid i materiellprosjektenes tidlige faser, der Forsvaret er bruker og utviklingspartner, er avgjørende for å opprettholde konkurransedyktighet og å ta frem løsningene Forsvaret etterspør. Uten et hjemmemarked som basis, har forsvarsbedrifter ingen troverdighet som leverandør til andre nasjoners forsvar, og utenlandske konkurrenter vil benytte enhver anledning der det kan sås tvil om norsk forsvarsindustris posisjon hjemme til å undergrave tilliten til norsk forsvarsindustri og våre produkter. Forsvaret som referansekunde for eksport er derfor en forutsetning for å bli vurdert som leverandør til andre nasjoners forsvar. Markedsadgang Alle nasjoner som gjennomfører store anskaffelser av forsvarsmateriell og som har en nasjonal forsvarsindustri, beskytter sin egen industri. Derfor er det svært krevende for norsk forsvarsindustri å få markedsadgang internasjonalt. Forsøk bl.a. i regi av EU på å skape et mer åpent forsvarsmarked, har så langt ikke gitt resultater. Norge anskaffer mer enn 70% av forsvarsmateriellet fra utenlandske leverandører og har allerede en av de mest åpne forsvarsøkonomier i verden. Det betyr at Forsvaret har stor kundemakt. Denne må brukes til å sikre markedsadgang for norsk forsvarsindustri ved at det stilles krav om forpliktende industrisamarbeidsavtaler ved alle store anskaffelser til Forsvaret fra utenlandske leverandører. Eksport av forsvarsmateriell Eksport av forsvarsmateriell er en forutsetning for en nasjonal forsvarsindustri fordi det norske markedet er for lite til å kunne gi lønnsomhet dersom industrien skal være internasjonalt konkurransedyktig. Eksport er derfor viktig for forsvarsevnen, forsyningssikkerhet og beredskap. Det er en klar kobling mellom nasjonale sikkerhetsinteresser, Forsvarets evne og kapasitet til å ivareta disse interessene og norsk forsvarsindustris kompetanse og kapasitet til å understøtte Forsvaret. Derfor er et stabilt og forutsigbart eksportkontrollregime, som det er størst mulig tverrpolitisk tilslutning til, avgjørende for å opprettholde en nasjonal forsvarsindustri. Hovedlinjene for norsk eksport av forsvarsmateriell har ligget fast over lang tid. Eksporten av forsvarsmateriell mellom NATO-land bygger på en langsiktig utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, hvor leveranser av forsvarsmateriell mellom medlemslandene er forankret i avtaler og mangeårig praksis. Ved eksport til land utenfor NATO og gruppen av nærstående land, kreves særskilt dokumentasjon som bekrefter sluttbrukeren og garanterer at materiellet ikke skal videreselges uten norske myndigheters samtykke. Import og eksport av forsvarsmateriell bygger tillit mellom nasjoner. Det å anskaffe forsvarsmateriell fra en annen nasjon innebærer i mange tilfeller at kjøperen gjør sin nasjonale forsvarsevne avhengig av et langsiktig forhold (ofte år) til en utenlandsk leverandør. En forutsetning for å bli vist denne tilliten er at leverandørens nasjonale myndigheter har et forutsigbart regime for eksportkontroll, slik at kjøperen er sikker på at han gjennom materiellets levetid vil kunne få nødvendige suppleringer, leveranser av reservedeler og vedlikeholdstjenester og tilgang til fremtidige oppgraderinger. Enhver usikkerhet om fremtidige endringer i nasjonale regelverk, eller praktisering av eksportkontrollregimet,

5 vil derfor ha betydelige negative konsekvenser. Det gir grunnlag for å stille spørsmål ved leverandørens evne til å stå ved sine forpliktelser gjennom materiellets levetid. Ensidige norske tiltak som innebærer vesentlige endringer i praktiseringen av eksportkontrollregimet, eller signaler fra myndighetene om at slike tiltak vurderes, vil derfor umiddelbart få negative konsekvenser for norsk forsvarsindustri. Det er helt avgjørende for norsk forsvarsindustris videre vekst i det internasjonale forsvarsmarkedet at det ikke iverksettes tiltak eller gis signaler fra norske myndigheter som kan bidra til å skape slik usikkerhet. Endringene i det globale forsvarsmarkedet øker behovet for stabilitet og forutsigbarhet Flernasjonalt samarbeid mellom allierte nasjoner for å utvikle og anskaffe forsvarsmateriell blir viktigere. Både innenfor rammen av NATO (Smart Defence) og EU (Pooling and Sharing), legges det til rette for et tettere samarbeid. Norske myndigheter har gitt sterk politisk støtte til disse initiativene og deltar i mange prosjekter og aktiviteter som er iverksatt for å oppnå en mer effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser på forsvarsområdet. Felles for slike prosjekter er at de bidrar til å øke den gjensidige avhengigheten mellom nasjonene. Normalt vil sluttmontasje og ferdigstillelse av det endelige produktet kun foregå i en nasjon, og det er da denne nasjonens eksportkontrollregime som vil regulere eksporten av sluttproduktet, med mindre det ved etableringen av prosjektet er inngått avtale mellom alle deltagende nasjoner om noe annet. Avhengigheten av andre nasjoners industri øker, da det normalt kun finnes en leverandørinnenfor slike samarbeidsprosjekter som kan levere kritiske komponenter og delsystemer. M.a.o. ingen leveranser av det endelige produktet kan finne sted uten at alle deltagende nasjoners industri leverer sine delleveranser som forutsatt. Konkurransekraft skapes gjennom større internasjonale enheter og samarbeid mellom bedrifter som gjør det mulig å delta i større teknologiprosjekter bl.a. innenfor NATO. Dette er et område hvor norsk forsvarsindustri har vist seg svært konkurransedyktig og hvor potensialet for enda større verdiskapning og teknologiutvikling i Norge er til stede. På denne bakgrunn er det avgjørende for industrien at regjeringen viderefører fastlagt politikk for bruk av sluttbrukererklæringer, slik at det ikke legges geografiske begrensninger på hvor forsvarsmyndighetene- og industrien i NATO-land og andre nærstående land kan eksportere forsvarsmateriell. Forsvarsinvesteringene i Europa og USA er redusert. Samtidig er mange av nasjonene med raskt voksende økonomier i ferd med å øke sine forsvarsinvesteringer kraftig. Dette gjelder bl.a. i Asia og Oceania. Flere nasjoner her er interessante og tilgjengelige markeder for norsk industri og, som det går frem av meldingen, eksporteres det allerede forsvarsmateriell til disse regionene. Dette bidrar til å styrke norsk forsvarsindustri, og til at industrien kan forbli en kompetent leverandør og samarbeidspartner for det norske Forsvaret. Viktigheten av et godt internasjonalt samarbeid Internasjonal handel med forsvarsmateriell representerer åpenbart et betydelig sikkerhetspolitisk og humanitært problem dersom regler, kontroll og håndheving ikke fungerer tilfredsstillende. Derfor er det gledelig at det vokser frem et stadig sterkere internasjonalt samarbeid på dette området. Internasjonalt samarbeid bidrar til like konkurransevilkår. Internasjonal kontroll og håndheving er en naturlig konsekvens av den globaliseringen som forsvarsindustrien er en del av. Et godt forankret internasjonalt samarbeid om rammevilkår, eksportregler og kontroll vil bidra til å skape et enda bedre fundament også for norsk forsvarsindustri. Norge har en troverdig og innflytelsesrik posisjon i internasjonale fora som NATO, FN, OSSE, MTCR og Wassenaar-samarbeidet. Det er ved å fokusere innsatsen her at Norge kan bidra til enda tryggere internasjonal handel med forsvarsprodukter, og at norsk forsvarsindustri kan konkurrere på like vilkår som industrien i andre NATO-land. Norge hadde en viktig rolle i arbeidet med å forhandle frem en våpenhandelsavtale ATT/Arms Trade Treaty - som ble vedtatt av FNs generalforsamling 2. april Norsk forsvarsindustri bidro til og

6 støttet prosessen med å få på plass en slik avtale. Dersom ATT skal få betydning i praksis må den implementeres på en slik måte at alle viktige produsentland både ratifiserer og etterlever avtalen. Forsvarsindustrien har viktig kunnskap og erfaring som gir et godt grunnlag for å gi innspill og råd til myndighetene. Norsk forsvarsindustri ser frem til å bli involvert i det videre arbeidet og ta del i dialogen om implementeringen av avtalen. Merking og sporing Alt norsk forsvarsmateriell merkes i dag i henhold til strengt definerte krav fra den enkelte nasjonale kjøper. Merkingen gjøres med bakgrunn i internasjonale standarder og/eller militære/natostandarder. Industrien har som produsent et ansvar for at produktene som selges er i henhold til den inngåtte kontrakt. Merkingen er således et viktig sporingsverktøy om produktet skulle ha tekniske feil. Produsenten er ansvarlig for å finne tilbake til den eksakte produksjonsserien produktet tilhører for å kunne utføre kontroll eller om nødvendig tilbakekalle leveranser som er beheftet med feil. Ensidige norske tiltak som innebærer særegne krav til merking og sporing på norske produkter vil umiddelbart få negative konsekvenser for norsk forsvarsindustri. Industrien er imidlertid positiv til at norske myndigheter arbeider aktivt i internasjonale fora for å oppnå enighet om et felles og bindende regime for merking og sporing. Industrien er positiv til åpenhet Regjeringen har de siste årene gjennomført flere tiltak for bedre innsyn og åpenhet omkring eksport av norsk forsvarsmateriell. Dette er i industriens interesse, både for å sikre forsvarsindustriens legitimitet og for å unngå uklarheter og misforståelser omkring eksport av forsvarsmateriell. Den økte åpenheten gjør det også tydelig at det norske eksportregelverket fungerer slik det skal, både i forhold til hvem som kan motta norsk materiell og i de tilfeller hvor eksporttillatelse ikke gis. Åpenhet gir økt klarhet både for industrien, de politiske myndigheter og samfunnet forøvrig. En utilsiktet effekt av denne åpenheten er at Norge i enkelte sammenhenger fremstår som en relativt sett større eksportør enn vi reelt er. Særlig gjelder dette i forhold til rapporteringen til FNs COMTRADE statistikk, der Norge, som følge av vår fullstendige rapportering og åpenhet, fremstilles som en stor eksportør, større enn f.eks. Frankrike, Storbritannia, Israel, Russland, Kina og mange andre, som er store eksportører. Norge er omkring nr. 20 på listen over de om lag 40 nasjoner Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI), på bakgrunn av innsamlede data, har identifisert som eksportører av forsvarsmateriell. Den norske eksporten utgjør under 0,5 % av verdens samlede eksport av forsvarsmateriell. Tverrpolitisk enighet Industrien ønsker bred politisk enighet om det norske regelverket for eksport av forsvarsmateriell og praktiseringen av dette. Det er et viktig bidrag til at Norge internasjonalt oppfattes som en forutsigbar aktør og det styrker norsk forsvarsindustris internasjonale konkurransekraft.

7 Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi) har over 120 medlemsbedrifter og er en selvstendig interesseorganisasjon for industri-, leverandør-, og kompetansevirksomheter som har forretningsmessige interesser knyttet til leveranser av produkter, varer og tjenester mot markeder innenfor forsvar-, sikkerhet og beredskap nasjonalt og internasjonalt. Foreningen er tilknyttet NHO. Forsvarsindustrien er en viktig samarbeidspartner og leverandør av materiell, tjenester og kompetanse til Forsvaret. Bransjen har avgjørende betydning for å sikre at nasjonen kan ha et forsvarsteknologisk kompetansemiljø som er helt nødvendig for at Norge skal kunne ivareta sine nasjonale sikkerhetsinteresser og opprettholde og videreutvikle et moderne høyteknologisk Forsvar. Forsvarsindustrien sysselsetter i om lag 5000 årsverk i Norge. Dette er attraktive, interessante, utfordrende og fremtidsrettede høyteknologiske arbeidsplasser for ingeniører, fagarbeidere, operatører og mange andre kategorier arbeidstakere. Omsetningen er i størrelsesorden mrd.kr. p.r. år og har vært stabilt på dette nivået de siste årene. Omlag 4 mrd. kr. av omsetningen skjer hos små og mellomstore bedrifter over hele landet. Verdiskapningen p.r. årsverk er om lag 1,0 mill. kr./årsverk. Dette er omtrent på samme nivå som for sjømatbransjen og den maritime industrien og betydelig høyere enn f.eks. i IKT-industrien og reiselivet. 1 Som følge av den høye eksportandelen til forsvarsindustri får Staten tilbake det som Forsvaret anskaffer for fra de største forsvarsleverandørene, gjennom skatter, avgifter og utbytte. Utvikling av forsvarsmateriell i Norge gir høy avkastning for nasjonen. 2 Forsvarsindustrien gir positive ringvirkninger i næringslivet ved å bidra til kompetanseutvikling og verdiskapning hos sine underleverandører og ved at det etableres ny virksomhet med utgangspunkt i teknologi som opprinnelig er utviklet for forsvarsformål. Forsvarsindustrien er internasjonalt konkurransedyktig med norsk kostnadsnivå og har de siste årene vært i stand til å vinne markedsandeler i et fallende marked. Sett i lys av at også verdiskapningen pr. årsverk er høy kan derfor forsvarsindustrien være en viktig byggekloss i en fremtidig landbasert norsk kompetanseindustri og bidra til å sikre fortsatt økonomisk utvikling og vekst når aktiviteten i petroleumssektoren avtar. 1. «Et kunnskapsbasert Norge», Torgeir Reve og Amir Sasson, Universitetsforlaget 2012 og FFI/Rapport "Forsvarsindustrien i Norge - Statistikk 2014", desember "Økonomisk konsekvensanalyse av et utvalg store selskaper i norsk forsvarsindustri", EY, 19. mars 2015