NUIT Møteinnkalling. Fra Christine Bergland, Divisjonsdirektør e-helse og IT, Helsedirektoratet.

Transkript

1 NUIT Møteinnkalling Fra Christine Bergland, Divisjonsdirektør e-helse og IT, Helsedirektoratet. Til Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) Møteinnkalling Møtetidspunkt kl Sted Møterom 0206, Helsedirektoratet, Universitetsgaten 2 Sak 17/15 Godkjenning av dagsorden og formell godkjenning av referat fra NUIT møtet 4. juni Forslag til vedtak: Utvalget godkjenner dagsorden og referat fra NUIT møtet 4. juni. Saksdokumenter Christine Bergland Vedlegg 1: Referat NUIT møte /15 Nasjonal e-helseutvikling Christine Bergland orienterer om status på e-helseområdet: Etablering av Direktorat for e-helse Konseptvalg Utredningen av Én innbygger - én journal Styrket gjennomføringsevne for IKT- utvikling i helse- og omsorgstjenesten Forslag til vedtak: Utvalget tar informasjonen til orientering 19/15 Orientering fra Nasjonalt Porteføljekontor Kort om prioriteringsprosess 2016 Styringsmodell og videreutvikling av NUIT Kl Christine Bergland 45 min Vedlegg 2: Toppnotat Orientering: Konseptvalg i Utredning av Én innbygger én journal Vedlegg 3: Rapport til HOD, oppdrag Styrket gjennomføringsevne for IKT- utvikling i helse- og omsorgstjenesten Kl Inga Nordberg 30 min Forslag til vedtak: Utvalget tar informasjonen til orientering LUNSJ Kl /15 Innstilling til 2016 prioritering med finansiering Forslag til 2016 prioritering, innretning på nasjonal e-helseportefølje med prioriteringskategorier samt problemstillinger som ønsket drøftet av utvalget. Kl Presentasjon ved Inga Nordberg

2 NUIT Møteinnkalling Tema til drøfting : - Redusert omfang av videreutvikling av kjernejournal - Leveringskapasitet digitale innbyggertjenester - Akuttmedisinske området, viktig med nasjonalt IKT målbilde og koordinering - Helsekort for gravide og fødselsepikrise som en del av Prosjekt Videreføring Én innbygger én journal - KPR må sees i sammenheng med Prosjekt Videreføring Én innbygger én journal - Viktig med «EPJ-løft» på kort og lang sikt i kommunene Forslag til vedtak: Utvalget vedtar forslaget til innstilling til 2016 prioritering med finansiering. Drøfting ledet av Christine Bergland Vedlegg 4: Toppnotat sak 20/15 Vedlegg 5: Prioriteringskategorier Vedlegg 6: Forslag til innstilling 2016 prioritering med finansiering Vedlegg 7: Oversikt nye prosjekter 21/15 Eventuelt og oppsummering Kl Møter 2015 og Torsdag 22. oktober i Helsedirektoratet - Torsdag 3.mars, 2016 møtested avklares nærmere - Torsdag 26.mai, Torsdag 27.oktober, 2016 Vel møtt! Med vennlig hilsen Christine Bergland

3 NUIT Møtereferat Referat fra møte 4.juni Formål Møte i Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) Dato, sted Torsdag 4.juni 2015 kl Helsedirektoratets lokaler, møterom 206 Deltakere Christine Bergland - Leder av NUIT Helsedirektoratet Thomas Bagley Helse Sør-Øst RHF Erik Hansen Helse Vest RHF Arild Pedersen Helse Midt RHF Bjørn Nilsen Helse Nord RHF Gisle Fauskanger Nasjonal IKT HF Camilla Glasø KS Egil Rasmussen (for Line Richardsen) KS Marit Larsen Giske kommune Dag Jordbru Statens Legemiddelverk (SLV) Roger Schäffer Folkehelseinstituttet (FHI) Håkon Grimstad Norsk Helsenett (NHN) Kristian Munthe (første timen) NAV Grethe Damberg NAV Morten Laudal Fastleger / Den Norske legeforening Norunn Saure Helsedirektoratet Jo W. Harbitz Helsedirektoratet Forfall Line Richardsen KS Rune Hallingstad KS Øvrig tilstedeværelse Fra Nasjonalt porteføljekontor Sak 08/15 Tor Eid (observatør) Bjørn Astad (observatør, første timen) Bård Seiersnes Nina Bjørlykke Are Muri (sak 11/15) Alfhild Stokke (sak 13/15 og 14/15) Espen Hetty Carlsen (sak 13/15 og 14/15) Kirsti Pedersen (sak 13/15 og 14/15) Bodil Rabben Inga Nordberg Kristin Bang Inger Marie Finborud Truls Korsgaard Lene Skjervheim 1 Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Helse Sør-Øst RHF Nasjonal IKT HF Helsedirektoratet Helsedirektoratet Helsedirektoratet Oslo kommune/ks Helsedirektoratet Helsedirektoratet Helsedirektoratet Helsedirektoratet Helsedirektoratet Helsedirektoratet Godkjenning av dagsorden Ingen kommentarer til dagsorden. Ingen saker under eventuelt. Vedtak: Utvalget godkjenner dagsorden.

4 NUIT Møtereferat Sak 09/15 Nasjonal e-helseutvikling «Hva skjer» Christine Bergland orienterte kort om status for nytt Direktorat for e-helse. Etablering av nytt direktorat skal endelig besluttes av Stortinget, og skal etter planen opprettes Målet for nytt direktorat er å bidra til økt gjennomføringskraft, sterkere styring, og økt nasjonal innsats. Vedtak: Utvalget tar informasjonen til orientering. Sak 10/15 Orientering fra Nasjonalt porteføljekontor Inga Nordberg, Helsedirektoratet, orienterte om status for Nasjonalt porteføljekontor. Hun viste årshjulet for nasjonale fora og hvor man er i prosessen nå. Hun nevnte at porteføljekontoret jobber med å oppdatere nasjonal portefølje, utarbeide analyser og videreutvikle rollen som EPJ-koordinator. Hun gikk kort gjennom utkast til definisjon og prioriteringskriterier for nasjonal e-helseportefølje, og informerte om at videre prosess for disse avhenger av resultat av utredning knyttet til Økt gjennomføringsevne av IKTutvikling i sektoren (Styrings- og finansieringsmodeller). Hun gikk også gjennom analyser knyttet til behov for standardisering og EPJ-utvikling. Kristin Bang, Helsedirektoratet, orienterte kort om nye prosjekter innmeldt for Totalt er det meldt inn 16 prosjekter. Det ble presisert at dersom prosjektene skal inkluderes i prioriteringsdiskusjonen i NUIT-møtet i oktober 2015 må prosjektmandat eller prosjektforslag (i henhold til Prosjektveiviseren) foreligge i månedsskiftet august/september. Kristin Bang, Helsedirektoratet, orienterte kort om notat sendt ut av KS angående status på fødselsepikrise. I tillegg ble det kort orientert om notat fra Helsedirektoratet angående prioritering av e-resept i pleie- og omsorgstjenesten foran andre aktører. Se vedlagte presentasjon for mer informasjon. Utvalget kommenterte at det kan være utfordrende å møte fristen for prosjektinnmelding i august/september, fordi statsbudsjettet legges frem i oktober, og fordi et vedtak fra NUIT er en forutsetning for å starte et prosjekt. Inga Nordberg svarte at for prosjekter som skal starte konseptfasen er det tilstrekkelig å levere prosjektmandat, som ikke setter krav til høy grad av detaljering. Porteføljekontoret skal tydeliggjøre hva som kreves i innmelding av de ulike prosjektene og komme tilbake med frister knyttet til dette. Når det gjelder EPJ-koordinering ble det nevnt at aktører kan kontakte EPJ-koordinator i Nasjonalt porteføljekontor dersom man opplever at leverandørene avventer utvikling i påvente av styring fra NUIT. Det ble kommentert at det er behov for en oversikt over hvilke tjenester innbyggere får i løpet av 2015 og 2016, og det kom innspill at det bør inkludere fastlegene i tillegg til spesialisthelsetjenesten. Bodil Rabben, Helsedirektoratet, kommenterte at de jobber med dette. Vedtak: 1. Referat fra møte 5.mars 2015 er godkjent i høringsrunde med frist

5 NUIT Møtereferat 2. Utvalget stiller seg bak at Helsedirektoratet fortsetter å prioritere e-resept i pleie- og omsorgstjenesten foran e-resept for andre aktører som tannleger og helsesøstre. 3. Utvalget tar informasjon fra Nasjonalt porteføljekontor til orientering og ber om at innspill blir tatt med i det videre arbeidet. Sak 11/15 Utredningen av Én innbygger - én journal Status for arbeidet Are Muri, Helsedirektoratet, orienterte om status for arbeidet, og nevnte at utredningen skal levere forstudierapport i løpet av Utredningen har jobbet med fem konseptalternativer siden mars 2015 og disse er null/nullpluss («å fortsette som i dag), K2, K4, K8 og K9 (opprinnelig K10). Konseptene K2 og K4 innebærer stor grad av gjenbruk av dagens systemer, mens K8 og K9 innebærer større grad av et paradigmeskift og nye systemer. Han gikk mer i dybden i nullpluss alternativet, og viste blant annet kostnadsestimater (investering og drift) for dette alternativet. Han orienterte at nullpluss alternativet ikke vil realisere målbildet i Én innbygger én journal. Se vedlagte presentasjon for mer informasjon. Det ble uttrykt enighet til at nullpluss ikke er et reelt alternativ, og det ble kommentert at K8 bør være målbildet på lang sikt. Det ble kommentert at det må gjøres risikovurdering av de ulike alternativene og Are Muri bekreftet at det skal gjøres. Utvalget kommenterte at kostnader knyttet til infrastruktur bør inkluderes i beregninger for hvert konseptalternativ, og Are Muri svarte at det skal gjøres. Det ble videre kommentert at finansieringsmodell og sourcingmodell bør holdes utenfor, og Are Muri bekreftet at det er skal holdes utenfor, men at markeds- og konkurransemessige konsekvenser skal vurderes for hvert konseptalternativ. Det ble kommentert at ambisjonsnivå og kostnader for innbyggertjenester bør inkluderes i hvert konseptalternativ, og Are Muri svarte at det skal inkluderes men at innbyggertjenester er ikke det som differensierer konseptene i stor grad. Det ble kommentert at det er viktig at det er fokus på helsepersonells premisser, og at helsepersonell bør inkluderes i arbeidet. Are Muri svarte at de involveres nå via ekspertgrupper, og at de skal involvere i enda større grad i et eventuelt forprosjekt. Utredningen av Én innbygger - én journal Angående anskaffelse i Helse Midt Christine Bergland, Helsedirektoratet, orienterte at i parallell med utredningen av Én innbygger én journal pågår det en anskaffelse i Midt-Norge knyttet til spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten (inkl. fastlegene). Dette er en «liten versjon» av Én innbygger én journal, og det bør vurderes hvordan man forholder seg til dette på nasjonalt nivå. Ulike alternativer for styring og organisering av anskaffelsen ble skissert i notat som er distribuert til utvalget. Det presiseres at dette notatet ikke skal distribueres videre ettersom det er ment som et diskusjonsgrunnlag og ble sendt ut i en uferdig versjon. Det ble kommentert at man bør gjennomføre en risikovurdering av de ulike alternativene før man velger. Likevel var flere aktører tydelig på at de ikke ønsker at Helse Midt skal gjennomføre anskaffelsen på egen hånd, mens andre trekker frem viktigheten av at Helse Midt får dekket sine behov nå, og at for tung nasjonal involvering kan gjøre dette vanskelig. Christine Bergland kommenterte avslutningsvis at man ikke ønsker en løsning som stopper eller forsinker Helse Midt, men at det ikke er hensiktsmessig at én region tar et valg som varer i 20 år uten at de andre regionene er 3

6 NUIT Møtereferat involvert. Vedtak: Utvalget tar saken til orientering, og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre arbeidet. Sak 12/15 Styrings- og finansieringsmodeller Norunn Elin Saure, Helsedirektoratet, orienterte om status i arbeidet med styrings- og finansieringsmodeller. Hun nevnte at prosjektet har brukt Y-modellen for å tydeliggjøre og beskrive rollene premissgiver, virksomhet og leverandør. Prosjektet anbefaler at man oppretter nasjonale fora på tvers av stat og kommune som har beslutningsmyndighet innenfor sine fullmakter. Prosjektet har lagt til grunn noen prinsipper for styring av e-helse, og har utarbeidet foreløpige anbefalinger. Se vedlagte presentasjon for mer informasjon. Det ble kommentert at representasjon i de nasjonale foraene blir viktig og at dette bør diskuteres videre og tydeliggjøres. Det ble også kommentert at for kommunene er det viktig med fokus på innføring av tjenester og Norunn Elin Saure svarte at rapporten skal komme med anbefalinger knyttet til det. Det kom spørsmål rundt beskrivelse av samhandlingsprosesser og hvor ansvaret skal ligge. Det ble svart at en del av prosessene fortsatt må håndteres av virksomhetssiden, men at i mange tilfeller vil IT legge føringer for f.eks. hva som bør standardiseres. Vedtak: Utvalget tar informasjon om arbeidet med styrings- og finansieringsmodeller til orientering og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med videre. Sak 13/15 Status på utvalgte prosjekter i nasjonal e-helseportefølje (NUIT prioritering) Det ble orientert om status på et utvalg av prosjekter og programmer i nasjonal e- helseportefølje. 1. Program Felles infrastruktur (FIA) Christine Bergland, Helsedirektoratet, orienterte om program for felles infrastruktur. Mål for programmet er å forbedre samhandling på mellomlang sikt (3-5 år). Hensikten er blant annet å svare ut Riksrevisjonens kritikk knytte til meldingsutveksling. Arbeidet er satt opp som et program med styringsgruppe fra sektoren og med tre hovedprosjekter. Hvert hovedprosjekt inneholder ulike temaer, og for hvert tema skal det gjennomføres konseptfase og deretter beslutte om det skal jobbes videre med. Se vedlagte presentasjon for mer informasjon. 2. Program Kodeverk og terminologi Alfhild Stokke, Helsedirektoratet, orienterte om program for kodeverk og terminologi. Hun orienterte om bakgrunn for programmet, inkludert utfordringer. Hun informerte om overordnede mål for programmet og organisering av arbeidet, og nevnte at styringsgruppe er tilsvarende som for program for felles infrastruktur. Hun gikk gjennom muligheter og gevinster knyttet til kodeverk og terminologi, blant annet bedre mulighet med samhandling og bedre beslutningsstøtte. Se vedlagte presentasjon for mer informasjon. 3. EPJ-løftet 4

7 NUIT Møtereferat Espen H. Carlsen, Helsedirektoratet, orienterte om EPJ-løftet (for fastleger). Han orienterte om hvordan programmet bidrar til økt gjennomføringsevne, og nevnte blant annet styrking av bestiller rollen, økt produksjonskapasitet, og forbedring av samhandling. Han nevnte ulike områder som programmet bidrar til, blant annet å ferdigstille nasjonale prosjekter som for eksempel digital dialog fastlege, og data til styrings- og kvalitetsformål. Han nevnte at EPJ-løftet finansieres av HOD og Legeforeningen, og han viste nye prosjekter for neste periode. Se vedlagte presentasjon for mer informasjon. 4. EPJ i PLO (Pleie- og omsorgssektoren) Kirsti Pedersen, Oslo kommune (innleid i KS i forbindelse med forprosjekt for EPJ i PLO), orienterte om EPJ i PLO. Hun henviste til rapporten Elektronisk pasientjournal - status, utfordringer og behov fra Helsedirektoratet i 2014 som viste at IKT-støtte for leger i sykehjem og kommunal øyeblikkelig hjelp-avdelinger er mangelfull. Hun gikk gjennom forventede gevinster ved å forbedre systemstøtten, som blant annet å bedre behandling og styrket pasientsikkerhet. Hun orienterte også om at det skal sees i sammenheng med andre prosjekter som er prioritert, og med Utredningen av Én innbygger én journal. Prioritert liste over tiltak som bør gjennomføres i 2016 vil foreligge til NUIT-møtet i oktober. Gjennomføring av tiltak i 2016 (forslag til ramme på 10 MNOK) avhenger av sentral finansiering. Se vedlagte presentasjon for mer informasjon. Vedtak: Utvalget tar informasjon om status fra utvalgte prosjekter i nasjonal e-helseportefølje til orientering. Sak 14/15 Økte forvaltningskostnader til nasjonale felles løsninger Bodil Rabben, Helsedirektoratet, orienterte om økte forvaltningskostnadene for helsenorge.no, e-resept, kjernejournal og de helseadministrative registrene og at det er behov for forutsigbarhet på inndekning av disse i kommende budsjetter. Hun nevnte at det er ønskelig at basis kostnadene tildeles via rammefinansiering fra HOD, men at det vil være en økende grad av bruksfinansiering fra virksomhetene fremover. Hun gikk gjennom forventet behov knyttet til forvaltning, og økning knyttet til de ulike områdene. Hun viste mer detaljer knyttet til helsenorge.no, inkludert forslag til prinsipper for fordeling av kostnader. Se vedlagte presentasjon for mer informasjon. Det er enighet om at det er viktig å finne en finansieringsmodell som er hensiktsmessig, men det ble stilt spørsmål om det er riktig å finansiere forvaltning basert på bruk, eller om det heller bør dekkes av rammefinansiering. Dersom det skal dekkes delvis av bruksfinansiering ble det kommentert at det må inkluderes i budsjettprosessene til de regionale helseforetakene nå. For Helsedirektoratet blir det viktig at e-helsedivisjonen viser totale kostnader for Helsedirektoratets bruk av helsenorge-plattformen. Vedtak: NUIT tar saken til orientering, og Helsedirektoratet tar med seg innspillene i den videre prosessen. Sak 15/15 Drøfting av innretning for prioritering og samfinansiering 2016 Christine Bergland, Helsedirektoratet, la frem forslag til innretning for

8 NUIT Møtereferat prioriteringer og foreløpig forslag til samfinansiering. Hun orienterte om at nye prosjekter som foreslås må komme med finansiering, og selv da kan det bli nedprioritert på grunn av samlet kapasitet. De regionale helseforetakene presiserte at fellesinvesteringer, som f.eks. DIS (Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten) bør føres på Nasjonal IKT i oversikten. I tillegg bør det relevante RHF et stå som prosjekteier for innføring i spesifikk region. Nasjonalt porteføljekontor endrer oversikten i henhold til innspillene. Behov for samfinansiering fra de regionale helseforetakene bør diskuteres på styremøte i Nasjonal IKT Det ble også uttrykt ønske om bilaterale møter med hvert RHF angående finansering av både forvaltning og prosjekter. Det ble kommentert at man må ta hensyn til elementer utover tilgjengelig finansering ved endelig prioritering for Man må også ta hensyn til ressurser (personer, kompetanse) tilgjengelig i Helsedirektoratet (Direktorat for e-helse) og andre aktører, samt kapasitet hos EPJ-leverandørene. Innspill knyttet til prioriteringer for 2016: Morten Laudal (fastleger) ønsker at EPJ i PLO knyttet til bedre funksjonalitet for leger, Universalmelding og Elektronisk helsekort for gravide prioriteres KS ønsker å prioritere EPJ i PLO foran andre initiativer som for eksempel KHOR. KS ønsker også å prioritere Fødselsepikrise helsestasjonstjenesten. KS vil for øvrig komme tilbake med sitt forslag til prioriteringer til høsten. Dag Jordbru (SLV) nevnte at Nasjonalt legemiddelregister inngår i beslutningsprosessene i Program for infrastruktur (FIA), og at det kommentert at det gjør Universalmelding også. Christine Bergland kommenterte avslutningsvis at listen som foreligger må kortes ned for 2016, og at endelig prioritering skal gjøres i NUIT-møtet Vedtak: 1. Utvalget stiller seg bak videreføring av prinsippet om samfinansiering av nasjonal e-helseutvikling. 2. Samfinansiering videreføres på minimum samme nivå fra RHF-ene og fra takstforhandlinger mellom HOD og Dnlf. I tillegg at det tilføres midler over statsbudsjettet til å finansiere IKT-utvikling i helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Alternativt at prosjekter finansieres av enkeltkommuner. 3. Utvalget ber om innspill fremkommet i møte tas med i det videre arbeidet med underlag til 2016 prioritering. 4. Utvalget anbefaler at den store satsningen for 2017 skal være forprosjekt(er) knyttet til målbilde for en innbygger en journal. Sak 16/15 Neste møte Møter 2015 Eventuelt og oppsummering Ingen saker til eventuelt. Torsdag 22. oktober, i Helsedirektoratet Torsdag 22. oktober, i Helsedirektoratet 6

9 NUIT Møtereferat 7

10 Vedlegg X Til: Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren Vedlegg 2 Dato: Saksnr: 18/15 Fra: Helsedirektoratet ved Christine Bergland Notat Orientering: Konseptvalg i Utredning av Én innbygger én journal 1. Bakgrunn og status Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan mål i stortingsmelding 9 ( ), Én innbygger én journal, kan realiseres. Utredningen skal gjennomføres i tett samarbeid med helse- og omsorgssektoren og tilfredsstille krav gitt i Finansdepartementets regime for konseptvalgutredning av store, statlige investeringer. Det er utarbeidet en behovsanalyse og overordnet strategi og krav til tiltaket, samt identifisert alternative konsepter for realisering av «én innbygger én journal». Styringsgruppen behandlet en foreløpig innstilling september. 2. Styringsgruppens foreløpige innstilling og videre prosess Styringsgruppen stiller seg bak det langsiktige målbilde om «én innbygger én journal» som beskrevet gjennom Konseptalternativ 8, en felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten, men mener at risiko knyttet til styring og gjennomføring av Konseptalternativ 8 er så stor at en ikke kan tilrå dette nå. Styringsgruppen mener at Konseptalternativ 9, en felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten, er det alternativet som foreløpig best balanserer risiko knyttet til styring og gjennomføring med behov, krav og kost/nytte. Konseptalternativ 9 bør etableres som et nasjonalt prosjekt med oppstart i 2016, med god deltakelse fra kommunesektoren og spesialisthelsetjenesten og under ledelse av E- helsestyret, jf. forslag i oppdrag knyttet til «styrket gjennomføringsevne».

11 Utredningen skal arbeide videre med innspillene fra styringsgruppemøtet med mål om endelig innstilling i november Forstudierapporten skal leveres Helse- og omsorgsdepartementet innen utgangen av Forslag til vedtak Utvalget tar saken til orientering.

12 Styrket gjennomføringsevne for IKT- utvikling i helse- og omsorgstjenesten Versjon 1.0, 15. september

13 Forord Rapporten peker på behovet for å se på nye felles beslutningsprosesser for IKT-utvikling på tvers av aktørene i sektoren. Målet er økt gjennomføringsevne. For å oppnå dette må det legges til rette for gjennomføringsevne hos den enkelte helseaktør og hos en samlet helsetjeneste. Dette forutsetter at det etableres en styringsmodell som tar hensyn til både det formelle ansvaret aktørene har hver for seg og at de gis mulighet til å styre nasjonal utvikling samlet der det er hensiktsmessig eller der vi er pålagt dette av Helse- og omsorgsdepartementet. Direktoratet for e-helse skal ha en pådriverfunksjon både for iverksetting av tiltak som pålegges fra departementet og for etablering av felles mål og strategi for helsesektoren. Aktørene som deltar i foreslått styringsmodell har sitt mandat i denne styringsmodellen fra HOD og Direktoratet for e- helse. Men denne styringsmodellen endrer ikke de til enhver tid etablerte formelle styringslinjene fra storting, regjering og departement til kommunene og til spesialisthelsetjenesten. Styringsmodellen må utvikles over tid og ta utgangspunkt i en videreføring av de arenaene og den strukturen som er etablert i NUFA og NUIT samt styringsgruppen for «Én innbygger - én journal». Det viktigste bidraget er viljen hos aktørene til å prioritere helhetlig, noe prosessen i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten har vist at sektoren har. Det er behov for økt nasjonal styring uavhengig av hvilket konseptvalg som gjøres i «Én innbygger én journal». Det er likevel viktig at styringsstrukturen og virkemidlene skissert i denne rapporten tilpasses prosessen med realiseringen av konseptvalget. 2

14 Innledning Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD) har gitt Helsedirektoratet i oppdrag 1 å utrede styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet skal vurdere og foreslå: Nye modeller for finansiering av IKT-utviklingen på tvers av aktørene i sektoren, herunder både forslag til nye statlige bevilgninger og delfinansiering fra kommuner og RHF. Felles beslutningsprosesser for IKT-utvikling som omfatter hele sektoren, inkludert samarbeidsavtaler og samarbeidsorganer som e-helsegruppen/nuit/nufa. Nye og/eller endrede lov- og forskriftshjemler for å kunne iverksette statlige føringer for IKTutvikling og regulering av aktørenes plikter til å følge opp. Det er hentet innspill fra en arbeidsgruppe med deltagere fra KS, kommuner, RHF, Nasjonal IKT HF (NIKT) og Norsk Helsenett SF (NHN). Det er også gjennomført en rekke møter med sentrale miljøer i sektoren. Kommunesektorens representanter har utarbeidet et eget notat med innspill til formaliserte modeller for statlig og kommunalt samarbeid innen IKT 2. Dialog, involvering, forankring og gjensidig tillit skal fortsatt være et viktig fundament for et godt og velfungerende samarbeid på tvers av aktørene i helse- og omsorgstjenesten. Formelle styrings- og beslutningsprosesser, finansieringsmodeller og lov/forskrift er sterke virkemidler for å styrke gjennomføringsevnen på IKT-området i helse- og omsorgstjenesten. Innføring av mer formaliserte modeller må derfor skje gradvis og aller helst være basert på at en velfungerende og akseptert praksis går over til å bli formalisert. Nåsituasjonen og utfordringsbildet Målene i Meld. St. 9 ( ), Én innbygger én journal er ambisiøse. I spesialisthelsetjenesten har det i ca 10 år pågått regional standardisering og modernisering av IKT-løsningene og oppbygging av regionale IKT-tjenesteleverandører. I kommunesektoren er omfanget av nasjonalt og interkommunalt samarbeid og standardisering fortsatt begrenset. Realisering av «Én innbygger én journal» vil kreve vesentlig mer nasjonal styring og samarbeid. Helsedirektoratet har sammen med aktørene i sektoren utarbeidet en beskrivelse av utfordringsbildet for IKT i helse- og omsorgstjenesten 3. De fleste utfordringene er knyttet til funksjonelle og tekniske mangler i dagens IKT-løsninger. Det er særlig to utfordringer som er sentrale mht styrket gjennomføringsevne: 1. Lav gjennomføringsevne Dagens styringsmodell gir lav gjennomføringsevne med lite koordinert utvikling av IKT i helse- og 1 Oppdragsbrev med referanse 14/692 2 KS har i brev til Helsedirektoratet av 12. mai 2015 om bl a IKT-samarbeid stat kommune fremmet flere forslag til tiltak som har til formål å styrke gjennomføringsevnen innen digitalisering av helse- og omsorgssektoren. Brevet er tatt inn som vedlegg til rapporten. Se vedlegg e_omsorgssektoren.pdf 3

15 omsorgstjenesten. Det mangler en enhetlig og tydelig styringsmodell med sentrale finansielle virkemidler til å sikre en felles porteføljestyring av sektorovergripende IKT-tiltak. 2. Lav utnyttelse av stordriftsfordeler Dagens organisering av IKT-funksjonene i sektoren utnytter i liten grad potensialet i stordrift og realiserer få synergier ved anskaffelser, drift, forvaltning og utvikling av løsninger. Det konkurreres om begrenset IKT-kompetanse, hvilket gjør organiseringen sårbar med hensyn til dekning av fremtidig kompetansebehov. Innenfor RHFene er det en økende grad av konsolideringer. Helse- og omsorgstjenesten er betydelig i omfang og kompleksitet med over ansatte fordelt på omkring virksomheter. Budsjetterte IKT-kostnader i helse- og omsorgstjenesten ble estimert til 8,4 milliarder kroner for Spesialisthelsetjenesten (regionale helseforetak og avtalespesialister) står for over 60 % av dette. Veksten i IKT-kostnader har de siste to årene vært sterkere enn den øvrige kostnadsveksten i sektoren. Antallet direkte IKT-årsverk for 2014 er estimert til om lag hvorav spesialisthelsetjenesten står for over 60 % av årsverkene. Satsningen på IKT har vært nødvendig og har bidratt til bedre tjenester og samhandling mellom aktørene. Sammenlignet med tilgjengelige internasjonale tall er det ingen klare indikasjoner på at enkeltaktører bruker relativt sett for mye ressurser på IKT, men det kan stilles spørsmålstegn ved om de samlede ressursene brukes mest mulig effektivt. Tjenestetilbudet har vært i kontinuerlig vekst i flere tiår og organiseringen har tilsvarende vært i endring. Samhandlingsflaten er bred mellom kommune og stat, og kommunene utfører stadig flere oppgaver. Samhandlingsreformens overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenestene til primærhelsetjenestene har allerede ført til mer komplekse helsetjenester i kommunene 4. Pasientflyten er intensivert mellom nivåene, og informasjonsflyt i samhandlingen er enda viktigere. Kommunenes behov for bedre helsefaglige støttesystemer blir også større med økende omfang på oppgaver, tidligere utskriving av pasienter og mer komplekse tjenester. Kommunereformen legger opp til at større kommuner med større kompetansemiljø skal ivareta flere oppgaver. Primærhelsemeldingen peker på behov for endringer knyttet til organisering, arbeidsdeling og arbeidsformer. Den varslede helse- og sykehusplanen og gjennomgangen av sentral helseforvaltning kan bl.a. påvirke ansvarsplassering av oppgaver. Statens styring av kommunesektoren må balansere mellom nasjonale hensyn og hensynet til det kommunale selvstyret. Nasjonale mål og kravet til effektiv og samordnet bruk av offentlige ressurser, begrunner styringsbehovet. Det er etablert flere arenaer, råd, fora, møteplasser, o.l. for å sikre at det blir en balanse mellom nasjonale og lokale styringsbehov. Nasjonale e-helsefora som E-helsegruppen, Nasjonalt utvalg for ITprioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT), og Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur (NUFA) er etablert for å kompensere for manglende felles styringsstruktur og koordinering innen IKT i helse- og omsorgstjenesten. Disse foraene skal bidra til en prioritert og forutsigbar utvikling og innføring av nasjonale IKT-tiltak. Det er også etablert andre koordinerende mekanismer, herunder konsultasjonsordningen mellom Regjeringen og KS, samarbeidsavtaler mellom hhv staten og KS, samt lovpålegg om samarbeidsavtaler mellom kommuner og (regionale) helseforetak. 4 Samhandlingsreformens konsekvenser for det kommunale pleie- og omsorgstilbudet (Rapport Iris 2014/382) 4

16 Dagens styringsmodell er ikke tilpasset behovet for å gjennomføre helhetlige og koordinerte IKTtiltak som treffer «alle» aktører i sektoren. Modellen er også svak med hensyn til å understøtte omstilling, endring av samhandlingsmodeller og nye arbeidsmåter. Nasjonale IKT-strategier og mål for helse- og omsorgstjenesten har vært drevet fram av Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet i samarbeid med RHFene, Nasjonal IKT og kommunesektoren. I perioden er det utarbeidet flere strategidokumenter og handlingsplaner med nasjonale mål som kunne vært lagt til grunn for virksomhetenes egen strategi og handlingsplan. 5 De nasjonale handlingsplanene har i liten til middels grad blitt realisert. En gjennomgang av Helse- og Omsorgsdepartementets oppdragsdokumenter til spesialisthelsetjenesten for perioden viser at det har vært gitt få direkte krav og føringer til IKT. Det benyttes ulike finansieringsmodeller for felles IKT-løsninger hvor hovedprinsippet er rammefinansiering. Øremerket finansiering til IKT-tiltak er primært brukt i spesialisthelsetjenesten, og da via Helsedirektoratet og Norsk Helsenett. Det er funnet få tilfeller der incentivordninger eller sanksjoner knyttet til finansiering er blitt brukt for å styre adferd i ønsket retning. I utredningsarbeidet er det gjort observasjoner og litteraturstudier på områdene styring og finansiering av e-helse i Sverige, Danmark og England 6. De tre landene har nasjonale e-helsestrategier med målsettinger om bruk av IKT i helse og omsorg til fremme av kvalitet, pasientsikkerhet og mer innbyggersentrert tjenesteyting og helhetlige pasientforløp. For å understøtte målene er det igangsatt prosjekter knyttet til utvikling av nasjonal arkitektur og nasjonale fellestjenester. Kompleksiteten, utviklingshastigheten og omfanget av disse prosjektene stiller store krav til styring og koordinering. Nye styrings- og finansieringsmodeller er foreslått eller innført i alle de tre landene Felles for de tre landene er et sterkere statlig grep om standardisering, samtidig som etablering av nye nasjonale arenaer med bred strategisk representasjon og beslutningsmyndighet skal sikre samstyring på e-helseområdet. Mål Utredningen av «Én innbygger én journal» har identifisert ulike konseptalternativer for realisering av mål og ambisjoner i Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal. Alle konseptene forutsetter økt nasjonal styring. Anbefalte virkemidler og tiltak som beskrevet i denne rapporten skal bidra til følgende resultater: Sektoren har relevante, forpliktende og realistiske IKT-strategier og mål Bedre måloppnåelse og raskere gevinstrealisering gjennom o raskere utvikling og innføring av ny funksjonalitet og nye løsninger o raskere realisering av endringer og tilpasninger i eksisterende løsninger Bedre utnyttelse av ressurser og ny teknologi 5 For eksempel: Mer helse for hver bit ( ), Si@! ( ), S@mspill 2007 ( ), Samspill 2.0 ( ), regjeringen digitaliseringsmelding, Meld. St. 9 ( ) - Én innbygger én journal. 6 Utredning av «Én innbygger én journal» 5

17 Prinsipper Følgende prinsipper er lagt til grunn ved utforming av virkemidlene: Nasjonal IKT-strategi og -utvikling besluttes i nasjonale fora Hensikten er å sikre helhet, relevans, forankring og forpliktelse. Samstyring skal praktiseres som uttrykk for et interessefellesskap mellom stat og kommune. Deltagerne skal representere virksomheten eller et fag-/interesseområde i nasjonale fora med forankring. Representantene har et kollektivt ansvar for fellesbeslutninger som fattes i nasjonale fora de er medlem av. Der formål og funksjonelle behov er overlappende og det er av samfunnsøkonomisk interesse, bør regionale og lokale IKT behov søkes løst nasjonalt Mange av aktørene i sektoren utfører like oppgaver og har like funksjoner og formål. Dette gir et potensial for å anskaffe og bruke felles IKT-løsninger såfremt man blir enige om de funksjonelle kravene til IKT-løsningen og det er formålstjenlig for alle parter. Felles IKT-løsninger til like formål gir mulighet for kostnadssynergier i anskaffelse og drift, og er således av samfunnsøkonomisk interesse å løse nasjonalt. Nasjonale IKT-løsninger bidrar til rettferdig fordeling av helsetjenester til hele befolkningen. Rolledelingen skal reflektere en mest mulig entydig plassering av myndighet, ansvar og oppgaver Det skilles mellom styringsrollen (myndighetsutøving), virksomhetsrollen (helsetjenesteproduksjon) og leveranserollen (leveranse av IKT-tjenester). Myndighetsaktørene er premissgivere. Virksomhetene leverer helse- og omsorgstjenestene og stiller kravene til løsningene. IKT-leverandøren er rådgiver og utførende. Virksomhetssiden med tjenesteproduksjonen skal ha systemeierskap for nasjonale løsninger Virksomhetene som leverer helse- og omsorgstjenestene samt utfører forskning og analyse, er brukere og bestillere av IKT-tjenester. Behovsdekkende og tilgjengelige IKT-tjenester er virksomhetskritisk. Det er naturlig at det er representanter fra disse virksomhetene som har et operasjonelt systemeierskap med fullmakter til å prioritere funksjonelle behov, stille krav og utføre livssyklusplanlegging av IKT-systemet. Realisering av nasjonal IKT-strategi skal utnytte virksomhetenes eksisterende kompetanse og kapasitet «Én innbygger én journal» kan ikke realiseres uten bruk av kompetanse og kapasitet i virksomhetenes regionale og lokale IKT leveranseorganisasjoner. God samordning av aktørene gir bedre samlet kapasitet. Kompetansen og kapasiteten til private leverandører er også en viktig forutsetning. 6

18 Anbefalinger De 10 anbefalingene som fremmes i denne utredningen er knyttet til tre typer virkemidler: Organisatoriske: Styrings- og beslutningsvirkemidler Økonomiske: Finansiering av IKT-tjenester Juridiske: Lover, forskriftshjemler og avtaler 1. IKT er integrert del av utredningsarbeid og politikkutforming IKT skal være en integrert del av utredningsarbeid og politikkutforming som berører helse- og omsorgstjenesten gjennom at HOD i sine utredningsoppdrag stiller krav om at muligheter og konsekvenser innen IKT beskrives. De aller fleste oppgaver og funksjoner som utføres av helse- og omsorgstjenesten og den sentrale helseforvaltningen innebærer bruk av IKT som et verktøy. Fagavdelinger i HOD og de fagmiljøer HOD benytter må derfor sikre at IKT tas inn i tidlig fase av utredningsarbeid som innebærer endringer i helse- og omsorgstjenesten. Dette iverksettes fra og med E-helsestyret For å sikre økt nasjonal styring og samordning, en tydeligere nasjonal retning på utvikling av e- helse området og en sterkere involvering og forpliktelse av aktørene i sektoren, etableres et «ehelsestyre» for helse- og omsorgstjenesten med formalisert og forpliktende deltagelse. To underutvalg understøtter styret etter tildelt mandat og fullmakter (Strategiutvalget og Fagutvalget for e-helse). E-helsestyret vil ha sitt mandat fra HOD og Direktoratet for e-helse. Styringsmodellen endrer ikke de til enhver tid etablerte formelle styringslinjene fra storting, regjering og departement til kommunene og til spesialisthelsetjenesten. Direktoratet for e-helse etableres fra Direktoratet vil ha ansvar for: Styring, gjennomføring og forvaltning av nasjonale IKT-prosjekter. Forvaltning og utvikling av lover og forskrifter, kodeverk, terminologi og IKT standarder. Styringen må foregå på et likeverdig vis mellom statlige aktører og med kommunene (samstyring). Direktoratet for e-helse får i oppdrag å etablere et e-helsestyre med representanter fra aktørene i sektoren. Styreleder skal utpekes og bør være en representant fra sektoren. Direktoratet for e-helse utøver sekretariatsfunksjonen for e-helsestyret ved å fasilitere prosesser og utarbeide saks- og beslutningsunderlag til styret og styrets underutvalg. E-helsestyret skal tilrå felles målbilder og strategier for gjennomføring. Styret skal søke konsensus mellom aktørene. Dersom en eller flere av aktørene ønsker en sak behandlet, må styret ta stilling til den. Dette innebærer at begrepet nasjonale løsninger til enhver tid defineres av e-helsestyret. 7

19 Utgangspunktet er at e-helsestyret behandler store satsningsforslag, IKT-konsekvenser av vedtatt politikk og nasjonal satsning i sektoren. I tillegg skal styret behandle behov for regelverksendringer og normer. Styret skal også fungere som investeringskomite for den nasjonale porteføljen. Et årshjul for styrebehandlinger tilpasses offentlige plan- og budsjettprosesser. Der det er enighet om mål eller tiltak, skal Direktoratet for e-helse oversende innstilling til HOD. Dersom HOD er enig, skal HOD utforme og utøve styring overfor underliggende virksomheter basert på innstillingene. Overfor RHF ene vil dette operasjonaliseres i det etablerte styringssystemet. Overfor kommunene vil tilsvarende operasjonaliseres gjennom IS1, og bruk av økonomiske og pedagogiske virkemidler. Dersom en ikke lykkes med frivillig innføring av IKT-løsninger, er det mulig å benytte sterkere virkemidler i form av lov eller forskrift for å pålegge dette. Dersom det er uenighet i styret, skal styret vurdere hvorvidt uenigheten skal legges frem for HOD. Direktoratet for e-helse har i tillegg et selvstendig ansvar for å løfte saker med uenighet til HOD. Kun i større eller prinsipielle saker vil det være aktuelt å oversende uenighet til HOD. HOD vil avgjøre om det er grunnlag for å ta beslutning der det er uenighet. HOD Direktoratet for ehelse ehelse styre Strategiutvalg ehelse strategi og handlingsplan, porteføljestyring, forvaltningsstyring Fagutvalg ehelse helsefag, arkitektur, standarder Sammensetting av et e-helsestyre skal gjenspeile en modell for samstyring: KS får et formelt mandat til å utpeke fire representanter fra kommunene for en forhåndsbestemt periode. Administrerende direktør fra KS. Administrerende direktører fra RHF-ene. Helsedirektøren, direktør for FHI og direktør i Direktoratet for e-helse. To representanter fra pasient- og brukerforeninger. Representant for fastlegene, oppnevnes av KS Representant fra HOD og administrerende direktør for NHN SF deltar som observatører. For å sikre ulike kommunale interesser og behov bør representantene komme fra både store og små kommuner. Ulik geografisk representasjon fra kommunene bør også vurderes. Deltagerne bør være 8

20 øverste administrative leder for helse- og omsorgstjenesten i kommunene, dvs. rådmann eller byrådsleder/kommunaldirektør i parlamentarisk styrte kommuner. E-helsestyret understøttes av to utvalg; et utvalg for Strategi og porteføljestyring (Strategiutvalget e- helse) og et utvalg for Helsefag, arkitektur og standardisering (Fagutvalget e-helse). Utvalgene gjenspeiler i hovedsak de samme aktørene som sitter i e-helsestyret, inkludert representanter fra pasient- og brukerforeninger. Strategiutvalget innstiller til e-helsestyret basert på faglige råd fra Fagutvalget. Mandatet for styret bør forankres i et regelverk (lov/forskrift) slik at det gis et hjemmelsgrunnlag for å kunne forplikte kommunesiden mht. e-helsestyrets beslutninger. Staten benytter styringslinjene og styrer i egen del av helse- og omsorgstjenesten i kraft av sin instruksjonsmyndighet. Formalisering og omfang av e-helsestyrets mandat bør utvikles stegvis: E-helsestyret opprettes primo Leder av e-helsestyret skal utpekes. Forventning om deltagelse i e-helse styret legges inn i oppdrags- og tildelingsbrev til foretak og etater fra HOD. 3. KS gis en formalisert fullmakt til å utpeke kommunerepresentanter, samt representant for fastlegene, til styret. Dette bør utredes nærmere i løpet av andre halvår Behov for eventuelt hjemmelsgrunnlag for å forplikte kommunene til vedtak i styret utredes. 5. «Nasjonal e-helse» - omfatter nasjonal e-helseportefølje som prioritert i NUIT. En eventuell endring av hva som omfattes av det nasjonale skal legges frem for styret. 6. E-helsestyret gir sin innstilling om beslutning til Direktoratet for e-helse. Det gir råd til strategi- og politikkutforming på e-helseområdet, samt etableres som et styre for gjennomføringen av vedtatt politikk. 7. E-helsestyret tar rollen som investeringskomite og beslutter anvendelse av årets ramme for nasjonale e-helse investeringer. Beslutningene må ligge innenfor de rammene HOD har gitt i tildelingsbrevet til direktoratet. Formell økonomisk disponeringsfullmakt ligger til direktoratet. E- helsestyret kan foreslå finansieringsmodeller hvor sektoren er med på finansiering av nasjonale løsninger 8. Ansvaret som styringsgruppe for utredningen av «Én innbygger, én journal» overføres til e- helsestyret. 9. E-helsegruppen kan endres til et halvårlig orienteringsmøte og ledes av HOD. 10. Mandat og representasjon revideres av e-helsestyret. Strategiutvalg har en styringslinje til e- helsestyret og Fagutvalget til Strategiutvalget. Direktoratet for e-helse bør lede Fagutvalget og Strategiutvalget i 2016, men plassering av lederrollen utover 2016 kan vurderes. 11. NUFA videreutvikles i henhold til beskrivelse av Fagutvalget for e-helse, og NUIT videreutvikles i henhold til beskrivelse av Strategiutvalget. Navnene NUIT og NUFA beholdes i 2016 og inntil videre. 12. Aktørenes strategi og planer deles, strategiske/større investeringsbehov vurderes i en nasjonal kontekst (besluttes lokalt). Dette skal bidra til at aktørene er godt orientert om helheten. 9

21 Aktørene kan reise saker til nasjonal vurdering i styret, som eksempel kan RHF eller NIKT HF ta inn saker som ønskes diskutert med kommunal sektor (og omvendt). 13. Etablere nasjonal e-helsestrategi og oppdatere nasjonal handlingsplan basert på konseptvalg og gjennomføringsplan «Én innbygger, én journal» «Nasjonal e-helse» - omfatter revidert strategi og handlingsplan basert på «Én innbygger, én journal». 2. Strategiske/større investeringsbehov besluttes i en nasjonal kontekst. 3. Årlig gjennomgang av mandatene til e-helse styret med underutvalg. 4. Hjemmelsgrunnlag for e-helsestyret etableres basert på behov og etablert praksis. 3. Strategiutvalget og nasjonal porteføljestyring Nasjonal porteføljestyring tas i bruk for å sikre at de riktige prosjektene startes og følges opp for å realisere vedtatt strategi, handlingsplan og mål. E-helsestyret foreslås som investeringskomité og Strategiutvalget foreslås som porteføljestyre for nasjonal portefølje. E-helsestyret beslutter kriterier for hvilke prosjekter som skal inkluderes i nasjonal portefølje. Kriteriene bør være (i) investeringer over en viss størrelse, og/eller (ii) berører flere aktører, og/eller (iii) prosjekter av strategisk viktighet i et nasjonalt perspektiv. E-helsestyret beslutter også prioriteringskriterier for porteføljen. E-helsestyret har myndighet over investeringsmidler for porteføljen, og prosjekter over en viss størrelse må besluttes her for å få ressurser til oppstart. Inntil videre vil det være naturlig at Direktoratet for e-helse er den linjeorganisasjonen som får den formelle disponeringsfullmakten for de midler som settes av til nasjonale prosjekter. Disponeringen skal utøves i tråd med beslutninger i e-helsestyret og rammene fra HOD. Strategiutvalgets oppgaver er i henhold til mandat og delegerte fullmakter fra e-helsestyret. Strategiutvalget innstiller forslag til prioriteringer til e-helsestyret. Strategiutvalget har ansvar for å overvåke porteføljen og har myndighet til å iverksette nødvendige tiltak for at porteføljen skal levere i henhold til budsjett, tid, kvalitet og ressursbruk. Gevinstrealiseringsansvaret ligger i linjen, men strategiutvalget overvåker. Strategiutvalget vurderer også kostnader knyttet til forvaltning av nasjonale systemer og må ta hensyn til dette ved prioritering av den nasjonale prosjektporteføljen. Direktoratet for e-helse etablerer nasjonalt Porteføljekontor og utøver sekretariatsfunksjonen for utvalget og tilhørende porteføljestyringsprosesser. Porteføljekontoret holder også oversikt over den totale porteføljen av tiltak over en viss størrelse i sektoren. Dette med bistand fra NIKT HF for RHFene og med KS for kommunene. En slik total oversikt gir et bedre underlag for kunnskapsdeling i sektoren. 10

22 E-helsestyret beslutter sammensetning av Strategiutvalget for e-helse. Utvalget bør i hovedsak gjenspeile de samme aktørene som i e-helsestyret, inkludert representanter fra pasient- og brukerforeninger. Det anbefales at representanter fra klinikere er medlemmer i Strategiutvalget. Direktoratet for e-helse utøver sekretariatsfunksjonen for utvalget. Innføringen skjer ved at NUIT i 2016 videreutvikles i henhold til beskrivelse av Strategiutvalget. Navnet NUIT beholdes i 2016 og inntil videre. Mandat og representasjon revideres. Innføring av porteføljestyring som metode skjer gradvis, og starter i 2016 ved at den nasjonale porteføljen består av NUITs prioriteringer for Dette skal behandles i NUIT i oktober Fagutvalg for helsefag, arkitektur og standarder For å sikre forankrede og gode faglige beslutninger oppretter e-helsestyret et fagutvalg for helsefag, arkitektur og standarder (Fagutvalget for e-helse). Fagutvalget for e-helse gir faglige råd og innstillinger til strategiutvalget. Fagutvalget innstiller på nasjonale retningslinjer, samt har en strategisk og kvalitetssikrende rolle. Fagutvalgets strategiske rolle innebærer å bli involvert i relevante utredningsoppdrag og ved utforming av e-helsestrategier og handlingsplaner. Den kvalitetssikrende rollen innebærer kvalitetssikring av arkitekturvalg i utvalgte prosjekter og programmer. Utvalget skal bidra til at hele verdikjeder på tvers i sektoren understøttes av IKT på en hensiktsmessig måte. Utvalget gir råd om overordnete faglige føringer og kan opprette ulike ekspertgrupper i tråd med mandat og fullmakter. Mandatet til Fagutvalget for e-helse kan være å etterspørre og kartlegge behovene for IKT-utvikling i sektoren, gi innstillinger vedrørende overordnet prioritering av helsefaglige behov; nasjonale retningslinjer for arkitekturprinsipper og referansearkitekturer for prioriterte områder, samt standarder for semantisk og teknisk interoperabilitet for prioriterte områder. Fagutvalget skal behandle forslag om utvikling av nye standarder, herunder kodeverk og terminologi. Fagutvalget kan foreslå nye nasjonale prosjekter til prioritering i Strategiutvalget. E-helsestyret fastsetter endelig mandat til Fagutvalget for e-helse. E-helsestyret beslutter sammensetning av Fagutvalget for e-helse. Utvalget bør bestå av senior fagpersoner fra aktørene i sektoren, i tillegg til fagpersoner fra Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse. Utvalget bør i hovedsak gjenspeile de samme aktørene som i e-helsestyret, inkludert representanter fra pasient- og brukerforeninger. Representanter i e-helsestyret utpeker representanter fra sine virksomheter. Det anbefales at representanter fra klinikere er medlemmer i Fagutvalget. Direktoratet for e-helse utøver sekretariatsfunksjonen for utvalget. Innføringen skjer ved at NUFA i 2016 videreutvikles i henhold til beskrivelse av Fagutvalget. Navnet NUFA beholdes i 2016 og inntil videre. Mandat og representasjon revideres. 5. Nasjonal prosjekteier og Difis prosjektveiviser som prosjektmetode Nasjonale prosjekter skal ha en nasjonal prosjekteier og gjennomføres i henhold til Difis 11 Prosjektveiviser.

23 Nasjonale prosjekter skal gjennomføres i henhold til Prosjektveiviseren, som er Difis anbefalte prosjektmodell for gjennomføring av digitaliseringsprosjekter i offentlige virksomheter. Sammensetning av styringsgruppe og øvrig prosjektorganisering bør reflektere samstyring av nasjonale prosjekter. Dette betyr at sentrale aktører i helse- og omsorgstjenesten bør være representert, både fra helsefaglig side (inkludert klinikere) og IT-siden. Nasjonal prosjekteier utpekes av e-helsestyret og skal involvere fag- og brukergrupper fra virksomhetene som sikrer hensiktsmessig representasjon av interessenter. Innføring av metodikken skjer gradvis med oppstart i Nasjonal systemeier og Forvaltningsråd Nasjonal forvaltningsstyring etableres med en systemeier og et forvaltningsråd med representanter fra aktørene. Like forvaltningsprosesser skal etableres for nasjonale fellesløsninger. For nasjonale systemer i produksjon utpeker e-helsestyret en nasjonal systemeier med mandat og fullmakter for sitt system. Nasjonal systemeier er ansvarlig for at forvaltning og videreutvikling av systemet skjer i henhold til nasjonal strategi og retningslinjer. Nasjonal systemeier etablerer forvaltningsråd bestående av representanter for lokale systemeiere (tjenesteeiere). Representant fra fastlegene bør inkluderes i forvaltningsråd som er relevante for dem. Nasjonal systemeier tilrettelegger prosess for innmelding av nye behov fra lokale systemeiere og utarbeider forslag til felles videreutviklingsplan for systemet. Nasjonal systemeier har videre ansvar for at det inngås tjenestenivåavtaler mellom virksomhetene og IKT-leverandøren. Rammene for avtalene skal balansere ivaretakelse av enkeltvirksomheters lokale behov og krav om uttak av synergier og stordriftsfordeler nasjonalt. Forvaltningsstyring skal gjøres i tråd med nasjonal e-helsestrategi og større arkitekturbeslutninger skal drøftes med Fagutvalget for e-helse. Implementeringen skjer stegvis og starter i 2016 med E-resept, Kjernejournal, helsenorge.no og administrative registre. E-helsestyret beslutter hvilke nasjonale løsninger som skal underlegges en standardisert nasjonal modell for forvaltning. 7. Nasjonal e-helsestrategi med fireårige rullerende handlingsplaner Nasjonal e-helsestrategi med fireårige rullerende handlingsplaner formaliseres og oppdateres årlig relatert til øvrige plansykluser for helse- og omsorgssektoren. 12