MØTEINNKALLING. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Stort møterom, Fossbygget Dato: Tidspunkt: 11:00-12:30

Transkript

1 MØTEINNKALLING Læringsmiljøutvalet Møtestad: Stort møterom, Fossbygget Dato: Tidspunkt: 11:00-12:30 Eventuelle forfall meldast til sekretæren for utvalet, Tove Takvam Uglum. Sakskart Godkjenning av innkalling og sakliste Saksnr Innhald VS 8/15 Godkjenning av møtebok frå LMU-møte VS 9/15 Oppfølging etter Tett på-konferansen VS 10/15 Spiseforstyrringar blant studentar VS 11/15 Orienteringssaker VS 12/15 Ymse

2 VS 1/15 Godkjenning av møtebok frå møte Framlegg til vedtak: LMU godkjenner møtebok frå møte

3 Saksframlegg Dato Referanse Sakshandsamar Tove Takvam Uglum, tlf Saksgang: Saksnr. Utval Møtedato 9/15 Læringsmiljøutvalet Oppfølging etter årets Tett på-konferanse 23. april Framlegg til vedtak Saka blir lagt fram til drøfting. Saksframstilling Tema for årets konferanse er fråfall. LMU har tidlegare diskutert tema knytt til studiestart og korleis gi studentane ein god start for å hindre fråfall. Nokre av desse innspela tok leiar av LMU med i arbeidsgruppa for konferansen. Vurdering Læringsmiljøutvalet blir invitert til å drøfte om det er tema etter konferansen som utvalet skal følgje opp, og korleis dette skal bli gjort.

4 Saksframlegg Dato Referanse Sakshandsamar Tove Takvam Uglum, tlf Saksnr. Utval Møtedato 10/15 Læringsmiljøutvalet Spiseforstyrringar blant studentar Framlegg til vedtak Saka blir lagt fram til drøfting. Saksframstilling Fleire studentar ved høgskulen slit med spiseforstyrringar. Det kan sjå ut til at det gjeld idrettsstudentar i større grad enn andre studentar. Berit Pettersen, studentrådgivar ved SISOF, har ein del samtalar med studentar som slit med dette. Saksvedlegg: Notat om spiseforstyrringar frå Berit Pettersen. Vurdering Læringsmiljøutvalet blir invitert til å drøfte kva utvalet kan gjere for å forebyggje spiseforstyrringar blant studentar på høgskulen.

5 Saksframlegg Dato Referanse Sakshandsamar Tove Takvam Uglum, tlf Saksgang: Saksnr. Utval Møtedato 11/15 Læringsmiljøutvalet Orienteringssaker Framlegg til vedtak LMU tek orienteringssakene til vitande. Saker til orientering: 1) Fadderopplæring Som oppfølging etter sak 3/15 på møtet 21.01, har leiar i LMU hatt møte med dagleg leiar på Meieriet og Åse Neraas, høgskulen sin koordinator for studiestart, og spelt inn det som blei diskutert i utvalet rundt fadderordninga. Leiar orienterer om dette. 2) Tillitsvaldordninga. Som oppfølging etter sak 4/15 på møtet 21.01, har leiar i LMU sendt e-post til Studentparlamentet om diskusjonane i denne saka. Leiar har også spelt inn at dei tillitsalde bør kjenne til LMU, slik at dei kan kome med innspel til saker. Leiar orienterer om tilbakemelding frå Parlamentet. Som oppfølging av denne saka har også sekretær sendt e-post til sekretær i Utdanningsforum, og det blir orientert om tilbakemelding på denne.

6 Saksframlegg Dato Referanse Sakshandsamar Tove Takvam Uglum, tlf Saksgang: Saksnr. Utval Møtedato 12/15 Læringsmiljøutvalet Ymse

7 SPISEFORSTYRRELSER Spiseforstyrrelser vil si å ha et vanskelig forhold til mat, vekt og egen kropp. Ofte er det ikke en enkeltstående hendelse som fører til spiseforstyrrelse, men spiseforstyrrelsen kan være utløst av en hendelse. Slanking og vekttap er ofte et av de første trinn i utviklingen av bulimi og anoreksi, men det er usikkert om slanking i seg selv er en risikofaktor. Når kan man kalle det et problem? Spørsmålet om man har et problem eller ikke kan være vanskelig å besvare. Når man opplever at mat, vekt og kropp blir det viktigste, og at dette (delvis) styrer livet da er det et problem! Bulimi, anoreksi og andre spiseforstyrrelser skyldes både arv og miljø. Flere kvinner enn menn rammes. Hos personer med spiseforstyrrelser, kan kroppsstørrelse og vekt ha stor betydning for selvbildet. Spiseforstyrrelse går ofte ut over andre områder i livet som studier, jobb og sosiale relasjoner. Elementer som kan føre til spiseforstyrrelser kan være sorg, sinne, mobbing, høye krav til seg selv, tap av nære relasjoner, stress, lav selvfølelse, overgrep, skyld og skam følelse, ensomhet og flere andre ting. Fokus på mat, vekt og kropp blir en måte å mestre livet på, i mangel av andre måter å klare det vanskelige på. Spiseforstyrrelsen kan sammenligne med en ventil eller en redningsvest. Spiseforstyrrelsen blir en måte å mestre livet på, for å holde seg flytende i en vanskelig livssituasjon Ulike spiseforstyrrelser ANOREKSI Vekttap, ofte forbundet med trening Frykt for å legge på seg Forstyrret kroppsbilde Tap av menstruasjon BULIMI Episoder med overspisning (med tap av kontoll) Bruk av ulike renselsesmetoder (oppkast, avføringstabletter etc.) Opptatthet av kroppens form og vekt OVERSPISING Episoder med overspisning (uten renselse) Uregelmessig og destruktivt matinntak Store vektsvingninger ORTOREKSI Syk sjel i et sunt legeme «Jeg spiser jo bare sunt! Jeg bare unngår kjøtt, fett, sukker, karbohydrater og ikke-økologisk mat.» For noen tar sunnhetstankene helt overhånd og blir en del av negative tanker og tvangstanker. En ortorektiker er fullstendig hektet på sunn mat; all mat må være ren, nyttig og fettfri. Sykdommen begynner ofte med vanlig oppmerksomhet på kosthold og matvaner, men det som gjør en til ortorektiker er at man danner seg sitt eget bilde av hva som er sunt å spise og lager egne dietter, Berit Pettersen Studentrådgjevar

8 regler og ritualer. Man blir med andre ord sykelig opptatt av sunnhet. Sykelig opptatt av hva man putter i munnen Spesial lagde dietter og ritualer (tvangsmessig forhold til mat) Maten må være ren nyttig og fettfri Opptatt av sunnhet på en måte som gjør det sykt MEGAREKSI Stadig flere menn er misfornøyde med utseendet sitt, og et økende antall får alvorlige lidelser knyttet til kroppsfiksering. En ny amerikansk undersøkelse viste at 43 % av alle menn ønsket at de hadde sett annerledes og bedre ut (Kilde: Helsenytt). Megareksi er gutters nye kroppsbildeforstyrrelse. Mens anorektikeren ikke blir slank nok, blir megarektikeren aldri stor nok. Mat og trening er ikke tilstrekkelig for å nå idealmålet, og han tar ofte anabole sterioder for å oppnå tilfredsstillende størrelse. Megareksi I ytterste konsekvens kan streben etter den perfekte kropp ende med selvmord fordi hormonene som skal bygge opp kroppen også bryter ned sinnet. Psykisk ubalanse og det forstyrrende kroppsbildet utløser store depresjoner. Kjennetegn på megareksi: Dårlig selvbilde. Føler seg ikke som en "riktig" mann. Er livredd for å bli liten, tynn og få små muskler, og er besatt av tanken på at kroppen hans ikke er stor og muskuløs nok. Bruker uvanlig mye tid på trening og spising. Bryr seg ikke om at trening, diett og dop er skadelig, men fortsetter med hardtrening. Liker ikke å kle seg lett eller i tettsittende klær slik at andre ser kroppen hans, men "gjemmer seg" i store, vide klær for å dekke seg selv om sommeren når det er varmt. Besettelsen fører til isolasjon og har negativ påvirkning på hans arbeid og sosiale liv. Fokusering på trening og spising gjør ham stresset, gir ham angst og fører til depresjon. EDNOS Forekomst EDNOS - Eating Disorder Not Otherwise Specified EDNOS finnes i dag som en fjerde betegnelse i diagnosesystemet. På norsk har det fått benevnelsen uspesifisert spiseforstyrrelse. Her vil mange som er i grenseland mellom de andre diagnosene havne. Spiseforstyrrelser oppstår som regel i løpet av ungdomsårene. Dette gjelder særlig anoreksi og bulimi, mens overspisingslidelse oftere starter i voksen alder. Basert på solide nasjonale og internasjonale studier anslås forekomsten av spiseforstyrrelser i Norge for kvinner i aldersgruppen å være: Anoreksi: 0,3 prosent Bulimi: 2 prosent Overspisingslidelse: 3 prosent Berit Pettersen Studentrådgjevar

9 Dette innebærer at norske kvinner i aldersgruppen år til enhver tid vil ha en spiseforstyrrelse. Herav har 2700 kvinner anoreksi, bulimi og overspisingslidelse (Rosenvinge JH, Götestam K, 2002). Beregninger tyder på at forekomsten av anoreksi har vært relativt stabil de siste 25 årene. Forekomsten av bulimi kan muligens ha økt noe. Rammer flest kvinner Anoreksi og bulimi er om lag ti ganger hyppigere hos kvinner enn hos menn. For overspisingslidelse er det derimot langt mindre kjønnsforskjell. Sannsynligvis er det mange menn som lider av en spiseforstyrrelse uten å ha blitt diagnostisert. Det er økende oppmerksomhet rundt spiseforstyrrelser hos menn. Body Dysmorphie Disorder (BDD) eller dysmorfobi (dys=annerledes, morfe= bilde, fobi=redsel) dvs. et forandret selvbilde som fremkaller angst, er en psykiatrisk lidelse som preges av overopptatthet av, eller unormal interesse for, feil og mangler ved eget utseende. Det er enda ikke kjent hvor mange som rammes i Norge. Berit Pettersen Studentrådgjevar