Eide kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune ANJA HJELSETH, SONDRE GROVEN, AUDUN THORSTENSEN OG PER KRISTIAN ROKO KALLAGER

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eide kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune ANJA HJELSETH, SONDRE GROVEN, AUDUN THORSTENSEN OG PER KRISTIAN ROKO KALLAGER"

Transkript

1 Eide kommune Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune ANJA HJELSETH, SONDRE GROVEN, AUDUN THORSTENSEN OG PER KRISTIAN ROKO KALLAGER TF-notat nr. 22/2016

2 Tittel: Eide kommune Undertittel: Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune TF-notat nr.: 22/2016 Forfatter(e): Anja Hjelseth, Sondre Groven, Audun Thorstensen og Per Kristian Roko Kallager Dato: ISBN: ISSN: X Pris: 130,- (Kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: Telemarksforsking Prosjekt: Eide som egen kommune. Kartlegging av fordeler og ulemper. Prosjektnr.: Prosjektleder: Anja Hjelseth Oppdragsgiver(e): Eide kommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf.: Resymé: Som en del av arbeidet med kommunereformen, har Eide kommune ønsket å se nærmere på muligheten for å bestå som egen kommune. Dette notatet gir en kortfatta oppsummering av fordeler og ulemper ved å videreføre Eide som egen kommune. Eide kommune fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune

3 Forord Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Eide kommune å utarbeide en oversikt over fordeler og ulemper ved at Eide fortsetter som egen kommune. Analysene og vurderingene er gjort knyttet til økonomi, tjenester, samfunnsutvikling og demokrati. Datamaterialet er i stor grad basert på offentlig statistikk, i tillegg til kjennskap vi har om Eide kommune fra utredninger om kommunereformen i Romsdal og på Nordmøre. Notatet er utarbeidet i april-mai Ved Telemarksforsking har Anja Hjelseth vært prosjektleder. Sondre Groven, Per Kristian Roko Kallager og Audun Thorstensen har vært prosjektmedarbeidere og viktige bidragsytere i arbeidet. Vi vil takke for oppdraget og ønske Eide kommune lykke til videre i arbeidet med kommunereformen. Bø, Anja Hjelseth Prosjektleder Eide kommune fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune 3

4

5 Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunn og formål med utredningen Gjennomføring av arbeidet Økonomi Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Økonomisk status Økonomiske rammevilkår Finansielle nøkkeltall Prioritering for kommunen samlet Framtidige behov for kommunale årsverk Oppsummering økonomisk status Økonomiske virkemiddel kommunereform Nytt inntektssystem fra Oppsummering av effektberegninger Innføring av strukturkriterium Oppdatert kostnadsnøkkel Regionalpolitiske tilskudd Skatteelementer Samlet oppsummering nytt inntektssystem Vurdering av Eide som egen kommune Kort om vurderingsopplegget Vurderinger av Eide som egen kommune Økonomi Tjenester Samfunnsutvikling Lokaldemokrati Eide kommune fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune 5

6 3.2.5 Samlet vurdering Fordeler og ulemper Fordeler og ulemper med videreføringen av Eide som egen kommune Samlet vurdering Referanser Vedlegg Effektivitetsberegninger administrasjon og tjenester Dokumentasjon av systemet for analyse av 0-alternativet Eide kommune fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune

7 Sammendrag Som en del av arbeidet med kommunereformen har Eide kommune tidligere deltatt i utredninger av ulike strukturalternativet i Molde-regionen og på Nordmøre. Med utgangspunkt i disse og annen tilgjengelig informasjon er det i dette notatet oppsummert fordeler og ulemper ved at Eide fortsetter som egen kommune. Første del av utredningen gir en gjennomgang av økonomisk status i kommunen, og en analyse av de økonomiske forutsetningene til Eide kommune. Herunder har vi drøftet og inkludert effekter av nytt inntektssystem. Videre er det i notatet gjort en analyse av hvordan Eide som egen kommune står seg i forhold til ekspertutvalgets kriterier og målene i kommunereformen knyttet til økonomi, tjenester, samfunnsutvikling og lokaldemokrati. Dette er gjort ved hjelp av et vurderingssystem som Telemarksforsking har utviklet for å vurdere «0-alternativet». Samlet er det mulig å oppnå 400 poeng. Jo høyere score, jo bedre vurderes kommunen i stand til å håndtere sine roller og oppgaver på egenhånd. Eide som egen kommune får en score på 150 av 400 poeng. Det gir en måloppnåelse på 37,5 prosent. Dermed ser det ut til at ulempene med å videreføre Eide som egen kommune, gitt målene i kommunereformen, er større enn fordelene. Innenfor økonomi er nøkkeltallene noe variable, men Eide har et godt nivå på disposisjonsfondet sitt per Netto lånegjeld er imidlertid høy, og det gjør at en større andel av budsjettet brukes til å dekke finansutgifter i Eide enn hos sammenlignbare kommuner og landssnittet. En utfordring for Eide er at kommunen i forslag til nytt inntektssystem defineres som «frivillig» liten på grunn av forholdsvis korte avstander til større nabokommuner. Samlet har vi sett at effekten av nytt inntektssystem gir en negativ effekt for Eide på 2,35 millioner. Denne effekten vil ikke slå inn fra et år til et annet på grunn av inntektsgarantiordningen, men vil være systemeffekten på sikt. Samlet er det allikevel økonomi Eide scorer best på, blant annet fordi kommunen driver effektivt. Det er kommunen nødt til med et inntektsnivå under landssnittet. Kommunens tjenester er det andre område som blir vurdert. Eide kommune har på de store tjenesteområdene noe mindre kompetanse enn landsgjennomsnittet, men har til gjengjeld en større kapasitet. Videre har kommunen en stor grad av interkommunale samarbeid, noe som kan tyde på at kommunen ikke klarer å håndtere alle oppgavene selv. Ved en eventuell tilføring av nye oppgaver vil Eide trolig være avhengig av å utvide sine interkommunale samarbeid. Videre blir samfunnsutvikling diskutert. Eide har et lite utviklingsmiljø, men har noe kapasitet til samfunnsutvikling. Eide forventer noe vekst i folketallet fram mot Antall arbeidsplasser i kommunen har gått ned etter finanskrisen, og arbeidsmarkedet er ikke spesielt variert. Det kan være noe av forklaringen til at over 20 prosent av de yrkesaktive i Eide pendler til Molde, og ytterligere litt over 10 prosent til Fræna. Eide inngår i bo- og arbeidsmarkedsregion Molde. Det er forholdsvis korte reiseavstander både internt i kommunen og til nabokommunene. Det siste temaet som gjennomgås er lokaldemokratiet. Eide kommune har en valgdeltagelse som ligger omtrent på landsgjennomsnittet, og forholdsvis bred politisk representasjon med 5 partier og mulighet for innbyggerne til å påvirke gjennom ordninger utover de lovpålagte med eldreråd og råd for personer med nedsatt funksjonsevne. En innbyggerundersøkelse gjennomført av NIVI i 2015 viser at innbyggerne i Eide har sterk identitet til stedet de bor og til kommunen sin. Eide kommune fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune 7

8 1. Innledning 1.1 Bakgrunn og formål med utredningen I forbindelse med kommunereformen har Eide kommune tidligere vært med i utredninger om framtidig kommunestruktur i ulike sammenslåingsalternativ som Telemarksforsking har hatt ansvar for både fra Romsdal regionråd (Hjelseth er al. 2015a) og Nordmøre regionråd (Hjelseth et al. 2015b). I utredningen for Romsdal regionråd var Eide med i følgende fem alternativ: Hele ROR: Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund + Aukra + Fræna + Eide Romsdalshalvøya Molde + Nesset + Midsund + Aukra + Fræna + Eide + Gjemnes Midsund + Aukra + Fræna + Eide Molde + Fræna + Eide Fræna + Eide I disse utredningen mot Nordmøre inngikk Eide i de fire følgende sammenslåingsalternativ: Storkommune Nordmøre: Kristiansund + Averøy + Eide + Gjemnes + Tingvoll + Aure + Smøla + Halsa + Surnadal Kristiansund + Averøy + Halsa + Gjemnes + Tingvoll + Eide Averøy + Eide Eide + Fræna + Averøy I sluttrapportene for begge utredningene konkluderte Telemarksforskning med at Eide bør se mot Molde og Romsdalshalvøya i en sammenslåingsprosess. Begrunnelsen for dette er blant annet at Eide har stor pendling til Molde og Fræna, og mange interkommunale samarbeid med Molde og spesielt Fræna. En innbyggerundersøkelse gjennomført av NIVI analyse i mai 2015 viste også at innbyggerne har en sterkere tilknytning til Molde og Romsdal enn til Kristiansund og Nordmøre. Og dette til tross for at Eide er en av Nordmørskommunene. Siden utredningene for Romsdal og Nordmøre var avsluttet har Eide inngått i forhandlinger om flere intensjonsavtaler og det er gjennomført innbyggerhøringer i flere av kommunene som er involvert i arbeidet. Dette har resultert i at «storkommunealternativene» både i Romsdal og på Nordmøre ikke blir realisert. Derfor har Eide som en del av det videre arbeidet bedt om en sammenslåing og vurdering av 0-alternativet. Det vil si at Eide fortsetter som egen kommune. Samtidig vurdere kommune sammenslåing med Fræna. Denne rapporten vil gi en kortfattet sammenstilling og vurdering av fordeler og ulemper når det gjelder de overordnede målene med kommunereformen knyttet til økonomi, tjenester, samfunnsutvikling og demokrati. Det har også vært av særlig interesse å undersøke endringene som følge av nytt inntektssystem for kommunene. 1.2 Gjennomføring av arbeidet Utredningsarbeidet har i hovedsak vært å sammenstille, systematisere og analysere tilgjengelig informasjon. Eide kommune fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune

9 Innledningsvis i notatet ser vi nærmere på økonomiske forutsetninger og konsekvenser for Eide som egen kommune. Her har vi lagt vekt på økonomiske rammevilkår, økonomiske virkemidler knyttet til kommunereformen og effekter av nytt inntektssystem for kommunene. Disse analysene baserer seg i stor grad på aktuell statistikk fra SSB og KOSTRA. Videre har vi, basert på et egenutviklet kriteriesett, gjennomført en analyse av hvordan Eide, som fortsatt egen kommune, står seg mot ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur. Dette systemet har ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur som utgangspunkt og hvor ulike kriterier er gitt en poengscore. Dette kriteriesettet tar for seg de fire hovedområdene økonomi, tjenesteyting, samfunnsutvikling og lokaldemokrati. Det er mulig å oppnå en maksimal poengscore på 400 poeng, 100 på hvert delområde. Vurderingssystemet, med tilhørende terskler for poeng, er nærmere dokumentert i vedlegget. I denne analysen har vi benyttet oss av flere forskjellige typer data fra SSB og KOSTRA, informasjon fra kommunens hjemmeside og relevant data fra tidligere utredninger om kommunesammenslåing, som blant annet omfatter både intervju og spørreundersøkelser. Eide kommune fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune 9

10 2. Økonomi I dette kapitlet blir økonomisk status og effekter av nytt inntektssystem for Eide kommune belyst. 2.1 Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Bærekraft og økonomi er ikke noen rolle og funksjon som kommunene forutsettes å ivareta, men er naturligvis et helt sentralt fundament for kommunenes aktivitet og tjenesteproduksjon. Økonomisk soliditet (i betydningen handlingsrom) framgår da også som et kriterium fra ekspertutvalget for at tjenesteytingen skal ivaretas på en god og trygg måte. 1 At en kommune har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser, er en viktig forutsetning for at en kommune skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester. 2.2 Økonomisk status Vi ser her nærmere på ulike økonomiske indikatorer, for å kunne si noe om dagens økonomiske status i Eide kommune, og hvilke utfordringer kommunen står ovenfor Økonomiske rammevilkår Korrigerte frie inntekter er en indikator som gir uttrykk for kommunens reelle inntektsnivå. Kommunenes frie inntekter består av rammetilskudd og skatt, og utgjør om lag 80 prosent av de samlede inntektene. Korrigerte, frie inntekter viser nivået på de frie inntektene justert for variasjon i utgiftsbehov. Indikatoren viser dermed inntekts- og utgiftssida samlet. Kommuner med lavt beregna utgiftsbehov (= «billig» i drift) får justert opp inntektene sine, mens kommuner med høyt utgiftsbehov (= «dyre» i drift) får justert ned inntektene sine. Det er først og fremst variasjoner i omfanget av regionalpolitiske overføringer, skjønnstilskudd og skatteinntekt som forklarer variasjoner i utgiftskorrigerte inntekter mellom kommunene. Dessuten bør det nevnes at frie inntekter ikke omfatter for eksempel utbytteinntekter og annen finansavkastning. Tabellen nedenfor gir en oversikt over korrigerte frie inntekter for Eide og to andre KOSTRAgruppe 1 kommuner i Møre og Romsdal. Nivået (i prosent av landssnittet) er vist både med og uten eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. 1 Vi vil oversatt til konkrete kommunaløkonomiske termer knytte soliditetsbegrepet til størrelsen på frie fondsmidler (disposisjonsfond) og netto driftsresultat. Eide kommune fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune

11 Tabell 1 Korrigerte frie inntekter Kilde: KMD. Korrigerte frie inntekter, ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter Korrigerte frie inntekter, inkl. eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter Eide Skodje Ørskog Møre og Romsdal Landet Eide kommune lå 7 prosent under landsgjennomsnittlig nivå for korrigerte frie inntekter (inkl. eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter) i Eide kommune har ikke innført eiendomsskatt. Kommunene sine økonomiske rammevilkår vil være styrende for det tjenestenivået kommunen kan levere til innbyggerne. Forskjellen mellom kommunene i landet er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur og demokratisk sammensetning. Både etterspørselen etter kommunale tjenester og kostnadene ved tjenesteytingen vil derfor variere mellom kommunene. Målet med inntektssystemet til kommunen er å fange opp slik variasjoner. En «tar» fra de relativt sett lettdrevne kommunen og «gir» til de relativt sett tungdrevne. Gjennom kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter blir variasjoner i utgiftsbehovet til kommunene fanga opp. Indeks for beregna utgiftsbehov viser hvor «tung» eller «lett» en kommune er å drive, sammenligna med det som er gjennomsnittet for kommunene i hele landet. Det vil blant annet avhenge av alderssammensetning, avstander også videre. I 2016 fikk Eide et beregnet et høyere utgiftsbehov enn landssnittet, dvs. en indeks på 1,1376, slik vi ser i figuren under. Eide er altså cirka 14 prosent «dyrere» å drive enn en kommune på landsgjennomsnittet i ,5 1,4 1,3 Beregna utgiftsbehov ,2 1,1376 1,1 1,0 0, Molde 1504 Ålesund 1505 Kristiansund 1511 Vanylven 1514 Sande 1515 Herøy 1516 Ulstein 1517 Hareid 1519 Volda 1520 Ørsta 1523 Ørskog 1524 Norddal 1525 Stranda 1526 Stordal 1528 Sykkylven 1529 Skodje 1531 Sula 1532 Giske 1534 Haram 1535 Vestnes 1539 Rauma 1543 Nesset 1545 Midsund 1546 Sandøy 1547 Aukra 1548 Fræna 1551 Eide 1554 Averøy 1557 Gjemnes 1560 Tingvoll 1563 Sunndal 1566 Surnadal 1567 Rindal 1571 Halsa 1573 Smøla 1576 Aure Figur 1 Indeks for beregnet utgiftsbehov. Kilde: Grønt hefte kommunal- og moderniseringsdepartementet Eide kommune fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune 11

12 2.2.2 Finansielle nøkkeltall Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) 2 bruker netto driftsresultat som en hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat er et mål på hvor mye kommunene sitter igjen med av driftsinntekter etter at driftsutgifter og netto renter og avdrag er betalt. Målt i prosent av driftsinntektene uttrykker netto driftsresultat således hvor stor andel av de tilgjengelige driftsinntektene kommunene kan disponere til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. TBU har tidligere gjort beregninger som indikerer at netto driftsresultatet over tid bør ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for at kommuner og fylkeskommuner skal sitte igjen med tilstrekkelige midler til avsetninger og investeringer. Fra og med 2014 skal momskompensasjon knyttet til investeringer føres i investeringsregnskapet, ikke i driftsregnskapet som tidligere. TBU anbefaler derfor at nivået på netto driftsresultat for kommunesektoren som helhet bør nedjusteres til 2 prosent av inntektene. For kommunene isolert sett er nivået 1,75 prosent. God økonomistyring tilsier at kommunene budsjetterer med en slik buffer. Eide hadde et netto driftsresultat på 1,2 prosent i Tabellen nedenfor gir en oversikt over sentrale finansielle nøkkeltall for Eide kommune, KOSTRA-gruppe 1 og landssnittet 3. Tallene er hentet fra KOSTRA. Det er klare sammenhenger mellom de ulike nøkkeltallene. Dersom kommunen klarer å holde seg til et gitt mål på netto driftsresultatet, vil dette gi anledning til å nå målet om en økonomisk buffer i form av et gitt nivå på disposisjonsfondet. Nivået på finansutgifter og lånebelastning (netto lånegjeld) er også knyttet tett sammen. Dersom kommunen klarer å holde nivået nede på lånegjelden, vil også rente og avdragsbelastningen (finansutgifter) bli lavere. Tabell 2 Sentrale finansielle nøkkeltall. I prosent av sum driftsinntekter. Kilde: KOSTRA Eide kommune KOSTRA-gruppe 1 Landsgjennomsnittet Brutto driftsresultat 0,3 0,4 1,9 1,8 2,3 Netto driftsresultat 0,1 0,4 1,2 2,2 3,0 Disposisjonsfond 10,6 8,5 7,5 5,7 6,6 Netto lånegjeld 103,8 97,6 93,1 70,1 77,1 Finansutgifter 3,8 4,0 4,4 3,1 3,6 Eide hadde i 2015 et netto driftsresultat på 1,2. Det er noe lavere enn den anbefalte «normen» på 1,75, sammenliknbare kommuner og landssnittet i Nivået på disposisjonsfondet kan si noe om hvilken «buffer» kommunen har ved utforutsette hendelser, eller ved egenfinansiering av investeringer. Eide hadde i 2015 et disposisjonsfond på 7,5 prosent av sum driftsinntekter. Til sammenlikning var nivået for KOSTRA-gruppe 1, og landssnittet hhv. 5,7 og 6,6 prosent i Netto lånegjeld er et uttrykk for kommunens gjeldsbelastning, soliditet og finansieringsstruktur. Jo lavere tall, jo bedre er økonomien til kommunen. Gjeldsgraden til Eide var høyere enn både KOSTRA-gruppe 1 og landssnittet i Men det har vært en positiv utvikling i kommunen over 2 TBU er et partssammensatt utvalg for rapportering, statistisk bearbeidelse og faglig vurdering av data som gjelder økonomien i kommunene og fylkeskommunene. 3 I KOSTRA er Eide plassert i KOSTRA-gruppe 1. Det vil si små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger og lave frie disponible inntekter. Hensikten er å kunne sammenlikne seg med «like kommuner» Eide kommune fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune

13 tre år, hvor netto lånegjeld i prosent av sum driftsinntekter er redusert. Eide hadde og høyere finanskostnader (her målt som netto renter og avdrag i driftsregnskapet) enn landssnittet i kommuner i KOSTRA-gruppen Prioritering for kommunen samlet Netto driftsutgifter (=driftsutgifter driftsinntekter) viser hvordan kommunen prioriterer sine frie midler. Prioriteringsindikatorene sier noe om hvor mye av egne penger kommunen «velger» å bruke på det enkelte tjenesteområde. En tjeneste kan sies å være høyt prioritert når en kommune bruker en relativt stor andel av ressursene sine på en bestemt tjeneste Tabellen under viser andelen av de totale netto driftsutgiftene på ulike tjenesteområder i Tabell 3 Del av totale netto driftsutgifter på ulike tjenesteområder. Kilde: KOSTRA 2015/beregninger ved Telemarksforsking Eide kommune K-gr. 1 Hele landet Administrasjon og styring 8,9 8,6 9,4 9,8 7,6 Barnehage 14,8 15,9 15,1 12,7 14,8 Grunnskole 28,8 28,5 30,1 24,8 23,7 Pleie og omsorg 31,1 31,7 32,7 32,8 30,0 Kommunehelse 3,5 4,3 4,3 4,7 4,4 Samhandling 2,1 1,9 Sosialtjeneste 1,2 0,9 0,8 3,8 5,8 Barnevern 3,0 4,0 3,2 3,4 3,4 Sum sentrale tjenesteområder 93,4 95,8 95,6 92,0 89,7 VARF -0,6-0,5-0,4-0,7-0,7 Fys. Planlegging 1,0 1,0 1,0 1,0 1,1 Kultur 2,2 2,4 2,6 2,4 3,8 Kirke 1,0 1,0 1,0 1,5 1,2 Samferdsel 1,1 1,7 1,7 1,9 1,4 Bolig -0,9-0,7-0,9-0,4 0,1 Næring 1,5 0,8 0,3 0,7 0,3 Brann og ulykkesvern 1,2 1,3 1,6 1,5 1,4 Tjenester utenfor kommunale ansvar 0,2 0,0 0,0 0,1 0,3 På de sentrale områdene hadde Eide i 2015 en høyere andel ressursbruk (netto driftsutgifter/egenfinansiering) på barnehage og grunnskole enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. På administrasjon og styring og pleie og omsorg var ressursbruken høyere enn landssnittet, men lavere enn sammenlignbare kommuner. På områdene kommunehelse, barnevern og sosialtjeneste var ressursbruken lavere enn både sammenlignbare kommuner og landssnittet. Totalt hadde Eide i 2015 et høyere andel av ressursbruken på de sentrale tjenesteområdene med 95,6 prosent enn sammenlignbare kommuner (92,0 prosent) og landssnittet (89,7 prosent). Eide kommune fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune 13

14 2.2.4 Framtidige behov for kommunale årsverk Oppstillingene under viser antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20 66 år) i barnehage, grunnskole og pleie- og omsorg i På bakgrunn av tjenestenivå i 2014 og anslag på befolkningsutviklingen, vises et anslag på behovet i antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20 66 år) i 2020 og I beregningene er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrad og standard på tjenestene som i Tjenestedataene er hentet fra KOSTRA Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. Oppstillingene viser at tjenestebehovet knyttet til barnehage vil endres lite fram til For grunnskole vil det gå noe ned. Når det gjelder tjenestebehovet knyttet til pleie og omsorg vil behovet endres lite fram til 2020, mens det vil øke i perioden fram til Det er anslått at behovet for pleie- og omsorgsårsverk vil øke med ca. 20,5 årsverk (per 1000 innbygger i yrkesaktiv alder) i perioden fra 2020 til Tabell 4 Anslåtte framtidige antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20 66 år). Kilde: Nykommune.no Grunnskole 26,8 27,7 25,0 Barnehage 25,8 25,7 26,4 Pleie og omsorg 46,6 48,0 68, Oppsummering økonomisk status Eide hadde et nivå på korrigerte frie inntekter som lå 7 prosent under landssnittet i Kommunen har hatt varierende nivå på de finansielle nøkkeltallene de siste årene, men vi ser en bedring i netto driftsresultat i Tilsvarende er det en liten nedgang i disposisjonsfond, men her er nivået fortsatt høyere enn sammenlignbare kommuner og landssnittet. Eide har en høyere netto lånegjeld enn landssnittet, og tilsvarende høyere finansutgifter. På de sentrale tjenesteområdene hadde Eide i 2015 en høyere andel ressursbruk (netto driftsutgifter/egenfinansiering) samlet sett enn sammenlignbare kommuner og landssnittet. Ressursbruken er høyere på barnehage og grunnskole. For Eide er det anslått at behovet for pleie- og omsorgsårsverk vil øke med ca. 20,5 (per 1000 innbygger i yrkesaktiv alder) i perioden fra 2020 til Dette må sees i lys av eldrebølgen etter 2020, som vil gjelde alle kommunene i landet. 2.3 Økonomiske virkemiddel kommunereform For å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen, vil regjeringen benytte positive økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslåing i reformperioden. Flere av disse ble lansert i forbindelse med planen for kommunereformen, mens de nederste punktene har kommet i statsbudsjettet for 2016 og i kommuneproposisjonen for Den siste er ikke vedtatt i Stortinget enda, men virkemidlene knyttet til kommunereformen baserer seg på en enighet mellom regjeringspartiene og Venstre. Eide kommune fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune

15 De økonomiske virkemidlene er: Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Kommuner som slår seg sammen, vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune. Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Dette kompenserer for bortfallet av basistillegg og eventuell nedgang i regionalpolitiske tilskudd. Inndelingstilskuddet varer over en 20-årsperiode, der det etter de første 15 årene skjer en gradvis nedtrapping. Etter 20 år er rammetilskuddet nede på nivået som gjelder på lang sikt. I behandlingen av statsbudsjettet for 2016 vedtok Stortinget å opprette en bevilgning til fylkesveier og andre infrastrukturtiltak i kommuner som vedtar sammenslåing innen 1. juli Det er satt av 50 millioner i 2016, og regjeringen varsler i kommuneproposisjonen for 2017 at de vil sette av 100 millioner neste år. I tillegg skal settes av 100 mill. kr (som er oppgitt til å være halvårseffekt) i en ny tilskuddsordning i kommuneopplegget for 2017, som er ment å tilgodese små og mellomstore kommuner som slår seg sammen og vil utgjøre et sterkere tyngdepunkt i sin region. I avtalen står det presisert at ordningen også må omfatte kommuner som blir fra innbyggere etter sammenslåing. I kommuneproposisjonen 2017 ble det foreslått at kommuner som velger å slå seg sammen i overgangsperioden fra vedtak til sammenslåingstidspunktet skal kompenseres for eventuelle reduksjoner i inntekter som følge av nytt inntektssystem (se neste delkapittel). Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen Det tyder på at dersom en kommune velger å stå alene, vil en samtidig velge å si nei til de økonomiske virkemidlene i kommunereformen. Tabell 5 Engangskostnader ved kommunesammenslåing, i 1000 kr. Kilde: KMD Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggerne Over innbyggere 2 kommuner kommuner kommuner eller flere kommuner Eide kommune fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune 15

16 Tabell 6 Reformstøtte til sammenslåtte kommuner, i 1000 kr. Kilde: KMD Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere Regjeringen har bestemt at inndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen i kommunereformen, skal ta utgangspunkt i inntektssystemet slik det er i Nytt inntektssystem fra 2017 Regjeringen har nylig lagt fram kommuneproposisjonen for 2017, hvor det presenteres endringer i inntektssystemet som skal være gjeldende fra Det legges opp til endringer i basistilskuddet, regionalpolitiske tilskudd og oppdatering av kostnadsnøkkelen/utgiftsutjevningen i inntektssystemet. Selv om kommuneproposisjonen ikke er vedtatt enda, så er det rimelig å anta at forslagene vil få flertall siden regjeringspartiene og Venstre har inngått en avtale om nytt inntektssystem allerede før kommuneproposisjonen ble lagt fram Oppsummering av effektberegninger I kommuneproposisjonen for 2017 er oppgitt følgende oppstilling over fordelingsvirkninger av nytt inntektssystem for Eide kommune. KMD presiserer at de oppgitte fordelingsvirkningene er foreløpige, og at den endelige fordelingen av rammetilskuddet for 2017 ikke vil foreligge før i statsbudsjettet som legges fram i oktober Tabell 7 Fordelingsvirkninger av endringer i inntektssystemet. I mill. kr. Kilde: Kommuneproposisjonen for Fordelingsvirkning Innb Utgiftsutjevning Grad. basistilsk. Regionalpol. tilsk. Totalt Eide ,5-2,9 0,1-2,3 Totalt er Eide kommune anslått å få en effekt av de foreslåtte endringene på -2,3 mill. kr. I oppsettet fra KMD er det også vist effekter av inntektsgarantiordningen, inkl. finansiering (48 kr per innb.). 5 Etter INGAR (1,1 mill. kr) er effekten for Eide anslått til -1,2 mill. kr. Beregningene fra departementet baserer seg på kriteriedata og utgiftsbehov for 2014, basistilskudd fra 2015 (12,8 mill. kr) og distriktsindeks fra Se neste avsnitt om nytt inntektssystem for endringer knyttet til basistilskudd og regionalpolitiske tilskudd fra Inntektsgarantiordningen (INGAR), sikrer i dagens system at ingen kommune opplever en for brå nedgang i rammetilskuddet, ved at nedgangen fra et år til et annet ikke kan bli lavere enn 300 kroner pr. innbygger under beregnet vekst for pr. innbygger for hele landet. Denne ordningen foreligger det ikke forslag om å endre på. Eide kommune fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune

17 Våre illustrasjonsberegninger, basert på oppdaterte data, viser en samlet effekt for Eide på -2,2 mill. kr (dvs. før INGAR). Fordelt med 1,0 mill. kr på utgiftsutjevningen, -3,2 mill. kr på gradert basistilskudd og 0,1 mill. kr på regionaltilskudd Innføring av strukturkriterium Basistilskuddet står sentralt i nytt inntektssystem. I dag får alle kommuner et fullt basistilskudd (tilsvarende 13,2 millioner i 2016) uavhengig av størrelse og geografi. I forslaget til nytt inntektssystem skal 50 prosent av basistilskuddet graderes ut fra kommunenes verdi på strukturkriteriet. Det betyr at alle kommuner skal få minimum 50 prosent basistilskudd, men at summen over dette graderes ut fra kommunens verdi på strukturkriteriet. Det er lagt til grunn en grenseverdi på 25,4 km, det vil si grensen for å nå 5000 innbyggere. Eide har en avstand for å nå 5000 innbyggere på 10,8 km, altså betydelig lavere enn grensen på 25,4. Det betyr at Eide, dersom kommunen fortsetter alene, er beregnet å få en effekt av gradert basistilskudd på -2,9 mill. kr (basistilskudd med 2015-verdi). Våre illustrasjonsberegninger viser en effekt på ca. -3,2 mill. kr. Verdien av basistillegg er i disse beregningene satt til 14,402 mill. kr (2017-nivå). Som nevnt i forrige delkapittel, er det i avtalen med Venstre og følgelig i kommuneproposisjonen omtalt en overgangsordning for utmålingen av basistilskuddet for den enkelte kommune i en gitt sammenslåingskonstellasjon. Den går på at alle kommuner i en eventuelt vedtatt sammenslåingskonstellasjon skal få fullt basistilskudd (13,2 mill. kr i 2016) også fram til selve sammenslåingsåret, dvs. ikke oppleve noen mellomliggende år ( ) med avkortet basistilskudd Oppdatert kostnadsnøkkel Forslaget til nye kostnadsnøkler er hovedsakelig en ren oppdatering av dagens kostnadsnøkler. Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom sektorene. Når det gjelder sektornøklene, er det ett nytt kriterium (aleneboende år) og to som faller bort (urbanitetskriteriet og norskfødde 6 15 år med innvandrerforeldre). I tabellen nedenfor oppsummerer vi endringene som er foreslått på de ulike sektorområdene. Tabell 8 Endringer knyttet til kostnadsnøklene i revideringen av inntektssystemet. Kilde: Kommuneproposisjonen Sektorområde Grunnskole Pleie og omsorg Endringer Kriteriet norskfødte 6 15 år med innvandrerforeldre (ekskl. Skandinavia) blir tatt ut. Ingen endringer i kriterium. Innbyggere 0 66 år er vekta opp, mens innbyggere 90 år og over blir vekta ned. Vektinga av kriteriet for psykisk utviklingshemmede 16 år og over i delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg vil være uendra og ikke kraftig nedjustert slik høringsnotatet la til grunn. 6 Effekten av denne skjermingsregelen er for Eide kommune beregnet til rundt 2,9 mill. kr i merinntekter på årsbasis i den aktuelle perioden (=13,180-10,255). Eide kommune fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune 17

18 Barnehage Kommunehelse Barnevern Sosialhjelp Landbruk Administrasjon Ingen endring i kriterium. Men det er også skissert en alternativ modell der den viktigste forskjellen er at utdanningskriteriet blir erstatta med heltidsansatte år. Den alternative modellen har noe lavere forklaringskraft, men er også vurdert som et godt alternativ. Det blir lagt større vekt på kriteriet innbyggere 67 år og over samtidig som kriteriet for dødelighet blir tatt ut. Ingen endringer i kriterium. Større vekt på kriteriet barn 0 15 år med enslig forsørger og personer med lav inntekt, mens innbyggere 0 22 år får mindre vekt. Urbanitetskriteriet blir erstatta med kriteriet aleneboende år. Dette gjør også at vektinga mellom kriteria blir endra. Kriteriet areal dyrka mark går ut. Kriteriet mengde jordbruksforetak vektes betydelig opp. Ingen endring i kriterium. Samlet sett er Eide anslått å få en positiv effekt på rundt 0,5 mill. kr som følge av oppdatert kostnadsnøkkel. Dette er imidlertid basert på kriterieverdier og utgiftsbehov for Våre illustrasjonsberegninger, som er basert på kriteriedata for 2016, viser en effekt av oppdatert kostnadsnøkkel for Eide på rundt 1,0 mill. kr Regionalpolitiske tilskudd Alle regionalpolitiske tilskudd videreføres. Regionaltilskuddene slås sammen til to nye tilskudd: Nord-Norgetilskudd og Sør-Norgetilskudd. Dagens småkommunetilskudd videreføres innenfor de nye tilskuddene. Småkommunetillegget gis som en sats per kommune, med differensiering av satsene etter distriktsindeksen. Det er ellers lagt til grunn vridning av satsene for øvrige kommuner i Sør-Norge i retning av mer per innbygger og mindre per kommune. Eide kommune mottar ikke regionalpolitiske tilskudd i Eide kommune har over innbyggere og kvalifiserer slik sett ikke til småkommunetilskudd/tillegg. Eide har også en distriktsindeks på 53 i 2015 og kvalifiserer ei heller til distriktstilskudd Sør-Norge. Som følge av nytt inntektssystem vil Eide heller ikke motta noen form for særskilte distriktspolitiske tilskudd. Siden det samlet sett blir mindre midler som skal brukes til regionalpolitiske tilskudd, får Eide allikevel en positiv gevinst av endringen i regionpolitiske tilskudd tilsvarende 15 kroner per innbygger eller i overkant av kroner Skatteelementer Kommunenes skatteinntekter omfatter i dag skatt på inntekt og formue fra personlige skatteytere, naturressursskatt fra kraftselskaper, eiendomsskatt og andre produksjonsskatter, dvs. konsesjonsavgift som betales til kommuner som er berørt av vannkraftutbygging eller regulering. Kommunenes inntekter fra personskatt og naturressursskatt inngår i inntektsutjevningen mellom kommunene. Gjennom skatteutjevningen ble det i 2014 omfordelt 7,6 milliarder. Innretningen av skatteelementene i inntektssystemet vil være en vurdering av balansen mellom hensynet til lokal forankring av inntektene og hensynet til likeverdige tjenester. Siden 2011 har det vært et mål at skatteinntektenes andel av kommunesektorens samlede inntekter skal være på 40 Eide kommune fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune

19 prosent. I utgangspunktet er det satsen for kommunalt skattøre på personskatten som brukes til å regulere ønsket skatteandel. Eide hadde i 2015 en skatteinntektsandel på 80,5 prosent av landsgjennomsnittet, og er slik sett vurdert til å være en relativt skattesvak kommune. Inntektsutjevningen kan tenkes utformet på flere måter, blant annet endring i utjevningsgraden. En eventuell lavere skatteutjevningsgrad vil gi negativt utslag for skattesvake kommuner og positivt utslag for skattesterke kommuner. Økning i skatteandel og redusert utjevning vil gi tilsvarende fordelingsvirkning. I kommuneproposisjonen viderefører regjeringen en skatteandel på 40 prosent. Regjeringen utsetter også innføring av selskapsskatt som har vært varslet innført fra Samlet oppsummering nytt inntektssystem For Eide kommune er samlet utslag som følge av oppdatert kostnadsnøkkel, gradert basistillegg og endring i regionalpolitiske tilskudd anslått til -2,3 mill. kr Effekten av gradert basistillegg er -2,9 mill., mens endring i kostnadsnøkler og regionalpolitiske tilskudd er anslått å gi en positiv effekt på hhv. 0,5 mill. kr og 0,1 mill. kr. Vi vil presisere at inntektsgarantiordningen (INGAR) vil slå inn for Eide komme. INGAR sørger for at ingen kommuner taper mer enn 300 kroner av landssnittet fra et år til et annet. Med de foreslått endringene vil tapet for Eide kommune ligge på 671 kroner per innbygger. INGAR vil redusere nedgangen fra 2016 til 2017 til -348 kroner per innbygger, eller 1,2 mill. kroner kroner viser imidlertid den langsiktige systemendringen av endringen i nytt inntektssystem. KMD presiserer at de oppgitte fordelingsvirkningene er foreløpige, og at den endelige fordelingen av rammetilskuddet for 2017 ikke vil foreligge før i statsbudsjettet i oktober Våre illustrasjonsberegninger, basert på oppdaterte data, viser en samlet effekt for Eide på -2,2 mill. kr (dvs. før INGAR). Fordelt med 1,0 mill. kr på utgiftsutjevningen, -3,2 mill. kr på gradert basistilskudd og 0,1 mill. kr på regionaltilskudd. Eide kommune fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune 19

20 3. Vurdering av Eide som egen kommune 3.1 Kort om vurderingsopplegget Vi har med utgangspunkt i Ekspertutvalgets kriterier laget et vurderingssystem for å gi en vurdering av ulike «0-alternativ». I dette tilfellet vil 0-alternativet være en videreføring av Eide som egen kommune. Vurderingssystemet tar for seg de fire hovedområdene økonomi, tjenesteyting, samfunnsutvikling og lokaldemokrati. Det er mulig å oppnå maksimalt 400 poeng, dvs. 100 poeng på hvert delområde. Oversikt over hvordan kriteriene i vurderingssystemet er vurdert og vekta, er gitt i et eget vedlegg til dette notatet. For å gi en vurdering av hvordan kommunen står seg mot ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur, har vi basert oss på statistikk og indikatorer fra SSB og KOSTRA, våre egne datasett, informasjon fra kommunens hjemmesider og funn fra intervjuene og spørreundersøkelsene vi gjennomførte i forbindelse med utredningene av kommunestruktur på Nordmøre og Romsdal. Vurderingen er ment som et hjelpemiddel for å gi et bilde av utfordringer og muligheter ved å fortsette som egen kommune, og må ikke sees på som en «fasit». 3.2 Vurderinger av Eide som egen kommune Vi vil her foreta en vurdering av hvert av de fire delområdene økonomi, samfunnsutvikling, tjenesteyting og lokaldemokrati ved hjelp av Telemarksforskings vurderingssystem omtalt i forrige avsnitt Økonomi Eide hadde frie inntekter som lå 7 prosent under landsgjennomsnittet i Videre hadde Eide et netto driftsresultat som lå noe under den anbefalte normen på 1,75. Eide kommune hadde et disposisjonsfond på 7,5 prosent av netto driftsinntekter i Det er noe høyere enn landssnittet og kommuner i samme KOSTRA-gruppe. Når det gjelder konsekvenser av nytt inntektssystem, blir Eide, basert på grenseverdien for strukturkriteriet, vurdert som en «frivillig liten» kommune. Eide har en gjennomsnittlig reiseavstand for å nå 5000 innbyggere på 10,8 km. Det er derfor et negativt utslag på basiskriteriet som følge av innføring av strukturkriteriet i nytt inntektssystemet. Illustrasjonsberegningene viser et utslag, som følge av innføringen av strukturkriteriet på om lag -2,8 mill. kr. Endringene i kostnadsnøklene vil slå noe positivt ut for Eide, samt at kommunen får et tillegg på 15 kroner per innbygger ved at de regionalpolitiske tilskuddene legges om. Samlet utslag på endringer og oppdateringer av inntektssystemet blir -2,35 mill. kr. Eide kommune fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune

21 Vi finner at Eide driver administrasjon mer effektivt enn både KOSTRA-gruppen og kommuner i samme fylke med lik størrelse 7. Dersom Eide sine utgifter på de sentrale tjenesteområdene, blir harmonisert ned på nivå med landsgjennomsnittet, finner vi et effektiviseringspotensial på 0,9 prosent av dagens brutto driftsinntekter. Samlet sett finner vi derfor at Eide driver relativt effektivt i dag. Samlet får Eide som egen kommune en poengscore på 60 av 100 mulige på økonomi. Tabell 9 Vurdering av kriterier knyttet til økonomi Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Netto driftsresultat Eide hadde et netto driftsresultat på 1,3 prosent i /10 Disposisjonsfond Eide hadde et disposisjonsfond 7,5 prosent i /10 Frie inntekter Nytt inntektssystem kostnadsnøkkel og strukturkriterium Nytt inntektssystem regionaltilskudd Effektiviseringsgevinster administrasjon Effektiviseringsgevinster tjenesteproduksjon Forventet endring i demografikostnader Samlet vurdering økonomi Eide hadde i 2015 korrigerte frie inntekter (inkl. e- skatt og konsesjonskraftsinnt.) på 93 prosent av landsgjennomsnittet. Endringen for Eide, som følge av innføringen av strukturkriteriet og oppdatert kostnadsnøkkel, forventes å utgjøre om lag 2,3 mill. kr. Dette utgjør kroner per innbygger. Kun en liten vekst knyttet til regionalpolitiske tilskudd siden tilskuddene samlet sett på landsbasis vil bli mindre. Dette utgjør +15 kroner per innbygger. Eide har ikke rett på regionalpolitiske tilskudd. Beregningene viser at Eide driver administrasjonen effektivt i dag. På tjenesteområdene finner vi et effektiviseringspotensial på 0,9 prosent av dagens brutto driftsinntekter dersom utgiftene blir harmonisert ned på nivået for landssnittet. Det er forventet økte demografikostnader tilsvarende 19 prosent av dagens brutto driftsinntekter i perioden Samlet får «Eide som egen kommune» en poengscore på 60 av 100 poeng på økonomi. 0/20 0/10 10/10 20/20 5/10 10/10 60/100 7 For denne analysen har vi sammenliknet Eides administrasjonsutgifter mot Aukra og Aure. Eide har lavere administrasjonsutgifter enn både Aukra og Aure, og gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 1. Eide kommune fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune 21

22 3.2.2 Tjenester Som tabellen under viser er Eide kommune et stykke unna ekspertutvalgets anbefaling om et innbyggertall på Med et innbyggertall på (1.1.16) er kommunen av en slik størrelse at kapasitet, kompetanse og små fagmiljøer kan være en utfordring. Dette kommer også fram i spørreundersøkelsen som er gjennomført i kommunen. Det er videre flere indikatorer i KOSTRA som sier noe om kapasitet og kompetanse som er tilgjengelig i kommunen. Vi finner at Eide generelt har en lavere kompetanse målt etter utdanningsnivå innen de store tjenesteområdene. Disse områdene er barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. Samtidig har alle disse områdene en god kapasitet. Kommunen har flere interkommunale samarbeid og da i stor grad mot Fræna, men også mot andre kommuner. Innenfor de store tjenesteområdene har kommunen interkommunale samarbeid vedrørende jordmor, øyeblikkelighjelp/legevakt og sosiale tjenester. Dette er å anse som en vesentlig mengde samarbeid. På de små/spesialiserte tjenestene har kommunen en betydelig mengde samarbeid som blant annet omfatter PPT, barnevern, renovasjon m.m. Mengden av samarbeid som kommunen inngår i kan tolkes som en indikator på at Eide ikke har kapasiteten og/eller kompetansen til å utføre disse tjenestene selv. Det er en viss valgfrihet i kommunen med 4 barnehager og 3 grunnskoler. Det er imidlertid en liten variasjon i pedagogisk tilbud blant disse. Innen pleie og omsorg har kommunen omsorgsboliger, avdeling for demente og plasser avsatt til tidsbegrenset opphold. Videre er det forventet et økende behov for årsverk innen pleie og omsorg fram mot år Dette kan ses i lys av den kommende eldrebølgen som vil slå ut over landet. Behovet for årsverk innen barnehage og grunnskole vil i mindre grad endre seg. Når det gjelder tilstrekkelig distanse mellom saksbehandlere i kommunen og innbyggere, anses denne som tilstrekkelig. Dette kommer fram i den gjennomførte spørreundersøkelsen i forbindelse med utredningen i Molde-regionen. Til påstanden om økt interkommunalt samarbeid er å foretrekke framfor kommunesammenslåing er respondentene negative. De foretrekker dermed en sammenslåing framfor et økt samarbeid mellom kommunene. Samlet får Eide som egen kommune en poengscore på 25 av 100 mulige på tjenester. Tabell 10 Vurdering av kriterier knyttet til tjenester Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Befolkningsgrunnlag Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse store tjenesteområder Per var det innbyggere i kommunen. Dette er betydelig under anbefalt størrelse fra ekspertutvalget. Eide har noe lavere kompetanse enn landssnittet innen grunnskole. Kompetansen er hovedsakelig målt etter utdanningsnivå. Kapasiteten er derimot tilnærmet landssnittet. Innen barnehage har kommunen også en lavere kompetanse enn landssnittet. Stort leke- og oppholdsareal, samt andelen barn med barnehageplass tyder imidlertid på en god kapasitet. Pleie- og omsorg har en god kapasitet og da særlig hjemmetjenestene. Kompetansen er imid- 0/20 5/10 Eide kommune fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune

23 Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse små/spesialiserte tjenesteområder Interkommunalt samarbeid på store tjenesteområder Interkommunalt samarbeid på spesialiserte/små tjenesteområder Framtidig tjenesteproduksjon Valgfrihet Tilstrekkelig distanse Interkommunalt samarbeid som alternativ til sammenslåing Samlet poengscore lertid noe under landsgjennomsnittet. Eide kommune har flere samarbeid innen små/spesialiserte tjenester noe som tyder på at kommunen har utfordringer med å håndtere disse tjenestene selv. Kommunen har samarbeid innen: legevakt/øyeblikkelig hjelp, sosiale tjenester (NAV) og helsestasjon inkl. jordmor. Eide har dermed en del flere samarbeid innenfor de store tjenesteområdene enn andre kommuner på samme størrelse. Kommunen har flere samarbeid innen små spesialiserte tjenester. Eide har blant annet samarbeid innen PPT, barnevern, brann og ulykkesvern, renovasjon og krisesenter. Det er forventet en liten økning i antall årsverk per 1000 innbygger innen barnehage, mens det er forventet en nedgang innen grunnskole. Innen pleie og omsorg er det forventet en relativt kraftig økning av antall årsverk per 1000 innbygger. Eide kommune har 4 barnehager, men liten variasjon i pedagogiske tilbud. Videre er det 2 barneskoler og 1 ungdomsskole. Innen pleie og omsorg har kommunen både omsorgsboliger, skjermet enhet for demente og plasser avsatt til korttidsopphold. Samlet gir dette kommunen en middels valgfrihet. Respondentene fra spørreundersøkelsen er positive til at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere, noe som sikrer likebehandling i tjenesteytingen. Respondentene fra spørreundersøkelsen foretrekker ikke interkommunalt samarbeid framfor en kommunesammenslåing. Dette taler mot et alternativ hvor Eide står alene, da kommunen trolig vil være avhengig av mer interkommunalt samarbeid. Samlet får «Eide egen kommune» en poengscore på 25 av 100 poeng på tjenester. 0/10 5/10 0/10 0/10 5/10 10/10 0/10 25/ Samfunnsutvikling Det ventes en positiv, dog svak, utvikling i innbyggertallet i Eide kommune basert på SSBs prognoser fram mot både 2020 og Basert på SSBs prognoser (SSB 4M) forventes det at innbyggertallet i 2040 vil være på om lag 4000 innbyggere. Eide kommune fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune 23

24 Eide inngår i BA-region Molde (med flere andre kommuner i regionen). Om lag 22 prosent av de som er sysselsatt i Eide kommune pendlet til Molde (SSB 2014). Det er også over 10 prosent som pendler til Fræna. Eide har ifølge KOSTRA (2015) en gjennomsnittlig reiseavstand til kommunesenteret for alle innbyggerne på 4,4 minutter. I tillegg er reiseavstanden på strukturkriteriet 10,8 km. Det tilsier at det er relativt korte avstander i Eide kommune, både internt og for å nå 5000 innbyggere. Eide har i dag én 100% stilling som kommuneplanlegger. Kommunen har noe samarbeid med andre aktører og kommuner om samfunnsutviklingsarbeid. Blant annet om Eide vassverk, RIR (renovasjon), brann/beredskapssamarbeid, interkommunalt samarbeid om sjøområdene og matrikkelloppgaver. Kapasiteten og kompetansen i kommunen er noe begrenset, men samarbeid kan bidra til å bedre denne. Eide har samlet sett fra 2008 til 2013 hatt en nedgang i antall arbeidsplasser i kommunene. Det har vært nedgang i arbeidsplasser i både privat og offentlig sektor. Dersom en legger situasjonen etter finanskrisen til grunn, så har Eide en bransjesammensetning som tilsier noe arbeidsplassnedgang. Men strukturen er rangert middels blant kommunene i Norge. Det vil si at det er like mange kommuner som har kunnet forvente høyere vekst som det er kommuner som har kunnet forvente lavere vekst enn Eide. Samlet får Eide som egen kommune en poengscore på 25 av 100 mulige på samfunnsutvikling. Tabell 11 Vurdering av kriterier knyttet til samfunnsutvikling Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Befolkningsstørrelse Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Styrket og samordnet samfunnsutvikling Gjennomsnittlig reiseavstand for å nå innbyggere. Næringsstruktur Eide kommune har i dag under 5000 innbyggere 0/20 Eide har i dag noe kapasitet og kompetanse tilgjengelig i egen kommune til samfunnsutviklingsarbeid. Med svak vekst i folketallet kan det forventes at kapasiteten og kompetansen ikke vil forandre seg betraktelig. Fagmiljøet i kommunen er i dag lite og sårbart. Eide inngår i dag i BA-region Molde, og det er om lag 22 prosent av de som er sysselsatt som pendler til Molde. Over 10 prosent pendler også til Molde. Eide har noe samarbeid med andre om samfunnsutviklingsarbeid. Gjennomsnittlig reiseavstand for å nå innbyggere er relativt kort med 10,8 km. Det er lite variasjon i næringsstrukturen i Eide kommune, samtidig som utviklingen i antallet arbeidsplasser har vært negativ. 10/20 10/20 5/10 0/20 0/10 Samlet vurdering samfunnsutvikling Samlet får «Eide egen kommune» en poengscore på 25 av 100 poeng på samfunnsutvikling. 25/100 Eide kommune fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune

25 3.2.4 Lokaldemokrati Som tabellen under viser har Eide en valgdeltagelse som er tilnærmet landssnittet. Kommunen har også nesten dobbelt så mange kommunestyrerepresentanter som lovpålagt. Dette kan gi en større politisk bredde, samt at det blir færre innbyggere bak hver folkevalgte. Sistnevnte gir en bedre representasjon av folket, samt at politikerne blir mer «tilgjengelig» for innbyggerne. Kommunen har 5 partier representert i kommunestyret. Når det gjelder innbyggermedvirkning har kommunen noen flere organer enn lovpålagt. Dette gjør det enklere for innbyggerne å delta og påvirke lokalpolitikken. Fra spørreundersøkelsen kommer det fram at politikernes handlingsrom er å anse som lite. Spørreundersøkelsen viser også at respondentene er kritiske til at administrasjonen har kapasitet og kompetanse til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for politikerne. Ved en eventuell overføring av nye oppgaver til kommunene vil trolig Eide være avhengig av et utvidet interkommunalt samarbeid for å håndtere disse. Respondentene i spørreundersøkelsen er også svakt skeptiske til om kommunen er rusta for nye oppgaver. Funnene fra spørreundersøkelsen viser også at respondentene anser de interkommunale samarbeidene som noe utfordrende med tanke på demokratisk styring og koordinering. Den lokale identiteten i Eide er anses som sterk. Dette kommer fram både gjennom innbyggerundersøkelsen (NIVI 2015) og intervjuene som er gjennomført i kommunen. Samlet får Eide som egen kommune en poengscore på 40 av 100 mulige på lokaldemokrati. Tabell 11 Vurdering av kriterier knyttet til lokaldemokrati Vurderingskriterium lokaldemokrati Vurdering Poengscore Valgdeltakelse Størrelse på kommunestyret Politisk representasjon Innbyggermedvirkning Politisk styring - politisk handlingsrom Politisk styring kompetanse og kapasitet i administrasjonen Kommunen hadde en valgdeltagelse på 59,3 prosent ved sist kommunevalg. Dette er rett under landssnittet på 60 prosent. Det er 21 medlemmer i kommunestyret, noe som er ca. 90 prosent flere enn lovpålagt. Det er 5 partier i kommunestyret. Dette er Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig folkeparti. Kommunen har noen flere medvirkningsorgan enn de lovpålagte. I spørreundersøkelsen kommer det tydelig fram at respondentene anser det politiske handlingsrommet som lite. Respondentene i spørreundersøkelsen anser kommunens kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag som svak. 5/10 10/10 5/10 5/10 0/10 0/10 Eide kommune fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune 25

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem. Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal

Forslag til nytt inntektssystem. Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal Forslag til nytt inntektssystem Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal Oppsummering av effektberegninger Illustrasjonsberegningene viser en effekt av nytt inntektssystem på -18,5 mill. kr for de tre

Detaljer

Nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Fræna + Eide Utarbeidet av Audun Thorstensen Oppsummering av effektberegninger Oppsummering av effektberegninger. Eide og Fræna. I mill. kr og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon samfunnsutvikling og økonomi Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Felleskommunestyremøte mandag 23. februar 2015 1 Agenda Innledning Bakgrunn for vurderingene

Detaljer

Gjemnes kommune. Oppsummerende notat kommunereformen ANJA HJELSETH, SONDRE GROVEN OG AUDUN THORSTENSEN

Gjemnes kommune. Oppsummerende notat kommunereformen ANJA HJELSETH, SONDRE GROVEN OG AUDUN THORSTENSEN Gjemnes kommune Oppsummerende notat kommunereformen ANJA HJELSETH, SONDRE GROVEN OG AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 27/2016 Tittel: Gjemnes kommune Undertittel: Oppsummerende notat kommunereformen TF-notat

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/814 HØRING NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter: Notat fra KS fra 14 januar

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten

Detaljer

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer. Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 04.01.

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer. Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 04.01. Kommunestruktur Østre Agder Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 04.01.16 Innhold Sammendrag... 3 1. Metode... 6 2. Økonomiske konsekvenser

Detaljer

Nytt inntektssystem for kommunene

Nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nytt inntektssystem for kommunene Seniorrådgiver Karen N. Byrhagen KMD 11.05.16 Inntektssystemet skal bidra til: Sterke, levende lokalsamfunn i hele landet Likeverdig

Detaljer

Alternative «ekteskap» i Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen

Alternative «ekteskap» i Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen Alternative «ekteskap» i Molde-regionen Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen 20.05.2015 1 Innledning Alternativ Kommuner Innbyggertall per 1.1.2015 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing 1) Bardu + Målselv 2) Bardu + Målselv + Sørreisa + Dyrøy 3) Målselv + Sørreisa + Tranøy + Torsken + Berg + Lenvik 4) Bardu + Salangen

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02.

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02. Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2015/10061-2 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

Kommunestruktur på Nordmøre

Kommunestruktur på Nordmøre Kommunestruktur på Nordmøre Delrapport 2 om bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Anja Hjelseth og Audun Thorstensen TF-notat nr. 39/2015 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunestruktur på Nordmøre

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.02.2016 kl. 08:00

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.02.2016 kl. 08:00 FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.02.2016 kl. 08:00 Den som er valgt som medlem av et folkevalgt organ plikter å delta i organets møter

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Vik + Balestrand + Leikanger + Sogndal Aurland + Lærdal + Årdal Høyanger + Balestrand Oppsummering av effektberegninger Oppsummering

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing. Steinkjer + Verran + Snåsa (3K) Steinkjer + Verran (2K)

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing. Steinkjer + Verran + Snåsa (3K) Steinkjer + Verran (2K) Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Steinkjer + Verran + Snåsa (3K) Steinkjer + Verran (2K) Oppsummering av effektberegninger Oppsummering av effektberegninger. Grenseverdi

Detaljer

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune»

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» 1 Oppsummering poeng I tabellen under har vi oppsummert poengsummene «Meldal som egen kommune» har fått på hver av deltemaene. Vurderingene er best knyttet til

Detaljer

Høring på forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Høring på forslag til nytt inntektssystem for kommunene 14. januar 2016 Høring på forslag til nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og regionaldepartementet har sendt på høring forslag til nytt inntektssystem. Høringsfristen er satt til 1. mars. Departementet

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Att. Karen N Byrhagen Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår dato.: 24.02.2016 Deres referanse: Vår saksbehandler: Vår referanse: 2015/11098- Toril V Sakshaug 6266/2016

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing i Grenland AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 3/2011 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet 18.02.2016 Kommunestyret 29.02.2016 Avgjøres av: Sektor: Virksomhetsstyring Saksbeh.: Helge Moen 2014/1117-14 Arkivsaknr.: Arkivkode: 030 Høring

Detaljer

Frosta kommune Arkiv: 200 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Ståle Opsal. Saksframlegg. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

Frosta kommune Arkiv: 200 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Ståle Opsal. Saksframlegg. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Frosta kommune Arkiv: 200 Arkivsaksnr: 2015/5048-2 Saksbehandler: Ståle Opsal Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 16.02.2016 Høringsuttalelse - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Møre og Romsdal

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Møre og Romsdal Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Møre og Romsdal Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting

Detaljer

Kommunereformen og Sunndal kommune

Kommunereformen og Sunndal kommune Kommunereformen og Sunndal kommune Kan Sunndal bestå som egen kommune? TF-notat nr. 40/2015 Anja Hjelseth, Bente W. Sudbø, Marit O. Nygaard og Audun Thorstensen 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunereformen

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen Inntektssystemet Karen N. Byrhagen 24.11.2010 1 Finansiering av kommunesektoren (2011) Frie inntekter Skatteinntekter Rammetilskudd 40% 36% Bundne inntekter Egenbetalinger (gebyrer) Øremerkede tilskudd

Detaljer

Hørings forslag til inntektssystemet. Jens-Einar Johansen

Hørings forslag til inntektssystemet. Jens-Einar Johansen Hørings forslag til inntektssystemet Jens-Einar Johansen Høring på forslag til nytt inntektssystem for kommunene Kommunal og regionaldepartementet har sendt ut på høring forslag til nytt inntektssystem.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Agenda. 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal

Agenda. 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal Agenda 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal 1. Innhold 2. Simulering ny www.nykommune.no 3. Engangsstøtte

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking KOSTRA- og effektivitetsanalyse Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Sammendrag/funn Våre beregninger viser at Vadsø kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i

Detaljer

Rødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja

Rødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja Rødøy kommune Saksdokument Side 1 01116 F-sak 003/2016 Sakens hjemmelsgrunnlag: Saksbehandler: Kitt Grønningsæter Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE:

Detaljer

Ringerike kommune Rådmannen

Ringerike kommune Rådmannen Ringerike kommune Rådmannen Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Saksnr. Løpenr. Arkivkode Deres ref. Dato 15/10228-5 8070/16 103 &13 02.03.2016 Svar - Høring - Forslag

Detaljer

Fylkesstyret i KS Nord-Trøndelag har følgende innspill til forslag til nytt inntektssystem for kommunene:

Fylkesstyret i KS Nord-Trøndelag har følgende innspill til forslag til nytt inntektssystem for kommunene: Fylkesstyresak 16/3 Forslag til nytt inntektssystem for kommunene Uttalelse fra KS Nord-Trøndelag Vedtak Fylkesstyret i KS Nord-Trøndelag har følgende innspill til forslag til nytt inntektssystem for kommunene:

Detaljer

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 2 Nytt inntektssystem i en urolig tid Usikkerhet om utvikling i norsk økonomi Fall i oljepris Veksten

Detaljer

Anbefaling kommunestruktur Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Molde 9. juni 2015

Anbefaling kommunestruktur Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Molde 9. juni 2015 Anbefaling kommunestruktur Molde-regionen Forsker Anja Hjelseth, Molde 9. juni 2015 1 Innledning Alternativ Kommuner Innbyggertall per 1.1.2015 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund + Aukra

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Kommunestruktur på Nordmøre Delrapport 2 om bærekraftige og økonomisk robuste kommuner

Kommunestruktur på Nordmøre Delrapport 2 om bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Kommunestruktur på Nordmøre Delrapport 2 om bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Anja Hjelseth og Audun Thorstensen TF-notat nr. 39/2015 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunestruktur på Nordmøre

Detaljer

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune Evje og Hornnes kommune Arkiv: 103 Saksmappe: 2015/598-2 Saksbehandler: ASH Dato: 17.02.2016 Saksframlegg Evje og Hornnes kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 8/16 Formannskapet 22.02.2016 Høring vedr. forslag

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking KOSTRA- og effektivitetsanalyse Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 2.10.2015 Sammendrag/funn Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse

KOSTRA- og effektivitetsanalyse KOSTRA- og effektivitetsanalyse Fjell kommune (Endelige/reviderte KOSTRA-tall 2015) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 6.9.2016 Sammendrag/funn Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som

Detaljer

Høyring om Nytt inntektssystem. Kommunereforma Kontaktpersonsamling 29. januar 2016 Molde

Høyring om Nytt inntektssystem. Kommunereforma Kontaktpersonsamling 29. januar 2016 Molde Høyring om Nytt inntektssystem Kommunereforma Kontaktpersonsamling 29. januar 2016 Molde Høyring om nytt inntektssystem Høyringa er på www.kmd.dep.no Høyringsfrist er 1. mars i år Endringar i tråd med

Detaljer

Fylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag

Fylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag Foto: Eskild Haugum Fylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag Vårkonferansen 2016 Frode Rabben og Stule Lund Kommunal- og samordningsstaben 2 Befolkningsutviklingen i 2015 1,07

Detaljer

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport. Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 03.11.15

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport. Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 03.11.15 Kommunestruktur Østre Agder Økonomikapittel til utredningsrapport Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 03.11.15 Innhold Sammendrag... 2 1. Metode... 5 2. Økonomiske konsekvenser av kommunesammenslåing... 8

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene KMD 19.01.16 Avdelingsdirektør Thor Bernstrøm Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet Kostnadsnøkkelen ble sist

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvensar ved kommunesamanslåing. Forhandlingsmøte

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvensar ved kommunesamanslåing. Forhandlingsmøte Forslag til nytt inntektssystem og konsekvensar ved kommunesamanslåing Forhandlingsmøte 26.2.2016 Hovudelement i høyringsframlegget Nye kostnadsnøklar herunder modell der det blir skilt mellom frivillige

Detaljer

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Aure som egen kommune. «Null-alternativet» Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati

Detaljer

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Lillehammer 12.02.16 Seniorrådgiver Karen N. Byrhagen, Kommunalavdelingen, KMD Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet

Detaljer

Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune

Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune Høring nytt inntektssystem fra 1. januar 2017 Folk og samfunn

Detaljer

Økonomiske effekter av kommunesammenslåing. Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal)

Økonomiske effekter av kommunesammenslåing. Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal) Økonomiske effekter av kommunesammenslåing Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal) 1 Økonomiske effekter av kommunesammenslåing Aktuelle problemstillinger: Hvordan vil rammeoverføringene

Detaljer

Kommunereformen og Rauma kommune

Kommunereformen og Rauma kommune Kommunereformen og Rauma kommune Kan Rauma bestå som egen kommune? TF-notat nr. 23/2015 Anja Hjelseth, Bente W. Sudbø, Marit O. Nygaard og Audun Thorstensen 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunereformen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Lihøve (Formannskapssalen), kommunehuset, Leland Møtedato: Tid: 08:00-00:00

MØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Lihøve (Formannskapssalen), kommunehuset, Leland Møtedato: Tid: 08:00-00:00 Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Lihøve (Formannskapssalen), kommunehuset, Leland Møtedato: 20.12.2016 Tid: 08:00-00:00 Det innkalles med dette til møte i Leirfjord formannskap.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Høringsuttalelse nytt inntektssystem - fra Sauherad kommune

Høringsuttalelse nytt inntektssystem - fra Sauherad kommune Sauherad kommune Arkiv: FE - 103 Saksmappe: 16/500 -

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Åsmund Rådahl Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 15/3026-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Åsmund Rådahl Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 15/3026-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Åsmund Rådahl Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 15/3026-2 Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene ::: Sett inn innstillingen under denne linja IKKE RØR LINJA Forslag

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Rakkestad formannskap slutter seg til rådmannens vurderinger og konklusjoner i saken.

SAKSFRAMLEGG. Rakkestad formannskap slutter seg til rådmannens vurderinger og konklusjoner i saken. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 15/2369 Saksnr.: Utvalg Formannskapet Møtedato FORSLAG TIL NYTT KOMMUNALT INNTEKSTSSYSTEM - HØRING Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad

Detaljer

Våler kommune i Solør

Våler kommune i Solør Våler kommune i Solør Utredning av status quo versus sammenslåing KJETIL LIE, SONDRE GROVEN OG PER KRISTIAN ROKO KALLAGER TF-notat nr. 38/2016 Tittel: Undertittel: TF-notat nr: 38/2016 Forfatter(e): Dato:

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015

Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015 Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015 v/børre Stolp Disposisjon Innledning Økte frie inntektene i

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunereformen og Sørreisa kommune. Utredning av fordeler og ulemper ved å bestå som fortsatt egen kommune

Kommunereformen og Sørreisa kommune. Utredning av fordeler og ulemper ved å bestå som fortsatt egen kommune Kommunereformen og Sørreisa kommune Utredning av fordeler og ulemper ved å bestå som fortsatt egen kommune Kolofonside Tittel: Undertittel: TF-notat nr: Forfatter(e): Kommunereformen og Sørreisa kommune

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

Nytt inntektssystem HORDALAND

Nytt inntektssystem HORDALAND Nytt inntektssystem HORDALAND Målet for inntektssystemet Bidra til at kommuner/fylkeskommuner blir satt i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere Utjevning av strukturelle kostnader

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN NYTT INNTEKTSSYSTEM

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN NYTT INNTEKTSSYSTEM SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN 2017 - NYTT INNTEKTSSYSTEM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Vedlegg: Saksopplysninger:

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth 1 Agenda Gjennomgang av oppdraget: Oppdragsforståelse Gjennomføring Metode Bidrag fra kommunene

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport

Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Åndalsnes, 20.05.15 1 Påminnelse målene ved kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne

Detaljer

OSEN KOMMUNE Arkiv: 150

OSEN KOMMUNE Arkiv: 150 OSEN KOMMUNE Arkiv: 150 Dato: 24.01.2016 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Osen kommunestyre Saksbehandler: Roar Leirset Ikke vedlagt saken, men lenket elektronisk: https://www.regjeringen.no/contentassets/a2d1bd7961da456c9b107253cd54c31c/horingsnota

Detaljer

SAKEN GJELDER: HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE

SAKEN GJELDER: HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Skaun kommune Arkivkode: 103 &13 Arkivsaksnr.: 15/3281 Saksbehandler: Frode Haugskott Saksnummer Utvalg Møtedato 5/16 Kommunestyret 28.01.2016 SAKEN GJELDER: HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: -2016/147

Ørland kommune Arkiv: -2016/147 Ørland kommune Arkiv: -2016/147 Dato: 28.01.2016 Saksbehandler: Gaute Ivar Krogfjord SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet - Ørland kommune Forslag til nytt inntektssystem fra 2017 - høring

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Chriss Madsen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer