Regnskapsanalyse. Forenklet analyse av årsregnskap/månedsrapport Versjon for regnskapsåret 2005

Transkript

1 Regnskapsanalyse Forenklet analyse av årsregnskap/månedsrapport Versjon for regnskapsåret 2005 Utarbeidet av LO Innspill kan gis til LOs Næringspolitiske avdeling v/ Fanny Voldnes e-post: Det må ikke kopieres fra regnskapsanalyseverktøyet i strid med åndsverkloven eller avtaler med rettighetshaver til åndsverket.

2 FØRSTEHJELP FOR Å FORSTÅ REGNSKAP Vedlagt finner du et verktøy som kan brukes til å analysere økonomien i bedriften din. Dette er et forenklet regnskapsanalyseverktøy som er utarbeidet av en gruppe i LO og består av dette Word-dokumentet og et Excel-regneark. Verktøyet er ment å være en førstehjelp for å gi lokale tillitsvalgte og styrerepresentanter hjelp til å komme bak bedriftens regnskapstall og forstå mer av bedriftens regnskap. Det skal også kunne gi tillitsvalgte og styrerepresentanter et bedre grunnlag til å stille spørsmål til ledelsen i bedriften for på den måten å få tilgang til informasjon som viser bedriftens situasjon. Som styrerepresentant kan du dessuten stille spørsmål til bedriftens revisor, fortrinnsvis i forbindelse med styremøter. Når det gjelder regnearket gjelder det her som på mange andre områder, at kvaliteten på det du får ut av det avhenger av kvaliteten på det som legges inn. I regnearket er det lagt inn flere typer av inntekter og kostnader. Sannsynligvis har ikke din bedrift behov for alle disse. Det er da bare å bruke det som det er behov for og la resten stå tomt. For å dekke forskjellige behov er det lagt inn noen tomme linjer, som kan fylles ut av den enkelte etter behov. Før du begynner har vi noen tips og råd: Vi anbefaler at du leser dette Word-dokumentet før du legger inn bedriftens tall i Excelregnearket. I teksten er noen økonomiske begreper skrevet i uthevet skrift. Disse begrepene er forklart i ordliste/ordforklaringer i punkt 11, i tillegg til noen flere økonomiske begreper. Formlene i Excel-regnearket er beskyttet/låst, men uten passord. Dette for å redusere muligheten for feil og gjøre det enklere for brukeren. Vårt mål er at analyseverktøyet skal være enkelt å bruke og vi oppfordrer dere til å gi tilbakemelding på forklaringer som er for vanskelige eller hvis noe er uklart. Vi vil ta hensyn til tilbakemeldingene i neste versjon av regnskapsanalysen. Vi har redigert regnskapsanalysen slik at den er oppdatert i forhold til reglene som gjelder for regnskapsåret Lykke til! Oslo, mars 2006 Fanny Voldnes, Thorstein Pedersen, Per Ivar Ulven og Bjørn Kristian Rudaa Layout ved HegeVatnan 2

3 INNHOLD: 1. Innledning s Når kan regnskapsanalysen brukes? s Arbeidet med regnskapsanalysen s Sammenligning med tidligere års tall s Forklaring på merkelige tall s. 7 Korrigeringer s. 7 Søking etter forklaringer s. 8 Nye regler med betydning for 2005-regnskapet s Analyse ved hjelp av nøkkeltall s Lønnsomhetsanalyse s Likviditet s Soliditet s Vurdering av nøkkeltall s Ordliste/Ordforklaringer s. 18 3

4 1: INNLEDNING Alle har interesse for hvordan det økonomisk ligger an for den bedriften vi jobber i. Vi er interessert i å vite om vi har en sikker arbeidsplass, om bedriften har anledning til å bedre lønnsforholdene osv. Dine arbeidskamerater forventer at du som lokal tillitsvalgt eller styrerepresentant skal ha innsikt i dette. De færreste stoler på all informasjon fra bedriften, som dessuten kan være vanskelig å forstå. Du står derfor overfor en del utfordringer: Du må kunne forstå den økonomiske informasjonen som kommer fra bedriften Du må kunne gjøre deg opp en mening om hvor korrekt denne informasjonen er Du må eventuelt kunne framskaffe mer generell informasjon og/eller mer korrekt informasjon Du må kunne bruke denne informasjonen på en riktig måte i vervet ditt For mange tillitsvalgte og styrerepresentanter vil dette være en ny situasjon. De fleste av dere ble sannsynligvis ikke valgt på bakgrunn av økonomiske- og/eller regnskapsmessige kunnskaper, men ut ifra andre kvaliteter. For at dere skal kunne ivareta de ovennevnte oppgavene må dere skaffe dere mer og ny kunnskap. Dette analyseverktøyet er ment som en hjelp til dette. Utgangspunktet er årsregnskapet til selskapet. Selv om mange i utgangspunktet tror det, er ikke årsregnskap noe absolutt. Et slikt regnskap bygger på mange subjektive vurderinger og dessuten ofte også på egeninteresse for ledelsen og/eller eiere. Dessverre har vi i dag et regelverk på områdene regnskap-, skatte-, avgift- og selskapsrett som gjør det mulig for en bedrift å sette opp et regnskap med høyst ulike resultat ut fra ulike interesser og situasjoner. Dette kan altså gjøres uten at det er ulovlig og med revisors godkjennelse. Dessverre må vi nok innse at økt bruk, delvis pålagt og delvis frivillig, av internasjonale regnskapsregler, i økende grad vil åpne mulighetene for at bedriftsledere og eiere kan manipuler bedriftenes regnskap i den retning de ønsker, ut over det vi allerede ser i dag. Samtidig må vi vel innse at myndighetenes og de ansattes muligheter til å trenge til bunns i de stadig mer innviklede regnskap svekkes. Når vi allikevel finner å ikke gi opp er det ut ifra at noe er bedre enn ingenting. Dyktige tillitsvalgte med kunnskap og engasjement vil bestandig kunne utrette noe. Og her ligger utfordringen både for dere og oss. Vi vil gjennom regnskapsanalysematerialet prøve å holde dere underrettet om det som skjer av lov- og regelendringer, samt mer frivillige åpninger som gis. Skal vår informasjon bli god nok må vi få tilbakemeldinger fra dere brukere om hvilken informasjon dere trenger. 4

5 Slike forhold gjør det naturligvis vanskelig for tillitsvalgte som skal forsøke å få meningsfull informasjon ut av regnskapene. Generelt kan vi si at det i en normalsituasjon er mest nyttig å sammenligne tall fra i fjor og gjerne flere år tilbake. Husk at alle svingninger i en slik situasjon skal ha en logisk forklaring. Dersom forklaringen ikke er logisk og ikke er mulig å forstå ut fra kjennskapen til bedriften, bør tillitsvalgte stille spørsmål og be ledelsen om utfyllende informasjon og dokumentasjon på regnskapstallene. I andre situasjoner som f. eks. ved fisjon eller fusjon er sammenligning av tall fra år til år ikke det viktigste. Da er det de nøyaktige regnskapstallene og verdiene i balansen på det aktuelle tidspunkt som er viktig å undersøke nærmere. 2: NÅR KAN REGNSKAPSANALYSEN BRUKES? Her vil vi beskrive i hvilke situasjoner regnskapsanalysen kan brukes. En slik situasjon kan være når ledelsen gir tilbakemeldinger til tillitsvalgte om selskapets økonomiske situasjon. Vanligvis blir slik økonomisk informasjon gitt i forbindelse med drøftingsmøter som vanligvis avholdes en gang i måneden. Men hvordan slik tilbakemelding ser ut på papiret vil variere fra bedrift til bedrift. Det mest vanlige er en slags driftsrapport som viser siste måneds inntekter og kostnader og er som oftest en sammenligning med budsjetterte tall og fjorårets tall. Dersom rapporten gjelder for et helt år, kalles det et resultatregnskap. I den månedlige rapporteringen kan det også følge med en oversikt over tallene i balansen. Balansen viser hva bedriften eier og hvilken gjeld og egenkapital selskapet har på dette tidspunktet. I tillegg kan det følge med en oversikt over selskapets likviditet, eller kontantstrømsanalyse som det også kalles. Dette er en typisk situasjon hvor regnskapsanalysen kan brukes. Men det er viktig å være klar over at dersom det bare finnes tall som viser inntekter og kostnader, kan bare en del av regnskapsanalysen brukes. Den delen som kan brukes er å sammenligne tall med tidligere års tall. Å sammenligne tallene med tidligere års tall er kanskje den viktigste analysen som tillitsvalgte kan gjøre. Dessuten er en slik sammenligning enklere enn andre analyser. I de tilfellene hvor den månedlige rapporten inneholder tall fra både resultatregnskapet og balansen og balanseverdiene er ajourførte, kan hele regnskapsanalysen inklusive nøkkeltallene brukes. En annen typisk situasjon hvor hele regnskapsanalysen kan brukes er i forbindelse med gjennomgang av årsregnskapet. 5

6 Det er nytt fra 2005 at selskapsregnskapet og konsernregnskapet kan settes opp ut fra forskjellige regnskapsregler. Dersom selskapet du jobber i bruker de nye IFRS-reglene fullt ut (internasjonale regnskapsregler) kan regnskapsanalysen være litt vanskelig å bruke for regnskapsåret Det kommer av at oppstillingen av regnskapet er annerledes enn de regnskapene som følger regnskapsloven og som denne versjonen av regnskapsanalysen er basert på. Se mer under punkt 5. om nye regler med betydning for regnskapsåret : ARBEIDET MED REGNSKAPSANALYSEN Nå er du klar til å legge tallene inn i regnearket som ligger vedlagt denne mailen. Det utarbeides forskjellige rapporter i ulike bedrifter. Vanligvis finnes en månedsrapport, som omfatter inntekter og kostnader for siste måned og kanskje med en oversikt over balansen. Ved årsavslutningen finnes i hvertfall et komplett årsregnskap. Et årsregnskap består av resultatregnskap, balanse, noteopplysninger og kontantstrømsanalyse. Kontanstrømsanalyse er det ikke krav til for små foretak. I fortsettelsen bruker vi årsregnskapet som eksempel. Men du kan også bruke tall pr. måned eller pr. kvartal. Det viktige er at tallene er sammenlignbare. Begynn på toppen av regnearket og start med driftsinntektene for Legg inn tallene fortløpende nedover kolonnen for Teksten i regnearket er laget ut fra regnskapslovens oppstillingsplan for årsregnskap, så den bør passe for de fleste selskaper. Vi har lagt inn noen tomme linjer som du kan bruke hvis det står linjer oppført i årsregnskapet som ikke står i regnearket. Da skriver du både tekst og tall i de tomme linjene. Hvis årsregnskapet ikke har alle linjene som står i regnearket, er det bare å hoppe over dem og la dem stå tomme. Tilsvarende legger du inn tall for foregående år og eventuelt også årene før det, ut fra hvilken informasjon du har tilgjengelig. Når du er ferdig med innleggingen, er vi klar for analysen. Regnearket har formler som gjør at det automatisk blir beregnet noen nøkkeltall, som vi kommer tilbake til senere. 4: SAMMENLIGNING AV TIDLIGERE ÅRS TALL Først skal vi imidlertid analysere de innlagte regnskapstallene. I de fleste tilfeller er det best å kjøre ut regnearket på papir. Da kan du notere spørsmål og kommentarer direkte på arket. Til denne analysen trenger du leggene Årsregnskap, input av data og Trendanalyse fra regnearket. 6

7 På regnearket vises nå tallene i resultatregnskap og balanse for to eller flere år, avhengig av hvor mange år du har lagt inn. Se på tallene linje for linje nedover på regnearket og sammenlign siste års tall med de foregående årene. For eksempel salgsinntekten; Hvor stor var den i 2005, 2004, 2003 og 2002? Et annet eksempel er hvis varekostnaden er endret mye. Har selskapet hatt større produksjon enn vanlig, slik at varene ligger på lager og ikke er solgt? Og hva med andre kostnader. Er de vesentlig endret i forhold til tidligere år? Dersom det er store forskjeller enten opp eller ned skal du forstå hvorfor ut fra din kjennskap til bedriften. Dersom du ikke forstår hvorfor bør du notere det for å ta det opp med ledelsen senere. På samme måte gjennomgås linje for linje i både resultatregnskap og balanse. Noe informasjon om tallene kan du finne i noteopplysningene og noen ganger også i årsberetningen. Husk at alle svingninger skal ha en logisk forklaring! I siste legget i regnearket trendanalyse framkommer automatisk sammenligningstall ut fra de tallene du har lagt inn. Denne kan være nyttig å bruke fordi avvikene fra år til år blir beregnet automatisk. Før vi går videre vil vi prøve å forklare noe som er viktig for å forstå regnskap. Det henger sammen med hvilke spørsmål som bør stilles til ledelsen i selskapet for å få forklart tall i regnskapet som er vanskelig å forstå. 5: FORKLARING PÅ MERKELIGE TALL Ofte er det slik at regnskapet ikke gir korrekte tall i vanlig betydning av begrepet korrekt. Det henger sammen med at regnskapet tilpasses hva som er gunstigst mulig for bedriften ut fra skatt-, avgift- og regnskapsregler. Det skjer ved at ledelsen i bedriften gjennomfører korrigeringer av regnskapsposter i forbindelse med rapporteringer fra selskapet. Slik rapportering kan være månedsrapportering, kvartalsrapportering eller selve årsregnskapet, som er årsavslutningen av regnskapet. Årsregnskap må utarbeides av de fleste selskaper, blant annet alle aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. I tillegg har børsnoterte selskaper løpende rapporteringsplikt til Oslo Børs. Dessuten rapporterer mange selskaper som er datterselskaper i konsern hver måned til sine morselskaper. I forbindelse med alle disse rapporteringsrutinene vil ledelsen foreta korrigeringer av regnskapstall. Slike korrigeringer kan være årsak til en forskjell fra et år til et annet for eksempel på posten varekostnad. Vi vil vise hvordan slike korreksjoner skjer og hvordan tillitsvalgte kan finne fram til dem i regnskapstallene. Dette kan være aktuelt i for eksempel et drøftingsmøte hvor siste måneds regnskap gjennomgås. Framgangsmåten er den samme enten korreksjonen er i en månedsrapport eller om det er i årsregnskapet. Vi starter derfor med å forklare hvordan årsregnskapet blir til. 7

8 KORRIGERINGER Det ferdige årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger. Store selskaper skal i tillegg lage kontantstrømsanalyse. Utgangspunktet for tallene i årsregnskapet (hver enkelt linje) er saldobalansen, som er en rapport som kjøres ut fra bedriftens regnskapssystem ved årsavslutning. Saldobalansen viser summen av alle posteringene gjennom året på hver enkelt hovedbokskonto. Ledelsen plukker ut noen hovedbokskonti som skal vurderes med tanke på korrigering. Hvilke poster ledelsen velger ut vil være forskjellig i forskjellige bransjer. For eksempel vil en varehandelsbedrift uansett alltid vurdere varelageret, mens en bygningsbedrift vil vurdere hvor langt pågående prosjekter er kommet. Men det er viktig å være oppmerksom på at også andre poster i regnskapet kan bli korrigert, for eksempel verdien av bygninger, datterselskaper, gjeldsposter. På grunnlag av de vurderinger ledelsen gjør, utarbeides det korreksjonsbilag som fører til at tallet som framkommer i årsregnskapet blir forskjellig fra summen i saldobalansen. Årsregnskapet blir satt opp på bakgrunn av saldobalansen og disse korreksjonene. Noe informasjon om dette finnes i notene til regnskapet. Regnskap- og skatteloven krever at det skal foreligge dokumentasjon både for noter og korreksjoner til årsregnskapet. De tillitsvalgte kan vise til Hovedavtalen og kreve innsyn i denne bakgrunnsinformasjonen. En tillitsvalgt med god kjennskap til bedriften vil kunne reagere på innlysende ukorrekte regnskapstall, mens andre regnskapstall ikke vil være så lette å avsløre. Men det er alltid noen linjer i årsregnskapet som er viktige å følge med på. Utfordringen er å finne fram til hvilke poster/linjer som er viktig i din bedrift. Imidlertid er utviklingen i egenkapitalen viktig å følge med på i alle bedrifter. En styrerepresentant vil vanligvis ha lettere tilgang til informasjon om korrigerte tall enn en tillitsvalgt klubbleder, fordi noen slike saker blir behandlet i styret. Årsregnskapet skal dessuten behandles av styret. Nytt fra 2004 er det at Den norske Revisorforening anbefaler at revisor er til stede på styremøtet når årsregnskapet behandles. Generelt vil det være lettere å få tilgang til dokumentasjon som viser korrigerte tall i en bedrift med gode samarbeidsforhold og så lenge ledelsen ikke har en skjult agenda. Når bedriften står foran større omlegginger som for eksempel et planlagt salg, en fusjon eller fisjon, kan det være vanskelig å få tilgang til slik dokumentasjon. Men det viktige er at tillitsvalgte og styrerepresentanter forstår hvilke poster som det er grunn til å be om dokumentasjon på for å få forklaringer på beløp som virker merkelige. SØKING ETTER FORKLARINGER Med utgangspunkt i regnearket hvor du har lagt inn tall fra de siste årene har du sannsynligvis merket deg noen endringer eller svingninger fra et år til et annet som ikke kan forklares ut fra din kjenneskap til bedriften. Dette bør følges opp med spørsmål til 8

9 ledelsen slik at du får klarhet i hva årsaken er. Vi vil her nevne noen typiske eksempler på sammenhenger som kan være til hjelpe i forbindelse med å stille spørsmål til ledelsen: Dersom du har identifisert at varekostnaden (i resultatregnskapet) er urimelig høy et år kan det ha sammenheng med hvordan varelageret er verdsatt. Denne sammenhengen gjelder også dersom du har identifisert endringer i verdien av varelageret (i balansen).vurderingene som gjøres av varelageret kan gi store utslag i både resultatregnskapet (varekostnad) og i balansen (råvarer, varer i arbeid eller ferdigvarer). Er varene for eksempel avhengig av moter er det vanskelig å spå hva som kan skje framover. Det samme kan være om en virksomhet er avhengig av en snørik vinter eller ikke, eller av en varm sommer osv. Her kan verdien både vurderes for høyt og for lavt. Noten til posten varer på balansens eiendelsside vil gi noe informasjon i forbindelse med årsregnskapet. Ved annen rapportering må tillitsvalgte og styrerepresentanter be om å annen dokumentasjon dersom beløpet virker ulogisk. I havbruksnæringen kan svingninger i varekostnad (i resultatregnskapet) eller verdien av biologiske eiendeler (for eks. fisk) i balansen skyldes endring i prinsipp for vurdering av fisken. Det kan også ha andre årsaker, fordi det er vanskelig å fastsette verdien på fisk som svømmer rundt i mærer og som skal slaktes om for eks. ett år. I følge regnskapslovens regler skal fisken for 2004 verdifastsettes til tilvirkningskost. Det betyr at alle kostnader som er brukt på fisken som svømmer rundt skal inngå i verdien, for eksempel anskaffelseskost og fiskefor. Men i følge nye internasjonale vurderingsregler vil ustabilt marked og risiko for sykdom på fisken innvirke på fastsetting av verdien på fisken. Disse reglene gjelder for noen selskaper fra 2005 og er aktuelt nå i forbindelse med måned- og kvartalsrapportering. Spør ledelsen om dokumentasjon som viser hvordan det er beregnet i din bedrift. Verdsettelse av kundefordringer (tilgodehavende) kan også være et problem. Hvor solide er våre kunder ( debitorer)? Kan vi forvente at de kan innfri bedriftens krav når de forfaller til betaling? Her vil en vurdering av godt krav eller dårlig krav, gi utslag i resultatregnskapet og i balansen. Let etter informasjon i noteopplysningene til årsregnskapet. Utviklingskostnader er ofte et problem, fordi de kan enten kostnadsføres i resultatregnskapet eller føres opp i balansen. Hvis bedriften balansefører utviklingskostnader hvor sikre er vi på at disse verdiene er reelle? Dette er et område hvor subjektive vurderinger spiller en stor rolle. Let i noteopplysningene etter informasjon om hvilket prinsipp bedriften har for slike kostnader. 9

10 Verdsettelse av tilgodehavende (debitorer) og gjeld i utenlandsk valuta. Valutakursene kan være betydelig endret fra avtaletidspunkt til årsoppgjørstidspunktet Dessuten kan bedriften være bundet av en bestemt valuta gjennom terminforretning (futures). Let i noteopplysningene. Dersom du har identifisert stor endring i finansposter kan det ha med verdsettelse av aksje- og andre verdipapirposter som er definert som omløpsmidler. Verdien av slike poster kan erfaringsmessig endre seg raskt begge veier. I årsregnskapet skal kursen per brukes. Dette er som sagt bare noen områder hvor det kan være reelle problemer som kan oppklares ved å stille spørsmål til ledelsen. Det er imidlertid viktig å være klar over at regelverket er åpent for manipulering dersom det er det ledelsen har ønske om. NYE REGLER MED BETYDNING FOR 2005-REGNSKAPET Fra og med 2005 er det flere endringer i regnskapsloven. Den viktigste endringen er innføringen av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS). IFRS innebærer i hovedsak at verdier i balansen skal vurderes på nytt ved hver årsavslutning ut fra virkelig verdi (= markedsverdi). Dette vil føre til at verdiene i balansen vil svinge mer fra år til år enn nå og det vil påvirke både resultatet og egenkapitalen. I 2005 er det plikt bare for børsnoterte selskaper å bruke full IFRS i konsernregnskapet, mens andre selskaper kan velge hvilke regler regnskapet skal settes opp ut fra. Fra og med 2005 finnes det 5 ulike måter eller regnskapsspråk ; IFRS, IFRS light, regnskapsloven, regnskapsstandarder for små foretak eller regnskapsstandarder for ideelle organisasjoner. Det er viktig at tillitsvalgte finner ut av hvilke regnskapsregler bedriften bruker for sitt regnskap. Dette er viktig å finne ut av fordi det har betydning for analysen av årsaken til svingninger i forhold til fjoråret eller til svingninger i måneds- og kvartalsrapporteringer. Hvis selskapet ditt endrer måten å utarbeide regnskaper på (endrer regnskapsprinsipp), skal dette informeres om i note og dessuten dokumenteres, se regnskapsprinsipp. Ellers er det noen konkrete endringer i 2005 som tillitsvalgte kan merke seg; 1. Krav om egenkapital-oppstilling som viser endringer i egenkapitalen skal presenteres enten i resultatregnskapet, i note eller i årsberetningen. 2. Det er innført et overordnet krav til at regnskapet skal gi et rettvisende bilde av den regnskapspliktiges og konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Denne regelen er overordnet de vanlige vurderingsreglene av eiendeler og gjeldsposter og oppstillingsplanen. For selskapet innebærer dette et krav til å korrigere regnskapet dersom et regnskap som er satt opp i tråd med de vanlige vurderingsreglene ikke gir et rettvisende bilde. 10

11 For tillitsvalgte innebærer dette kjennskap til at det kan være gjort endringer i regnskapet (korreksjoner) som følge av kravet til rettvisende bilde. Ordlista i punkt 11 har flere henvisninger til begreper knyttet til internasjonale regler. Ordlista vil bli oppdatert med flere slike begreper og definisjoner i neste versjon av regnskapsanalysen når flere vedtatte regler får betydning. 11

12 6: ANALYSE VED HJELP AV NØKKELTALL Først vil vi redegjøre litt for hva et nøkkeltall er. Et nøkkeltall framkommer ved å sette visse tallstørrelser i forhold til hverandre. Nøkkeltall kan fortelle oss noe om hvordan den økonomiske situasjonen i bedriften er, under forutsetning av at nøkkeltallene bygger på et riktig grunnlagstallmateriale og at de tolkes riktig. I fortsettelsen konsentrerer vi oss om noen sentrale og mye brukte nøkkeltall. Men i gitte situasjoner vil andre nøkkeltall også kunne være viktige. Det er derfor avgjørende å identifiserer hvilken situasjon bedriften står overfor og finne ut av hvilke nøkkeltall som vil gi relevant informasjon ut fra dette. For de som har behov for å skaffe seg mer kunnskap om nøkkeltall finnes det mye litteratur som kan være nyttig. Men husk på at slik litteratur som oftest er utarbeidet av personer uten fagbevegelsens ideologi. Vi skal nå ta for oss tre områder som er sentrale for bedriften, nemlig lønnsomhet, likviditet og soliditet. Hvis du har lagt inn regnskapstallene for 2004 og de foregående år i regnearket, er nøkkeltallene beregnet automatisk på grunnlag av det. Se regnearket, leggene Nøkkeltall lønnsomhet, Nøkkeltall likviditet og Nøkkeltall soliditet. 7: LØNNSOMHETSANALYSE Det forutsettes at en bedrift skal være lønnsom, dvs. at den skal gi overskudd. Dette er avkastningen på den kapital eierne har investert. Dette gjelder hovedsaklig bedrifter i det private næringsliv, selv om bedrifter som drives av staten og kommunene for å ivareta fellesskapets interesser i økende grad også får krav til avkastning. Eksemplene her er mange, men vi kan nevne Helseforetakene, Avinor, NSB mm. Det generelle kravet til kapitaleiere er at de på sikt vil ha en avkastning på sine investeringer som er minst like god som ved en alternativ investering. Dagens kapitaleiere er mer utålmodige enn tidligere, og det gjør situasjonen mer utrygg for bedrifter generelt og spesielt de som allerede sliter med lønnsomheten. Det er ulike måter å tolke en bedrifts lønnsomhet på og vi skal her se på noen: Totalrentabilitet: Det mest vanlige utgangspunktet når en skal bedømme en bedrifts avkastning er å se overskuddet i forhold til totalkapitalen i bedriften. I formelen som vises nedenfor er totalkapitalen lik summen av gjeld og egenkapital i balansen. Det vanlig er å bruke gjennomsnittet av bedriftens totalkapital i løpet av et år. 12

13 Overskuddet (resultatbegrepet) som benyttes kan være forskjellig, for eksempel resultat før ekstraordinære poster eller resultat før skatt. For at nøkkeltallet skal våre sammenlignbart med andre år er det viktig å bruke det samme overskuddsbegrepet fra et år til et annet, for eksempel resultat før skatt. I regnearket Nøkkeltall lønnsomhet er totalrentabiliteten beregnet automatisk, så du trenger ikke bruke formelen nedenfor. Formelen er ment som informasjon, og er ett av flere uttrykk for lønnsomhet. Totalrentabilitet = Overskudd + rentekostnader til fremmedkapital (lån) Gjennomsnittlig investert totalkapital Et annet uttrykk for lønnsomhet er: Driftsmargin: Her uttrykkes driftresultatet i prosent av driftsinntektene, dvs. at den bare skal inneholde poster som er knyttet til den ordinære driften. Driftsmarginen forteller oss hvor mye det blir igjen av hver salgskrone til å dekke bedriftens øvrige kostnader. Formelen som beregner driftsmarginen beregnes automatisk i regnearket og er som følger: Driftsmargin = Driftsresultat x 100 Salgsinntekter Et tredje uttrykk for lønnsomhet er: Egenkapitalrentabilitet: Den forteller oss hvor stor avkastning i prosent eierne får for den kapitalen som de har investert, og her er renten til fremmedkapitalen en vanlig kostnad. Egenkapitalrentabiliteten kan avvike betydelig fra totalrentabiliteten, noe som avhenger av hvor kostbar fremmedkapitalen (den lånte kapitalen) er. Billig fremmedkapital (lånerente) vil øke egenkapitalens rentabilitet, mens dyr fremmedkapital (lånerente) vil redusere den. Fordi egenkapitalen kan endre seg i løpet av året bør en også her ta hensyn til gjennomsnittlig egenkapital. Formelen som uttrykker egenkapitalrentabiliteten er som følger: Egenkapitalrentabilitet = Overskudd x 100 Gjennomsnittlig egenkapital Dette nøkkeltallet beregnes også automatisk i regnearket. Alle de tre nøkkeltallene i punkt 7. Lønnsomhet vises i regnearkets legg Nøkkeltall lønnsomhet. 13

14 8: LIKVIDITET Likviditeten er et uttrykk for bedriftens evne til å betale sine forpliktelser i rett tid. Manglende evne til betaling kan være årsak til at en bedrift kan gå konkurs selv om bedriften for øvrig går bra når man måler bedriftens rentabilitet og driftsmargin. For eksempel kan bedrifter med god lønnsomhet bli fristet til å bruke sine midler til å ekspandere (investere) så raskt at de ikke har midler til å betjene den gjelden bedriften skaffer seg. Derfor er det et viktig prinsipp at bedriften sørger for å ha nok likvide midler (omløpsmidler) til å betjene sin kortsiktige gjeld. Siden likviditeten er så viktig for bedriften er det viktig at tillitsvalgte holder seg orientert om den. Det er flere ulike nøkkeltall og analyser som kan fortelle oss noe om likviditeten, for eksempel bedriftens kontantstrømsanalyse, aldersfordelt kundereskontro og aldersfordelt leverandørreskontro. I en analyse av likviditeten inngår tall som endrer seg raskt. Et eksempel er kundefordringer, som kan bestå av mange fordringer som skal innbetales til selskapet først om 3-4 måneder. En gjennomgang av aldersfordelt kundereskontro og leverandørreskontro vil derfor gi et bedre bilde av likviditeten enn bare summen på kundereskontro og leverandørreskontro. Imidlertid kan en starte med de vanligste nøkkeltallene en benytter i likviditetsanalysen som er likviditetsgrad 1 og likviditetsgrad 2. Likviditetsgrad 1 er forholdet mellom det en betegner som omløpsmidler og bedriftens kortsiktige gjeld: Likviditetsgrad 1: Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 2 er forholdet mellom det en betegner som mest likvide omløpsmidler, vanligvis omløpsmidler minus varelager og bedriftens kortsiktige gjeld: Likviditetsgrad 2: Mest likvide omløpsmidler Kortsiktig gjeld Disse nøkkeltallene er kanskje best å bruke til å se utviklingen over tid, dvs. gjerne flere år. Men også andre forhold kan spille inn, for eksempel likviditetsreserver, som sier noe om mulighetene til å reise midler for å innfri kortsiktig gjeld. Slik reserve kan for eksempel være ubenyttet innvilget kassekreditt, tilsagn om lån, mulighet for å selge anleggsmidler, mulighet for å få utsettelse med å betale gjelden, mv. 14

15 Andre forhold som kan påvirke likviditeten er kredittiden selskapet gir sine kunder og den kredittiden selskapet har til sine leverandører og hvilken mulighet selskapet har for å påvirke disse i positiv retning. Tillitsvalgte bør be om å få tilgang til bedriftens likviditetsbudsjett og eventuelt kontantstrømsanalyse. 9: SOLIDITET Soliditet er et uttrykk for bedriftens evne til å tåle tap. Derfor er det best at bedriften har en høy egenkapitalandel, dvs at en stor del av bedriftens totalkapital er egenkapital og ikke lånte midler. Dersom bedriften har finansiert noen av eiendelene med langsiktig lån med akseptabel rente vil det likevel gi en bedre soliditet enn om eiendelene er finansiert av mer kortsiktig lån med høyere rente. Bedriftens egenkapitalandel brukes gjerne som et uttrykk for soliditeten, og denne beregnes slik: Egenkapitalandel = Sum egenkapital Sum totalkapital Her bør vi har klart for oss at den balanseførte egenkapitalen kan være forskjellig fra virkelig egenkapital. Vi viser til eksemplene som er nevnt i punkt 5. Forklaring på merkelige tall som også oppsummeres her. Egenkapitalen kan være undervurdert. Tradisjonelt betyr det at bedriften har det vi kaller skjult reserve, som betyr at eiendeler har høyere reell verdi enn den bokførte verdien. Med nye regnskapsregler fra 2005 er det også andre årsaker til at egenkapitalen kan være undervurdert. Dette henger sammen med muligheten til å vurdere enkelte poster til virkelig verdi ( = markedsverdi). Det kan være tilfellet for eksempel ved salg eller omstruktureringer i konserner. I slik tilfeller bør flere tallstørrelser i balansen kvalitetssikres. Gjelden kan ha for høy verdi eller eiendeler kan ha for lav verdi. Lov- og regelverk åpner for at bedriften i stor utstrekning kan gjøre dette. Det motsatte kan også være tilfelle, dvs. at selskapets egenkapital blir for høyt vurdert. Dette skal egentlig ikke være mulig, men fordi regelverket fra 2005 tillater subjektive, skjønnsmessige vurderinger, er det risiko for at slikt vil inntreffe. For høy egenkapital er en konsekvens av at eiendelsverdiene blir for høyt eller at gjelden blir for lavt vurdert. Fra