Høring - forskrift om farvannsskilt og navigasjonsinnretninger

Transkript

1 Hovedkontoret «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref: «REF» Vår ref: 2011/ Arkiv nr: Saksbehandler: Jeanette Assev-Lindin, Bjørn Erik Krosness Dato: Høring - forskrift om farvannsskilt og navigasjonsinnretninger Kystverket sender med dette forslag til forskrift om farvannskilt og navigasjonsinnretninger på høring. Høringsforslaget er også tilgjengelig på Kystverkets hjemmesider, under fanen Om Kystverket på siden Utgreiingar og høyringar. Det bes om at eventuelle merknader til forslaget sendes til Kystverket innen 22. oktober Merknader kan sendes per post til Kystverket, serviceboks 1502, 6025 Ålesund eller per e- post til post@kystverket.no. Spørsmål vedrørende høringsforslaget kan rettes til: Sjefingeniør Bjørn Erik Krosness på e-post bekrosness@kystverket.no eller tlf Seniorrådgiver Jeanette Assev-Lindin på e-post jeanette.assevlindin@kystverket.no eller tlf Bakgrunn Lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) trådte i kraft 1. januar I denne forbindelse har det kontinuerlig vært arbeidet med å gjennomgå forskriftsverket til havne- og farvannsloven. Kystverket har i denne sammenheng fått i oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet å vurdere en revisjon og forenkling av forskrift nr. 82 om lokalisering, utforming og tekniske krav til fyrlys, sjømerker og farvannsskilt som skal regulere ferdselen. Kystverket har vurdert revisjonsbehovet som så omfattende at det foreslås å fastsette en ny forskrift istedenfor å endre den eksisterende. Hjemmel for forskriftsforslaget er havne- og farvannsloven 20, som lyder: Departementet kan treffe enkeltvedtak og gi forskrift om tekniske krav til og bruk, utforming og lokalisering av fyrlys, sjømerker, farvannsskilt og andre innretninger og anlegg som skal gi navigasjonsveiledning eller regulere ferdselen. Hovedkontoret - Sjøsikkerhetsavdelingen Sentral postadresse: Kystverket, postboks 1502, 6025 ÅLESUND Telefon: Telefaks: Bankgiro: Internett: E-post: Org.nr.: post@kystverket.no NO Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson

2 2. Dagens regelverk på området Det følger av havne- og farvannsloven 19 annet ledd, første punktum at det skal innhentes tillatelse fra departementet før fyrlys, sjømerker, farvannsskilt og andre innretninger og anlegg som skal gi navigasjonsveiledning eller regulere ferdselen kan etableres, flyttes, fjernes eller endres. Departementets myndighet er delegert til Kystverket. Dette innebærer at selve søknadsplikten er regulert i loven. Det bemerkes at Kystverkets egen virksomhet er unntatt fra søknadsplikten. Kommunene er ikke gitt myndighet til å gi tillatelse til å etablere, flytte, fjerne eller endre fyrlys, sjømerker, farvannsskilt eller andre innretninger og anlegg som skal gi navigasjonsveiledning eller regulere ferdselen. Det følger videre av bestemmelsens tredje og fjerde ledd at det kan gis pålegg til eier eller ansvarlig om å iverksette visse tiltak knyttet til navigasjonsinnretninger eller farvannsskilt. Det vises da blant annet til at det gis pålegg om oppsetting, fjerning, drift osv. av innretninger for navigasjonsveiledning og farvannsskilt. Forskrift nr. 82 om lokalisering, utforming og tekniske krav til fyrlys, sjømerker og farvannsskilt som skal regulere ferdselen gir i dag nærmere regler om utforming og spesifikasjoner for innretninger og anlegg for navigasjonsveiledning. 3. Nærmere om endringene i forhold til dagens regelverk Etter en gjennomgang av forskrift nr. 82 om lokalisering, utforming og tekniske krav til fyrlys, sjømerker og farvannsskilt som skal regulere ferdselen er det noen av bestemmelsene i dagens forskrift som er å anse som unødvendige å videreføre. Dette gjelder blant annet forskriftens 4 om Kystdirektoratets adgang til å gi pålegg, som nevnt over, er dette i dag regulert i loven. Dagens forskrift gjelder ikke for Forsvaret, jf. eksisterende forskrift 3. Kystverket foreslår å fjerne dette unntaket. Det følger av forskrift 12. mai 1989 nr. 302 om unntak fra lov om havner og farvann for sjø- og landområder samt arbeid, anlegg og tiltak knyttet til forsvarsmessige formål at Forsvaret ikke trenger tillatelse etter havne- og farvannsloven dersom tiltak skal utføres i områder som er erklært hemmelige i medhold av lovgivningen om forsvarshemmeligheter. Det betyr at Forsvaret ikke trenger å søke Kystverket om tillatelse til å sette opp navigasjonsinnretninger eller farvannsskilt i slike områder. Det følger også av forskriften at den vedkommende militære myndighet skal se til at bestemmelsene som er gitt i havne- og farvannsloven med forskrifter blir holdt. Konsekvensen av å fjerne det generelle unntaket vil være at Forsvaret blir bundet av den generelle vedlikeholdsplikten, innmelding til Kystverkets register og til utformingen av farvannsskilt. Videre foreslås det at 13 i dagens forskrift om merking av farvann som hovedsakelig benyttes av fritidsbåter fjernes. Bestemmelsen setter i dag lempeligere krav til utforming av merker som benyttes i farvann som hovedsakelig brukes av fritidsbåter. Kystverket har kommet til at dette er en uheldig praksis, og ser ingen grunn til at det skal settes andre krav til utforming av merker som benyttes i leder for fritidsbåter. Det foreslås derfor å fjerne denne slik at det stilles samme krav til merker som benyttes i farvann for fritidsbåter som i farvann som benyttes av nyttetrafikken. I dagens forskrift 15 er det gitt regler om hvordan offentlige badeplasser skal merkes dersom de skal merkes. Bestemmelsen er ikke et pålegg om å merke. Merkebøyer som legges ut ved en offentlig badeplass, legges ut for å regulere ferdselen og vil være omfattet Side 2

3 av søknadsplikten etter havne- og farvannsloven 19. Det vil si at Kystverket skal gi en tillatelse til å legge ut slike merkebøyer. Det vil da gjennom å gi en tillatelse etter 19 kunne settes vilkår til merkingen, og man vil da kunne sette krav om at merkingen utføres på en spesiell måte. Offentlige badeplasser skal merkes med IALA spesialmerke. Dette merket vil være nærmere definert i de retningslinjene som fastsettes av Kystverkets hovedkontor, jf. forskriftsforslagets 5 annet ledd. Kystverket vil i disse retningslinjene også omtale nærmere anbefalinger for merking av slike offentlige badeplasser. I følge dagens forskrift kan Kystverket bestemme hva som skal forstås med offentlige badeplasser. Dette foreslås ikke videreført. Kystverket mener det bør være opp til kommunene å bestemme hva som er å anse som en offentlig badeplass Kystverket foreslår også at 16 i dagens forskrift ikke videreføres. Bestemmelsen sier at innretninger på sjøbunnen og gjenstander som oppankres og som kan være til fare for sjøverts ferdsel skal markeres med spesialmerke. Behovet for denne type merking oppstår for eksempel i tilknytning til offshorerettede aktiviteter i kystfarvannet, blant annet ved opphugging av innretninger i petroleumsvirksomheten som ikke lenger er i bruk. Også kraftproduserende anlegg i sjø kan være innretninger som er på sjøbunnen. Slike innretninger og gjenstander som omfattes av bestemmelsen her vil alltid være søknadspliktige etter havne- og farvannsloven 27 jf. ordlyden i dagens 16 fare for sjøverts ferdsel. Avhengig av hva som oppankres og hva som plasseres på havbunnen og dets geografiske plassering, vil det være kommunen eller Kystverket som skal behandle en slik søknad. Kraftproduserende anlegg i sjø og tiltak som kan skape vesentlige hindringer eller ulempe for den alminnelige ferdsel vil alltid kreve tillatelse fra Kystverket, uavhengig av geografisk plassering, jf. forskrift 3. desember 2009 nr om tiltak som krever tillatelse fra Kystverket 1 første ledd bokstav b) og h). Merking av slike tiltak vil dermed vurderes av Kystverket i forbindelse med at det gis tillatelse til tiltaket. Disse tiltakene pålegges som regel merking som er mer utfyllende enn det som er gjengitt i dagens 16, og det vil settes vilkår med konkret krav til merkingen i vedtakene. Kystverket mener derfor det er hensiktsmessig å fjerne dagens 16 og at det tas inn anbefalinger for merking av slike innretninger i retningslinjene som fastsettes av Kystverkets hovedkontor, jf. forskriftsforslagets 5 annet ledd. Slik bestemmelsen er utformet i dag skal slike innretninger merkes uavhengig av hvorvidt det gis en tillatelse etter havne- og farvannsloven 19, eller at det er satt som vilkår i tillatelsen at det skal merkes. Dagens forskrift inneholder altså et pålegg om å merke slike innretninger og gjenstander. Som nevnt over vil Kystverket ha muligheten til å pålegge slik merking når det gis tillatelse til tiltaket. Kommunene kan ikke gjøre det da de ikke er delegert myndighet til å pålegge oppsetting av farvannsskilt eller navigasjonsinnretninger. Slik Kystverket vurderer det er det i hovedsak Kystverket som gir tillatelser til de tiltak som 16 i dagens forskrift omfatter. Kommunene gir tillatelser til tiltak på sjøbunnen, som ledninger og rør, men disse vil generelt ikke omfattes av 16 da de ikke i seg selv er til fare for sjøverts ferdsel og vil heller ikke ha behov for denne type merking. I de tilfeller kommunene eventuelt gir tillatelse til slike tiltak som dagens 16 omfatter, og som har behov for merking med IALA-spesialmerke, vil det måtte henvises til Kystverket for en eventuell tillatelse eller pålegg om merking av innretningene. Kystverket påpeker at det vil bli vurdert om det er behov for å delegere myndighet til kommunen, slik at kommunen kan gi tillatelse til eller pålegg om etablering av farvannsskilt eller navigasjonsinnretninger. Det bes spesielt om høringsinstansenes syn på fjerning av dagens forskrift 16 og behovet for delegering av myndighet til kommunene. Dagens forskrift inneholder en straffebestemmelse. Straffebestemmelsen i havne- og farvannsloven 62 første ledd er uttømmende og den nevner ikke 20. Dette Side 3

4 innebærer at det ikke kan ilegges straff for overtredelse av forskrifter gitt i medhold av 20, og det vil dermed ikke bli foreslått noen straffebestemmelse i forslag til ny forskrift. 4. Merknader til bestemmelsene 1 (virkeområde) Bestemmelsen omtaler forskriftens saklige virkeområde. 2 (definisjoner) Kystverket har identifisert fire begreper i forskriften som trenger en nærmere definisjon. Begrepet navigasjonsinnretninger defineres her til å omfatte alt som omfattes av havneog farvannsloven 19, og som ikke er å anse som et farvannsskilt. Det vil si at begrepet navigasjonsinnretninger omfatter fyr, sjømerker og andre innretninger og anlegg som skal gi navigasjonsveiledning. Dette innbefatter også radionavigasjonssystemer. Det er også behov for en definisjon av IALA- spesialmerke som er et gult merke i henhold til IALA-AISM Maritime Buoyage System and other Aids to Navigation. En nærmere beskrivelse av dette merket vil være å finne i Kystverkets retningslinjer om utforming av, tekniske krav til og plassering av innretninger for navigasjonsveiledning som omtales i forskriftsforslaget 4 annet ledd. 3(register over farvannsskilt og innretninger for navigasjonsveiledning) Plikten til å føre et register over alle farvannsskilt og innretninger for navigasjonsveiledning er en naturlig følge av at departementet skal ha overoppsyn med og forvaltningsansvar for farvannsskilt og innretninger for navigasjonsveiledning. Det fremkommer tydelig i Ot.prp. nr. 75( ) under merknadene til 19 at staten skal registrere fyrlys, sjømerker, farvannsskilt og andre innretninger og anlegg når disse har funksjon som navigasjonsveileder for trafikk og ferdsel til sjøs. Denne plikten kommer ikke tydelig frem i selve lovteksten. Det foreslås derfor at Kystverkets plikt til å føre register tas inn i forskriften. For at Kystverket skal kunne ha et oppdatert register må den som etablerer, flytter fjerner eller endrer et farvannsskilt eller en navigasjonsinnretning, gi Kystverket melding om dette umiddelbart etter at arbeidet er utført. Dette er en videreføring av 8 i dagens forskrift. Selv om Kystverket gjennom å gi tillatelse skal ha kontroll på hvilke farvannsskilt og innretninger for navigasjonsveiledning som eksisterer, er det ikke alltid at en tillatelse fører til en faktisk gjennomføring av tillatelsen. For å ha et oppdatert og reelt register er det derfor behov for at den som faktisk utfører tiltaket gir en melding om at det er utført. Som nevnt tidligere så er Forsvaret unntatt fra å søke om tillatelser etter havne- og farvannsloven i områder som er erklært hemmelige i medhold av lovgivningen om forsvarshemmeligheter. Forsvaret vil uavhengig av dette være omfattet av plikten til å melde fra til Kystverket ved etablering, flytting fjerning eller endring av farvannsskilt eller navigasjonsinnretninger. At Kystverket får melding om dette er nødvendig for at navigasjonsinnretningene skal bli vist i sjøkartene. 4 (søknaden) Som tidligere nevnt er selve søknadsplikten hjemlet i havne- og farvannsloven 19. Kystverket ser likevel at det kan være gunstig å ta inn en bestemmelse i forskriften som omhandler søknaden. Bestemmelsen presiserer at søknad om etablering, fjerning, flytting eller endring av farvannsskilt eller navigasjonsinnretninger skal sendes til Kystverket. Det Side 4

5 vises også til hvilken informasjon som er nødvendig for at Kystverket skal kunne behandle søknaden. Dette vil være til hjelp for søkeren som da vil være bedre informert om hva som skal legges ved søknaden, noe som fører til en mer effektiv forvaltning. 5 (utforming og tekniske spesifikasjoner for farvannsskilt og navigasjonsinnretninger) Kystverket har hatt en gjennomgang av dagens bestemmelser angående utforming og tekniske krav til farvannsskilt. Disse kravene er i dag regulert i eksisterende forskrift 17 som viser til vedlegg A1 til A10. Det nye forskriftsforslaget legger opp til en harmonisering i forhold til europeisk regelverk 1. Dette innebærer at det er gjort endringer i en del av farvannsskiltene som er i bruk i dag, men også at det innføres flere nye farvannsskilt. Det foreslås at det inntas et eget vedlegg som omhandler farvannsskilt. Se egen omtale av vedlegget. Kystverket har vurdert behovet for en nærmere regulering av utforming, tekniske krav og plassering av innretninger for navigasjonsveiledning. Etter vår vurdering er det ikke behov for at dette reguleres i en forskrift. Det finnes i dag ca navigasjonsinnretninger, og Kystverket eier av disse. Når det gjelder nyetableringer står Kystverket for den desidert største delen, og et eget vedlegg om dette vil dermed nesten utelukkende gjelde for Kystverket. Vi foreslår derfor at retningslinjer angående dette fastsettes av Kystverkets hovedkontor, og at disse gjøres tilgjengelige på internett. Det nevnes også at ingen kan sette opp en innretning for navigasjonsveiledning uten at det er gitt tillatelse fra Kystverket, og på denne måten vil Kystverket alltid kunne kontrollere gjennom tillatelsen, og vilkår til denne, at retningslinjene følges. Det foreslås også at det tas inn i forskriften at det ved etablering av farvannsskilt og navigasjonsinnretninger skal tas hensyn til estetikk og miljø. I dette ligger det at når man bestemmer plasseringen skal ta hensyn til landskapet og de landskapsmessige konsekvensene. Dette vil ikke være et hensyn som skal tilsidesette hovedformålet ved etableringen av farvannsskiltene eller innretningene for navigasjonsinnretninger, men vil være en bevisstgjøring av at plasseringen og utformingen av farvannsskiltene og navigasjonsinnretninger har en innvirkning på naturen. Det vises til at havne- og farvannsloven 1 åpner for at det kan tas miljøhensyn. 6 (vedlikeholdsplikt) Dagens forskrift inneholder også en generell vedlikeholdsplikt for den som er eier eller ansvarlig for farvannsskilt eller innretninger for navigasjonsinnretninger, jf. 9. Kystverket mener det er naturlig å videreføre bestemmelsen. Havne- og farvannsloven 26 har stadfestet en slik vedlikeholdsplikt for tiltak som krever tillatelse etter kapittel fire. Tillatelser til farvannsskilt eller navigasjonsinnretninger faller ikke inn under tiltalk som krever tillatelse etter kapittel fire, og det er derfor behov for en egen bestemmelse for disse tilfellene. Vedlikeholdsplikten må forstås på samme måte som plikten etter havne- og farvannsloven 26. Eier, eller den som er ansvarlig, skal sørge for at farvannsskilt eller navigasjonsinnretninger er gjenstand for nødvendig regelmessig ettersyn, og også jevnlig utføre mer grundig ettersyn. 7 (plikt til å utbedre eller melde om feil) Første ledd fastsetter en plikt for eier eller den som er ansvarlig til å utbedre forhold som gjør at et farvannsskilt eller en navigasjonsinnretning ikke fungerer etter intensjonen. En slik utbedring skal gjøres uten ugrunnet opphold. I dette ligger det at man skal foreta en 1 European Code for Inland Waterways, UN Economic Commission for Europe. Side 5

6 vurdering av forholdet med engang man blir kjent med feilen, og at den skal utbedres så snart som forholdet tilsier det. Dersom forholdet er av vesentlig betydning for sjøsikkerheten vil uten ugrunnet opphold måtte forstås slik at det skal skje umiddelbart. Er forholdet mindre kritisk kan man benytte noe lenger tid. Eksempler på feil som kan oppstå er farvannsskilt som faller ned, lys som slukner eller jernstenger som havarerer. Annet ledd slår fast at dersom forhold som omtalt i første ledd ikke lar seg utbedre uten ugrunnet opphold, skal det straks gis melding til Kystverket ved nasjonal koordinator for navigasjonsvarsler (NAVCO). NAVCO vil vurdere om det er behov for å sende ut et navigasjonsvarsel angående feilen. Dersom det ikke er behov for å sende ut navigasjonsvarsel vil NAVCO sende meldingen videre til Kystverkets regionkontor for behandling. 8(merking av flytende akvakulturanlegg i sjø) Bestemmelsen om merking av akvakulturanlegg, slik den lyder i dagens forskrift, kom inn i forskriften i 2007 og trådte i kraft og Etablering av akvakulturanlegg i sjø krever tillatelse fra Kystverket jf. havne- og farvannsloven 27 og forskrift 3. desember 2009 nr 1449 om tiltak som krever tillatelse fra Kystverket 1 første ledd bokstav a). Selv om kravene til merking ville kunne settes som vilkår til en tillatelse etter havne- og farvannsloven er det vurdert slik at kravene er så detaljerte og universelle at det er fornuftig å ha disse i en forskrift. Det vises også til at akvakulturanlegg er et tiltak som skaper stor risiko både for sjøfarende og for anlegget selv, og at det derfor er viktig at kravene er klare og tydelige. Dette skaper også en forutberegnelighet for søker i forhold til hvilke krav som vil settes til ham og hvilke økonomiske forpliktelser som etableringen vil kreve. Selv om bestemmelsen er ganske ny har erfaringer de siste årene gjort Kystverket oppmerksom på at det er behov for noen endringer. Følgende materielle endringer foreslås: Indirekte belysning / flomlys av anlegget kan ikke lenger erstatte gult lyssignal på ytterpunktene. Synkronisering av gule lyssignal på anlegget vil være hovedregelen. Det presiseres at det kan kreves merking med indirekte belysning / flomlys, radarsvarer (racon) og AIS (Automatic Identification System). Kravet til gult merke er omformulert til et krav om IALA spesialmerke, og hvor særskilte krav til dette er nærmere angitt. Et IALA spesialmerke har alltid gul farge, og en omformulering av dette kravet vil ikke ha noen praktisk konsekvens for oppdrettseiere som allerede har gule merker på anleggene. Kystverkets erfaring, bygd på tilbakemelding fra sjøfarende, er at anlegg med gult lyssignal på ytterpunktene som er synkronisert er bedre synlig enn der hvor lyssignalene ikke er synkroniserte. Sjøfarende blir i stand til å danne seg et bedre bilde av anleggets omkrets når lysene er synkronisert. Tilsvarende viser erfaring at indirekte belysning / flomlys av anlegg ikke alene er tilstrekkelig for at de skal være godt synlige. Indirekte belysning vil ikke alltid kunne gi et godt bilde av anleggets omkrets. Et akvakulturanlegg tar opp et større område enn selve produksjonsdelen av anlegget. Det omkringliggende området blir lite synlig uten lyssignal fra ytterpunktene. Det settes derfor krav til at det også skal være ytterpunktbelysning på anlegg med indirekte belysning. Side 6

7 Større anlegg kan, avhengig av beliggenhet, kreve merking med elektroniske innretninger / systemer som radarsvarer (racon) og AIS (Automatic Identification System). 9(tilsyn) Kystverket fører tilsyn med at bestemmelsene i forskriften her følges. Det er spesielt bestemmelsene om merking av flytende akvakulturanlegg i sjø som er aktuelle. Forskriften hjemles derfor også i havne- og farvannsloven 52. Kystverkets adgang til å føre tilsyn er i dag omtalt i vedlegg A 11 Veileder om merking av akvakulturanlegg under punkt (unntak) Bestemmelsen gir Kystverket hjemmel til, i særlige tilfeller, å gjøre unntak fra forskriften. I dagens forskrift foreligger en slik hjemmel både i den generelle bestemmelsen om unntak ( 3), og i den konkrete bestemmelsen om merkereglene for akvakulturanlegg ( 14). Det anses ikke som nødvendig å ha flere bestemmelser som gir Kystverket anledning til å fravike forskriften, og det foreslås at det gis en generell unntakshjemmel. I forhold til merkekravene knyttet til akvakulturanlegg vil det i noen tilfeller kunne være forsvarlig å avvike fra kravene til lyssignalets rekkevidde. Dette vil for eksempel være i tilfeller hvor akvakulturanlegget ligger nærme land, og i et område med liten trafikk. 11 (ikrafttredelse, overgangsbestemmelser) Det foreslås at forskriften trer i kraft Å skifte ut alle eksisterende farvannsskilt til å samsvare med den nye forskriftens krav til utforming og tekniske spesifikasjoner vil være en kostnadskrevende og langsiktig prosess. Det er Kystverkets vurdering at det må gis en lengre periode for utskiftning av dagens skilt. Mange eksisterende skilt har fortsatt en restlevetid før de må skiftes ut og vil kunne oppfylle sin funksjon i en lengre overgangsperiode. Kystverket foreslår derfor at det gis en overgangsperiode på 10 år. Innenfor denne perioden regner en med at utskiftning av deler av farvannsskiltene vil måtte foretas i forbindelse med vedlikehold. Det nevnes at Kystverket uansett kan gi pålegg om utskiftning før dette tidspunktet i enkelt tilfeller dersom det skulle være nødvendig, jf. havne- og farvannsloven 19 tredje ledd bokstav b). Når det gjelder de skjerpede kravene til merking av akvakulturanlegg foreslår Kystverket at det gis en overgangsperiode på ett år fra forskriftens ikrafttredelse til akvakulturanleggene må være i samsvar med kravene som endres i dette forslaget. Erfaring har vist at den merkingen som er i dag kan forbedres vesentlig med relativt enkle tiltak. Disse tiltakene vurderes som nødvendige for å gi tilfredsstillende sikkerhet for både sjøfarende og akvakulturanlegget, og derfor settes det en kort overgangsfrist for å være i samsvar med nye regler. Vedlegg 1 - Farvannsskilt Kystverket foreslår at de nærmere bestemmelser om utforming av og tekniske spesifikasjoner til farvannsskilt plasseres i et eget vedlegg om farvannsskilt. I vedlegget omtales blant annet farvannsskiltenes form, størrelse, farge, overflatemateriale, valg av skrifttype og krav til styrke på oppsettingsutstyr. Vedlegget inneholder flere farvannsskilt enn dagens gjeldende forskrift. De farvannsskiltene som er nevnt er de skiltene som Kystverket regner med vil være mest aktuelle. Når det gjelder utforming av skiltene er det foretatt en oppdatering og tilnærming mot europeisk standard. Den europeiske standarden Side 7

8 er god og hensiktsmessig å bruke, og dette vil bidra til å gjøre farvannsskiltene mer forståelige for sjøfarende uavhengig av språk. I høringen ber vi spesielt om kommentarer til utvalget av farvannsskilt og den grafiske utformingen av disse. Det gis også veiledning i forhold til plassering av farvannsskilt. Det vil ikke være hensiktsmessig eller mulig å omhandle alle mulige problemer og vurderinger som må tas hensyn til ved plassering av farvannsskilt. Plassering av farvannsskilt krever en konkret vurdering av hver enkelt søknad, men vi har likevel valgt å gi noen konkrete veiledninger når det gjelder plassering av farvannsskilt ved varsling om begrenset høyde/livsfarlig ledning. Dette fordi høydebegrensning ved livsfarlig ledning er vanlig forekommende, både i og utenfor ledene, og det er viktig at dette blir skiltet på en måte som er lett forståelig for sjøfarende, herunder også fritidsbåter. Det gis også instruksjoner om hvordan begrenset høyde skal beregnes. Vedlegg 2 Merking av flytende akvakulturanlegg i sjø Dette vedlegget ble tatt inn i dagens forskrift når 14 ble endret i Vedlegget er utformet som en veileder til merking av flytende akvakulturanlegg i sjø. Kystverket har foretatt en del redaksjonelle endringer i vedlegget. De materielle endringene er nærmere beskrevet under merknadene til 9 over. 5. Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget Etablering av et register for farvannsskilt og innretninger for navigasjonsveiledning vil mest sannsynlig få begrensede økonomiske og administrative konsekvenser for Kystverket. Kystverket fører allerede et register over alle innretninger for navigasjonsveiledning. Det føres ikke per i dag noen oversikt over godkjente farvannsskilt. Det finnes imidlertid fagsystem i Kystverket som kan anvendes til å registrere disse innretningene. Det legges til grunn at registeret først skal være à jour med hensyn til farvannsskilt ved utløpet av overgangsperioden. Det nevnte fagsystemet vil også kunne være til hjelp med å identifisere manglende skilting, for eksempel ved sjøkabler eller luftledninger. Når det gjelder merkostnad og arbeid ved å registrere farvannsskilt i registeret, påpekes det at det allerede brukes ressurser på saksbehandling av farvannsskilt og føring av opplysninger inn i registeret må antas å utgjøre et begrenset tilleggsarbeid i denne sammenheng. Kostnadene ved produksjon og oppsetting av farvannsskilt forventes å forbli omtrent som i dag. Skiltene skal fortsatt produseres slik at de er varige og settes opp slik at de tåler påkjenningene fra det miljøet de står i. Kystverket tar også sikte på å legge ut datafiler som skal gjøre skiltene lettere å produsere. Forskriften åpner imidlertid for at det kan settes strengere krav til farvannsskiltene enn etter dagens forskrift. Det pekes blant annet på at det kan kreves dagslysfluoriserende skiltfolie for skilt som benyttes i tilknytning til arbeid i sjø. Et slikt krav vil påføre en ekstra kostnad for eier, men arbeid i sjø medfører en særskilt risiko for sjøfarende og må være ekstra godt synlige i farvannet. Det legges fra Kystverkets side i utgangspunktet ikke opp til noen økt bruk av skilt. Når det gjelder de økonomiske og administrative konsekvensene for utskiftning av eksisterende farvannsskilt er det vanskelig å anslå disse. Dette på grunn av at Kystverket per i dag ikke har noen god oversikt over farvannsskilt som er etablert. Kystverket mener at ved å gi en 10 års overgangsperiode så vil det meste av utskiftningen baseres på vedlikehold, og at merkostnaden og merarbeidet vil være lite. Side 8

9 Når det gjelder kravene til akvakulturanlegg vil endringene om krav til merking av ytterpunkt med lyssignal også ved indirekte belysning, og synkronisering av lyssignalene ha en viss økonomisk konsekvens. Vi mener imidlertid at kravet er proporsjonalt i forhold til den risikoen det avbøter. Det finnes også anlegg i dag som tilfredsstiller kravene som foreslås. For anlegg som ligger utenfor områder med mye ferdsel vil Kystverket kunne vurdere unntak fra hovedregelen. Med hilsen Hans Morten Midtsand fungerende avdelingsdirektør Jeanette Assev-Lindin seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Kopi til: Fiskeri- og kystdepartementet Vedlegg: Utkast til forskriftsforslag med vedlegg 1 Utkast til forskrift om navigasjonsinnretninger og farvannsskilt 2 vedlegg 1 til forskrift om farvannskilt og navigasjonsinnretninger 3 vedlegg 2 til forskrift om farvannsskilt og navigasjonsinnretninger Tilsvarende brev sendt til: Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 Oslo Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Fiskeridirektoratet Sjøfartsdirektoratet Petroleumstilsynet Oljedirektoratet NVE Statens vegvesen Politidirektoratet KS Norsk havneforening Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Oljeindustriens Landsforening Fiskebåtrederenes Forbund Fraktefartøyenes Rederiforening NHO Sjøfart Hurtigbåtenes Rederiforbund Norges Rederiforbund Norges Fiskarlag Norsk Sjømannsforbund Norsk tjenestemannslag Norsk sjøoffisersforbund Norsk Losforbund Redningsselskapet Kongelig Norsk Båtforbund Norges Seilforbund Kongelig Norsk Seilforening Norges Roforbund Norsk Padleforbund Skjærgårdstjenesten De Sjøkyndiges Forbund Side 9

10 Sjømannsforeningens landsforbund Euroskilt AS Botne Skilt AS Forsvarsdepartementet Postboks 8126 Dep 0032 OSLO Telenor Maritime Radio Kartverket Sjødivisjonen Side 10