Magasin Nr. 4 oktober

Transkript

1 Magasin Magasin Nr. 4 oktober I dag er vi ansatte som har aksjer i Veidekke. Årets aksjesalg til ansatte gjennomføres november. Bedriftsmagasin for Veidekke ASA Bedriftsmagasin for Veidekke ASA

2 Tett på Innhold Konsern 2 Leder 3 Resultat 2. kvartal 3 Aksjer til ansatte Markedskommentar 4 Sosialt digitalt 4 Kari Gjesteby blir riksmekler 5 Etikkdilemmaer på nett 6 - Veidekke har en tydelig miljøambisjon Aktuelt 7 Fikk den største asfaltkontrakten 8 Gjennomslag på dobbeltsporet 10 Grenaa Havn fik en appelsin i turbanen 11 Bygger skoler for 1,5 milliarder kroner 12 Thor Heyerdahl videregående skole 13 Nydalen videregående skole 14 Digital revolusjon i Divisjon Industri 16 Anleggsteknisk utfordring i Holmenkollen 18 Stram tidsplan for Siemens-byggeri 19 Veidekke framträdde på ledande kongress 20 Nye Kykkelsrud kraftverk 22 Bygget Hamsunsenteret 23 Första projekt med 3D-modellering 24 - Vi bygger bro! 25 Rejsegilde på Glostrup Storcenter 25 Lærlinger på Stockholmsbesøk Forbedringsprosesser 26 Hoffman har høstet værdifuld erfaring 27 Genial lösning på kantbalksproblem 28 - Vi må bli flinkere til å lære av hverandre 29 Involverende planlegging, nå og fremover 30 Bygg Stockholm: MI-projekt med virtuellt arbetssätt 31 Veidekke Bostad om försäljningsläget HMS 32 Hanskebruk reduserer skader 33 Unge skader seg mest Tett på 34 Jubilanter i 4. kvartal Golf for 20. gang 35 Seniorer på tur Baksiden 36 Puslespill med høy risiko Innspurten! Så er sommeren 2009 historie, og vi kan for alvor ta fatt på siste innspurt på året. Det har vært et år med en tøff start, noe som gav oss mange utfordringer, og som førte til at noen av våre kolleger, hovedsakelig i Danmark og Sverige, måtte forlate oss. Dette er prosesser som selvsagt er verst for dem som rammes, men som vi også vet er tunge for de mange som blir igjen. Nå ser vi heldigvis tegn til bedring. I Terje R. Venolds egen blogg, skriver han at bunnen i denne lavkonjunkturen er nådd. Vi ser tegn til bedring flere steder i konsernet, selv om de nasjonale og regionale forskjeller fortsatt er store. Konsernets samlede ordrereserve viste i siste kvartalsrapport en svak fremgang, og vi ser at boligsalget i noen av regionene i Sverige og Norge har bedret seg. Med andre ord bør vi kunne se på veien videre med noe større optimisme, skjønt vi fortsatt vil møte utfordringer av ulik karakter. Et annet positivt signal på at det verste ligger bak oss er en styrket aksjekurs. Det viser at investorer og finansanalytikere har tro på at markedet skal bedre seg, og at Veidekke skal få sin andel av denne fremgangen. I skrivende stund er aksjekursen til Veidekke på NOK 44,00, hvilket er en bedring på 104 prosent så langt i Og nå er det snart tid for utsendelse av tilbud om kjøp av aksjer til oss alle. I begynnelsen av november, like etter kvartalspresentasjonen for tredje kvartal, kommer tilbudet. Mange av oss som kjøpte aksjer for et år siden, og betalte under NOK 15,00 etter rabatt per aksje, kan se tilbake på en gledelig verdistigning. En verdistigning vi nok ikke kan påregne så ofte, men desto hyggeligere når det skjer. I dag eier de ansatte i Veidekke aksjer i selskapet til en verdi av over en milliard kroner. Dette er unikt nesten uansett hvem vi sammenlignes med, og det er som alltid spennende å se interessen for denne høstens tilbud. Dette nummeret av Veidekke Magasin inneholder et mangfold av saker fra mange av konsernets virksomhetsområder. Vi i redaksjonen vil gjerne få tilbakespill på det dere leser, og tar også gjerne tips om saker dere ønsker å få presentert. Med fem utgivelser i året er det ikke enkelt å være aktuell med nyheter, noe som gjør at vi velger å ta noen dypdykk for å komme litt mer på innsiden av de ulike sakene vi skriver om. Mange av våre kolleger sitter ikke ved en PC gjennom arbeidsdagen, og derfor er det en utfordring å kommunisere med mer enn ansatte i flere land. Vi arbeider med å utvikle alternative informasjons- og kommunikasjonskanaler. Gjennom elektroniske kanaler skapes det som i dag går under fellesbetegnelsen sosiale medier, og i dette nummeret av Magasinet kan du lese mer om bedriftens engasjement på den fronten. Det viktige fremover vil uansett være at vi alle gjør det beste vi kan hver eneste dag. Som nevnt er det grunn til å tro at det vanskeligste ligger bak oss, og at mulighetene fremover vil bli flere og bedre. Ha en god høst. Forsidebilde: Årets aksjesalg til ansatte gjennomføres november. Kai Krüger Henriksen Konserndirektør for kommunikasjon og myndighetskontakt Foto: Ane Sangnes Veidekke ASA Hoffmann A/S Veidekke Sverige AB Hovedkontor Postadresse: Postboks 505 Skøyen N-0214 Oslo Besøksadresse: Skabos vei 4 Telefon: Telefaks: e-post: firmapost@veidekke.no Hovedkontor Postadresse: Fabriksparken 66, DK-2600 Glostrup Besøksadresse: Fabriksparken 66 Telefon: Telefaks: e-post: hoffmann@hoffmann.dk Stockholmskontor Postadresse: Box 1503 S Sundbyberg Besøksadresse: Allén 7 Telefon: Telefaks: e-post: info@veidekke.se Veidekke Magasin Ansvarlig redaktør: Kai Krüger Henriksen Redaktør: Gunvor Bergan e-post: gunvor.bergan@veidekke.no Redaksjonsutvalg: Tore Gudmundsen, Øystein Gundersen, Steinar Krogstad, Per-Inge Linnerud, Kjetil Nyseth, Ole R. Paulsen, Ane Sangnes, Lasse Vollesen og Sylvianne Bergman Kontakt for Veidekke Magasin: Lasse Vollesen e-post: lvo@hoffmann.dk Kontakt for Veidekke Magasin: Sylvianne Bergman e-post: sylvianne.bergman@veidekke.se Layout og trykk: Comitas 241 MILJØMERKET Trykksak

3 Konsern Tett på Godt resultat i et krevende marked Veidekkes resultat for årets andre kvartal ble presentert i august og endte på 205 mill. kroner. Omsetningen var på 4,2 mrd. kroner. - Finanskrisen har satt sine spor, men vi er fornøyd med at vi har klart å opprettholde gode marginer og at ordrereserven er styrket. Dette betyr ikke at nedgangskonjunkturene er over, men vi ser nå bedring på flere områder, sa konsernsjef Terje R. Venold i en kommentar ved resultatfremleggelsen. Omsetningen i 2. kvartal ble mill. kroner mot mill. kroner i 2. kvartal i fjor. Driftsresultatet ble 180 mill. kroner mot 266 mill. kroner i fjor. Resultat før skatt ble 205 mill. kroner. Det ga en resultatmargin på 4,9 sammenlignet med 5,1 i samme kvartal i fjor. Resultat pr. aksje ble kr 1,20 mot kr 1,50 i fjor. Ordrereserven i entreprenørvirksomheten var på 10,8 mrd. kroner som er 1,8 mrd. kroner lavere enn på samme tid i fjor (12,6 mrd. kroner). - Gode marginer, men lavere aktivitet, kan karakterisere kvartalet for Veidekke. Byggmarkedet innen privat sektor er fortsatt svakt, men noe kompenseres av stor aktivitet i anleggsmarkedet, sa Venold. - Selv om det er krevende tider, ser vi heldigvis lyspunkter: For eksempel solgte vi i 2. kvartal 114 boliger i Norge og Sverige mot 127 boliger i hele fjor. Og entreprenørvirksomhetens ordrereserve har økt igjen, etter syv kvartaler med nedgang, la han til. n Tekst: Gunvor Bergan Foto: Ole R. Paulsen Andrekvartalsresultatet ble godt i et krevende marked. Her fra gjennomslaget på dobbeltsporet Lysaker-Skallum i juni. Fra venstre: Kjetil Heggtveit, Ole Kristian Egge og Arvid Eikenes. Aksjer til ansatte 2009 Årets aksjesalg til ansatte blir gjennomført fra 6. til 20. november. Som tidligere vil det bli gitt 20 prosent rabatt på kursen, og det vil være to års bindingstid på aksjene. Prospekt med all nødvendig informasjon blir sendt hjem til alle ansatte i slutten av oktober ansatte, eller 55 prosent av oss, eier i dag 19 prosent av aksjene i Veidekke. Og snart kan enda flere aksjer havne på de ansattes hender: Alle som per første oktober er ansatt i minst 50 prosent stilling i Veidekke (eller Hoffmann) får nå anledning til å kjøpe aksjer med rabatt. Dersom du allerede nå har spørsmål om vår aksjeordning eller til årets tilbud, ta kontakt med aksjekontoret i ditt land. n Tekst: Helge Dieset Norge: Trond A. Evensen tlf trond.arild.evensen@veidekke.no Anita Pettersen tlf anita.pettersen@veidekke.no Danmark: Antall ansatteaksjonærer Aksjekursutvikling siden 1986 Sverige: Per Svensson tlf per.svensson@veidekke.no Jesper Pedersen tlf jep@hoffmann.dk MARKEDSKOMMENTAR Audun Blegen Stortingsvalget er over hva nå? Stortingsvalget er nå lagt bak oss uten den helt store turbulensen. Tilsynelatende ser det ut til at vi får business as usual, men for de av oss som er opptatt av byggenæringens rammebetingelser er det mer enn nok å spekulere i. La meg først slå fast at det for byggenæringen er betryggende å se at det er de moderate partiene, de som tenker helhet og ansvarlighet, som vant dette valget. Det vil forhåpentligvis bety at vi får en stortingsperiode uten store og vilkårlige endringer, og uten de helt store og dyre reformer. For første gang på mange år er det igjen et flertall av Høyre og Arbeiderpartiet på Stortinget. Dette er en allianse som tidligere kunne sikre flertall for store viktige saker. Denne alliansen kan for eksempel sikre flertall for oljeutvinning i Lofoten dersom den saken skulle komme til en avgjørelse i denne stortingsperioden. I tillegg har AP også flertall sammen med sentrum (Sp, KrF og Venstre). I nødsfall har de også flertall med FrP. Man skal ikke se bort fra at Arbeiderpartiet vil se seg tjent med en situasjon der SV og/eller Senterpartiet vil ønske å tre ut av regjeringen. En ren AP-regjering kan da hente flertall for sin politikk nærmest uansett hvor de henvender seg, slik situasjonen i all hovedsak var fra 1986 til I alle tilfelle ser det ut til at vi får en brukbar satsing på samferdsel også i denne stortingsperioden. Beklageligvis er det liten grunn til å tro at det kommer flere OPS-prosjekter med det første. Det betyr at all den kompetansen vi har bygd opp i næringen på dette området, sakte med sikkert vil forsvinne. Det hadde vært mye å hente for den regjering som hadde evnet å holde to tanker i hodet samtidig: Både å satse på OPS og å holde trykket oppe på investeringene. Det andre forholdet det er grunn til å bekymre seg for, er hvordan regjeringen håndterer Mesta og Jernbaneverket. Samferdselsministeren har skapt mye uro med sine antydninger om mulig reversering av Mesta-prosessen. Jeg tror ikke dette kommer til å skje, men det hadde vært en fordel for det langsiktige arbeidet i næringen om regjeringen hadde opptrådt med større ryddighet i dette spørsmålet. Konkurransesituasjonen i Jernbaneverket er et annet forhold som med jevne mellomrom fremstår som uryddig for det private markedet. Spesielt gjelder dette på vedlikeholdssiden. Her har regjeringen en jobb å gjøre. Skatteforhold har ikke vært en stor sak for byggenæringen ved dette valget. Stoltenberg har da også vært svært klar på at skattenivået fra 2004 skal ligge fast. Men det skal bli interessant å se om for eksempel avskrivningsreglene som er midlertidig hevet fra 20 til 30 prosent på maskiner og teknisk utstyr som følge av finanskrisen, vil bli videreført, eller enda bedre, lagt på et varig nivå på 25 prosent. Det hadde vært riktig i forhold til den reelle levetiden for maskiner og teknisk utstyr. Det er mer enn nok å ta tak i for den sittende regjeringen. En ting er sikkert, all verdens krisepakker vil ikke hjelpe om de ikke greier å få fart i økonomien og de private investeringene igjen. Her er det all grunn til å ønske regjeringen lykke til. n 3 3

4 Konsern Sosialt digitalt Nettet har hatt en voldsom utvikling i bruk, innhold og omfang siden dets fødsel. De senere årene har nettet utviklet seg mer og mer på brukernes premisser. Sosiale medier er i vinden. Et sosialt medium er en nettside der brukernes deltakelse i nettsiden og kommunikasjon seg imellom står i sentrum. Facebook, Twitter, YouTube og blogger er eksempler på sosiale medier. Også Veidekke har kastet seg ut i cyberspace. I følge en undersøkelse konsulentselskapet Steria nylig la frem, benytter kun én av 20 norske bedrifter sosiale medier som et kommunikasjonsverktøy. Webredaktør i Veidekke, Tommy Johansen, har ansvar for Veidekkes engasjementer på verdensveven. - Bedrifter som har et aktivt forhold til, og en strategisk tanke bak, sin deltakelse i slike fora, vil kunne dra fordeler av dette over tid. Det er en klar tendens til at rammesettere og myndigheter, oppdragsgivere, konkurrenter og fagmiljøer øker sin informasjonsmengde ut i etablerte nettverk. Webredaktør Tommy Spørsmålet som reiser seg, er graden Johansen. av viktigheten av å delta i slike fora og konsekvensene ved ikke å delta, sier Johansen. Tilstedeværelse og bruk I dag er Veidekke til stede på mange av de sosiale arenaene som finnes på nettet. I første rekke på konsernsjefens blogg Terjes tanker, Twitter, Flickr og Linkedln, men også på en egen møteplass på Facebook for de ansatte. - Veidekke har fått mye oppmerksomhet rundt konsernsjefens blogg i Norge, og vi har valgt å ha et aktivt forhold til de nye kanalene på nettet. Vi vil gå litt varsomt frem, men vi har allerede inkludert sosiale medier inn i våre kommunikasjonsplaner og startet byggingen av omdømme og kontaktledd, også i den digitale sfæren. Det avgjørende er at vår satsing på sosiale medier alltid må gjenspeile og bygge opp under vår bedriftskultur, sier Tommy Johansen. Hva vil selskapet oppnå? Motivene bak et selskaps aktive bruk av de nye kanalene er stort sett de samme som i tradisjonelle kommunikasjonskanaler. - Det handler om å være der veldig mange av våre viktigste målgrupper befinner seg. Å få tak i nye medarbeidere, komme i kontakt med andre som jobber med samme problemstillinger som oss, og å ha en god dialog med kunder og leverandører er alle viktige motiver for å bevege seg ut på nettet. I tillegg kan man tilegne seg ny fagkunnskap, kunnskap om konkurrenter, og øke graden av deltagelse og engasjement, sier Tommy Johansen. n Ordbok for sosiale medier Et sosialt medium er en nettside der brukernes deltakelse i nettsiden og kommunikasjon dem imellom står i sentrum. Facebook, Twitter, YouTube og blogger er eksempler på sosiale medier. En blogg (av engelsk "blog", en kortform av "weblog") er et oppdatert nettsted hvor én eller flere forfattere publiserer innhold. I tillegg til ordinære temablogger finnes det rene videoblogger, fotoblogger og bildeblogger. Felles for de fleste blogger er at de har integrerte verktøy for tilbakemelding, automatisk arkivering, enkel kategorisering, samt effektive metoder for å knytte innhold fra ulike logger til hverandre. Dette gjør blogger velegnet for å presentere og diskutere faglig innhold. Twitter er en mikrobloggtjeneste som lar brukerne sende og lese andre brukeres oppdateringer (tweets), som er tekstbaserte meldinger bestående av inntil 140 tegn. Facebook er et reklamefinansiert nettsamfunn der personlig informasjon, direktemeldinger, bilder og interesser utveksles mellom venner, kollegaer og omverdenen for øvrig. YouTube er et nettsted der brukerne kan laste opp, vise og dele videoklipp. Kari Gjesteby blir riksmekler Styremedlem i Veidekke, Kari Gjesteby, ble nylig beskikket som riksmekler for perioden 1. september 2009 til 31. august Kari Gjesteby trer dermed ut av Veidekkes styre. Gjesteby har vært styremedlem i Veidekke siden Med sin mangeårige erfaring fra både politikk og næringsliv ga hun et solid bidrag til utviklingen i Veidekke. Gjestebys plass i styret vil stå tom frem til generalforsamlingen til våren, der nytt medlem skal velges. n Tekst: Ane Sangnes Foto: Veidekke ASA Flickr er en nettjeneste hvor brukerne kan laste opp fotografier og dele dem med andre brukere. Bildene kan legges ut som offentlige eller private bilder, og på den måten kan man styre hvem som skal ha tilgang til bildene. Del.icio.us er et sosialt bokmerke-nettsted, en favorittsamling som følger brukeren uansett hvor man er på nettet. LinkedIn er et nettsamfunn som brukes til å samle arbeidskontakter og forretningsforbindelser, finne jobber, ansette og til å bli oppdaget. Mest brukt i jobbsammenheng. n Tekst og foto: Ane Sangnes Bildemontasje: Tommy Johansen 4

5 Konsern Etikkdilemmaer Fra venstre: Konserndirektør for HR, HMS og miljø, Bente Lillestøl, prosjektleder for Veidekkes etikkportal, Hans Eriksen, og konserndirektør for kommunikasjon, Kai Krüger Henriksen. på nett Veidekkes etikkdilemmaer ligger nå ute på nett. Ved å gå inn på kan alle få trening i å løse etiske dilemmaer knyttet til egen arbeidssituasjon. Veidekkes etikkdilemmaer blir presentert på en nettside gjennom såkalt interaktiv film. I interaktiv film får man selv bestemme hvordan handlingen i filmen blir, ved å ta aktive valg underveis. Man kan dermed få testet hvordan de valg man gjør i hverdagen stemmer overens med Veidekke etiske retningslinjer. - Målsetningene for den etiske satsingen er å bidra til at hver enkelt av oss tenker over og vurderer riktigheten av våre handlinger, slik at vi kan begrunne og stå for våre valg. Samtidig ønsker vi å øke internt og eksternt omdømme, sier prosjektleder for etikkdilemmaene, Hans Eriksen. Portalen er på tre språk, og er klar til å bli tatt i bruk. Han har hatt ansvar for etablering, gjennomføring og pedagogisk kvalitetssikring av prosjektet, og har samarbeidet med en fellesskandinavisk gruppe. - Etikkarbeidet i Veidekke kan sees i direkte sammenheng med fundamentet i Veidekkehuset, nemlig at vi skal være redelige, sier Eriksen. - Dette kan rett og slett være veldig lærerikt, sier prosjektleder Hans Eriksen. Dilemmabank Portalen er nå ferdigstilt på tre språk, og er klar til å bli tatt i bruk. Hver divisjonsleder introduserer programmet på skjermen, og så er man i gang. Verktøyet skal integreres som en del av heftet som tar for seg konsernets etiske retningslinjer. - Øvelsene er lett tilgjengelige, de ligger på nett og gis ut på CD, sier Hans Eriksen. På nettstedet finner man også en dilemmabank med 38 ulike caser til bruk i gruppearbeid og lignende. - Vi ønsker at portalen skal være tilgjengelig for alle, sier Bente Lillestøl, konserndirektør for HR, HMS og miljø. Dermed kan alle som vil logge seg inn som gjest. Divisjonene har selv ansvar for egen implementering av dette verktøyet. n Tekst og foto: Ane Sangnes Gå inn på og test dine egne etiske standarder. Fundamentet i Veidekkehuset, altså Veidekkes verdigrunnlag, ligger til grunn for utformingen av de etiske dilemmaene. 5

6 Konsern Tett på - Vår policy er at miljø skal være en integrert del av vår virksomhet. - Veidekke har en tydelig miljøambisjon Siden begynnelsen av 2008 har miljøgruppen i Veidekke arbeidet med en felles miljøstrategi for hele konsernet. Strategien, som skal bidra til å samle det gode miljøarbeidet som allerede er gjort gjennom mange år, er nå klar. Miljøarbeid skal være en integrert del av driften i hele Veidekke. Bente Lillestøl, konserndirektør for HR, HMS og miljø, har ledet arbeidet med utviklingen av en felles miljøpolicy for Veidekke-konsernet. - Bygg- og anleggsnæringen står for 40 prosent av alt avfall til deponi, 40 prosent av all energibruk i Norge og 40 prosent av alt materialforbruk. I tillegg står bransjen for om lag 14 prosent av C0 2 - utslippene, og el-forbruket er da ikke medregnet. Så her finnes det muligheter. Vi er helt sikre på at det ligger gode forretningsmuligheter i dette, samtidig er det selvsagt at vi ikke skal forurense og miljøbelaste mer enn nødvendig, sier hun. Integrert del av driften Miljøgruppen har den siste tiden forankret og utarbeidet en tydelig miljømålsetting: Veidekke har en ambisjon om å være en ledende aktør i vår bransje innenfor reduksjon av klimagassutslipp og ivaretakelse av miljø. - Dette kan imidlertid lett bli en flott frase som også mange andre har, dersom vi ikke fyller den med innhold. Vår policy er at miljø skal være en integrert del av vår virksomhet. På lik linje med helse, arbeidsmiljø og sikkerhet, arbeid med kvalitet og økonomisk fokus, skal miljø være en faktor vi har med oss i vårt daglige virke, sier Lillestøl. - Vi skal også gi kunden merverdi gjennom vår miljøkompetanse. Det betyr ikke at vi skal være fremst på forskning, men ha kunnskap om den teknologi som finnes og forbedre våre prosesser. Vi skal dessuten ha oversikt over vår miljøbelastning for å redusere denne, og stille krav til våre samarbeidspartnere. God tradisjoner i system Veidekke har drevet med miljøarbeid i lang tid. Den norske entreprenørvirksomheten har arbeidet systematisk med avfallshåndtering, materialbruk og gjenbruk siden slutten av 90-tallet. Klosterenga økologiboliger i Oslo, Warm Asphalt Mix og den norske gjenvinningsvirksomheten for næringsavfall, er andre eksempler på miljøarbeid. - Vi har gode eksempler også fra Bente Lillestøl, konserndirektør for HR, HMS og miljø. Foto: Veidekke ASA. i dag. I Trondheim er næringsbygg for KLP Eiendom under oppføring, der klare mål og involvering har ført til et energiforbruk på 87 kwh/m 2. Ikke verst når dagens gjennomsnitt er 288 og nye krav 165 kwh/m 2. I Sverige har vi lansert TellHus som er energibesparende boliger med fokus på valg av materialer og beboerstyring. Men fra disse gode eksemplene til at dette er noe som sitter i ryggmargen på oss i enhver sammenheng, har vi en vei å gå. Det er behov for et mer systematisk arbeid i hele konsernet. Jobbe på samme måte For å lykkes med dette arbeidet, er det viktig at man gjør det på samme måte som man ellers driver virksomheten. - Vi må fokusere på kommersielle muligheter og bygge på våre verdier. Arbeidet må ha et langsiktig perspektiv, inkluderes i eksisterende strategiarbeid og utføres gjennom våre involveringsprosesser med medarbeidere, kunder og leverandører. Og sist, men ikke minst, må arbeidet gjøres ute i den enkelte enhet tilpasset deres egenart, deres utfordringer og deres muligheter, avslutter Bente Lillestøl. n Tekst og foto: Ane Sangnes 6 6

7 Aktuelt Tett på Fikk den største asfaltkontrakten Region Østland i asfalten i Kolo Veidekke undertegnet i sommer to kontrakter med Samferdselsetaten i Oslo Kommune om reasfaltering av kommunale gater, veier, fortauer og gang- og sykkelveier i hele Oslo. Kontrakten omfatter områdene nord, øst, vest og sentrum. Til sammen dreier det seg om to kontrakter, som også består av en mengde andre aktiviteter enn asfaltlegging. Kontraktene har et omfang på utlegging av cirka tonn asfalt, og fresing av cirka m2. De to kontraktene er både til sammen og hver for seg de to største i Norge i Oppdraget for Oslo Kommune vil sysselsette mange mennesker i distrikt Syd, hvor ansvaret vil ligge i avdeling Oslo, sier regionsdirektør Ole Chr. Vold. Frank Andersen, distriktsleder i distrikt Syd, er ansvarlig for gjennomføringen av de to kontraktene. Også forberedelser Arbeidene består, foruten asfaltering, av blant annet justering og skifting av gategods, reetablering av fartsdumper, fresing av asfalt med stor og liten fres, renhold før asfaltering og setting av kantstein. Det totale kontraktsbeløpet for de to kontraktene er på 98 millioner kroner, hvorav forarbeid, klargjøring til asfaltering og fresing utgjør 26 millioner kroner. 80 prosent av oppdraget skal være utført innen , og det resterende arbeidet innen Fem-seks lag - Vi skal ha med oss seks underentreprenører som skal utføre forarbeider, og det vil være fem-seks asfaltlag i arbeid fra avdelingene Oslo, Jessheim og Moss. I tillegg kommer et asfaltlag fra Mosjøen ned, sier distriktsleder Frank Andersen. n Tekst og foto: Ane Sangnes Stein Are Kornbakk, bas på et av lagene på Oslo-kontrakten, er fornøyd. 7 7

8 Aktuelt Tett på Så juger vi litt på røysa og minnes gode og mindre gode episoder. Fra venstre: Elektriker jordfeilfar Kjetil Heggtveit, Lars Morten Larssen, Ørjan Thomassen og Nils Ove Gjeldokk. Gjennomslag på dobbeltsporet Fredag 26. juni dundret og ristet det i fjellet for siste gang da samferdselsminister Liv Signe Navarsete fyrte av gjennomslagssalven på dobbeltsporet mellom Lysaker og Skallum. Salven gikk av ca. 735 meter inn fra Lysaker og markerte slutten på drivingen av i alt meter 111-kvadrats tunnel i Veidekkes to entrepriser, samt tverrslaget ved Skallum på ca. 420 m. Gjennomslaget mellom stuffen fra Skallum mot Sandvika og NCCs entreprise, ble tatt tre uker tidligere (4. juni). - I dag er en gjennombruddsdag, og dette er en viktig del av opprustingen av jernbanenettet i Osloområdet. Arbeidet har pågått i lang tid og mange har grunn til å glede seg. Det vil påvirke jernbanetrafikken i hele landet, og vi får en helt ny hverdag fra 2012, sa samferdselsminister Liv Signe Navarsete. - Dobbeltsporet vil være ferdig i 2011, og med 50 nye togsett vil vi få et bedre togtilbud fra Dette er en ressurskrevende og teknisk utfordrende utbygging, sa hun, og takket alle som har deltatt i arbeidet så langt. - Det har vært en grei dialog mellom kommunen og enkeltpersoner i dette puslespillet som det er å føre frem det nye sporet i et så tettbygd område, la hun til. Og etter at røykgassen fra salven hadde lagt seg og henget var kontrollert, dro samferdselsminister, representanter for Jernbaneverket, Veidekkes drivere og øvrige prosjektpersonell inn på røysa for den tradisjonelle skål og kake og kaffe servert av Jernbaneverket kubikkmeter stein Tunnelarbeidene i hovedtunnelen startet rett etter påske 2008, først på Skallum, med tverrslag og drift mot Lysaker og Sandvika, og så fra Lysaker mot Skallum. Hovedtunnelen på Skallum startet i mars 2008, og drivingen på tverrslaget startet i august På Lysaker startet tunneldrivingen rett etter påske I tillegg er det skutt ut en fjellhall for evakueringsformål og det skal bores en evakueringssjakt fra hallen og opp i dagen ca. 35 meter. Totalt er det tatt ut om lag kubikkmeter fjell, tilsvarende ca vogntoglass på de to entreprisene. De to prosjektene har drevet med tre rigger på tre separate stuffer, en god øvelse i samvirkedrift, Samferdselsminister Liv Signe Navarsete fikk æren av å utløse gjennomslagssalven, med hjelp av Jarle Fjellsbø til venstre, og Ørjan Thomassen. Anleggsleder Lysaker, Petter Bakke og Jernbaneverkets Kjell Bjarne Lillekvam gratulerer hverandre med vel gjennomført fjelljobb. - Skål for et perfekt gjennomslag og bra jobb. Dette var moro å få være med på, sa samferdselsminister Navarsete og svingte glasset sammen med Veidekkes tunneldrivere. Til venstre, Nils Ove Gjeldokk. 8 8

9 Aktuelt Tett på med tre driverlag på jobb til enhver tid. Driften har samordnet verksted og ressursbruk. Det er utført systematisk forinjeksjon foran hver tredje salve. Samlet injeksjonsmengde er om lag tonn. Arbeidet med injeksjon har gått døgnkontinuerlig. - Støybegrensing og miljø har vært høyt prioritert, både for boring, skyting og steintransport. Boring har bare funnet sted frem til klokken En spesielt utsatt sone med løsmasser og vanninnsig ble forsert med bruk av korte salver og enda mer injeksjon. Utfordringen var å forhindre grunnvannssenking, og alternativet ville vært full utstøping i denne sonen. Det har vi unngått, kan anleggsleder Lysaker, Petter Bakke, fortelle. Miljøbonus Tung anleggsdrift i tettbygd strøk er spesielt utfordrende. I kontraktene er det avtalt miljøbonus til Veidekke dersom ni spesifikke punkter blir overholdt. Bonusen er kroner pr. måned pr. anlegg. - Vi har fått de fleste etter at vi ble innkjørt på prosedyrene, henholdsvis 18 av 21 mulige og 14 av 23 mulige på de to entreprisene, kan Petter Bakke fortelle. Tunnelvannet på Skallum renses til gjenbruk, slammet deponeres og renset vann sendes inn på avløpsnettet. Vannet fra Lysaker renses og slippes rett i fjorden på en ledning lagt av Veidekke i en tidligere entreprise. Mye jobb igjen - Det gjenstår mye arbeid før tunnelen kan overleveres i slutten av oktober. Hele tunnelen skal kles med PE skum og sprøytes med betong. Det er den største sikringsjobben vi har utført på så kort tid, forteller Bakke. Det skal bores til sammen ca bolter for festing av kvadratmeter PE-skum og sprøytes om lag kubikkmeter betong. Det er avdeling for Sikringsteknikk som utfører jobben med til sammen om lag 60 mann. Flere fra tunneldrifta går rett over på sikringsarbeidene, sammen med Sikringsteknikks egne folk og folk fra andre avdelinger. n Tekst og foto: Ole R. Paulsen Gjennomslagsfestens yngste deltaker og fremtidig tunneldriver, Peder Haaland, 1 ½ år gammel, forskriftsmessig utstyrt med hjelm og oransje sikkerhetsvest på fars trygge arm. Anders Haaland er verneleder på prosjekt Lysaker, den eneste av de fire kontraktene på dobbeltsporet som ikke har hatt skader med fravær. Tradisjonen tro skal første drammen slås i røysa. Så er det samling på steinhaugen for drivere og funksjonærer, felles skål med byggherren, og gjerne et stev eller to om det er noen som kan. Det kan blant andre Sigbjørn Strendo, helt til høyre. Øvrige i bildet: Foran fra venstre: Petter Bakke, Jarle Fjellsbø, Kjetil Heggtveit, Leif Christian Schøyen, Kjell Bjarne Lillekvam, Jernbaneverket Infrastruktur Utbygging (JIU), Nina Rognved (JIU), Leiv Livik og Sigbjørn Strendo. Midten fra venstre: Vidar Bekken, Geir Kringedal, Ove Selen, Nils Rørmoen (JIU), Eidur Ørn Hratsson, Patrick Hallberg, Lars Morten Larssen, Andre Isaksen, Tommy Leek, Arvid Eikenes, Yngvar Lindberg og Tore Askilsrud (JIU). Bak fra venstre: Dag Henning Livden, Rune Kjennås, Ole Kristian Egge, Eivind Stendal, Ørjan Thomassen, Alf Magne Hovden, Torgeir Vinje og Peter Stark. 9 9

10 Aktuelt Tett på Grenaa Havn Arbejdet med de nye kajanlæg på Grenaas nye nordhavn er i fuld gang. fik en appelsin i turbanen Hoffmanns Region Anlæg vandt totalentreprisen på arbejdet med etablering af nye kajer i Grenaa. Når det regner på præsten, drypper det som bekendt på degnen, og Hoffmann har nu fået sin andel af den pengeregn, der midt i finanskrisen er dumpet ned over Grenaa Havn A/S. Det er Region Anlæg Vandbygning og Fundering, der efter prækvalifikation har vundet en kontrakt på 46 mio. kr. med etablering af nye kajer i Grenå Nordhavn. Der er tale om en totalentreprise, og den udgør en ud af tre entrepriser, hvor de to andre er uddybning af havnen samt dækmoler. - Entreprisen omfatter etablering af 495 m kaj til 15 m vanddybde, bestående af ca ton spuns og ankre. Til kajen hører desuden alt udstyr som kajhammer, fendere, pullerter, stiger, 50 m kajgade med tæt fiberbeton belægning, afvanding samt belysning, oplyser afdelingschef Palle Knudsen. Hoffmann har 7 mand i gang på pladsen. Her nogle af dem samlet ved en af de imponerende maskiner. Er i fuld gang Arbejdet udføres primært af Hoffmanns egenproduktion, og udvidelsen skal sikre havnens fortsatte vækstmuligheder og desuden åbne mulighed for opførelsen af et større industrianlæg til biobrændsel m.m. - Arbejdet er allerede i fuld gang. Vi begyndte den 19. juni med projektering og spunsbestilling, i august stak vi spaden i jorden, og hele projektet ventes afsluttet i juni Hoffmann har 7 mand i gang på pladsen, siger han. Peter Quist fra vandbygningsafdelingen er projektchef på opgaven, og han assisteres af byggeleder Michael Gertz og formand Leif Christensen. Hoffmanns rådgiver er A1 Consult ApS. i Randers. Havneudvidelsen er den hidtil største i Grenaa og muliggjort af finansmanden Karsten Ree, der har blæst på finanskrisen og indgået en personlig aftale med havnen. Han investerer 140 mio. kr. i 20 ha havnenære arealer og trækker dermed havnen med op i superligaen som energi- og miljøhavn. Der bliver tale om 495 m ny kaj og cirka m² nye havnearealer. Samtidig bliver hele havnebassinet i den nye nordhavn uddybet til minimum 11 m. Bassinets areal bliver over m². Når udbygningen er færdig, kan Grenaa Havn tage imod skibe med stor dybgang og en længde på op til 300 m. Får kajplads nok Karsten Rees interesse for havnen skyldes, at han er medinvestor i Danish Biofuel Holding, der ønsker at bygge fremtidens bæredygtige bioraffinaderi på Grenaa Havn. Blandt forudsætningerne for etableringen er direkte adgang til kajplads, og den får man på Grenaa Havn efter udvidelsen. Et led i købsaftalen er nemlig er nemlig direkte adgang til 100 m af de i alt 495 m nye kajanlæg - Nogle skal jo vise vejen, og jeg er en af dem, der har råd til det. Jeg har taget førertrøjen på for at få sparket gang i tingene. Èn af forudsætningerne for, at fabrikken bliver en realitet, falder nu på plads, nemlig at Nordhavnen bliver færdig, sagde Karsten Ree, da den gode nyhed slap ud. Med havneudvidelsen kommer Danish Biofuel tættere på målet om i 2012 at drive Danmarks førende bioraffinaderi, hvor man foruden bioethanolproduktion satser på at omdanne biomasse til proteinfoder, fibre til fødevarer og ren CO 2 til f.eks. produktion af frugt og grønt. n Tekst og foto: Karen Sloth FAKTA Af de i alt m² er knapt m² havnenære arealer. Danish Biofuel skal bruge cirka m² havnenære arealer til produktionen. Grenaa Havn A/S resten godt m² til rådighed for nye aktiviteter. Der etableres nye kajanlæg på 495 m. Hertil skal lægges nuværende 660 m kaj, som alle bliver med 11 meters vanddybde fra Alle 1155 meter kaj er forberedt til 15 m vanddybde. Det nye havnebassin bliver godt m² svarende til knapt 40 fodboldbaner. Det nye svajebassin får en diameter på 375 m. Dermed kan havnen tage skibe ind på op til ca. 300 m. Den nye kajgade til godshåndtering bliver på m². Den belægges med fiberbeton samt overfladeafvanding, der kan afledes til sandfang og olieudskiller, så havnen fremover kan håndtere gods, som kræver særlige miljøhensyn. De nye havneanlæg sikres med dækmoler på i alt 480 m bestående af over m³ store granitsten

11 Aktuelt Tett på Bygger skoler for 1,5 milliarder kroner I første halvår har Veidekke Entreprenør skoler under bygging til en samlet kontraktsverdi på om lag mill. kroner, og det er annonsert skolekonkurranser for omlag 4-5 milliarder i markedet. Fra 2003 og til nå, inkludert pågående prosjekter, har Veidekke bygget 60 skoler og utdanningsinstitusjoner for til sammen 3,6 milliarder kroner. Blant de største pågående prosjektene er Nydalen skole og Fyrstikkalleen skole i Oslo. Thor Heyerdahl skole er nettopp overlevert. - Skolebygg utgjør 5-6 prosent av byggmarkedet, og selv om Veidekke nå har en god ordrereserve på skolebygg, kunne markedsandelen gjerne vært større, mener prosjektleder Ole Jacob Kobbe i Region Syd. Han er initiativtaker og pådriver i det uformelle kompetansebyggende skolenettverket i Veidekke Entreprenør som utveksler tanker og praktiske erfaringer omkring hele prosessen med skolebygg. Kompetansen til dette nettverket har i varierende grad bidratt til at flere av de 14 skoleprosjektene Veidekke nå har gående, og tidligere fullførte prosjekter, ble vunnet. Ressursbank Nettverket består av et tyvetalls personer fra avsluttede og igangværende prosjekter. Årlig holdes det en felles samling med presentasjon av vertsprosjektet med befaring, gjennomgang av andre pågående prosjekter og erfaringsutveksling om forhold vedrørende markedet og prosjektene. Kostnadsoversikter for aktuelle skoleprosjekter ajourføres. Invitasjonen sendes også til alle distriktsledere. Den første nettverkssamlingen ble holdt i Ole Jacob Kobbe. Kobbe, som er tidligere Foto: Privat. fylkesbyggesjef i Vestfold, ble ansatt i Veidekke i Region Syd i 1999 for å utvikle et bedre samarbeid med offentlige byggherrer. Han jobbet noen år med dette gjennom Veidekke Publico. I byggeboomen på den tiden var det mange offentlige bygg, og Kobbe ble kontaktleddet for bearbeidingen av blant annet skoleprosjekter. Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik ble nylig overlevert. Offentlige rammebetingelser - Et viktig fokusområde i nettverket er å forstå de offentlige byggherrers rammer og forutsetninger. Det er en viss skepsis blant en del av våre byggfolk til dem. Offentlige rammebetingelser gir oss mindre spillerom for våre totalentrepriser. Men enkelte distrikter i Veidekke lever godt med offentlige byggherrer i anbudsmarkedet. Eksempelvis har Seby og Br. Reme en større andel av skoler og andre offentlige bygg enn andre distrikter i Veidekke. Kobbe mener at skolebygging stort sett ikke er veldig spesielt. - Selve byggingen ligger et sted mellom å bygge boliger og kontorbygg. Men det kan bli spesielt for noen å ha med offentlige byggherrer å gjøre for første gang, sier Kobbe. - De er mange, store og små, og det kan skorte på kompetansen, særlig i forhold til nye entreprisetyper. De har et stadig mer krevende EØS-regelverk å forholde seg til, og brudd på regelverket kan gi millionbøter og erstatninger. De bruker gjerne hovedentrepriser, men har etter hvert forstått at det ikke alltid er best. De fristes av de nye entrepriseformene som åpen bok, partnering, og samspill, men den vanlige norske kommune har ikke kompetanse eller kapasitet til å gå inn i dem. Staten, store kommuner og fylkeskommuner forstår de nye entrepriseformene bedre. Uklare begreper - Det er ulike begreper på kontrakter: Åpen bok samspill partnering incitament. De flyter i hverandre, og Kobbe mener det er nesten like mange kontraktsformer som det er prosjekter. - Og begrepene innen disse entrepriseformene er uklare, også for oss. Det ble avholdt et seminar på hovedkontoret før sommerferien om emnet. Det er klart at disse nye formene krever mer av begge parter enn den tradisjonelle hoved- og totalentreprise, påpeker Ole Jacob Kobbe. Thor Heyerdahl videregående skole er en samspillkontrakt med målpris, og det ble valgt av fylkeskommunen for å gi den bedre styring av prosessen. Målprisen er på litt over en milliard kroner med deling av overskudd eller underskudd. - De som jobber med slike kontraktsformer i Veidekke må også lære hva de krever. Kan og vil vi åpne bøkene våre? Vi gjør det i stadig større grad, men det var ikke slik for bare fem år siden, påpeker Kobbe. - Vi har det også med å bruke totalentreprisestandarden, og de spesielle problemstillingene med disse nye kontraktsformene har vi tatt opp i nettverket, sier Kobbe. - Skal samspill skape verdier, bør det begynne allerede i arkitektfasen av et prosjekt, avslutter Kobbe. n Tekst og foto: Ole R. Paulsen 11 11

12 Aktuelt Tett på Veidekke bygger skoler: Foto: Jarle Foss. Sterkt fokus på miljøstyringsprogram og dokumentasjon Prosjektleder Erland Johansen, anleggsleder Nils-Jørgen Danielsen og verneleder/hms-leder Tor Harald Skovly utenfor fasaden til kantinen. Det er lagt stor vekt på utformingen av utomhusarealene i Thor Heyerdahls ånd, med små øyer, høydedrag, skilter, navnsetting med mer. Midt i innspurtsfasen fikk Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik uanmeldt tilsyn fra Fylkesmannen, i samarbeid med Larvik kommune, som et ledd i en landsomfattende tilsynsaksjon rettet mot bygg- og anleggsvirksomheten i regi av Statens forurensningstilsyn (SFT). I rapporten fremhever Fylkesmannen at prosjektet fremsto som meget veldrevet og med stort fokus på miljøstyring. Dokumentunderlaget var godt beskrevet og lett å finne frem i. Det ble påpekt et avvik som gjaldt deklarering av farlig avfall som var overlatt til godkjent mottaker. Tilfredsstillende dokumentasjon ble ettersendt. Det ble videre påpekt et avvik på mulig feilhåndtering av et produkt som ble antatt å inneholde bromerte flammehemmere, men etter innsending av dokumentasjon viste det seg at det ikke var tilfelle. Virksomheten la frem en god beskrivelse av de substitusjonsvurderinger som var gjort på aktuelle Fakta THVS Skolebygg for elever og 350 lærere. 12 studieretninger både allmennfag og yrkesfag. Samspillkontrakt i arbeidsfellesskap med AF synergi. Entreprisesum: ca. 500 mill. kroner. Kontrakt underskrevet før jul Arkitekter: Schmidth, Hammer & Lassen (Danmark). Byggetid: juni 2007 sommeren kvadratmeter, fem etasjer totalt, inkludert flerbruks idrettshall med sitteplasser som eget bygg. Kantinen har sitteplasser. Det er tre auditorier fra 40 til 180 sitteplasser. Arealeffektiviteten er 14,3 kvadratmeter pr. elev. Åpne løsninger, få klasserom. Det er bibliotek, TV-studio, radiostudio, ni musikkrom og verksteder for yrkesfaglinjene. Bygget er i hovedsak prefabrikkert med elementer fra Block Berge Bygg. Sjaktene er glidestøpt, synlig betong i hovedsak i alle flater. Fasadene kledd med aluminiumskassetter med relieffmønster som går igjen i alle innvendige flater som ikke er betong. Det er gjort utstrakt bruk av sterke dekorfarger. Varmesentralen er gassfyrt og forberedt for fjernvarme. Prosjektet har hatt fra 12 til 14 Veidekke-funksjonærer og 55 fagarbeidere på det meste. Over 300 håndverkere har jobbet på bygget på topp. Bygget er levert til Rent-Tørt-Bygg standard. Konstruksjonen er kompleks, med mye store åpne arealer og det har vært en utfordring for å klare RBT. Overlystaket over det sentrale atriet er utført i trelags folie som er blåst opp med trykkluft, det samme som ble brukt på Watercuben i Beijing. Det er første gang dette taket er brukt i så stor målestokk i Norge. innsatsvarer. Hovedproduktene og de som var vurdert som mest miljøskadelige var beskrevet skriftlig, heter det i rapporten. - Tilsynet går mest på avfallshåndtering i produksjon og i bruk, livssyklusen på materialet, substitusjon av stoffer/kjemikalier materialene er laget av eller som er tilsatt/brukt i materialene som er på SFTs OBS-liste, samt materialdokumentasjon og miljøplan. De ti største vektmessig tilførte materialene skal ikke stå på OBS-listen, forklarer anleggsleder Nils-Jørgen Danielsen. Det er gjort en del utskiftinger av materialer i prosjektet, blant annet på et gulvbelegg. Detaljert dokument I prosessen med å bygge Thor Heyerdahl videregående skole (THVS) er det lagt ned et meget detaljert og omfattende miljøarbeid i form av et miljøstyringsprogram på 15 tettskrevne sider for det ytre miljø for hele planleggings-, gjennomførings- og driftsfasen. Programmet omfatter ikke HMS på byggeplassen, som er ivaretatt i eget styringssystem, inkludert Rent- Tørt-Bygg og støyskjerming. Miljøarbeidets visjon har vært at skolen skal fremstå i Thor Heyerdahls ånd, med basis i global miljøtenkning, et internasjonalt perspektiv og vilje til nytenking. - Det gjenspeiler seg i alt fra dekor, arkitektur, materialbruk til og med navnebruk, sier Danielsen. Hovedmålet med miljøstyringsprogrammet er at skoleanleggets utforming og materialvalg skal gjenspeile en bevisst holdning til miljø og Thor Heyerdahls verdier. I et livssyklusperspektiv skal prosjektet være ressursmessig effektivt, og stimulere brukernes nysgjerrighet, undring og nytenking. Programmet er overordnet for alt miljøarbeid i prosjektet, og setter mål for hele prosessen, fra prosjektering, riving av gamle bygg, via bygging, bruk/drift/utvikling til sanering. Programmet er utarbeidet av prosjektutvikler Ole Jacob Kobbe i Region Syd, arbeidsfellesskapet og byggherren. Ressurskrevende oppfølging - Det var ganske morsomt å få dette besøket, legger Danielsen til. - Veidekkes styringssystem ble gjennomgått. Det er bra, nesten for stort til å håndteres av et mindre byggeprosjekt. Vi snakker om årsverk for oppfølgingen. THVS har vært godt bemannet, men vi kan ikke få med alt, sier han. - THVS har satset stort på miljøprofilen, og vi la inn ressurser for dette da vi regnet målprisen, men hvis ikke disse kostnadene tas med i kalkylen, sliter prosjektene med å få det rette fokus fordi det er så ressurskrevende å følge opp, mener Danielsen. Kravene til dokumentasjon er de samme enten det gjelder et prosjekt til millioner eller en milliard. Danielsen viser blant annet til dette med substitusjon av materialer. Det er ganske komplisert, og selv om Veidekke er kommet langt, er det ikke alltid tilfelle med underentreprenørene og byggherrene. Uforutsett miljøproblem På tomten til THVS ble det blant annet funnet nedgravde tåregasscontainere fra krigens dager. Etter vurdering fra FFI og Multiconsult ble de kjørt til egnet mottak. Betonggulvet i det gamle bilverkstedet ble sendt til spesialavfallsmottak. 50 prosent av revne betongmasser er brukt til bærelag utomhus. Det kunne vært mer, men på det største bygget som ble revet var det brukt PCB-holdig maling timeverk HMS-statistikken for THVS, etter om lag arbeidede timer, hvorav ca av Veidekkes egne ansatte, viser fire skader med fravær, to med alternativ sykmelding og to skader uten fravær akseptabelt, men ikke godt nok. - SI-indeksen har ikke vært noen stor suksess, den har variert fra 0,2 til 10,1. Jo flere folk inne fra UE og innleide, desto dårligere ble indeksen. Da byggingen gikk for fullt hadde avdeling Vestfold både fullføring av Hvaltorvet og Farris bad, og hadde 54 egne på topp på vårparten i år. n Tekst og foto: Ole R. Paulsen 12 12

13 Veidekke bygger skoler: Aktuelt Tett på Trangt om plassen i Nydalen Foreløpig er Nydalen videregående skole i Oslo en ti meter dyp byggegrop med massive betongkonstruksjoner inneklemt mellom eksisterende bygg og en høy skråning. I februar 2011 skal det kvadratmeter store bygget med to etasjer under bakken og fire etasjer over bakken overleveres, ferdig innredet. Nydalen er ett av to store skolebygg som Veidekke har i Oslo måneder er kort tid for oss når vi må gå så dypt i grunnen. Vi er ferdig med betongarbeidene på nyåret, men så skal resten gjøres, så 2010 bli et meget travelt år. Logistikken blir en utfordring. Da kommer det mye folk og mye byggevarer til en tomt uten lagrings- og parkeringsplass. Vi må bruke etasjene og det lille p-huset i prosjektet etter hvert som de blir ferdige, sier prosjektleder Knut Olav Haakonsen. Kontorbrakke er det ikke plass til, så det er leid en etasje i nabokvartalet. Mobilkraner til å løfte inn store fagverk er det heller ikke plass til, så prosjektet har rigget to store tårnkraner. Den ene står frekt plassert på et plasstøpt fundament høyt oppe i den bratte skråningen. Byggeplassen har kjøpt inn en fullt utstyrt førstehjelpscontainer med påmontert kjettingskrev for å få løftet utstyret raskt på plass på den trange byggeplassen. Sikret mot å flyte opp Det er spuntet rundt hele byggegropen som ligger fem meter under grunnvannsnivå. Vann som siger inn i byggegropen pumpes midlertidig opp til et avrenningsbasseng for rensing før det slippes ut på overvannsnettet. Grunnvannet står så høyt at for at bygget ikke skal bli Nydalen flytende skole er den massive 50 cm tykke vanntette bunnplaten forankret med stålkjernepeler i tett rutemønster, armert inn i bunnplaten for å ta trykk- og strekkreftene. Når de vanntette ytterveggene og tilbakefylling er ferdig, fylles tomta opp med grunnvann igjen til sitt vanlige nivå fem meter opp på veggene. På grunn av at flom i den nærliggende Akerselva påvirker grunnvannsnivået i området, er det lagt inn en margin på to ekstra meter som flomsikring. Flerbrukshall i kjelleren Midt i bygget støpes det vegger til en flerbrukshall med 24 x 40 meter grunnflate over to underetasjer. Dekket over hallen bygges med ståldragere og elementer og danner gulvet i inngangspartiet et stort åpent område med en stor trappekonstruksjon hvor størstedelen er utformet som et amfi og skal fungere som et sosialt treffsted for elevene. Ved siden av denne amfitrappen er det en stor kantine, mens det på den andre siden er øverste del av et bibliotek som vil være åpent for alle. I den ytterste delen av inngangspartiet er det åpent opp til 4. etasje for å gi en luftighet i denne sentrale delen. I etasjene over midtseksjonen og over sidefløyene er det administrasjons- og undervisningsarealer. Dekkekonstruksjonen veksler mellom plasstøpte dekker i sidefløyene og hulldekker i midtfløyen, båret av store fagverk i limtre i de to øverste etasjene. Fra Nydalen bruksvei på oversiden av den bratte skråningen bygges det en gangbro inn til takterrassen i 4. etasje. I sidefløyen mot Nydalen bruksvei blir det parkeringshus og tekniske rom i underetasjen. I underetasjene i den andre sidefløyen blir det treningsrom og garderober til flerbrukshallen på nederste nivå, samt nederste etasje i biblioteket og nedre del av et skråstilt auditorium over to plan. Fasadene veksler med kledning i fasadeplater og glass. Arkitekter er Link Signatur. Takkonstruksjonen er tradisjonelt flat, dels plasstøpt, dels hulldekk, og noe stålplater. Utomhusarbeidene omfatter litt betongheller og vegetasjon, og gang- og sykkelvei på baksiden av bygget. - Nå er det en stor byggegrop, men i 2010 blir det hektisk, sier prosjektleder Knut Olav Haakonsen. Han står på forankringshodet på en av strekkpelene i siste støpefeltet på bunnplaten. Det er den tradisjonsrike Grefsen videregående og Sandaker videregående som når blir slått sammen til Nydalen skole i nybygget, som får plass til 850 elever og ca. 100 ansatte. Samspill og åpen bok - Kontrakten er en totalentreprise i form av en samspillskontrakt med åpen bok og bonusdeling mellom Veidekke og byggherren Avantor dersom vi klarer å bygge billigere, sier Haakonsen. Det er planlagt med en stab på mellom 12 og 15 funksjonærer. På grunn- og betongarbeidene er det både egne ansatte og innleide, blant annet på armeringen. På tømmersiden er det beregnet en arbeidsstyrke på 20 til 25 mann. Prosjektet er et internt arbeidsfellesskap mellom Distrikt Oslo og Region Anlegg. n Tekst og foto: Ole R. Paulsen Armeringsflak på 9 x 12 meter til veggstøp gjøres ferdig på dekket og heises på plass på veggen som skal støpes. Flaket er sveiset i toppen som sikring, forteller betongbas Ole Brodal. Ryddig byggeplass og veggstøper utført med SKB. Det har gitt meget pent resultat. Største veggstøp til nå hadde en lengde på 35 m og høyde 9 m, totalt ca. 100 m 3 i en støp

14 Aktuelt Tett på Digital revolusjon Divisjon Industri er definitivt inne i en brytningstid når det gjelder nye dataløsninger. Mange nye IT-verktøy er tatt i bruk den siste tiden for å rasjonalisere driften, og flere kommer. For å møte krav fra myndigheter og kunder har Divisjon Industri de siste årene lagt ned ressurser i å rasjonalisere arbeidsprosessene. Et ledd i prosessen har vært å investere i, og ta i bruk en rekke nye IT-verktøyer. Ved å digitalisere og forbedre arbeidsflyten sparer man tid og penger på sikt, i tillegg til at rapportering blir mer etterrettelig. - Gjennomgående gir de nye IT-verktøyene ganske store forandringer i folks hverdag, så innføringen tar tid. Samtidig er det verktøy som både kan gi bedre oversikt, og en mer strømlinjeformet produksjon, sier Stein Terje Johansen, IT-ansvarlig i divisjonen. - Brukerflaten i årene fremover i hele Veidekke er orientert rundt Sharepoint, og mye av det vi tidligere har gjort i Excel og sendt Kvikt-PDA. rundt på mail, skal nå legges ut på en Sharepoint-plattform, sier Stein Terje. - Alle prosjektene går ut på å gjøre hverdagen enklere, og å effektivisere driften. Kvikt og greit Prosjektet Kvikt i asfalten ble startet for rundt tre år siden. Systemet gjør at man med enkle grep kan følge prosessen fra tilbud eller ordre og til jobben er ferdig, og at man kun registrerer informasjon én gang. Asfaltbasen har med seg en bærbar, liten datamaskin (PDA) ut på veien, og registrerer timer og informasjon knyttet til de ulike oppdragene. På den måten blir det enklere å få oversikt over planlegging, prising og tidsbruk. - Det er ikke til å legge skjul på at vi har hatt noen innkjøringsproblemer med Kvikt, men etter at programvaren nå er utviklet videre og brukerne har blitt mer komfortable med PDA-ene, fungerer løsningen bra. For å sitere Michael Jackson "I m starting with the man in the mirror". For å få til endringer må man endre seg selv, og ikke andre. - I Ålesund har de kjempet hardt for å få det til, og det har gitt resultater, sier Stein Terje. - Dreiningen fra å tenke i tonn til å tenke i resultat har vært lang i Divisjon Industri, men nå sier brukerne av Kvikt at de forstår bedre hva ting koster. Ting tar tid - Vi sliter litt med ulik motivasjon rundt om i organisasjonen for å ta i bruk nye verktøy. Det skyldes at mange ikke helt behersker de nye verktøyene, men her jobber vi med opplæring. Noen mener kanskje også at det helst er de andre som bør forandre seg for at ting skal bli bedre. Men overgang til nye løsninger betyr at alle må jobbe på andre måter. For å sitere Michael Jackson I'm starting with the man in the mirror. For å få til endringer må man starte med å endre seg selv, og ikke andre, smiler Stein Terje. Gjør som Michael. Hvis du vil forandre verden, start med å forandre deg selv. Foto: Sony Music Entertainment. Brøyter med hjelp fra GPS Innen Drift og vedlikehold har man også oppgradert. En GPSboks festes på brøytebiler og annet utstyr, og dermed får man tilfredsstilt stadig høyere dokumentasjonskrav. - Dette er rett og slett en utvidet GPS, som registrerer hva som skjer og hvor, til enhver tid. Anleggslederen kan sitte inne på kontoret og se live hvor alle brøytebilene er. Man ser hvor man starter og stopper, og hvis man for eksempel kommer til en parkert bil og må kjøre utenom. Dermed får vi kartlagt akkurat hva vi har gjort, slik at det kan dokumenteres senere, sier Stein Terje. - Denne BlueTex-boksen, som den heter, dekker kravet til Statens vegvesen på elektronisk rapportering av brøyting og strøing. Etter samme prinsipp som når man plotter inn 14 14

15 Aktuelt Tett på Superbrukerne av Kvikt i Ålesund er kontormedarbeider Ingrid G. Rønning og arbeidsleder Njål Sætre. en rute på GPS-en i en privatbil, plotter man inn den ruten man skal kjøre ved brøyting. - Vi har krav om at vi til enhver tid kan fortelle hvor vi har brøytet. Dette gjør også at vi kan følge opp underleverandørene våre bedre. Den samme teknologien er også på full fart inn i Gjenvinning, forteller Stein Terje. Møter miljøkrav - Vi jobber med en mobil løsning hos Wilhelmsen & Sønner. Vi kommer til å montere en GPS i bilene med ulike registreringsfunksjoner, som vekt, avfallstype, type container, og så videre. Prosjektet skal være i drift før påske, nå er man i forprosjektfasen. Prosjektet blir en slags blanding av Kvikt og Drift- og vedlikeholdsboksen. - Dette kommer nok til å bli litt kult for de som skal bruke det man får kart med oversikt over hvor alle bilene er, sier Stein Terje. - Innen Gjenvinning har vi dessuten krav om miljøregnskap og dokumentasjon av hvor vi har vært og hva slags avfall vi har hentet. Dette vil også komme i asfaltbransjen i nær fremtid, så her må vi ligge i forkant. På sikt kommer vi også til å kunne registrere drivstoffutslippet fra alle bilene, slik at vi kan levere et CO2-regnskap til kunden over hvor mye det har kostet å frakte avfallet deres. - Fremtiden for Divisjon Industri er definitivt flere mobile IT-løsninger vi jobber ute på veien, og trenger å ha med registreringsverktøyene ut på anleggene. Drift- og vedlikeholds-gps. Hever kompetansen I tillegg til å innføre nye dataløsninger, har Kolo Veidekke fått tildelt opplæringsmidler fra VOX en statlig voksenopplæringsinstitusjon for å heve det generelle IT-kompetansenivået. - Dette er et viktig tiltak, og denne opplæringen legger kompetansegrunnlaget for alle de andre IT-prosjektene. Region Østland i asfalten får dette tilbudet i år, og vi kommer til å søke videre til neste år for å få tildelt flere midler. På sikt vil vi få alle i divisjonen opp på et godt IT-nivå, slik at vi får utnyttet alle systemene våre optimalt, sier Stein Terje. Stein Terje Johansen. - Fremtiden for Divisjon Industri er definitivt flere mobile IT-løsninger vi jobber ute på veien, og trenger å ha med registreringsverktøyene ut på anleggene, avslutter Stein Terje Johansen. n Tekst og foto: Ane Sangnes - Gjør jobben enklere Etter noen startproblemer er asfaltregistreringssystemet Kvikt over innkjøringsfasen. Kvikt gir nå brukerne god oversikt over driften i Ålesund. Avdelingen i Ålesund har fem PDA-er i bruk og to superbrukere personer som behersker programmet fra A til Å. - Vi startet som en av de første avdelingene for tre år siden og fikk nok en liten nedtur det første året. Men nå fungerer alt mye bedre, sier Ingrid G. Rønning, kontormedarbeider og superbruker av Kvikt. - En av de største fordelene med dette systemet er at vi får mye bedre oversikt over hvordan vi bruker ressursene våre, sier hun. Njål Rune Sætre er arbeidsleder og superbruker i distriktet, og merker tydelige forandringer. - Når man har vent seg til å jobbe på en viss måte, er det vanskelig å omstille seg. Men Kvikt gjør arbeidet enklere på sikt, og man får mye bedre oversikt over den daglige driften, sier Njål Rune Sætre. Registrerer timene Kvikt gir svært god kontroll over timeforbruket. Lagene registrerer når de starter og slutter jobbingen hver dag på PDA-en, og man slipper å forholde seg til timelister på papir. Etter noen startproblemer er asfaltregistreringssystemet Kvikt over innkjøringsfasen. - Tidligere var det kun basen som hadde oversikt over om det estimerte timeantallet stemte med faktisk arbeidede timer. Nå får vi en mer helhetlig oversikt, og det gjør at vi kan planlegge neste jobb mer nøyaktig. Det er en fordel både for oss og for kundene, sier Ingrid G. Rønning. - Vi har fått det til å fungere etter hvert, så den frustrasjonen mange følte i begynnelsen, spøker vi med nå, sier Njål Rune Sætre. Denne sesongen begynner flere nye avdelinger i hele Kolo Veidekke med Kvikt. n 15 15

16 Aktuelt Tett på Prosjektleder Halvard Leren med kulskallet i bakgrunnen. Stålkonstruksjonene for vindskjermene har begynt å reise seg. De er ikke en del av Veidekkes entreprise. Anleggsteknisk utfordring i Holmenkollen - Fram til juni gjorde vi oss ferdige i kulområdet, med parallell bygging av vann- og avløpsnett rundt skåla og i Holmenkollveien. Når hopperne setter utfor nye Holmenkollen, tar de sats på massive betongkonstruksjoner bygget av Veidekke, lander i et dypere og lengre unnarenn, og bremser opp i en ny og lengre motbakke, sprengt ut og planert av Veidekke og Dokken, med underentreprenører. - Nye Holmenkollen er en anleggsteknisk utfordring med uvanlige tekniske konstruksjoner som vi ikke gjør til daglig. Betongskallet som går fra hoppkanten over kulen er bratt, med en helning på 36 grader. Det har vært krevende å forskale og støpe, også med hensyn på sikkerheten, sier prosjektleder Halvard Leren. En usedvanlig snørik vinter gjorde betongarbeidene ekstra kompliserte. En hardt presset byggetid, for alle parter, har preget byggesaken. Det har vært en krevende prosess som har medført mange endringer underveis. 36 grader bratt Øverst i bakken ruver øvre fundament for tilløpet, en 14 m høy vegg støpt i mørk betong med mønster. Veggen heller ti grader bakover og skrår utover fra bunnen. Skallkonstruksjonen som danner kulen, derfor også kalt kulskallet, er en enkeltkrum konstruksjon, 36 grader på det bratteste, m 2 i overflate, 800 kubikkmeter betong. 44 prefabrikkerte søyler bærer skallet som er støpt delvis over det gamle kulbygget med en klaring på ca. 2 m. Fundamenteringen for en del av søylene var en utfordring i seg selv. - Vi måtte ned dypere ned enn forutsatt. Selve dekkereisen til skallet som ble satt på hver side av kulbygget, utgjorde et samlet volum på kubikkmeter, forteller Leren. Og da er ikke volumet av kulbygget regnet med. Utvekslinger Leren forteller at det var ikke mulig å belaste verken det gamle kulbygget, bakken der kulverten går under konstruksjonen eller Skimuseet på siden, slik at det måtte lages utvekslinger med fagverksdragere for å ta belastningen over på søylene. Forskalingsformen ble delvis armert med Bamtec og lukket for å holde på betongen. Skallet ble tatt med fire støpeavsnitt. Det var en tung jobb med mye nattarbeid. Under tilløpet er det bygget en ny lobby for heis til tårnet, i plasstøpt betong. To store fundamenter, en på hver side av kulskallet, tar lasten fra tilløpskonstruksjonen, utført i tett armert betong, ca. 140 m 3 i hver. Ferdig i kulområdet Tribuneanlegget starter øverst med råbygget til Kongetribunen i tre nivåer på den ene siden og motsatt bygget for dommerboksene i plasstøpt betong og elementer. I grunnen for øvrig ligger det betongkonstruksjoner for trafostasjon, diverse fundamenter og lysmastfundamenter. Utover høsten skal det bygges kommentatorbokser langs siden av skåla (bunn av bakken) og støttemurer i motbakken. Sletta og tjernet eksisterer for øvrig ikke lenger. Unnarennet ender nede i skåla, en dyp grop ca. 25 m under der tjernet lå. På andre siden av gropa er det en forlenget motbakke som skal ta av farten for hopperne. - Fram til juni gjorde vi oss ferdige i kulområdet, med parallell bygging av vann- og avløpsnett rundt skåla og i Holmenkollveien. Fra juli og utover flyttet vi oss gradvis nedover i bakken, med planering av ny profil i unnarenn, bygging av tribuner, utgraving og sprengning av skåla og motbakken, forteller Leren. Elementbasert Hovedtribunen er bygget opp av betongelementer fra Block Berge Bygg og stål fra en underleverandør. Rundt skåla og rundt motbakken bygges tribuneanlegg av betongblokker og løsmasser. Totalt volum på masseflyttingen er om lag kubikkmeter. Det 16 16

17 Aktuelt Tett på Kulskallet er et massivt krummet betongdekke fundamentert på 44 søyler over det gamle kulbygget, som er bevart. Ny kul er ferdig støpt, byggingen av tribuneanlegget er i full gang, samtidig som unnarennet planeres og skåla der tjernet en gang var og motbakken sprenges ut og forlenges. Her skal det være ferdig fra Veidekkes side til 1. desember. er sprengt ut om lag 8000 kubikkmeter faste masser for å utdype skåla og utvide og forlenge motbakken. I randsonen rundt skåla og motbakken blir det planert ut terrengtribuner på stedlige masser. I tillegg til alt dette er det utført kilometervis med grøfter for vann, avløp og strøm i hele området. n Tekst og foto: Ole R. Paulsen Nye Holmenkollen Internt arbeidsfellesskap mellom Spesialprosjekt, Region Anlegg, Region Øst (bygg), Dokken og Kynningsrud Fundamentering (UE på peling). Hovedentreprise på ca. 130 mill. kroner, med tilleggsarbeid. Bemanning: 15 funksjonærer, 45 egne fagarbeidere (på topp), 5-10 fagarbeidere fra Dokken. Ingen skader med fravær, noen mindre uhell. Inkluderende planlegging som del av Vi i Veidekke-rutinen. VEIDEKKES BETONGDAG VEIDEKKES BETONGDAG 2009 blir avholdt torsdag 12. november på Thon Hotel Oslo Airport Konferansen samler et bredt fagmiljø fra hele konsernet for erfaringsutveksling og sosialt samvær. Konferansen presenterer faglig utvikling fra forskning, V-Teknikk og våre byggeplasser. Vi inviterer deltagere og foredragsholdere fra våre kunder, leverandører, studenter og forskningsmiljøer. Målet er å Øke bevisstgjøring om betong som fagområde Videreutvikle og styrke Veidekkes fagmiljø på tvers av geografiske og organisatoriske skillelinjer Styrke Veidekkes konkurranseevne Meld fra til lederne i de respektive distriktene hvis du er interessert i å delta på konferansen. UTDELING AV VEIDEKKES BETONGPRIS 17 17

18 Aktuelt Tett på Stram tidsplan for Siemens-byggeri Hoffmanns folk skal både være hurtige i vendingen og have talent for logistik ved nyt halbyggeri for Siemens Wind Power i Brande. Montage af det første af de to "skibe" som B5 består af. Bemærk de kraftige konstruktioner pga. kranlasten. Det kræver talent for puslespil at få byggepladsen hos Siemens Wind Power i midtjyske Brande til at fungere optimalt ikke mindst fordi fabrikken i hele byggefasen også skal have mulighed for at holde vindmølleproduktionen kørende på fuld skrue. Men selv om byggeriet er meget forceret, så fungerer planlægningen efter hensigten. - Det er ganske rigtigt et kapløb med tiden, for alle de fire haller skal afleveres inden jul to i november og de to andre i begyndelsen af december, siger Anders Borg Salling, der er sagsansvarlig for det samlede projekt i Region Vest. Byggestart i april Det samlede byggeri omfatter næsten m² fordelt på produktions- og lagerhaller samt kontor- og velfærdsbygninger. Heraf er de ca en eksisterende hal, der ombygges. Arbejdet er en totalentreprise, hvor den synlige del på pladsen begyndte i april. I øjeblikket er status, at Hal B5 er påbegyndt, Hal B9 og Hal B10 er ved at være lukkede, og man er gået i gang med de indvendige installationer. I Hal B6 lukkede produktionen delvist ned i uge 37 og 38, så Hoffmanns folk kunne foretage de sidste installationer. Første del af arbejde blev udført i de tre uger, hvor industriferien blev holdt, og Siemens-produktionen derfor var indstillet. Det er desuden en ekstra udfordring, at resten af byggeriet skal integreres med denne eksisterende produktionshal. - Det giver naturligvis nogle ekstra logistiske udfordringer at bygge, mens produktionen kører som sædvanligt, og det var da også derfor, at vi i en vis udstrækning kun havde industriferien til den del af arbejdet, der involverer den eksisterende hal, selv om vi nu får et par uger mere med produktionen på lavt blus, så vi kan blive helt færdige, forklarer han. Velfærd og kontorer Produktionshallerne har første prioritet i byggeriet, der dog også omfatter et QC-kontorbyggeri til kvalitetskontrol af og testrum for mølleproduktionen, samt yderligere to kontorbygninger til kontorer og velfærdsområder med blandt andet omklædningsfaciliteter. Velfærdsbygningen er i to etager og bygges sammen med en eksisterende IT-bygning. - Her er fundamenterne støbt, og råhusets betonelementer er rejst. Helt præcist hvornår denne del af byggeriet skal afleveres, er endnu ikke endeligt aftalt med bygherren. Produktionshallerne er altafgørende for bygherren, da en ny type mølleproduktion begynder straks efter nytår. Da forceringsaftalen om tidligere aflevering af hallerne blev indgået, aftalte man samtidigt, at kontorbyggerierne blev udsat i nødvendigt omfang, som Anders Borg Salling udtrykker det. - Det er dog klart ambitionen at aflevere kontorbyggerierne så hurtigt som overhovedet muligt fortsætter han. Kraner monteres I Hal B10 er bygherren også i gang med at montere de store kraner, der skal bruges ved de mange tunge løft i mølleproduktionen, hvor mølledelene hele tiden bliver større og tungere. Kranerne leveres af bygherren selv, men Hoffmann står for koordineringen af arbejdet. De store traverskraner, som kan løfte op til 100 ton, skal kunne køre i hallerne og klare de tunge løft, og der skal kunne køre mange af dem af gangen og på samme sted. - Så indarbejdningen og koordineringen med resten af projektet udgør et omfattende arbejde, og statikken har været en stor udfordring, siger Anders Borg Salling. Projekterer løbende Hele kontrakten lyder på 94,5 mio. kr. og faldt på plads i januar i år. Siden er der kommet tilkøb på ca. ti mio. kr. i ekstraarbejde, så man lige nu er på en samlet entreprisesum på 105 mio. kr. Forceringen af to af hallerne og tilkøb af en stor sprinklerentreprise, der oprindelig også var bygherreleverance, bidrager til det samlede beløb. Byggeriet projekteres løbende, efterhånden som det skrider frem, og da bygherren tilsyneladende aldrig bliver færdig med at lave om og ændre på allerede trufne beslutninger, så er der konstant travlhed ved tegnebordet. Hoffmann har egenproduktion på betonarbejdet og elementmontagen, mens resten klares af underleverandører og -entreprenører. I øjeblikket har Hoffmann ca. 75 timelønnede på pladsen. Projektet nyder desuden godt af samarbejdet med andre regioner. Således er der tilknyttet en medarbejder fra Hoffmann Teknik en-to dage om ugen og en fra Afd. 240 i Fredericia. God workshop Sideløbende med byggestarten blev der i øvrigt holdt en udbytterig workshop hos Kaospiloterne i Århus. Her deltog bygherren, Siemens Wind Power, COWI A/S og Arkitec as fra Herning som bygherrerådgivere. Desuden deltog Moe & Brødsgaard A/S fra Århus, der er Hoffmanns rådgiver på konstruktioner og teknik, samt Sahl Arkitekter A/S, også fra Århus, og Hoffmanns rådgivere på arkitektprojektet. - Det gav en rigtig god start med seriøst gruppearbejde hele dagen, så alle parter lærte hinanden at kende og fik styr på forventninger, kendte og forventede problemer og udfordringer og her er tidsplanen og bygherrens mange ændringer som sagt de største. Det har været en stor hjælp, der har fået byggeriet til at glide lettere og gjort det nemmere at få alle brikker til at falde på plads, siger Anders Borg Salling. n Tekst og foto: Karen Sloth 18 18

19 Aktuelt Tett på Kongressdeltagare bläddrar i den stora boken med Veidekkereferenser. Veidekke framträdde på ledande kongress Alla var där, dvs. cirka 2 500*) människor från fastighets- och byggbranschen. Business Arena är sedan några år Sveriges och Nordens ledande kongress och mötesplats för branschen. Thomas Andersson, Kommunikationschef Veidekke Sverige, framträdde under ett seminarium om ägarlägenheter, vilket lockade en jätteskara av åhörare. I år talade både Veidekkes koncernchef Terje R Venold och Thomas Andersson, kommunikationschef på Veidekke Bostad, under de båda dagar som kongressen ägde rum, den september. Under temat Så har den nordiska fastighetsmarknaden påverkats av den globala finanskrisen refererade Terje R Venold till hur människor som omger honom reagerar när han klagat på marknadsläget: You are living in the golden corner of the whole world (du bor i världens gyllene hörn), med andra ord: Norge har en god framtid, också på fastighetsmarknaden, vilket ju gynnar oss byggare i det långa loppet. En fullsatt lokal av människor fick lyssna på hur ett antal specialister diskuterade det usla sista kvartalet 2008 samtliga Nordiska länder visar på negativa siffror när det gäller totalavkastningen för kommersiella fastigheter. Och det går trögt med investeringarna i nya projekt. Kapital finns Det finns kapital som väntar på att investeras, men hur ska man locka detta kapital till Norden? Det var en fråga som avhandlades, liksom hur de nordiska marknaderna skiljer sig åt. Det intressanta är förstås att blicka framåt, och då ansåg de närvarande föredragshållarna att det ändå inte ser så nattsvart ut på fastighetsmarknaden, även om alla nog menade att det kan vara en rätt skumpig väg att ta sig fram på de närmaste åren, innan marknaden åter vänder uppåt, både när det gäller nya investeringar, hyror och totalavkastning på kommersiella projekt. Terje R Venold pekade på fyra framtidstrender när det gäller den norska fastighetsmarknaden: * Urbaniseringen fortsätter. (Enligt Terje ligger Norge cirka 30 år efter Sverige när det gäller urbaniseringen.) * Miljö- och klimatfrågorna fortsätter att växa sig starka med fokus på livscykelkostnader och minskad energianvändning * Logistik och transporter blir mer effektiviserade med större och effektivare logistikcentra * Shopping för Norges del handlar det om ombyggnader av existerande shoppingcentra. Trögt för ägarlägenheter Veidekke Bostads kommunikationschef Thomas Andersson framträdde under ett seminarium om ägarlägenheter, vilket lockade en jätteskara av åhörare. Den stora lokalen var så fullsatt att många lyssnare fick nöja sig med ståplats. Marknaden för ägarlägenheter ser väldigt olika ut om man jämför Sverige med övriga Norden. Lantmäterikonsulten Göran Eriksson redovisade hur stor andel av bostadsproduktionen i flerbostadshus som är ägarlägenheter (siffrorna från 2007): Danmark: 75 %, Norge: 27 %, Finland: 36 %, och Sverige: 0 %. Thomas, som har följt frågan sedan 1990 genom riksdagens bostadsutskott, gladdes tillsammans med flera andra deltagare i seminariet åt att vi i Sverige sedan i maj har infört ägarlägenheter. Några reella projekt har dock ännu inte synts till, och Thomas påpekade att det tar tid tills ägarlägenheter kommer ut på marknaden, att man bör skynda långsamt, men också att vi inte bör vara så rädda och gnälla på de svårigheter som finns när något nytt ska byggas upp: - Vi bör gaska upp oss och köra vidare! Thomas gav också en eloge till JM som är först ut med ägarlägenheter i Stockholm. Björn Hedlund, bolagslantmätare på JM, berättade att företaget har produktionsstartat ett skuggprojekt med 66 lägenheter (varav 24 bokade) vid Hornstull i Stockholm. Projektet uppförs som bostadsrätter, men man har låtit Lantmäteriet göra provförrättning, och det är kunderna som i slutänden kommer att få bestämma vilken upplåtelseform de vill ha. - Det ska bli intressant att se vad kunderna väljer, sade Björn Hedlund. Marknaden bestämmer Lantmäterikonsult Göran Eriksson berättade att än så länge är två lantmäteriförrättningar genomförda i övriga landet, den första i Karlstad och den andra i Västsverige. Därutöver pågår åtta förrättningar om 181 lägenheter. Han trodde att antalet ägarlägenheter kan komma att bli blygsamma stycken per år de närmaste åren. Det är marknaden som bestämmer hur det kommer att bli. Nu när ägarlägenheter har blivit ett faktum uppstår ett antal frågeställningar och problem som påverkar igångsättningslusten hos byggherrarna av nya projekt. Flera röster höjdes med undringar om lagar, skatter, samfällighetens ansvar etc. Flera varnande röster hördes om att ägarlägenheter i Sverige kan riskera att bli någon slags hybrid av bostadsrätt och äganderätt. Ett gott råd från expertisen var att låta proffs ta över förvaltningen av husen med ägarlägenheter en ny nisch för företag att driva och tjäna pengar på! En talare menade att den största vinsten med ägarlägenheter är PR-effekten. Den som startar ägarlägenhetsprojekt blir omskriven i massmedia! Den stora succén för ägarlägenheter i Sverige trodde många skulle komma först när det blir lagligt att ombilda befintliga hyres- eller bostadsrätter till hyresrätter och när eller om hyresregleringen avskaffades i landet och prissättningen kan bli fri. n Text: Peggy Häggqvist. Foto: Ryno Quantz. *) Antalet besökare år 2008 kanske var det ännu fler i år! Det finns kapital som väntar på att investeras, men hur ska man locka detta kapital till Norden? Veidekkes Koncernchef Terje R Venold deltog i en paneldebatt i temat Så har den nordiska fastighetsmarknaden påverkats av den globala finanskrisen. Business Arena sedan några år Sveriges och Nordens ledande kongress och mötesplats för branschen

20 Aktuelt Tett på Prosjektleder for Nye Kykkelsrud kraftverk, Kari Lundeby, på inspeksjon i byggegropa