E-helsegruppen. 12. november,

Transkript

1 E-helsegruppen 12. november,

2 Agenda Tidspunkt Saker Tid Ansvar Godkjenning av dagsorden og innkalling Bjørn Inge Larsen, HOD Orientering fra HOD Statsbudsjett, Prop. 1 S ( ) 20 min Bjørn Inge Larsen, HOD Bjørn Astad Orientering fra Helsedirektoratet 20 min Christine Bergland, Helsedirektoratet Orientering fra sektoren: Ved NIKT HF Ved KS 10 min 10 min Gisle Fauskanger, NIKT HF Tone Marie Solheim, KS Utredningen av Én innbygger - én journal 20 min Christine Bergland, Helsedirektoratet Styrket gjennomføringsevne for IKTutvikling i helse- og omsorgstjenesten 20 min HOD Kaffepause 10 min Prioritering 2016/Nasjonal e- helseportefølje 20 min Inga Nordberg, Helsedirektoratet Orientering fra KMD Difis nye rolle/digitaliseringsrådet KMD deltakelse i arbeidet med ny styringsmodell Helse- og omsorgssektoren og IKTutfordringer knyttet til kommunereformen (40 min) 10 min 10 min 5 min Jan Hjelle, KMD Stein Ove Pettersen, KMD Norunn E. Saure, Helsedirektoratet Eventuelt 10 min

3 Sak 22/15 Godkjenning av referat fra møte Forslag til vedtak: E-helsegruppen godkjenner formelt referat fra møtet Tema for presentasjonen

4 Sak 24/15 Orientering fra HOD

5 Helse- og omsorgsdepartementet Orienteringer fra Helse- og omsorgsdepartementet Bjørn Inge Larsen, departementsråd E-helsegruppen Oslo, 12. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet

6 Forslag til oppfølging av Nasjonal helseregisterstrategi i 2016: Felles føringer Sentrale mål er å forbedre datakvalitet og tilgjengelighet, og sikre god ivaretagelse av personvern. Etatene og RHF-ene skal så langt som mulig samordne utviklingstiltak, for å tilrettelegge for nasjonale fellesløsninger og bruk av standarder. Tiltak skal meldes inn til nasjonal IKTportefølje. Sikre tettere integrering mellom IKTutviklingen i helseregistrene og det øvrige e-helsearbeidet. NHRP Handlingsplan forlenges med ett år, ut Ny felles handlingsplan for e-helsefeltet og helseregisterfeltet fra Plassering av ansvar og oppgaver HODs ansvar for å vurdere tiltak for å styrke gjennomføringen av Nasjonal helseregisterstrategi fortsetter i Forvaltningsansvaret for de enkelte helseregistrene videreføres. FHI sitt ansvar for NHRP sekretariatet videreføres. SKDE deltar. E-helsegruppen er avviklet som styringsgruppe for NHRP (med virkning fra mai 2015). Direktoratet for e-helse vil få et nasjonalt ansvar for arkitektur, fellesløsninger, kodeverk og terminologi også for helseregistrene. Arbeidet med å følge opp helseregisterfeltet skal konkretiseres nærmere i samarbeidsavtalene mellom etatene. Helse- og omsorgsdepartementet

7 Forventninger til det nye Dialog og involvering av helse- og omsorgstjenes ten og leverandører skal være et førende prinsipp for direktoratet i all utvikling av nasjonale løsninger Helse- og omsorgsdepartementet Styring, utvikling og forvaltning av nasjonale løsninger på e-helseområdet forvaltning og utvikling av kodeverk, terminologi og IKTstandarder støtte til helse- og omsorgstjenesten ved utvikling og innføring av nye e-helsetjenester profesjonalisert drift og forvaltning av nasjonale fellestjenester tverrsektorielt og internasjonalt samarbeid på e-helseområdet i helse- og omsorgssektoren anvende og fortolke lov og regelverk innenfor e- helseområdet i helse- og omsorgssektoren følge med på og analysere utviklingen på e-helseområdet i helse- og omsorgstjenesten. Program for felles infrastruktur og administrative registre (FIA) Nasjonale fellesløsninger kjernejournal e-resept Helsenorge.no Registre/infrastruktur Velferdsteknologi EPJ-løftet fastleger Kommunale investeringer EPJ Standarder og helsefaglig kodeverk

8 Statsbudsjettet 2016 Budsjettforslag 2016 kap 701 e- helse Direktoratet for e-helse (post 01) Prosjekter inkl helsereg (post 21) Av dette helseregistre (KPR/FHI) Norsk Helsenett SF (Post 70) Kvalitetsregistre (post 71) Kap 732 IKT-midler Kap 761, 762 og 769(velferdsteknologi) Helse- og omsorgsdepartementet 181,991 mill. kr 254,628 mill. kr 47,261 mill. kr 122,878 mill. kr 38, 272 mill. kr 250 mill. kr

9 Statsbudsjett 2017 Brev om satsningsforslag sendt til Hdir (e-helse) Frist innspill er 1. desember Lang sikt: Én innbygger én journal som hovedmål Kort sikt: tiltak som støtter opp under hovedmål Selvdeklareringsskjema på DIFIs hjemmeside Helse- og omsorgsdepartementet

10 Helse- og omsorgsdepartementet Takk for oppmerksomheten Helse- og omsorgsdepartementet

11 Sak 25/15 Orientering fra Helsedirektoratet

12 Direktorat for e-helse roller og oppdrag E-helsegruppen Oslo 12. november 2015

13 Direktoratet for e-helse Administrasjon Divisjon strategi Divisjon styring og standardisering Divisjon utvikling Divisjon innføring og produksjon Utredning og plan Portefølje- og arkitekturstyring Produkt og plan Redaksjon helsenorge.no Samhandling og regelverk Standardisering Løsningsutvikling Innføring Helsefaglig kodeverk Testsenter Produksjon og tjenesteoppfølging

14 Toppledergruppen i Direktoratet for e-helse Christine Bergland Direktør Roar Olsen Divisjon Strategi Inga Nordberg Divisjon Styring og Standardisering Bodil Rabben Divisjon Utvikling Anne-Lise Härter Divisjon Produksjon og innføring

15 Utredning «én innbygger én journal» Styringsgruppemøter Behovsanalyse Mål og krav Mulighetsstudie Alternativanalyse Hva er behovene? Hvilke behov bør et tiltak oppfylle? Hva er målene? Hvilke krav må et tiltak oppfylle? Hvilke konsept-/løsningsalternativer finnes? Hvilke alternativer er realistiske og relevante? I hilken grad oppfyller konseptalternativene behov, mål og krav? Hva er den samfunnsøkonomiske nytten i de ulike konseptalternativene?

16 Utredningen har definert seks prioriterte krav som tiltaket helt eller delvis skal oppfylle # Tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov, en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbyggeren har fått helsehjelp tidligere. Tiltaket skal legge til rette for at planer for den enkelte pasient kan opprettes, deles og følges opp på tvers av helse- og omsorgstjenesten. Det skal tydelig fremgå hvilken aktør som til enhver tid har ansvaret for gjennomføring av aktuelle oppgaver. Tiltaket skal sikre at tjenester er enhetlig definert på tvers av virksomheter og at helsepersonell og innbyggere får en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. Tiltaket skal legge til rette for at helsepersonell får tilgang til kunnskaps- og beslutningsstøtte i tråd med gitte prioriteringer og definert beste praksis. Tiltaket skal legge til rette for tilgjengeliggjøring av data til kvalitetsforbedring, ledelse og analyse, helseanalyse, forskning og beredskap. Tiltaket skal ta høyde for strukturelle endringer. Som et minimum må tiltaket ta høyde for ivaretakelse av brukervalg, samt endringer i virksomhetsstrukturer og oppgavefordeling. 16

17 Systemmessig dreier tiltaket seg primært om «Tung» IKT Lett IKT Planlagt levetid 1-3 år Dette er sjelden frittstående systemer. Normalt fungerer de sammen med systemene nedenfor. Eksempler Mobile applikasjoner, velferds-teknologi, innovative innbyggertjenester som helse-app er etc. Utvikling og forvaltning Smidig Ofte skreddersøm Ad hoc forvaltning Systemer som innoverer Tung IKT Systemer som differensierer Planlagt levetid 8-10 år Tenderer til å være fokusert på en bestemt avdeling/spesialitet eller en spesifikk virksomhetsprosess og er integrert med de underliggende kjernesystemene. Eksempler Innbyggertjenester, spesialistsystemer, lab, klinisk overvåkningssystemer, etc. Utvikling og forvaltning Smidig og vannfall Systemer/ komponenter med beste funksjonalitet velges ofte, og integreres Mer strømlinjeformet forvaltning Systemer som arkiverer Planlagt levetid år Understøtter kjerneprosessene og transaksjonene i virksomheten og forvalter kjernedataene. Systemene er ofte tilgjengelig som ferdigintegrerte standard pakker (suiter). Eksempler ERP, SCM, CRM og EPJ/PAS, samhandlingsløsninger. Utvikling og forvaltning Vannfall Konfigurering av standardpakke Helhetlig og strukturert forvaltning

18 Definisjoner - Konsept, Løsning og System Konsept Et konsept beskriver hvordan de overordnede samfunnsmålene skal nåes. Hvilke aktører skal samhandle med hvem, og hvordan? Hvordan skal informasjonen organiseres og defineres? Hvordan skal løsninger og systemer organiseres og styres for å gi ønsket funksjonalitet? Hvordan skal nettverk og annen infrastruktur understøtte IKT? Flere løsninger realiserer et konsept Løsning En løsning beskriver en logisk komponent som når satt sammen med andre logiske komponenter realiserer konseptet Totalløsning for konseptet Løsning for alle aktører innen spesialisthelsetjenesten i en region Løsning for samhandling Løsning for en fastlege Løsning for en kommune Flere systemer realiserer en løsning System Et system beskriver en fysisk IKT-komponent som når satt samme med andre systemer utgjør en løsning Når vi diskuterer ulike løsningsstrategier så diskuterer vi hvordan man skal sette sammen systemer for å realisere løsning

19 For å analysere og utarbeide løsninger for de ulike konseptene har vi utarbeidet en modell som representerer ulike systemområder Kjernesystem (inkludert kjernesystemets integrasjonskapabilitet) Systemer som er sentrale for å yte helsehjelp. Omfatter systemer for Klinisk dokumentasjon og prosesstøtte samt systemer for Pasient/brukeradministrasjon (se neste foil for nærmere beskrivelse) Innbyggere Kjernesystem Klinisk dokumentasjon og prosess Analyselager/datavarehus Virksomhetsstyring/ økonomistyring Logistikk & ressursstyring Spesialistsystem for medisinsk service Systemer som brukes for å understøtte arbeidsprosesser og diagnostikk innen laboratorie og radiologi. Disse er alltid tilknyttet ulike typer av utstyr (røntgenutstyr, laboratorieutstyr). Spesialistsystem for øvrige spesialistområder Systemer som brukes av ulike spesialiteter der kjernesystemene ikke dekker behovet. Ofte integrert med medisinsk-teknisk utstyr (MTU) og inneholder funksjonalitet for analyse av resultater fra disse. Pasient- /brukeradministrasjon Analyse og styring Systemer som er knyttet til virksomhetenes styring av ressurser, økonomi, og analyse- og rapporteringsverktøy. Helsepersonells arbeidsverktøy Innbyggertjenester Systemer som brukes for å gi innbygger tilgang til digitale innbyggertjenester. Innovasjonsevne Laboratorie Radiologi

20 Effektmodell Effektmål 1. Bedre helse, økt pasientsikkerhet og kvalitet 2. Bedre utnyttelse av kapasitet og ressurser Effektområde 1.1 Innbyggermedvirkning 1.2 Kvalitet i helsehjelp og forebygging 1.3 Grunnlag for styring og prioritering 1.4 Ivaretakelse av personvern 2.1 Effektivitet i samhandling med innbygger 2.2 Effektivitet i informasjonshåndtering 2.3 Effektivitet i bruk av kompetanse og infrastruktur 2.4 Effektivitet og stabilitet i IT-drift, vedlikehold og utvikling Effekt Grunnlag for etterlevelse av behandling og råd Mulighet for egenvurdering og etterprøvbarhet Innsikt i kvalitet som grunnlag for valgfrihet Omfang av feil, svikt og skader Presisjon og virkningsgrad i behandling Konsistens i behandlingspraksis og kontinuerlig kvalitetsforbedring Kvalitet og tilgjengelighet i data Nye aktivitets- og produksjonsdata Grunnlag for ny innsikt til beredskap, helseanalyse og forskning Ivaretakelse av pasient- og brukerrettigheter, tilgangsstyring mv Risiko for personvernulemper Selvbetjening og grunnlag for hjemmemåling Mulighet for digital dialog og samhandling Tidsbruk til innhenting og bearbeiding av behandlingsinformasjon Kostnader til papirbasert informasjonsdeling Tidsbruk til innhenting og bearbeiding av sekundærdata Kostnader til forvaltning av beste praksis/ikt-fagutvikling Omfang av duplikate undersøkelser og utredninger Ressursforbruk i behandlingsforløp Utnyttelsesgrad for utstyr og personell Kostnader til drift og vedlikehold Stabilitet og robusthet i løsninger

21 Effektpotensialer er basert på konservative volum og prisestimater Funksjonelle krav ILLUSTRATIVT Effektområde Underlagsvolum Potensial for effekt 0+ K9 K8 Feil, svikt og skader Tid på å lete etter informasjon / databehandling ca skader årlig 50% forebyggbare 25% 2,4 mill. unødvendige timer årlig 100% av underlagsvolum Andel som realisere s 60% Nåsituasjon Omfang av duplikate undersøkelser og utredninger 25 mill. undersøkelser årlig 5% duplikate av underlagsvolum 60% Ressursforbruk i behandlingsforl øp ca liggedøgn som kan reduseres (6,5% av somatiske liggedøgn) 200% av underlagsvolum (13% av somatiske liggedøgn) 25%

22 Foreløpig vedtak «én innbygger én journal» Målbilde: En felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten Innebærer store tiltak over lang tid. Felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester er startpunktet En felles, nasjonal løsning for én innbygger - én journal setter sterke føringer for videre strategi- og utviklingsarbeid i spesialisthelsetjenesten. Det forutsettes et felles arbeid mellom de regionale helseforetakene og det nasjonale prosjektet for å legge føringer for arbeidet med én innbygger - én journal og felles målbilde

23 Arbeidet bør tas videre i 2016 med konkretisering av et «Prosjekt 1» som ivaretar nasjonale behov og krav, og etablerer en løsning for et mindre utvalg kommuner som kan utbredes til øvrige kommuner og integreres med spesialisthelsetjenesten SG: endelig beslutning Forprosjekt for «Prosjekt 1» Gjennomføre anskaffelse Des. Underlag til satsningsforslag Starte markedsdialog og forberede for anskaffelse Forberede og mobilisere for gjennomføring Klargjøre styringsmodell og organisering Gjennomføre sentrale avklaringer med RHFene Underlag til budsjettkonferanser i mars og august

24 Tjenesteavtaler Del-samarbeidsavtaler Samarbeidet Direktorat for e-helse og Helsedirektoratet - regulert i samarbeidsavtale Hovedsamarbeidsavtalen: omhandler formål, strategisk samarbeid, definerer prinsipper og regulerer felles bestemmelser Del-samarbeidsavtalene (vedlegg): regulerer partenes ansvar for områder hvor direktoratene må samhandle Tjenesteavtalene (vedlegg): regulerer partenes ansvar som leverandør og kunde innen aktuelle områder Hovedsamarbeidsavtale Samarbeidsområder identifisert på bakgrunn av rapport februar (organisering av IKT-feltet) og intern kartlegging mai/juni (innspill til samarbeidsområder) Tema for presentasjonen

25 Samarbeidsavtale mellom Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse Tjenesteavtaler HR - lønnstjenester Arkivtjenester Økonomitjenester IT-drift HelseNorge (plattform) 800Helse brukerstøttetjenester Grunndata Samarbeidsavtaler Porteføljestyring / prosjektsamarbeid Metodeutvikling og forvaltning Regelverk Redaksjonelt innhold på helsenorge.no Standardisering og helsefaglige kodeverk eresept Internasjonalt samarbeid på e-helse området Informasjonssikkerhetsledelse Personvern Delprosjekt samarbeidsavtaler Kompetansetiltak basis 25

26 Sak 26/15 Orientering fra sektoren Nasjonal IKT KS

27 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten

28 Økt fokus på samordning over tid RHFene etabler es 2003 Oppstart Nasjonalt Meldingsløft Nasjonal IKT HF stiftet «Én innbygger én journal» ferdig utredet og felles IKTstrategi for spesialisthelsetjenesten Etablering av Nasjonal IKTsamarbeidet Nettstedet Helsenorge.no etablert Digitale Innbyggertjenes ter tidlige leveranser Lav grad av samordning mellom og innad i helseregionene Økende grad av samordning innad i helseregionene Høy grad av samordning innad i helseregionene og økt nasjonalt samarbeid Høy grad av nasjonal samordning 28

29 Felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten i det store bildet Én innbygger én journal Felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Målbilde for helseog omsorgssektoren Fire regionale strategier Nasjonal IKT sin del av det som er felles mellom regionene Kommunesektoren Nasjonal IKT sin del av samhandling med kommunesektoren 29

30 Organiseringen av prosjektarbeidet Strategiarbeidet har vært organisert som et prosjekt bestående av en styringsgruppe (styret for Nasjonal IKT HF), et arbeidsutvalg bestående av utvalgte styremedlemmer og en prosjektgruppe. Styringsgruppe Styret for Nasjonal IKT HF Arbeidsutvalg Arbeidsutvalg: Thomas Bagley Helse Sør-Øst RHF Erik M. Hansen Helse Vest RHF Torbjørg Vanvik Helse Midt-Norge RHF Bjørn Nilsen Helse Nord RHF Christine Bergland (observatør) Helsedirektoratet Håkon Grimstad (observatør) Norsk Helsenett SF Prosjektgruppe Nasjonal IKT HF 30

31 Bakgrunnen for den nye strategien Vår strategi sier hvilke mål vi jobber mot og hvordan vi skal oppnå disse. Dagens IKTstrategier i helseregionene New entrants Politiske føringer Rammebetingelser Befolkningens behov og preferanser Suppliers Text Dagens strategi Strategiprosess En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Ny strategi ( ) Forstudie «Én innbygger - én journal» Tilstandsrapporter for IKT i helse- og omsorgssektoren* Substitutes Text Text *IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren, september 2014, Helsedirektoratet *Komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKT-området, september 2014, Helsedirektorat *Analyse av det norske leverandørmarkedet for elektronisk pasientjournal (EPJ) og pasientadministrative systemer (PAS), september 2014, Helsedirektoratet 31

32 Kort om den nye strategien Den nye strategien... skal understøtte et målbilde der IKT gir positive effekter for pasienter, pårørende og helsepersonell, og bidra til bedre ledelse og styring. bygger på allerede vedtatte felles strategier og initiativer for spesialisthelsetjenesten, og skal støtte opp under det langsiktige målbildet for IKT for helse- og omsorgssektoren som utarbeides av prosjektet «Én innbygger én journal». er en felles strategi for samhandling og standardisering på tvers av de fire regionale helseforetakene i Norge med underliggende selskaper. er gjeldende for perioden

33 Fremtidsbilde for IKT på tvers av regionene Gode digitale løsninger for pasienten Felles løsninger og tjenester som fremmer kvalitet og effektivitet IKT-støtte for helhetlige standardiserte pasientforløp Rett informasjon til rett tid og til rett mottaker 33

34 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden OVERORDNET STRATEGI Bedre samordning og høyere grad av standardisering innen IKT mellom de fire helseregionene STRATEGIER 1. Tilrettelegge for økt samordning av felles tjenester og løsninger i fremtiden 2. Tilrettelegge for koordinerte IKT-porteføljer på tvers av regionene 3. Tilrettelegge for flere felles IKT-anskaffelser 4. Tilrettelegge for økt samordning og standardisering innen IKT arkitektur 5. Tilrettelegge for økt kompetansedeling og læring innen IKT mellom Nasjonal IKT HF og helseregionene 6. Etablere IKT-styringsprinsipper som tilrettelegger for helhetlig prioritering, styring og gjennomføring 7. Etablere finansieringsprinsipper som bidrar til flere felles prosjekter/tiltak 34

35 Fremover må vi sikre rett utvelgelse av interregionale/nasjonale IKTtiltak Utvelgelse skjer gjennom innspill fra HF/RHF, samt analyser i tilknyttede fora, før endelig seleksjon til NIKT styret 35

36 Vi befinner oss ved et veiskille for IKT i spesialisthelsetjenesten Fokus de siste 10 årene. Fokus de neste 10 årene. «Rydde regionalt». «Rydde og bygge nasjonalt». 36

37 Styrket gjennomføringsevne og arbeidet med IKTsamordning i kommunesektoren Line Richardsen, Avd. direktør Digitalisering

38 Styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgstjenesten Hovedstyret ble bedt om å diskutere om rapporten representerer en retning som er i tråd med KS posisjon og ønsker: Er intensjonen i rapporten i tråd med kommunesektorens behov? Bør KS allerede nå gi signaler om forventning til finansieringsform? Kan KS akseptere forskriftsfesting for å få nok statlig gjennomføringskraft? Vil organiseringen dekke kommunesektorens behov for styring/medvirkning eller selvstendighet?

39 Intensjonen Intensjonen med rapporten er å sørge for samordning av IKT-utvikling for å støtte opp om nødvendig helsehjelp og godt samarbeid om pasienten Nødvendig at det fra sentralt hold utvikles en helhetlig, koordinert og styrket satsing Må gjøres i samarbeid - med sikte på samstyring fremfor at staten ensidig skal styre alt Det kan være nødvendig å benytte en form for sentral dirigering i et samstyringsregime

40 Finansiering Forutsetter kostnadsberegninger Fullfinansiering av nye oppgaver Betydelige kostnader til etablering av felles løsninger dekkes av staten Etablere en finansieringsmodell som styrker gjennomføringsevnen gjennom å differensiere finansiering etter type aktivitet

41 Forskriftsfesting Ikke behov for et hjemmelsgrunnlag knyttet til digitalisering av tjenester hvis det er gode modeller for samstyring Ulempe ved hjemmelsgrunnlag for tvang kan være direkte statlig styring på innretningen av kommunale oppgaver uten at tid, kompetanse og ressurser blir tilstrekkelig ivaretatt Kan skje at hensynet til lokale variasjoner ikke blir tilstrekkelig vurdert og tatt hensyn til

42 Organisering Strukturen sikrer beslutninger og gjennomføring Det viktigste er at IKT-utvikling skal understøtte kommunale tjenester Det lokalpolitiske handlingsrommet fremdeles må være stort, for å kunne utforme tjenester etter kommunens behov

43 Arbeidet med IKT-samordning i kommunesektoren

44 Utfordringene for kommunal sektor Behov for styrking og utvikling Samordning og integrasjon Anskaffelse av stabile og sikre systemer Sikre god samhandling og kommunikasjon internt og ut mot sentrale samarbeidspartnere Bilde: event.dnd.no

45 KS - behov for økt satsing på samordning Utfordringene vi står overfor på digitaliseringsområdet krever samordning av hele offentlig sektor. Viktige tiltak må bli gjennomført i en koordinert samhandling mellom stat og kommune på områder der kommunesektoren er sterkt involvert Vi ser at samhandling mellom staten og kommunal sektor på digitaliseringsområdet forutsetter at: Nasjonale felleskomponenter blir lagt til rette for kommunal bruk Staten involverer kommunal sektor i sine satsninger og strategier Kommunal sektor etablerer mekanismer for å ivareta sine interesser i samarbeidet med staten KS Hovedstyre

46 Vedtaket i hovedstyret 1. KS vil styrke sitt interessepolitiske og strategiske arbeid på digitaliseringsområdet. Samtidig vil KS videreføre det medlemsbaserte utviklingsarbeidet der det er nødvendig og ønskelig. 2. KS vil i samarbeid med medlemmene etablere en modell som mobiliserer, samordner og benytter den store kapasiteten og kompetansen som ligger i kommuner og fylkeskommuner. Digitaliseringsarbeidet i KS suppleres ved behov med deltakelse fra kommunene. I tillegg utføres oppgaver i og av kommunene. 3. KS vil etablere et digitaliseringsråd som gir sin tilrådning til strategi og prioritering av utviklingsoppgavene i KS. Digitaliseringsrådet består av representanter fra medlemmene. Rådets sammensetning og kompetanse skal gjenspeile kommunal sektor med representasjon fra fylkeskommuner, store og mindre kommuner, samt bestå av representanter med IKT faglig- og strategisk kompetanse. 4. Digitaliseringsrådet og KS utvikler digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner. KS skal gjennomføre tiltak og forvalte løsninger som bidrar til å nå digitaliseringsstrategiens mål, dog ikke ha som hovedmål å selv eie eller drifte IKT-systemer for kommunesektoren. Digitaliseringsrådet involveres løpende i oppfølgingen og er til enhver tid orientert om resultatoppnåelse. 5. KS Hovedstyre anbefaler overfor Landstinget at dagens betalingsform innlemmes i medlemskontingenten fra for å styrke digitaliseringsarbeidet. Alternativet vil være å fortsette dagens ordning med fakturering. Aktiviteten i 2016 finansieres som tidligere gjennom faktura til kommunene. KS Hovedstyre

47 KS etablerer KommIT-råd I september vedtok KS Hovedstyre å styrke og videreføre satsingen på digitalisering. For å sikre god forankring og kontinuitet fra KommITprogrammet, skal det opprettes et råd for digitalisering i kommunesektoren: KommIT-rådet. KS jobber nå med å finne den riktige sammensetningen av rådet slik at representantene gjenspeiler hele kommunesektoren Så langt har følgende personer takket ja til å delta i rådet: Arild Sundberg, kommunaldirektør i Oslo kommune (leder) Marit Elisabeth Larssen, rådmann i Giske kommune Ole Magnus Stensrud, rådmann i Skien kommune Kristine C. Hernes, økonomidirektør Stavanger kommune Robert Rastad, kommunaldirektør i Bergen kommune De totalt representantene oppnevnes av administrerende direktør i KS

48 KS digitaliseringsarbeid Digitaliseringsstrategi for kommunesektoren KS interessepolitiske posisjoner på digitaliseringsområdet KommIT: Program for IKTsamordning i kommunesektoren ut 2015

49 6 tverrgående satsingsområder: Digital dialog Strategisk ledelse og IKT Kompetanse Arkiv og dokument-håndtering Personvern og informasjonssikkerhet Arkitektur og standardisering 3 sektorielle satsingsområder: Helse og velferd Oppvekst og utdanning Plan, bygg og geodata

50 Videre prosess Utarbeide mandat for KommIT-rådet Informasjon til medlemmene Artikkel på ks.no Informasjon til alle kommuner Konstituering av rådet Styrking av digitaliseringsarbeidet i KS Bruk av medlemskompetanse Styrking av kompetanse og kapasitet Plan, prioritering og finansiering Fakturering kommuner og fylkeskommuner Finansiering utviklingsprosjekter

51 Sak 27/15 Utredningen av Én innbygger - én journal

52 Sak 27/15 Utredningen av Én innbygger - én journal Forslag til vedtak: E-helsegruppen tar saken til orientering. Tema for presentasjonen

53 Sak 28/15 Styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgstjenesten

54 Sak 28/15 Styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgstjenesten Forslag til vedtak: E-helsegruppen tar saken til orientering. Tema for presentasjonen

55 Sak 29/15 Prioritering 2016/Nasjonal e-helseportefølje Inga Nordberg

56 Porteføljen er i løpet av 2015 justert i samråd med porteføljekontakter hos aktørene Per oktober 2014: Porteføljen for 2015 inneholdt i overkant av 110 prosjekter og tiltak Drift og forvaltning i e- helsedivisjonen i Hdir var inkludert i porteføljen Porteføljens størrelse var ca. 620 MNOK i 2015 Aggregert tiltak som henger sammen i prosjekt/program Tatt ut drift og forvaltning Bedre kvalitetssjekk av estimater og leveranser vha porteføljekontakter Områder drøftet i NUFA Per oktober 2015: Porteføljen for 2016 inneholder i underkant av 60 prosjekter Reflekterer i større grad prosjekter det faktisk jobbes med i sektoren, men fortsatt liten andel av sektorens totale IKTinvesteringer Porteføljens størrelse er ca MNOK i

57 Prosess knyttet til NUIT og 2016 prioritering Nasjonalt portefølje -kontor NUITs aktører 3.7: Informasjon til aktører om prosess og frister : Nasjonalt porteføljekontor sender oppdatert liste over prosjekter 15.10: Saksunderlag (innstilling til prioritering) sendes ut Uke august - 4. september: Møte mellom Uke porteføljekontakt 15.9 ( sept): og porteføljekontor for å gå gjennom informasjon om prosjektene Møte mellom NUIT-medlem og porteføljekontor for å diskutere (foreløpig) innstilling 7.oktober: St. Prop august: Frist for innsending til nasjonalt porteføljekontor 18.9: Frist for aktører ang. forslag til prioritering (hele porteføljen)

58 Innretning for 2016 prioritering ble vedtatt i NUITmøtet 4.juni Hovedmålet er å gjennomføre 2015 prioriteringer (eksisterende Nasjonal e- helseportefølje), men følgende to føringer vil kunne gi konsekvenser for gjennomføring av nasjonal e-helseportefølje: Etablering av forprosjekt Utredningen av Én innbygger - én journal Kostnader forbundet med forvaltning av eksisterende nasjonale felles løsninger 2. Prioritering av nye prosjekter for 2016 krever at de kommer med finansiering og plan for gjennomføring 3. Nedprioritere iverksatte tiltak til fordel for andre tiltak

59 Følgende er vurdert i forbindelse med prioriteringene Myndighetspålagt/føring i St. Prop. 1 Strategisk viktighet Sammenheng med konseptvalg i én innbygger en journal I avslutningsfase Forutsetning for andre prosjekt Innspill fra NUFA Kvalitet på underlag/prosjektinformasjon og estimater Innspill fra NUIT-aktørene Finansiering Tilgang på ressurser

60 Beskrivelse av prioriteringskategoriene for = Må gjennomføres i = Viktig å gjennomføre i = Kan gjennomføres i 2016 Prosjekter som må gjennomføres i Omfatter: Myndighetspålagt eller føring i St. Prop. 1 Prosjekter som er i avslutning Initiativ som er avtalt gjennom takstforhandlinger med Dnlf Prosjekter som er viktige å gjennomføre i 2016, gitt at de har finansiering og ressurser, og ikke går på bekostning av prosjekter med prioritet 1 Prosjekter som ikke bør gjennomføres i 2016 med foreslått omfang, men som kan løftes til prioritet 2 dersom omfang revurderes. Gjennomføring forutsetter finansiering og ressurser, og at de ikke går på bekostning av prosjekter med prioritet 1 eller 2. 4 = Prioriteres ikke i 2016 Prosjekter som ikke gjennomføres i

61 Porteføljens budsjett for 2016 er ca. 750 MNOK. Innbygger- og helsepersonelltjenester utgjør ca. 70%. Budsjettestimat (2016, MNOK) per innsatsområde IKT-infrastruktur og felleskomponenter Standarder, terminologi og kodeverk Styring- og kunnskapsgrunnlag Helsepersonelltjenester Innbyggertjenester Én innbygger - én journal Innbyggertjenester står for størstedelen av budsjettet for 2016 (48%), etterfulgt av helsepersonelltjenester (24%) Standarder, kodeverk, terminologi og infrastruktur utgjør 12% av porteføljens budsjett

62 Finansiering fra Hdir, e-helse og RHF (inkl. NIKT) er i samme størrelsesorden. Finansiering fra kommunene er sannsynlig, men beløp er ikke avklart. Budsjettestimat (2016, MNOK) per aktør Uavklart Takstforhandlinger NHN FHI KS/kommuner Nasjonal IKT RHFene Direktoratet for e-helse Helsedirektoratet Direktoratet for e-helse, Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene (inkl. NIKT) står for relativt like andeler av porteføljens finansiering. Finansiering fra kommunene er sannsynlig, men beløp er ikke avklart

63 Prosjekter med prioritet 1 og 2 utgjør over 90% av budsjettet og innebærer ca. 700 MNOK Budsjettestimat (2016, MNOK) per prioriteringskategori Prioritet 2-4: Prosjekter til reell prioritering i NUIT Prioritet 4 Prioritet 3 Prioritet 2 Prioritet 1 Prioritet 1: I liten grad til reell prioritering, men inngår i porteføljen fordi de har avhengigheter til andre prosjekter Prosjekter med prioritet 1 må gjennomføres, og utgjør omtrent 400 MNOK av porteføljen. Mange av disse prosjektene er ikke til reell prioritering Prosjekter med prioritet 1 og 2 utgjør ca. 90% av porteføljen

64 Prosjektene fordeler seg i alle faser i prosjektmodellen, men lite er i realisering og avslutning Konsept og planlegging Gjennomføring Prioritet 1 Prioritet 2 Prioritet 3 Prioritet 4 Realisering og avslutning Innbyggertjenester SAMVEIS DI kommune Fritt beh.valg Nettløsn. spes. DI HN+HV+HSØ DIS 2016 DDFL Pasientreiser Én journal Helsepersonelltjenester Helsefaglig infokilde Helsekort gravide Prehosp. EPJ E-resept nye Pakkeforl kreft EPJ i PLO Fødselsepik. EPJ-løftet PLO 2.0 Dig. av retn. E-resept RHF Innføre KJ i RHF Multidose Besl.støtte sykm. Videreutv. KJ KJ i PLO H-resept Ny tekn AMK EKHO i RHF Prio2 Elek. FL-lister Henv. m. HF Vedl. til meld Fødselsnr. Styrings- og kunnskapsgrunnlag Prehosp. strategisk NHRP Fristbrudd Kval. ind. KPR edår Smittevernreg. Diagnosekoder IPLOS hyppigere IPLOS via NHN NPR FL-løsning fra NAV til Hdir Standarder, terminologi og kodeverk IKT-løsn 12 avviksmeld. Standardisering (3 prosjekter) PKT Infrastruktur og felleskomponenter FIA HelseCERT Nettapotek Høytilg. infra

65 Prosjekter fordelt på hvorvidt de berører kommunehelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten Konsept og planlegging Gjennomføring Kommunehelsetjenesten inkludert fastleger Spesialisthelsetjenesten Realisering og avslutning Innbyggertjenester SAMVEIS DI kommune Fritt beh.valg Nettløsn. spes. DI HN+HV+HSØ DIS 2016 DDFL Pasientreiser Én journal Helsepersonelltjenester Helsefaglig infokilde Helsekort gravide Prehosp. EPJ E-resept nye Pakkeforl kreft EPJ i PLO Fødselsepik. EPJ-løftet PLO 2.0 Dig. av retn. E-resept RHF Innføre KJ i RHF Multidose Besl.støtte sykm. Videreutv. KJ KJ i PLO H-resept Ny tekn AMK EKHO i RHF Prio2 Elek. FL-lister Henv. m. HF Vedl. til meld Fødselsnr. Styrings- og kunnskapsgrunnlag Prehosp. strategisk NHRP Fristbrudd Kval. ind. KPR edår Smittevernreg. Diagnosekoder IPLOS hyppigere IPLOS via NHN NPR FL-løsning fra NAV til Hdir Standarder, terminologi og kodeverk IKT-løsn 12 avviksmeld. Standardisering (3 prosjekter) PKT Infrastruktur og felleskomponenter FIA HelseCERT Nettapotek Høytilg. infra

66 Utvalgte innspill fra NUIT angående prioritering for 2016 De viktigste prosjektene å prioritere i 2016 basert på innspill fra aktørene: Prosjekt Videreføring av én innbygger én journal Program for infrastruktur (FIA) Program for kodeverk og terminologi Prosjekter knyttet til e-resept Prosjekter som foreslås redusere omfang av : Videreutvikling av kjernejournal Kvalitetsindikatorer innen ernæring og legemiddelgjennomgang i sykehjem og hjemmetjenesten Prosjekter som foreslås ikke prioritert i 2016 er: Fødselsepikrise helsestasjonstjenesten Innføre kjernejournal for nye brukergrupper (PLO) Implementere sykemelding til NAV på sykehus (realisering av EKHO)

67 Diskusjonspunkter fra NUIT-møtet Redusert omfang av videreutvikling av kjernejournal Leveringskapasitet digitale innbyggertjenester Akuttmedisinske området, viktig med nasjonalt IKT målbilde og koordinering KPR og Helsekort for gravide må sees i sammenheng med Prosjekt Videreføring Én innbygger én journal Viktig med «EPJ-løft» på kort og lang sikt i kommunene

68 Vedtak fra NUIT-møtet 22.oktober 2015 NUIT vedtar forslaget til innstilling til 2016 prioritering. Deler av finansieringen som kommer frem i prioriteringslisten må avklares i nærmere prosess med aktører og helse- og omsorgsdepartementet. NUIT anbefaler at Helsedirektoratet (E-helse) søker midler fra Difis tilskuddsordning til digitale tjenester for kommunehelsetjenesten

69 Sak 29/15 Prioritering 2016/Nasjonal e-helseportefølje Forslag til vedtak: E-helsegruppen gir sin tilslutning til NUIT-prioriteringer for

70 Sak 30/15 Orientering fra KMD

71 Aktuelle saker fra KMD Jan Hjelle Møte i E-helsegruppen november 2015

72 Agenda Stortingsmelding om Digital Agenda Difis nye rolle Digitaliseringsrådet Medfinansieringsordningen Kommune/stat arbeidet med KS mandat og innretning av arbeidet Samarbeid mellom KMD og HOD om "En innbygger en journal" 72 Møte i E-Helsegruppen Kommunal- og moderniseringsdepartementet

73 Stortingsmelding om Digital agenda Både digitalisering i offentlig sektor og den brede IKT-politikken Tema forankret i flere departementet forutsetter derfor forankring, bl.a i statssekretærutvalget for IKT Lagt frem slik at den kan behandles i Stortinget i vårsesjonen Kommunal- og moderniseringsdepartementet

74 Difis framtidige rolle Difi styrkes Difis rolle og funksjoner skal videreføres og videreutvikles innenfor dagens organisatoriske ramme. Etablering og utvikling av nye virkemidler, fremtidig sammensetning av oppgaveporteføljen og den interne organiseringen i Difi, må raskt utvikles og innrettes slik at direktoratet kan utøve sitt samfunnsoppdrag på en effektiv og formålstjenlig måte. Faglige synergier mellom Difi og Direktoratet for økonomistyring DFØ må tas ut. 74 Møte i E-Helsegruppen Kommunal- og moderniseringsdepartementet

75 Digitaliseringsrådet Etableres fra 1. januar 2016 Skal bidra til flere vellykkede IKT-prosjekter i staten læring på tvers Bred kompetanse (IT-ledelse, virksomhetsledelse, forskning mv). Vil vurdere forretningsplan, styringsdokumenter mv. Skal tilby kvalitetssikring i tidlige og senere faser av prosjektene Skal være en anbefalt, men frivillig ordning Skal være hurtigarbeidende Oppnevnes for 4 år 75 Tittel på presentasjon Kommunal- og moderniseringsdepartementet

76 76 Tittel på presentasjon 23. november 2015 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

77 Finansiering KMD vurderer årlig departementenes IKT-relaterte satsingsforslag KMDs uttalelse til FIN inneholder en prioritering av satsingsforslagene, samt en anbefaling om eventuelle tilleggsavklaringer. Ny sentral medfinansieringsordning for små mellomstore IKTprosjekter Ramme på 75 mill. kroner i 2016 Søke om dekning av inntil 50% av investeringskostnader for IKTprosjekter. Difi vil forvalte ordningen og tildele midler ut fra faglige kriterier 77 Møte i E-Helsegruppen Kommunal- og moderniseringsdepartementet

78 Samordning av digitalisering på tvers av kommune og stat Nedsatt en arbeidsgruppe bestående av KS og KMD Gi forslag til innretning og organisering av en samhandlingsmekanisme der KS og staten på strategisk nivå, kan diskutere prioritering og oppfølging av digitaliseringsprosjekter som går på tvers av statlig og kommunal sektor. Gi forslag til ansvar og oppgavedeling for samordningsarbeidet mellom KS, Difi, KMD og sektorene for øvrig. Gi forslag til hvordan ulike virkemidler, som styring, regelverk og finansiering, kan bidra til økt digitalisering, bedre samhandling og realiserte gevinster for offentlig sektor. Gi forslag til mulige løsninger der statlige sektoretater tar et større ansvar for at IKT-løsninger som også brukes i kommunene dekker behovene på tvers av forvaltningsnivåene. Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i det arbeidet som er gjort innen helsesektoren Grunnlag for ny politikk i Digital agenda 78 Møte i E-Helsegruppen Kommunal- og moderniseringsdepartementet

79 Strategisk IKT-kompetanse Skreddersydd opplegg for toppledergrupper i enkelte fagdepartement og deres underliggende virksomhet Del av Program for bedre styring og ledelse i staten. Formålet: skape grunnlag og felles forståelse for styring av digitaliseringsprosjekter i virksomhetene. Flere departementer er nå i gang 79 Møte i E-Helsegruppen Kommunal- og moderniseringsdepartementet

80 Samarbeid mellom HOD KMD - "En Innbygger En Journal" HOD har kommet langt i hvordan skape gode samhandlingsmodeller med Kommunal sektor KMD er invitert, og bidrar, i det videre arbeidet for å sikre god gjennomføring av tiltakene KMD ser også på overføringsverdien av metodetilnærmingen i helse til andre sektorers samhandling med kommunene 80 Tittel på presentasjon 23. november 2015 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

81 Kommunereformen status og videre prosess Seniorrådgiver Stein Ove Pettersen E-helsegruppen 12. november 2015 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

82 Hvorfor reform? Svekket lokaldemokrati Utdaterte grenser Kapasitet og kompetanse Kommunal- og moderniseringsdepartementet

83 Anbefalinger innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning 2. Struktur som nærmer seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder 3. Staten bør redusere detaljstyringen, utvikle ordninger for politisk deltakelse for å sikre gode demokratiske arenaer 84 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

84 Kommunereformen - mål Gode og likeverdige tjenester Helhetlig samfunnsutvikling Styrket lokaldemokrati Økonomisk solide kommuner 85 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

85 Organisering og verktøy Regionale prosesser Fylkesmannen ansvarlig for igangsetting Prosessleder hos hvert embete Ønske om samarbeid FM og KS regionalt Veileder om utredning og prosess Innbyggerundersøkelser Veileder om sammenslåing av kommuner 86 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

86 Nye oppgaver til større kommuner Velferd Lokal utvikling Andre oppg. Tannhelse Barnevern Rehabilitering Hjelpemidler Nærings- og samfunnsutvikling Frivilligsentraler Plan- og byggesak Vigselsrett Politioppgaver Kommunal- og moderniseringsdepartementet

87 Fremdriftsplan: to løp Hurtigløp Kommunale vedtak høsten 2015 kongelig resolusjon våren 2016 sammenslåing fra 1. januar 2018 Hovedløp Kommunale vedtak 1. juli 2016 Proposisjon til Stortinget våren 2017 sammenslåing fra 2020(ev. 2019) 88 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

88 Viktige aktører KMD eier og tilrettelegger nasjonalt Kommunene eier lokale prosesser Fylkesmannen tilrettelegger regionalt KS samarbeidspartner Distriktssenteret støttespiller Kartverket koordinator for samhandling og informasjon (i en digital virkelighet) 89 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

89 Felleskomponentene Nødetatene Tinglysing Formidling Grunnbok Budtjenester Tre nasjonale basisregistre Enhetsregisteret Matrikkelen Folkeregisteret Kommunene (og mange flere) (og mange flere) Kommunal- og moderniseringsdepartementet

90 Reformen går videre Brev til landets kommuner 3 har sagt ja 67 forhandler 11 har sagt nei 100 mill. kr i sammenslåinger 91 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

91 Proposisjoner våren 2017: Ny kommunestruktur Samlet lovproposisjon om nye oppgaver Nytt regionalt nivå Kommunal- og moderniseringsdepartementet

92 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

93 Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er derfor positive til at alle landets kommuner høsten 2014 inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. 94 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

94 Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at det er brei semje om behov for å sjå på kommunesektoren 50 år etter førre store reform. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om kommuneprop Kommunal- og moderniseringsdepartementet

95 Tvang? Unntak fra dette frivillighetsprinsippet vil likevel kunne være aktuelt i helt spesielle situasjoner der enkeltkommuner ikke må kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn AP, H, FrP, KrF, V 96 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

96 Sak 30/15 Orientering fra KMD Forslag til vedtak: E-helsegruppen tar saken til orientering. Tema for presentasjonen