Noe å tygge videre på? Evaluering av utprøving av spesialistutdanning i klinisk odontologi

Transkript

1 Noe å tygge videre på? Evaluering av utprøving av spesialistutdanning i klinisk odontologi

2 Oxford Research er et skandinavisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Vårt spesialfelt er analyser og evalueringer innen nærings- og regionalutvikling, forskning og utdanning samt velferds- og utdanningspolitikk. Oxford Research har kontorer i Kristiansand, Stockholm, København og Brussel og retter sitt arbeid mot det nordiske og det europeiske markedet. Se for mer informasjon om selskapet Forsidebilde: Oxford Research: SVERIGE Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan Stockholm Telefon: (+46) office@oxfordresearch.se DANMARK Oxford Research A/S Falkoner Allé 20, 4. sal 2000 Frederiksberg C Danmark Telefon: (+45) Fax: (+45) office@oxfordresearch.dk NORGE Oxford Research AS Østre Strandgate Kristiansand Norge Telefon: (+47) post@oxford.no FINLAND Oxford Research OY Heikinkatu 7, 48100, Kotka, Finland GSM: jouni.eho@oxfordresearch.fi BELGIA Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box Brussels Phone Fax secretariat@ensr.eu 2 Oxford Research AS

3 Tittel: Undertittel: Oppdragsgiver: Noe å tygge videre på? Evaluering av utprøving av spesialistutdanning i klinisk odontologi Helsedirektoratet Prosjektperiode: Juni 2014 april 2015 Prosjektleder: Forfattere: Rune Stiberg-Jamt Rune Stiberg-Jamt, Martin Vestergaard, Stine Meltevik, (alle Oxford Research) og Henrik Skjerven (UiO) Oxford Research AS 3

4 Forord Helsedirektoratet ga i 2007 det odontologiske miljøet i Tromsø i oppdrag å igangsette et prøveprosjekt med spesialistutdanning i klinisk odontologi. Prosjektet er et samarbeid mellom Universitet i Tromsø og Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge. Oxford Research fikk etter konkurranse, mandat til å gjennomføre en evaluering av forsøksprosjektet. Evalueringen har søkt å finne svar på flere problemstillinger knyttet til gjennomføring av prosjektet; faglig innhold og kvalitet i utdanningen, behov for denne kompetansen i Norge, rekruttering og andre relevante forhold. Arbeidet har vært gjennomført av et team bestående av prosjektleder og ass. dir. Rune Stiberg-Jamt, senioranalytiker Stine Meltevik og analytiker Martin Vestergaard ved Oxford Research. I tillegg har teamet hatt glede av å samarbeide med spesialtannlege Henrik Skjerven ved Institutt for klinisk odontologi ved UiO, som har bidratt med odontologisk spisskompetanse. Prosjektteamet har hatt god hjelp i gjennomføringen av evalueringen fra avdeling allmennhelsetjenester og avdeling behandlingsrefusjon i Helsedirektoratet. Også TkNN og IKO har bistått på en fremragende måte med tilrettelegging og fasilitering for prosjektteamets arbeid. Ekspertgruppens deltakere har bidratt med faglige bidrag og drøftinger av høy relevans for prosjektet. Deltagerne i gruppen er beskrevet nærmere i rapporten. Men først og fremst vil vi takke de menneskene vi har fått intervjue og samtale med i forbindelse med datainnsamling til evalueringen. Uten deres vilje til å dele sine refleksjoner og tanker hadde ikke evalueringen vært mulig å gjennomføre. Beslutninger som blir gjort i etterkant av denne evalueringen vil antageligvis i seg selv ha stor betydning for flere av de problemstillinger vi har avdekket, særlig rekruttering av studenter og fagpersonell, legitimitet og status i fagmiljøet. Rapportens tittel reflekterer vårt hovedfunn, nemlig at utprøvingen trolig bidrar til å dekke et behov per i dag, men at det er usikkert hvorvidt dette behovet er bestående over tid samt at gjennomføringskvaliteten bør oppjusteres. Kristiansand, april 2015 Harald Furre Adm. dir. Oxford Research AS 4 Oxford Research AS

5 Innhold Sammendrag og overordnet konklusjon I korte trekk Overordnede konklusjoner... 7 Spesialistutdanning i klinisk odontologi Organisering av utdanningen Spesialitet i klinisk odontologi Om evalueringen Bakgrunn og formål Evalueringsmodell Problemstillinger Metode Styring og organisering av utdanningen Overordnet styring Organisering Rekruttering av kandidater og lærere Økonomi Oppsummering om styring og organisering av utdanningen Er det behov for denne kompetansen i Norge? Innledning Overordnet tilnærming til problemstillingen Forbruk av HELFO-takster Behovet sett i forhold til forekomsten av tannsykdommer og geografiske forhold Kliniske odontologers funksjon Utdanningens navn og definisjon Oppsummering om behov for spesialistkompetanse i klinisk odontologi i Norge Gjennomføring og kvalitet i utdanningen Den desentraliserte modellen Faglig innhold Det holistiske perspektiv Utdanningens kvalitet Oppsummering av gjennomføring og kvalitet i utdanningen Klinisk odontologi innspill til justeringer Helsedirektoratet Oxford Research AS 5

6 7.2 Studietilbyder Fylkestannlegene Vedlegg Oxford Research AS

7 Sammendrag og overordnet konklusjon Eriksen m.fl. skriver i sin artikkel* at: Vår omforente oppfatning er at spesialistutdanningen i klinisk odontologi er et viktig bidrag til norsk tannhelsetjeneste. Oxford Research har vanskelig for å argumentere mot at utdanningen er et bidrag til norsk tannhelsetjeneste og at den har vært et godt tilskudd til flere allmenntannleger ute på deres respektive hjemmeklinikker. Det er imidlertid usikkert om de kliniske odontologene har funnet sin plass som kompetansesentrenes forlengede arm, slik de var tenkt å være. 1.1 I korte trekk I det videre gjennomgås kort hva som er evaluert, hvorfor det er gjort, hvem som har gjennomført evalueringen og hvordan denne er gjennomført. Hva er evaluert? Ved Institutt for klinisk odontologi (IKO) i Tromsø ble det i 2011 startet opp utprøving av en ny spesialistutdanning i klinisk odontologi. Dette er en tverrfaglig breddespesialitet i samarbeid mellom Tannhelsetjenestens kompetansesenter i Nord-Norge (TkNN) og IKO 1. Utprøvingen er evaluert med tanke på organisering, gjennomføring og behov. Hvorfor er det evaluert? Evalueringen er utført på bakgrunn av at utdanningen har vært en utprøving. Resultatet av evalueringen skal danne et grunnlag for vurdering av innretningen av et videre tilbud. Hvem har evaluert? Arbeidet har vært gjennomført av et team bestående av prosjektleder og ass. dir. Rune Stiberg- Jamt, senioranalytiker Stine Meltevik og analytiker Martin Vestergaard ved Oxford Research. I tillegg har teamet samarbeidet med spesialtannlege Henrik Skjerven ved Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo, som har bidratt med odontologisk spisskompetanse. Hvordan er det evaluert? Da antall uteksaminerte kandidater er svært begrenset har evalueringen i stor grad måtte støtte seg til kvalitative datakilder, samlet gjennom intervjuer og samtaler med en rekke aktører i tilknytning til fagfeltet og utprøvingen. I tillegg er det gjennomført omfattende dokumentstudier og egne beregninger basert på tilgjengeliggjorte HELFO-data. 1.2 Overordnede konklusjoner Spesialistutdanningen i klinisk odontologi er tilpasset et behov for større og mer tverrfaglig odontologisk kompetanse i distriktene. Behovets størrelse er imidlertid begrenset og vil trolig endres over tid. En forutsetning for at utdanningen skal kunne møte det definerte behov, er at rekrutteringen av kandidater innebærer seleksjon av tannleger som er etablert i distriktene, tannleger som har ambisjoner om økt kompetanse og ambisjoner om å benytte kompetansen i de distriktsområder hvor behovet finnes. Den desentraliserte modellen er helt avgjørende for å kunne rekruttere kandidater i henhold til det definerte behovet. Tannleger som har etablert seg ved en distriktsklinikk og har ambisjoner om økt kompetanse, men også ønske om å fortsette å virke i distriktet, vil trolig ikke flytte til Tromsø for * Eriksen H. M. m.fl Spesialistutdanning i klinisk odontologi: Det første kullet uteksaminert i Tromsø 1 Avtale mellom Instituttet for klinisk odontologi (IKO), universitetet i Tromsø og Den offentlige tannhelsetjenesten i Troms v/ Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN) i forbindelse med universitetsforankret spesialistutdanning i klinisk odontologi Oxford Research AS 7

8 en periode på 3 år. I tillegg vil trolig økonomiske incentiver kunne bidra til å få søkertallene opp på et nivå med tilstrekkelig mange kvalifiserte søkere. Utdanningens bidrag til forbedrede kliniske ferdigheter oppleves som større enn økt vitenskapelig kompetanse. Noe som til dels harmonerer med dagens behovsbilde, men som også bidrar til at utdanningen ikke kan sidestilles med de øvrige spesialistutdanningene. Det er imidlertid naturlige årsaker til dette. Den vitenskapelige dokumentasjonen ved spesialistutdanningen i klinisk odontologi er ikke like omfattende som i en ren spesialitet der en fordyper seg i ett område, mens en i klinisk odontologi fordyper seg i flere. Etter Oxford Research vurdering oppfyller utdanningen, slik den er organisert, oppbygd og gjennomføres, ikke kravene til spesialistutdanning slik de i dag er formulert. Utdanningens institusjonelle bærekraft vurderes som relativt begrenset. Kravene til videre støtte er dermed åpenbare og særlige tiltak bør vurderes for å institusjonalisere kompetanse og kapasitet i de ansvarlige institusjoner. Utprøvingen har båret preg av et relativt uklart mandat. En tydeliggjøring av mandatet vil påvirke videreføringen i positiv retning på flere områder. Organisering Utdanningen synes å ha vært utilstrekkelig planlagt ved oppstart. Gjennomføringen av utdanningen er preget av at den er lagt til organisasjoner som er nye og fremdeles er i en utviklingsfase. I tillegg innebærer en begrenset kapasitet og til dels kompetanse på de relevante fagområdene ved IKO, og TkNN, men også på landsbasis, at planlegging og gjennomføring har vært utfordrende. På tross av dette, har iherdig innsats fra nøkkelpersoner ved utdanningen sikret at kandidatene har fått tilført relevant og behovsrettet kompetanse. Utdanningen fremstår ikke som robust og bærekraftig per i dag. Den er fremdeles i for stor grad avhengig av nøkkelpersoner og eksterne krefter, samt et opptak av kandidater med svært gode forutsetninger. Behov Oxford Research vurderer sitt materiale slik at behovet for kompetansen som per nå utvikles gjennom prøveordningen, primært er rettet mot en yrkesutøvelse i den offentlige tannhelsetjenesten og i distriktene. Behovet for denne typen kompetanse er per i dag tilstede i noen distriktsområder. Imidlertid vil vi understreke to forhold: 1. Behovet finnes ikke i alle distriktsområder og er ikke nødvendigvis stort. Tall både fra HELFO og vår egen spørreundersøkelse rettet mot fylkestannlegene tyder på at underdekningen av kompetansen som produseres ikke er stor og heller ikke jevnt fordelt i henhold til sentralitetsfaktorer. 2. Behovet for denne type kompetanse er trolig synkende. Med bakgrunn i prevalens og forventet utvikling i denne, kan det tyde på at behovet for kompetansen ikke nødvendigvis vil øke, men kanskje utvikle seg i en retning tilknyttet neste hovedpunkt. Vi vil understreke at fremtidig behov er svært usikkert, og flere ulike estimater og vurderinger finnes. Deler av kompetansen, spesielt planlegging av behandling, det helhetlige perspektivet og kompetansen innen evaluering av behandlingsresultat, vil egne seg godt i forhold til behovet som tydeliggjøres ved norske sykehus. Utdanningen er per i dag ikke tilstrekkelig tilrettelagt dette behovet, men kan tenkes justert i denne retning. Det vil imidlertid innebære endringer i så vel opptak som gjennomføring, innhold og arbeidsområde i etter fullført utdanning. Utfordringen med hensyn til å vurdere behovet tilknyttet sykehus, er at hvordan strukturen skal være og hvordan oppgavene skal løses, fortsatt er under planlegging. I en fremtid med økt sentralisering av spesialiserte helsetjenester kan dagens lokalmedisinske senter eller regionale helsesenter, være relevante arenaer for kliniske odontologer og den kompetanse som allerede i dag utvikles gjennom utdanningen. Imidlertid krever dette at den bebudede nasjonale helse- og sykehusplan, som forventes høsten 2015, også skisserer om og evt. hvordan odontologi skal inkluderes i en framtidig sykehusstruktur. 8 Oxford Research AS

9 Gjennomføring og kvalitet Utdanningen, slik den er i dag, fremstår som en videre- og etterutdanning av allmennpraktiserende tannleger. Tannlegene med denne utdanningen vil kunne øke kompetansen i den utøvende tannhelsetjenesten ute i distriktene og bevirke til mer samhandling og bedre pasientforløp. På bakgrunn av det rammeverket som eksisterer i dag, mener Oxford Research at den desentraliserte modellen ikke oppfyller kravene som finnes i reglene for spesialistutdanning og EØS-direktivet som Norge er underlagt. Den desentraliserte modellen er likevel nødvendig for å sikre en behovstilpasset rekruttering. Det er viktig å understreke at reglene for spesialistutdanning er generelle og det er derfor usikkert om disse bør legges til grunn for en vurdering av utdanningens kvalitet. Det er imidlertid evaluators oppfatning at utdanningens faglige innhold med enkle tilpasninger vil kunne tilfredsstille kravene i reglene for spesialistutdanning av tannleger. Oxford Research AS 9

10 Spesialistutdanning i klinisk odontologi Ved Institutt for klinisk odontologi (IKO) i Tromsø ble det i 2011 startet opp en utprøving av en ny spesialistutdanning i klinisk odontologi. Dette er en tverrfaglig breddespesialitet i et samarbeid mellom Tannhelsetjenestens kompetansesenter i Nord- Norge (TkNN) og IKO 2. Utdanningen er den eneste av sitt slag i Norge. I dette kapittelet gis det først en kort presentasjon av organiseringen av spesialistutdanningen ved de to institusjonene TkNN og IKO. Deretter gis det en beskrivelse av spesialutdanningen i klinisk odontologi med en kort gjennomgang av historikken bak etableringen av spesialistutdanningen. 2.1 Organisering av utdanningen Institutt for klinisk odontologi (IKO) er ett av åtte institutter ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø. Instituttet tilbyr studier og utdanning til tannlege og tannpleier. IKO har ansvaret for undervisningen på bachelor i tannpleie og på de tre siste årene av mastergrad i odontologi. På tannpleie er det et kull på 12 studenter, mens det på odontologi er 40 studenter per kull. Det er ca. 30 vitenskapelige stillinger ved instituttet. De to første årene av utdanningen for mastergrad i odontologi er i stor grad felles med utdanningen i medisin. Den kliniske delen av utdanningen for både bachelor og masterstudenter skjer hovedsakelig på universitetstannklinikken (UTK), mens den kliniske opplæringen også skjer gjennom praksis på eksterne tannklinikker. IKO har avtaler med klinikker lokalisert over hele landet. Det forutsettes et nært samarbeid med den offentlige tannhelsetjenesten 3. for medisin og helsefag. UTK drives av Troms fylkeskommune. TANN-bygget rommer i tillegg Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN). 2.2 Spesialitet i klinisk odontologi Fakta om utdanningen Kategorisering: Videreutdanning (Heltidsstudium) Studiepoeng: 180 studiepoeng over tre år. Total antall timer: 5000 (70 % klinisk praksis og 30 % teori) Opptakskrav: Mastergrad som tannlege og to år tannlegepraksis Undervisningsspråk: Norsk eller engelsk, avhengig av forelesers preferanser Eksamen: 1) Mappeevaluering, 2) gjennomføre behandling på 90 pasienter, 3) muntlig eksamen etter første og andre år, 4) skriftlig eksamen etter tredje året, 5) et vitenskapelig arbeid (tilsvarende 30 studiepoeng) Kilde: Studieplan for Spesialitet i klinisk odontologi Formålet med utdanningsløpet presenteres i studieplanen: Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord- Norge (TkNN) ble formelt etablert i Senteret omfatter en hovedklinikk i Tromsø og en kjeveortopedisk avdeling lokalisert på Finnsnes. TkNN eies av Troms fylkeskommune og skal ha en regionfunksjon for Nord-Norge. IKO og universitetstannklinikken (UTK) er lokalisert i det nye TANN-bygget like ved universitetets bygg 2 Avtale mellom Instituttet for klinisk odontologi (IKO), universitetet i Tromsø og Den offentlige tannhelsetjenesten i Troms v/ Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN) i forbindelse med universitetsforankret spesialistutdanning i klinisk odontologi Oxford Research AS

11 Clinical Dentistry should appear as a comprehensive clinical specialty with a holistic profile placing the patients needs in the center. The specialty is aiming at adult patients needs, emphasizing a balanced, patient-centred approach to treatment. It should contain consultation and advisory duties in addition to clinical activities. It should have a competence-enhancing effect, particularly within the public dental health service It should act as an extension of regional competence center activities The program is primarily aiming at dentists with a special interest in comprehensive clinical activities in a public dental health context Oppsummert er utdanningen i klinisk odontologi et prøveprosjekt. Målet for det odontologiske miljøet var å planlegge og gjennomføre spesialistutdanningen, basert på en desentralisert modell. Det fremgikk også fra oppstarten av utdanningen at en ikke ville ha mulighet til å følge reglene for spesialistutdanning i sin helhet. Dette innebærer blant annet at kravet knyttet til veiledning av kandidatene på hjemmeklinikkene, slik det er nedfelt i spesialistreglene, ikke ville kunne tilgodeses fullt ut. Kort historikk bak etableringen Det hadde i lengre tid vært diskutert utprøving av en samlespesialitet i klinisk odontologi som skulle inkorporere flere av de viktigste etablerte odontologiske spesialitetene 4. Ideen oppsto på grunnlag av behovet for en spesialistutdanning innen området oral rehabilitering. Samtidig ble det vurdert at en slik spesialitet ville være særlig relevant for deler av landet som ligger utenfor de tettest befolkede områdene og hvor pasientgrunnlaget ikke er tilstrekkelig for de etablerte spesialitetene. Dette gjelder særlig for Nord-Norge et område som i større grad enn resten av landet er betjent av den offentlige tannhelsetjenesten. Ambisjonen var at den aktuelle spesialiteten ville kunne bidra til å styrke den offentlige tannhelsetjenesten og dermed representere et verdifullt tannhelsetilbud til befolkningen. For å oppnå fordelingseffekt av spesialistene ble det 4 Statens helsetilsyn, 5-99, Utdanning av spesialister og opprettelse av regionale odontologiske kompetansesentra. vurdert at en desentralisert modell med fjernundervisning ville ha betydning. I St. meld.nr. 35 ( ) signaliserte dermed regjeringen at den ønsket å prøve ut en ny spesialitet i klinisk odontologi: Departementet har besluttet at det skal utredes og utprøves en ny spesialitet i klinisk odontologi basert på fagområdene periodonti, endodonti, protetikk og bittfysiologi. Kilde: Brev av fra Helse- og omsorgsdepartementet til Sosial- og helsedirektoratet referert i brev fra Helsedirektoratet til Institutt for klinisk odontologi (IKO), UiT vedlegg 3. Igangsettingen ble også sterkt anbefalt fra fylkestannlegene, og Rådet for spesialistutdanning av tannleger anbefalte videre at utdanningen skulle legges til miljøet i Tromsø 5. Helse- og omsorgsdepartementet ga dermed Helsedirektoratet oppdraget om utprøvingen av en spesialitet i klinisk odontologi. Helsedirektoratet ba videre Institutt for klinisk odontologi (IKO) ved Universitetet i Tromsø (UiT) å igangsette prøveprosjektet. Dette innebar å utarbeide en studieplan og organisere studietilbud for to kull med kandidater, med utgangspunkt i prinsippene om desentralisert spesialistutdanning. IKO aksepterte anmodningen. Det ble videre etablert en styringsgruppe for prosjektet bestående av to representanter fra direktoratet, en fra fylkestannlegenes arbeidsutvalg og prosjektleder fra UiT. Til det første konstituerende møte i styringsgruppen ble det bevilget kr ,- til planlegging av studiet og kr til forberedelser for utlysning og ansettelse av studieleder. Utkast til studieplanen ble sendt Helsedirektoratet august 2008, og denne ble videre sendt på høring til aktuelle interessenter uten at det resulterte i vesentlige endringer, på tross av innspill særlig fra UiO og UiB. Høringssvarene på studieplanen ble vurdert av studieplankomitéen, en endelig studieplan ble sendt Helsedirektoratet og godkjent i styringsgruppen mai Studieplanen ble godkjent av fakultetsstyret ved Det helsevitenskaplige fakultet ved UiT i januar Miljøet i Tromsø var klare til å starte studiet høsten 2010, men oppstarten ble utsatt da det ikke var nok budsjettmidler i Helsedirektoratet. Utsettelsen kom 5 PowerPoint fra Helsedirektoratet, Møte i ekspertgruppen i forbindelse med evaluering av spesialistutdanningen i klinisk odontologi, Oxford Research AS 11

12 på tross av at studieleder var ansatt og fire kandidater var tatt opp. Mangelen på finansiering kom svært overraskende 6 på flere involverte, og etter flere møter kom finansieringen på plass. Det første kullet startet dermed i utdanningen januar For å imøtekomme noe av utfordringen knyttet til geografisk spredning av tannlegespesialister, ble det innført en nord-norsk kvote på utdanningen begrenset oppad til tre kandidater pr år. I det første kullet var det åtte søkere, og fire ble innstilt for opptak. Tre av disse kom fra Troms, mens den siste kom fra Aust-Agder. Dette kullet ble uteksaminert januar I 2012 startet det andre kullet i utdanningen. Ved første utlysning var ikke UiT fornøyd med søkerne, og sendte dermed ut en ny utlysning. Her var det fem søkere, og tre av disse ble tatt opp. Én av kandidatene var en dobbeltkompetansekandidat. Det andre kullet er nå inne i det siste året av utdanningen. Dobbeltkompetansekandidaten har avsluttet utdanningen, så det er per i dag to kandidater som er del av spesialistutdanningen. Studieplan og undervisning Utdanningsløpet, som spenner over tre år, deles hvert år inn i to semestre. Det første semesteret det første året i utdanningen består av undervisning ved TkNN og IKO i Tromsø. Ut over dette er utdanningen desentralisert. Det innebærer at kandidatene i stor grad arbeider på sin hjemmeklinikk i utdanningsperioden, og behandler pasienter på sine respektive klinikker. Den teoretiske undervisningen gis av vitenskapelig ansatte ved IKO supplert med eksternt engasjerte fagpersoner mens den kliniske virksomheten utvikles i samarbeid med spesialistmiljøet ved TkNN. Den praktiske delen av utdanningen innebærer behandling av pasienter som blir henvist av andre tannleger, som føler de ikke kan ta hånd om disse selv. Imidlertid er det ingen kvalitetssikring av at disse pasientene har et reelt behandlingsbehov på spesialistnivå. En uke i måneden samles kandidatene på TkNN for felles undervisning og veiledning. Utover dette er undervisningen videobasert. Fire ganger i uken er det morgenmøte via videolink. Her møter kandidatene veiledere fra de ulike fagene for å diskutere ulike kasus. Kandidatene presenterer pasienter gjennom røntgen og kliniske bilder. Hver enkelt veileder bidrar på sitt område, noe som gir et bredt og sammensatt syn på personen som skal behandles. Det blir også lagt vekt på å se pasienten i et sosialt perspektiv ved å ta hensyn til hvilke behov pasienten har i den nåværende situasjon. Uten å fordype seg i hver enkelte detalj, ser kandidater og veiledere heller etter helheten. I likhet med de andre spesialistutdanningene foregår klinisk odontologi på fulltid i tre år, hvor kandidatene også deltar på eksterne kurs. Ved spesialistutdanningen i oral kirurgi og oral medisin går imidlertid utdanningen over fem år. Utdanningsløpet avsluttes med et vitenskapelig arbeid. Fagområder og emner Utdanningsløpet innen klinisk odontologi inkluderer fagområdene endodonti, periodonti, protetikk og bittfysiologi. I tillegg kommer gerodontologi, enkel dento-alveolær kirurgi og diagnostikkveiledning. I løpet av treårsperioden er studentene innom en rekke ulike emner. Disse kan deles inn i tre temaer: Grunnleggende tema Samfunnsodontologi Epidemiologi Statistikk Forskningsmetodikk Litteraturkritikk Bibliotek/IKT Dokumentasjonsteknikk Pedagogikk Atferdspsykologi Vitenskap/kommunikasjon Etikk og profesjonalitet 6 Dybdeintervjuer; Brev fra Harald Eriksen, Utprøving av spesialitet i Klinisk odontologi Kort historikk som grunnlag for diskusjon i den sentrale styringsgruppen 12 Oxford Research AS

13 Parakliniske tema Planlegging Protetikk Oral mikrobiologi Radiologi Biomaterialer Behandlingsplanlegging Oral patologi Endodonti Oral medisin Tyggefunksjon Farmakologi Periodonti Radiologi Gerodontologi Indremedisin Kariologi Nevrologi/Orofacial smerte Dento-alveolær kirurgi Øre-nese-hals Estetikk Hygiene/smittevern Stressmestring Kliniske tema Teamarbeid Diagnostikk/behandling Oxford Research AS 13

14 Om evalueringen Helsedirektoratet utlyste en evaluering av prosjektet «Utprøving av spesialistutdanning i klinisk odontologi». I dette kapittelet presenteres bakgrunn for og formål med evalueringen, samt prosjektets problemstillinger. 3.1 Bakgrunn og formål Spesialistutdanning i klinisk odontologi er et utdanningstilbud som startet opp første gang i januar Ved etableringen av utdanningsløpet ble det varslet at dette var en utprøving, og at etter første kull hadde gjennomført skulle det gjennomføres en evaluering av tilbudet 7. Nå som første kull har gjennomført utdanningen, ønsker Helsedirektoratet en evaluering av utdanningen, som i dag tilbys ved Universitetet i Tromsø (UiT). Etter utprøvingen av ny spesialitet vil det bli tatt en endelig beslutning om eventuell godkjenning av denne. Kilde: Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet til Sosial- og helsedirektoratet Bakgrunn I St. meld. nr. 35 ( ) signaliserte regjeringen at de ønsket å prøve ut en ny spesialitet i klinisk odontologi. Finansieringen av dette ble ytterligere fulgt opp i St.prp.nr. 1 ( ). Utfordringene som lå til grunn for etableringen av utdanningen fremkommer i en rekke ulike brev og stortingsmeldinger 8. Her pekes det særlig på to hovedutfordringer for spesialister innen tannhelsetilbudet: tjenester uavhengig av bosted, personlig økonomi og den enkeltes livssituasjon. Geografisk tilgjengelighet i hele landet med tilstrekkelig personellressurser er en vesentlig forutsetning for å kunne oppnå likeverdighet og sosial utjevning. Utdanningen skal spesielt løse mangelen på tannleger/spesialister i Nord-Norge 9. Mange spesialister som nærmer seg pensjonistalder. Blant annet vil to tredjedeler av periodontistene 10 pensjoneres innen I tillegg vil mange tannleger i distriktene pensjonere seg i den nærmeste framtid. Utover de nevne utfordringer er det behov for tannleger med høyere kompetanse og dybdekunnskap innen flere disipliner. Dette fordi pasienter har problemer som omfatter flere fagområder og derfor ikke kan få tilstrekkelig hjelp fra tannleger uten spesialkompetanse. Målet med spesialistutdanningen var derfor å øke tannlegers kompetanse for å kunne gi et godt tilbud til pasienter med sammensatte utfordringer. Det hevdes at enkelte tannleger i dag avstår fra å behandle krevende pasienter på grunn av usikkerhet. Derfor er det et sentralt element at spesialistutdanningen i klinisk odontologi omfatter flere fagområder og ivaretar et holistisk perspektiv. Regjeringen har påpekt at de vil gi de ovennevnte utfordringene høy prioritet når det gjelder utdanningskapasitet, effektiv ressursutnyttelse, utdanning av tannlegespesialister og utbygging av regionale odontologiske kompetansesentre. Ett av tiltakene for å møte disse utfordringene var etableringen av spesialistutdanning i klinisk odontologi: Manglende geografisk spredning av spesialistkompetanse innen odontologi. Dette er en utfordring for å kunne tilby likeverdige tannhelse- 7 St. meld. nr. 35 ( ), Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning, Framtidas tannhelsetjenester 8 Presidenten har ordet, Odontologiske spesialiteter (2006) Den norsk tannlege-foreningens tidende, vol. 116, nr. 14, s. 899; St. meld. nr. 35 ( ), Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning, Framtidas tannhelsetjenester 9 Brev fra UiT, 15. januar Inngår som et fagområde under spesialutdanningen i klinisk odontologi som er en del av evalueringen. 14 Oxford Research AS

15 Regjeringen vil styrke finansieringen av desentralisert spesialistutdanning for å oppnå en bedre geografisk fordeling av tannlegespesialister. Regjeringen vil også ta i bruk regionalpolitiske virkemidler slik at fylkeskommunene settes i bedre stand til å kunne rekruttere og beholde tannleger i områder med svak tannlegedekning Kilde: St. meld. nr. 35 ( ), Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning, Framtidas tannhelsetjenester Formål Helsedirektoratet skisserte i konkurransegrunnlaget opp en rekke problemstillinger som evalueringen skulle besvare. Disse blir presentert i neste avsnitt. Problemstillingene danner grunnlaget for å evaluere utdanningens faglige innhold og gjennomføring og kandidatenes kompetanse ved avsluttet studium. Resultatet skal videre brukes i vurderingen av behovet for denne spesialiteten og i vurderingen av om det bør bli en godkjent spesialitet. 3.2 Evalueringsmodell For å gjennomføre en helhetlig og solid analyse av programmet «Utprøving av spesialistutdanning i klinisk odontologi», tar vi utgangspunkt i en overordnet evalueringsmodell. Denne er basert på OECDs DAC kriterier for evalueringer (OECD 2008:13), og presenteres i figuren under. Herigjennom forankres evalueringen i en internasjonalt anerkjent tilnærming. Figur 1: Overordnet evalueringsmodell Kilde: Oxford Research AS I evalueringsmodellen over er den offentlige intervensjonen spesialistutdanningen i klinisk odontologi. Utdanningen har etablert en rekke mål basert på de utfordringer og behov som eksisterer på samfunnsnivå. For eksempel manglende geografisk spredning av tannleger med tilstrekkelig kompetanse og behovet for tannleger med høyere dybdekunnskap innen flere disipliner. Aktivitetene som er igangsatt er selve opplæringen og de konkrete oppgavene som er en del av utdanningen. Disse aktivitetene og hele opplæringen har ført frem til noen resultater, som blant annet kan måles i studentenes karakterer og tilegnet kompetanse. Oxford Research AS 15

16 Som en overbygning til mål, aktivitet og resultater finner vi organisatoriske forhold og faglig innhold. Dette er helt sentrale forhold som blir belyst gjennom evalueringen, og som blant annet tar for seg den faglige kvaliteten på utdanningen og gjennomføringen av prosjektet. På bakgrunn av resultatene som fremkommer i denne delen av analysen kan vi si noe om hvilken effekt og virkning utdanningen har. Her ligger det imidlertid et sentralt element nederst i modellen, nemlig tidsperspektivet. For å kunne se virkninger på samfunnsnivå er det en absolutt fordel å kunne analysere resultatene på lengre sikt. Likevel vil resultatene fra analysene her kunne gi innspill til hvorvidt det er behov for denne spesialiteten og om det bør bli en godkjent spesialitet. 3.3 Problemstillinger Som det fremkom i konkurransegrunnlaget fra Helsedirektoratet skal evalueringen søke å finne svar på følgende problemstillinger: Gjennomføring av prosjektet Er utdanningens faglige innhold i samsvar med regler for spesialistutdanning når det gjelder studieplan, teoretisk undervisning, klinisk undervisning på TkNN, samt eksterne kurs, forelesninger og seminarer? Er den desentraliserte modellen i samsvar med regler for spesialistutdanning når det gjelder undervisning og veiledning? Er krav til hjemmeklinikker tydelig spesifisert og formidlet, og hvordan er hjemmeklinikkene godkjent? Er det samfunnsodontologiske perspektivet i utdanningen ivaretatt? Er det holistiske perspektivet ivaretatt? Hvordan har samhandlingen vært mellom henvisende tannleger og kliniske odontologer på TkNN og på hjemmeklinikken? Hva med samhandling mellom kliniske odontologer og øvrige tannlegespesialister på kompetansesentrene og i regionen, og i forhold til øvrig helsetjeneste? Er det mulig å si noe om pasientforløpene? Parter i prosjektet og deres roller. Styringsgruppens rolle. Universitetets og kompetansesenterets rolle. Andre forhold Er styringsgruppens vedtak fulgt opp? Har Helsedirektoratet forvaltet tilskuddene på en riktig måte? Hvilke erfaringer har en hatt med rekruttering av kandidater og deres kompetanse, søkere og opptaksprosess? Har det vært ulike erfaringer med kull I og II, og hvordan kan det forklares? Har samarbeidet mellom IKO og TkNN fungert tilfredsstillende og i henhold til avtalen? Hvilken betydning har utfordringene med å få kompetente lærerkrefter hatt? Prosjektets økonomi/kostnader. Hvilke forhold har påvirket kostnadene i positiv og negativ retning? Hva er investeringsbehov på hjemmeklinikkene? Hvordan har den desentraliserte modellen fungert for kandidatene? Behovet for denne kompetansen i Norge Faglig innhold og kvalitet i utdanningen Har utdanningen vært i samsvar med oppdraget fra myndighetene og utdanningens formål, jf. studieplanen? Det skal gjøres en vurdering av behovet i relasjon til endringen i forekomsten av tannsykdom i framtiden, og i relasjon til helsepolitiske målsettinger om bedre samhandling og helhetlige pasientforløp. Hva med geografiske forhold? 16 Oxford Research AS

17 Hvilken kvalitet har denne utdanningen sammenlignet med de øvrige kliniske tannlegespesialiteter og hvilke pasientgrupper kan den være mest aktuell for? Holistisk perspektiv, samhandling, konsultasjonsrollen? Hvilken betydning har disse faktorene for fremtidig yrkesutøvelse? Hvilken funksjon kan kliniske odontologer ha i tannhelsetjenesten og helsetjenesten? Hva med relevans i offentlig kontra privat tjeneste. Navnet «klinisk odontologi», reflekterer det innhold i utdanningen og senere yrkesrolle? Er det noen elementer i utdanningen som mangler? Burde noen elementer vært mer vektlagt og andre mindre? Vi har gjennomgått relevante dokumenter som beskrevet i studieplanen for utdanningen, og sammenliknende spesialistutdanninger, regler og lovverk som studiet må forholde seg til. Øvrige sentrale dokumenter i utredningen har blant annet vært: Desentralisert spesialistutdanning av tannleger, Organisatoriske og økonomiske konsekvenser (2011), Rapport, Helsedirektoratet Utdanning av odontologiske spesialister og opprettelse av odontologiske kompetansesentra (2000), 5-99, Statens helsetilsyn Flere relevante artikler og rapporter Hvordan er utdanningens relevans for sykehustannleger? Hvordan er grenseoppgangen mot allmenntannlegen og mot andre spesialiteter? Relevante stortingsmeldinger Veiledere fra DFØ Regler for spesialistutdanning Budsjetter og regnskap 3.4 Metode Prosjektdesignet evalueringen bygger på, inneholder følgende elementer: Pensum/pensumlister og studieplaner ved de ulike spesialistutdanningene Vedtaksprotokoller i Helsedirektoratet Dokumentstudier Samhandlingsreformen Eksplorative intervjuer Styremøtereferater Dybdeintervjuer Fokusgruppeintervjuer Spørreundersøkelse til fylkestannlegene Kandidatenes vurderingsmapper og selvevalueringer Søknad- og tildelingsbrev Registerdata og statistikk Ekspertgruppe Dokumentstudie Dokumentstudier har vært en sentral metode i oppstarten av prosjektet. For dette oppdraget har dokumentstudiene vært særlig viktig da de inngår som en sentral del av evalueringen av det faglige innholdet i utdanningen. Eksplorative intervjuer I en innledende fase av evalueringen gjennomførte vi syv eksplorative intervjuer med sentrale informanter for utdanningen. Dette var: Den norske tannlegeforening (NTF) Tidligere og nåværende instituttleder ved instituttet for klinisk odontologi ved Universitetet i Tromsø Prosjektledere og studieledere Helsedirektoratet Oxford Research AS 17

18 Dybdeintervjuer Dybdeintervjuer med nøkkelinformanter har vært en viktig datakilde i arbeidet med evalueringen. Intervjuene er gjennomført på bakgrunn av en semistrukturert intervjuguide. Det er gjennomført 27 dybdeintervjuer med aktører fra følgende grupper: Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet De odontologiske spesialistforeningene Fylkestannleger Instituttledere ved de tre universitetene med odontologiutdanning, UiO, UiB og UiT Prosjektledere/studieledere for utdanningen De regionale odontologiske kompetansesentrene Ansvarlige for søknadsprosessene for opptak ved UiT Ett fokusgruppeintervju med styringsgruppen Spørreundersøkelse til fylkestannlegene For å sikre et robust datagrunnlag i forhold til behovet for utdanningen, gjennomførte evalueringsteamet en kartlegging blant fylkestannlegene. Disse fikk tilsendt en epost med de følgende spørsmål: 1. Er det behov for spesialister i klinisk odontologi, slik du ser det? 2. Hvor opplever du evt. at behovet er størst (geografi/sektor mv.)? 3. Er statusen som spesialistutdanning viktig, og evt. hvorfor/ikke? 4. Kan etableringen av dette tilbudet gå ut over rekrutteringen til de tradisjonell spesialistutdanningene, og hva kan evt. gjøres for å unngå dette? 17 av de 19 fylkestannlegene besvarte undersøkelsen. Henvisende tannleger Spesialisthelsetjenesten Sykehus med forsøksordning i sykehusodontologi TAKO-senteret, Lovisenberg diakonale sykehus Overtannlege/klinikksjef på de desentraliserte utdanningsklinikkene Registerdata og statistikk For å besvare flere problemstillinger, er sentralt å anvende registerdata og statistikk som metode. Dette er tatt i bruk for å vurdere spesialistutdanningens behov sett i forhold til utviklingen og forekomsten av tannsykdommer og hvordan utviklingen innen den geografiske spredningen av tannlegespesialister har vært, er i dag og ser ut til å bli fremover. De fire ferdige kandidatene De tre kandidatene under utdanning Fokusgruppeintervju Fokusgruppeintervjuer er gjort for å sikre et balansert bilde av et gitt tema/fenomen etc. Det er gjennomført følgende fokusgrupper: Ett fokusgruppeintervju med ansatte på IKO ved UiT Ett fokusgruppeintervju med ansatte tannleger på TkNN Det er tidligere utarbeidet en rekke utredningsrapporter innen feltet, og vi har basert oss på noen sentrale arbeider. Via KOSTRA kan vi eksempelvis hente ut data om antall innbyggere pr tannlegespesialist som i tabellen under. Tabell 1 Antall innbyggere pr tannlegespesialist i Oslo, Hordaland og Troms, 2013 Fylkeskommune 2013 Oslo Hordaland Troms Kilde: Tabell: 04920: G. Tannhelsetjenesten - nivå 2 (F) 18 Oxford Research AS

19 HELFO-data har også blitt analysert for å bidra til vurderingen av behovet. Aril Juul Nilsen, Den norske tannlegeforening (NTF) Bruk av ekspertgruppe Som en del av arbeidet med evalueringen ble det etablert en ekspertgruppe. Gruppen bestod av følgende medlemmer: Claes-Göran Crossner, Ansvarlig for spesialistutdanningen/leder ved IKO, UiT Elisabeth Camling, Prosjektleder for klinisk odontologi, Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN) Morten Eirik Berge, Programleder POU (Ansvarlig for spesialistutdanningen ved UiB) Dag Ørstavik, Leder av semesterutvalget for spesialistutdanning ved UiO Antonios Mavropoulos, Representant for spesialistforeningen i periodonti Heming Olsen-Bergem, Representant for spesialistforeningen Oral kirurgi og Oral medisin Walter Thorsen, Tannklinikken i Kirkenes, overtannlege i Øst-Finnmark tannhelsedistrikt Helene Haver, Fylkestannlege i Rogaland Det er gjennomført to møter med ekspertgruppen. Gruppen har bidratt med innspill knyttet til det metodiske opplegget og hvilke problemstillinger det er særlig viktig å fokusere på. De har bidratt med kvalitetssikring og innspill til intervjuguider, samt vært en diskusjonspartner når det gjelder de sentrale funnene og anbefalinger ved vurdering av behov for denne spesialiteten og om det bør bli en godkjent spesialitet. Oxford Research AS 19

20 Styring og organisering av utdanningen Et av elementene i denne evalueringen er å vurdere gjennomføringen av prosjektet «Utprøving av spesialistutdanningen i klinisk odontologi». I dette kapittelet belyses derfor styringen av prosjektet, roller og samarbeid, samt økonomi/kostnader knyttet til utdanningen. 4.1 Overordnet styring Spesialistutdanningen i klinisk odontologi er faglig og administrativt underlagt Universitetet i Tromsø ved det medisinske fakultet og instituttet for klinisk odontologi (IKO). Videre er utdanningen finansiert over statsbudsjettet fra Helse- og omsorgsdepartementet via Helsedirektoratet. Den formelle styringen fra Helsedirektoratets side foregår gjennom de årlige tildelingsbrevene. Videre gjennomføres det to møter hvert år i det som betegnes som den sentrale styringsgruppen. Denne består av representanter fra Helsedirektoratet samt representanter fra det som defineres som lokal styringsgruppe. Hoveddelen av den løpende styringsdialogen synes å foregå gjennom møter i den sentrale styringsgruppen. Men det har også vært mye dialog i forbindelse med tilskuddsforvaltningen. Det faglige er, i tråd med vanlig praksis om at universiteter er faglig uavhengig, overlatt til UiT. Direktoratet har imidlertid hatt innspill i forhold til økonomi, samarbeid osv. Dette er naturlig, gitt at direktoratet forvalter midlene som finansierer utdanningen. Videre har sammensetningen i gruppen endret seg. Dette skyldes blant annet at man har vært usikker på hvem som bør inngå i gruppen 11. Noe som igjen kan ha sammenheng med det manglende mandatet: Det har ikke lyktes å finne skriftlig mandat for styringsgruppen. Kilde: Kravspesifikasjonen og tildelingskriteriene for evalueringsoppdraget I kravspesifikasjonen for evalueringsoppdraget står det at styringsgruppen har gjennomsnittlig hatt to møter i året. Underveis er den informert om budsjett, regnskap, søkere, lærersituasjon og fremdrift i prosjektet. Styringsgruppen har en støttefunksjon overfor prosjektet og har tatt beslutninger i aktuelle spørsmål. Det foreligger derfor trolig en forståelse blant flere av aktørene hva styringsgruppen skal være og hva de skal gjøre, men at dette ikke er tydelig definert. En slik avklaring er etter evaluators vurdering nødvendig for at en styringsgruppe skal fungere på en best mulig måte. Den sentrale styringsgruppen har ikke noe klart mandat. Det er derfor uklart for evaluator hvilken rolle denne gruppen formelt sett er tiltenkt. Basert på vedtaksprotokoller som er gjennomgått, har man i stor grad fokusert på statusrapportering og gjennomgang av møtereferater fra den lokale styringsgruppen, i tillegg til økonomi. De vedtak som er gjort er i hovedsak at gruppen tar referater, informasjon etc. til etterretning. Vedtaksprotokollene fremstår mer som om styringsgruppen i stor grad følger med på utviklingen og støtter i forhold til økonomien, mer enn å drive aktiv styring av prosjektet 12. Spørsmålet om hvorvidt styringsgruppens vedtak er fulgt opp, kan således problematiseres all den tid det ikke foreligger et mandat som definerer hvilken rolle og funksjon styringsgruppen har, og dernest heller ikke at vedtak fattet i denne de facto skal følges opp. Møtene i den sentrale styringsgruppen fremstår altså mer som et forum for dialog, samt en viktig arena for direktoratet for å holde oversikt, veilede og delta i utviklingen 13, heller enn et styringsorgan. Når det er sagt, så viser intervjuer, både med ansatte i direktoratet og aktører ved IKO og TkNN, at styringen fra direktoratets side fungerer hensiktsmessig og at samarbeidet har fungert godt og uproblematisk. Helsedirektoratet har tilsynelatende vært tett på i styringen av utdanningen, og involvert i flere ledd fra opprettelsen av prøveprosjektet. Oxford Research vil likevel hevde at den overordnede styringen fra direktoratet fremstår som lite tydelig. Gitt de utfordringer som har fremkommet i forhold til samarbeid om gjennomføringen av utdanningen, rekrutteringsutford- 11 Intervju 12 Intervju 13 Intervju 20 Oxford Research AS