Avslag på søknad om tillatelse til oppsetting av farvannsskilt - ankring forbudt - Odden Marina Slemmestad - Røyken kommune - Buskerud Fylke

Transkript

1 SØRØST Odden Marina Båtforening Deres ref.: Vår ref.: 2016/ Arkiv nr.: 622 Saksbehandler: Thor Messel Dato: Avslag på søknad om tillatelse til oppsetting av farvannsskilt - ankring forbudt - Odden Marina Slemmestad - Røyken kommune - Buskerud Fylke Vi viser til søknad av vedrørende ovennevnte. Med hjemmel i havne- og farvannsloven 19 annet ledd avslås søknad om tillatelse til å oppføre farvannsskilt ankring forbudt, ref. punkt 4 under. 1 Beskrivelse av saken Odden marina i Slemmestad søker om å etablere et ankrings forbud skilt for å beskytte utlagte moringer tilhørende et flytebryggeanlegg. Den bakenforliggende hendelsen er et uhell der et skip på veg inn til Norcem betongfabrikk, droppet anker i forbindelse med manøvreringen. Uhellet medførte endel skade på flytebryggeanlegget. Moringene var den gang ikke vist i sjøkart, dette er senere rettet opp ved innsendelse av moringenes posisjoner. Den skrev vi til søker; «Beklager sent svar, men saken har blitt liggende. Utfordringen vår er at kaien til Slemmestad fabrikker fortsatt er i bruk og derfor vil det være vanskelig å innføre ankring forbudt i bukta. Region Kystverket Sørøst Sentral postadresse: Kystverket Postboks ÅLESUND Telefon: Bankgiro: Internett: E-post: Org.nr.: post@kystverket.no NO Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson

2 Trenger svar på noen spørsmål. Er det slik å forstå at den vedlagte ankringsplanen er utført. Er dette i samarbeid med kaieier på motsatt side og foreligger det en tillatelse etter havne og farvannsloven til ankringssystemet?» Søker svarer den : «Det ble inngått skriftlig avtale med Norcem om utforming av havneanlegget i forkant av etableringen i Norcem solgte ½ parten av havna til utbygging av boliger og etablering av båthavn i forbindelse med utbygning av Odden Marina Boligsameie. Odden Marina Båthavn ble opprettet for å effektuere utbyggingen av båthavna. Det ble iverksatt forhandlinger med Norcem på utforming og krav til havna i I disse forhandlingene var det kun fokus på hvordan det flytende arealet skulle fordeles i havnebassenget og beskaffenheten til anlegget. Ankringsplan var jo ikke mulig å lage før utforming var besluttet. Båthavna er godkjent av kommunen og lagt ut i De som forhandlet på vegne av Norcem den gangen var tydelig klar over at dette skulle forankres, da de var spesielt opptatt av at anlegget ikke måtte forskyve seg og kunne tåle isbryting. Anlegget er utformet i henhold til disse kravene med betongbølgebrytere på alle sider. Vi var tydelige på at dette skulle legges ut av et profesjonelt firma (Ørsta Marine) med nødvendig forankring i forhold til tilgjengelig meterologisk statistikk. Anlegget er normalt ankret med ca 3 x dybden. Det har i anleggets første 11 år ikke vært noen konflikter eller hendelser. En båt slapp anker i fjor og hektet seg inn i bunnmoringene. Det er nå nye personer hos Norcem inne i bildet og de hevder at ankring ikke er en del av avtalen og ukjent for dem (står ikke noe spesifikt om ankring i den skriftlige avtalen) Dette er da grunnlag for en pågående diskusjon med Norcem.» Søknaden ble sendt på intern høring til losoldermannskapet i Oslofjorden. Svaret kom i form av en kopi av et brev sendt til Drammen havn. Losoldermannen skriver: «Småbåthavnen på Slemmestad, fortøyninger og oppankring. En sikkerhetsrisiko for nyttetrafikken. Viser til møte 12.sept Lostjenesten representert/v Oslofjorden losoldermannskap ønsker ikke en begrensning av manøverområdet i forbindelse med anløp av Slemmestad. En begrensning vil medføre en unødvendig sikkerhetsrisiko spesielt med tap av kontroll på grunn av vind. Side 2

3 Det må ikke legges opp i begrensinger i bruk av anker da bruk av anker kan være aktuelt ved manøvrering til/fra kai, samt i bruk som ekstra fortøyning. Vi har eksempler på kaier hvor etablering av småbåthavn skaper en økt risiko, det må vi unngå på Slemmestad.» 2 Aktuelle bestemmelser og vurderingstema Tiltaket faller inn under havne- og farvannsloven 19 annet ledd, som lyder: Fyrlys, sjømerker, farvannsskilt og andre innretninger og anlegg som skal gi navigasjonsveiledning eller regulere ferdselen, kan bare etableres, fjernes, flyttes eller endres etter vedtak eller tillatelse av departementet. Det samme gjelder anlegg for trafikkovervåkning. Det kan fastsettes vilkår for slik tillatelse etter 29. Søknaden skal derfor behandles av Kystverket Sørøst, jf. 27 annet ledd, jf. Fiskeri- og kystdepartementets delegering nr I vurderingen av om tillatelse skal gis, skal det også legges vekt på havne- og farvannslovens formål som fremgår av 1: Loven skal legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer. Loven skal videre legge til rette for effektiv og sikker havnevirksomhet som ledd i sjøtransport og kombinerte transporter samt for effektiv og konkurransedyktig sjøtransport av personer og gods innenfor nasjonale og internasjonale transportnettverk. Med hjemmel i havne- og farvannsloven 29 kan det stilles vilkår til en tillatelse. I 29 heter det blant annet: Ved fastsettelsen av vilkår i enkeltvedtak etter dette kapitlet skal det legges vekt på hensynet til god fremkommelighet og trygg ferdsel i farvannet, hensynet til andre næringer, samt hensynet til liv og helse, miljø og materielle verdier. ( ). Tillatelse til tiltak etter havne- og farvannsloven 27 kan for øvrig ikke gis i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven uten at vedkommende plan- og bygningsmyndighet har gitt dispensasjon, jf. havne- og farvannsloven 32 annet ledd. 3 Vurdering av saken Oppankringen av småbåtanlegget var ikke en del av vurderingen når det ble gitt tillatelse til småbåtanlegget. Kystverket ble først oppmerksom på dette da et skip hang seg opp i Side 3

4 oppankringen i Det er etter denne hendelsen at oppankringen ble innmeldt til sjøkartverket for innlegging i sjøkartene. Losene har uttalt seg om at oppankringen som den er ikek er ønskelig da den vanskeliggjør innseilingen til Norcem og er å betrakte som en sikkerhetsrisiko. Kystverket Sørøst er kjent med at Drammen havn ser på dette og at saken er under vurdering. Kystverket Sørøst vurderer det omsøkte skiltingen for å øke risikoen ved normal navigering inn til kai for skip som skal til Norcem. 4 Vedtak Med hjemmel i havne- og farvannsloven 19 annet ledd gis det ikke tillatelse til å sette opp farvannsskilt med ankring forbudt som omsøkt. 5 Klage mv. Dette er et enkeltvedtak som kan påklages av søker og andre med rettslig klageinteresse innen 3 tre uker etter at dette brevet er kommet frem. Se Orientering om klageadgang. Klageadgangen må være benyttet før søksmål om gyldigheten av vedtaket eller krav om erstatning som følge av vedtaket reises, jf. forvaltningsloven 27b. Søksmål kan likevel reises når det er gått seks måneder fra klage første gang ble framsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger. Det understrekes at det ved avgjørelsen kun er tatt hensyn til reglene i havne- og farvannsloven og ikke annet regelverk. For eksempel kan tiltaket være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, og dette må tiltakshaver selv avklare med kommunen. Videre må forholdet til kulturminnelovgivningen og forurensningsloven avklares med vedkommende myndighet. Havne- og farvannsloven regulerer ikke private nabo- eller eiendomsforhold, og dette vedtaket tar derfor ikke stilling til eller avgjør noe om slike forhold. Søkeren er selv ansvarlig for å innhente nødvendig samtykke fra grunneiere og andre rettighetshavere. Kystverket har ikke ansvar for å følge opp dette. Privatrettslige tvister mellom partene avgjøres enten gjennom avtale eller på andre måter, for eksempel av domstolene. Med hilsen Harald Andreassen Regiondirektør Thor Messel seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Side 4

5 Interne kopimottakere: Elise Rusten Oslofjorden losoldermannskap KYV-LOS O Eksterne kopimottakere: Drammen Havn Postboks 636, Strømsø 3003 DRAMMEN Vedlegg: Orientering om klageadgang _READONLY 3 Kommentar fra losene vedrørende småbåthavn - Slemmestad, Røyken kommune Side 5

6 ORIENTERING OM KLAGEADGANG KLAGEORGAN Enkeltvedtak fattet av Kystverkets regionkontor kan påklages til Kystverkets hovedkontor, jf. forvaltningsloven 28. Enkeltvedtak fattet av Kystverkets hovedkontor kan påklages til Samferdselsdepartementet, jf. forvaltningsloven 28. Klagen skal i begge tilfellene sendes per e-post til post@kystverket.no eller per post til Kystverket, Postboks 1502, 6025 ÅLESUND. KLAGEFRIST Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom frem, jf. forvaltningsloven 29. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer for sent, kan Kystverket se bort fra klagen. Det kan søkes om å få forlenget fristen, men da må man oppgi årsaken til dette, jf. forvaltningsloven 29 og 31. KLAGENS INNHOLD Klagen må inneholde følgende, jf. forvaltningsloven 32: - hvilket vedtak det klages over - den eller de endringer som ønskes - eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av klagen I tillegg bør man nevne de grunner klagen støtter seg til. Klagen må undertegnes. UTSETTING AV GJENNOMFØRING AV VEDTAKET Selv om det er klageadgang på et vedtak, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Førsteinstansen, klageinstansen eller annet overordnet organ, kan beslutte at vedtak likevel ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort, jf. forvaltningsloven 42. Man kan søke om å få utsatt gjennomføringen av et vedtak til klagefristen er ute eller til klagen er avgjort (søke om oppsettende virkning av klagen), jf. forvaltningsloven 42. Begrunnet søknad sendes til den etaten som er førsteinstans for vedtaket. En avgjørelse om oppsettende virkning kan ikke påklages. RETT TIL Å SE SAKSDOKUMENTENE OG TIL Å KREVE VEILEDNING Med visse begrensninger har en part rett til å se dokumentene i saken, jf. forvaltningsloven 18 og 19. Parten må i tilfelle ta kontakt med Kystverket. Man vil da få nærmere veiledning om adgangen til å klage, om fremgangsmåten og reglene om saksbehandlingen. KOSTNADER VED KLAGESAKEN En part kan kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, jf. forvaltningsloven 36. Forutsetningen er da vanligvis at det organet som traff det opprinnelige vedtaket har gjort en feil slik at vedtaket blir endret. Det kan også søkes om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp etter reglene om fritt rettsråd. Vanligvis gjelder visse inntekts- og formuesgrenser. Klageinstansen eller partens advokat kan gi nærmere opplysninger om dette. KLAGE TIL SIVILOMBUDSMANNEN Hvis man mener å ha vært utsatt for urett fra den offentlige forvaltnings side, kan man klage til Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen). Sivilombudsmannen kan ikke selv Side 1

7 endre vedtaket, men kan gi sin vurdering av hvordan den offentlige forvaltning har behandlet saken, og om det er gjort eventuelle feil eller forsømmelser. Side 2