BYGNINGSARBEIDEREN. Politisk streik 18. januar side 4 Tariffoppgjøret side 6 Åpent for andre lønnsystemer side 8

Transkript

1 Nr årgang Returadresse: Møllergata Oslo Bygningsarbeideren BYGNINGSARBEIDEREN Politisk streik 18. januar side 4 Tariffoppgjøret side 6 Åpent for andre lønnsystemer side 8 Kurs med ny vri side 9 Det var en gang... side 10 En ny organisering av fagbevegelsen side 13 I historiens lys side 22

2 2 Bygningsarbeideren Leder FRAMTIDA FOR BRANSJEN OG BYGNINGSARBEIDEREN Diskusjonen om det omstridte vikarbyrådirektivet brer om seg. EUs vikarbyrådirektiv har lenge vært på agendaen, men våre landsmøtedelegater var tydelige i oktober De var overbevist om at dette går i gal retning, og er bekymret over framtida. Til nå har SV og SP signalisert dissens mot EUs vikarbyrådirektiv i den rød/ grønne regjeringa. AP holder fast på sitt budskap og tar ikke hensyn til den stadig voksende skepsisen fra en samlet fagbevegelse. Dette er alvorlig for et fortsatt tillitvekkende forhold mellom fagbevegelsen og den sittende rød/grønne makta. Når landets fremste tillitsvalgte samles til landsmøtet i Fellesforbundet hvert fjerde år og trommer sammen til debatt, bør AP lytte. Debatten og vedtaket fra landsmøtet var tydelig i mot direktivet og diskusjonen i ettertid har bare økt i omfang med ulike markeringer. I tillegg hadde vi en landsomfattende politisk streik 18. januar. Jeg har til gode å møte en bygningsarbeider som mener at det primære ikke skal være faste ansettelser, og hvem er tjent med usikkerheten rundt inntekt og arbeid. Ikke våre medlemmer, men mest de aktørene i bransjen som ønsker lettvinte gevinster og løse ansettelsesforhold. Et stort skritt tilbake, til et løsarbeidersamfunn. En enda større åpning og stimulans til mer bruk av vikarer er svært uheldig for arbeidet med å skape en holdning rundt viktigheten med et langsiktig arbeid rundt rekruttering og fagopplæring til byggebransjen. Ungdommer som velger våre fag og inngår en lærlingkontrakt er selvsagt opptatt av framtida og er reflektert over utsiktene for fast arbeid etter endt læretid. En bransje som skal preges av enda mer innleie mener jeg vil undergrave arbeidet til myndighetene og til arbeidsgivere som vil ha flere til å ta fagbrev/svennebrev. Per Johnny Voldseth Leder av Fellesforbundet av. 647 Glåmdal Bransjestoltheten vil på sikt forringes med mindre faste ansettelser og det blir langt imellom dyktige fagfolk. Tilfeldighetene vil råde med enda flere ufaglærte vikarer på våre byggeplasser. De fleste vinnerne blir bedrifter som har kortsiktige strategier med mål om størst mulig fortjeneste. Taperen blir bransjen i sin helhet, og ikke minst kunden som ofte vil få store problemer med å ha noen å forholde seg til under eventuelle reklamasjoner for utført arbeid i ettertid. Det kan bli en kostbar lærepenge for mange av oss. Derfor er saken så viktig og skepsisen stor blant våre medlemmer. Det dreier seg om framtida til bygningsarbeideren, lønns og arbeidsvilkår og seriøsiteten til bransjen. Dessuten så handler det for AP om å ta en samlet fagbevegelse på alvor å gå i mot innføringen av EUs omstridte vikarbyrådirektiv, uten at det skal bli ren prestisje sak i regjeringa før saken havner på Stortinget til behandling. Ingen er tjent med en splittelse på en så viktig sak. Utdanningsstipend For medlemmer av Tømrer og Byggfagforeningen Stiftelsen Byggfag utlyser herved utdanningsstipend for året Søknadsskjema får ved henvendelse til Stiftelsen Byggfag og søknadsfristen er 1. juni Oslo Bygningsarbeiderforenings studiestøtte. Oslo Bygningsarbeiderforening gir støtte til utdanning som er relevant innenfor foreningens eller nært beslektede fagområder. Støtta er på inntil 5000,- pr studieår. Søkere må ha vært sammenhengende medlem i minst 1 år. For mer informasjon, ta kontakt med foreningen på tlf Kontaktinformasjon: Vi tar gjerne i mot innlegg. Stoff må være undertegnet med navn, og artikkelen bør ikke være lenger enn en A4 side. (maskinskrevet). Vi tillater oss å rette opp skrivefeil før stoffet trykkes. Redaksjonen: Petter Vellesen, Ken Gordon Solfjeld, Vebjørn Olaussen, Helge Breistein, Vidar Bratberg, Per Johnny Voldseth, Egil Mongstad, Jonas Bals og Odd Magnar Solbakken. Layout: Gjerholm design As Trykk: Nr1 Trykk as Forsidebilde: Bård Sogge Hjemmeside: Fellesforbundet Avdeling 1 Oslo Akershus Youngsgaten 11, 0181 Oslo Telefon: , Telefaks: E-post: avd001@fellesforbundet.org hjemmeside: Kontortid: , sommertid kl Leder: Kine Asper Fellesforbundet avdeling 601 Tømrer og Byggfagforeningen Grønland 12, 0188 Oslo Telefon: , Telefaks: E-post: post@byggfag.org Kontortid: M-T: , F: til 1330 Leder: Ken Solfjeld Fellesforbundet avd 603 Oslo Bygningsarbeiderforening Møllergata 24, 0179 Oslo Telefon: , Fax: e-post: post@bygningsarbeider.no Hjemmeside: Kontortid: Mandag-torsdag Fredag Sommertid: 15. mai til 15. september, kontoret stenger kl hver dag. Leder: Petter Vellesen Fellesforbundet Rørleggernes Fagforening Avd 605 Møllergata 24, 0179 Oslo Tlf , Fax Mail post@rfag.no Kontortid: Mandag til fredag 0800 til 1530 Leder: Vebjørn Olaussen Fellesforbundet avdeling 614 Byggfag Drammen-Bærum Folkets Hus, Øvre Torggate 9, 3017 Drammen Telefon: Telefaks: E-post: Avd614@fellesforbundet.org Kontortid: (Sommertid ) Leder: Helge Breistein Fellesforbundet avd. 647 Glåmdal Fagforening Besøksadresse: Gågata 5, Kongsvinger Tlf: E-post: Avd647@fellesforbundet.org Hjemmeside: - velg Hedmark fylke og avd. 647 Åpningstider: Leder: Per Johnny Voldseth. Tlf:

3 Bygningsarbeideren Hver fjerde dødsulykke i arbeidslivet rammer utenlandske statsborgere Arbeidstilsynet har registrert at 54 personer omkom på jobb i Tilsvarende tall for 2010 var 46, mens gjennomsnittet de ti foregående årene er 42 arbeidsskadedødsfall. Tallene inkluderer kun det landbaserte arbeidslivet, som er Arbeidstilsynets myndighetsområde. Elleve av dødsfallene i statistikken er omkomne i terrorhandlingene 22. juni. Seks omkomne i regjeringskvartalet og fem på Utøya var på jobb da de mistet livet. Det er fire hovednæringer som tradisjonelt skiller seg ut med flest arbeidsskadedødsfall. I bygg og anlegg døde elleve personer, mot ni i I industrien døde ni, mot seks i I transport og lagring døde fire, mot ni i I primærnæringene døde fire, mot åtte i Ti av de som døde på jobb i 2011 var utenlandske statsborgere. Det er en høyere andel enn tidligere år. Tre polske statsborgere mistet livet på jobb i fjor. To var danske statsborgere, de andre var henholdsvis svensk, litauisk, gresk, slovakisk og kroatisk. Arbeidsulykker kan og skal forebygges. Folk skal ikke dø på jobb, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet. Odd Magnar Solbakken Færre kvinner i byggog anlegg På oppdrag fra Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet har SINTEF og NTNU kartlagt i hvilken grad kjønnsdelingen i norsk arbeidsliv har endret seg fra 1990 til i dag. Prosjektleder og forsker Heidi Jensberg ved SINTEF Teknologi og samfunn sier at forbausende lite har skjedd i denne 20-årsperioden. Undersøkelsen viser at kvinneandelen øker ytterligere i offentlig sektor, og at andelen menn går opp i privat sektor. En utvikling stikk i strid med den som har vært ønsket. Bygg og anlegg Kvinneandelen i bygg og anlegg har falt de siste 15 årene, og bare 6 av ansatte i næringen er kvinner. I 1996 var 99,1 prosent av alle bygg- og anleggsarbeidere menn. I 2010 hadde andelen økt ytterligere til hele 99,4 prosent. Går til yrker med høy utdanning Kvinner går til yrker som krever høyere utdanning. Dette er de yrkene der kjønnsdelingen var jevnest fra før. I akademiske yrker spiser kvinneandelen seg nå innpå andelen menn og kvinnene har økt sin andel fra 40 prosent i 1996 til 46 prosent i Innafor gruppa yrker med kortere universitets- og høyskoleutdanning har kvinnene allerede passert mennene i antall. I 1996 var kjønnsdelingen i denne gruppa I 2010 var kvinneandelen økt til 54 prosent. Odd Magnar Solbakken Pendlerfradraget økes Forslaget til økt pendlerfradrag innebærer en skattelette for pendlere med daglige arbeidsreiser over 76 kilometer hver vei. Dette vil utgjøre en skattelette på inntil kroner. Grensen for å kunne benytte høy sats (1,50 kr/km) i reisefradraget økes fra kilometer til kilometer. For samlet reiseavstand ut over dette, er satsen fortsatt 0,70 kr/km. Fradraget beregnes sjablonmessig, som en sats multiplisert med reiseavstand fratrukket et bunnfradrag på kr , og er uavhengig av faktiske utgifter, framkomstmiddel og tidsbruk. Reisefradraget kommer i tillegg til minstefradraget, som skal dekke normale kostnader til reise mellom hjem og arbeid. ÅRSMØTE/JUBILANT MARKERING Odd Magnar Solbakken 19 APRIL. KL Goethe-Institut GRØNLAND 16. Saksliste Det blir servert middag 1. Konstituering. 2. Beretninger Regnskap 2011 Budsjett og strategi for Bevilgninger mai. 6. Sammenslåingsprosess med avd. 603 OBF. 7. Innkomne forslag. 8. Valg. 9. Godkjenning av protokollen. 10. MARKERING AV JUBILANTER Frist for innkomne forslag er 22 mars. Påmelding innen 31. mars på telefon Delta 1. mai! Felles 1. mai-frokost for medlemmer av Jern & Metall Oslo, Oslo Bygningsarbeiderforening, Tømrer og Byggfagforeningen, Rørleggernes Fagforening og Oslo Grafiske Fagforening Arrangeres i Folkets Hus, Oslo, Sal B og C Frokostoppstart er kl og varer utover formiddagen. Det vil bli underholdning ved Sagene Ring. Arrangementet på Youngstorget begynner kl Delta lokalt dersom du ikke er i Oslo på 1.maidagen.

4 4 Bygningsarbeideren Streikende ved Youngstoget Politisk streik 18 januar i Oslo 2012 Det var ikke bare i Oslo det ble streiket denne dagen, tusenvis av fagorganiserte over hele landet demonstrerte onsdag 18. januar mot vikarbyrådirektivet. I vår tredje største by Trondheim møtte ca 1600 personer fram på torget hvor tidligere leder i Norsk Transportarbeiderforbund, Per Østvold, holdt appell. Tekst: Ken Gordon Solfjeld Foto: Jonas Gjerholm I Oslo var det ca 2000 fagorganiserte som under hovedparolen for dagen «Ja til faste ansettelser - veto mot EUs vikarbyrådirektiv» trosset det tette snødrevet og stilte opp på Youngstorget fra kl 1300 for å høre på appellantene for dagen. Leder av LO i Oslo, Roy Pedersen, som var arrangementsleder for dagen, ønsket alle velkommen til påfølgende stor applaus. Trine Lise Sundnes og ikke Roar Flåthen fra ledelsen i LO var første appellant, hun støttet kampen mot det useriøse arbeidslivet men uten å si noe om krav til regjeringen om bruk av vetoretten. Dette var før LO sekretariatet behandlet spørsmålet om veto. Lederen av Fellesforbundet Arve Bakke var neste taler og sa heller ikke noe om å kreve at regjeringen skulle bruke vetoretten. Så kom talerne som krevde at regjeringen skulle bruke vetoretten. Først av disse var Hans O. Felix, leder i EL og IT forbundet, deretter Roger Hansen leder av Transportarbeiderforbundet. Tilslutt gikk grasrotas egen Monica Nkechi Okpe, tillitsvalgt hos DHL på Alnabru, fra Transportarbeiderforbundet på talerstolen. «På Løvebakken stilte de 1800 bak et stort antall fagforeningsfaner og hørte flere appeller om støtte til veto mot implementering av direktivet.» Deretter tok den dyktige arrangementslederen ordet og geleidet muntlig forsamlingen videre til Stortinget. I følge sikre kilder (Oslos ukronede tellekonge av demonstrasjonstog Arne Rolijordet) deltok 1800 personer i marsjen fram til Løvebakken. På Løvebakken stilte de 1800 bak et stort antall fagforeningsfaner og hørte flere appeller om støtte til veto mot implementering av direktivet. Blant appellantene var Stein Grøtteng fra Skolenes Landsforbund og Kjersti Barsok fra NTL leder av Sentralforvaltningen. Fra de politiske partiene var det Karin Andersen og Geir Pollestad fra henholdsvis SV og Senterpartiet som ga utrykk for motstand mot direktivet og var for veto i sine appeller. Den eneste taler på Løvebakken som var for å innføre direktivet var Arbeiderpartiets Annette Trettebergstuen. Da hun ga utrykk for at AP var på linje med fagbevegelsen og argumenterte med at implementeringen av direktivet ville styrke arbeidsfolks rettigheter utløste dette taktfaste rop om veto fra forsamlingen på Løvebakken. Undertegnede vil avslutte med å slå fast at streiken og markeringene var vellykkede og at dette bidro til å snu LO - ledelsens standpunkt til å gå inn for et veto mot vikarbyrådirektivet. Dermed kan vi alltids håpe at fagbevegelsen kan greie å snu Arbeiderpartiet fra for til mot implementeringen av direktivet. Som sagt, det er lov å håpe.

5 Bygningsarbeideren Hvem er motstanderne av Vikarbyrådirektivet som er blitt beskyldt fra ledelsen i arbeiderpartiet for bla. å ha en skjult agenda? Svar: Grunnplanet i fagbevegelsen arbeidsgiver ved å ansette vikarer», er undertegnede ikke i tvil om hvem som sitter med kunnskapen..tømrer og Byggfagforeningen har flere medlemmer som ønsker seg fast ansettelse i entreprenørselskaper de er leid ut til, men selskapene velger innleie fremfor ansettelse. Det siste som kom i media for å sverte fagbevegelsen tok likevel kaka og da henviser undertegnede til oppslaget i VG 1. februar med følgende overskrift: AP-TOPP HORE-HETSET. Undertegnede sto helt foran med fana og har pratet med flere som sto i nærheten og ingen av oss hørte at det ble ropt det ordet hun hevder å ha hørt. Men man hører kanskje bedre når man står rett bak en mikrofon og skal holde tale? Tekst: Ken Gordon Solfjeld. Her er noen av uttalelsene som har kommet fra tillitsvalgte i Arbeiderpartiet mot fagbevegelsen og potensielle velgere. 1. Motstanderne har en skjult agenda? 2. Motstanden skyldes manglende kunnskap og folkeopplysning? 3. Motstanden bygger på ubegrunnet frykt? Når det gjelder påstand 1. Hvordan kan noen hevde at kampen mot dårligere lønns- og arbeidsvilkår er en skjult agenda? Er fagbevegelsen infiltrert av et eller annet lugubert vesen som lurer dem? Påstand 2. Hvis det er snakk om dårlig folkeopplysning så har de med kunnskapen ( i dette tilfelle ledende politikere i arbeiderpartiet) gjort en veldig dårlig jobb. Men undertegnede lurer på om det er de som forsvarer implementeringen ( da regner vi ikke med NHO og høyresida) som har for dårlig kunnskap og ikke skjønner hva dette dreier seg om. Fagbevegelsen har aldri gått imot å ha vikarer, men vi i bygningsforeninger er imot bemanningsselskaper som entreprenørene bruker til å bygge bygga istedenfor å ansette bygningsarbeidere. Til og med statsministeren kunne mistenkes for å ikke skjønne hva det dreier seg om med bakgrunn i det han sa på Fellesforbundets landsmøte i oktober For dere som var der husker at Jens sa: At vi må jo ha noen som kan erstatte oss når vi har pappaperm og lignende! Her kan nevnes at rapporten som DeFacto lagde etter oppdrag fra fem byggfagforeninger i Oslo viste over 50% innleie i Oslo/ Akershus området ved oppføring av bygg. Og når Hanne Bjurstrøm siteres i Dagsavisen 31 januar med følgende uttalelse til NTB. «Det blir ikke noen økonomisk gevinst å hente for en At VG lager sånne oppslag sjokker ingen, men at det er Anette Trettebergstuen som er kilden gjennom sin twitring viser etter mitt syn en senkning av debattnivået til noen av Arbeiderpartiets tillitsvalgte. Og om det er en strategi for å få fokus bort fra hva det saken dreier seg om viser det bare et enda lavere nivå. Avslutningsvis lurer undertegnede på hvor langt til høyre Arbeiderpartiet er villig til å gå før de mister velgerne sine frem til neste valg. Og hvor langt er velgerne villig til å strekke seg før de ikke støtter det rød/grønne alternativet ved neste korsvei? Kan fagbevegelsen fortsette å støtte en rød/ grønn regjering i all evighet uansett hva som kommer fra det holdet, bare fordi alternativet er mye verre? Uttalelse om innleie og faste ansettelser i bygge- og anleggsbransjen Hovedtillitsvalgte i Skanska, Veidekke, Mesta Entreprenør, NCC, AF gruppen, Backegruppen, PEAB, HENT, Reinertsen Entreprenør, Kruse Smith, Hæhre Entreprenør, Implenia og Entreprenørservice organisert i Fellesforbundet og Arbeidsmandsforbundet, samlet til konferanse 8. og 9. feb er bekymret for utviklingen i bygge- og anleggsbransjen. Vi er spesielt bekymret for en utvikling mot færre fast ansatte og flere innleide. Innleid arbeidskraft benyttes i dag langt ut over det å ta kortvarige bemanningstopper og er i ferd med å bli en permanent del av bedriftenes bemanning. Dette uten at de innleide får de samme rettigheter og trygghet i ansettelsesforholdet som de bedriftenes egne ansatte. Dårligere lønns- og arbeidsforhold, samt at de også blir satt til det mest risikoutsatte og belastende arbeidet fører til en klar todeling av arbeidsmarkedet. Vi snakker i dag om et A- og B-lag. På tross av denne utviklingen registrerer vi at arbeidsgiverne er bekymret for rekrutteringen til bransjen. For å møte samfunnets og byggherrenes forventninger om en seriøs, kompetent og produktiv bransje må en satse på å rekruttere, utvikle og beholde fast ansatte fagarbeidere med gode lønns- og arbeidsvilkår. Vi krever at dagens utvikling mot et todelt arbeidsliv stoppes og reverseres. De innleide må få likestilte lønns- og arbeidsvilkår. Vi krever derfor at likebehandlingsprinsippet innføres i både lov og overenskomster og det må innføres særskilte tiltak under arbeidsmiljøloven som ivaretar de innleides krav på et godt og sikkert arbeidsmiljø.

6 6 Bygningsarbeideren Tariffoppgjøret: Vi må forberede oss! Tekst: Petter Vellesen Selv om vi gjorde en bra fight og vant tariffoppgjøret i 2010 viste streiken oss at vi hadde svakheter ved organisasjonen vår. Det var rett og slett for få som streika og for mange som jobba, og kranene gikk og hammerne slo på de byggeplassene hvor det skulle være stille. Dette må vi rette opp til vårens oppgjør. Ikke bare ved en streik, men også generelt vil vi stå sterkere ved lønnsforhandlingene jo flere vi er. For det første må vi bli flere organiserte. Vi må organisere arbeidskameratene våre. Før oppgjøret er i gang må vi ha gjort en ordentlig sjau med å spørre alle på byggeplassen om de er organisert. Ikke bare de som jobber i våre egne bedrifter, men også dem som er underentreprenører eller som jobber i leiefirmaer. Klubbene må skaffe rede på hvem av de ansatte som er organisert og hvem som ikke er det og gå på de uorganiserte, og alle må ta opp dette rundt lunsjbordet. Fagforeningene hjelper selvsagt til. For å slippe å møte disse arbeidskameratene igjen i fullt arbeid mens vi andre streiker er det viktig å begynne nå! Her er det frister. For å få streikestøtte må en ha vært organisert i to uker, og dersom en har vært organisert i LO før er det tolv uker. For det andre viste det seg under streika at det er for mange innleide og for mye bortsatt arbeide, og den trenden har bare forsterka seg på disse to åra. Dette kan klubbene gjøre noe med, selvsagt for det første ved å være mer restriktive med å godta innleie i seg selv. Men hvis man først har godtatt et innleieforhold må et minstekrav være at de innleide skal bort under en konflikt. Vi gjør oppmerksom på at NHO Service har slått fast i sine etiske retningslinjer at deres ansatte ikke skal brukes som konfliktbrytere. Vi stoler ikke helt på dette, så det er viktig at klubbene, seinest i februar, tar denne problematikken opp med bedriftene. Det var forøvrig for mange klubber som ikke hadde tatt denne jobben alvorlig nok ved forrige oppgjør, og mange unødvendige situasjoner oppsto. Det er mye som må avklares med bedriften: Skal byggeplassene skal stenge eller ikke, hvilke underentreprenører skal evt jobbe, hva med lærlingene, hva med firmabiler og mobiltelefoner, hvordan skal hjemreisa ordnes for de som er på oppdrag og så videre. Forbundet og avdelingene har klare meninger om dette og vil ta det opp med klubbene i god tid, men det er dere som må forhandle om disse tingene. Streikebryteri er noe svineri, og ingen skal behøve å bli streikebryter mot sin vilje. Hvis vi har jobba sammen med en arbeidskamerat i lengre tid uten å ha tilbudt ham å bli medlem i foreningen har vi heller ingen rett til å kalle ham streikebryter. Hvis han har blitt bedt om å melde seg inn, men av en eller annen grunn har latt være, er det en annen sak! Kan det bli streik? Tekst: Petter Vellesen Hvis partene ikke blir enige i forhandlingene går man til mekling. Hvis man ikke kommer fram til et anbefalt forslag blir det streik direkte. I år er det forbundsvist oppgjør og Fellesoverenskomsten for Byggfag fører egne forhandlinger. Meklingen kan være ferdig i midten av april, og da kan streiken være virkelighet. Hvis partene blir enige er det medlemmenes tur til å si sitt. Da går forslaget til uravstemning. Hvis medlemmene stemmer nei blir det streik umiddelbart. I år vil uravstemninga sannsynligvis avholdes i mai. Hvem skal streike? Alle bygningsarbeidere som er ansatt i bedrifter som er omfattet av Fellesoverenskomsten for Byggfag skal selvsagt streike. Leiefolk som utfører tariffbedriftens vanlige produksjon skal heller ikke arbeide under en konflikt. Det betraktes som streikebryteri om noen utfører arbeid som ellers utføres av de medlemmer som er i streik. Lærlinger er ikke omfattet av streiken. Hva får du i streikestøtte? Konfliktstøtten fra Fellesforbundet er på 3055,- kr pr uke. Hvis streiken varer kortere enn en uke vil støtten som regel bli redusert tilsvarende. For å få støtte må du ha vært medlem i to uker før konflikten bryter ut. Har du vært medlem før må du melde deg inn igjen 12 uker før konflikt. Alle som er omfattet av konflikten får støtte. Det vil selvsagt si alle som er direkte i streik, men også de medlemmene som blir utestengt fra arbeidsplassen, som f. eks. leiefolk. Er du ikke medlem? Hvis det blir konflikt vil arbeidskameratene dine streike for krav som du vil nyte godt av. Syns du det er greit at kameratene dine drar lasset, mens du er gratispassasjer? Ved en streik vil sannsynligvis arbeidsplassen din bli stengt. Du kan ikke utføre arbeid som er omfattet av konflikten. Du vil ikke få lønn eller dagpenger. Du vil heller ikke få konfliktstøtte. Du kan bli medlem nå! Ta kontakt med din tillitsvalgte eller avdelingen din. Fakta: Oslo Bygningsarbeiderforening har eget streikefond. Ved konflikt får våre medlemmer 1250,- kr pr uke fra dette fondet, i tillegg til det du får fra Fellesforbundet. Ved kortere streik blir støtten redusert på samme måte som støtten fra forbundet, men vi utbetaler støtte til alle som melder seg inn før konflikten, uten karantene. Stiftelsen Byggfag gir lokal streikestøtte til medlemmer av Tømrer og Byggfagforeningen. Denne kommer i tillegg til det som Fellesforbundet bevilger. Søknadsskjema og retningslinjer for hvem som er berettiget til streikestøtte, vil bli sendt ut sammen med den øvrige streikeinformasjon.

7 Bygningsarbeideren Bjørn Johannessen, Arne Røthe, Siva Krishna og Tore Solvang vil ikke bli tatt på senga hvis det blir konflikt til våren. Vi er klare til kamp! Tekst: Petter Vellesen Foto: Michal Olechnowicz Tariffoppgjøret nærmer seg og forberedelsene er i gang i forbundet, avdelingene og klubbene. Vi traff Tore Solvang, Siva Krishna, Arne Røthe og Bjørn Johannessen fra AF-klubben og spurte om de var forberedt på konflikt. -Ja, sier Tore. Vi skal i gang med møter med ledelsen for å avklare det praktiske rundt en eventuell streik. Det er jo noen ting som må tas opp på konsernnivå, men det møtet ble utsatt, så vi har ikke kommet ordentlig i gang ennå. -Men det er jo noe som er avtalt, skyter Siva inn. -Vi har blitt enige om bruk av klubbkontoret, PC og telefon og vi har avtale om at streikevaktene kan få bruke spiserommene på byggeplassene. -Det gjenstår jo en del. Hva vi gjør med de som bor på riggen f.eks og om det blir sendt ut permitteringsvarsler. -Vi har sørga for at det er hundre prosent organisering, sier Arne, -så vi skal ikke bli plaga med streikebryteri i egen bedrift. Dessuten har vi eget streikefond i klubben som er bygd opp gjennom cola-automater og aksjeutbytte, så det skal ikke stå på det økonomiske. Når det gjelder lærlingene ser det ut til at de skal bli på prosjektene og gjøre andre ting. -Når det gjelder de innleide og det bortsatte arbeidet krever vi avtaler om at de ikke skal jobbe under konflikt, sier Tore. Dette er vi ikke enige om ennå, men vårt mål er å stenge så mange plasser som mulig. Vi har også begynt å organisere arbeiderne hos UEene og i leiefirmaene. I en av bedriftene ser det ut til å bli tariffavtale.. -Vi har også innhenta kontoinformasjon og sånne praktiske ting. Og så bygger vi opp en mailingliste så vi kan nå alle med informasjon. -Når kravene foreligger er det om å gjøre å gjøre dem kjent. Det blir å reise rundt på plassene og avholde lunsjmøter med informasjon. Vi kommer til å henge opp plakater og legge ut løpesedler på alle spisebord. Dessuten må vi avholde samordningsmøte med alle baser og tillitsvalgte. Vi må bli enige om hva vi skal gjøre og like viktig: hva vi ikke skal gjøre. -Om det kommer til konflikt skal vi i hvert fall ikke tape fordi vi var dårlig forberedt, avslutter de fire. Hva er kravene? Tekst: Petter Vellesen Når det gjelder kronekrav er Fellesforbundet moderate i år. Vi kommer til å reise krav som sikrer medlemmenes kjøpekraft, og med den lønns- og prisutviklinga som har vært betyr ikke dette så mye i kroner og øre. Men innenfor våre områder har vi vært vant til å ta ut lønnsutviklinga gjennom lokale forhandlinger og akkorden. Forbundet krever imidlertid at sentrale lønnstillegg ikke skal kunne forhandles bort lokalt, og med mellomoppgjøret i 2009 i minnet er dette et viktig krav. I stedet for store sentrale tillegg vil forbundet fremme krav som tilgodeser de lavtlønte. For Fellesoverenskomsten for Byggfag betyr dette en kraftig heving av minstelønna. Vi kom et stykke på vei i 2010, men det er langt igjen til det opprinnelige kravet fra den gang, som var at minstelønna skulle være på 85 % av gjennomsnittet. Dette kravet er helt nødvendig for at lønnsforskjellene på byggeplassene ikke bare skal bli større og større, for å hindre sosial dumping og usunn konkurranse fra useriøse bedrifter og for å ha et sikkerhetsnett på akseptabelt nivå. Det er viktig for Fellesforbundet å forsvare det organiserte og seriøse arbeidslivet. Derfor er et av hovedkravene egne bestemmelser for innleide arbeidere slik at de sikres lønns- og arbeidsvilkår som om de var ansatt i innleiebedriften. Med den eksplosive veksten i leievirksomhet som vi opplever i dag er det viktig å forhindre at det blir et A-lag og et B-lag i byggebransjen. Lik lønn for lik jobb! Det vil også bli fremma krav om lønnet omsorgspermisjon i forbindelse med fødsel, øking og justering av satsene og krav som går på etter- og videreutdanning.

8 8 Bygningsarbeideren Åpning for andre lønnssystemer! 19. januar ble det underskrevet en protokoll mellom Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening som kanskje innebærer den største forandringen i overenskomsten siden krigen. Partene er nå enige om nye bestemmelser for lønnssystemene i byggebransjen. Avtalen betyr at de landsomfattende akkordtariffene ikke lenger er hovedlønnssystemet, men at det blir adgang til å avtale andre lønnssystemer i bedriftene. Tekst: Petter Vellesen Muligheter for flere Denne avtalen er et resultat av en langvarig prosess som har foregått både innad i organisasjonene og partene imellom. Ved lønnsoppgjøret i 2010 var man langt på vei mot en enighet, men det hele strandet under selve forhandlingene. Det er dette arbeidsnotatet den nye avtalen bygger på. Den nye avtalen skal tas inn i årets tariffoppgjør og vil bli gjeldende lønnssystem etter det. Hva innebærer den nye avtalen? For det første gir den som sagt partene på bedriftene adgang til å avtale egne akkordlønnssystemer. Disse må imidlertid forhandles fram på bedriftsnivå. De må ikke føre til at fortjenestemulighetene blir dårligere enn om arbeidet ble utført etter den landsomfattende akkordtariffen, og slike avtaler skal heller ikke være til hinder for at de enkelte lag skal kunne inngå avtale om å utføre arbeidet etter landsakkordtariffen. Akkordtariffene forsvinner altså ikke, og man skal fortsatt ha rett til å bruke dem, men det er ikke lenger noen plikt. Det blir også adgang for alle å føre lokale lønnsforhandlinger årlig, hvor man skal forhandle om fortjenestenivået i bedriften. Dette gjelder også for akkordssystemer. Det nye er at den gamle 2-6 forsvinner. Det blir dermed «legalt» å forhandle om fastlønnsavtaler, ikke bare for servicearbeid, men for alt bygningsarbeid. Det er godt mulig å tenke seg flere lønnssystemer innen samme bedrift. Selv om det altså blir lettere adgang for alternative lønnssystemer slår den nye avtalen fast at reglene rundt akkordarbeid, som er nedfelt i 4, skal gjelde for alt akkordarbeid, også lokalt avtalte systemer. Det betyr at man alltid skal ha retten til å forhandle om akkordseddel og pris for arbeid som faller utenom tariffen, at det blir like regler for heft og forsering, arbeidsgiver og arbeidstakers plikter, fordeling av akkordfortjeneste, føring av timelister osv. Målekontorene vil få retten til å måle opp alt akkordarbeid, også lokale systemer. Dette er som sagt en stor og gjennomgripende forandring, og det kommer selvsagt til å være stor usikkerhet rundt dette. Det er nok ingen som med hånda på hjertet kan være sikker på hvordan dette går, men vi velger foreløpig å tro på at dette ikke svekker akkordtariffene, men kanskje tvert i mot vil styrke dem. Det som er helt sikkert er at her må det settes i gang et stort skoleringsarbeid overfor alle nivåer - målekontor, klubber og lagbaser. Dette arbeidet vil vi sette i gang med så snart lønnsoppgjøret er i havn. Bygningsarbeideren spurte Halvor Langseth fra Fellesforbundets ledelse om hans synspunkter på den nye avtalen. Tekst og foto: Petter Vellesen Bygningsarbeideren spurte Halvor Langseth fra Fellesforbundets ledelse om hans synspunkter på den nye avtalen. -Hva er de største endringene ved de nye bestemmelsene? -Den største endringen er at de lønnsavtalene som praktiseres ute i bedriftene nå, er innefor overenskomstens bestemmelser. Dermed blir det mulig for avdelingene og forbundet å bistå klubbene ved tvister, og i arbeidet med å gjøre avtalene bedre. I dag må det omfattende saksbehandling og organisasjonsmessig godkjenning til for at de lokale avtalene skal være tariffrettslig gyldige. Klubbene får også rett til årlige lokale lønnsforhandlinger. Dagens 2-7 gjelder bare for fagene uten akkord. -Frykter du at dette betyr slutten på de landsomfattende akkordtariffene? -Nei, tvert i mot. Jeg mener de nye bestemmelsene gir store muligheter for få flere til å benytte akkordlønnssystemet. Akkordbestemmelsene i 4 vil gjelde for alle slags akkordavtaler og målekontorene har rett til å delta i oppmålingen også av lokalt avtale akkorder. Det gir en helt annen mulighet for målekontorene til å komme i dialog med de som i dag benytter ulike bedrifts- eller byggeplass avtalte akkorder. Slik kan vi selge inn fordelene ved å benytte landsakkordtariffene. Retten til å benytte landsakkordtariffene gjelder fortsatt. Ingen arbeidsgiver kan ensidig pålegge noen fastlønn, bonusavtaler eller lokale akkordsystemer. Akkordplikten er borte og gjør det enklere å organisere og inngå tariffavtale med nye bedrifter fordi lønnsavtalene som allerede praktiseres ikke må erstattes med akkord etter landsakkordtariffene fra dag en. Tariffavtaledekning i byggebransjen er alt for lav. Flere bedrifter med tariffavtale betyr flere medlemmer som har rett til å benytte akkordlønnssystemet. Vår felles utfordring er å gjøre akkordtariffene og målevirksomheten så god at akkordlønnssystemet blir et førstevalg for mange flere. -Hva må avdelingene, målekontorene og klubbene gjøre nå? -Verve, tegne tariffavtaler, informere, skolere og drive et systematisk forbedringsarbeid av de lokale lønnsavtalene, akkordavtalene og målevirksomheten.