NUIT møte

Transkript

1 NUIT møte

2 Sak 18/15 Nasjonal e-helseutvikling Christine Bergland 2

3 Etablering av Direktorat for e-helse 3

4 UTKAST Forslag til organisering Direktoratet for e-helse Administrasjon Divisjon Strategi Divisjon Styring og standardisering Divisjon Utvikling Divisjon Innføring og produksjon Utredning og plan Portefølje- og arkitekturstyring Plan og portefølje Redaksjon helsenorge.no Samhandling og regelverk Standardisering Løsningsutvikling Innføring Helsefaglig kodeverk Testsenter Produksjon og tjenesteoppfølging

5 Kommunikasjonsplattform UTKAST VÅRE LØFTER VÅR VISJON VÅRE VERDIER Vi skal samle helsesektoren for å ta felles beslutninger. ØNSKET POSISJON Et enklere helse-norge HANDLEKRAFTIG Vi skal involvere innbyggere og helsepersonell for å realisere langsiktige digitale løsninger. Vi skal skape helsegevinster og bidra til at sektorens ressurser brukes klokt. MISJON PÅDRIVEREN FOR GODE E- HELSELØSNINGER Én helhetlig og kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste som utnytter de teknologiske mulighetene og involverer innbyggere for å bidra til bedre helse, bedre resultat av helsehjelp og bedre utnyttelse av kapasitet. ANSVARLIG TETT PÅ TYDELIG

6 Utredning Én innbygger én journal 6

7 Utredningen jobber mot å ferdigstille innstillingen til styringsgruppemøte 5. november Styringsgruppemøter Behovsanalyse Mål og krav Mulighetsstudie Alternativanalyse Hva er behovene? Hvilke behov bør et tiltak oppfylle? Hva er målene? Hvilke krav må et tiltak oppfylle? Hvilke konsept-/løsningsalternativer finnes? Hvilke alternativer er realistiske og relevante? I hvilken grad oppfyller konseptalternativene behov, mål og krav? Hva er den samfunnsøkonomiske nytten i de ulike konseptalternativene? NUIT

8 Utredningen har definert seks prioriterte krav som tiltaket helt eller delvis skal oppfylle # Tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov, en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbyggeren har fått helsehjelp tidligere. Tiltaket skal legge til rette for at planer for den enkelte pasient kan opprettes, deles og følges opp på tvers av helse- og omsorgstjenesten. Det skal tydelig fremgå hvilken aktør som til enhver tid har ansvaret for gjennomføring av aktuelle oppgaver. Tiltaket skal sikre at tjenester er enhetlig definert på tvers av virksomheter og at helsepersonell og innbyggere får en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. Tiltaket skal legge til rette for at helsepersonell får tilgang til kunnskaps- og beslutningsstøtte i tråd med gitte prioriteringer og definert beste praksis. Tiltaket skal legge til rette for tilgjengeliggjøring av data til kvalitetsforbedring, ledelse og analyse, helseanalyse, forskning og beredskap. Tiltaket skal ta høyde for strukturelle endringer. Som et minimum må tiltaket ta høyde for ivaretakelse av brukervalg, samt endringer i virksomhetsstrukturer og oppgavefordeling. NUIT

9 Vi har identifisert en rekke alternative konsepter for realisering av «én innbygger én journal» 1 K1. Hver virksomhet implementerer felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon og prosesstøtte 0+ Null-pluss Virksomhetssentriske konsepter 2 K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten Nå Regionalt/lokalt konsolidert ansvar for informasjon- og tjenestetopologi 3 K3. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren (nye kjernesystem) 4 K4. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren (gjenbruk) Konsepter sentrert rundt innbygger 9 K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og Regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten 5 K5. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester 6 K6. En felles nasjonal løsning for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten 7 K7. En felles nasjonal løsning for helse -og omsorgstjenesten (uten avtalespesialister og private sykehus) 8 10 K10. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og En felles nasjonal løsning for spesialisthelsetjenesten K8. En felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten NUIT

10 I SG-møte 1. juni ble det besluttet å ta fem konsepter med i videre utredning Virksomhetssentriske konsepter Nullplussalternativet 0+ Nullpluss-alternativet beskrevet i denne analysen omfatter de investeringer som er planlagt og delvis besluttet frem mot , samt løft til 3. generasjons EPJ/PAS. Regionalt/lokalt konsolidert ansvar for informasjon- og tjenestetopologi Konsepter som er en evolusjon fra dagens situasjon Konsepter som innebærer at aktører regionalt får ansvar for å konsolidere IKT-løsninger og systemer for å realisere kravene til Én innbygger - én journal regionalt. Eksisterende investeringer i flere systemer som integreres blir i størst mulig grad gjenbrukt Tiltakene beskrevet i nullpluss-alternativet videreføres for å dekke det funksjonell behovet for flere aktører (regionalt) Nasjonale felleskomponenter og samhandlingsløsninger kompenser for samhandling mellom aktører som ikke deler felles løsninger 2 K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten 4 K4. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren (gjenbruk) Konsepter sentrert rundt innbygger Konsepter som innebærer et skifte av overordnede løsningsstrategi Konsepter der det etableres nasjonale løsninger for å realisere kravene til Én innbygger - én journal Funksjonalitet realiseres ved anskaffelse av nye ferdigintegrerte og ferdigutviklede løsninger for å redusere kompleksitet Nye nasjonale felleskomponenter og samhandlingsløsninger kompenser for samhandling mellom aktører som ikke deler felles løsninger 9 K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og Regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten 8 K8. En felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten NUIT

11 For å analysere og utarbeide løsninger for de ulike konseptene har vi utarbeidet en modell som representerer ulike systemområder Kjernesystem (inkludert kjernesystemets integrasjonskapabilitet) Systemer som er sentrale for å yte helsehjelp. Omfatter systemer for Klinisk dokumentasjon og prosesstøtte samt systemer for Pasient/brukeradministrasjon (se neste foil for nærmere beskrivelse) Innbyggere Kjernesystem Klinisk dokumentasjon og prosess Analyselager/datavarehus Virksomhetsstyring/ økonomistyring Logistikk & ressursstyring Spesialistsystem for medisinsk service Systemer som brukes for å understøtte arbeidsprosesser og diagnostikk innen laboratorie og radiologi. Disse er alltid tilknyttet ulike typer av utstyr (røntgenutstyr, laboratorieutstyr). Spesialistsystem for øvrige spesialistområder Systemer som brukes av ulike spesialiteter der kjernesystemene ikke dekker behovet. Ofte integrert med medisinsk-teknisk utstyr (MTU) og inneholder funksjonalitet for analyse av resultater fra disse. Pasient- /brukeradministrasjon Analyse og styring Systemer som er knyttet til virksomhetenes styring av ressurser, økonomi, og analyse- og rapporteringsverktøy. Helsepersonells arbeidsverktøy Innbyggertjenester Systemer som brukes for å gi innbygger tilgang til digitale innbyggertjenester. Innovasjonsevne Laboratorie Radiologi NUIT

12 Null-pluss. Regional konsolidering i spesialisthelsetjenesten, virksomhetssentriske løsninger for øvrige, felleskomponenter sikrer samhandling og informasjonsdeling Overordnet løsningsstrategi Regional konsolidering for spesialisthelsetjenesten Utvalgte aktører konsoliderer på virksomhetsnivå og videreutvikler systemstøtte for å kunne håndtere tett integrasjon Evolusjonær utvikling og strukturering av datamodeller for å kunne understøtte prosesstøtte Utbredelse av eksisterende og innføring av enkelte nye standarder for elektronisk samhandling Forbedring av adresseringstjenester, kvitteringsmekanismer og bedre sentral overvåkning av meldingstrafikken Kjernejournal videreutvikles med nye tjenester og utbres i hele sektoren Spesialisthelsetjenesten 4 regionale helseforetak Ca avtalespesialister og institusjoner HF/ sykehus AMK/ Ambulanse Avtalespesialister Private/ ideelle sykehus Kommunal helse- og omsorgstjeneste fastlege 191 legevakter Fastleger Legevakt Samhandling og felleskomponenter Helsenett Meldingsutveksling Kjernejournal E-resept Helsenorge.no Øvrige aktører Apotek Helseregister Private/ ideelle sykehus Private lab./ rad. 428 kommuner sykehjem Helsestasjon/ skolehelse Sykehjem Hjemmetjenester NUIT

13 K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og fire regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten Overordnet løsningsstrategi Etablering av én felles nasjonal løsning som omfatter kommunale helse- og omsorgstjenester basert på systemer som oppfyller Gartner generasjon 4-kriteria Videreutvikling av de regionale løsningene for spesialisthelsetjenesten mot generasjon 3, målet er generasjon 4 etter hvert Kjernejournal videreutvikles for gi lesetilgang til full sykehistorie (diagnoser), resultater fra laboratorieprøver og radiologiundersøkelser. pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon basert på felles tjenestekatalog og tjenestekalender er tilgjengelig felles tverrfaglig forløpskomponent for innbygger basert på standardiserte pasientforløp og prosedyrer (prosesstøtte) Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste Helsestasjon/ skolehelse Sykehjem Legevakt Fastleger 4 Nytt system Samhandling og felleskomponenter Helsenett Meldingsutveksling Spesialisthelsetjenester Nytt system? 4 HF/ sykehu s Sykehus med avtale HF/ sykehu s Sykehus med avtale HF/ sykehu s Sykehus med avtale HF/ sykehu s Sykehus med avtale AMK/ Ambulanse AMK/ Ambulanse AMK/ Ambulanse AMK/ Ambulanse Hjemmetjenester Avtalespesialister Avtalespesialister Avtalespesialister Avtalespesialister Etablering av én felles nasjonal løsning Samhandlingsløsning (HIE) E-resept Nasjonal styring for å sikre funksjonelt løft og felles krav til integrasjon med samhandlingsløsning og felleskomponenter Videreutvikling av samhandlingsløsning og felleskomponenter Helsenorge.no Ny felleskomponent for legemidler Apotek Private/ideelle sykehus Private lab./ rad. Øvrige aktører NUIT

14 K8. En felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten Overordnet løsningsstrategi Nasjonal løsning Samhandling og felleskomponenter Øvrige aktører Etablering av én felles nasjonal løsning som omfatter hele helse- og omsorgstjenesten Systemmessig paradigmeskift mot færre systemer som oppfyller Gartner generasjon 4 kriteria Kjernejournal videreutvikles for gi lesetilgang til full sykehistorie (diagnoser) resultater fra laboratorieprøver og radiologiundersøkelser legemidler pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon basert på felles tjenestekatalog og tjenestekalender er tilgjengelig felles tverrfaglig plan for innbygger basert på standardiserte pasientforløp og prosedyrer (prosesstøtte) HF/sykehus Hjemmetjenester Avtalespesialister Private/ ideelle sykehus med avtale AMK/ ambulanse Helsestasjon/ skolehelse Sykehjem Meldingsutveksling 4 Helsenett 4 Apotek Private/ ideelle sykehus uten avtale Forsvarets sanitet Private lab./ rad Tannhelse Fysioterapi/ kiropraktorer Andre private aktører Legevakt Fastleger Videreutvikling av kjernejournal Helsenorge.no E-resept Øvrige aktører får tilgang til samhandlings- og delingsløsninger for å lese informasjon Etablering av én felles nasjonal løsning Videreutvikling av samhandlingsløsning og felleskomponenter NUIT

15 Vurdering av konseptene opp mot prioriterte krav # 0+ K8 K Tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov, en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbygger har fått helsehjelp tidligere. Tiltaket skal legge til rette for at planer for den enkelte pasient kan opprettes, deles og følges opp på tvers av tjenesten. Det skal tydelig fremgå hvilken aktør som til enhver tid har ansvaret for gjennomføring av aktuelle oppgaver. Tiltaket skal sikre at tjenester er enhetlig definert på tvers av virksomheter og at helsepersonell og innbyggere får en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. Tiltaket skal legge til rette for at helsepersonell får tilgang til kunnskaps- og beslutningsstøtte i tråd med gitte prioriteringer og definert beste praksis. Tiltaket skal legge til rette for tilgjengeliggjøring av data til kvalitetsforbedring, ledelse og analyse, helseanalyse, forskning og beredskap. Tiltaket skal ta høyde for strukturelle endringer. Som et minimum må IKT-løsningene ta høyde for ivaretakelse av brukervalg, samt endringer i virksomhetsstrukturer og oppgavefordeling. Liten måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse NUIT

16 Om lag 35 % av kostnadene er kostnader som ofte ikke er synlig i dagens investeringsbudsjetter da de hovedsakelig tas innenfor ordinære driftsbudsjetter % TEKNISK % Lisenskostnader Integrasjon Konvertering KUNDESIDE Administrasjon/Andre driftskostnader Løsningsarbeid Testing Kostnader som typisk er synlige i budsjetter % INFRASTRUKTUR Datasenter / Servere / m.m. Klienter / Mobile enheter / m.m. Kostnader som typisk tas innenfor eksisterende driftsbudsjett i sektoren % FAGUTVIKLING Pasientforløp Standardisering Kodeverk og terminologi % INNFØRING Opplæring Superbrukere 100 % TOTAL KOSTNAD NUIT

17 Investeringskostnad relativt til 0+ Det er ennå ikke mulig å kostnadsberegne, men foreløpig vurdering viser at kostnaden ved å fortsette som i dag er vesentlig sammenlignet med tiltak for realisering av «én innbygger én journal» 150% 100% K4 K8 K9 50% 0% K4 K8 K9 NUIT

18 Styringsgruppen har besluttet foreløpig innstilling av konseptalternativ Styringsgruppen stiller seg bak det langsiktige målbilde om «én innbygger én journal» som beskrevet gjennom Konseptalternativ 8, en felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten, men mener at risiko knyttet til styring og gjennomføring av Konseptalternativ 8 er stå stor at en ikke kan tilrå dette nå. Styringsgruppen mener at Konseptalternativ 9, en felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten, er det alternativet som foreløpig best balanserer risiko knyttet til styring og gjennomføring med behov, krav og kost/nytte. Konseptalternativ 9 bør etableres som et nasjonalt prosjekt med oppstart i 2016, med god deltakelse fra kommunesektoren og spesialisthelsetjenesten og under ledelse av E-helsestyret, jf. forslag i oppdrag knyttet til «styrket gjennomføringsevne». Utredningen skal arbeide videre med innspillene fra styringsgruppemøtet med mål om endelig innstilling i november NUIT

19 Konsept 9 vil kreve en vesentlig deltakelse fra spesialisthelsetjenesten for å kunne sikre en helhetlig tjeneste Nasjonal løsning for primærhelse tjenesten Samhandlingsløsning Måloppnåelse Team Innbyggertjenester Mobil Helse Kjerneinformasjon (strukturert): kritisk informasjon, besøkshistorikk, henvisninger og epikriser. Strukturert legemiddelliste Resultater fra laboratorieprøver og radiologiundersøkelser (strukturert) Felles tverrfaglig plan for innbygger basert på standardiserte pasientforløp og prosedyrer (prosesstøtte) Nytt system? 1. K9 vil ha middels til høy måloppnåelse på krav 1, 2 og 3, men det vil kreve en modernisering av de nasjonale samhandlingsløsningene 2. Konsept 9 forutsetter at kjernesystemene i spesialisthelsetjenesten er på en funksjonell modenhet tilsvarende generasjon 3 (strukturert journal). 3. Konsept 9 forutsetter deltakelse fra spesialisthelsetjenesten i å avklare og etablere standarder for utveksling av strukturerte henvisninger/rekvisisjoner, epikriser, legemiddelinformasjon, oppdatering av tverrfaglig plan Data for forvaltning og utvikling Avansert beslutningsstøtte NUIT

20 Illustrativt Komponenter i K9 som kan brukes for å dimensjoneres det enkelte prosjekt I. Aktører som kjernesystemet i den nasjonale løsningen gjøres tilgjengelig for II. Samhandlingsfunksjonalitet som gjøres tilgjengelig i nasjonal løsning III. Geografisk utbredelse Ved å kombinere disse tre dimensjonene vil vi kunne etablere håndterbare størrelser på prosjektene Sykehjem 1 Kjerneinformasjon (strukturert): kritisk informasjon, besøkshistorikk, henvisninger og epikriser. 1 Få kommuner Legevakt 2 Resultater fra laboratorieprøver og radiologiundersøkelser (strukturert) 2 Få kommuner og få HF Fastleger 3 Strukturert legemiddelliste 3 Alle kommuner i en region 4 Hjemmetjenester Helsestasjon/ skolehelse 4 Felles tverrfaglig plan for innbygger basert på standardiserte pasientforløp og prosedyrer (prosesstøtte) 4 Alle kommunene nasjonalt NUIT

21 Illustrativt Mulig oppdeling av prosjekter Prosjekt 1: Etablere nasjonalt kjernesystem med noen få pilotkommuner Prosjekt 2: Etablere grunnleggende samhandling og integrasjon mellom noen få kommuner og minimum ett RHF Prosjekt 3: Ny funksjonalitet for legemiddelliste og utrulling til alle kommuner og integrasjon med alle RHF NUIT

22 Arbeidet bør tas videre i 2016 med konkretisering av et «Prosjekt 1» som ivaretar nasjonale behov og krav, og etablerer en løsning for et mindre utvalg kommuner som kan utbredes til øvrige kommuner og integreres med spesialisthelsetjenesten SG: endelig beslutning Forprosjekt for «Prosjekt 1» Gjennomføre anskaffelse Des. Underlag til satsningsforslag Starte markedsdialog og forberede for anskaffelse Forberede og mobilisere for gjennomføring Klargjøre styringsmodell og organisering Gjennomføre sentrale avklaringer med RHFene Underlag til budsjettkonferanser i mars og august NUIT

23 Styrket gjennomføringsevne for IKTutvikling i helse- og omsorgstjenesten 23

24 Oppdrag knyttet til Styrket gjennomføringsevne for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten anbefaler å opprette et e-helsestyre og videreutvikle NUIT og NUFA HOD Direktoratet for ehelse ehelse styre Strategiutvalg ehelse strategi og handlingsplan, porteføljestyring, forvaltningsstyring Fagutvalg ehelse helsefag, arkitektur, standarder E-helsestyret For å sikre økt nasjonal styring og samordning, en tydeligere nasjonal retning på utvikling av e-helse området og en sterkere involvering og forpliktelse av aktørene i sektoren, etableres et «e-helsestyre» for helse- og omsorgstjenesten med formalisert og forpliktende deltagelse. Strategiutvalget og nasjonal porteføljestyring Nasjonal porteføljestyring tas i bruk for å sikre at de riktige prosjektene startes og følges opp for å realisere vedtatt strategi, handlingsplan og mål. Fagutvalg for helsefag, arkitektur og standarder For å sikre forankrede og gode faglige beslutninger oppretter e-helsestyret et fagutvalg for helsefag, arkitektur og standarder

25 Samlede anbefalinger fra oppdrag Styrket gjennomføringsevne 1 IKT skal være en integrert del av utredningsarbeid og politikkutforming som berører helse- og omsorgstjenesten gjennom at HOD i sine utredningsoppdrag stiller krav om at muligheter og konsekvenser innen IKT beskrives. 2 For å sikre økt nasjonal styring og samordning, en tydeligere nasjonal retning på utvikling av e-helse området og en sterkere involvering og forpliktelse av aktørene i sektoren, etableres et «e-helsestyre» for helse- og omsorgstjenesten med formalisert og forpliktende deltagelse. To underutvalg understøtter styret. 3 For å sikre forankrede og gode faglige beslutninger oppretter e-helsestyret et fagutvalg for helsefag, arkitektur og standarder. 4 Nasjonal porteføljestyring tas i bruk for å sikre at de riktige prosjektene startes og følges opp for å realisere vedtatt strategi, handlingsplan og mål. 5 Nasjonale prosjekter skal ha en nasjonal prosjekteier og gjennomføres i henhold til Difis Prosjektveiviser. 6 Nasjonal forvaltningsstyring etableres med en systemeier og et forvaltningsråd med representanter fra aktørene. Like forvaltningsprosesser skal etableres for nasjonale fellesløsninger. 7 Nasjonal e-helsestrategi med fireårige rullerende handlingsplaner formaliseres og oppdateres årlig relatert til øvrige plansykluser for helse- og omsorgssektoren. 8 Gjennomføring av nasjonal e-helsestrategi sikres formelt gjennom styring i linjen fra HOD og ved forskrift for de utenfor linjen. IKTkrav tas inn i avtale med tjenesteytende virksomheter på avtale med det offentlige. 9 Det etableres en finansieringsmodell som styrker gjennomføringsevnen gjennom å differensiere finansiering etter type aktivitet. 10 Det er behov for en helhetlig og felles nasjonal leverandørfunksjon for helse- og omsorgssektoren som kan sørge for anskaffelse, utvikling, drift og forvaltning av nasjonale fellesløsninger

26 Sak 19/15 Orientering fra Nasjonalt porteføljekontor Inga Nordberg 26

27 Prioriteringsprosessen for

28 Hensikt med møtet i dag er å vedta innstilling til prioritering

29 Årshjul for nasjonal porteføljestyring Oppdrags- og tildelingsbrev fra HOD Endelig budsjett RHF Leverandørmøte I dag NUIT: Innstilling prioriteringer, inkl. finansiering Innspill til RNB Statsbudsjett fremlegges Budsjettkonferansen (satsingsforslag) NUIT: Status, innspill til satsinger for 2016 RNB fremlegges Leverandørmøte NUIT: Status, drøfte samfinansiering, drøfte prioriteringer 29

30 Prosess frem mot møtet i dag Nasjonalt portefølje -kontor NUITs aktører 3.7: Informasjon til aktører om prosess og frister : Nasjonalt porteføljekontor sender oppdatert liste over prosjekter 15.10: Saksunderlag (innstilling til prioritering) sendes ut Uke august - 4. september: Møte mellom Uke porteføljekontakt 15.9 ( sept): og porteføljekontor for å gå gjennom informasjon om prosjektene Møte mellom NUIT-medlem og porteføljekontor for å diskutere (foreløpig) innstilling 7.oktober: St. Prop august: Frist for innsending til nasjonalt porteføljekontor 18.9: Frist for aktører ang. forslag til prioritering (hele porteføljen)

31 Styringsmodell og utvikling av nasjonale fora 31

32 Anbefaler å opprette et e-helsestyre og videreutvikle NUIT og NUFA HOD Direktoratet for ehelse ehelse styre Strategiutvalg ehelse strategi og handlingsplan, porteføljestyring, forvaltningsstyring Fagutvalg ehelse helsefag, arkitektur, standarder E-helsestyret For å sikre økt nasjonal styring og samordning, en tydeligere nasjonal retning på utvikling av e-helse området og en sterkere involvering og forpliktelse av aktørene i sektoren, etableres et «e-helsestyre» for helse- og omsorgstjenesten med formalisert og forpliktende deltagelse. Strategiutvalget og nasjonal porteføljestyring Nasjonal porteføljestyring tas i bruk for å sikre at de riktige prosjektene startes og følges opp for å realisere vedtatt strategi, handlingsplan og mål. Fagutvalg for helsefag, arkitektur og standarder For å sikre forankrede og gode faglige beslutninger oppretter e-helsestyret et fagutvalg for helsefag, arkitektur og standarder

33 Styringsmodellen innebærer en tredelt rolle for de nasjonale fora Rapporten Styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgstjenesten anbefaler et tredelt ansvar for NUFA, NUIT og e-helsestyret; 1) Strategi, 2) Porteføljestyring, og 3) Forvaltning. De nasjonale fora vil involveres på ulike nivå innen de tre områdene, og mandat og representasjon skal videreutvikles i 2016 for å reflektere dette. 1. Nasjonal strategi for e-helse (fireårig, inkl. årlig revidering) Strategien legger føringer for porteføljen 2. Porteføljestyring av nasjonale e-helseinitiativ Strategien legger føringer for forvaltning av nasjonale løsninger 3. Forvaltningsstyring av nasjonale løsninger Porteføljestyring og forvaltningsstyring har gjensidige avhengigheter

34 Sak 20/15 Innstilling til 2016 prioritering med finansiering Inga Nordberg

35 Innretning og prioriteringskategorier for porteføljen

36 Porteføljen er i løpet av 2015 justert i samråd med porteføljekontakter hos aktørene Per oktober 2014: Porteføljen for 2015 inneholdt i overkant av 110 prosjekter og tiltak Drift og forvaltning i e- helsedivisjonen i Hdir var inkludert i porteføljen Porteføljens størrelse var ca. 620 MNOK i 2015 Aggregert tiltak som henger sammen i prosjekt/program Tatt ut drift og forvaltning Bedre kvalitetssjekk av estimater og leveranser vha porteføljekontakter Områder drøftet i NUFA Per oktober 2015: Porteføljen for 2016 inneholder i underkant av 60 prosjekter Reflekterer i større grad prosjekter det faktisk jobbes med i sektoren, men fortsatt liten andel av sektorens totale IKTinvesteringer Porteføljens størrelse er ca. 770 MNOK i

37 Innretning for 2016 prioritering ble vedtatt i NUITmøtet 4.juni Hovedmålet er å gjennomføre 2015 prioriteringer (eksisterende Nasjonal e- helseportefølje), men følgende to føringer vil kunne gi konsekvenser for gjennomføring av nasjonal e-helseportefølje: Etablering av forprosjekt Utredningen av Én innbygger - én journal Kostnader forbundet med forvaltning av eksisterende nasjonale felles løsninger 2. Prioritering av nye prosjekter for 2016 krever at de kommer med finansiering 3. Nedprioritere iverksatte tiltak til fordel for andre tiltak

38 Følgende er vurdert i forbindelse med prioriteringene Myndighetspålagt/føring i St. Prop. 1 Strategisk viktighet Sammenheng med én journal I avslutningsfase Forutsetning for andre prosjekt Innspill fra NUFA Kvalitet på underlag/prosjektinformasjon og estimater Innspill fra NUIT-aktørene Finansiering Tilgang på ressurser

39 Beskrivelse av prioriteringskategoriene for = Må gjennomføres i = Viktig å gjennomføre i = Kan gjennomføres i 2016 Prosjekter som må gjennomføres i Omfatter: Myndighetspålagt eller føring i St. Prop. 1 Prosjekter som er i avslutning Initiativ som er avtalt gjennom takstforhandlinger med Dnlf Prosjekter som er viktige å gjennomføre i 2016, gitt at de har finansiering og ressurser, og ikke går på bekostning av prosjekter med prioritet 1 Prosjekter som ikke bør gjennomføres i 2016 med foreslått omfang, men som kan løftes til prioritet 2 dersom omfang revurderes. Gjennomføring forutsetter finansiering og ressurser, og at de ikke går på bekostning av prosjekter med prioritet 1 eller 2. 4 = Prioriteres ikke i 2016 Prosjekter som ikke gjennomføres i

40 Innstilling til nasjonal e-helseportefølje for

41 Porteføljens budsjett for 2016 er ca. 770 MNOK. Innbygger- og helsepersonelltjenester utgjør 70%. Budsjettestimat (2016, MNOK) per innsatsområde IKT-infrastruktur og felleskomponenter Standarder, terminologi og kodeverk Styring- og kunnskapsgrunnlag Helsepersonelltjenester Innbyggertjenester Én innbygger - én journal Innbyggertjenester står for størstedelen av budsjettet for 2016 (47%), etterfulgt av helsepersonelltjenester (23%) Standarder, kodeverk, terminologi og infrastruktur utgjør 13% av porteføljens budsjett

42 Finansiering fra Hdir, e-helse og RHF (inkl. NIKT) er i samme størrelsesorden. Finansiering fra kommunene er sannsynlig, men beløp er ikke avklart. 900 Budsjettestimat (2016, MNOK) per aktør Uavklart Takstforhandlinger NHN FHI KS/kommuner Nasjonal IKT RHFene Direktoratet for e-helse Direktoratet for e-helse, Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene (inkl. NIKT) står for ca. 28% hver av porteføljens finansiering Finansiering fra kommunene er sannsynlig, men beløp er ikke avklart Helsedirektoratet

43 Prosjekter med prioritet 1 og 2 utgjør over 90% av budsjettet og innebærer ca. 700 MNOK Budsjettestimat (2016, MNOK) per prioriteringskategori Prioritet Prioritet Prioritet 2 Prioritet Prosjekter med prioritet 1 må gjennomføres, og utgjør omtrent 400 MNOK av porteføljen. Mange av disse prosjektene er ikke til reell prioritering Prosjekter med prioritet 1 og 2 utgjør 90% av porteføljen

44 Prosjektene fordeler seg i alle faser i prosjektmodellen, men lite er i realisering og avslutning Konsept og planlegging Gjennomføring Prioritet 1 Prioritet 2 Prioritet 3 Prioritet 4 Realisering og avslutning Innbyggertjenester SAMVEIS DI kommune Fritt beh.valg Nettløsn. spes. DI HN+HV+HSØ DIS 2016 DDFL Pasientreiser Én journal Helsepersonelltjenester Helsefaglig infokilde Helsekort gravide Prehosp. EPJ E-resept nye Pakkeforl kreft EPJ i PLO Fødselsepik. EPJ-løftet PLO 2.0 Dig. av retn. E-resept RHF Innføre KJ i RHF Multidose Besl.støtte sykm. Videreutv. KJ KJ i PLO H-resept Ny tekn AMK EKHO i RHF Prio2 Elek. FL-lister Henv. m. HF Vedl. til meld Fødselsnr. Styrings- og kunnskapsgrunnlag Prehosp. strategisk NHRP Fristbrudd Kval. ind. KPR edår Smittevernreg. Diagnosekoder IPLOS hyppigere IPLOS via NHN NPR FL-løsning fra NAV til Hdir Standarder, terminologi og kodeverk IKT-løsn 12 avviksmeld. Standardisering (3 prosjekter) PKT Infrastruktur og felleskomponenter FIA HelseCERT Nettapotek Høytilg. infra

45 Prosjekter fordelt på hvorvidt de berører kommunehelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten Konsept og planlegging Gjennomføring Kommunehelsetjenesten inkludert fastleger Spesialisthelsetjenesten Realisering og avslutning Innbyggertjenester SAMVEIS DI kommune Fritt beh.valg Nettløsn. spes. DI HN+HV+HSØ DIS 2016 DDFL Pasientreiser Én journal Helsepersonelltjenester Helsefaglig infokilde Helsekort gravide Prehosp. EPJ E-resept nye Pakkeforl kreft EPJ i PLO Fødselsepik. EPJ-løftet PLO 2.0 Dig. av retn. E-resept RHF Innføre KJ i RHF Multidose Besl.støtte sykm. Videreutv. KJ KJ i PLO H-resept Ny tekn AMK EKHO i RHF Prio2 Elek. FL-lister Henv. m. HF Vedl. til meld Fødselsnr. Styrings- og kunnskapsgrunnlag Prehosp. strategisk NHRP Fristbrudd Kval. ind. KPR edår Smittevernreg. Diagnosekoder IPLOS hyppigere IPLOS via NHN NPR FL-løsning fra NAV til Hdir Standarder, terminologi og kodeverk IKT-løsn 12 avviksmeld. Standardisering (3 prosjekter) PKT Infrastruktur og felleskomponenter FIA HelseCERT Nettapotek Høytilg. infra

46 Oppsummering av prioriteringer for 2016 De viktigste prosjektene å prioritere i 2016 basert på innspill fra aktørene: Prosjekt Videreføring av én innbygger én journal FIA Program for kodeverk og terminologi Prosjekter knyttet til e- resept Prosjekter som foreslås redusere omfang av : Videreutvikling av kjernejournal Kvalitetsindikatorer innen ernæring og legemiddelgjennomgang i sykehjem og hjemmetjenesten Prosjekter innen innsatsområde Digitale innbyggertjenester for å sikre gjennomføringsevne i 2016 Prosjekter som foreslås ikke prioritert i 2016 er: Fødselsepikrise helsestasjonstjenesten Prehospitale tjenester (EPJ) Innføre kjernejournal for nye brukergrupper (PLO) Implementere sykemelding til NAV på sykehus (realisering av EKHO)

47 Diskusjonspunkter Redusert omfang av videreutvikling av kjernejournal Omfang digitale innbyggertjenester Akuttmedisinske området, viktig med nasjonalt IKT målbilde og koordinering Helsekort for gravide som en del av Prosjekt Videreføring Én innbygger én journal KPR må sees i sammenheng med Prosjekt Videreføring Én innbygger én journal Viktig med «EPJ-løft» på kort og lang sikt i kommunene

48 Forslag til endret vedtak NUIT vedtar forslaget til innstilling til 2016 prioritering. Deler av finansieringen som kommer frem i prioriteringslisten må avklares i nærmere prosess med aktører og helse- og omsorgsdepartementet. NUIT anbefaler at Helsedirektoratet (E-helse) søker midler fra Difis tilskuddsordning til digitale tjenester for kommunehelsetjenesten