FORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Nr. 01 Des Er norsk forsvarsindustri klar for konkurranse?

Transkript

1 FORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Nr. 1 Des 213 Er norsk forsvarsindustri klar for konkurranse?

2 1/213 Er norsk forsvarsindustri klar for konkurranse? av Kari Tvetbråten, forsker FFI og Aleksander Bråthen, Norges Bank EU vedtok i juli 29 et nytt direktiv for anskaffelser av forsvarsmateriell. Hensikten er å liberalisere forsvarsmarkedet ved å bringe handel med forsvarsmateriell inn under det indre marked. Norge vil innføre direktivet i form av forskrift for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser fra 1. januar 214. Som en konsekvens av dette vil muligheten til å kreve gjenkjøp bli redusert. Satsing på høyteknologiske og kostnadseffektive løsninger blir derfor viktig for at forsvarsindustrien skal opprettholde en høy eksportandel også i framtiden. Dette gjør at norsk forsvarsindustri går en spennende tid i møte, bedriftene vil i prinsippet få bedre muligheter til å konkurrere på det europeiske markedet, samtidig som mindre bruk av gjenkjøp vil virke i motsatt retning. I denne artikkelen vil vi forsøke å svare på følgende to spørsmål: Hvordan er tilstanden i norsk forsvarsindustri i dag, og hvordan kan bedriftene tilpasse seg nye markedsvilkår i tiden framover? Norsk forsvarsindustri i dag Forsvarsindustrien i Norge kan beskrives som en heterogen gruppe av bedrifter som har felles interesser i å levere materiell og tjenester til norsk og utenlandsk forsvar. Det finnes mange definisjoner av forsvarsindustrien i et land. Vi har avgrenset forsvarsindustrien i Norge til å inkludere bedrifter som har enten medlemskap i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi), fått innvilget eksportlisens fra UD og andre bedrifter som har større forsvarsrelaterte leveranser til Forsvaret. Vi har videre lagt vekt på at bedriftene er lokalisert i Norge, og dermed bidrar til nasjonal verdiskaping. Antall bedrifter varierer årlig, og i 212 identifiserte vi 142 forsvarsbedrifter med virksomhet i Norge. Bedriftene omsatte forsvarsrelaterte varer og tjenester for 12,2 milliarder kroner, og sysselsatte 5 årsverk. Den samlede verdiskapingen, definert som industriens samlede driftsresultat og lønnskostnader, var i overkant av 5,1 milliarder kroner. Forsvarsindustrien kan dermed beskrives som en svært produktiv sektor, med en verdiskaping per årsverk på 1, millioner kroner. I tillegg til den direkte verdiskapingen kommer ringvirkninger i andre sektorer. Til sammen rapporterte bedriftene om forsvarsrelaterte anskaffelser fra andre norske bedrifter for 3, milliarder kroner. Selv om forsvarsindustrien utgjør en marginal del av norsk næringsliv, spiller den likevel en viktig rolle for Forsvaret og nasjonal sikkerhet. For Forsvaret bidrar norsk forsvarsindustri med viktige leveranser av materiell, tjenester og ikke minst kompetanse. I 212 hadde bedriftene forsvarsrelaterte leveranser til Forsvaret for nesten 3,3 milliarder kroner. Kontorutstyr, drivstoff etc. er ikke definert som forsvarsrelaterte leveranser og kommer i tillegg. Norge er likevel en importnasjon av forsvarsmateriell. Det svenske forskningsinstituttet SIPRI følger utviklingen innen internasjonale konflikter, bevæpning, FAKTA NORSK FORSVARSINDUSTRI Omsetning: : 5 Verdiskaping: Eksport: Norske leveranser til Forsvaret: Forsvarets innkjøpsbudsjett: 12,2 milliarder 5,1 milliarder 4,7 milliarder 3,3 milliarder 8,1 milliarder våpenkontroll og nedrustning. I deres statistikk over de største importørene av konvensjonelle våpen i perioden , er Norge rangert som nummer 18 med en SIPRI Trend Indikator Verdi (TIV) lik 2 12 millioner for perioden Vi viser her til SIPRI TIV, SIPRI yearbook 213, tabell 5.4. Denne metoden måler volumet av handel med forsvarsmateriell, med vekt på kapabilitet framfor finansiell verdi, og er dermed en militær kapabilitet pris indeks. I tilsvarende statistikk over eksportører, er Norge rangert som nummer 15 med en 2 Er norsk forsvarsindustri klar for konkurranse?

3 1/213 JSM. Her henger en JSM-millsil under skroget på en F-16 som trolig skal i luften om et års tid. Foto: FMS SIPRI TIV 12lik 746 millioner for samme periode. Se SIPRI TIV, SIPRI yearbook 213, tabell 5.2. Antall bedrifter 1 8 Hensikten med EU-direktivet er å åpne opp forsvarsmarkedene. 6 Siden Norge har betydelige andeler av både eksport og import, er altså Norge 4et land som allerede i stor grad oppfyller intensjone med EU-direktivet. 2 Bedriftsstrukturen Store bedrifteri forsvarsindustrien Småbedrifter Mikrobedrifter Få store og et bedrifter flertall mindre karakteriserer norsk forsvarsindustri. Dette gjelder både når vi ser på omsetning, årsverk, eksport og forskning og utvikling (FoU). Bare tre av bedriftene har 25 eller flere årsverk i forsvarsrelatert virksomhet, mens 97 bedrifter har færre enn 1 årsverk (se figur). Det er verdt å merke at figurene framstiller bedriftene som forsvarsleverandør. 9 Kun få av bedriftene er rene forsvarsbedrifter, og for 8 flere av de mindre forsvarsleverandørene utgjør forsvarsdelen 7 bare en mindre del av den samlede virksomheten. Dersom vi legger 6 den samlede virksomheten til grunn, er altså mange av bedriftene i sum atskillig større. Tusen 212-kroner Hva kjennetegner så de store forsvarsbedriftene? Det mest 3 innlysende er at de har en dominerende posisjon i den norske 2 forsvarsindustrien. For eksempel står de tre storleverandørene 1 alene for to tredjedeler av den samlede omsetningen og eksporten i forsvarsmarkedet. I Stor tillegg sysselsetter de over Små halvparten av årsverkene i forsvarsrelatert virksomhet. De tre store bedriftene er Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) AS, Nammo Raufoss AS og Aerospace Industrial Maintenance 6 Norway SF (AIM Norway). Tallene for KDA AS inkluderer tall 5 for forretningsområdene Kongsberg Defence Systems (KDS) og Kongsberg Protech 4 Systems (KPS). Både KDA og Nammo Raufoss AS er sentrale 3 i næringsklynger i sitt nærområde. AIM Norway er tidligere Luftforsvarets Hovedverksted Kjeller (LHK), og er Tusen 212-kroner Stor Antall bedrifter Mikro Små Mikro Tusen 212-kroner Tusen 212-kroner Antall bedrifter Store bedrifter Tusen 212-kroner Store bedrifter Stor 3 2 Utenlandske kunder 1 bedrifter Andre kunder i Norge ForsvaretStor Småbedrifter Mikrobedrifter 2 Små 1 Mikro -2,8 Industristruktur og fordeling av forsvarsrelatert virksomhet,4mellom 2 bedriftskategoriene ,8,6,4,2 1 FoU-andel 5 Eksternfinansiert Stor 4 Egenfinansiert 3 FoU andel av omsetning Tusen 212-kroner 2 1 bedrifter Småbedrifter Mikrobedrifter Små Mikro Små Mikro Tusen 212-kroner Tusen 212-kroner ,8 4,6 35,4 3 25,2 2 Stor Er norsk forsvarsindustri Små klar for konkurranse? Mikro 3 15,6, FoU-andel 1 Tusen 212-kroner Utenlandske kun 15 Andre kunder i N Forsvaret 1 5 Eksternfinansiert Egenfinansiert FoU andel av omsetn FoU-andel

4 1/213 Forsvarsbedriftenes kunder stiller høye krav til leveransene, og produktene må ha høy kvalitet, avansert teknologi og til riktig pris. Dette forutsetter betydelige avsetninger til forskning og utvikling. NASAMS II. Innlastning av missiler i NASAMS II i forbindelse med testskytning på Andøya i 29. Foto: FMS 4 Er norsk forsvarsindustri klar for konkurranse?

5 1/213 med for første gang i statistikken for 212 etter at det ble omgjort til statsforetak 15. desember 211. Et annet trekk ved de store forsvarsbedriftene er høye salgsinntekter fra utenlandske kunder. En stor del av dette er inntekter fra fabrikker for produksjon og salg i andre land. Dette er i mange tilfeller en forutsetning for å vinne utenlandske anbud, der lokale arbeidsplasser kan være en del av vurderingen. Disse produktene er dermed ikke nødvendigvis innom Norge, men de kommer den norske bedriften til gode gjennom økt omsetning. Med andre ord, de bidrar på bedriftens bunnlinje, men ikke i eksportstatistikken. Statistikken viser også at de store bedriftene er viktige til Forsvaret. Det Forsvaret anskaffer fra disse tre bedriftene 12 utgjorde i 212 over 1,7 milliarder kroner. 1 Derimot hadde de kun en marginal salgsandel til andre norske bedrifter. 8 Til gjengjeld kjøper de mye (opp mot en 6 fjerdedel av omsetningen) fra norske under. 4 Vi kan dermed si at de store 2 bedriftene kan ta på seg rollen som system for enkelte produkter. I den grad Store bedrifter storleverandørene Småbedrifter opptrer som bedrifter komponent, er det oftest til utenlandske bedrifter. Dette henger sammen med at norsk forsvarsindustri ikke er plattform (fly, fartøyer, kjøretøyer). Antall bedrifter Selv om 9 de store bedriftene har en sterk posisjon 8 i forsvarsmarkedet, viser statistikken 7 også at de mindre bedriftene er viktige 6 både for industrien som helhet og for Forsvaret. 5 Ettersom norsk forsvarsindustri 4 består av få store og mange mindre bedrifter, 3 møter vi innimellom på oppfatningen at mindre forsvarsbedrifter i all 2 hovedsak er under. Dette 1 er ikke helt riktig. De mindre bedriftene Tusen 212-kroner Stor Mikrobedrifter Små har også betydelige leveranser direkte til Forsvaret, nesten 1,6 milliarder kroner samlet for de tre bedriftskategoriene. Det vil si at nesten halvparten av Forsvarets anskaffelser var fra mellomstore, små og mikrobedrifter. Spesielt er det verdt å merke at mikrobedriftene hadde leveranser for nesten,5 milliard kroner, det vil si at 6 prosent av denne kategoriens samlede forsvarsrelaterte omsetning var leveranser til Forsvaret. Kun 2 prosent, totalt,7 milliard kroner, av de mellomstore, små og mikroleverandørenes omsetning var salg til andre norske bedrifter. Salg til utenlandske kunder var over dobbelt så høyt. Det betyr at også de mindre bedriftene har produkter som er etterspurt og konkurransedyktige på det internasjonale markedet, og at de ikke bare opererer som nasjonale under. En innovativ industri Forsvarsbedriftenes kunder stiller høye krav til leveransene, og produktene må ha høy kvalitet, avansert teknologi og riktig pris. Dette forutsetter betydelige avsetninger til forskning og utvikling. De norske forsvarsbedriftene investerte om lag 1,1 milliard kroner i forsvarsrelatert FoU i 212, det vil si nesten 9 prosent av omsetningen. Nesten halvparten av investeringene er dekket av bedriftenes egne midler. Resten er dekket av eksterne midler, enten fra kunder eller offentlige støtteordninger. Forsvarsbedriftene synes dermed flinkere til 35å hente inn eksterne midler for å investere 3 i FoU enn norsk næringsliv generelt. Tall fra Statistisk 25 sentralbyrå (SSB) anslår at 6 prosent av næringslivets FoU-utgifter 2 i 211 var dekket av bedriftenes egne midler Selv om storleverandørene står for over halvparten av næringens 5 samlede FoUinvesteringer, så er det de mellomstore- Utenlandske kunder og Mikro Andre kunder i Norge Forsvaret 6 1 Tusen 212-kroner ,8,6,4,2 FoU-andel Eksternfinansiert Egenfinansiert FoU andel av omsetning Stor Små Mikro Investeringer i forsvarsrelatert FoU i beløp og andel av omsetning. Er norsk forsvarsindustri klar for konkurranse? 5

6 1/213 Tusen Tusen 212-kroner Salgsinntekter Salgsinntekter Tusen Tusen 212-kroner Driftsresultat Driftsresultat PD-1 Black Hornet. En nano-uav fra det norske firmaet Prox Dynamics A/S. Kenneth Gade (bildet) og FFI har bidratt i utviklingen. Foto: FFI Salgsinntekter og driftsresultat for fire av de største forsvarsbedriftene, inflasjonsjusterte tall. mikrobedriftene 5 som har den høyeste FoUandelen, 45 målt som andel av forsvarsrelatert 5 omsetning Videre viser statistikken at det er store 4 35 forskjeller mellom bedriftskategoriene 35 i hvor stor risiko de er villige til å 3 ta. For eksempel 3 dekker mikrobedriftene 25 nesten alle 25 FoU-kostnadene av egne midler, 2 mens de 2 mellomstore bedriftene i liten grad finansierer 15 FoU-investeringene selv. Tusen Tusen 212-kroner For å dekke 5 Forsvarets framtidige behov 5 er det viktig at forsvarsbedriftene satser på innovasjon og plasserer seg i front både i norsk og internasjonalt næringsliv Veksten i norsk forsvarsindustri Norsk forsvarsindustri har hatt en positiv utvikling de siste ti-tolv årene. Dette gjelder både når vi ser på bedriftenes regnskapstall og nasjonal lisenspliktig eksport. Offentlig statistikk er ikke uten videre velegnet for å studere utviklingen i forsvarsindustrien. Av mangel på andre data, har vi her benyttet regnskapstall for bedrifter med flere enn hundre forsvarsrelaterte årsverk, som har en forsvarsrelatert andel på minst to tredjedeler av samlet omsetning, og som vi kan følge over tid. Fire bedrifter oppfyller alle disse kriteriene, og det er Kongsberg Defence & Aerospace AS, Nammo AS, Thales Norway AS og Vinghøg AS. Aim Norway er holdt utenfor på grunn av manglende historiske data. Vi har brukt salgsinntekter og driftsresultat som indikatorer på utviklingen i bedriftene. Til tross for en liten nedgang A&B Materiell de siste årene, har forsvarsbedriftene A&B hatt Materiell Flerbruksvarer en kraftig vekst i både salgsinntekter Flerbruksvarer og driftsresultat. Tjenester Faktisk er salgsinntektene Tjenester til de fire største bedriftene nesten tredoblet siden 26 og over femdoblet siden Også driftsresultatet har blitt betydelig bedre i denne perioden. Det negative resultatet i 24 kan settes i sammenheng med omlegging av Forsvarets regnskapssystem, og problemer med utbetalingene kan ha virket inn på bedriftenes regnskap dette året For å vise utviklingen av norsk forsvarsmaterielleksport over tid, har vi sett på eksportstatistikken til Utenriksdepartementet (UD). Disse tallene viser lisenspliktig eksport, det vil si varer og tjenester som krysser norske grenser og som er underlagt krav om eksportlisens fra norske myndigheter. Det betyr at varer og tjenester som er produsert i utlandet for utenlandske kunder ikke er registrert i disse tallene. Statistikken viser at nivået på norsk lisenspliktig eksport er firedoblet i perioden Utviklingen i forsvarsmaterielleksporten er dermed svært sammenfallende med utviklingen i bedriftenes regnskapstall, og styrker oppfatningen av betydningen av eksport for norsk forsvarsindustri. Når utviklingen nå går i retning av mer åpen konkurranse på det internasjonale forsvarsmarkedet, vil eksport, høyteknologi og produktivitet være nøkkelord for forsvarsbedriftene også i tiden framover. Veien videre Selv om forsvarsindustrien utgjør en liten del av norsk næringsliv, er bedriftenes kunnskap og kompetanse viktig for Forsvaret og Norges nasjonale sikkerhet. I tillegg representerer de en høyteknologisk og produktiv industri. Blant annet derfor har det vært ansett som viktig å opprettholde en forsvarsindustri i Norge, enten som system eller under i enkelte av Forsvarets anskaffelser. Det nye EU-direktivet for forsvarsanskaffelser vil medføre endringer for norsk forsvarsindustri. Den viktigste endringen, dersom intensjonen med direktivet virkelig blir praktisert i alle de aktuelle landene, er at nasjonene ikke kan benytte unntaksbestemmelsen i Lisboa-traktatens artikkel 6 Er norsk forsvarsindustri klar for konkurranse?

7 1/ Tusen 212-kroner M153 Protector. Våpenstasjonen som produseres og selges av Kongsberg Defence & Aerospace i stort antall. Foto: Kongsberg.com Salgsinntekter , for Norge EØS-avtalens artikkel 123, i like stort omfang som før. I teorien er dette positivt for norsk industri. Direktivet åpner 16 for friere konkurranse på det europeiske 14 forsvarsmarkedet, og forsvarsbedriftene 12 får et større eksportmarked. Samtidig er det usikkert om hvordan de 1 andre landene kommer til å praktisere det nye regelverket, 8 og hvilke virkninger det vil ha for norsk industri. Tusen 212-kroner En kunnskapsrik og konkurransedyktig 2 forsvarsindustri vil fortsatt være viktig ut fra nasjonale sikkerhetsbehov. For at norsk forsvarsindustri på lang sikt skal stå imot Tusen 212-kroner utfordringer som oppkjøp og importkonkurranse, krever det stadig utvikling og innovasjon av nye produkter og komponenter. Samtidig må bedriftene tilpasse seg kundenes krav og forventninger til både leveranser og produksjonsforhold også i tiden framover. I Prop 1 S ( ) om Forsvarsdepartementet, spesifiserte Driftsresultat regjeringen syv teknologiområder der det av nasjonale sikkerhetshensyn er spesielt viktig at norsk industri har kompetanse. Disse områdene er 1) Kommando-, kontroll-, informasjons-, beslutningsstøtte- og kampsystemer, 2) A&B Materiell Flerbruksvarer Tjenester systemintegrasjon, 3) missilteknologi (med særlig vekt på bruk i topografisk krevende og kystnære områder), 4) undervannssensorer og autonome undervannssystemer, 5) ammunisjon, siktemidler, fjernstyrte våpenstasjoner, rakettmotorteknologi og militære sprengstoff, 6) materialteknologi (herunder kompositt)spesielt utviklet og/ eller bearbeidet for militære formål, 7) levetidsstøtte for militære luft- og sjøfartøy. Anskaffelser som faller inn under ett eller flere av disse områdene vil fortsatt kunne omfattes av EØS-avtalens artikkel 123. For myndighetene kan det være hensiktsmessig særlig å satse på utviklings- og samarbeidsprosjekter med norsk industri innenfor disse områdene. For forsvarsbedriftene kan det tilsvarende være fornuftig å satse på å imøtekomme Forsvarets behov ved å utvikle eller videreutvikle spisskompetanse innenfor ett eller flere av disse teknologiområdene, eller styrke eksportvirksomheten ved å satse videre på områder der de allerede er konkurransedyktige. Lisenspliktig eksport fra Norge (UD), inflasjonsjusterte tall. Er norsk forsvarsindustri klar for konkurranse? 7

8 ARTIKKELFORFATTERE KARI TVETBRÅTEN er seniorforsker ved FFI, og har vært ansatt på instituttet siden 28. Hun er utdannet som statsviter ved Universitetet i Oslo (UiO), og har skrevet masteroppgave om organisering av Forsvarets øverste ledelse. Ved FFI har Kari Tvetbråten blant annet ansvaret for å framstille årlig statistikk over forsvarsindustrien i Norge. ALEKSANDER BRÅTHEN er ansatt som konsulent i Norges Bank i avdelingen for interbankoppgjør. Han er utdannet filosof og samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo. Han har tidligere hatt to sommerengasjementer på FFI ved prosjektet "Støtte til næringsstrategi" der han jobbet med den årlige forsvarsindustristatistikken FFI gir ut. FFI KJELLER Postboks Kjeller Besøksadresse: Instituttveien 2 27 Kjeller FFI HORTEN Postboks Horten Besøksadresse: Karljohansvern 319 Horten Telefon: Telefaks: Militær telefon: Forsidefoto: FMS Trykk: 7 Gruppen Opplag: 2 Tekst, foto og design: FFI ISSN REFERANSER Fevolden, A., Christiansen, J. og E. N. Karlsen (211) Verdiskaping i forsvarsindustrien i Norge, FFI-rapport 211/644. Hartley, K., (27) The Arms Industry, Procurement and Industrial Policies in Sandler, T. and K. Hartley (eds.) Handbook of Defence Economics volume 2, North Holland: Oxford. Meld. St. 49 ( ) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 212, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid. Prop. 1 S ( ) Forsvarsdepartementet. Prop. 1 S ( ) Forsvarsdepartementet. Tvetbråten, K. og A. Fevolden (211) Forsvarsindustrien i Norge statistikk 29, FFI-rapport 211/68. Tvetbråten, K (211) Forsvarsindustrien i Norge statistikk 21, FFI-rapport 211/2264. Tvetbråten, K (212) Forsvarsindustrien i Norge statistikk 211, FFI-rapport 212/2433. Tvetbråten, K (211) Rutiner for Næringsdatabasen og analyser av forsvarsindustrien ved FFI, FFIrapport 211/285. Tvetbråten, K (213) Forsvarsindustrien i Norge statistikk 212, FFI-rapport (rapportnummer). Informasjon fra nettsider: sstatistisk sentralbyrå SIPRI FFI er medlem av Grønn stat. FFI-FOKUS er trykket på resirkulert papir. FFI-FOKUS er FFIs tidsskrift for forsvarsfaglige emner. Tidsskriftet presenterer temaer fra hele bredden av FFIs forskning alt fra forsvarsplanlegging til militærteknologiske forhold. Kontakt fokus@ffi.no for mer informasjon