Representant som mener seg inhabil i en sak bes varsle leder om dette, slik at vararepresentant eventuelt kan innkalles.

Transkript

1 RENDALEN KOMMUNE MØTEINNKALLING FORVALTNINGSSTYRET Møtested: Kommunehuset, møterom 2 Møtedato: Tid: Kl Saksliste: Saksnr. Tittel 39/09 BEHANDLING AV KONSESJONSSØKNAD PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM 09/ /09 BEHANDLING AV SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM 61/51, 91 OG 160 PER LOMBNÆS 41/09 PÅLEGG OM RIVING AV SKOGSHUSVÆRE 02/18 HELGE MAURTVEDT Eventuelt forfall meldes snarest til leder over tlf Varamedlemmer møter kun etter nærmere innkalling. (Varamedlemmer mottar møteinnkalling i tilfelle kort varsel om oppmøte.) Øvrige mottar møteinnkallingen til orientering. Representant som mener seg inhabil i en sak bes varsle leder om dette, slik at vararepresentant eventuelt kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Dokumentene er utlagt til gjennomsyn i kommunehusets ekspedisjon, Rendalen bibliotek og finnes også på Vedlagt følger: - Oversikt over referatsaker og saksutredningene. - Vedleggshefte inkludert årsoversikt over behandlede saker pr. dato. RENDALEN, for leder Karin Rugsveen (sign.)

2 Sak 39/09 BEHANDLING AV KONSESJONSSØKNAD PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM 09/06-08 Arkiv: EIEN 09/06-08 Arkivsaksnr.: 09/936-2 Saksbehandler: Frode Lindland Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 39/09 Forvaltningsstyret Vedlegg: Søknad om konsesjon, datert Kart Ikke vedlagte dokumenter: Bakgrunn for saken: mottok søknad om konsesjon for en parsell av grunneiendom gnr. 9 bnr Parsellen er ca 35 dekar med produktiv skog som ligger i Flendalen. Nåværende hjemmelshaver og selger er Eilif Hem. Han fikk i FO-sak 37/09, i forvaltningsstyremøtet den , godkjent fradelt dette arealet med formål å selge til Spydspissen Utvikling v/oddvar Olsen. Herværende sak er derfor et videre trinn i den prosessen. Søker har ingen landbrukseiendom, men en boligeiendom, gnr. 8 bnr. 235 som eies sammen med kona Karin Wiik. Sammen driver de bedriften Spydspissen Utvikling, godkjent som norsk økoturismebedrift i Formålet med ervervet er angitt til næringsvirksomhet friluftsliv, innhegning hest. Ervervet areal skal legges som tilleggsareal til gnr. 8 bnr. 235, boligeiendommen. Avtalt kjøpesum er kr., forvaltningsstyret, har avgjørelsesmyndighet i slike saker. Rådmannens vurdering: Konsesjonslovens formål er å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer, og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. Dette bl.a. for å tilgodese landbruksnæringen, en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende fast eiendom, og hensynet til bosettingen.

3 Sak 39/09 Konsesjonslovens 9 sier hvilke forhold det skal legges vekt på ved vurdering av konsesjon for kjøp av landbrukseiendom. Det skal særlig tas hensyn til formålet med jordloven, at den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, at erververen anses skikket til å drive eiendommen, og at erververen vil ta fast bopel på eiendommen for selv å drive den. Jordloven har som formål å legge forholdene slik til rette at arealressursene blir nyttet på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Jordlovens 1 sier videre at arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklinga i området, med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Arealet skal benyttes til næringsvirksomhet. Rådmannen er positiv til formålet og mener dette vil styrke den næringsvirksomhet som drives gjennom bedriften i dag, noe som også vil ha positive ringvirkninger for bygda. Rådmannen har ingen merknader til den avtalte prisen, som anses landbruksmessig forsvarlig. Ervervet er ellers i samsvar med jord- og konsesjonsloven. Det vurderes derfor som kurant å gi konsesjon som omsøkt. Rådmannens forslag til vedtak: 1., forvaltningsstyret, imøtekommer søknad datert fra Spydspissen Utvikling v/oddvar Olsen. Det gis konsesjon på parsell av gnr. 9 bnr. 6 og 8 som omsøkt. 2. Vedtaket begrunnes med at ervervet vurderes å være i tråd med jord- og konsesjonsloven. 3. Vedtaket har hjemmel i 1 og 9 i konsesjonsloven.

4 Sak 40/09 BEHANDLING AV SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM 61/51, 91 OG 160 PER LOMBNÆS Arkiv: EIEN 61/51, 91 OG 160 Arkivsaksnr.: 09/952-3 Saksbehandler: Frode Lindland Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 40/09 Forvaltningsstyret Vedlegg: Søknad om konsesjon, datert Kart over konsesjonseiendommen Kart over konsesjonsteigen i forhold til søkers nærmeste teiger Verditakst Kjøpekontrakt Ikke vedlagte dokumenter: Foreløpig svar, datert Skjøte Bakgrunn for saken: mottok søknad om konsesjon på gnr. 61 bnr. 51, 91 og 160. Søker er Per Lombnæs, 2485 Rendalen. Advokat Jens Morten Nesseth representerer søker i denne saken. Dagens hjemmelshavere og selgere er Jon-Peter Asperud og Cato Andre Asperud som eier en ideell ½ hver. I FO-sak 38/09, vedtatt i forvaltningsstyret den , fikk selgerne godkjent sin søknad om rasjonalisering av eiendommen med formål å selge til aktive bruk i Rendalen. Herværende sak er derfor et videre ledd i den prosessen. Søker eier og bor på landbrukseiendommen Vestre Ellevold, gnr. 61 bnr. 25 m.fl., på Elvål i Rendalen. Eiendommen består av om lag 140 dekar dyrka mark og ca 8700 dekar produktiv skog. Dagens drift består av saueproduksjon og skogsdrift. Konsesjonseiendommen består av en sammenhengende skogteig som ligger vest for elva Tysla på Elvål. I følge skogbruksplan, utgjør eiendommen totalt 1339 dekar, hvorav 998 dekar er produktivt. Det er ingen bygningsmasse på eiendommen. Formålet med ervervet er å styrke næringsgrunnlaget på eiendommen, spesielt den skogmessige delen av gårdens driftsgrunnlag. Avtalt kjøpesum er kr., forvaltningsstyret, har avgjørelsesmyndighet i slike saker.

5 Sak 40/09 Rådmannens vurdering: Konsesjonslovens formål er å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer, og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. Dette bl.a. for å tilgodese landbruksnæringen, en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende fast eiendom, og hensynet til bosettingen. Konsesjonslovens 9 sier hvilke forhold det skal legges vekt på ved vurdering av konsesjon for kjøp av landbrukseiendom. Det skal særlig tas hensyn til formålet med jordloven, at den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, at erververen anses skikket til å drive eiendommen, og at erververen vil ta fast bopel på eiendommen for selv å drive den. Det kan etter konsesjonslovens l1 settes vilkår som fremmer lovens formål. Dersom det skal settes vilkår, må det være klart at dette gir et bedre resultat ut fra lovens formål enn det en oppnår ved å la være å sette vilkåret. Jordloven har som formål å legge forholdene slik til rette at arealressursene blir nyttet på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Jordlovens 1 sier videre at arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklinga i området, med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Det er ikke sendt ut konsesjonsvarsel i saken da det anføres i søknad at søker ønsker å bosette seg på eiendommen, i dette tilfellet fortsatt bebo sin nåværende bolig. 9 i konsesjonsloven framhever at momentene til vurdering i konsesjonssaker skal vurderes til fordel for søker. Utrykksformen er brukt for å få fram at avgjørelsesorganet skal ha en positiv tilnærming til søknaden. Søknaden kan likevel avslås dersom det helt klart ikke oppfyller konsesjonslovens formål. I rundskriv M-5/2003 fra Landbruksdepartementet. Om konsesjonsloven, pkt. 7 s. 15, står det følgende utdyping om vurderingen av konsesjonsspørsmålet (sitat): Søkeren og hans eller hennes formål med ervervet danner utgangspunktet for vurderingen av en konsesjonssøknad, enten ervervet gjelder landbrukseiendom eller annen type eiendom. Avgjørelsen skjer etter en individuell og konkret vurdering. Etter loven har ingen krav på konsesjon, men konsesjon må gis med mindre det er saklig grunn til å avslå. Formålet med ervervet er oppgitt å være styrking av eiendommens ressursgrunnlag, spesielt den skogmessige delen. Konsesjonseiendommen er skogkledd og søker har som intensjon å kunne styrke skogsdrifta på eiendommen, noe det ligger til rette for ved at eiendommen grenser mot det søker har fra før. Søker får dermed en arronderingsgevinst i tillegg til volumgevinsten. Rådmannen ser positivt på ervervet og mener det vil være positivt for søker. Videre er det også i tråd med jord- og konsesjonsloven å styrke gårdsbruk samt å skape driftsog arronderingsmessige gode løsninger. Søkeren vurderes som skikket til å drive eiendommen på en landbruksforsvarlig måte.

6 Sak 40/09 Bosettingshensynet blir ivaretatt ved at søker bor på sin nåværende eiendom på Elvål. Skogteigen har uansett ingen bygningsmasse. Konsesjonsteigen vil bli tillagt søkers nåværende driftsenhet. Ved avgjørelse av konsesjonssak skal det vurderes om avtalt pris er i samsvar med en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på fast eiendom. Landbruksdepartementet har i rundskrivene M-3/2002, M-7/2002 og M-4/2004 fastsatt retningslinjer for prisvurderingen av landbrukseiendommer. I følge rundskrivet skal prisnivået på landbrukseiendommer ikke være høyere enn det som reflekterer verdien av eiendommens driftsgrunnlag og den verdi eiendommen har som bosted, samtidig som det ikke stilles krav om urimelig høy egenkapital. Hva som ligger i begrepet urimelig høy egenkapital gir rom for skjønn. Det foreligger følgende retningslinjer for prisvurderingen: - For verdsetting av jord og skog nyttes avkastningsverdi. Kapitaliseringsrentefot er 4%. - For bygninger (driftsbygninger, våningshus, kårhus) nyttes kostnadsverdi (nedskrevet gjenanskaffelsesverdi). - For rettigheter og andre ressurser som hører til eiendommen nyttes enten kostnadsverdi eller avkastningsverdi alt etter rettighetens eller ressursens art. Avtalt pris på eiendommen er kr Svenkerud Skog AS v/ole Erik Hørstad har den verdsatt eiendommen. Total verdi for eiendommen er i følge takst kr. Kommunen har som konsesjonsmyndighet et selvstendig faglig og politisk ansvar for å fastsette et nivå for hva som aksepteres som lovlig pris. Kommunen skal foreta en uavhengig vurdering, og skal ikke la takster utført av andre enn konsesjonsmyndighet ha avgjørende betydning. Rådmannen har kommet fram til følgende verdi på eiendommen: Skog: 215 m3 pr år, rotnetto 170 kr/m3, rentefot 4% gir: Utmark: 3 kr/daa, 4 % rente gir: Eiendommens verdi kr kr kr Når det gjelder avkastning fra utmarka (jakt), har rådmannen fått opplyst at Øvre Rendalen Utmarkslag årlig utbetaler ca 2 kr/daa i avkastning. Det er likevel lagt til grunn 3 kr da det erfaringsmessig i regionen kan være avkastning på et høyere nivå, hvertfall sett i et lengre perspektiv. I perioden fra skogbruksplan i 1988 og fram til 2008 er det avvirket ca 1300 m3. Skogbruksplanen anslår årlig tilvekst til 215 m3. Dersom man går ut fra at disse tallene stemmer, har det i disse 20 årene vært en tilvekst på 4300 m3 mens uttaket har vært 1300 m3. Selv om noe av terrenget har lang terrengkjøring og noe er vanskelig tilgjengelig, er likevel det meste av teigen tilgjengelig for helmekanisert drift. Med bakgrunn i dette og at teigen har en relativt høy andel eldre produksjonsskog, bør det være mulig med en kortvarig tilleggsavvirkning ut over den langsiktige årlige avvirkningen. I den nevnte 20-års perioden er det 3000 m3 av tilveksten som ikke er tatt ut. Ved eksempelvis å ta ut 1500 m3 første året, vil man få følgende avkastningsverdi på tilleggsavvirkningen:

7 Sak 40/ * 170 kr/m3 = Man får da følgende totalverdi for eiendommen: = kr Med bakgrunn i ovenstående gjennomgang, anses kjøpesummen å være i tråd med landbruksdepartementets retningslinjer for prisfastsetting på landbrukseiendom og kan aksepteres. Konklusjon Ervervet er på bakgrunn av ovenstående ikke i konflikt med jord- eller konsesjonsloven, og en samlet vurdering taler for at søkeren gis konsesjon som omsøkt. Konsesjonsmyndighet kan med hjemmel i konsesjonsloven sette bo - og/eller driveplikt som konsesjonsvilkår. Praksis i Rendalen i tilsvarende saker er at det har vært satt 5 års bo - og driveplikt som konsesjonsvilkår. I denne saken regnes boplikten som oppfylt ved at søker bor på sin nåværende eiendom på Elvål. Rådmannens forslag til vedtak: 1., forvaltningsstyret, imøtekommer søknad datert fra Per Lombnæs, representert ved advokat Jens Morten Nesseth, om konsesjon for gnr. 61 bnr. 51, 91 og 161 i Rendalen. 2. Vedtaket begrunnes med at ervervet anses å være i tråd med jord- og konsesjonsloven. 3. Det stilles som vilkår at eiendommen legges til og drives sammen med søkers nåværende eiendom. 4. Vedtaket har hjemmel i konsesjonslovens 1 og 9.

8 Sak 41/09 PÅLEGG OM RIVING AV SKOGSHUSVÆRE 02/18 HELGE MAURTVEDT Arkiv: EIEN 02/18 Arkivsaksnr.: 05/ Saksbehandler: Stefanie Iversen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 41/09 Forvaltningsstyret Vedlegg: Forhåndsvarsling av til Helge Maurtvedt Notat av Brev av fra Helge Maurtvedt Ikke vedlagte dokumenter: Søknad om gjenoppbygging av skogshusvær av fra Helge Maurtvedt Brev av fra Landbruksfaglig uttalelse av Avslag på søknaden av Klage av fra Helge Maurtvedt Brev av fra Svar av fra Helge Maurtvedt Godkjent melding om bygging av skogshusvær av m/særvilkår Godkjent melding om riving av skogshusvær av Brev av fra til Helge Maurtvedt Bakgrunn for saken: I 2005 søkte Helge Maurtvedt om byggetillatelse for nybygg av skogshusvær på sin eiendom Skjærbekktjønnet gnr 2 bnr 18. Det ble innhentet en landbruksfaglig uttalelse som konkluderte med at det ikke var behov for flere skogshusvær på denne skogsteigen. Søknaden ble ikke innvilget med henvisning til uttalelsen. Helge Maurtvedt klaget på avslaget og fikk byggetillatelse den , med følgende særvilkår: Eksisterende skogshusvær på skogteigen må være revet senest 1 år etter at nytt skogshusvær er oppført. Det vises til godkjent melding om riving av ,saksref 05/ og landbruksfaglig uttalelse i notat av Særvilkår ble skriftlig akseptert i brevet av I forbindelse med Forvaltningsstyrets forespørsel om scooterløyve ble det foretatt en befaring ( ) av eiendommen hvor en kunne konkludere med at omsøkte hytte er ferdigstilt. Samtidig blir det oppdaget at hytta som skulle vært revet fortsatt eksisterer. For å minne om særvilkårene i meldingstillatelse ble det sendt ut brev til tiltakshaver. Der det ble bedt om statusrapport på oppfylling av vilkårene ( ).

9 Sak 41/09 I telefonsamtale den opplyser Helge Maurtvedt at omtalte hytte ikke er revet. har sendt ut en forhåndsvarsling om pålegg datert med frist til retting eller uttalelse innen Den mottok kommunen en skriftlig uttalelse fra H. Maurtvedt med følgende innholt: Saken anses som en sak av prinsipiell betydning og legges derfor fram for politisk behandling. Rådmannens vurdering: Helge Maurtvedt var innforstått med rivingsvilkåret da tillatelsen for nytt skogshusvær ble gitt I tillatelsen ble tiltakshaveren gjort oppmerksom på klageadgang. Den fristen på 3 uker er utgått uten at det er innkommet klage på vedtaket. Skogshusværet eksisterer fortsatt, og vilkårene i tillatelsen ble dermed ikke oppfylt. I brev av skriver Maurtvedt at værforholdene gjør det vanskelig å komme til det nye skogshusværet hele året. Rådmannen mener at værforholdene er kjent fra før, og plassering av det nye skogshusværet kunne ha vært bestemt ut fra tilgjengeligheten til enhver årstid. Henvisning til klimatiske forhold som gjør tilgjengeligheten av den nye hytta vanskelig i deler av året anses ikke som tungveiende nok for å imøtekomme en oppheving eller ytterligere utsetting av vilkåret i tillatelsen. Rådmannens forslag til vedtak: 1., forvaltningsstyret, viser til varsel om særvilkår av Særvilkårene gjelder melding om oppføring av skogshusvær som erstatning for et revet skogshusvær på eiendommen 2/18. Frist for uttalelse ble i varsel satt til , forvaltningsstyre, kan ikke se at argumenter i mottatt uttalelse i brev av har endret kommunenes vurdering i saken. 2. Begrunnelse Forholdet er i strid med tillatelsen m/særvilkår av

10 Sak 41/09 3. Påleggets innhold Pålegg utferdiges i hovedregelen etter pbl Med hjemmel i plan- og bygningslovens 113, 1. ledd gis følgende pålegg: Det gis pålegg om å rive skogshusværet. ved Skjærbekktjønnet. 5. Frist for å etterkomme pålegget settes til Ileggelse av tvangsmulkt Med hjemmel i plan- og bygningsloven 116 a, 2. pkt. fastsettes det en tvangsmulkt på kr ,-. Tvangsmulkten forfaller ved ovennevnte frist dersom pålegget ikke er etterkommet innen dette tidspunkt. Forfalt tvangsmulkt vil bli innkrevd uten ytterligere varsel. Det gjøres oppmerksom på at de selv har ansvaret for umiddelbart å gi underretning til kommunen når hele eller deler av pålegget er etterkommet. Kommunen vilo straks etter underretning kunne foreta kontroll. Det varsles med dette også om at kommunen vil kunne vedta en ny og betydelig større tvangsmulkt dersom ovennevnte frist ikke overholdes. 7. Anmeldelse De underrettes om at kommunen, dersom pålegget ikke er etterkommet innen fristen, vil kunne anmelde forholdet. Det vises i denne forbindelse til plan- og bygningsloven kap. XVIII om straffeansvar.