Intern korrespondanse

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Intern korrespondanse Saksnr.: Saksbehandler: EJR Emnekode: ESARK-1212 Til: Fra: Kommunaldirektør Ove Foldnes Økonomiseksjonen/budsjett Dato: 14. mai 2014 Hovedinntrykk fra regjeringens forslag til Kommuneproposisjon 2015 og Revidert nasjonalbudsjett virkninger for Bergen kommune Regjeringen har i dag (14. mai 2014) lagt frem ovennevnte melding og proposisjon. Nedenfor følger en kort oppsummering av hovedpunktene i de antatte økonomiske virkningene for Bergens vedkommende, i forhold til forutsetningene i Budsjett 2014 og vedtatt økonomiplan Endringer i det økonomiske opplegget for 2014 I revidert nasjonalbudsjett 2014 er anslaget for primærkommunenes skatteinntekter nedjustert med vel 900 mill. i forhold til forutsatt i vedtatt statsbudsjett Dette anslaget er basert på mindreinngang i 2013 og lavere anslått inngang i 2014 etter mars For Bergen kommune betyr dette mindreinntekter i forhold til vedtatt budsjett 2014 på ca. 100 mill., gitt samme vekstforutsetninger på skatteinntektene som staten (ca. 3 % fra 2013). I kommuneproposisjonen er kostnadsveksten (deflatoren) nedjustert med 0,1 prosentenhet, hvorav antatt årslønnsvekst er justert fra 3,5 % til 3,3 %. En endret årslønnsvekst på 0,2 % - poeng tilsier isolert sett mindreutgifter til lønn på om lag 16 mill. for Bergen kommune. Det anslås også redusert demografikostnad for kommunesektoren på 0,5 mrd. i forhold til anslaget i statsbudsjett Det økonomiske opplegget for 2015 Realendring i samlede inntekter/frie inntekter Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 4,5 og 5,0 mrd i Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett Av veksten i samlede inntekter i 2015 legges det opp til at mellom 4,2 mrd og 4,5 mrd kommer som frie inntekter. For primærkommunene er veksten på mellom 3,75 mrd og 4,25 mrd. Veksten i frie inntekter tilsvarer en realvekst på mellom 1,5 % og 1,7 %. Realveksten i kommunesektorens frie inntekter må dekke merutgifter på 3,1 mrd kroner knyttet til den demografiske utviklingen.

2 I den vedtatte økonomiplanen for 2015 i Bergen har en forutsatt en realvekst i frie inntekter (for primærkommunene samlet) på ca. 1,8 %, noe ligger ca mill. over forutsatt vekst i kommuneproposisjonen. I tillegg kommer mindreinntektene i 2014, anslått til rundt 100 mill. Av landsveksten i frie inntekter er 200 mill. begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenester (se omtale fra BHO) og 200 mill. begrunnet i en styrking av kommunale tjenester til rus og psykiatri. Regjeringen foreslår omlegging av veksttilskuddet slik at kommuner med gjennomsnittlig 1,7 % vekst siste tre år blir omfattet. Bergen har i underkant av 1,5 % gjennomsnittlig vekst. Pensjon: For nye pensjonspremieavvik fra 2014 foreslår regjeringen en amortiseringsperiode på 7 år, likt med det Bergen og Oslo har foreslått i sine høringsuttalelser, og som ligger til grunn for den vedtatte økonomiplanen. Departementet anslår veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader til i størrelsesorden 0,5 mrd. i 2015 utover det som dekkes av deflatoren (pris- og lønnskompensasjonen). Regjeringen varsler at en revisjon av inntektssystemet vil bli presentert i kommuneproposisjonen for 2017 (våren 2016). Kommentarer og innspill fra byrådsavdelingene Fra Byrådsavdeling for helse og omsorg: 1. Avvikling av kommunal medfinansiering av medisinske spesialisthelsetjenester Den kommunale medfinansieringen av sykehustjenestene foreslås avviklet fra Dette innebærer reduserte utbetalinger tilsvarende ca 294 mill (forventet 2014 nivå). Spørsmålet er hvor stort budsjettnedtrekk Bergen vil få som følge av endringen. Veksten i utgiftene til KMF har for Bergen kommunes del vært større enn det som har vært forutsatt i budsjettet, og det må fra kommunens side argumenteres for å trekke ut ikke mer enn det kommunen ble tilført ved innføring av ordningen i 2012, prisjustert ift sentrale forutsetninger, dvs vesentlig lavere enn ovennevnte kostnadsreduksjon. I proposisjonen heter det (side 99): «Etablert praksis om overføring av midler mellom forvaltningsnivåene i forbindelse med oppgaveoverføringer er at dette skal baseres på faktiske utgifter som er brukt på oppgaven. I tråd med dette vil grunnlaget for overføring av midler fra kommunene til helseforetakene baseres på beste anslag for kommunenes faktiske utgifter til kommunal medfinansiering i 2015.» For Bergen kommune vil vi kunne hevde og dokumentere at den faktiske veksten i utført behandling har vært vesentlig større enn forutsatt bl.a. i statsbudsjettet, med direkte konsekvens for kommunens faktiske utgifter til formålet. Det må argumenteres for at uttrekket for den enkelte kommune skjer etter andeler på samme måte som en ble tilført midler, og ikke på den enkelte kommunes faktiske utgiftsanslag for av 6

3 2. Rettighetsfesting av tjenesten Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Regjeringen vedtar 15. mai 2014 å lovfeste retten til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ved å endre pasient- og brukerrettighetsloven. Endringen gjelder brukere med langvarige tjenester og stort behov for hjelp, definert som minst 25 timer pr uke. Det er knyttet stor usikkerhet til om finansieringen fra staten vil være tilstrekkelig til å dekke kommunenes økte kostnader til ordningen øker som følge av dette. Regjeringen foreslår en økning på 300 mill i 2015 og ytterligere 200 mill i KS er usikker på om dette innebærer full kompensasjon av utgiftene, og krever at det foretas kostnadsberegning før lovendringen iverksettes, og i ettertid. Et foreløpig anslag vil være at dette utgjør ca 15 mill for Bergen i 2015, økende til 25 mill. i Økte kommunale egenandeler for opphold i statlige barnevernstiltak Regjeringen tar sikte på å ytterligere øke satsene for den kommunale egenandelen for oppholdsutgifter i barneverninstitusjon og sentre for foreldre og barn i 2015 og kommer tilbake til dette i statsbudsjettet for Endringer i adopsjonsloven Utredningsansvaret for søknader om adopsjon fra utlandet flyttes fra kommunene til Barne-, ungdomsog familieetaten (Bufetat), jf. Prop. 171 L ( ). Det er lagt til grunn at Bufetats nye oppgave med slike utredninger skal finansieres ved at det trekkes midler fra kommunenes rammetilskudd. Størrelsen på overføringen skal tilsvare kommunenes ressursbruk til slike utredninger i dag. I dag utgjør dette 1 årsverk i fordelingen til aktuell barneverntjeneste som ivaretar oppgaven. 5. Avvikling av refusjonsordningen for enslige mindreårige flyktninger Regjeringen foreslår å avvikle refusjonsordningen for kommunale utgifter til barneverntiltak til enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger fra 1. januar Hoveddelen av midlene fra refusjonsordningen flyttes til det særskilte tilskuddet ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Utbetaling av det særskilte tilskuddet er, i motsetning til refusjonsordningen, ikke knyttet til utgifter til tiltak i barnevernet, men til en fastsatt sats for hver enkelt enslig, mindreårig flyktning som bosettes. Ny sats for det særskilte tilskuddet vil bli varslet i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet for Refusjonene knyttet til tiltak for enslige mindreårige flyktninger utgjorde for Bergen ca 50 mill. Fra 2014 er refusjonsgraden redusert til 80 %, dvs. 40 mill, alt annet like. Denne inntekten vil falle vekk, og erstattes av økt ekstraordinært integreringstilskudd til bykassen. Inntektskravet må kompenseres i budsjettrammen til BHO, samt det må etableres en ordning med rammeøkning når byrådsavdelingen gir tjenester til et økt antall enslige mindreårige flytninger. 6. Satsing på helsestasjons- og skolehelsetjeneste Innenfor veksten i de frie inntektene i 2015 vil 200 mill. være begrunnet med styrking av helsestasjonsog skolehelsetjenesten / jordmortjeneste. Dette vil normalt bety en styrking på 10 mill. av disse tjenestene i Bergen. Byrådsavdelingen må tilføres disse midlene i budsjettrammen. 7. Utrede statlig finansiering av eldreomsorgen Regjeringen vil utrede en forsøksordning med statlig finansiering av eldreomsorgen for å avklare om statlig finansiering kan øke kvaliteten i omsorgstjenestene. 3 av 6

4 Fra Byrådsavdeling for barnehage og skole: Videreutdanning for lærere og skoleledere Regjeringen vil øke lærernes formelle kompetanse. Det er bevilgningsmessig lagt til rette for at lærere kan få videreutdanning i Antall søknader som kommunene har godkjent er høyere. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner for å utvide ordningen med 500 nye studieplasser fra høsten Av disse foreslås 200 fordelt til matematikk og naturfag under vikarordningen, der staten dekker 75 pst. av vikarkostnadene, og 300 til matematikk og naturfag i stipendordningen. Grunnskoletilbud for hørselshemmede Fra og med høsten 2014 avvikles tre av fire statlige heltids grunnskoletilbud for hørselshemmede. Det er viktig at dette følges av en bedre statlig deltidsopplæring, kompetanseutvikling i kommunene, og at det stimuleres til interkommunalt samarbeid for at hørselshemmede elever skal få en god faglig, sosial og tegnspråklig utvikling. Regjeringen foreslår å benytte ytterligere 5 mill. kroner til disse tiltakene i Bergen kommune overtar Hunstad skole fra og med skoleåret 2014/2015. Det er usikkert hvordan deler av tilleggsbevilgningen kan komme Bergen kommune til gode. Uttrekk fra kommunerammen ved endringer i kontantstøtten og foreldrebetaling i barnehagene ingen avklaring vedrørende nedtrekk på 18 mill i 2014 og 45 mill i 2015 Ved endringer i kontantstøtten og foreldrebetalingen i barnehagene legges det til grunn at etterspørselen etter barnehageplasser endres. Metoden som har vært benyttet for å anslå effekter av endringer i perioden har vist seg å ha svakheter som sannsynligvis gjør at det har blitt lagt til grunn for sterke etterspørselseffekter. Dette vil i så fall bety at det har blitt lagt inn for mye i kommunenes rammetilskudd i forbindelse med avviklingen av kontantstøtten for toåringene i 2012 og i forbindelse med nominell videreføring av foreldrebetalingen i barnehagene i 2012 og 2013, og at det har blitt trukket ut for mye fra kommunenes rammetilskudd i forbindelse med økt kontantstøtte for ettåringene i 2012 og Regjeringen vil derfor vurdere metoden for å beregne etterspørselseffekter, og vil gå i dialog med KS om dette og gjennomgå bevilgningsendringene ved endret kontantstøtte og foreldrebetaling i perioden Skjermingsordninger for barnefamilier med dårlig råd og barn i barnehage. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2014 ba Stortinget om at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2014 vurderer skjermingsordninger for barnefamilier med dårlig råd og barn i barnehage. Regjeringen har satt i gang arbeid med å vurdere regelverket for moderasjonsordninger i foreldrebetalingen i barnehage. Et godt regelverk på dette området er viktig både for å få flere barn i barnehage, og for å redusere barnefattigdommen i Norge. Samtidig må hensynet til administrativ enkelhet og arbeidsinsentiver vurderes. Regjeringen vurderer ulike modeller og vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for av 6

5 Fra Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing: BOLIGOMRÅDET Stikkord til revidert nasjonalbudsjett 2014 Økt ramme, boligtilskudd til utleieboliger Regjeringen foreslår å øke tilsagnsrammen med 222 millioner kroner til om lag 795 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett for Den totale rammen gir med dette rom for å gi tilsagn til rundt 1500 boliger i inneværende år. Effekt, Bergen: Økningen kan synes å sammenfalle i tid med Oslo kommunes erverv av OBOS portefølje av utleieboliger. Det synes påregnelig at det meste av økningen vil gå med til å finansiere dette oppkjøpet av over 600 leiligheter. Økningen forventes således å ha liten effekt for Bergen. Husbankens låneramme Husbankens låneramme på 20 mrd., er av regjeringen vurdert å være tilstrekkelig for å kunne gi lån til de prioriterte formål. Jmf. endring i forskrift for startlån, iverksatt av Husbanken for å målrette bruken av virkemidlene. RUS Kap. 763 Rustiltak Post 61 Kommunalt rusarbeid Bevilgningen på posten foreslås redusert med 6 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 763, post 72. Denne siste posten er øremerket tiltak i regi av de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål. PSYKISK HELSE Satsing på rusfeltet og psykisk helse Regjeringen vil styrke tilbudet til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Innenfor veksten i de frie inntektene er 200 mill. kroner begrunnet med styrking av kommunale tjenester til personer med rus- og/eller psykiske problemer. Det legges til grunn at satsingen fordeles likt mellom en fordelingsnøkkel for rus og en for psykisk helse. Midlene knyttet til rus foreslås fordelt etter sosialnøkkelen, mens helsenøkkelen legges til grunn for fordelingen av satsingen på psykisk helse innenfor de frie inntektene. INTEGRERING Kap. 821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (Kan ha effekt for byrådsavdeling for barnehage og skole) 5 av 6

6 Post 62 Kommunale innvandrertiltak Det foreslås å endre innretningen av deler av forsøket med gratis kjernetid i barnehage. Staten har finansiert forsøk med gratis kjernetid i barnehage i utvalgte områder med høy andel minoritetsspråklige barn siden I dag omfatter forsøket områder i Oslo, Drammen og Bergen. En evaluering som er i ferd med å bli gjennomført av SSB og Fafo, indikerer at barn med innvandrerbakgrunn i forsøksområdene har hatt utbytte av forsøket, men at dette ikke gjelder barn uten innvandrerbakgrunn. Regjeringen vil åpne for at kommunene kan prøve ut alternative innretninger i mindre områder innenfor eksisterende økonomiske ramme, for eksempel målretting basert på inntekt. Hovedformålet med forsøket skal fortsatt være å forberede barn på skolestart gjennom barnehagedeltakelse, ved å stimulere sosial og språklig læring hos barna. Kobling av krav om deltakelse i aktivitet eller norskopplæring for foreldre kan også prøves ut. Regjeringen foreslår videre å øke antallet plasser i bo- og støttetilbudet for personer utsatt for tvangsekteskap, da behovet for slike plasser har vist seg å være større enn anslått i Saldert budsjett Bevilgningen under kap. 821, post 62 foreslås derfor økt med 1,4 mill. kroner mot en reduksjon under kap. 858, post 01 på 0,4 mill. kroner og kap. 823, post 01 på 1 mill. kroner. Kap. 822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (Kan ha effekt for byrådsavdeling for barnehage og skole) Post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Antallet asylsøkere ser nå ut til å bli lavere enn tidligere lagt til grunn, og dermed blir det færre som har rett til norskopplæring i mottak. Det anslås også at færre vil inngå i målgruppen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Bevilgningen på kap. 822, post 60 foreslås derfor redusert med 52,3 mill. kroner. Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring et forslag til endring i utlendingsforskriften som innebærer en engangsløsning for langtidsboende barn og deres familier. Engangsløsningen vil innebære at flere personer skal bosettes i kommunene og utløse integreringstilskudd, og at flere personer kommer i målgruppen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap utbetales når en person er i målgruppen for rett og plikt eller rett til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Når dette får budsjettvirkning, er avhengig av tidspunkt for innvilgelse av oppholdstillatelsen. Det er lagt til grunn at i overkant av 180 personer vil utløse tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap som følge av endringen, og at 20 pst. av personene får vedtak og utløser førsteårstilskudd i Dette utgjør en økning på kap. 822, post 60 på 1,2 mill. kroner i Samlet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 822, post 60 med 51,2 mill. kroner. 6 av 6