Høring - forskrift om krav til slepebåt for flyttbare innretninger i territorialfarvannet

Transkript

1 Hovedkontoret «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref: «REF» Vår ref: 2012/ Arkiv nr: 400 Saksbehandler: Jeanette Assev-Lindin Dato: Høring - forskrift om krav til slepebåt for flyttbare innretninger i territorialfarvannet Kystverket sender med dette forslag til forskrift om krav til slepebåt for flyttbare innretninger i territorialfarvannet på høring. Høringsforslaget er også tilgjengelig på Kystverkets hjemmeside under fanen Om Kystverket på siden Utgreiingar eller høyringar. Eventuelle merknader til forslaget kan sendes Kystverket per post til Kystverket, serviceboks 1502, 6025 Ålesund eller per e-post til post@kystverket.no. Høringsfristen er 10. oktober Spørsmål vedrørende høringen kan rettes til: - Seniorrådgiver Jeanette Assev-Lindin på e-post: jeanette.assevlindin@kystverket.no eller telefon Losoldermann for Vestlandet sjøtrafikkavdeling Kjell Asle Djupevåg på e-post kjell.asle.djupevag@kystverket.no eller på telefon eller losoldermann for Rogaland sjøtrafikkavdeling Henry Djupvik på e-post henry.djupvik@kystverket.no eller på telefon Bakgrunn I dag reguleres krav til slepebåt for flyttbare innretninger av forskrift 6.februar 1978 nr om slepeassistanse for boreplattformer og andre flyttbare innretninger av tilsvarende konstruksjon under forseiling på norsk sjøterritorium og i indre norske farvann. Denne forskriften er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet. Sjøfartsdirektoratet og Kystverket etablerte i 2012 kontakt for å vurdere behovet for dagens forskrift, og samtidig se på om det kunne være hensiktsmessig å overføre ansvaret for forskriften fra Sjøfartsdirektoratet til Kystverket. Bakgrunnen for dette er at regler som gir fartøy særskilte vilkår for bruk av farvannet primært er hjemlet i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann( hfl.) Kystverket har også ansvaret for lostjenesten og sjøtrafikksentralene, som er operative sjøsikkerhetstjenester som vil kunne bidra til å føre tilsyn og kontroll av at bestemmelsene etterleves. Hovedkontoret - Sjøsikkerhetsavdelingen Sentral postadresse: Kystverket Postboks ÅLESUND Telefon: Telefaks: Bankgiro: Internett: E-post: Org.nr.: Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson post@kystverket.no NO

2 Etter en gjennomgang av forskriften ble det konkludert med at det er også var et behov for en språklig revisjon. Kystverket har på bakgrunn av dette, i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet, utarbeidet et forslag til ny forskrift med planlagt ikrafttredelse 1. januar Sjøfartsdirektoratet vil oppheve forskrift 6.februar 1978 nr om slepeassistanse for boreplattformer og andre flyttbare innretninger av tilsvarende konstruksjon under forseiling på norsk sjøterritorium og i indre norske farvann fra samme tidspunkt. Dette forslaget sendes ut i et eget høringsbrev fra Sjøfartsdirektoratet. 2. Høringsforslaget 2.1 Hjemmelsgrunnlaget Det nevnes først at hfl. 2 angir lovens geografiske virkeområde til å være i riket, herunder i territorialfarvannet og indre farvann. Forslag til forskrift er hjemlet i hfl. 13, som lyder: 13. Trafikkregulering Departementet kan treffe enkeltvedtak eller gi forskrift om trafikkregulering, herunder om a) seilingsregler, herunder regler om fart b) seilingsleder, trafikkseparering og andre rutetiltak, c) forbud mot at fartøy eller bestemte grupper av fartøy bruker bestemte farleder eller farvann, eller særskilte vilkår for slik bruk, d) påbud om at fartøy eller bestemte grupper av fartøy skal bruke bestemte farleder eller farvann. Paragraf 13 bokstav c) åpner for at det kan settes krav om at bestemte grupper fartøy skal benytte slepebåt i visse farvann. Begrepet fartøy er definert i hfl. 4, første ledd som enhver flytende innretning som kan brukes som transportmiddel, fremkomstmiddel, løfteinnretning, oppholdssted, produksjonssted eller lagersted, herunder undervannsfartøyer av enhver art. Dette inkluderer flyttbare innretninger slik som de er definert i utkast til forskrift 2. Forskrift 6.februar 1978 nr om slepeassistanse for boreplattformer og andre flyttbare innretninger av tilsvarende konstruksjon underforseiling på norsk sjøterritorium og i indre norske farvann, har en EØS-henvisning til EØS-avtalen vedlegg II, kap XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF) i hjemmelsfeltet. Kystverkets forskriftsutkast viderefører ikke denne EØShenvisningen. Direktiv 98/34/EF omhandler tekniske krav til industriprodukter eller landbruksprodukter. Kystverkets forskift vil ikke innebære noen tekniske krav, bare det faktiske kravet om å ta slep. Tekniske krav vil fortsatt håndteres gjennom Sjøfartsdirektoratets regelverk i en egen forskrift om slepearrangement som er ute på høring nå. 2.2 Merknader til bestemmelsene Forslaget til forskrift er i stor grad basert på dagens gjeldende forskrift. Det har videre vært et ønske om å forenkle språket og strukturen i forskriften. 1 (virkeområde) Bestemmelsen fastslår at forskriften gjelder for flyttbare innretninger i territorialfarvannet. Territorialfarvannet inkluderer indre farvann og sjøterritoriet, jf. lov 27. juni 2003 nr. 57 om Side 2

3 Norges territorialfarvann og tilstøtende sone. Dette er farvannet ut til 12 nautiske mil. Dagens forskrift gjelder på norsk sjøterritorium og i indre farvann. Det er dermed ingen endringer i forhold til det geografiske virkeområdet. Med flyttbare innretninger menes innretninger som definert i forskrift 26. juni 2007 nr. 706 om skipssikkerhetslovens virkeområde for flyttbare innretninger. Det følger av forskriften 1 første ledd, annet punktum at Med flyttbar innretning menes flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. Definisjonen samsvarer med det som er dagens forskrifts saklige virkeområde. Videre forslås det at forskriften ikke skal gjelde for flyttbare innretninger med DP utstyrsklasse 3 sertifisert av klasseinstitusjon i henhold til IMO MSC /Circ. 645 «Guidelines for dynamic positioning» av 6. juni 1994 eller tilsvarende standard. Tidligere var også slike flyttbare innretninger omfattet av kravet til slepassistanse, men etter en forskriftsendring som var på høring fra Sjøfartsdirektoratet høsten 2013, ble kravet for flyttbare innretninger med DP3-system fjernet fra 1. januar Dette unntaket fra forskriften medfører derfor ingen endring i forhold til dagens gjeldende rett. Det presiseres herunder at unntaket forutsetter at DP3-systemet fungerer. Forskriftsforslagets 1 erstatter dagens forskrift 1 og 2. 2 (krav om slepebåt) Bestemmelsen fastsetter kravet for flyttbare innretninger til å benytte slepebåt. Plikten gjelder i territorialfarvannet, jf. forskriftsforslagets 1. Flyttbare innretninger skal alltid ha minst en slepebåt tilkoblet når de er underveis. Dette er en endring i forhold til dagens regelverk når det gjelder flyttbare innretninger med egen fremdrift. I dag har disse krav om å være fulgt av slepebåt ved seilas på norsk sjøterritorium og i indre farvann, og det er kun krav om at slepebåten skal være tilkoblet ved innseiling til og utseiling fra norsk havn og i trange farvann. Denne endringen er en konsekvens av at det tidvis kan være vanskelig å få tilkoblet slepebåt i trangere farvann, samtidig som at vi har erfaringer med at det, på grunn av vær eller andre omstendigheter, kan være vanskelig å få tilkoblet slepebåten når behovet oppstår. For å hindre situasjoner som kan være utfordrende for personellet, samtidig som det kan være risiko for materielle skader, er det derfor et forslag om at slepebåten skal være tilkoblet ved seilas i norsk territorialfarvann. Som nevnt under punkt 3 vil ikke dette medføre økte økonomiske kostnader. Dette innebærer også at kravet om at slepearrangementet skal være klargjort og at det er plattformsjefen som avgjør å feste slepeforbindelse i dagens 3 første ledd, 2. og 3. punktum, kan fjernes. Når det gjelder flyttbare innretninger uten egen fremdriftskraft, vil det være behov for to slepebåter. Den ene av disse skal være tilkoblet, dette følger av forskriftsforslagets 1. ledd, 1. punktum, og i tillegg skal den ha en slepebåt som skal følge den flyttbare innretningen og kunne kobles til ved behov. Dette er nytt i forhold til dagens regelverk. Kravet i dag er mer generelt og viser til at man skal ha etablert slepeforbindelse med en eller flere slepebåter. Kystverket mener at det alltid er behov for to slepebåter ved forflytning av flyttbare innretninger uten egen fremdriftskraft. En flyttbar innretning uten egen fremdriftskraft vil ikke ha noen redundans dersom det skulle skje noe med maskinen, mens en flyttbar innretning med egen fremdriftskraft vil ha redundans ved at både innretningen og slepebåten har maskinkraft. Dette vil likestille kravene til flyttbare innretninger med og uten egen fremdriftskraft. Side 3

4 Kravene til antall slepebåter i forslagets første ledd er et minimumskrav. Det må alltid vurderes hva som er tilstrekkelig slepekraft i hvert enkelt tilfelle. Kravet er at flyttbare innretninger skal benytte så mange slepebåter at slepekraften, sammen med innretningens egen fremdriftkraft, gir tilstrekkelig kraft til å kunne manøvrere og holde den flyttbare innretningen i ro under de maksimale sjø-, vind- og værforhold som kan opptre i området i det aktuelle tidsrommet. Det er den som er ansvarlig for den flyttbare innretningen som har ansvaret for at det benyttes tilstrekkelig slepekraft til å overholde kravene i forskriften. 3 (dispensasjon) Bestemmelsen er i stor grad likelydende som dagens 5. Endringen er at det er Kystverkets hovedkontor som vil kunne gjøre unntak fra forskriften og ikke Sjøfartsdirektoratet. Denne bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2014, og var på høring høsten Som nevnt i høringen er dette en kan - regel, som kun er ment for særlige tilfeller. Rederiene som søker har ikke krav på dispensasjon etter denne bestemmelsen. 4 (ikrafttredelse) Det foreslås at forskriften trer i kraft Fra samme tidspunkt vil Sjøfartsdirektoratet oppheve forskrift 6.februar 1978 nr om slepeassistanse for boreplattformer og andre flyttbare innretninger av tilsvarende konstruksjon under forseiling på norsk sjøterritorium og i indre norske farvann. Dette omtales i et eget høringsbrev fra Sjøfartsdirektoratet. 3. Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget er i stor grad en videreføring av dagens regelverk med den endring at det er Kystverket som etter den nye forskriften vil være rette myndighet på området og ikke Sjøfartsdirektoratet. Kystverket vil håndtere denne endringen av ansvarsområde innenfor eksisterende budsjett og bemanning. Forslaget legger opp til to materielle endring i forhold til dagens situasjon. Det første er at kravet om at flyttbare innretninger med egen fremdriftskraft skal ha slepebåten(e) fastgjort ved seilas i territorialfarvannet. Dagens krav er kun til at disse skal ha slepebåten som følge. Endringen vil under normale omstendigheter ikke medføre ekstra kostnader for næringen da kostnaden ved bruk av slepebåt knytter seg tidsforbruket og ikke til hvorvidt slepebåten er fastgjort eller ikke. Videre presiseres det i forskriften at flyttbare innretninger uten egen fremdriftskraft som minimum skal benytte to slepebåter. Kystverkets erfaring, gjennom lostjenesten, er at dette er mer en fastsettelse av dagens praksis enn en faktisk endring. Dersom noen i dag kun benytter en slepebåt ved forflytning av flyttbare innretninger uten egen fremdriftskraft, så vil dette kravet medføre en ekstra kostnad lik leie av en ekstra slepebåt. Med hilsen Hans Morten Midtsand fung. avdelingsdirektør Jeanette Assev-Lindin seniorrådgiver Side 4

5 Dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg: 1 Utkast til forskrift om krav til slepebåt for flyttbare innretninger i territorialfarvannet Likelydende brev sendt til: Justis- og beredskapsdepartementet Olje- og energidepartementet Nærings- og fiskeridepartementet Oljedirektoratet Petroleumstilsynet Sjøfartsdirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Miljødirektoratet Norges Rederiforbund Norsk Sjøoffisersforbund Norsk Sjømannsforbund Norsk olje og gass NHO sjøfart Norsk Losforbund Hovedredningssentralen Nord-Norge Hovedredningssentralen Sør-Norge Redningsselskapet Klima- og miljødepartementet SAFE STATOIL CEFOR GARD SKULD Norsk Industri Industri Energi Sjømannsforeningenes Landsforbund BP Norge Det norske maskinistforbund Seadrill Odfjell drilling Island offshore intertanko RS Platou Norsk Skipsmeglerforbund Teekay Songa offshore Marathon Oil Norge AS Norshore Talisman Norge Side 5