Kommunestruktur i Molde-regionen

Transkript

1 Kommunestruktur i Molde-regionen Delrapport 2 om bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Anja Hjelseth og Audun Thorstensen TF-notat nr. 3/2015 1

2 Kolofonside Tittel: Kommunestruktur i Molde-regionen Undertittel: Delrapport 2 om bærekraftige og økonomisk robuste kommuner TF-notat nr.: 3/2015 Forfatter(e): Audun Thorstensen og Anja Hjelseth Dato: ISBN: ISSN: X Pris: Framsidefoto: Prosjekt: (Kan lastes ned gratis fra Istock.com og Telemarksforsking Molderegionen konsekvenser av endret kommunestruktur Prosjektnummer.: Prosjektleder: Oppdragsgiver(e): Anja Hjelseth Romsdal regionråd Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking, Postboks 4, 3833 Bø i Telemark tlf

3 Forord Telemarksforsking har, i samarbeid med NIVI, fått i oppdrag fra Romsdal regionråd å utrede samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Det skal leveres 5 delrapporter med følgende tema: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati Samlet vurdering av fordeler og ulemper ved ulike strukturalternativer Denne andre delrapporten omhandler økonomi, og gir en vurdering av dette området for de 12 strukturalternativene som inngår i utredningen. Utredningsarbeidet av denne delrapporten er gjennomført i perioden november 2014 februar

4 Innholdsfortegnelse Innledning side 5 Kommunereformen økonomiske virkemidler side 16 Økonomiske rammebetingelser side 24 Effekter på overføringene fra inntektssystemet side 37 Illustrasjonsberegninger for effekten på frie inntekter side 42 Konsesjonskraft side 94 Andre inntekter knyttet til kraft mm. Andre økonomiske effekter side 103 Øvrige statstilskudd og øremerkede tilskudd Sone for arbeidsgiveravgift og distriktspolitisk virkeområde Landbrukstilskudd Eiendomsskatt Kommunal prissetting Demografiske endringer side 111 Mulige effektiviseringsgevinster ved sammenslåing side 117 Mulige effektiviseringsgevinster på administrasjon Mulige effektiviseringsgevinster på tjenesteproduksjon Vurdering av strukturalternativene side 145 Oppsummering side 158 Avslutning side 165 4

5 Innledning 5

6 Bakgrunn Romsdal regionråd har gjennomført et forprosjekt om de interkommunale samarbeidene og alternativer for videre samarbeid i regionen. Ett av tre delprosjekter i hovedprosjektet er å utrede alternativer for kommunestruktur i Molde-regionen. Denne utredningen gjennomføres av Telemarksforsking i samarbeid med NIVI analyse. Utredningen består av 5 hoveddeler: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati Sluttrapport Denne rapporten er andre delleveranse og omhandler økonomi. 6

7 Økonomi I denne delrapporten ser vi på status og utfordringer knyttet til kommunenes økonomi, og økonomiske konsekvenser av ulike alternativer for kommunesammenslåing i Molde-regionen. Vi har drøftet effekter på inntektsoverføringer gjennom inntektssystemet og andre tilskuddsordninger. Problemstillinger: Hva er status i kommunene når det gjelder økonomiske nøkkeltall? Hvordan vil rammeoverføringene påvirkes av en kommunesammenslåing? Hva er innsparingspotensialet på administrasjonsutgifter? Hva er innsparingspotensialet på ulike tjenesteområder? Hvilke utfordringer vil kommunene ha når det gjelder eiendomsskatt og kommunal prissetting? Hvilken engangsstøtte og reformstøtte vil de ulike strukturalternativene motta fra staten? Vil en kommunesammenslåing utløse merinntekter til kommunene i form av økte konsesjonskraftsinntekter? 7

8 Metode I delrapporten om økonomi har vi brukt eksisterende statistikk bl.a. fra SSB og utredningsverktøyet til KMD og innhentet informasjon om kommunene, som årsmeldinger og budsjetter, for å få nærmere informasjon om dagens situasjon i kommunene. For å beregne økonomiske konsekvenser av kommunesammenslåing, har vi bl.a. fokusert på endringene over inntektssystemet. Beregningene av effekter på overføringene fra inntektssystemet er gjennomført i prognosemodellen til KS (versjon prok1405gh som bygger på NB2015), ved å opprette nye, konstruerte kommuner og legge inn nye verdier for følgende kriterier: Alle kriteriene i kostnadsnøkkelen for utgiftsutjevning. Anslag på skatteinntekter som foreslått i KS-modellen Inndelingstilskudd (verdien av et basistilskudd er satt til 12,837 mill. kr) Med disse dataene kjøres det partielle beregninger ved hjelp av KS sin prognosemodell både med og uten sammenslåing. De direkte økonomiske effektene av en sammenslåing slår bare ut på rammetilskuddet. Men siden rammetilskuddet også inneholder et element koblet til skatt nemlig inntektsutjevningen går vi veien om frie inntekter (skatt + rammetilskudd) for å finne fram til differansene mellom dagens nivå, nivået de 15 årene man har fullt inndelingstilskudd og nivået etter 20 år når inndelingstilskuddet er trappet ned og borte. Våre beregninger illustrerer effekter gitt dagens inntektssystem og tilhørende kriterieverdier for den enkelte kommune i Vi har innhentet data fra NVE for å beregne eventuelle endringer i inntekter fra konsesjonskraft. 8

9 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget for kommunereformen ble nedsatt 3. januar De leverte sin første delrapport 31. mars 2014, som inneholdt kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta dagens kommunale oppgaver. Andre delrapport kom 1. desember. Denne delrapporten har tatt for seg en del regionale og statlige oppgaver, som utvalget med utgangspunkt i kriteriene fra delrapport 1 har vurdert om kan flyttes til kommunene. Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Ekspertutvalget har ikke økonomi som en egen funksjon, men har to kriterier under tjenesteyting som er relevant for økonomi i denne rapporten: Økonomisk soliditet Effektiv tjenesteproduksjon 9

10 Kriterier for vurdering For å vurdere om de ulike sammenslåingsalternativene vil føre til bærekraftige og økonomisk robuste kommuner har vi sett på følgende forhold: Økonomiske virkemidler i kommunereformen i prosent av brutto driftsinntekter. Driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter. Dette er et mål på ekspertutvalgets kriterium om økonomisk soliditet. Effekten på frie inntekter ved sammenslåing de første 15 årene - og etter 20 år i prosent av brutto driftsinntekter. Samlede effektiviseringsgevinster på administrasjon og tjenester i prosent av brutto driftsinntekter. Dette er et mål på ekspertutvalgets kriterium om effektiv tjenesteproduksjon. Endring i konsesjonskraftsinntekter i prosent av brutto driftsinntekter. Som vi skal se senere i rapporten er ikke inntekter knyttet til konsesjonskraft sammenslåingsnøytrale, og inntektene til en ny, sammenslått kommune kan bli høyere enn dagens inntekter til kommunene under gitte vilkår. Forventet endring i demografikostnader fram mot

11 Vurderingssystem For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike alternativene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys til å vurdere de ulike kriteriene og gi en samlet vurdering. Disse er, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering av ulike strukturalternativ. Det er vist i tabellen under og på neste slide. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Økonomiske virkemidler i kommunereformen støttebeløp i prosent av brutto driftsinntekter Fra 0 1,49 prosent av brutto driftsinntekter 0 Fra 1,5 2,99 prosent av brutto driftsinntekter 10 Over tre prosent av brutto driftsinntekter 20 Driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Fra 0 1,99 prosent av brutto driftsinntekter 0 Fra 2 3,99 prosent av brutto driftsinntekter 5 Over fire prosent av brutto driftsinntekter 10 Effekter på frie inntekter ved sammenslåing 1-15 år i prosent av brutto driftsinntekter Nedgang i frie inntekter over -0,1 prosent av brutto driftsinntekter 0 Omtrent som i dag, endringer mellom -0,09 til +0,09 prosent av brutto driftsinntekter 10 Vekst i frie inntekter over 0,1 prosent av brutto driftsinntekter 20 11

12 Vurderingssystem Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Effekter på frie inntekter ved sammenslåing etter 20 år i prosent av brutto driftsinntekter Nedgang i frie inntekter over 2 prosent av brutto driftsinntekter 0 Nedgang i frie inntekter tilsvarende 1 1,9 prosent av brutto driftsinntekter 5 Nedgang i frie inntekter tilsvarende 0 0,9 prosent av brutto driftsinntekter 10 Effektiviseringsgevinster på administrasjon i prosent av brutto driftsinntekter Effektiviseringsgevinst fra 0 0,49 prosent av brutto driftsinntekter 0 Effektiviseringsgevinst tilsvarende 0,5 0,99 prosent av brutto driftsinntekter 10 Effektiviseringsgevinst høyere enn 1 prosent av brutto driftsinntekter 20 Effektiviseringsgevinster på tjenesteproduksjon i prosent av brutto driftsinntekter Effektiviseringsgevinst fra 0 prosent av brutto driftsinntekter 0 Effektiviseringsgevinst tilsvarende 0 4,99 prosent av brutto driftsinntekter 5 Effektiviseringsgevinst høyere enn 5 prosent av brutto driftsinntekter 10 12

13 Vurderingssystem Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Endring i konsesjonskraftsinntekter Ingen endring 0 Øking tilsvarende 0 4,99 prosent av brutto driftsinntekter 2,5 Økning tilsvarende over 5 prosent av brutto driftsinntekter 5 Endring i demografikostander Nedgang i demografikostnader 0 Økning i demografikostnader på mellom null og ti prosent. 2,5 Økning i demografikostnader på over ti prosent. 5 13

14 Samlet vurdering og vekting Hver smiley har en poengsum knyttet til seg. Dette er vist i tabellen under for hvert av kriteriene. Hvert alternativ kan maksimalt få 100 poeng. Vi har til slutt gitt en totalvurdering av hvert alternativ. Alternativ som får poengsum fra 0 33 poeng får en sur/rød smiley, alternativ med poengsum mellom får en middels/oransje smiley og alternativ med poengsum fra 67 og over får en blid/grønn smiley. Vurderingskriterium Blid smiley Middels smiley Sur smiley Maksimal sum Økonomiske virkemidler Netto driftsresultat Frie inntekter, 1 15 år Frie inntekter, etter 20 år Effektiviseringsgevinster adm Effektiviseringsgevinster tjenester Endring i konsesjonskraftsinntekter ,5 0 5 Endring i demografikostnader 5 2,5 0 5 Sum

15 Utredningsalternativer Alternativer Kommuner 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund + Aukra + Fræna + Eide 2 Romsdalshalvøya Molde + Nesset + Midsund + Aukra + Fræna + Eide + Gjemnes 3 Midsund + Aukra + Fræna + Eide 4 Vestnes + Midsund + Aukra 5 Molde + Fræna + Eide 6 Nesset + Sunndal 7 Vestnes + Rauma 8 Molde + Fræna 9 Fræna + Eide 10 Molde + Aukra 11 Midsund + Aukra 12 Midsund + Aukra + Fræna 15

16 Kommunereformen Økonomiske virkemidler 16

17 Økonomiske virkemidler kommunereformen Regjeringen vil benytte positive økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslåing i reformperioden. Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune, og dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen

18 Engangskostnader KMD vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Støtten gis etter: Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere (1000 kr) innbyggere (1000 kr) innbyggerne (1000 kr) Over innbyggere (1000 kr) 2 kommuner kommuner kommuner eller flere kommuner

19 Reformstøtte Det legges ikke opp til en modell der støtte til infrastrukturtiltak knyttes opp til kommunesammenslåingen, men den nye kommunen får en reformstøtte som kan benyttes til det kommunen selv anser som mest hensiktsmessig. Kommuner der det fattes nasjonale vedtak om sammenslåing i reformperioden vil kunne få reformstøtte fra staten. Nivået på støtten vil være basert på antall innbyggere. Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte (1000 kr) innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere

20 Inndelingstilskuddet Dagens inndelingstilskudd videreføres. Det vil si at en ny, sammenslått kommune får beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over fem år. Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn. Omfang og innretning på ordningen, herunder perioden for inndelingstilskuddet, vil da bli vurdert. Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn. Hvordan omfanget og innretningen på ordningen, herunder perioden for inndelingstilskuddet, skal være, vil bli vurdert på et senere tidspunkt. Departementet har nylig avklart at for sammenslåinger som vedtas i reformperioden, skal inndelingstilskuddet beregnes med 2016 som "telletidspunkt" og referanse - dvs. det gjøres unntak fra beregningspraksisen som har vært fram til nå. Eventuell redusert verdi for basistillegg, småkommunetilskudd og distriktstilskudd Sør-Norge fom. 2017, vil derfor ikke påvirke størrelsen på inndelingstilskuddet for de sammenslåingene som vedtas i reformperioden. 20

21 Endring inntektssystemet Regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene i løpet av perioden. Gjennomgangen vil sees i sammenheng med kommunereformen. Det vil bli gitt en vurdering av smådriftsulemper, og hvorvidt kommunestørrelse kan ses på som en ufrivillig eller frivillig kostnad for kommunene. Utforming og omfang av regionalpolitiske tilskudd vil bli vurdert (Nord- Norge- og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd, distriktstilskudd Sør- Norge og storbytilskudd). Regjeringen ønsker at kommunene skal beholde mer av skatteinntektene enn i dag. Det betyr at skattelementene i inntektssystemet og systemet for inntektsutjevning vurderes. Regjeringen vil legge fram et nytt opplegg for inntektssystemet for kommunene i kommuneproposisjonen for

22 Utredningsalternativer økonomisk støtte Alt. Kommuner Innbyggertall ( ) 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund + Aukra + Fræna + Eide 2 Romsdalshalvøya Molde + Nesset + Midsund + Aukra + Fræna + Eide + Gjemnes Engangskostnader (1000 kr) Reformstøtte (1000 kr) Totalt (1000 kr) Inndelingstilskudd (1000 kr) Midsund + Aukra + Fræna + Eide Vestnes + Midsund + Aukra Molde + Fræna + Eide Nesset + Sunndal Vestnes + Rauma Molde + Fræna Fræna + Eide Molde + Aukra Midsund + Aukra Midsund + Aukra + Fræna

23 Utredningsalternativer økonomisk støtte Tabellen viser hvor mye de ulike alternativene vil få i økonomisk støtte. De alternativene som vil utløse mest midler er alternativ 1 og 2 som begge vil få et innbyggertall over Målt i % av dagens brutto driftsinntekter vil alternativ 3, 11 og 12 utløse mest støtte, mens alternativ 1 og 10 vil utløse minst støtte. Alt. Kommuner Total økonomisk støtte (1000 kr) I % av dagens brutto driftsinntekter 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund + Aukra + Fræna + Eide ,8 % 2 Romsdalshalvøya Molde + Nesset + Midsund + Aukra + Fræna + Eide + Gjemnes ,2 % 3 Midsund + Aukra + Fræna + Eide ,8 % 4 Vestnes + Midsund + Aukra ,8 % 5 Molde + Fræna + Eide ,1 % 6 Nesset + Sunndal ,5 % 7 Vestnes + Rauma ,2 % 8 Molde + Fræna ,9 % 9 Fræna + Eide ,7 % 10 Molde + Aukra ,8 % 11 Midsund + Aukra ,8 % 12 Midsund + Aukra + Fræna ,8 % 23

24 Økonomiske rammebetingelser 24

25 Økonomiske rammebetingelser Vi skal her se nærmere på ulike økonomiske indikatorer, for å kunne si noe om dagens økonomiske status i de ulike kommunene, og hvilke utfordringer de står overfor. Hva er situasjonen i kommunene når det gjelder økonomiske indikatorer som inntektsnivå, driftsresultat, gjeld- og fondsstatus. I hvilken grad er det forskjeller mellom kommunene? 25

26 Korrigerte frie inntekter -en indikator som gir uttrykk for kommunens reelle inntektsnivå Korrigerte frie inntekter er en indikator som gir uttrykk for kommunens reelle inntektsnivå. Kommunenes frie inntekter består av rammetilskudd og skatt, og utgjør om lag 80 prosent av de samlede inntektene. Korrigerte, frie inntekter viser nivået på de frie inntektene justert for variasjon i utgiftsbehov. Indikatoren viser dermed inntekts- og utgiftssiden samlet. Kommuner med et lavt beregnet utgiftsbehov («billig» i drift) får justert opp sine inntekter, mens kommuner med et høyt beregnet utgiftsbehov («dyre» i drift) får justert ned sine inntekter. Det er først og fremst variasjoner i omfanget av regionalpolitiske overføringer, skjønnstilskudd og skatteinntekt som forklarer variasjoner i utgiftskorrigerte inntekter mellom kommunene. Dessuten bør det nevnes at frie inntekter ikke omfatter for eksempel utbytteinntekter og annen finansavkastning. Tabellen viser at to av de aktuelle kommunene, Vestnes og Eide, har et inntektsnivå under landsgjennomsnittet. De øvrige kommunene har et inntektsnivå lik landsgjennomsnittet eller høyere. Aukra peker seg ut med relativt høye korrigerte frie inntekter i forhold til landsgjennomsnittet. Frie inntekter i 2013 korrigert for variasjon i utgiftsbehov Tabellen viser prosent av landsgjennomsnittet av inntekt pr. innbygger. Landsgjennomsnittet = 100. Kilde: Kommuneproposisjonen Korrigerte frie Kommune inntekter 2013* Molde 100 Vestnes 97 Rauma 100 Nesset 108 Midsund 102 Aukra 180 Fræna 100 Eide 95 Gjemnes 109 Sunndal 119 * Inkl. e-skatt og konsesjonskraftinntekter 26

27 Korrigerte frie inntekter (forts.) Figuren under viser korrigerte frie inntekter i de 10 kommunene sammenlignet med øvrige kommuner i Møre og Romsdal Korrigerte frie inntekter Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure 27

28 Beregnet utgiftsbehov Indeks for beregnet utgiftsbehov viser hvor «tung» eller «lett» en kommune er å drive, sammenlignet med det som er gjennomsnittet for alle landets kommuner. Dette vil blant annet avhenge av alderssammensetning, avstander osv. I 2013 fikk samtlige av de aktuelle kommunene, med unntak av Molde, beregnet et høyere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet, dvs. en indeks over 1,0. Med unntak av Molde er altså kommunene «dyrere» å drive enn en kommune på landsgjennomsnittet. 1,4000 1,3500 Beregnet utgiftsbehov ,3000 1,2500 1,2000 1,2366 1,1959 1,1500 1,1000 1,0500 1,1333 1,0847 1,0223 1,1059 1,0346 1,1056 1,0566 1,0000 0,9500 0,9569 0,

29 Kommunegruppeoversikt I KOSTRA er kommunene delt inn i ulike kommunegrupper etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser (bundne kostnader og frie inntekter). Hensikten er å gjøre det mulig å sammenligne «like kommuner». Tabellen ved siden av viser kommunegruppetilhørighet for de aktuelle kommunene. Kommuner Nesset, Eide og Gjemnes Midsund Vestnes Rauma og Fræna Sunndal Molde Aukra Kommunegruppe (definisjon) 2 (Små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter) 5 (Små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter) 10 (Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter) 11 (Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter) 12 (Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, høye frie disponible inntekter) 13 (Store kommuner utenom de fire største byene) 16 (De ti kommunene med høyest frie disponible inntekter per innbygger) 29

30 Finansielle nøkkeltall Vi skal se nærmere på noen indikatorer som sier litt mer om hvordan kommunene forvalter de disponible midlene. For å få et mest mulig fullstendig bilde av kommunens økonomiske nøkkeltall er det tatt utgangspunkt i KOSTRA-tall for kommunen som konsern* * Kommunekonsern består av kommunen og særbedrifter som utfører kommunale oppgaver for kommunen som kommunen ellers ville ha utført selv. Med særbedrifter menes kommunale foretak organisert etter kommuneloven kap. 11 og interkommunale selskaper organisert etter lov om interkommunale selskaper. 30

31 Netto driftsresultat -en hovedindikator for økonomisk balanse Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) betrakter netto driftsresultat som en hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. TBU anbefaler at netto driftsresultat for kommunesektoren over tid bør være minst 3 prosent av driftsinntektene. Et netto driftsresultat på 3 prosent vil sikre økonomisk balanse. Enkelt sagt tilsvarer et netto driftsresultat på 3 prosent et regnskapsresultat på nær 0 i privat sektor. Et netto driftsresultat over 3 prosent for kommunesektoren som helhet vil innebære at kommunene bygger opp en buffer mot uforutsette økte utgifter eller reduserte inntekter. God økonomistyring tilsier at kommunene budsjetterer med en slik buffer. Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Fræna og Eide hadde et netto driftsresultat på under 3 prosent i Nesset hadde et negativt netto driftsresultat dette året. Midsund, Aukra, Gjemnes og Sunndal hadde et netto driftsresultat på hhv. 4,3 prosent, 26,1 prosent, 5,9 prosent og 4,2 prosent i Ser vi på årene 2011 til 2013 under ett, er det Nesset og Eide som kommer svakest ut med et gjennomsnittlig netto driftsresultat på hhv. 0,8 prosent og -1,1 prosent. Netto driftsresultat * Gj.snitt Molde 0,0 0,8 0,0 0,3 Vestnes -2,0 6,2 0,0 1,4 Rauma 1,2 0,5 0,2 0,6 Nesset 1,7-3,2-1,0-0,8 Midsund 3,0 2,6 4,3 3,3 Aukra 24,3 23,8 26,1 24,7 Fræna -0,3 0,1 0,4 0,1 Eide -4,4 1,0 0,1-1,1 Gjemnes -3,1 1,8 5,9 1,5 Sunndal 2,1 4,1 4,2 3,5 Møre og Romsdal 1,0 2,1 2,1 1,7 Hele landet 2,5 3,2 2,8 2,8 *Fra og med 2014 skal momskompensasjon knyttet til investeringer føres i investeringsregnskapet, ikke i driftsregnskapet som tidligere. TBU anbefaler derfor at nivået på netto driftsresultat for kommunesektoren som helhet bør nedjusteres til 2 prosent av inntektene. For kommunene isolert sett er nivået 1,75 prosent. 31

32 Netto driftsresultat samlet for alternativene 2013, (i % av brutto driftsinntekter) 25,0 20,0 20,3 15,0 10,0 8,4 10,6 10,1 5,0 2,7 3,6 2,9 5,0 0,0 0,1 0,1 0,2 0,3 Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 Alt. 5 Alt. 6 Alt. 7 Alt. 8 Alt. 9 Alt. 10 Alt. 11 Alt

33 Disposisjonsfond - gir uttrykk for økonomisk handlefrihet Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter De kommunale fondene viser hvor mye kommunen har satt av til senere års driftsog investeringsformål. Disposisjonsfondet er det eneste fondet som fritt kan benyttes til dekning av utgifter i både drifts- og investeringsregnskapet. Disposisjonsfondet er derfor den delen av «reservene» som gir best uttrykk for den økonomiske handlefriheten. Nivået på disposisjonsfondet kan si noe om hvilken økonomisk «buffer» kommunen har ved uforutsette hendelser, eller som egenfinansiering av investeringer. Samtlige av de aktuelle kommunene, med unntak av Aukra og Sunndal hadde et nivå på disposisjonsfondet som lå under landsgjennomsnittet i Disposisjonsfond Molde 1,2 0,7 0,8 Vestnes 0,0 0,1 0,3 Rauma 1,5 1,6 0,6 Nesset 4,7 2,8 1,9 Midsund 0,4 0,5 1,3 Aukra 15,7 29,0 34,4 Fræna 0,4 0,4 0,4 Eide 11,5 9,8 14,7 Gjemnes 0,1 0,3 0,3 Sunndal 7,3 9,6 9,0 Møre og Romsdal 3,8 3,8 3,7 Hele landet 5,5 5,9 6,2 33

34 Netto lånegjeld - gir uttrykk for kommunens gjeldsbelastning Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Norske kommuner har mulighet til å ta opp lån, og gjeldsbelastning og konsekvensen låneopptakene har for driften er svært viktig for den økonomiske styringen i norske kommuner. Netto lånegjeld er et uttrykk for kommunens gjeldsbelastning, soliditet og finansieringsstruktur. Jo lavere tall, jo bedre er det for kommunens økonomi. De beste kommunene i landet er helt nede i under 30 prosent på dette nøkkeltallet, mens gjennomsnittet på landsbasis var 71,0 prosent i Nivået på netto lånegjeld varierer mellom de ti kommunene. Vestnes, Rauma, Gjemnes og Sunndal hadde en netto lånegjeld under landsgjennomsnittet i 2013, mens Molde, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna og Eide hadde en netto lånegjeld over landsgjennomsnittet. Rauma hadde en netto lånegjeld på 49 prosent i 2013, mens Molde hadde en netto lånegjeld på 123 prosent. Netto lånegjeld Molde 116,6 117,2 123,0 Vestnes 73,6 67,9 64,1 Rauma 56,5 53,7 49,8 Nesset 84,5 81,3 80,4 Midsund 74,4 76,6 74,3 Aukra 43,4 66,5 76,0 Fræna 85,4 87,3 85,0 Eide 108,2 105,2 102,4 Gjemnes 81,5 73,6 70,9 Sunndal 59,7 56,8 54,1 Møre og Romsdal 89,9 88,1 90,4 Hele landet 69,9 68,7 71,0 34

35 Akkumulert regnskapsmessig merforbruk Akkumulert regnskapsmessig merforbruk Et regnskapsmessig merforbruk innebærer at kommunen har brukt mer penger enn budsjettert, og brukes gjerne som en indikator på hvor god den økonomiske styringen og kontrollen er. Både Molde, Rauma, Fræna og Gjemnes hadde et akkumulert regnskapsmessig merforbruk per Fræna og Gjemnes er ROBEK-kommuner. ROBEK er et register over kommuner og fylkeskommuner som må ha godkjenning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler. Fræna og Gjemnes hadde et akkumulert regnskapsmessig merforbruk på hhv. 25 mill. kr og 8 mill. kr per Akkumulert regnskapsmessig merforbruk 2013 Akkumulert regnskapsmessig merforbruk 2013 (1000 kr) Molde Rauma -963 Fræna Gjemnes

36 Oppsummering økonomiske status Alle de aktuelle kommunene, med unntak av Vestnes og Eide, har et inntektsnivå lik landsgjennomsnittet eller høyere. Aukra peker seg ut med relativt høye korrigerte frie inntekter i forhold til landsgjennomsnittet. De ti kommunene har hatt varierende netto driftsresultater de siste årene. Ser vi på årene 2011 til 2013 under ett, har kun Midsund, Aukra og Sunndal hatt et netto driftsresultat over normen på 3 prosent. Nesset har hatt negative netto driftsresultat de to siste årene. Kun Aukra, Eide og Sunndal hadde et nivå på disposisjonsfondet som lå over landsgjennomsnittet i Vestnes, Rauma, Gjemnes og Sunndal hadde en netto lånegjeld under landsgjennomsnittet i 2013, mens Molde, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna og Eide hadde en netto lånegjeld over landsgjennomsnittet. Et regnskapsmessig merforbruk innebærer at kommunen har brukt mer penger enn budsjettert, og brukes gjerne som en indikator på hvor god den økonomiske styringen og kontrollen er. Både Molde, Rauma, Fræna og Gjemnes hadde et akkumulert regnskapsmessig merforbruk per Fræna og Gjemnes er ROBEK-kommuner. 36

37 Effekter på overføringene fra inntektssystemet 37

38 Effekter på overføringene fra inntektssystemet Kommunenes inntektssystem har som formål å sikre fordeling av inntektene mellom kommunene slik at de kan yte et mest mulig likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Dette gjøres ved å korrigere for ulikheter mellom kommunene i inntektsnivået (skatteinntektene) og i utgiftsbehovet. Slik inntektssystemet er utformet, vil ikke rammetilskuddet for en ny sammenslått kommune være lik summen av rammeoverføringene for de gamle kommunene. Hvordan rammetilskuddet - og dermed de frie inntektene - blir påvirket ved en kommunesammenslåing, vil være ulikt, avhengig av hvilke kommuner som slår seg sammen. Det er viktig å være oppmerksom på at inntektssystemet er under stadig endring, og at langsiktige konsekvenser derfor er beheftet med stor usikkerhet. Våre beregninger illustrerer effekter gitt dagens inntektssystem og tilhørende kriterieverdier for den enkelte kommune i

39 Effekter på overføringene fra inntektssystemet Utgiftsutjevningsdelen i kommunenes inntektssystem påvirkes av følgende komponenter: Basistillegget Reiseavstand innen sone Reiseavstand til nærmeste nabogrunnkrets Urbanitetskriteriet Opphopningsindeksen Bortfall av basistillegget blir kompensert fullt utover inndelingstilskuddet. De fire andre kriteriene som er listet opp, slår direkte ut på rammetilskuddet til den sammenslåtte kommunen og omfattes ikke av noen overgangsordninger. Ny verdi på urbanitetskriteriet er kurant å beregne siden dette kriteriet er definert som innbyggertall opphøyd i 1,2. Opphopningsindeksen består av kriteriene skilte/separerte, arbeidsledige og fattige per Kriterieverdiene knyttet til sone og nabokrets kan også bli påvirket gjennom en sammenslåing, avhengig av sone- og kretsinndelingen i områdene som ligger inn mot kommunegrensene. Her vil utslagene kunne bli mer tilfeldige etter en sammenslåing. Det er her likevel mye som tilsier at oppdaterte bosettingskriterier vil gi et positivt bidrag ved sammenslåing, spesielt for sammenslåinger der avstandene blir store. I illustrasjonsberegningene har vi for enkelhets skyld lagt til grunn at en eventuell sammenslåingen ikke gir noen effekt for de to aktuelle kriteriene. I tillegg vil korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler bli påvirket ved en eventuell kommunesammenslåing. Ved at en «ny kommune» vil få tilbakeført midler på bakgrunn av et nytt beregnet utgiftsbehov. Også inntektsutjevningen vil kunne bli påvirket av en kommunesammenslåing. Inntektsutjevningen vil bli påvirket hvis kommunene ligger i ulike «skatteinntektsklasser», dvs. har hatt forskjellig kompensasjonsgrad. Siden innføringen av mer symmetrisk inntektsutjevning i 2005 har det vært to slike «skatteinntektsklasser»; skatteinntekt per innbygger som utgjør mer eller mindre enn 90 % av landsgjennomsnittet. Kommuner som slår seg sammen vil kompenseres for netto nedgang i samlede regionalpolitiske tilskudd. Det vil si at dersom den nye sammenslåtte kommunen mottar regionalpolitiske tilskudd, skal kommunen kompenseres for differansen mellom tidligere og nye regionalpolitiske tilskudd. 39

40 Inndelingstilskuddet For å stimulere til frivillige kommunesammenslåinger, er det innført et særskilt inndelingstilskudd som en del av inntektssystemet. Denne ordningen skal sikre at kommuner ikke får reduserte rammeoverføringer som følge av en sammenslåing. Inndelingstilskuddet kompenserer for bortfall av basistilskuddet (basistillegget) og en eventuell nedgang i regionalpolitiske tilskudd. Inndelingstilskuddet varer over en 20-årsperiode, der det etter de 15 første årene skjer en gradvis nedtrapping. Etter 20 år er så rammetilskuddet nede på det nivået som skal gjelde på lang sikt. 40

41 Eksempel Frie inntekter pr. år i mill kr. Eksempelkommune Sum frie inntekter pr. år før sammenslåing (A) 300 Frie inntekter pr. år i 15 år etter sammenslåing (B) 320 Frie inntekter pr. år fra og med år 20 etter sammenslåing (C) 290 Årlig effekt av sammenslåing de første 15 årene (B-A) +20 Årlig effekt av sammenslåing fra og med år 20 (C-A) -10 Sum rammetilskudd etter sammenslåing Sum rammetilskudd som selvstendige kommuner + x mill. kr per år - Z mill. kr per år - Y mill. kr per år Rammetilskuddsutvikling med og uten sammenslåing. Eksempelkommune 41

42 Illustrasjonsberegninger for effekten på frie inntekter 42

43 Alternativ 1: ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund + Aukra + Fræna + Eide

44 Alternativ 1) Hele ROR Frie inntekter pr. år i mill kr. Alternativ 1 Sum frie inntekter pr. år før sammenslåing (A) 3 071,8 Frie inntekter pr. år i 15 år etter sammenslåing (B) 3 075,1 Frie inntekter pr. år fra og med år 20 etter sammenslåing (C) 2 966,7 Årlig effekt av sammenslåing de første 15 årene (B-A) 3,3 Årlig effekt av sammenslåing fra og med år 20 (C-A) -105,1 Sum rammetilskudd etter sammenslåing + 3,3 mill. kr per år - 105,1 mill. kr per - 108,4 mill. kr per år Rammetilskuddsutvikling med og uten sammenslåing. Alternativ 1 44

45 Alternativ 1) Hele ROR Beregningene viser at alternativ 1 få økt sitt rammetilskudd med 3,3 mill. kr hvert år de første 15 årene etter sammenslåing. Dette utgjør 0,1 % i forhold til dagens brutto driftsinntekter. Når inndelingstilskuddet er ferdig trappet ned, vil kommunen være nede på et langsiktig tilskuddsnivå som ligger 105,1 mill. kr per år under det man mottok som enkeltkommuner. Dette utgjør -2,1 % i forhold til dagens brutto driftsinntekter. I perioden vil den nye kommunen ha mottatt 50,2 mill. kr mer enn de selvstendige kommunene vil få i sum. Beregnet som 15 år à 3,347 mill. kr. Inndelingstilskuddet trappes deretter ned med 21,680 mill. kr per år i en femårsperiode. 45

46 Alternativ 1) Hele ROR Endring i ulike tilskuddselement. Alternativ 1 Tilskuddselement Endring i 1000 kr Sone 0 Nabo 0 Netto virkning statlige/private skoler -449 Opphopningsindeks 68 Urbanitetskriterium Basistillegg Netto inntektsutjevning Småkommunetilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Inndelingstilskudd Sum Beregningene viser at alternativ 1 vil få en økning i den delen av rammetilskuddet som skriver seg fra kriteriene urbanitet (14,7 mill. kr) og opphopningsindeks ( kr). Netto virkning for elever i statlige og private skoler ( kr) og netto inntektsutjevning (11,0 mill. kr) slår negativt ut på rammetilskuddet for den nye kommunen. Kommunene ligger i ulike skatteinntektsklasser (dvs. at de har et skatteinntektsnivå +/- 90 % av landsgjennomsnittet). En eventuell sammenslåing vil derfor påvirke inntektsutjevningen over rammetilskuddet. Inndelingstilskuddet er på 108,4 mill. kr og består av 7 basistilskudd (à ca. 12,8 mill. kr), 2 småkommunetilskudd (à ca. 5,5 mill. kr) og 2 distriktstilskudd Sør-Norge (ca. 4,4 mill. kr for Vestnes og ca. 3,2 mill. kr for Rauma). 46

47 Alternativ 2: Romsdalshalvøya Molde + Gjemnes + Nesset + Midsund + Aukra + Fræna + Eide 47

48 Alternativ 2) Romsdalshalvøya Frie inntekter pr. år i mill kr. Alternativ 2 Sum frie inntekter pr. år før sammenslåing (A) 2 505,5 Frie inntekter pr. år i 15 år etter sammenslåing (B) 2 504,6 Frie inntekter pr. år fra og med år 20 etter sammenslåing (C) 2 411,1 Årlig effekt av sammenslåing de første 15 årene (B-A) -1,0 Årlig effekt av sammenslåing fra og med år 20 (C-A) -94,4 Sum rammetilskudd etter sammenslåing - 1,0 mill. kr per år - 94,4 mill. kr per år - 93,4 mill. kr per år Rammetilskuddsutvikling med og uten sammenslåing. Alternativ 2 48

49 Alternativ 2) Romsdalshalvøya Beregningene viser at alternativ 2 vil få redusert sitt rammetilskudd med 1,0 mill. kr hvert år de første 15 årene etter sammenslåing. Dette utgjør - 0,02 % i forhold til dagens brutto driftsinntekter. Når inndelingstilskuddet er ferdig trappet ned, vil kommunen være nede på et langsiktige tilskuddsnivå som ligger 94,4 mill. kr pr år under det man mottok som enkeltkommuner. Dette utgjør -2,3 % i forhold til dagens brutto driftsinntekter. I perioden vil den nye kommunen ha mottatt 14,5 mill. kr mindre enn de selvstendige kommunene vil få i sum. Beregnet som 15 år à 0,966 mill. kr. Inndelingstilskuddet trappes deretter ned med 18,689 mill. kr per år i en femårsperiode. 49

50 Alternativ 2) Romsdalshalvøya Endring i ulike tilskuddselement. Alternativ 2 Tilskuddselement Endring i 1000 kr Sone 0 Nabo 0 Netto virkning statlige/private skoler -451 Opphopningsindeks -70 Urbanitetskriterium Basistillegg Netto inntektsutjevning Småkommunetilskudd Inndelingstilskudd Sum -966 Beregningene viser at alternativ 2 vil få en økning i den delen av rammetilskuddet som skriver seg fra kriteriet urbanitet (9,9 mill. kr). Netto virkning for elever i statlige og private skoler ( kr), opphopningsindeks ( kr) og netto inntektsutjevning (10,3 mill. kr) slår negativt ut på rammetilskuddet for den nye kommunen. Kommunene ligger i ulike skatteinntektsklasser (dvs. at de har et skatteinntektsnivå +/- 90 % av landsgjennomsnittet). En eventuell sammenslåing vil derfor påvirke inntektsutjevningen over rammetilskuddet. Inndelingstilskuddet er på 93,447 mill. kr og består av 6 basistilskudd (à ca. 12,8 mill. kr) og tre småkommunetilskudd (à ca. 5,5 mill. kr). 50

51 Alternativ 3: Midsund + Aukra + Fræna + Eide 51

52 Alternativ 3) Midsund + Aukra + Fræna + Eide Frie inntekter pr. år i mill kr. Alternativ 3 Sum frie inntekter pr. år før sammenslåing (A) 979,6 Frie inntekter pr. år i 15 år etter sammenslåing (B) 980,9 Frie inntekter pr. år fra og med år 20 etter sammenslåing (C) 936,9 Årlig effekt av sammenslåing de første 15 årene (B-A) 1,3 Årlig effekt av sammenslåing fra og med år 20 (C-A) -42,7 Sum rammetilskudd etter sammenslåing + 1,3 mill. kr per år - 44,0 mill. kr per - 42,7 mill. kr per Rammetilskuddsutvikling med og uten sammenslåing. Alternativ 3 52

53 Alternativ 3) Midsund + Aukra + Fræna + Eide Beregningene viser at alternativ 3 vil få økt sitt rammetilskudd med 1,3 mill. kr hvert år de første 15 årene etter sammenslåing. Dette utgjør 0,1 % i forhold til dagens brutto driftsinntekter. Når inndelingstilskuddet er ferdig trappet ned, vil kommunen være nede på et langsiktige tilskuddsnivå som ligger 42,7 mill. kr per år under det man mottok som enkeltkommuner. Dette utgjør -2,7 % i forhold til dagens brutto driftsinntekter. I perioden vil den nye kommunen ha mottatt 19,1 mill. kr mer enn de selvstendige kommunene vil få i sum. Beregnet som 15 år à 1,276 mill. kr. Inndelingstilskuddet trappes deretter ned med 8,797 mill. kr per år i en femårsperiode. 53

54 Alternativ 3) Midsund + Aukra + Fræna + Eide Endring i ulike tilskuddselement. Alternativ 3 Tilskuddselement Endring i 1000 kr Sone 0 Nabo 0 Netto virkning statlige/private skoler -255 Opphopningsindeks -28 Urbanitetskriterium Basistillegg Netto inntektsutjevning Småkommunetilskudd Inndelingstilskudd Sum Beregningene viser at alternativ 3 vil få en økning i den delen av rammetilskuddet som skriver seg fra kriteriet urbanitet (2,6 mill. kr). Netto virkning for elever i statlige og private skoler ( kr), opphopningsindeks ( kr) og netto inntektsutjevning (1,0 mill. kr) slår negativt ut på rammetilskuddet for den nye kommunen. Kommunene ligger i ulike skatteinntektsklasser (dvs. at de har et skatteinntektsnivå +/- 90 % av landsgjennomsnittet). En eventuell sammenslåing vil derfor påvirke inntektsutjevningen over rammetilskuddet. Inndelingstilskuddet er på 43,986 mill. kr og består av 3 basistilskudd (à ca. 12,8 mill. kr) og et småkommunetilskudd (ca. 5,5 mill. kr). 54

55 Alternativ 4: Vestnes + Midsund + Aukra 55

56 Alternativ 4) Vestnes + Midsund + Aukra Frie inntekter pr. år i mill kr. Alternativ 4 Sum frie inntekter pr. år før sammenslåing (A) 623,1 Frie inntekter pr. år i 15 år etter sammenslåing (B) 623,2 Frie inntekter pr. år fra og med år 20 etter sammenslåing (C) 587,7 Årlig effekt av sammenslåing de første 15 årene (B-A) 0,1 Årlig effekt av sammenslåing fra og med år 20 (C-A) -35,4 Sum rammetilskudd etter sammenslåing + 0,1 mill. kr per år - 35,6 mill. kr per - 35,4 mill. kr per år Rammetilskuddsutvikling med og uten sammenslåing. Alternativ 4 56

57 Alternativ 4) Vestnes + Midsund + Aukra Beregningene viser at alternativ 4 vil få økt sitt rammetilskudd med 0,1 mill. kr hvert år de første 15 årene etter sammenslåing. Dette utgjør 0,01 % i forhold til dagens brutto driftsinntekter. Når inndelingstilskuddet er ferdig trappet ned, vil kommunen være nede på et langsiktige tilskuddsnivå som ligger 35,4 mill. kr per år under det man mottok som enkeltkommuner. Dette utgjør -2,9 % i forhold til dagens brutto driftsinntekter. I perioden vil den nye kommunen ha mottatt 2,2 mill. kr mer enn de selvstendige kommunene vil få i sum. Beregnet som 15 år à 0,147 mill. kr. Inndelingstilskuddet trappes deretter ned med 7,112 mill. kr per år i en femårsperiode. 57

58 Alternativ 4) Vestnes + Midsund + Aukra Endring i ulike tilskuddselement. Alternativ 4 Tilskuddselement Endring i 1000 kr Sone 0 Nabo 0 Netto virkning statlige/private skoler -146 Opphopningsindeks 33 Urbanitetskriterium Basistillegg Netto inntektsutjevning Småkommunetilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Inndelingstilskudd Sum 147 Beregningene viser at alternativ 4 vil få en økning i den delen av rammetilskuddet som skriver seg fra kriteriene urbanitet (1,3 mill. kr) og opphopningsindeks ( kr). Netto virkning for elever i statlige og private skoler ( kr) og netto inntektsutjevning (1,0 mill. kr) slår negativt ut på rammetilskuddet for den nye kommunen. Kommunene ligger i ulike skatteinntektsklasser (dvs. at de har et skatteinntektsnivå +/- 90 % av landsgjennomsnittet). En eventuell sammenslåing vil derfor påvirke inntektsutjevningen over rammetilskuddet. Inndelingstilskuddet er på 35,558 mill. kr og består av 3 basistilskudd (à ca. 12,8 mill. kr), et småkommunetilskudd (ca. 5,5 mill. kr) og et distriktstilskudd Sør-Norge (4,4 mill. kr for Vestnes). 58

59 Alternativ 5: Molde + Fræna + Eide 59

60 Alternativ 5) Molde + Fræna + Eide Frie inntekter pr. år i mill kr. Alternativ 5 Sum frie inntekter pr. år før sammenslåing (A) 1 884,9 Frie inntekter pr. år i 15 år etter sammenslåing (B) 1 880,7 Frie inntekter pr. år fra og med år 20 etter sammenslåing (C) 1 855,0 Årlig effekt av sammenslåing de første 15 årene (B-A) -4,2 Årlig effekt av sammenslåing fra og med år 20 (C-A) -29,9 Sum rammetilskudd etter sammenslåing - 4,2 mill. kr per år - 29,9 mill. kr per år - 25,7 mill. kr per Rammetilskuddsutvikling med og uten sammenslåing. Alternativ 5 60

61 Alternativ 5) Molde + Fræna + Eide Beregningene viser at alternativ 5 vil få redusert sitt rammetilskudd med 4,2 mill. kr hvert år de første 15 årene etter sammenslåing. Dette utgjør -0,1 % i forhold til dagens brutto driftsinntekter. Når inndelingstilskuddet er ferdig trappet ned, vil kommunen være nede på et langsiktige tilskuddsnivå som ligger 29,9 mill. kr per år under det man mottok som enkeltkommuner. Dette utgjør -1,0 % i forhold til dagens brutto driftsinntekter. I perioden vil den nye kommunen ha mottatt 63,7 mill. kr mindre enn de selvstendige kommunene vil få i sum. Beregnet som 15 år à 4,247 mill. kr. Inndelingstilskuddet trappes deretter ned med 5,135 mill. kr per år i en femårsperiode. 61

62 Alternativ 5) Molde + Fræna + Eide Endring i ulike tilskuddselement. Alternativ 5 Tilskuddselement Endring i 1000 kr Sone 0 Nabo 0 Netto virkning statlige/private skoler -127 Opphopningsindeks 31 Urbanitetskriterium Basistillegg Netto inntektsutjevning Inndelingstilskudd Sum Beregningene viser at alternativ 5 vil få en økning i den delen av rammetilskuddet som skriver seg fra kriteriene urbanitet (4,5 mill. kr) og opphopningsindeks ( kr). Netto virkning for elever i statlige og private skoler ( kr) og netto inntektsutjevning (8,6 mill. kr) slår negativt ut på rammetilskuddet for den nye kommunen. Kommunene ligger i ulike skatteinntektsklasser (dvs. at de har et skatteinntektsnivå +/- 90 % av landsgjennomsnittet). En eventuell sammenslåing vil derfor påvirke inntektsutjevningen over rammetilskuddet. Inndelingstilskuddet er på 25,674 mill. kr og består av 2 basistilskudd (à ca. 12,8 mill. kr). 62

63 Alternativ 6: Nesset + Sunndal 63

64 Alternativ 6) Nesset + Sunndal Frie inntekter pr. år i mill kr. Alternativ 6 Sum frie inntekter pr. år før sammenslåing (A) 540,4 Frie inntekter pr. år i 15 år etter sammenslåing (B) 541,0 Frie inntekter pr. år fra og med år 20 etter sammenslåing (C) 524,7 Årlig effekt av sammenslåing de første 15 årene (B-A) 0,6 Årlig effekt av sammenslåing fra og med år 20 (C-A) -15,7 Sum rammetilskudd etter sammenslåing + 0,6 mill. kr per år - 16,3 mill. kr per - 15,7 mill. kr per år Rammetilskuddsutvikling med og uten sammenslåing. Alternativ 6 64

65 Alternativ 6) Nesset + Sunndal Beregningene viser at alternativ 6 vil få økt sitt rammetilskudd med 0,1 mill. kr hvert år de første 15 årene etter sammenslåing. Dette utgjør 0,1 % i forhold til dagens brutto driftsinntekter. Når inndelingstilskuddet er ferdig trappet ned, vil kommunen være nede på et langsiktige tilskuddsnivå som ligger 15,7 mill. kr per år under det man mottok som enkeltkommuner. Dette utgjør -1,6 % i forhold til dagens brutto driftsinntekter. I perioden vil den nye kommunen ha mottatt 9,4 mill. kr mer enn de selvstendige kommunene vil få i sum. Beregnet som 15 år à 0,627 mill. kr. Inndelingstilskuddet trappes deretter ned med 3,257 mill. kr per år i en femårsperiode. 65

66 Alternativ 6) Nesset + Sunndal Endring i ulike tilskuddselement. Alternativ 6 Tilskuddselement Endring i 1000 kr Sone 0 Nabo 0 Netto virkning statlige/private skoler -73 Opphopningsindeks 25 Urbanitetskriterium 674 Basistillegg Netto inntektsutjevning 0 Småkommunetilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Inndelingstilskudd Sum 627 Beregningene viser at alternativ 6 vil få en økning i den delen av rammetilskuddet som skriver seg fra kriteriene urbanitet ( kr) og opphopningsindeks ( kr) og et høyere distriktstilskudd Sør-Norge (2,0 mill. kr). Netto virkning for elever i statlige og private skoler ( kr) slår negativt ut på rammetilskuddet for den nye kommunen. Kommunene ligger i samme skatteinntektsklasse (dvs. at de har et skatteinntektsnivå + 90 % av landsgjennomsnittet). En eventuell sammenslåing vil derfor ikke påvirke inntektsutjevningen over rammetilskuddet. Inndelingstilskuddet er på 16,286 mill. kr og består av et basistilskudd (ca. 12,8 mill. kr), et småkommunetilskudd (ca. 5,5 mill. kr) og reduksjon for høyere distriktstilskudd Sør-Norge for ny kommune (ca. 2,0 mill. kr).* *Sunndal får et distriktstilskudd på 8,235 mill. kr, mens ny kommune vil utløse et distriktstilskudd på 10,261 mill.. 66

67 Alternativ 7: Vestnes + Rauma 67

68 Alternativ 7) Vestnes + Rauma Frie inntekter pr. år i mill kr. Alternativ 7 Sum frie inntekter pr. år før sammenslåing (A) 714,3 Frie inntekter pr. år i 15 år etter sammenslåing (B) 715,3 Frie inntekter pr. år fra og med år 20 etter sammenslåing (C) 699,9 Årlig effekt av sammenslåing de første 15 årene (B-A) 1,0 Årlig effekt av sammenslåing fra og med år 20 (C-A) -14,5 Sum rammetilskudd etter sammenslåing + 1,0 mill. kr per år - 15,5 mill. kr per - 14,5 mill. kr per år Rammetilskuddsutvikling med og uten sammenslåing. Alternativ 7 68

69 Alternativ 7) Vestnes + Rauma Beregningene viser at alternativ 7 vil få økt sitt rammetilskudd med 1,0 mill. kr hvert år de første 15 årene etter sammenslåing. Dette utgjør 0,1 % i forhold til dagens brutto driftsinntekter. Når inndelingstilskuddet er ferdig trappet ned, vil kommunen være nede på et langsiktige tilskuddsnivå som ligger 14,5 mill. kr per år under det man mottok som enkeltkommuner. Dette utgjør -1,3 % i forhold til dagens brutto driftsinntekter. I perioden vil den nye kommunen ha mottatt 14,3 mill. kr mer enn de selvstendige kommunene vil få i sum. Beregnet som 15 år à 0,953 mill. kr. Inndelingstilskuddet trappes deretter ned med 3,089 mill. kr per år i en femårsperiode. 69

70 Alternativ 7) Vestnes + Rauma Endring i ulike tilskuddselement. Alternativ 7 Tilskuddselement Endring i 1000 kr Sone 0 Nabo 0 Netto virkning statlige/private skoler -69 Opphopningsindeks 66 Urbanitetskriterium Basistillegg Netto inntektsutjevning -195 Distriktstilskudd Sør-Norge Inndelingstilskudd Sum 953 Beregningene viser at alternativ 7 vil få en økning i den delen av rammetilskuddet som skriver seg fra kriteriene urbanitet (1,2 mill. kr) og opphopningsindeks ( kr). Netto virkning for elever i statlige og private skoler ( kr) og netto inntektsutjevning ( kr) slår negativt ut på rammetilskuddet for den nye kommunen. Kommunene ligger i ulike skatteinntektsklasse (dvs. at de har et skatteinntektsnivå +/- 90 % av landsgjennomsnittet). En eventuell sammenslåing vil derfor påvirke inntektsutjevningen over rammetilskuddet. Inndelingstilskuddet er på 16,286 mill. kr og består av et basistilskudd (ca. 12,8 mill. kr) og kompensasjon for lavere distriktstilskudd Sør-Norge for ny kommune (ca. 2,6 mill. kr).* *Vestnes og Rauma får et distriktstilskudd på hhv. 4,409 mill. kr og 3,181 mill. kr (=7,590 mill. kr), mens ny kommune vil utløse et distriktstilskudd på 4,980 mill. kr. 70

71 Alternativ 8: Molde + Fræna 71

72 Alternativ 8) Molde + Fræna Frie inntekter pr. år i mill kr. Alternativ 8 Sum frie inntekter pr. år før sammenslåing (A) 1 695,5 Frie inntekter pr. år i 15 år etter sammenslåing (B) 1 693,2 Frie inntekter pr. år fra og med år 20 etter sammenslåing (C) 1 680,3 Årlig effekt av sammenslåing de første 15 årene (B-A) -2,4 Årlig effekt av sammenslåing fra og med år 20 (C-A) -15,2 Sum rammetilskudd etter sammenslåing - 2,4 mill. kr per år - 15,2 mill. kr per år - 12,8 mill. kr per Rammetilskuddsutvikling med og uten sammenslåing. Alternativ 8 72

73 Alternativ 8) Molde + Fræna Beregningene viser at alternativ 8 vil få redusert sitt rammetilskudd med 2,4 mill. kr hvert år de første 15 årene etter sammenslåing. Dette utgjør -0,1 % i forhold til dagens brutto driftsinntekter. Når inndelingstilskuddet er ferdig trappet ned, vil kommunen være nede på et langsiktige tilskuddsnivå som ligger 15,2 mill. kr per år under det man mottok som enkeltkommuner. Dette utgjør -0,6 % i forhold til dagens brutto driftsinntekter. I perioden vil den nye kommunen ha mottatt 35,3 mill. kr mindre enn de selvstendige kommunene vil få i sum. Beregnet som 15 år à 2,354 mill. kr. Inndelingstilskuddet trappes deretter ned med 2,567 mill. kr per år i en femårsperiode. 73