«noe av det mest spennende pedagogikkfaget har å by på»*

Transkript

1 Side 1 av 33 «noe av det mest spennende pedagogikkfaget har å by på»* Sluttevaluering av fjerdeårsstudiet Lærerarbeid i fellesskolen mangfold og elevforutsetninger Thomas Eri, Marita Gundersen, Mette Helleve, Simon Michelet, Solfrid Tandberg Øhrn, Cindy Strøm & Julie Sørlie Mai 2014 Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for faglærer- og grunnskolelærerutdanning *(sitat fra student, evaluering av Lærerarbeid, mai 2014)

2 Side 2 av 33

3 Side 3 av 33 Innhold 1. Sammendrag... 5 Intensjoner med og gjennomføring av studiet... 5 Resultater - karakterstatistikk... 5 Studiefagsevalueringer gjennomføring, resultater og tiltak... 5 FoU-prosjektet Studentkultur for læring og danning... 6 Del A. Intensjoner og gjennomføring Intensjoner Gjennomføring av studiet... 7 Del B. Resultater Karakterstatistikk Instituttets fjerdeårsevaluering Fagintern sluttevaluering - metode og informasjonsgrunnlag Analyse, holdbarhet og gyldighet Kilder Fagintern sluttevaluering - resultater Sammenheng i studiet Fagoppgaven og selvvalgt litteratur Sammenheng mellom arbeids- og vurderingsformer Forbedring av sammenhenger mellom arbeids- og vurderingsformer Har andre sider av studieopplegget støttet studiearbeidet? Andre forbedringer av studieopplegget Andre forhold A. Fronter B. Studietur C. Undervisningstimene D. Undervisning eksempler E. Undervisning seminar F. Undervisningen tid og organisering G. Arbeidskrav og veiledning H. Fagoppgaven Kurset som helhet Anonym fagintern sluttevaluering Fagintern midtveisevaluering Del C. Forskning. 10. FoU-prosjektet Studentkultur for læring og danning... 32

4 Side 4 av 33

5 Side 5 av Sammendrag Lærerarbeid i fellesskolen mangfold og elevforutsetninger er et 30 studiepoengs fjerdeårstilbud i pedagogikk. Hensikten er å bidra til studentenes forutsetninger for å skape et godt klasserom sammen med sine elever, et klasserom som støtter læring og danning for alle. Intensjoner med og gjennomføring av studiet Studiet er organisert som en kombinasjon av felleskurs og fordypningskurs, der studenten velger ett av tre fordypningskurs. Det didaktiske grepet for å binde sammen studiet er primært en fagoppgave stipulert til 1/3 av studiearbeidet, der temaer fra begge kurs skal være om lag likt vektet. Tekstbasert veiledningen på fagoppgaven starter i første studieuke. Alle arbeidskrav bortsett fra evaluering inngår i arbeid med fagoppgaven. Pensum blir vurdert ut fra tema og vanskelighetsgrad, og tilpasset det pensum som årskullet har hatt på PEL 1-7 og 5-10 og pensumet på master i grunnskoledidaktikk. Det didaktiske hovedgrepet for å bidra til forpliktende studiearbeid er å la fagoppgaven utgjøre en hjemmeeksamen, vurdert sammen med en muntlig eksamen der studenten trekker ett tema fra felleskurs og ett tema fra fordypningskurs. All underveis- og sluttvurdering gjenspeiler bredden av kompetansemål så langt mulig. Både vurderingen og det øvrige tilbudet fra faglærerne er utformet for å støtte deltakernes studiearbeid med pensum, medstudenter og undervisning. Studiet ble gjennomført første gang i studieåret 2013/14, i all hovedsak i samsvar med intensjonene. Det lå enkelte utfordringer i sterk skeivfordeling av studenter mellom fordypningskursene, sein informasjon fordi vi ikke møtte studentene før i januar 2014, sein ferdigstilling av fagplanen og at samordning av undervisning på denne bakgrunn måtte utvikles underveis. Det begrenset enkelte kvaliteter ved gjennomføringen, men ikke på avgjørende måter. Resultater - karakterstatistikk Eksamensprestasjoner er som vanlig vurdert av lærere på kurset, eksterne sensorer og tilsynssensor. Gjennomsnittlig sluttkarakter ligger mellom C og B, og derved noe over det en kan forstå som gjennomsnittlig bra. Det kan knyttes til at studiet tar tematisk utgangspunkt blant annet i det studenter mente de trengte å lære mer om etter 60 studiepoeng pedagogikk. Det kan også knyttes til at studentene velger selv både studiet og temaet for fagoppgaven. Yrkeslivet ligger rett rundt hjørnet og studentene er opptatt av hvordan de vil klare å håndtere klasserommets mangfold, inkludert det å både opprettholde sosial kontroll og støtte alle elevenes læring og tilhørighet. Det gir trolig et bidrag til studieinnsats at mange av studentene er sterkt engasjert i studiets temaer. I tillegg kommer at en del trekk ved gjennomføringen av studiet har fungert i henhold til intensjonene. Studiefagsevalueringer gjennomføring, resultater og tiltak Det at studiet ble gjennomført første gang i 2013/2014 ga behov for en mer inngående studiefagsevaluering enn vanlig. I tillegg til Instituttets studieevaluering, er det derfor gjennomført en fagintern sluttevalueringen supplert med en anonym undersøkelse, og en midtveisevaluering. Resultatene fra alle fire undersøkelser viser de samme hovedtendensene. Det styrker gyldigheten. Som del av hver evaluering er det gjennomført en tematisk innholdsanalyse, med vekt på hovedtendenser i materialet. Lærerne og de tillitsvalgte studentene har analysert materialet i fellesskap, fortolket resultatene og utarbeidet rapportene. Resultatene er på denne måten forhandlet mellom involverte parter, noe som bidrar til en mer robust og nyansert fortolkning. Det styrker troverdigheten.

6 Side 6 av 33 Alle studentene (45) deltok i den faginterne sluttevalueringa, og det gir en svarprosent på 100. Evalueringsteksten fra den enkelte student er på om lag tusen ord, og det ga et omfattende materiale. Det styrker holdbarheten. Resultatene av undersøkelsene viser en klart positiv vurdering av studiet, samtidig som resultatene også rommer en del kritiske kommentarer. En mindre andel av studentene foreslår endring av flere dimensjoner, mens enkelte dimensjoner foreslås endret av en større andel av studenter og/eller med gode begrunnelser. Studentene har vektlagt ulike sider ved studiet i sin vurdering, så antall avgitte svar innen hvert enkelt område er vanligvis mindre enn 45. Om lag tre firedel av studentene (36) gir en vurdering av studiet som helhet. Disse er alle er fornøyd eller meget fornøyd (pkt. 7.9), og mange av dem uttrykker det i en sterk form. Nesten alle studentene (43) vurderer studiets konsistens. Vel halvparten av dem (26) understreker at det har vært god sammenheng mellom felleskurs og fordypningskurs og mellom teori og praksis. Samtidig har mange av dem (21) forslag til endringer når det gjelder enkeltdimensjoner ved studiet, eksempelvis vanskelighetsgrad i engelskspråklig pensum (pkt. 7.1). Det er også mange (31) som framhever at selvvalgt pensum har fungert godt som støtte i arbeidet med fagoppgaven (pkt. 7.2), samtidig som enkelte (3) savner bedre støtte til valg av selvvalgt pensum. Om lag to tredel av studentene (30) anfører at det har vært god sammenheng mellom arbeids- og vurderingsformer, og at koblingen mellom arbeidskrav og fagoppgave bør videreføres (pkt. 7.3). Her har samtidig om lag en tredel av studentene (15) en mer sammensatt vurdering (pkt. 7.4). Snaut halvparten av studentene (21) velger å løfte fram spesielt at studieopplegget har støttet deres studiearbeid på en god måte (pkt. 7.5). De viser her til ulike dimensjoner av studiet, med størst vekt på fagoppgaven og selve undervisningen. Vel halvparten av studentene (27) svarer på spørsmål om studieopplegget kunne støttet deres studiearbeid på en bedre måte (pkt. 7.6). Enkelte (4) bruker anledningen til å si om igjen at deres studiearbeid kunne ikke vært bedre støttet, mens de fleste (23) gir kritiske vurderinger og dels forslag til forbedringer. Mange av studentene gir også en eller flere vurderinger (til sammen 67) av andre forhold (pkt. 7.7), som Fronter, studietur, undervisningstimene, bruken av eksempler, seminartimene, organisering av undervisningen, arbeidskrav og veiledning og fagoppgaven. Organisering av undervisningen er et område der vurderingene (8) er entydig kritiske, vurderinger av studieturen (9) er entydig positive, mens på øvrige områder er vurderingene ganske ulike. Samlet sett tilsier kritikken justeringer når det gjelder blant annet tidlig informasjon, parallell undervisning i felles- og fordypningskurs, mer omfattende seminar med case, mer omfattende undervisning på fordypningskurs, bedre integrering av undervisningen i felles- og fordypningskurs og bedre støtte for valg av selvvalgt litteratur. Studiet vil bli utviklet på disse områdene i 2014/15. FoU-prosjektet Studentkultur for læring og danning For å utvikle mer systematisk kunnskap om hvordan dialogisk undervisning og en studentkultur for læring og danning gjensidig kan støtte hverandre, gjennomfører lærerne ved kurset FoU-prosjektet Studentkultur for læring og danning (pkt.10). I casebaserte seminarer med videoopptak etter forelesning diskuterer studentene dagens sentrale prinsipper og begreper, drøfter et case i lys av disse begrepene og analyserer dialogiske kvaliteter i egne drøftinger ut fra opptak fra forrige seminar. Et utvalg av studentene intervjues. Hovedtendensene ut fra en tematisk innholdsanalyse av materialet blir presentert på konferanser og som forskningsartikler.

7 Side 7 av 33 Del A. Intensjoner og gjennomføring 2. Intensjoner Lærerarbeid i fellesskolen mangfold og elevforutsetninger er et 30 st.p. fjerdeårstilbud i pedagogikk. Studiet bygger på 60 studiepoeng Pedagogikk og elevkunnskap fra Grunnskolelærerutdanninga eller likeverdig utdanning, organisert som et heltidsstudium over ett semester. Hensikten med studiet er å bidra til at studentene utvikler sine forutsetninger for å skape et godt klasserom sammen med elevene, et klasserom som støtter læring og danning for alle. Dialogisk undervisning er vektlagt både som tema og som dimensjoner ved gjennomføring av studiet, eksempelvis gjennom casebasert seminar. Lærerarbeid i fellesskolen er organisert som en kombinasjon av felleskurs og fordypningskurs, der studenten velger ett av tre fordypningskurs. Det didaktiske grepet for å binde sammen studiet er primært en fagoppgave som er stipulert til 1/3 av studiearbeidet, der temaer fra begge kurs forutsettes om lag likt vektet. En omfattende tekstbasert veiledning på fagoppgaven starter i første studieuke. Alle arbeidskrav bortsett fra evaluering utgjør dimensjoner ved arbeid med fagoppgaven. Pensum blir valgt både ut fra relevante tema og passende vanskelighetsgrad, og tilpasset det pensum som det aktuelle årskullet har hatt på PEL 1-7 og 5-10 og det pensumet som brukes på master i grunnskoledidaktikk. Det didaktiske hovedgrepet for å bidra til forpliktende studiearbeid er å la fagoppgaven utgjøre en hjemmeeksamen, vurdert sammen med en muntlig eksamen der studenten trekker ett tema fra felleskurs og ett tema fra fordypningskurs. Det informeres om dette ved studiestart. All underveis- og sluttvurdering er designet for å gjenspeile bredden av kompetansemål så langt mulig innen gitte rammer. Både vurderingen og det øvrige tilbudet fra faglærerne er utformet for å støtte optimalt studentens studiearbeid temaene ut fra pensum, gjennom undervisning og i samarbeid med medstudentene. 3. Gjennomføring av studiet Studiet ble gjennomført første gang i studieåret 2013/14, i all hovedsak i samsvar med intensjonene. Det lå enkelte begrensninger i en sterk skeivfordeling av studenter mellom fordypningskursene, sein informasjon fordi vi ikke møtte studentene før i januar 2014, sein ferdigstilling av fagplanen og at samordning av undervisning på denne bakgrunn måtte utvikles underveis. Det begrenset enkelte kvaliteter ved gjennomføringen, men ikke på avgjørende måter. Det at studiet ble gjennomført første gang dette studieåret ga behov for en mer inngående studiefagsevaluering enn vanlig. Det er derfor gjennomført en midtveisevaluering, instituttets anonyme evaluering, en omfattende sluttevaluering og en anonym sluttevaluering på nett. Resultatene fra hver av evalueringene er analysert og fortolket av studiets lærere og tillitsvalgte studenter i fellesskap. Alle viser om lag de samme hovedtendensene.

8 Side 8 av 33 Del B. Resultater 4. Karakterstatistikk Eksamensprestasjonene er på vanlig måte vurdert av lærere på kurset, eksterne sensorer og tilsynssensor. Sluttkarakterer: Karakter: Antall: A 13 B 11 C 17 D 2 E 0 F 1 Til sammen: 44 1 Gjennomsnittlig sluttkarakter er midt mellom C og B, og ligger derved noe over det en kan forstå som gjennomsnittlig bra. At det bare er én stryk og ingen «E» av 44 studenter er også et bra resultat. Dette kan knyttes til at studiet tematisk delvis tar utgangspunkt i det studenter mente de trengte å lære mer om etter 60 studiepoeng pedagogikk. Det kan også knyttes til at studentene selv velger dette studiet og at de selv velger tema for fagoppgaven. Studentene har yrkeslivet rett rundt hjørnet og er opptatt av hvordan de vil klare å håndtere klasserommets mangfold, inkludert det å samtidig opprettholde sosial kontroll og støtte alle elevenes læring og tilhørighet. Videre tilsier kursets hovedtema at en andel av studentene «brenner for» at alle deres elever skal klare seg best mulig. I tillegg kommer at de fleste trekk ved gjennomføringen av kurset har fungert i henhold til intensjonene, slik det framgår av studentenes evalueringer. 5. Instituttets fjerdeårsevaluering Som del av høgskolens kvalitetssikringssystem, gjennomfører instituttet (GFU) årlig en studieevaluering i form av en survey på nett. Der var det stilt 2 åpne spørsmål som 29 av 44 studenter på Lærerarbeid svarte på, som gir litt høyere svarprosent enn for kullet som helhet: - Hva fungerer særlig godt i vårkurset? - Hvordan kan vårkurset gjøres bedre? Gruppen av ansvarlige lærere og tillitsvalgte studenter har analysert og fortolket dette materialet, og utformet en rapport til instituttledelsen, der vi blir bedt om å svare på 3 spørsmål: - Hva er positivt i faget - Hva bør ifølge tilbakemeldingene endres - Våre forslag til tiltak. 1 I tillegg kommer 3 studenter som har deltatt på kurset, men som av ulike grunner ikke deltok på eksamen.

9 Side 9 av 33

10 Side 10 av 33

11 Side 11 av Fagintern sluttevaluering - metode og informasjonsgrunnlag Informasjonsgrunnlaget for den faginterne sluttevalueringen er studentenes skriftlige evaluering av studiet, i form av et eget arbeidskrav. Fristen for innlevering av dette ble lagt etter at all undervisning var sluttført, men før eksamen. Arbeidskravet er beskrevet på følgende måte: Konkretisering av arbeidskrav 5 «Refleksjonsnotat over egen studiegjennomføring, omfang om lag 1000 ord. Notatet skal beskrive og vurdere: - Sammenheng i eget studiearbeid med undervisning og pensumlitteratur i felleskurs, fordypningskurs, fagoppgave og praksis. - På hvilke måter arbeidet med selvvalgt litteratur har bidratt i forhold til fagoppgaven. - Sammenheng mellom arbeids- og vurderingsformer i studiet. - Hvordan studieopplegget har støttet ditt studiearbeid på en god måte. - Hvordan studieopplegget kunne støttet ditt studiearbeid på en bedre måte. Liste over selvvalgt pensum vedlegges notatet.» (Emneplanen, s. 8) Hensikt Evalueringen av ulike sider ved studiet skal kunne bidra til studentens ettertanke over hvordan studiet har bidratt til læring, eksplisitt med tanke på hvordan arbeidet med selvvalgt pensum har vært et bidrag. Samtidig skal evalueringen bidra som del av grunnlaget for å utvikle studiet ut fra deltakernes erfaringer. Innlevering Leveres på mappa Arbeidskrav 5 i Fronter innen fredag kl. 16:00. Vurderingskriterier (konkretisering av det som angitt i emneplanen) Refleksjonsnotatet skal dokumentere en evne til å uttrykke egne refleksjoner over hvordan studiet Lærerarbeid har bidratt eller burde ha bidratt til din yrkeskvalifisering. Notatet skal dokumentere evne til å gi konstruktiv og nyansert kritikk av undervisning og utdanning. 6.1 Analyse, holdbarhet og gyldighet Det er gjennomført en tematisk innholdsanalyse (Kvale 1997), der det er vektlagt å få fram både hovedtendenser i materialet og enkeltstående synspunkter som det er grunn til å merke seg mht. videre utvikling av kurset. De fire lærerne og tre av de fire tillitsvalgte studentene ved studiet har i fellesskap analysert materialet, fortolket resultatene og utarbeidet rapport. Det at resultatene av evalueringen på denne måten er forhandlet mellom involverte parter bidrar til en mer robust og nyansert fortolkning. Det styrker troverdigheten. Evalueringen er supplert med to anonyme undersøkelser. Alle tre undersøkelsene viser om lag samme hovedtendenser. Det styrker gyldigheten. Også når studentene skriver under fullt navn, er det grunn til å regne med at de i all hovedsak uttrykker sine meninger forholdsvis åpenhjertelig. Det at alle studentene (45) har skrevet gir en svarprosent på 100. Det at evalueringsteksten fra den enkelte er på om lag tusen ord gir et omfattende materiale. Det styrker holdbarheten. 6.2 Kilder Kvale, S. (1997). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Ad notam Gyldendal

12 Side 12 av Fagintern sluttevaluering - resultater Fordi omfang er en viktig kvalitet, er antall avgitte svar på det enkelte tema antydet i parentes. Men materialet er stort og komplekst. Oftest utgjør en ytring mer et avsnitt enn en setning, ofte er det flere ulike forhold som tas opp i samme ytring og noen ganger vurderes samme saksforhold flere steder i studentens tekst. Tekstmessig evidens for hovedtendenser ligger derfor mer i beskrivelsene og eksemplene enn i den tentative tallfestingen av antall ytringer. Materialet er strukturert ut fra følgende temaer: Tema Studenter som har svart 7.1 Sammenheng i studiet Fagoppgaven og selvvalgt litteratur Sammenheng mellom arbeids- og vurderingsformer Forbedring av sammenhenger mellom arbeids- og vurderingsformer Har andre sider ved studieopplegget støttet studiearbeidet? Andre forbedringer av studieopplegget Andre forhold ved studiet Kurset som helhet Sammenheng i studiet Sammenheng mellom undervisning, pensumlitteratur, felleskurs, fordypningskurs, fagoppgave og praksis. De aller fleste av studentene (43) har vurdert dette temaet. Over halvparten av studentene (26) omtaler her sammenhenger mellom studiets ulike deler i positive ordelag, som «Fagoppgaven har bidratt til at jeg på en selvstendig måte har sett sammenhenger mellom kursene og prøvd å knytte det til praktisk lærerarbeid» og «Forståelsen av sammenhengen mellom de ulike fordypningskursene ble bare større og større utover i kurset». De fleste kommentarene er entydig positive: Jeg synes det har vært en fin sammenheng mellom undervisning, pensum, felleskurs, fordypningskurs, fagoppgave og praksis. Jeg har tydelig sett hvor tett alt henger sammen, og at det ikke går an å se temaene i de ulike kursene hver for seg. Det har vært fint å bli påminnet at alt henger sammen, for det tror jeg er veldig viktig å være bevisst på i vårt arbeid med elever. Jeg synes derfor også det er veldig positivt at dere lærere har lagt opp forelesningene slik at vi fikk mulighet til å gå på alle forelesningene til de tre fordypningskursene. Flere av kommentarene fremhever at sammenhengen mellom felleskurs og fordypningskurs har vært god: I tillegg syns jeg det var god sammenheng mellom felleskurs og fordypningskurs, og det var lett å finne spennende temaer til fagoppgaven ved å bruke temaer på tvers av disse kursene. Måten fagoppgaven er støttet opp på, både ved de to arbeidskravene og ved veiledningen likte jeg svært godt. Dette har hjulpet meg til å skrive en bedre fagoppgave, noe som igjen får betydning når den er en del av vurderingen. I dette sitatet legger studenten vekt på at det har vært lett å bruke temaer på tvers av kursene inn i fagoppgaven, godt hjulpet av progresjon i arbeidskrav og veiledning.

13 Side 13 av 33 Flere av studentenes kommentarer peker mot god integrasjon mellom teori og praksis i kurset: «Dette kurset har gitt meg en større forståelse for å arbeide forebyggende mot både faglige og sosiale vansker i skolen». Mange av studentene er opptatt av studiets relevans for praksis: Da vi kunne velge dette fordypningskurset ble jeg veldig fornøyd. Jeg så for meg at jeg ville få et større innblikk i lærerens konkrete hverdag og hvordan vi kan håndtere ulike situasjoner vi kommer til å møte på. Jeg ble enda mer positivt overrasket da kurset startet. Jeg har gledet meg til hver undervisningsøkt, da jeg har funnet alle temaene både interessante og relevante. Dette utdypes og nyanseres av andre studenter: Når det gjelder fagoppgaven og praksis har det vært interessant å kunne fordype seg i ett spesifikt tema. Dette har gjort at man kan gå grundigere til verks og få en bedre kompetanse rundt dette emnet. Jeg tror det kan være lærerikt å få tilgang til de andres fagoppgaver, da jeg tror det er mye å hente fra deres grundige arbeid med de spesifikke temaene. Dette kan være dokumenter en kan ta fram når man er i gang med læreryrket. Lærerteamet har på linje med dette spurt om å få bruke noen av årets fagoppgaver som eksempler neste studieår. En annen skriver: «Jeg opplever at temaer fra pedagogikken som tidligere har vært litt svevende har blitt gjort praksisnære og relevant, både gjennom pensum og forelesninger». Og en tredje skriver: «Personlig er jeg mer klar for å møte mangfoldet av elever og utfordringene nå, enn det jeg var før jul.» 21 av studentene har milde kritiske kommentarer og/eller forslag til endringer. Fem studenter er kritiske til den engelske faglitteraturen på pensum: «Jeg har 60 studiepoeng i engelsk og hadde til dels problemer med å forstå det akademiske språket, så da forstår jeg godt frustrasjonen til en del andre». Fem av studentene gir utrykk for at praksis i studiet er forholdsvis unødvendig: «Det jeg fikk minst ut av har vært praksis. Jeg synes dette var relativt lite matnyttig» To av studentene skulle gjerne sett at materialet som ble samlet inn fra praksis hadde blitt brukt mer i fagoppgaven. Det er imidlertid flere studenter (8) som skriver at praksis var nyttig for fagoppgaven: «Praksis ga mulighet til å tenke over hva en ville finne ut i fagoppgaven og gjorde så en fikk konkrete eksempler fra skolen». Et lignende sitat fra en annen student: «Praksis har gitt innblikk i reelle klasseromssituasjoner som i ettertid har gitt kunnskap om problemstillingen i fagoppgaven». Samlet er det på denne måten en god del studenter som mener det har vært god sammenheng på viktige områder, som sammenheng mellom felleskurs og fordypningskurs og mellom teori og praksis. Enkelte studenter anser at deler av pensum har holdt et for krevende nivå og at de kunne ønsket mer undervisning på fordypningstemaet. Det synes å være en tendens til at de som har skrevet om temaer som ble utdypende behandlet i fordypningskurset, er godt fornøyd med undervisningen. Derimot er de som har skrevet om tema som ble lite behandlet, mindre fornøyd «Jeg skulle ønske vi hadde mer utdypende fordypningskurs som gikk enda dypere inn i fagvansker». Dette forholdet må sees på bakgrunn av at det å vekte felleskurs og fordypningskurs om lag likt med hensyn til både fagoppgave, undervisning og pensum er en grunnpremiss knyttet til hensikten med kurset. Det er viktig at disse to hoveddelene av studiet likestilles og at dette framgår i informasjonen om kurset.

14 Side 14 av Fagoppgaven og selvvalgt litteratur På hvilke måter har selvvalgt litteratur bidratt i forhold til fagoppgaven? Alle studentene på studiet (45) vurderer dette forholdet. Om lag to tredel av studentene (31) uttaler seg positivt om det bidraget som selvvalgt litteratur har gitt til arbeid med fagoppgaven. Mange av kommentarene fremhever muligheten selvvalgt litteratur har gitt i forhold til å fordype seg i et tema. «Det har også vært en styrke ved fagoppgaven, at vi studenter selv kunne velge et emne, både fra felleskurset og fordypningskurset. Dette har bidratt til at jeg har i større grad kunne trekke linjer mellom de to kursene, og at lærerarbeid i fellesskolen handler om å se hvordan alle disse emnene vi har hatt gjennom dette semesteret henger sammen og er forutsetninger for hverandre». Videre er det noen som framhever hvordan de «valgte noe selvvalgt pensum fra et annet fordypningskurs, og det gjorde at jeg fikk sammenheng mellom de ulike fordypningskursene». Materialet viser at de fleste studentene har meget gode erfaringer med selvvalgt pensum opp mot skriving av fagoppgaven. Andre nyanserer dette bildet litt. «Alt i alt har selvvalgt pensum bidratt til å utvide min forståelse i møte med elevene, selv om jeg endte med å bruke kun en liten del i oppgaven». I felleskurset ble det av kursansvarlig gitt forslag til relevant selvvalgt litteratur. Noen få studenter (3) uttrykker et ønske om at slike forslag også blir gitt i fordypningskursene: «Kanskje hadde det vært mer hensiktsmessig om vi kunne fått mer veiledning i forhold til relevant pensumlitteratur fra lærere. At felleskurset har lagt opp forslag til selvvalgt litteratur synes jeg har vært veldig bra og har fått mye utbytte av dette. Det kunne det med fordel vært til fordypningskurset også». En del studenter (9) gir uttrykk for at det har vært vanskelig å finne relevant selvvalgt litteratur: «Det har vært vanskelig å velge ut litteratur til fagoppgaven. Mye av det har kanskje blitt litt tilfeldig. Det kunne med fordel blitt lagt ut forslag til selvvalgt pensum slik som det ble i felleskurset», men noen av disse forstår dette som en del av studieprosessen. «Selvvalgt pensum i fagoppgaven har bidratt svært godt på enkelte områder. På andre områder har det vært vanskelig å finne pensum som både er oppdatert og tilgjengelig. Men arbeidet med å finne stoff, og arbeidet med å studere det, har samlet sett bidratt til å sette i gang refleksjoner og nye tanker». Dette er spørsmål som vil bli drøftet i planlegging av neste års studium. Samlet sett synes omfanget av selvvalgt pensum å fungere godt i forhold til intensjonen om å støtte arbeidet med fagoppgaven, men det synes å være behov for at studentene får mer støtte i valg av hensiktsmessig selvvalgt litteratur. God kompetanse i bruk av forskningsdatabaser og litteratursøk er en viktig stikkord i denne sammenheng, og det kan være at studiet burde omfatte mer veiledning i bruk av databaser. 7.3 Sammenheng mellom arbeids- og vurderingsformer På hvilke måter har det vært sammenheng mellom arbeids- og vurderingsformer i studiet? Det var om lag to tredel av studentene (30) som hadde kommentarer knyttet til dette spørsmålet. Snaut halvparten av studentene på studiet (20) gir vurderinger som er udelt positive. Dette blir uttrykt som «Jeg liker godt måten arbeidskravene har vært lagt opp på, og at de i større eller mindre grad har vært relevante for fagoppgaven. Gode tilbakemeldinger underveis, både muntlig og skriftlig, ga dermed en pekepinn på hvordan man burde jobbe videre», «Jeg opplever at sammenhengen mellom arbeidskravene våre og eksamensformene våre har vært god. Det har ikke vært et arbeidskrav som ikke har vært nødvendig» og «Vurderingsformen i form av arbeidskrav synes jeg har vært veldig positivt. Det har gitt meg en mulighet til å arbeide med fagstoffet skriftlig kontinuerlig».

15 Side 15 av 33 Det er ingen utsagn som er ensidig negative, men en vel en femdel av studentene på studiet (10) har utsagn som inneholder både en positiv og en mer kritisk side, som «Jeg synes arbeidskravet rundt praksis og transkriberingen som ikke ble brukt videre var lite nyttig. Ellers synes jeg det har vært god sammenheng for det meste». Ser vi på hvilke sider ved arbeids- og vurderingsformer som blir fremhevet, er det om lag en tredel av studentene (15) som trekker frem sammenhengen mellom arbeidskrav og fagoppgave som positivt. Dette blir uttrykt gjennom utsagn som «Jeg er veldig fornøyd med hvordan progresjonen i studiet har vært og hvordan arbeidskravene bygger opp til fagoppgaven» og «Jeg synes det er bra at arbeidskravene var tilknyttet fagoppgaven,». Andre trekker fram veiledningen. «Ved at vi har fått veiledning og muntlig tilbakemeldinger på en så konstruktiv måte synes jeg har vært en styrke ikke bare i forhold til fagoppgaven, men også for sin egen bekreftelse ved at pensum er forstått. Jeg er veldig fornøyd med måten denne sammenhengen er blitt gjort på, og synes deres valg omkring dette var helt ypperlig». Noen studenter (5) trekker frem praksisseminaret som en god arbeidsform. Vel en femdel av studentene på studiet (10) gir kritiske kommentarer til sammenhengen mellom arbeids- og vurderingsformer, der de fokuserer på ulike sider ved studiet. Noen få (3) ønsker kjennskap til karakter på fagoppgaven før muntlig eksamen, «Jeg hadde håpet at vi fikk karakter på fordypningsoppgaven før muntlig eksamen». En student kommenterer at det er for mange arbeidskrav og en student synes at arbeidskrav 1 (500 ord om tema og mulig problemstilling i fagoppgaven) kom for tidlig. Her kan det skisseres hvordan eksamen på studiet består av to deler som er om lag likt vektet, som karaktersettes ut fra en samlet vurdering av studentenes kompetanse. Den ene delen er en fagoppgave av samme omfang som bacheloroppgaven (6000 ord), der bruk av faglige perspektiver fra felleskurs og fordypningskurs forutsettes å være om lag likt vektet. Den andre delen, muntlig eksamen, er tredelt: eksaminasjon ut fra fagoppgave og selvvalgt pensum, et trukket tema fra felleskurs og et trukket tema fra fordypningskurs. Ansvarlig faglærer fra felleskurs og fordypningskurs vurderer fagoppgaven, kombinert med tilsynssensor. Ansvarlig faglærer fra felleskurs, fordypningskurs og ekstern sensor gjennomfører og vurderer muntlig eksamen. Dette gir et nyansert grunnlag for karaktersetting gjennom ulike vurderingsformer, tematisk bredde og tre sensorer. Videre får studentene tekstbasert veiledning tre ganger på fagoppgaven, fordelt over hele semesteret. Arbeid med fagoppgaven er stipulert til å utgjøre om lag en tredel av studiearbeidet. Praksis og alle arbeidskrav bortsett fra evaluering er knyttet til fagoppgaven. På denne måten får studentene en omfattende vurdering for læring i arbeidet med fagoppgaven som del av eksamen, der selve eksamensformen også er designet for å understøtte et mestringsklima mer enn et prestasjonsklima. Samlet utgjør dette en argumentasjon for å opprettholde eksamensformen, trass enkelte kritiske kommentarer. Samlet peker disse vurderingene på at studentene opplever stor grad av sammenheng mellom arbeids- og vurderingsformer. Koblingen mellom arbeidskrav og fagoppgave bør videreføres, men plassering av arbeidskrav bør tas opp til vurdering. Noen av de kritiske kommentarene finner vi igjen under neste tema, og de vil bli kommentert der. 7.4 Forbedring av sammenhenger mellom arbeids- og vurderingsformer På hvilken måter kunne denne sammenhengen vært styrket? Totalt er det om lag en tredel av studentene (15) som kommenterer dette temaet. En del studenter (8) kommer med konkrete forslag til hvordan sammenhengen kunne vært styrket. Her er det enkelte (2) som er udelt positive, mens noen flere (5) er mer delt i sine vurderinger. Forslag til styrking av sammenhengen dreier seg om tre temaer: undervisning (5), arbeidskrav (8) og fagoppgaven (2). Om

16 Side 16 av 33 undervisningen sies eksempelvis at «.. En ting jeg synes «mangler» ved faget er at det burde være obligatorisk oppmøte», at det hadde vært en fordel «om vi hadde hatt slike seminar oftere, også gjennom de senere ukene etter felleskurset» og at det kanskje har vært «litt lite tid til diskusjon i fellesundervisning og lite fokus på samarbeid i grupper». Innen forslagene til forbedring er det flest kommentarer som gjelder arbeidskrav. Her er det eksempelvis enkelte studenter (2) som ikke synes at arbeidskravene har støttet deres arbeid med fagoppgaven. Enkelte synes at tidspunktene for arbeidskrav har vært ugunstige, og anfører eksempelvis at «Hadde arbeidskravene kommet tidligere i skoleåret, hadde jeg fått mer brukt for det.» Samlet ser vi at klart de fleste studentene anser at det er god sammenheng mellom arbeids- og vurderingsformer, men at det bør vurderes tidspunkter for arbeidskrav, omfang av seminar og arbeidsformer i felleskurs. 7.5 Har andre sider av studieopplegget støttet studiearbeidet? Hvordan har ulike sider ved studieopplegget støttet ditt studiearbeid på en god måte? Snaut halvparten (21) av studentene kommenterte ulike sider ved studieopplegget som har støttet studiearbeidet på en god måte. I samsvar med spørsmålsformen på dette punktet var alle utsagnene her entydig positive. De fleste av disse studentene fremhever at det er flere sider ved studiet som de har opplevd som støttende. Det er noe varierende hva de trekker frem, men vel en femdel av studentene (10) peker på fagoppgaven som en støtte i studiearbeidet. Dette kommer til uttrykk i utsagn som «I tillegg synes jeg at fagoppgaven har løftet mitt studiearbeid ved tidlig å måtte velge et tema innenfor både felles- og fordypningskurs» og «Arbeidskravene har støttet mitt arbeid i studiet veldig bra.» Det nevnes også hvordan «[S]eminarene har gitt meg en enda bedre forståelse av pensum, og gitt meg enda bedre mulighet til å drøfte, reflektere og tenker over pensum i praksissammenheng. Caser på seminarene har også vært fint å bruke i kollokvie, og til å tenke over på egenhånd i ettertid». Videre kommenterer om lag en tredel av studentene (14) selve undervisningen som støttende gjennom kommentarer som «Den siden ved studiet som jeg føler har støttet mitt studiearbeid er undervisningen, fordi foreleserne har vært flinke til å forklare de ulike temaene og begrepene godt og konkretisert dem ved å bruke eksempler som studentene kan møte i en skolehverdag nå som mange starter å jobbe fra høsten av». Videre blir en god struktur i studiet fremholdt av en del studenter (5), mens andre fremhever praksisen (4), veiledningen (1), prøvemuntlig eksamen (1) og gjesteforelesere (1). Samlet har studentene opplevd mange sider ved studieopplegget som støttende for eget studiearbeid, og da spesielt fagoppgaven og selve undervisningen. Dette kommer til uttrykk ved «Det har vært en god variasjon i hvordan jeg har kunnet ta til meg kunnskap. Jeg har lært og studert gjennom forelesninger, seminarer, praksis (intervju), egenlesing, kollokvie, oppgaveskriving osv.» 7.6 Andre forbedringer av studieopplegget Hvordan studieopplegget kunne støttet ditt studiearbeid på en bedre måte? Vurder andre sider ved studiet som du finnet grunn til, eksempelvis studiet som helhet. Vel halvparten av studentene (27) gir kommentarer på dette punktet. Noen av disse (4) er udelt positive, som at «Jeg synes i grunnen studieopplegget har tilfredsstilt mitt studiearbeid på en god måte.» De resterende vurderingene inneholder et eller flere konkrete forslag til hvordan studieopplegget kunne støttet læringsarbeidet på en bedre måte. Noen fremhever ønsket om en

17 Side 17 av 33 mindre fagoppgave (5) og mer undervisning på fordypningskurset (5). Dette kom til uttrykk gjennom utsagn som «Jeg synes kanskje at fagoppgaven kunne vært noe kortere, den er like stor som bachelor» og «Jeg kunne også som nevnt ønske at vi hadde hatt enda flere forelesninger i fordypningskursene.» Enkelte studenter (3) ønsket seg et mindre pensum. Sett sammen med de studentene som opplevde fagoppgaven som for omfattende, kan det indikere at enkelte studenter opplever arbeidsmengden i studiet som omfattende. Nå er omfanget av pensum er det samme som i andre pedagogikkfag i grunnskolelærerutdanninga, dette omfanget har vært uforandret de siste par tiårene, skrivearbeidet med fagoppgaven er stipulert til om lag det samme som skrivearbeidet med bacheloroppgaven og omfanget av bacheloroppgaven ved grunnskolelærerutdanninga ved HiOA er blant de minste i landet. Men pensum er delvis ganske krevende og hele pensum etterspørres til eksamen. Det er valgt ut fra optimal relevans, og spenner i vanskelighetsgrad fra enkelt bachelornivå til krevende masternivå. Det kan vurderes om i vanskelighetsgraden er for krevende på enkelte fagområder, men kan være mer krevende på andre fagområder. I begynnelsen av semesteret ble det foretatt en endring av undervisningsplanen for fordypningskursene. Enkelte studenter (3) fremhever dette som negativt, og enkelte (3) nevner at det har vært noe ulike beskjeder fra lærere når det gjelder fagoppgavens rammer. Begge disse punktene vil kunne forbedres til neste år. Enkelte studenter har under andre punkter i evalueringa gitt forslag til endringer som kunne gjort at studieopplegget hadde støttet deres læring på en bedre måte. Det gjelder forhold som gjennomføring av felleskurs og fordypningskurs parallelt, som «Jeg mener at kursene med fordel kunne blitt holdt sammen og overlappende På denne måten hadde det i mine øyne også vært lettere å ha bedre kontroll og oversikt over pensum og knytte sammenhenger mellom kursene». Videre tas det opp forhold som samskriving av fagoppgave, flere eksempler fra ungdomstrinnet og tydeligere formulering av arbeidskravene. Det tas også opp at de ønsker «at vi hadde hatt noen flere undervisningstimer på hvert av fordypningskursene». Videre framholdes det hvordan «[N]oen områder i kurset har blitt vektlagt mindre enn forventet, og har derfor ikke gitt den samme støtte med tanke på pensum og studiearbeid». Det har vært varierende utbytte av praksis. «Først synes jeg at praksis virket litt unødvendig, i og med at det uansett var så lite. Men i ettertid ser jeg at det var nyttig for meg, og det ga meg mange inntrykk og tanker om hvordan tilrettelegging av enkeltelever kan foregå i skolen». Andre fikk mindre utbytte av denne delen av studiet. «Praksis i sammenheng med fagoppgaven har ikke vært like hensiktsmessig for meg, selv om jeg hører at andre studenter har fått mye ut av det. Til ettertanke tror jeg at noen temaer egner seg bedre til en slik praksiserfaring enn andre». Dette er forhold som vil bli tatt med som del av grunnlaget i neste års planlegging av studiet. 7.7 Andre forhold Til sammen gir studentene 67 vurderinger av andre trekk ved studiet, knyttet til det studieadministrative - bruk av Fronter, studietur, gjennomføring av undervisningen, eksempler i undervisningen, seminar og case, tid organisering og fagoppgaven. Synspunktene er ikke nødvendigvis nye i forhold til det som allerede er vurdert, men det at noen velger å omtale samme forhold to ganger er for så vidt også uttrykksfullt. A. Fronter Om en firedel av studentene (13) kommenterer studieadministrativ bruk av Fronter. De fleste er positive eller sammensatte, eksempelvis at «Organiseringen på Fronter er god og det kommer raskt ut informasjon. Det er også lett å finne fra til pensum, informasjon og annet». En annen sier at «Lærerne er også veldig tilgjengelige for oss, noe som gir en trygghet». Noen studenter (4) er klart

18 Side 18 av 33 kritiske. De foreslår blant annet at lengre tekster med informasjon ikke bare gis som nyhet i Fronter, men også legges som der som et vedlegg. B. Studietur Om lag en femdel av studentene (9) kommenterer studieturen til University College of Copenhagen. De fleste av disse (7) er entydige positive, og fremhever forhold som at «Studieturen gjorde oss som studentgruppe mer sammensveiset, og har hjulpet meg til å utvikle meg i forhold til muntlighet i timene og refleksjonsevne. Turen bidro til å skape en trygghet for meg både i forhold til medstudenter og forelesere, og til engasjement i faget. Jeg syntes det var en god måte å starte kurset på, og opplevde studieturen som svært relevant og lærerik». En annen nevner at «spesielt artig var det å høre om hvordan skolen i Danmark fungerte, og å kunne sammenlikne det med den norske skolen». To studenter synes på liknende måte at studieturen ga en god start, men kunne ønsket et mer omfattende faglig program. C. Undervisningstimene Om lag en femdel av studentene (10) tar opp gjennomføring av undervisningen om igjen under punktet Annet. Flere av disse (5) gir en variert vurdering, eksempelvis «Da vi hadde konflikthåndtering, hadde vi et lite rollespill, og dette er undervisningsmetoder som fungerer godt! Dere kan tenke litt over kreative eller praktiske metoder, der studentene må bidra mer». Andre synes at «forelesningene har vært veldig gode, også gjesteforelesere. Gjennom en dialogisk form for forelesning har jeg blitt tvunget til å delta mer aktivt og da måttet lese mer i forkant, jeg syntes det har vært veldig bra å føle at det blir stilt noen krav i forhold til egen innsats. Selv om jeg mener det egentlig er positivt at forelesningene ikke har vært obligatoriske, syntes jeg det er synd at så mange har gått glipp av virkelig gode forelesninger og tenker det burde vært obligatorisk oppmøte på alle fall deler av studiet». Her er temaet mer hvordan en utformer forpliktende rammer rundt studiet. For studiet Lærerarbeid er hovedforpliktelsen lagt til en omfattende og variert eksamen, der veiledning, arbeidskrav og undervisning er forsøkt vevet inn i hverandre. Enkelte studenter (3) er forholdsvis kritiske til gjesteforeleserne, mens andre (2) understreker at de er entydig fornøyd. D. Undervisning eksempler En del studenter (8) er opptatt av en omfattende bruk av eksempler i undervisningen. Noen er entydig positive til dette, og understreker at «det vært svært nyttig med deres praksisnære eksempler i forelesningene deres. Dette er noe jeg har savnet fra pedagogikkfaget de tidligere årene. Eksemplene har vært gode å tenke tilbake på når jeg har sittet med arbeidskrav, fagoppgaven og forberedelsen til muntlig». Andre (4) synes bruken av eksempler har er så viktig at de ønsker flere eksempler eller at flere av eksemplene hentes fra ungdomstrinnet. E. Undervisning seminar Bare noen studenter (5) kommenterer seminar som undervisningsform. Noen (3) er entydig positive til arbeidsformen, og anfører for eksempel hvordan dette er knyttet til utvikling av trygghet blant studentene. «I for eksempel seminargrupper har dette bidratt til at jeg tør å delta mer aktivt og vi har fått en bedre dialog. Dette synes jeg også kommer fram når man ser på en av de første filmene fra seminargruppene og en av de siste. På slutten av semesteret flyter samtalen mye bedre, vi har blitt bedre lyttere og er mer aktive, både som lyttere og ved å delta og gi rom til de andre». De mer kritiske kommentarene går dels på at en synes at bruk av kamera la en demper på aktiviteten, mens en annen ønsker mer drøftinger som del av forelesningene også. F. Undervisningen tid og organisering Snaut en femdel av studentene (8) uttaler seg spesielt om dette området, der alle har kritiske kommentarer. Enkelte (3) ønsker blant annet mer undervisning og mer tid til å arbeide med studiet,

19 Side 19 av 33 slik én eksempelvis anfører at «Ellers burde hele faget/kurset (både felles og fordypning) vært mye lengre, og vi burde hatt bedre tid fordi det er viktige emner som tas opp som vi burde kjenne godt til». Enkelte (4) er lite fornøyd med tidspunktet tredje økt både tirsdag og onsdag, noe som endres for fjerdeårstilbudene neste studieår. Og enkelte (2) ønsker seg mer undervisning innen fordypningskursene (2), noe som må vurderes ut fra fordelingen av studenter mellom disse kursene. G. Arbeidskrav og veiledning Snaut en femdel av studentene (9) tar opp igjen forhold knyttet til arbeidskrav og veiledning. En del av disse (5) er kritiske, og anser at det har vært for mye arbeid. Eksempelvis understreker en student hvordan det «har vært et år med ekstra mye arbeid. Å skulle gjennomføre alle arbeidskrav, møte opp i de ulike timene, og gjennomføre alt arbeidet har vært krevende og til tider synes jeg det har vært alt for mye». Andre studenter (4) anser at veiledningen har vært hjelpsom, og anfører eksempelvis at «[J]eg har fått god veiledning på de ulike arbeidskravene. Personlig merket jeg at veiledningen var til størst hjelp da jeg selv kom forberedt. Dette viser at jeg som student også må møte til veiledningen godt forberedt, og da gjerne stille meg selv noen spørsmål på forhånd til hva jeg ønsker å veiledes på». Både hvor mye arbeid studiet har medført og oppfatninger om hva som utgjør en rimelig studieinnsats varierer trolig en del. Som anført under punkt 2.3 Sammenheng mellom arbeids- og vurderingsformer, er forvent studiearbeidet på Lærerarbeid stipulert ut fra et heltidsstudium et halvt år. En faktor som er relevant i forhold til dette, er at eksamen kommer såpass tidlig at effektiv studietid begrenses til drøyt fire måneder. H. Fagoppgaven Det er få studenter (5) som kommenterer fagoppgaven, men de skriver til gjengjeld ganske omfattende. Tre av dem er klart kritiske, dels fordi veilederne ikke har vært tilstrekkelig samordnet mht. formelle krav, dels fordi oppgaven har tatt mye tid og dels fordi det har vært vanskelig å bruke fagoppgaven til å skape sammenheng mellom fordypningskurs og felleskurs. Som en skriver «Jeg tror jeg hadde hatt mer utbytte av veiledningen dersom begge lærerne var til stede/en lærer hadde kunnskap om begge deler. Men, veldig bra at det var lagt opp til 2 veiledninger. Det ble lettere ved 2. veiledning da jeg hadde god forståelse av pensum og at dette var med faglæreren». I den andre enden ligger studenten som anfører at «Fagoppgaven har vært det beste med dette halvåret. Det har vært ekstremt lærerikt, motiverende og spennende å skrive denne. Det var i denne oppgaven jeg fikk virkelig ha fokus på det som interesserte meg mest; Fagvansker. Det eneste negative med denne var at det var alt for få ord». I planleggingen av neste studieår blir det viktig å støtte studentenes arbeid med fagoppgaven på måter som gjør at flest mulig opplever det slik. 7.8 Kurset som helhet De fleste av studentene (36) velger å gir en oppsummerende vurdering av kurset som helhet, også her under punkt Annet. De mest kritiske av disse (9) gir en sammensatt vurdering, som eksempelvis: Studiet som helhet har vært veldig bra. Litt dumt at det ble endret på underveis, slik at en del av temaene ble slått sammen og gjennomgangen i forelesningen gikk litt for rask, dette synes jeg var litt synd da mye av pensum er vrient og trengte litt drøfting. Når man skal gå gjennom så mye på kort tid blir det litt vansker. Men det er forståelig at planen ble endret når det var så skjev fordeling som det var på fordypningskursene. De øvrige som gir en oppsummerende vurdering, er entydig positive (27). En del av disse (9) uttrykker dette i forholdsvis moderate former:

20 Side 20 av 33 Studiet som helhet synes jeg har vært bra. Temaene som faget tar opp synes jeg som sagt tidligere burde være inkorporert fast i lærerutdanningen. Med valget av dette faget føler jeg at jeg har et fortrinn i utøvelsen av eget lærerarbeid. Valg av pensumlitteratur og arbeidsformer har vært krevende, men lærerikt. Mengden pensum som en bør gå gjennom til hver økt har til tider vært litt mye. Resten av de som gir en positiv helhetsvurdering av kurset (18), må sies å uttrykke seg i forholdsvis sterke former, som eksempelvis: Som helhet er jeg veldig fornøyd med studiet, og flere av temaene burde vært en del av pedagogikk og elevkunnskap fordi de vil være veldig nyttige å ha med seg. Selv om vi har hatt noen av temaene tidligere, har det vært lite repetisjon og temaene har i stedet blitt utdypet. Flere av temaene vi har hatt har jeg savnet tidligere. Temaene samlet har vært interessante, relevante og jeg tror disse temaene vil være sentrale for meg i mitt lærerarbeid. Dette semesteret har for meg vært et av de mest relevante semestrene jeg har hatt på høyskolen med tanke på læreryrke. Jeg har tenkt på at deler av dette kurset kunne vært lagt til fellesforelesninger i stede for mange av de fellesforelesningene som har vært det siste året, for at alle studentene skulle fått med seg noen av de mest relevante emnene. Dette kurset har gitt meg en større forståelse for å arbeide forebyggende mot både faglige og sosiale vansker i skolen. Samlet sett synes det rimelig å oppsummere med at de fleste av studentene er fornøyd eller meget fornøyd med eget læringsutbytte fra studiet. En del av de dimensjonene som er belyst gjennom studentenes konstruktive kritikk, kan utvikles og forbedres i arbeidet med neste års studium. En del andre forhold er berømmet av noen studenter og kritisert av andre, og kan trolig best tas høyde for gjennom variasjon som gjør at alle møter noe i studiet som er støtter deres læringsarbeid spesielt godt. Men det er også en del av de forhold som noen studenter er kritisk til som er knyttet til rammer for fjerdeårsstudier eksempelvis tidspunkter for undervisning eller for eksamen, eller til standardiserte forventninger til et studium på 30 studiepoeng. Dette er forhold som det rimelig at studenter vurderer forskjellig, og som ikke nødvendigvis tilsier endringer i studieopplegget. Den første gjennomføringen av kurset har gitt oss to sentrale spørsmål som foreløpig står åpne. Det første er i hvilken grad arbeid med case i seminarundervisning/andre dialogiske kvaliteter ved undervisningsrommet og en studentkultur for læring og danning kan forsterke hverandre gjennom gjensidig påvirkning. Det undersøker lærerteamet for studiet Lærerarbeid i forskningsprosjektet Studentkultur for læring og danning (jfr. pkt. 10). Det andre er i hvilken grad og i tilfelle på hvilke måter kurset Lærerarbeid i fellesskolen betyr noe for studentene når de kommer ut i arbeid. Det er vanskelig å undersøke holdbart, men vi har invitert alle studentene til en alumni-samling om et år. Kanskje det også kan gi oss noen indikasjoner for hvordan kurset bør utvikles. 8. Anonym fagintern sluttevaluering Det ble også gjennomført en anonym fagintern sluttevaluering gjennom survey på nett. Hensikten var å unngå en risiko for at evalueringsresultat skulle være preget av at studentene ikke ønsket å gi uttrykk for sine oppriktige oppfatninger når de oppga navn. På oppfordring var det om lag tredel (16) av studentene valgte å bruke denne muligheten. Hovedtendensene i materialet er de samme som i den ordinære evalueringa, men sterke formuleringer utgjør et noe større innslag av materialet. Det er ikke overraskende, for det er gjerne de som har sterke oppfatninger som velger å bruke en slik anledning, enten det gjelder positive eller