Prosjekt 9043 Færder nasjonalpark kunnskap og næring.

Transkript

1 Prosjekt 9043 Færder nasjonalpark kunnskap og næring. Delprosjekt 3: Behov for merking i sjø. Bakgrunn: Nasjonalparkene er en internasjonal merkevare. Det er et mål at nasjonalparkene skal bidra til verdiskaping i lokalsamfunnet. Færder nasjonalpark ligger tett inntil landets mest urbane områder. Det ligger til rette for at friluftsliv, naturopplevelser i dette området kan bidra til økt verdiskaping. Samtidig må det ikke utvikles aktiviteter som kan skade områdets verdier. I randsonen rundt Færder nasjonalpark finnes det i dag en god infrastruktur, med overnattings og konferansesteder, serveringsbedrifter, båthavner, eventbedrifter, parkeringsområder osv. Hva kan gjøres i nasjonalparkens randsoner for å styrke den lokale verdiskapingen? 3.1 Ferdsel/sjømerking: Utarbeide innspill til kommunene og staten om merking av skjær, grunner og plasser for landligge/ankring, med tanke på økt trafikk; spesielt av fritids- og lystbåter. Metode: Utrede behov for merking og utarbeide en tiltaks-, prioritering- og finansieringsplan for gjennomføring av merkingen og vedlikehold. Avgrensing: I bakgrunnen for prosjektet er det to presiseringer som er viktige for delprosjekt 3: Det må ikke utvikles aktiviteter som kan skade områdets verdier. Hva kan gjøres i nasjonalparkens randsoner for å styrke den lokale verdiskapingen? Strengt tolket gjelder delprosjekt 3 merking på vei til nasjonalparken, men i det videre legges det til grunn at det er ønskelig å utrede merking i nasjonalparken. Det forutsettes at det er bred enighet om at «alle» skjær og grunner ikke skal merkes. Det er fire argumenter for en begrenset merking: 1. Det er mange skjær og grunner og å merke «alle», eller mange, er en omfattende og kostbar oppgave. 2. Det kreves en generell kompetanse til å føre fritidsbåt trygt i skjærgården. Reduseres kravet til overvåkenhet ved å merke mye, kan effekten om sikrere ferdsel utebli, fordi båtførerne gis en falsk trygghet. 3. Omfattende merking vil føre til visuell forurensing. 4. Merking er av størst interesse for fritidsbåter av en viss størrelse. Med den teknologiske utviklingen er behovet for merking redusert av kartplottere. De er i dag på alt fra små smarttelefoner til store maritime instrumenter. Disse båtene har stort sett slikt utstyr. Leder av delprosjektet diskuterte dette i et oppstartsmøte med hele prosjektgruppen og fikk med seg Arne Osmundsvaag (Flybåten as) og Arne Georg Rønning (All Onboard) i det videre arbeidet. Gruppen hadde et møte i juni og avgrenset sine forslag til ny merking knyttet til sikker ferdsel for næringstransport i nasjonalparken. I praksis blir det til Bolærne-øyene,

2 Fulehuk og i noen av de populære opplevelsesledene i nasjonalparken. I tillegg er nye plasser for trygg overnattende landligge vurdert. Lovverk og prosedyrer for merking i sjø i Færder nasjonalpark: Merking i sjø er regulert i Havne og farvannsloven med egen forskrift om farvannsskilt og navigasjonsinnretninger: Kystverket er ansvarlig etat for slik merking. I forskriftens 2 (definisjoner) står det: a) farvannsskilt: tavler med symboler eller tekst om opplysninger eller bestemmelser om regulering av ferdselen b) navigasjonsinnretninger: innretning eller anlegg til veiledning for navigasjon, herunder fyrlys, sjømerker (varder, båker, staker, mv.), Ansvarsforhold og prosedyre for oppsetting av sjømerker er regulert i forskriftens 4: Søknad om etablering, fjerning, flytting eller endring av farvannsskilt og navigasjonsinnretninger skal sendes til Kystverket. Søknaden skal inneholde: a) hvilket farvannsskilt eller navigasjonsinnretning søknaden gjelder b) stedsangivelse av farvannsskiltet eller navigasjonsinnretningen ved hjelp av kartutsnitt og geografiske koordinater (WGS 84 datum) c) en vurdering av hvilken betydning etablering, nedlegging eller flytting av vedkommende farvannsskilt eller navigasjonsinnretning vil ha for sjøverts ferdsel og andre opplysninger som er nødvendige for behandling av søknaden d) hvem som er eier og ev. andre som måtte ha ansvar for vedkommende farvannsskilt eller navigasjonsinnretning. I Færder nasjonalpark kan i prinsippet både private, kommuner og organisasjoner søke om å få sette opp sjømerker, men slike tiltak er i tillegg til Havne og farvannsloven regulert i Forskrift om vern av Færder nasjonalpark i 3 i pkt. 1.1 og 1.3. Konkret må det først søkes om tiltak til forvaltningsmyndigheten som godkjenner en eventuell søknad til Kystverket. Den formelle veien er m. a. o. lang og komplisert. Uansett skal det gode begrunnelser til for at nasjonalparkforvaltningen kan godkjenne slike tiltak. Tiltakene må ha elementer av å kanalisere ferdsel vekk fra sårbare områder eller virke forebyggende knyttet til fare for akutt forurensing. Når forholdet til verneforskriften er avklart er avgjørende moment i en eventuell søknad 4, pkt. D og 6 og 7 i Forskrift om farvannsskilt og navigasjonsinnretninger. De omhandler at den som søker og får godkjent oppsetting av et sjømerke, flytende eller fast, tar på seg eier, vedlikehold, tilsyn og reparasjonsansvaret og må legge fram dokumentasjon på hvordan det skal gjennomføres. Ved feil skal sjømerket «uten ugrunnet opphold» utbedres.

3 Prinsipper for eventuell ny merking i sjø: Når Kystverket av hensyn til nyttetrafikk ønsker å endre eller supplere eksisterende leder for å oppnå tryggere ferdsel. Når Kystverket av hensyn til nyttetrafikken ønsker å lede fritidsbåter vekk i egne leder for å oppnå tryggere ferdsel (eksempler på dette er ledene ved Vakersholmen/Veierland vest av Tjøme og leder gjennom Rakkebåene ved Brunlanes). Når nasjonalparkforvaltningen vurderer at særlig farlige grunner bør merkes for å forebygge ulykker og utslipp til sjø (eksempler på dette er supplering av merker for både nyttetrafikk og fritidsbåter ved Bolærne og eksisterende staker ved Ildverket som er en godt tilrettelagt uthavn). Når nasjonalparkforvaltningen vurderer at særlig farlige grunner bør merkes for å kanaliserer fritidsbåter vekk fra sårbare områder over eller under vann. Flytemerker i form av lateral- (rød/grønn) eller kardinalmerker (gul/svart) vurderes som uaktuelt siden de brukes av Kystverket og Havnevesen for å merke hovedleder. Kystverket har et tilsynssystem for sine merker. Hvis nasjonalparkforvaltningen eller kommunene skal bygge opp et system for «sine» merker er det nærliggende å se mot Havnevesenet eller Skjærgårdstjenesten. Tiltaks- og prioriteringsforslag til ny merking i sjø (se kartvedlegg): Nøtterøy kommune staker i innløpene fra nord mellom Vestre og Mellom Bolæren stake på grunne nord av Østre Bolæren i Kongshavnsund stake på 2 meteren innenfor eksisterende stake syd på Mellom Bolæren staker for å vise led inn til hovedkai på Østre Bolæren stake nord i sundet mellom Hvaløy og Gåsøy staker ved Tova i leden ut til Fulehuk Tjøme kommune. 1. Formaliserer 2 eksisterende staker ved brygge nord på Ildverket stake på grunne vest av Ildverket, tvers av Kongsholmen. Plasser for landligge/ankring: Trygge natthavner er det få av i nasjonalparken. Skjærgårdstjenesten gir tilbakemelding på at brukermønsteret har endret seg de siste 10 årene. Fritidsbåtene blir større og antall timer de er i bruk er lavt. Det gir begrenset erfaringsgrunnlag for å overnatte med egen båt i uthavn. Kombinasjon av behov for strøm og urbane vaner som ønsker om serveringssteder og kiosk, har ført til at overnatting i uthavner gått noe ned. Samtidig har kapasiteten økt på organiserte gjestehavner i randsonen og i nasjonalparken (Bolærne). Fritidsbåter av en viss størrelse søker trygge havner i form av de gjestehavnene som er etablert. Det er en ønsket utvikling. Sårbar natur i uthavner får ikke større press og avfall, utslipp og redusert risiko samles på større, færre og kontrollerte steder. Utbygging av gjestehavner er god miljøpolitikk. Sett fra et næringssynspunkt er det også gunstig. Potensielle kunder samles og kan gi grunnlag for etablering av næringsaktivitet.

4 Når det gjelder ankring så har delprosjektet ikke vurdert dette. Slike områder er allerede merket i sjøkartene. Ut over dette er det opp til båtfører å vurdere vind og bunnforhold for sikker ankring. Oslofjorden Friluftsråd har lagt ut 4 svajbøyer i området som nå er nasjonalpark. For å benytte de skal en betale en årlig kontingent. Nye plasser for landligge natten over, bør prioriteres utenfor og i randsonen av nasjonalparken. Det er søkt om å erstatte i landstigningsbrygga på Steinkloss med en flytebrygge med overnattingsmulighet. Det er vurdert å legge tredekke med fortøyningsmulighet for overnatting på steinfyllingen på Hvaløy i sundet mot Gåsøy. Alle i Nøtterøy kommune. Ut over dette er det ikke vurdert økt tilrettelegging i uthavner i nasjonalparken. Når det gjelder organiserte gjestehavner er det et potensiale. Utvidelse av gjestehavna på Østre Bolæren bør vurderes. Utvidelse av gjestehavna på Vestre Bolæren samt stenge sundet mellom Vestre Bolæren og skjæret syd i Jensesund bør vurderes. Gjestehavnene på Verdens Ende og i Sandøsund er oppgradert og utvidet i Tønsberg Havn har en fortløpende prosess på å utnytte sine arealer til økt gjestehavnkapasitet. Marinaene til Havna hotell og Mågerø Marina kan vurderes utbygd. Finansieringsplan: Kystverket regner en kostnad på kr ,- pr. jernstake som de monterer. Det er kraftige jernrør med diameter på cm. Årsaken er at de skal tåle is og tæring. Foreslåtte merker rundt Bolærne bør være av samme type som Kystverket allerede har brukt i området. Eksisterende merker ved Ildverket kan videreføres med en enklere og mindre kostbar løsning. Anslått til kr ,- pr. merke ferdig montert. Nytt merke ved Ildverket er i hovedleden og bør være av den typen Kystverket monterer. Sted Investering Vedl./tilsyn pr. år Fornyelse Vestre Bolæren N 50 2 Hvert 20 år Mellom Bolæren N 50 2 Hvert 20 år Østre Bolæren N 50 2 Hvert 20 år Mellom Bolæren S 50 2 Hvert 20 år Østre Bolæren hovedkai Hvert 20 år Hvaløy Ø 50 2 Hvert 20 år Tova v/ Fulehuk Hvert 20 år Ildverket V 50 2 Hvert 20 år Ildverket N brygge 20 4 Hvert 5 år (is) Total 10 staker med viser (alle tall i kr. 1000,-) Tredekke med fortøyningsanordning på Hvaløy er beregnet til kr ,- ferdig lagt. Reparasjon og vedlikehold utføres av Skjærgårdstjenesten. Gjestehavner har en snittpris på kr ,- pr. løpemeter ferdig utlagt flytebrygge. Hvis de skal ha effekt som bølgebrytere økes prisen.

5 Gjestehavna på Vestre Bolæren er uten strøm og det er ikke organisert noen betalingsordning der. En utvidelse vil kreve et økt tilsyn og vedlikehold. Det kan utføres av Skjærgårdstjenesten og forutsetter noe økt driftsbudsjett. Et alternativ er å sette dette bort til aktørene på Vestre Bolærne i Jensesund. Alle aktuelle utvidelser forutsettes finansiert og driftet av eierne med inntekter fra overnattende båter. Med unntak av Havna og Mågerø som er private, så er det Nøtterøy kommune som eier Vestre Bolæren, Vestfold Fylkeskommune og Nøtterøy kommune som eier Østre Bolæren. Det er Tjøme kommune som bygger ut og drifter gjestehavnene på Verdens Ende og Sandøsund. Kystverket eier grunnen. Investeringskostnadene sett i forhold til levetid, vedlikehold og inntektspotensialet gjør at det er lite aktuelt for en privat driver å investere i gjestehavnanlegg. Utbygging på Havna og Mågerø kunne realiseres ved spleiselag mellom eiere og det offentlige. Tjøme 11. desember 2014 Øystein Hovde Driftsleder Skjærgårdstjenesten Vedlegg kartgrunnlag for merker i sjø

6 Merker ved Vestre Bolæren Koordinater RØD Nord: Øst: Nord: Øst: Koordinater BLÅ Nord: Øst: Nord: Øst:

7 Merker i Kongshavnsund nord av Østre Bolæren og ved 2 meter syd av Mellom Bolæren Koordinater GRØNN Nord: Øst: Nord: Øst: Koordinater BLÅ Nord: Øst: Nord: Øst:

8 Merker ved innløp havn Østre Bolæren Koordinater RØD Nord: Øst: Nord: Øst: Koordinater GRØNN Nord: Øst: Nord: Øst:

9 Merke i sundet mellom Gåsøy og Hvaløy Koordinater Nord: Øst: Nord: Øst:

10 Merker ved Fulehuk Koordinater BLÅ Nord: Øst: Nord: Øst: Koordinater RØD Nord: Øst: Nord: Øst:

11 Formaliserer 2 staker ved Ildverket nord og merke en ny vest av Ildverket mot Kongsholmen Koordinater BLÅ Nord: Øst: Nord: Øst: Koordinater RØD Nord: Øst: Nord: Øst: Koordinater GRØNN Nord: Øst: Nord: Øst: