Utredning av «Én innbygger én journal»

Transkript

1 V3 Mulighetsstudie Oktober 2015 Mulighetsstudie -1-

2 SAMMENDRAG... 3 INNLEDNING VURDERING AV MULIGHETSROMMET INTRODUKSJON METODE FOR Å DEFINERE MULIGHETSROMMET MULIGHETSDIMENSJON A: SAMHANDLINGSMODELLER (TJENESTEGRUPPER SOM ER INKLUDERT I TILTAKET) MULIGHETSDIMENSJON B: FUNKSJONALITET FOR HELSEPERSONELL (MÅL 1) MULIGHETSDIMENSJON C: KONSOLIDERING AV INFORMASJON OG IKT-LØSNINGER MULIGHETSDIMENSJON D: FUNKSJONALITET FOR INNBYGGER (MÅL 2) MULIGHETSDIMENSJON E: INFORMASJONSTILGANG TIL SEKUNDÆRBRUK (MÅL 3) SAMLET OVERSIKT OVER MULIGHETSDIMENSJONENE BESKRIVELSE AV LANG LISTE AV KONSEPTER INTRODUKSJON IDENTIFISERING AV LANG LISTE AV KONSEPTER KONSEPTER MED VIRKSOMHETSSENTRISK KONSOLIDERING OG ANSVAR FOR INFORMASJON OG IKT-TJENESTER KONSEPTER MED REGIONALT/LOKALT KONSOLIDERT ANSVAR FOR INFORMASJON OG IKT-LØSNINGER KONSEPTER SENTRERT RUNDT INNBYGGER (NASJONAL INFORMASJONS- OG TJENESTEFORVALTNING) KONSEPTER SOM ER EN KOMBINASJON AV ULIKE KONSOLIDERINGSMODELLER OPPSUMMERING BESKRIVELSE AV KONSEPTER PRIORITERING OG ANBEFALING AV KONSEPTER INTRODUKSJON VURDERING AV KONSEPTER OPP MOT PRIORITERTE KRAV RISIKOVURDERING ANBEFALING AV KONSEPTER SOM VIDEREFØRES TIL ALTERNATIVANALYSEN BIBLIOGRAFI Mulighetsstudie -2-

3 Sammendrag Bakgrunn og formål I mulighetsstudien er det i henhold til veilederne for konseptvalgutredninger (KVU) avgjørende å vurdere det såkalte mulighetsrommet. Mulighetsrommet skal beskrive området for det som er rasjonelt/faglig mulig og det som er politisk mulig. Denne mulighetsstudien tar i størst mulig grad utgangspunkt i de faktorer som er knyttet til å levere en fremtidsrettet e-helseplattform som i størst mulig grad understøtter sektorens fremtidige behov, i tråd med ambisjonene i Meld. St. 9 ( ). I denne fasen vil vi ikke vurdere politiske begrensinger eller ta høyde for gjennomføringskompleksitet, men disse faktorene er vurdert for de konseptene som ble valgt for analyse i Alternativanalysen. Metode for å definere mulighetsrommet En metode for å identifisere mulighetsrommet er å identifisere et sett av mulighetsdimensjoner som er dimensjonerende for tiltaket. Konseptene genereres ved å kombinere ulike valg på hver enkelt dimensjon. Figur 1 beskriver overordnet sammenhengen mellom mulighetsdimensjoner og konsepter. Figur 1. Sammenhengen mellom mulighetsdimensjoner og konseptalternativer Med utgangspunkt i dokumentene IKT-utfordringsbilde, behovsanalysen og overordnet strategi og krav, identifiseres de mulighetsdimensjoner som i størst mulig grad «spenner ut lerretet». I beskrivelsen av hver enkelt mulighetsdimensjon gjennomføres en faglig vurdering av hva som definerer mulighetsrommet for hver enkelt dimensjon isolert sett uten å ta hensyn til andre dimensjoner. Følgende mulighetsdimensjoner er benyttet i mulighetsstudien: A. Samhandlingsmodeller (tjenestegrupper som er inkludert i tiltaket). Denne dimensjonen tar utgangspunkt i innbyggernes behov for koordinerte helseog omsorgstjenester på tvers av omsorgsnivåer og spesialiteter. Pasienten settes i sentrum. Her analyseres hvilke samhandlingsmodeller som vil gi størst potensiell effekt totalt sett, og hvilke tjenestegrupper som bør være inkludert i tiltaket. B. Funksjonalitet for helsepersonell. Denne dimensjonen ser på hvilke muligheter som finnes for å tilby IKT som et effektivt og kvalitetsfremmende arbeidsverktøy for helsepersonell. Mulighetsstudie -3-

4 C. Konsolidering av informasjon og IKT-løsninger. Denne dimensjonen ser på muligheten for å konsolidere informasjon og IKT-løsninger slik at de valgte samhandlingsmodellene kan realiseres med det funksjonelle ambisjonsnivå for helsepersonell som velges. D. Funksjonalitet for innbygger. Denne dimensjonen ser på mulighetene for å møte målene for å tilby digitale innbyggertjenester. Mulighetsrommet i denne dimensjonen er i stort avhengig av i hvilken grad en velger å konsolidere informasjon og IKT-løsninger. E. Informasjonstilgang til sekundærbruk. Dimensjonen ser på mulighetsrommet for å tilgjengeliggjøre informasjon for sekundær databruk. Som for D er mulighetsrommet også i denne dimensjonen i stort avhengig av i hvilken grad en velger å konsolidere informasjon og IKTløsninger. Beskrivelse av mulighetsdimensjoner Mulighetsdimensjon A: Samhandlingsmodeller (tjenestegrupper som er inkludert i tiltaket) Økende grad av spesialisering og samhandling fører til at det er flere virksomheter som er løpende involvert i behandlingen av samme pasient. For å være i stand til å gi pasienten et helhetlig behandlingsforløp og understøtte helsepersonells behov for samhandling er det derfor behov for gode IKT-løsninger som understøtter informasjonsdeling og kommunikasjon mellom partene. Dette eksisterer i begrenset grad i dag. LEON-prinsippet (Lavest Effektive Omsorgsnivå) ble allerede i Meld. St. 9 ( ) Sykehusutbygging mv i et regionalisert helsevesen et grunnprinsipp for organisering av helseog omsorgstjenesten. I tråd med dette prinsippet skal primærhelsetjenesten, eller kommunehelsetjenesten, være basis for helsetjenestens øvrige ledd, og den skal ta seg av den overveiende del av befolkningens helseproblemer. Primærhelsetjenesten skal også være bindeleddet mellom lokalbefolkningen og de mer spesialiserte helsetjenester. Dette prinsippet ligger fremdeles til grunn for helsetjenesten i landet. De samhandlingsmodeller som eksisterer i dag har i stor grad vokst frem basert på at nærhelsetjenesten (kommunal helseog omsorgstjeneste) vil håndtere hovedparten av helseproblemene og at det ved akutte behov vil «aktivere» spesialiserte helsetjenester, dvs. en «portvokter»-organisering. Økningen i antall multisyke utfordrer i økende grad den akuttmedisinske modellen, med økt behov for å håndtere tettere samhandling mellom ulike aktører i tjenester. Løsningene så langt har tatt utgangspunkt i en videreføring av den akuttmedisinske modellen der helsepersonell i ulike omsorgsnivåer henviser pasienter til hverandre. Dette har blitt understøttet av IKT ved at henvisning/rekvisisjoner/søknader i hovedsak sendes elektronisk istedenfor på papir. Det ligger ikke i utredningens mandat å vurdere alternativ organisering av helseog omsorgstjenesten. Samtidig er det nødvendig å forstå hvilke samhandlingsutfordringer som foreligger for ulike pasientgrupper, slik at ulike mulige samhandlingsmodeller kan vurderes. Mulighetsrommet for å oppfylle kravene for samhandling vil være avhengig av omfanget av aktører som skal kunne samhandle sammen og hvilke helseopplysninger disse trenger å dele for å få en mest mulig sømløs tjeneste av høy kvalitet. Dette blir bestemt delvis av hvordan oppgaver blir fordelt mellom aktører og delvis av hvilke samhandlingsutfordringer den økte spesialiseringen vil medføre. Mulighetsstudie -4-

5 For å beskrive ulike samhandlingsmodeller har vi i mulighetsdimensjon A: Samhandlingsmodeller valgt å dele helseog omsorgstjenesten inn i tre store aktørgrupper, se Figur 2. Med allmennlegetjenesten mener vi fastlege og legevakt. Under kommunale omsorgstjenester ser vi særlig på de helseog omsorgstjenester som ytes i hjemmet og helseog omsorgstjenester på institusjon. For kommunale helsetjenester for øvrig ser vi særlig på helsestasjon og skolehelsetjeneste. Tre store samhandlingsgrensesnitt er vurdert: A. Samhandling mellom aktørene i kommunal helseog omsorgstjeneste. Denne samhandlingsmodellen dekker samarbeidet mellom alle aktørene som dekkes av kommunale helseog omsorgstjenester. B. Samhandling mellom allmennlegetjenesten (fastlege og legevakt) og spesialisthelsetjenesten (inkludert avtalespesialister). Det er spesielt interessant å se på forholdet mellom allmennlegene og den polikliniske virksomheten i spesialisthelsetjenesten. C. Samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunal helseog omsorgstjeneste (hjemme og på institusjon). Figur 2. Overordnet modell for å vurdere samhandlingsmodeller De data som er tilgjengelige lar oss ikke gjennomføre en eksakt analyse av samhandlingsvolumet i de ulike grensesnittene, men det er mulig å gi et anslag på antall kontakter som genereres i grensesnitt A og B isolert sett. Det foreligger imidlertid ikke koblede datasett som gjør det mulig å nøyaktig identifisere for eksempel de innbyggergruppene som har kontakt med alle deler av helseog omsorgstjenesten (dvs. forekommer både i A, B og C). I Figur 3 oppsummerer vi estimatene fra analysen av samhandlingsmodeller for noen viktige grupper. Figur 3. Estimert samhandlingsvolum mellom ulike aktører i helseog omsorgstjenesten Kilde: Estimert av utredningen for Én innbygger én journal med utgangspunkt i tallgrunnlag fra fra Statistisk sentralbyrå, Helsedirektoratet Mulighetsstudie -5-

6 Det er estimert at ca. 28 prosent av befolkningen (1,4 millioner) mottar helseog omsorgstjenester fra mer enn én aktør der samhandlingen mellom aktørene er viktig for kvaliteten for pasienten. Det største samhandlingsvolumet er mellom allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Samtidig oppleves samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunal omsorgstjeneste som krevende fordi pasientene her i snitt har større helseog omsorgsbehov. Analysen av samhandlingsmodeller og samhandlingsutfordringer gir oss følgende alternativer når det gjelder hvilke samhandlingsutfordringer som skal løses gjennom tiltaket: 1. Det etableres felles løsning for aktørene i kommunal helseog omsorgstjeneste. Disse konseptene vil adressere samhandlingsutfordringene for de innbyggere som er avhengig av tjenester fra flere aktører i sitt nærmiljø (barn, innbyggere med omsorgsbehov). Felles løsning vil gjøre det mulig å gi en mer tilpasset og helhetlig tjeneste for disse innbyggerne. 2. Det etableres felles løsning for allmennlegeog spesialisthelsetjenesten. Disse konseptene vil bedre adressere samhandlingsutfordringen for de innbyggergruppene som har behov for oppfølging av ulike behandlingsnivåer over lang tid (kronikere). Felles løsning vil gjøre det lettere å gjøre endringer på oppgavedelingen mellom allmennlegetjenesten og poliklinikkene i spesialisthelsetjenesten. 3. Det etableres felles løsning som omfatter alle aktørene i kommunal helseog omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten (ekskludert private sykehus og avtalespesialister). Disse konseptene vil løse samhandlingsutfordringene for alle de tre gruppene som er nevnt i alternativ 1 og 2 (barn, innbyggere med omsorgsbehov og kronikere). 4. Det etableres felles løsning for alle sentrale aktører i helseog omsorgstjenesten. Disse konseptene omfatter også private sykehus og avtalespesialister. 5. Det etableres felles løsning som omfatter samhandling med helseaktører internasjonalt. Figur 4. Mulighetsrommet for ulike samhandlingsmodeller Mulighetsstudie -6-

7 Mulighetsdimensjon B: Funksjonalitet for helsepersonell (Mål 1) I de senere år har de ledende IKT-løsningene for helseog omsorgssystemer i økende grad beveget seg fra kun å være et dokumentasjonsverktøy til å gi effektiv prosesstøtte, samt beslutningsstøtte basert på en økende mengde strukturerte data som innhentes og gjenbrukes. Mulighetsdimensjon B: Funksjonalitet for helsepersonell innebærer at IKT-løsningene som gjøres tilgjengelige for helsepersonell, møter dagens og morgendagens krav til å understøtte beste medisinske praksis gjennom tilgang til: Mer effektiv dokumentasjonspraksis basert på gjenbruk av informasjon Prosesstøtte basert på beste medisinske praksis, inkl. støtte til effektiv planlegging og administrasjon av behandlingsforløp innad i virksomheten og på tvers av virksomheter Kunnskapsstøtte og beslutningsstøtte basert på beste medisinske praksis Det er utviklet en e-helsekapabilitetsmodell som definerer det funksjonelle innholdet i et moderne arbeidsverktøy (1). I dokumentet er det beskrevet et ambisjonsnivå for den funksjonalitet som bør være tilgjengelig for helsepersonell, innbyggere og sekundærdatabruk for å møte målene i Meld. St. 9 ( ). Mulighetene til å dekke helsepersonells behov for effektivt og kvalitetsfremmende arbeidsverktøy har de siste årene bedret seg kraftig. Flere av de internasjonalt ledende leverandørene er av Gartner definert som såkalt Generasjon 3 (2). Gartner forventer at de første produktene som møter kravene for Generasjon 4 vil være på markedet i løpet av I vurdering av funksjonalitet for helsepersonell må virksomhetene balansere to forhold: I hvilken grad skal vi harmonisere og standardisere dokumentasjonspraksis og ta i bruk avansert prosesstøtte, kunnskapsstøtte og beslutningsstøtte? Hvordan skal vi ivareta tilstrekkelig fleksibilitet og variasjon for å opprettholde og øke innovasjonen? Implementering av avansert prosesstøtte, kunnskapsstøtte og beslutningsstøtte er avhengig av at 1) det etableres faglige prosesser som styrker standardisering av kodeverk og terminologier; 2) det etableres faglige prosesser for utvikling, innføring og forvalting av faglige retningslinjer og prosedyrer; og 3) variasjonen i antallet spesialistsystemer reduseres. Desto flere spesialistsystemer som opprettholdes på grunn av at hovedløsningene ikke er dekkende nok funksjonalitetsmessig, jo mindre vil mulighetsrommet være til å implementere helhetlig prosesstøtte og beslutningsstøtte. Opprettholdelse av tilstrekkelig fleksibilitet og variasjon er avhengig av at 1) det skapes IKT-løsninger som dekker store deler av fagområdene og 2) det skapes IKT-løsninger som understøtter løpende kunnskapsutvikling, kvalitetsforbedring og innovasjon. Desto større variasjon som skal opprettholdes, jo mindre vil mulighetsrommet være med hensyn til å videreutvikle IKT-løsningene fortløpende til å holde tritt med beste medisinske praksis. Skalaen for mulighetsdimensjonen bestemmer hvilke funksjonalitetsområder som skal være felles for de aktører som er inkludert i konseptene. Minimumsnivået er at det ikke stilles felles krav til funksjonelt ambisjonsnivå, mens det andre ytterpunktet innebærer at det stilles krav til at høyeste tilgjengelig funksjonelt ambisjonsnivå blir tilgjengelig for helsepersonell som omfattes av tiltaket, samt at det legges til rette for videre innovasjon av helsefaglige prosesser. Mulighetsstudie -7-

8 Figur 5. Mulighetsrommet for felles funksjonelt ambisjonsnivå for helsepersonell Mulighetsdimensjon C: Konsolidering av informasjon og IKT-løsninger Det er stilt krav om at tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbyggeren har fått helsehjelp tidligere (jf. krav 1). Videre skal tiltaket ta høyde for strukturelle endringer. Som et minimum må tiltaket ta høyde for ivaretakelse av brukervalg, samt endringer i virksomhetsstrukturer og oppgavefordeling (jf. krav 6). IKT som virkemiddel for å koble prosesser på tvers av virksomheter og bruke informasjon for å tilby verdiøkende og individualiserte tjenester til brukere har over tid ført til en økt konsolidering og sentralisering av IKT. Første bølge av konsolidering var fokusert rundt hver enkelt virksomhet, mens i de senere år ser vi fremveksten av virksomhetsovergripende konsolideringer der det eksempelvis etableres skybaserte leveransemodeller. Skybaserte leveransemodeller gjør det mulig for flere virksomheter å dele på felles IKT-ressurser. Helse- og omsorgstjenesten ligger globalt sett noen år bak den generelle IKT-utviklingen. De landene som var tidlig ute med å ta i bruk IKT innen helseog omsorgstjenesten har først de senere år oppnådd en full utbredelse av e-helseapplikasjoner for å dekke helsepersonells behov for å dokumentere den enkelte pasients tilstand og forløp. Enkelte helsesystem har også klart å koble sammen de ulike prosessene for å kunne levere en sømløs tjeneste til sine brukere, mens enkelte andre har tatt steget inn i digitaliseringsfasen hvor de utnytter koblede data for å øke kvalitet og pasientsikkerhet og for å utnytte kapasiteten på en bedre måte. I mulighetsdimensjon C: Konsolidering av informasjon og IKT-løsninger, ser vi på muligheten for a) å konsolidere informasjon knyttet til én innbygger for å sikre samlet tilgang til helseopplysninger; b) å konsolidere IKT-løsninger for å redusere kompleksitet og oppnå robuste IKT-løsninger; c) å konsolidere styringssystem for informasjonssikkerhet og implementere enhetlige løsninger for tilgangsstyring og kontroll for å ivareta kravene til personvern; d) å frikoble ansvar for informasjon og IKT-løsninger fra virksomheter for å ta høyde for relevante strukturelle endringer. Det er flere faktorer som påvirker mulighetsrommet for å konsolidere informasjon og IKT-løsninger. Noen av faktorene virker begrensende med hensyn til muligheten for å opprettholde dagens Mulighetsstudie -8-

9 virksomhetssentriske struktur, mens andre virker begrensende med hensyn til å åpne opp for en fullstendig konsolidering. De faktorer som er gjennomgått i mulighetsstudien er: Kravene om å tilgjengeliggjøre nødvendig og oppdatert informasjon reduserer mulighetsrommet for konsolidering av informasjon og IKT-løsninger. Dagens situasjon med fragmentert informasjonsforvaltning og ansvar for databehandling (lagring og behandling) vil ikke oppfylle kravene, med mindre det gjennomføres et omfattende arbeid for å standardisere og strukturere informasjon, samt at samhandlingsløsninger gjør det mulig å dele informasjon på tvers av virksomheter. En økt standardisering og strukturering av informasjon reduserer behovet for konsolidering og øker dermed mulighetsrommet. Det foreligger to muligheter til å oppnå felles standard på dokumentasjonspraksis: 1) bruke et sett av begreper som er utviklet nasjonalt eller internasjonalt; 2) bruke et sett av begreper som er levert av EPJ-leverandøren(e), der EPJleverandøren(e) tar arbeidet med å oversette og levere terminologikatalogen. Betydning av informasjonsforvaltning vil uansett gi økt konsolideringsgrad. Det bør etableres en strategi for å løfte modenhetsnivået på informasjonsforvaltning uavhengig av hvilken konsolideringsgrad som velges i tiltaket. Dette for å kunne tilby funksjonalitet som prosess- og beslutningsstøtte, samt å kunne automatisere uttrekk, rapportering og sammenlikning. For å kunne realisere tilstrekkelig organisatorisk fleksibilitet vil det være nødvendig med konsolidering. Konsolidering innen region for spesialisthelsetjenesten understøtter: Funksjonsfordeling mellom sykehus og Sammenslåing/splitting av sykehus. Nasjonal konsolidering understøtter i tillegg: Endringer i kommunestruktur, Endringer i struktur i spesialisthelsetjenesten, Oppgavefordeling mellom omsorgsnivåer og Fritt behandlingsvalg. Således innfris krav 6 (prioritert) helt av nasjonal konsolidering, men kun delvis av regional konsolidering. Krav om ivaretakelse av personvern vil også drive konsolideringsgraden. Jo mer informasjonen er konsolidert, jo mer enhetlig og samlet kan tjenester for personvernet ivaretas. Krav om informasjonssikkerhet kan imidlertid implementeres i konsept med ulik grad av konsolidering av informasjon og IKT-løsninger. Mulighetene til å møte kravet om samlet tilgjengeliggjøring av oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, samt mulighetene for å ta høyde for strukturelle endringer kan isolert sett løses gjennom ulike konsepter. De to ytterpunktene er: a) Virksomhetssentrisk konsolidering og ansvar for informasjon og IKT-løsninger. I disse konseptene har hver virksomhet ansvar for å konsolidere egen informasjon og egne IKT-løsninger. Deling av informasjon, planer og ansvar skjer gjennom samhandlingsløsninger. b) Nasjonal (sentralisert) konsolidering og ansvar for informasjon og IKT-løsninger. Disse konseptene tar utgangspunkt i at det etableres én autoritativ informasjonskilde for alle innbyggere. Disse konseptene skal sikre at informasjon opprettholdes komplett for hver enkelt innbygger. Det etableres et nasjonalt (sentralisert) ansvar for forvaltning av informasjon og IKTløsninger. Mellom disse to punktene finnes det flere muligheter som innebærer regionale/lokale konsolideringer av informasjon og ansvar. I disse konseptene går aktører sammen og oppretter et felles ansvar for forvalting av informasjon og IKT-løsninger. Håndtering av informasjonsdeling mellom slike «fellesskap» skjer gjennom samhandlingsløsninger. Mulighetsstudie -9-

10 Figur 6. Mulighetsrommet for konsolidering av informasjon og IKT-løsninger Mulighetsdimensjon D: Funksjonalitet for innbygger (Mål 2) Denne dimensjonen beskriver hvilket nivå av digitale innbyggertjenester tiltaket skal støtte. Mulighetsrommet for denne dimensjonen er i stor grad styrt av hvilket ambisjonsnivå som settes på de tre foregående dimensjonene (A-C). Dette fordi funksjonalitet i løsningene laget for helseog omsorgstjenesten og hvilken informasjon som er tilgjengelig, er med å påvirke hvilken informasjon og funksjonalitet som kan tilbys i løsningene for innbygger. Tilsvarende vil det være vanskelig å lage samlede helhetlige tjenester for innbygger dersom de ikke bygger på samlede gjennomgående løsninger i bruk for helsehjelp. Målet om en mer brukerrettet helsetjeneste er blant annet beskrevet i Meld. St. 10 ( ) «God kvalitet trygge tjenester». Denne forutsetter at behov og forventninger hos pasienter, brukere og pårørende skal være utgangspunkt for beslutninger og tiltak. Flere undersøkelser viser at innbyggerne ønsker flere digitale tjenester for administrasjon og oppfølging av egen helse (3) (4). Spesielt er det stor interesse for tjenester som kan forenkle helsehverdagen. I Kreftforeningens Omverden-undersøkelse fra 2014 (5) sier nesten 80 % av de spurte at de ønsker muligheter for timebestilling og reseptfornying på nett. Og Difis brukerundersøkelse fra 2013 (6) viser at helse er et av de områdene som scorer relativt lavt på vurderingen av muligheter til å utføre oppgaver over internett. Selvbetjeningsløsninger, brukervennlig informasjon og beslutningsstøtteverktøy er viktige virkemidler for en mer aktiv brukerrolle. Det pågår i dag en rekke tiltak for å etablere flere digitale innbyggertjenester på helsenorge.no. Disse må likevel sees på som mer eller mindre enkeltstående tjenester, og ikke et helhetlig tjenestetilbud. Mulighetsrommet for funksjonalitet for innbygger styres primært av graden av konsolidering av informasjon, samt i hvilken grad tjenester er samordnet på tvers av virksomhetene i helseog omsorgssektoren. Funksjonaliteten er ikke gjensidig utelukkende, og det er mulig å gjøre noe på alle stegene, uten at komplett funksjonalitet på foregående steg er etablert. Det er imidlertid ikke mulig å nå målet om helhetlige digitale innbyggertjenester før man har oppnådd tilstrekkelig mye på mulighetsdimensjon A-C. Mulighetsstudie -10-

11 Figur 7. Mulighetsrommet for funksjonalitet for innbyggere Mulighetsdimensjon E: Informasjonstilgang til sekundærbruk (Mål 3) Denne dimensjonen beskriver automatiseringsgrad innen datainnsamling, grad av løpende tilgjengeliggjøring og kobling av data, samt omfang av dataanalyse og rapportering i dette tiltaket. Tilgang til komplette og korrekte opplysninger på nasjonalt nivå er en forutsetning for kvalitetsforbedring, helseanalyse, ledelse, beredskap og forskning (7), og det er avgjørende i hvilken grad de favner hele helseog omsorgstjenesten og alle pasientgrupper. Mulighetsrommet for denne dimensjonen er i hovedsak styrt av hvilket ambisjonsnivå som settes på dimensjonene A, B og C. Hvor mye data som kan fanges felles og hvilke analysekapasiteter som skal være felles er de sentrale faktorene for å bestemme mulighetsrommet for denne dimensjonen. Stordatateknologien er i ferd med å bli mer moden, og ifølge Gartner vil teknologien innen 2020 være en del av ordinær virksomhetsoperasjon. Teknologiutviklingen innen stordata innebærer også stadige forbedringer i å analysere ustrukturert informasjon, noe som på sikt vil gjøre det enklere å trekke innsikt også ut fra ustrukturerte deler av journaler. Graden av standardisering av kapabiliteter og graden av strukturering av informasjon vil bestemme hvor avanserte og brede løsningene for informasjonstilgang til sekundærbruk kan bygges, jf. Figur 8: 1. Innrapportering. Spesifikke løsninger etableres i forbindelse med hvert enkelt behov/formål for innrapportering av data (enten melding av strukturerte data eller registrering i web-løsning). 2. Automatisk tilgjengeliggjøring av data basert på felles informasjonsstruktur. Data som registreres i forbindelse med helsehjelp er tilrettelagt for automatisk tilgjengeliggjøring/innrapportering for sekundærbruk (betinget av hjemmelsgrunnlag for å få tilgang til data). 3. Løpende tilgjengeliggjøring av styringsinformasjon. I tillegg til løsning for automatisk tilgjengeliggjøring av data, gjøres faste datasett løpende tilgjengelig som styringsinformasjon, eksempelvis som kvalitetsindikatorer og nøkkeltall. 4. Løpende tilgjengeliggjøring av styringsinformasjon på sammenstilte datasett. Det er mulig å sammenstille egne data med andre datasett, for eksempel å se behandlingsforløp og pasientgrupper på tvers av virksomheter. Det er også støtte for sammenstilling av egne data med datasett fra andre kilder, herunder NAV og SSB. Konseptet dekker også verktøy som understøtter Mulighetsstudie -11-

12 analysevirksomhet, slik som mulighet for simuleringer, beregninger, modelleringer og visualisering som effektivt kan gi oversikt og innsikt. Population Health Management. 5. Avanserte funksjoner for forskning. Forskere har behov for sammenstilling av data fra ulike kilder og muligheter for å følge utvikling over tid. Omfatter forskningsadministrative verktøy, så som støtte for å identifisere riktige datasett, verktøy for effektiv søknadsprosess og løsninger for datautlevering/datatilgang. Videre omfattes innsynsløsninger for innbygger i egne data (inkl. informasjon om hvordan dataene er lagret og hvorfor), samt løsninger for å innhente samtykke fra pasienter. Konseptet dekker avanserte analysefunksjoner, med støtte for forskningsprogram og forskningssamarbeid på tvers av virksomheter. Støtte til å koble journaldata og registerdata (utfall av behandling). Figur 8. Mulighetsrommet for informasjon til sekundærbruk Oversikt over konsepter De fem dimensjonene som er beskrevet er utgangspunktet for å identifisere mulige konsepter. De fem dimensjonene er ikke uavhengige, dvs. utfallsrommet for noen av dimensjonene vil være avhengige av utfallet av andre. De dimensjonene som er førende for å identifisere konsepter er: A: Samhandlingsmodeller (tjenestegrupper som skal koordineres) B: Funksjonalitet for helsepersonell (Mål 1) C: Konsolidering av informasjon og IKT-løsninger Valg på disse dimensjonene bestemmer hvor konsolidert (autoritativ) den elektroniske pasientjournalen blir, hvilke behandlingsforløp som skal understøttes med felles funksjonalitet og e- helsekapabiliteter, og hvilket felles funksjonalitetsnivå for helsepersonell som konseptet skal inneholde. Nivå for de to siste mulighetsdimensjoner vil bestemmes med utgangspunkt i hvilke valg som gjøres på de tre foregående dimensjonene (A, B og C): D: Funksjonalitet for innbyggere (Mål 2). Graden av konsolidering av en innbyggers informasjon, samt i hvilken grad tjenester er samordnet, vil bestemme hvilke innbyggertjenester som kan gjøres tilgjengelig på digitale flater. Mulighetsstudie -12-

13 E: Informasjonstilgang til sekundærbruk (Mål 3). Graden av standardisering av kapabiliteter og graden av strukturering av informasjon vil bestemme hvor avanserte og brede løsninger for informasjonstilgang til sekundærbruk kan være. Identifisering og beskrivelse av konseptene vil ta utgangspunkt i Mulighetsdimensjon C: Konsolidering av informasjon og IKT-tjenester. Innenfor hvert alternativ for denne mulighetsdimensjonen identifiseres de konsepter som er rasjonelle gjennom å vurdere ulike kombinasjoner av mulighetsdimensjonene A og B. Som tidligere nevnt, vil utfallet for Mulighetsdimensjonene D og E følge av de tre første dimensjonene. Om «null-» og «null-plussalternativet» «Nullalternativet» brukes for å beskrive utviklingen basert på den eksisterende konseptuelle løsningen. Nullalternativet skal ta utgangspunkt i dagens konsept/løsning, og fremtidig behovstilfredsstillelse skal ikke bli dårligere enn på beslutningstidspunktet. Dette innebærer at nullalternativet skal inkludere ordinært vedlikehold (korrigerende vedlikehold, reparasjoner av feil, skifte ødelagte deler, forebyggende vedlikehold), samt utskiftinger/fornyelse (nødvendige reinvesteringer, oppgraderinger) for å kunne fungere i den tidsperioden som forutsettes i analysen. Kartleggingen av utfordringene innen IKT (8) viser at nullalternativet ikke er en bærekraftig løsning for helseog omsorgssektoren. Når nullalternativet har kort levetid anbefaler veilederne for konseptvalgutredninger at det også utvikles et «null-plussalternativ», dvs. et alternativ som inneholder investeringer som skal gi en forlenget levetid for dagens konsept. En slik framskrivning i helseog omsorgssektoren, gitt mengden systemer og virksomheter, er mer utfordrende enn IKT-prosjekter som omfatter kun én virksomhet. Det er en rekke utfordringer knyttet til dagens situasjon som gjør at det må investeres i ny funksjonalitet. Det anbefales derfor at det etableres et virksomhetssentrisk konsept som i størst mulig grad tar utgangspunkt i «null-nullplussalternativet» og som gir en minimumsoppfyllelse av de prioriterte kravene. Mulighetsstudie -13-

14 Konsepter med virksomhetssentrisk konsolidering og ansvar for informasjon og IKT-tjenester Disse konseptene innebærer at hver virksomhet i helseog omsorgstjenesten har eget ansvar for å konsolidere informasjon og IKT-løsninger. Deling av informasjon, planer og ansvar skjer gjennom samhandlingsløsninger. Null-alternativet er ett av disse konseptene. K1. Hver virksomhet implementerer felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon samt prosesstøtte. K1 er et konsept der hver virksomhet har selvstendig ansvar for løsningene, og løsningene er oppgradert med betydelig rikere funksjonalitet. Det stilles felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient-, ressurs- og tjenesteadministrasjon, samt prosesstøtte. Konseptet krever stor grad av integrasjon med andre virksomheter og at alle aktørene (virksomhetene) hver for seg løfter seg betydelig funksjonelt. Det er behov for stor grad av koordinering og standardisering. Det implementeres ny sentral informasjonsplattform for innbyggernes helseopplysninger som erstatning for dagens meldingsbaserte samhandlingsløsning. Det kan argumenteres for at den norske helseog omsorgstjenesten er på vei bort fra disse konseptene på noen områder, og at en implementering av konsepter som er rene virksomhetssentriske konsepter vil være en tilbakegang: I spesialisthelsetjenesten har de regionale helseforetakene over lang tid arbeidet med å konsolidere driften og forvaltningen av IKT-løsningene på tvers av helseforetak. De færreste helseforetakene har egne drifts- og forvaltningsavdelinger. De ulike regionale helseforetakene har imidlertid kommet forskjellig i standardisering av ulike systemområder, men alle har en tydelig strategi om å fortsette konsolideringen og standardiseringen. Gjennom endring i lovverket vil det også være mulig å konsolidere informasjon knyttet til den enkelte innbygger. I kommunal omsorgstjeneste har flere kommuner anskaffet og implementert felles IKT-løsninger for sykehjem og hjemmetjenesten. Enkelte kommuneområder har etablert interkommunalt samarbeid om IKT-løsninger, men i hovedsak knyttet til infrastrukturdrift og -forvaltning. I allmennlegetjenesten har hver fastlege fortsatt et selvstendig ansvar for å anskaffe og implementere IKT-løsninger, men det er samarbeid i de ulike fastlegekontorfellesskapene. Konseptet er imidlertid interessant ettersom den opprettholder muligheten for hver virksomhet å gjøre selvstendige valg når det gjelder kjernesystemene sine. Hoveddelen av tiltaket i dette konseptalternativet er rettet mot etableringen av en sentral informasjonsplattform for innbyggernes helseopplysninger som erstatning for dagens meldingsbaserte samhandlingsløsning. I praksis innebærer dette en systemmessig separasjon mellom informasjonslaget og funksjonalitetslaget. Det blir et nasjonalt ansvar å forvalte den sentrale informasjonsplattformen, mens hver virksomhet velger selv de applikasjoner som best passer virksomhetens arbeidsprosesser, tjenesteomfang og strategier. Mulighetsstudie -14-

15 Konsepter med regionalt/lokalt konsolidert ansvar for informasjon og IKT-løsninger Disse konseptene innebærer at en gruppe aktører som har behov for tett samhandling for å tilby sømløse helseog omsorgstjenester går sammen og etablerer felles løsninger for informasjonsforvaltning og IKT-tjenester. K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten K2 er et konsept der det etableres felles regionale løsninger som omfatter allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten med felles regionalt ansvar og forvaltning av pasientopplysninger, pasient-, ressurs- og tjenesteadministrasjon og prosesstøtte. Det etableres felles nasjonale definisjoner av tjenester og tilgjengeliggjøring av funksjonalitet for tjenesteadministrasjon på tvers av aktører i de regionale løsningene. En samhandlingsløsning ivaretar samhandlingen mellom allmennlegetjenesten/spesialisthelsetjenesten og kommunal helseog omsorgstjeneste. Konseptalternativ 3 og 4 er funksjonelt svært like. Den store forskjellen er at Konseptalternativ 3 baserer seg på at hver region nyanskaffer løsninger for å realisere de funksjonelle behovene, mens konseptalternativ 4 baserer seg på at eksisterende løsninger og løsningsstrategier i spesialisthelsetjenestene er utgangspunkt for den regionale konsolideringen. K3. Regionale løsninger for helseog omsorgstjenesten (basert på nyanskaffelse) Det etableres felles regionale løsninger basert på nyanskaffelse som omfatter kommunal helseog omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten med felles regionalt ansvar og forvaltning av pasientopplysninger, pasient-, ressurs- og tjenesteadministrasjon, prosesstøtte og avansert beslutningsstøtte. Det etableres felles nasjonale definisjoner av tjenester og tilgjengeliggjøring av funksjonalitet for tjenesteadministrasjon på tvers av aktører i de regionale løsningene. En samhandlingsløsning ivaretar samhandlingen mellom de ulike regionene. I tillegg stilles det felles krav til implementering av enhetlig integrasjon mot medisinsk utstyr samt av kunnskapsstøtte og beslutningsstøtte på tvers av den konsoliderte løsningen. Mulighetsstudie -15-

16 K4. Regionale løsninger for helseog omsorgstjenesten (basert på gjenbruk) K4 er et konsept der det etableres felles regionale løsninger som omfatter kommunal helseog omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten med felles regionalt ansvar og forvaltning av pasientopplysninger, pasient-, ressurs- og tjenesteadministrasjon og prosesstøtte. K4 innebærer at eksisterende løsninger og løsningsstrategier i spesialisthelsetjenestene er utgangspunkt for den regionale konsolideringen. Det vil være et lavere ambisjonsnivå enn i konseptalternativ 3 når det gjelder realisering av funksjonalitet knyttet til beslutningsstøtte samt tilgjengeliggjøring av data for kvalitetsforbedring, ledelse og beredskap. Det etableres felles nasjonale definisjoner av tjenester og tilgjengeliggjøring av funksjonalitet for tjenesteadministrasjon på tvers av aktører i de regionale løsningene. En samhandlingsløsning ivaretar samhandlingen mellom de ulike regionene. Konsepter sentrert rundt innbygger (nasjonal informasjonsog tjenesteforvaltning) Disse konseptene innebærer å opprette én autoritativ kilde for innbyggeren. Funksjonalitet for helsepersonell blir konsolidert og sentralisert som en konsekvens av at informasjonen sentraliseres. K5. En felles nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester K6. En felles nasjonal løsning for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten K5 er et konsept der det etableres en felles nasjonal løsning som omfatter alle aktører innen kommunale helseog omsorgstjenester, med funksjonalitet for prosesstøtte på tvers av virksomhetene. Pasientopplysninger og funksjonalitet for pasient-, ressurs- og tjenesteadministrasjon og prosesstøtte er felles for alle aktørene. Det etableres felles nasjonale definisjoner av tjenester og tilgjengeliggjøring av funksjonalitet for tjenesteadministrasjon på tvers av aktører, også for spesialisthelsetjenesten. En samhandlingsløsning ivaretar samhandlingen mellom den nasjonale løsningen for den kommunale helseog omsorgstjenesten og de ulike regionale løsningene for spesialisthelsetjenesten K6 er et konsept der det etableres en felles nasjonal løsning som omfatter allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten med felles ansvar og forvaltning av pasientopplysninger, pasient-, ressurs- og tjenesteadministrasjon, prosesstøtte og kunnskapsstøtte. Det etableres felles nasjonale definisjoner av tjenester og tilgjengeliggjøring av funksjonalitet for tjenesteadministrasjon. En samhandlingsløsning ivaretar samhandlingen mellom allmennlegetjenesten/spesialisthelsetjenesten og øvrige kommunale helseog omsorgstjenester. Mulighetsstudie -16-

17 K7. En felles nasjonal løsning for helseog omsorgstjenesten (uten avtalespesialister og private sykehus) K8. En felles nasjonal løsning for hele helseog omsorgstjenesten K7 er et konsept der det etableres felles nasjonal løsning for hele helseog omsorgstjenesten uten avtalespesialister og private sykehus, med funksjonalitet for prosesstøtte, kunnskapsstøtte og beslutningsstøtte på tvers av virksomheter, samt brukergrensesnitt tilpasset ulike brukergrupper. Dette konseptet innebærer at det funksjonelle ambisjonsnivået settes til å etablere felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient-, ressurs- og tjenesteadministrasjon, prosesstøtte og avansert beslutningsstøtte. Det etableres også tillegg for ny samhandlingsløsning for å sikre samhandling med private aktører som ikke kan benytte løsningen direkte, aktører i andre sektorer og aktører internasjonalt. Denne samhandlingsløsningen utnytter mulighetene som felles dokumentasjonspraksis og administrasjonsfunksjonalitet gir. K8 har samme innhold som K7. Det vil si at det etableres felles nasjonal løsning for hele helseog omsorgstjenesten, med funksjonalitet for prosesstøtte, kunnskapsstøtte og beslutningsstøtte på tvers av virksomheter. Dette konseptet innebærer at det funksjonelle ambisjonsnivået settes til å etablere felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient-, ressurs- og tjenesteadministrasjon og prosesstøtte. Også private aktører kan benytte løsningen dersom det er hensiktsmessig. Det etableres også tillegg for ny samhandlingsløsning for å sikre samhandling med private aktører som ikke kan benytte løsningen direkte, aktører i andre sektorer og aktører internasjonalt. Denne samhandlingsløsningen utnytter mulighetene som felles dokumentasjonspraksis og administrasjonsfunksjonalitet gir. Konsepter som er en kombinasjon av ulike konsolideringsmodeller I tillegg til de konseptene som baserer seg på rene konsolideringsmodeller er det mulig å tenke seg konsepter som er en kombinasjon av ulike konsolideringsmodeller. De kombinasjonene som er rasjonelt tenkbare er der det gjennomføres separat konsolidering for henholdsvis kommunal helseog omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten. Bakgrunnen for denne delingen er at det kan argumenteres for at de funksjonelle behovene kan være forskjellige i henholdsvis primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, samt at det strukturelle utgangspunktet er forskjellig. I spesialisthelsetjenesten foregår det en konsolidering i regi av de regionale helseforetakene, mens for den kommunale helseog omsorgstjenesten er det fortsatt et fragmentert bilde med mange aktører. Mulighetsstudie -17-

18 K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester og Regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten K9 er et konsept der det tas høyde for at kompleksitet og behov er noe forskjellige i henholdsvis kommunale helseog omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Konseptet innebærer at det opprettes én nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester, med funksjonalitet for prosesstøtte på tvers av virksomheter, samt at det stilles krav til at regionene gjennomfører både en konsolidering og et funksjonelt løft. Dette konseptet innebærer at det funksjonelle ambisjonsnivået settes til å etablere felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient-, ressurs- og tjenesteadministrasjon, prosesstøtte og avansert beslutningsstøtte. Ny samhandlingsløsning, som utnytter mulighetene som felles dokumentasjonspraksis og administrasjonsfunksjonalitet gir, etableres for å sikre samhandling med private aktører som ikke kan benytte løsningen direkte, aktører i andre sektorer og aktører internasjonalt. K10. En felles nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester og En felles nasjonal løsning for spesialisthelsetjenesten Dette konseptet er sammenlignbart med konsept K9, men med en vesentlig forskjell. I tillegg til at det etableres én nasjonal løsning for kommunal helseog omsorgstjeneste, vil det etableres én nasjonal løsning for spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer større grad av harmonisering mellom helseforetakene. K10 er et konsept der det tas høyde for at kompleksitet og behov er noe forskjellige i henholdsvis kommunale helseog omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Dette konseptet innebærer at det funksjonelle ambisjonsnivået settes til å etablere felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient-, ressurs- og tjenesteadministrasjon, prosesstøtte og avansert beslutningsstøtte. Ny samhandlingsløsning, som utnytter mulighetene som felles dokumentasjonspraksis og administrasjonsfunksjonalitet gir, etableres for å sikre god samhandling mellom de to nasjonale løsningene. Samhandlingsløsningen legger også til rette for samhandling med private aktører som ikke kan benytte løsningen direkte, aktører i andre sektorer og aktører internasjonalt. Mulighetsstudie -18-

19 Vurdering av konsepter opp mot måloppnåelse Konseptene som er identifisert og beskrevet er vurdert opp mot prioriterte krav. I tillegg er det gjennomført en overordnet risikovurdering. Basert på disse vurderingene anbefales et nedvalg av konsepter, slik at det gjenstår tre fire konsepter som videreføres til alternativanalyse. Det er utarbeidet en skala for hvert enkelt krav for å vurdere hvorvidt det er lav (rød), middels (gul) eller høy (grønn) måloppnåelse. Følgende tabell gir en samlet oversikt over hvordan alle konseptene oppfyller de prioriterte kravene. # Krav K1 K2 K3 K4 K5 K6 K7 K8 K9 K Tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbygger har fått helsehjelp tidligere. Tiltaket skal legge til rette for at planer for den enkelte pasient kan opprettes, deles og følges opp på tvers av tjenesten. Det skal tydelig fremgå hvilken aktør som til enhver tid har ansvaret for gjennomføring av aktuelle oppgaver. Tiltaket skal sikre at tjenester er enhetlig definert på tvers av virksomheter og at helsepersonell og innbyggere får en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. Tiltaket skal gi helsepersonell tilgang til kunnskapsog beslutningsstøtte i tråd med gitte prioriteringer og definert beste praksis. Tiltaket skal legge til rette for automatisk tilgjengeliggjøring og analyse av sammenlignbare data for kvalitetsforbedring, ledelse og beredskap. Tiltaket skal ta høyde for strukturelle endringer. Som et minimum må IKT-løsningene ta høyde for ivaretakelse av brukervalg, samt endringer i virksomhetsstrukturer og oppgavefordeling. SAMLET VURDERING Mulighetsstudie -19-

20 Overordnet risikovurdering av konseptene I tillegg til å vurdere konseptene opp mot de prioriterte kravene er det gjort en overordnet risikovurdering. Risikopunktene er hentet ut fra analysen gjennomført i hver enkelt mulighetsdimensjon. Risikovurderingen er begrenset til Mulighetsdimensjonene A, B og C. Merk at risikovurderingen ikke tilsvarer den vurdering som må gjøres i et forprosjekt, inkludert vurdering av sannsynlighet for at risiko kan inntreffe. I denne mulighetsstudien vurderes alvorlighetsgrad for hver enkelt risikofaktor iht. til følgende skala: Høy (Rød): Risikofaktoren har alvorlige konsekvenser for forprosjektets gjennomføring og bør håndteres innen oppstart av forprosjekt. Moderat (Gul): Risikofaktoren har store konsekvenser for gjennomføringsfasen og bør håndteres innen oppstart. Lav (Grønn): Risikofaktoren har mindre konsekvenser for gjennomføringsfasen og bør håndteres i gjennomføringen. Følgende tabell gir en samlet vurdering av konseptene i forhold til de risikofaktorene som er identifisert. # Risikofaktor K1 K2 K3 K4 K5 K6 K7 K8 K9 K10 R1 Mangelfull forankring i allmennlegetjenesten for gjennomføring av tiltaket Mangelfull forankring hos kommunene R2 for gjennomføring av tiltaket Mangelfull styringsmodell for å etablere og beslutte standarder for R3 tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, avtaletype, medisinske beste praksis Mangelfull styringsmodell for å beslutte R4 felles kodeverk og terminologier Mangelfull kompetanse og ressurser til R5 å etablere felles katalog av terminologier og informasjonsmodell Mangelfull kompetanse og ressurser for å etablere felles standarder for R6 tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, avtaletype, definert beste praksis Mangelfull kompetanse og ressurser til R7 å sikre at nye løsninger blir tatt i bruk Mangelfull funksjonalitetsdekning i R8 leverandørmarkedet for å dekke alle behov for alle aktørene Mangelfull kompetanse og ressurser til R9 å utvikle robust arkitekturutvikling og arkitekturstyring Mangelfull evne til å opprette stabil driftsarkitektur med høy ytelse og sikkerhet Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende personvern R10 R11 R12 Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende informasjonssikkerhet SAMLET VURDERING Mulighetsstudie -20-

21 Måloppnåelse Vurderingen viser at det er relativt liten variasjon mellom konseptene med hensyn til risiko. Alvorlighetsgraden for mange av risikofaktorene er vurdert som lik, uavhengig av hvilket konsept som velges. Anbefaling av valg av konsepter for videreføring til Alternativanalysen Følgende bilde gir en samlet oversikt over konseptene i forhold til måloppnåelse og omfang av risikofaktoren. Høy Middels Lav K8 K7, K10 K3 K2 K4, K9, K5, K6 K1 Lav Moderat Høy Samlet risiko K1. Hver virksomhet implementerer felles krav til dokumentasjons-praksis, pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon og prosesstøtte K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten K3. Regionale løsninger for helseog omsorgstjenesten (med prosesstøtte og avansert beslutningsstøtte) K4. Regionale løsninger for helseog omsorgstjenesten (med prosesstøtte men uten avansert beslutningsstøtte) K5. En felles nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester K6. En felles nasjonal løsning for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten K7. En felles nasjonal løsning for helseog omsorgstjenesten (uten avtalespesialister og private sykehus) K8. En felles nasjonal løsning for hele helseog omsorgstjenesten K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester og Regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten K10. En felles nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester og En felles nasjonal løsning for spesialisthelsetjenesten Samlet vurdering: Den samlede vurderingen av måloppnåelse og risiko viser at alle konseptene er vurdert til høyt risikonivå, unntatt K2- Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Konsept 2 er vurdert til lav til middels måloppnåelse og anbefales derfor ikke videreført til Alternativanalysen. Konseptalternativ 3 og 4 er innrettet mot en regional konsolidering. Konseptalternativ 4 innebærer at eksisterende investeringer i større grad blir gjenbrukt og blir derfor anbefalt til å bli videreført til Alternativanalysen. Konseptalternativ 8 er det alternativ som er vurdert til størst måloppnåelse men har også den største risikoen ettersom den involverer de fleste aktørene i sektoren i én nasjonal løsning. Konseptalternativet anbefales derfor videreført til Alternativanalysen og representerer ytterpunktet for å realisere ambisjonene i Meld. St 9 ( ) Én innbygger én journal. Konseptalternativene 9 og 10 er kombinasjonskonsepter der det blir hensyntatt at det vil være forskjellige behov i den kommunale helseog omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Konseptalternativ 9 vil innebære et mindre avvik fra nullpluss-alternativet og anbefales derfor videreført til Alternativanalysen. Følgende konsepter anbefales videreført i Alternativanalysen i tillegg til nullpluss-alternativet: K8. En felles nasjonal løsning for hele helseog omsorgstjenesten. K4. Regionale løsninger for helseog omsorgstjenesten (basert på gjenbruk). Det etableres konsoliderte regionale løsninger basert på at løsninger i spesialisthelsetjenesten gjenbrukes og videreutvikles for å dekke det samlede behovet for kommunal helseog omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester og regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten. K9 er et konsept der det tas høyde for at kompleksitet og behov er noe forskjellige i henholdsvis kommunale helseog omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Konseptet innebærer at det opprettes en nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester, og at det opprettes regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten. Mulighetsstudie -21-

22 Innledning Bakgrunn og formål Mulighetsanalyse ble innført som begrep i statens prosjektmodell først i Mulighetsstudien står sentralt og er nødvendig betingelse for å ende opp med et godt konseptvalg. De innledende delene av konseptvalgutredningen, behov, mål og krav, legger i realiteten føringer for hvor stort mulighetsrommet er. Mulighetsrommet beskriver handlingsrommet for utarbeidelse av ulike konsepter som adresserer problemene beskrevet i de prosjektutløsende behovene fra behovsanalysen. Mulighetsrommet definerer området som både er rasjonelt/faglig mulig og politisk mulig/akseptert. I en studie gjennomført i regi av forskningsprogrammet Concept (9) konkluderes det med at en gjennomgående utfordring med de mulighetsstudier som er gjennomført er at mulighetsrommet blir for snevert. Dette skyldes ofte at det legges for sterke føringer på forhold som i praksis er knyttet til gjennomføring, som for eksempel valg av teknologi, funksjon, driftsmodell, styringsmodell, organisering, eller at det for tidlig gis politiske føringer. Figur 9 beskriver prosessen for å definere mulighetsrommet for «Én innbygger én journal». Figur 9. Prosess for å beskrive mulighetsrommet for Én innbygger én journal I dette dokumentet gjennomføres en systematisk og strukturert kobling av behov, mål og krav for å identifisere de faktorer som virker dimensjonerende for tiltaket. Basert på de dimensjonerende faktorene (mulighetsdimensjoner) blir det generert en lang liste med konseptalternativer som til sammen definerer mulighetsrommet. Mulighetsstudien avsluttes ved at det anbefales et fåtall konseptalternativer som en velger å ta med videre til alternativanalysen. Oppsummert er formålet med mulighetsstudien å sikre at «alle» rasjonelt tenkbare og politisk mulige konseptalternativer for «Én innbygger én journal» blir identifisert og vurdert, med påfølgende nedvalg til et fåtall konseptalternativer som det gjennomføres en alternativanalyse på. Mulighetsstudien ble i all vesentlighet gjennomført i første halvår av Beskrivelse og vurdering av konseptene vil i dette dokumentet kunne skille seg noe fra beskrivelse og vurdering av de samme konseptene i utredningens vedlegg «Detaljering av konsepter». Bakgrunnen er at «Detaljering av konsepter» er skrevet etter mulighetsstudien og dermed bygger på en bedre forståelse av konseptene. Mulighetsstudie -22-

23 Kapittelinndeling Dokumentet er delt inn i følgende kapittel: Kapittel 1. Vurdering av mulighetsrommet Beskrivelse av mulighetsdimensjoner Mulighetsdimensjonene definerer de faktorer som virker dimensjonerende for tiltaket «Én innbygger én journal». Basert på mulighetsdimensjonene vil det være mulig å «generere» en lang rekke konsepter. I dette kapitlet gjennomføres en systematisk og strukturert kobling av behov, mål og krav for å identifisere de primære mulighetsdimensjonene. Videre blir hver enkelt mulighetsdimensjon beskrevet med hensyn til de utfall som er mulig i de ulike dimensjonene. Kapittel 2. Mulighetsrommet Beskrivelse av lang liste av konsepter Dette kapitlet inneholder en beskrivelse av alle konseptene som kan realisere «Én innbygger én journal» og som kan genereres basert på de mulighetsdimensjonene som er identifisert. De konsepter som blir inkludert i dette kapitlet er de som både er rasjonelt mulige og som er reelt forskjellige. Det betyr at det ved dette tidspunktet ikke er tatt stilling til om konseptene er politisk gjennomførbare eller om de oppfyller de prioriterte kravene. Denne vurderingen gjennomføres i neste kapittel. Kapittel 3. Prioritering og anbefaling av konsepter Kapitlet inneholder en prioritering av de konsepter som det ble anbefalt at utredningen tar med seg videre til alternativanalysen. Prioriteringen av konseptene baserer seg på en vurdering av konseptene i mulighetsrommet opp mot prioriterte krav som er satt for tiltaket, en kvalitativ vurdering av kost/nytte, samt en overordnet vurdering av det som er politisk mulig. Mulighetsstudie -23-

24 Kapittel 1 MULIGHETSDIMENSJONER Mulighetsstudie -24-

25 1 Vurdering av mulighetsrommet 1.1 Introduksjon I mulighetsstudien er det i henhold til veilederne for konseptvalgutredninger (KVU) avgjørende å vurdere det såkalte mulighetsrommet. Mulighetsrommet skal beskrive området for det som er rasjonelt/faglig tenkbart og det som er politisk mulig. Skillet mellom det rasjonelle og det politiske er selvsagt problematisk for hva er en rasjonell beslutning og hvem skal avgjøre det? Vi vil i størst mulig grad ta utgangspunkt i de faktorer som er knyttet til å levere en fremtidsrettet e- helseplattform for helseog omsorgssektoren som er i tråd med de ambisjonene som tegnes i Meld. St. 9 «Én innbygger én journal», og som i størst mulig grad understøtter sektorens fremtidige behov. I denne fasen vil vi ikke vurdere politiske begrensinger eller ta høyde for gjennomføringskompleksitet. Disse faktorene er nærmere og mer detaljert behandlet for de konseptene som blir valgt for analyse i Alternativanalysen. 1.2 Metode for å definere mulighetsrommet En metode for å identifisere det rasjonelt tenkte mulighetsrommet er å identifisere mulighetsdimensjoner. Disse beskriver aspektene ved tiltaket som på et konseptuelt nivå virker dimensjonerende for tiltaket. Konseptene genereres ved å kombinere ulike utslag på hver enkelt dimensjon. Figur 10 beskriver overordnet sammenhengen mellom mulighetsdimensjoner og konsepter. Figur 10. Sammenhengen mellom mulighetsdimensjoner og konseptalternativer Med utgangspunkt i en analyse av IKT-utfordringsbilde, behovsanalysen og mål og krav identifiseres de mulighetsdimensjoner som i størst mulig grad «spenner ut lerretet». I beskrivelsen av hver enkelt mulighetsdimensjon gjennomføres en faglig vurdering av hva som definerer mulighetsrommet for hver enkelt mulighetsdimensjon isolert sett uavhengig av andre dimensjoner. Følgende mulighetsdimensjoner er identifisert: A. Samhandlingsmodeller (tjenestegrupper som er inkludert i tiltaket). Denne dimensjonen tar utgangspunkt i innbyggernes behov for koordinerte helseog omsorgstjenester. Pasienten settes i sentrum. Her analyseres hvilke samhandlingsmodeller som vil gi størst potensiell effekt totalt sett, og hvilke tjenestegrupper som bør være inkludert i tiltaket. B. Funksjonalitet for helsepersonell (Mål 1). Denne dimensjonen ser på hvilke muligheter som finnes for å tilby IKT som et effektivt arbeidsverktøy for helsepersonell. Mulighetsstudie -25-

26 C. Konsolidering av informasjon og IKT-løsninger. Denne dimensjonen ser på muligheten for å konsolidere informasjon og IKT-løsninger slik at de valgte samhandlingsmodellene kan realiseres med det funksjonelle ambisjonsnivå for helsepersonell som velges. D. Funksjonalitet for innbygger (Mål 2). Denne dimensjonen ser på mulighetene for å møte målene for å tilby digitale innbyggertjenester. Mulighetsrommet i denne dimensjonen er i stort avhengig av i hvilken grad en velger å konsolidere informasjon og IKT-løsninger. E. Informasjonstilgang til sekundærbruk (Mål 3). Dimensjonen ser på mulighetsrommet for å tilgjengeliggjøre informasjon for sekundærdatabruk. I de følgende avsnittene i dette kapitlet blir hver enkelt mulighetsdimensjon analysert. De utvalgte mulighetsdimensjonene blir i kapittel 2 kombinert for å identifisere rasjonelt tenkte konsepter. 1.3 Mulighetsdimensjon A: Samhandlingsmodeller (tjenestegrupper som er inkludert i tiltaket) Krav som adresseres i mulighetsdimensjonen Krav til tiltaket for å bedre samhandlingen: Krav 1: Tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbyggeren har fått helsehjelp tidligere. Prioriterte krav Krav 2: Tiltaket skal legge til rette for at planer for den enkelte pasient kan opprettes, deles og følges opp på tvers av tjenesten. Det skal tydelig fremgå hvilken aktør som til enhver tid har ansvaret for gjennomføring av aktuelle oppgaver. Krav 3: Tiltaket skal sikre at tjenester er enhetlig definert på tvers av tjenesten og at helsepersonell og innbyggere får en samlet oversikt over ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. Krav 4: Tiltaket skal legge til rette for at helsepersonell får tilgang til kunnskapsog beslutningsstøtte i tråd med gitte prioriteringer og definert beste praksis. Bør- krav Krav 15: Tiltakets IKT-løsninger bør kunne utveksle relevante data med medisinsk-teknisk utstyr og annet teknisk utstyr som brukes ved ytelse av helsehjelp. Krav 16: IKT-løsningene bør legge til rette for tverrsektoriell samhandling. Analyse av det samlede IKT-utfordringsbilde i helseog omsorgssektoren I analysen av det samlede IKT-utfordringsbilde i helseog omsorgssektoren (10) berører følgende utfordringer samme problemstillinger som kravene ovenfor: Utfordring 1: Dagens informasjonsstrukturer og IKT-systemer understøtter ikke arbeidsflyt og helhetlige behandlingsforløp (særlig på tvers av virksomhetsgrenser). Pasientinformasjon er i stor grad ustrukturert og det mangler felles terminologi og begrepsapparat som muliggjør semantisk interoperabilitet. Helse- og omsorgstjenesten mangler systemer og verktøy for oppfølging av helhetlige behandlingsforløp og deling av informasjon på tvers av organisasjon og fag. Mulighetsstudie -26-

27 Manglende mulighet for å dele informasjon og planer både vertikalt og horisontalt skaper dårlig samordning og kontinuitet i tjenestetilbudet for de pasienter som har kontakter med flere enn et helseforetak i spesialisthelsetjenesten, og med mer enn ett omsorgsnivå/helsetjenestetilbud i primærhelsetjenesten. Omsorgs- og behandlingsplaner er ikke standardisert og innført i dagens meldingsbaserte arkitektur. Mye av synkroniseringen av planer mellom virksomheter må i dag gjøres ved hjelp av telefon og sending av papir. Dette gjør det utfordrende å få til en god samhandling på tvers av virksomheter, samt gi pasienten et helhetlig behandlingsforløp. Utfordring 6: Dagens samhandlings- og kommunikasjonsinfrastruktur har lav endringsevne og er ikke tilrettelagt for nye tjenester med mer deling av informasjon. Dagens samhandlingsarkitektur bygger på utveksling av meldinger mellom virksomheter tilknyttet Norsk Helsenett. Denne løsningen reflekterer regelverk om samtykkebasert deling av informasjon mellom helsepersonell, som var gjeldende inntil juni Løsningen understøtter i dag kun utveksling av meldinger med små datamengder. Deling av bilder, hele pasientjournaler og andre større datamengder foregår fortsatt i stor grad gjennom fysisk distribusjon (papir, CD, etc.). Nye samhandlingstjenester må legge til rette for økt deling av informasjon som et alternativ til dagens meldingsbaserte løsninger. Økende grad av spesialisering og samhandling fører til at det ofte er flere virksomheter som er løpende involvert i behandlingen av samme pasient. For å være i stand til å gi pasienten et helhetlig behandlingsforløp og understøtte helsepersonells behov for samhandling er det derfor behov for gode IKT-løsninger som understøtter informasjonsdeling og kommunikasjon mellom partene. Dette eksisterer i begrenset grad i dag. Faktorer som vurderes for å definere mulighetsrommet med hensyn til å ivareta ulike samhandlingsmodeller Mulighetsdimensjonen innebærer at aktører som yter tjenester til én og samme innbygger: Har mulighet for å ha innsyn i informasjon som er relevant og nødvendig fra andre aktører som er involvert i behandlingsforløpet Har mulighet til å ha innsikt i hverandres tjenestekatalog samt har oversikt over tilgjengelig kapasitet hos hverandre for ulike tjenester Kan dele problemlister og planer med hverandre slik at innbygger opplever en sømløs helseog omsorgstjeneste Har sikker ansvarsoverføring mellom hverandre slik at det alltid er klart hvem som har ansvar for utføring av tiltak og oppgaver i planen I de følgende avsnittene vurderes følgende faktorer for å bestemme mulighetsrommet for denne dimensjonen: Vurdering av samhandlingsmodeller og samhandlingsutfordringer. Mulighetsrommet for å oppfylle kravene for samhandling vil være avhengig av omfanget av aktører som skal kunne samhandle. Dette blir bestemt delvis av hvordan oppgaver blir fordelt mellom aktører og delvis av hvilke samhandlingsutfordringer en økt spesialisering vil medføre. Evnen til å understøtte samhandling vil avhenge av hvilken informasjon og hvilken funksjonalitet som skal være tilgjengelig på tvers av de aktørene som skal samhandle. I dette avsnittet gjennomføres en analyse av hva som er relevant og nødvendig informasjon i ulike samhandlingsscenarier. Vurdering av ulike integrasjons- og samhandlingsløsninger. Evnen til å understøtte ulike samhandlingsmodeller samtidig som man ikke konsoliderer informasjon og IKT-systemer er Mulighetsstudie -27-

28 avhengig av muligheten å integrere ulike e-helseapplikasjoner innen en virksomhet og hvilken elektronisk samhandling som kan understøttes av samhandlingsløsninger Vurdering av samhandlingsmodeller og samhandlingsutfordringer LEON-prinsippet (Lavest Effektive Omsorgsnivå) ble allerede i Meld. St. 9 ( ) Sykehusutbygging mv i et regionalisert helsevesen et grunnprinsipp for organisering av helseog omsorgstjenesten. I tråd med dette prinsippet skal primærhelsetjenesten, eller kommunehelsetjenesten, være basis for helsetjenestens øvrige ledd, og den skal ta seg av den overveiende del av befolkningens helseproblemer. Primærhelsetjenesten skal også være bindeleddet mellom lokalbefolkningen og de mer spesialiserte helsetjenester. Dette prinsippet ligger fremdeles til grunn for helseog omsorgstjenesten i landet. De samhandlingsmodeller som eksisterer i dag har i stor grad vokst frem basert på at kommunal helseog omsorgstjeneste vil håndtere hovedparten av helseproblemene og at spesialiserte helsetjenester «aktiviseres» ved behov, det vil si en «portvokter»-organisering. Løsningene så langt har tatt utgangspunkt i en videreføring av den akuttmedisinske modellen der helsepersonell i ulike omsorgsnivåer og aktører henviser pasienter til hverandre. Dette er blitt understøttet av IKT ved at henvisning/rekvisisjoner/søknader sendes elektronisk istedenfor på papir. Økningen i antall multisyke (kronikere) utfordrer i økende grad den akuttmedisinske modellen, med økt behov for å håndtere tettere samhandling mellom ulike aktører i tjenester. Dette besvares eksempelvis med etablering av mer teambasert omsorg, ofte på tvers av nivå, eksempelvis sår team, ACT-team (for mennesker med alvorlige psykiske lidelser), palliative team og helsepolitisk mål om etablering av primærhelseteam. Det ligger ikke i utredningens mandat å vurdere alternativ organisering av helseog omsorgstjenesten. Samtidig er det nødvendig å forstå hvilke samhandlingsutfordringer som foreligger for ulike pasientgrupper, slik at ulike mulige samhandlingsmodeller kan vurderes. Mulighetsrommet for å oppfylle kravene for samhandling vil være avhengig av omfanget av aktører som skal kunne samhandle og hvilke helseopplysninger disse trenger å dele for å gi en mest mulig sømløs tjeneste av høy kvalitet. Dette blir bestemt delvis av hvordan oppgaver blir fordelt mellom aktører og delvis av hvilke samhandlingsutfordringer en økt spesialisering vil medføre. For å beskrive ulike samhandlingsmodeller har vi valgt å dele helseog omsorgstjenesten overordnet inn i tre store aktørgrupper, se Figur 11. Med allmennlegetjenesten mener vi Figur 11. Overordnet modell for å vurdere samhandlingsmodeller fastlege og legevakt. Under kommunale omsorgstjenester ser vi særlig på de helseog omsorgstjenester som ytes i hjemmet og helseog omsorgstjenester på institusjon. For kommunale helsetjenester for øvrig ser vi særlig på helsestasjon og skolehelsetjeneste. Tre store samhandlingsgrensesnitt er vurdert: A. Samhandling mellom aktørene i kommunal helseog omsorgstjeneste. Denne samhandlingsmodellen dekker samarbeidet mellom alle aktørene som dekkes av kommunale helseog omsorgstjenester. B. Samhandling mellom allmennlegetjenesten (fastlege og legevakt) og spesialisthelsetjenesten (inkludert avtalespesialister). Det er Mulighetsstudie -28-

29 spesielt interessant å se på forholdet mellom allmennlegene og den polikliniske virksomheten i spesialisthelsetjenesten. C. Samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunal helseog omsorgstjeneste (hjemme og på institusjon). De data som er tilgjengelige lar oss ikke gjennomføre en eksakt analyse av samhandlingsvolumet i de ulike grensesnittene, men det er mulig å gi et anslag på antall kontakter som genereres i grensesnitt A og B isolert sett. Det foreligger imidlertid ikke koblede datasett som gjør det mulig nøyaktig å identifisere for eksempel de innbyggergruppene som har kontakt med alle deler av helseog omsorgstjenesten (dvs. forekommer både i A, B og C). Analysene i de følgende avsnittene er derfor basert på en rekke antagelser og kan derfor kun bli brukt som en indikasjon på samhandlingsvolum. A: Samhandling mellom aktørene i kommunal helseog omsorgstjeneste Figur 12 gir en oversikt over antall brukere av kommunale helseog omsorgstjenester fordelt på ulike aldersgrupper. Figur 12. Oversikt over brukere av kommunale helseog omsorgstjenester fordelt på aldersgruppe Kilde: Statistisk sentralbyrå, Helsedirektoratet (2013) Tallet på kontakter per år i allmennlegetjenesten (over en periode) er høyere enn antall innbyggere (ved ett tidspunkt) for aldersgruppen over 67 år fordi førstnevnte også inkluderer personer som går inn og ut av aldersgruppen i løpet av en periode. Tilsvarende forhold gjelder også for øvrige aldersgrupper. Som nevnt tidligere kan man ikke basert på eksisterende datasett koble hvor mye ulike innbyggergrupper bruker av de kommunale helseog omsorgstjenestene. For å vurdere omfanget av samhandling mellom aktørene i den delen av helseog omsorgstjenesten som kommunene har ansvar for i dagens organisering, tar vi utgangspunkt i antall brukere av kommunale omsorgstjenester (inkluderer helseog omsorgstjenester hjemme og på institusjon) og kommunale helsetjenester i helsestasjon/skolehelsetjenesten. Figur 13 viser antall brukere som mottar omsorgstjenester i hjemmet og et estimat over hvor mange kontakter denne gruppen har med henholdsvis fastlegen og legevakt. Oversikten over antall brukere som mottar hjemmetjenester er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Det er gjort en framskrivning til 2030 basert på en forutsetning at andelen av befolkningen i de ulike befolkningsgrupper (0-17 år, år, år og 80 år og over) som mottar hjemmetjenester vil vokse i den takten som utviklingen Mulighetsstudie -29-

30 har vært i perioden For å regne ut antall kontakter med fastlegetjenesten er det tatt en forutsetning at denne gruppen har samme besøksfrekvens som for de som har seks kontakter eller mer hos fastlege per år. Antall kontakter med legevakten er estimert ved å bruke den samme besøksfrekvensen som for den respektive aldersgruppen. Figur 13. Estimert samhandlingsvolum mellom brukere som mottar omsorgstjenester i hjemmet og fastlege Kilde: Estimert utredningen med utgangspunkt i tallgrunnlag fra Helsedirektoratet og Statistisk sentralbyrå 2013 mottok personer hjemmetjenester (4,5 prosent av befolkningen). Bildet viser at antall brukere som vil motta hjemmetjenester forventes å vokse med ca. 30 prosent frem mot 2030, og det er estimert at personer vil motta hjemmetjenester (5 prosent av befolkningen). Det er estimert at gruppen hadde ca fastlegekontakter i 2013 (15,6 prosent av totalt antall fastlegebesøk). Tilsvarende er det estimert at gruppen hadde ca besøk hos legevakt (18,8 prosent av alle legevaktbesøk). Figur 14 viser antall brukere som bruker helsestasjon og skolehelsetjeneste og et estimat over hvor mange kontakter denne gruppen har med henholdsvis fastlegen og legevakt. Oversikten over antall brukere av helsestasjon og skolehelsetjeneste er hentet fra Statistisk sentralbyrå. De tjenester som inngår i grunnlaget er 1) svangerskapskontroll; 2) helseundersøkelse for spedbarn innen utg. av 8. leveuke; 3) helseundersøkelse for 2-3 åringer; 4) helseundersøkelse for 4-åringer; 5) helseundersøkelse for barn på 1. trinn. Det er gjort en framskrivning til 2030 basert på en forutsetning at andelen av befolkningen i de ulike befolkningsgrupper (0-17 år, år) som mottar bruker helsestasjon/skolehelsetjeneste vil holde seg stabil i perioden For å regne ut antall kontakter med fastlegetjenesten er det tatt en forutsetning at denne gruppen har samme besøksfrekvens som for gjennomsnittet i respektive aldersgruppe. Antall kontakter med legevakten er estimert ved å bruke den samme besøksfrekvensen som for den respektive aldersgruppen. Figur 14. Estimert samhandlingsvolum mellom brukere som bruker helsestasjon/skolehelsetjeneste og fastlege/legevakt Kilde: Estimert utredningen med utgangspunkt i tallgrunnlag fra Helsedirektoratet og Statistisk sentralbyrå I 2013 var personer til kontroll på helsestasjon/skolehelsetjenesten (5,6 prosent av befolkningen). Bildet viser at antall brukere som vil bruke disse tjenestene forventes å vokse med ca. 15 prosent frem mot 2030, og det er estimert at personer vil gå til kontroll (5,5 prosent av befolkningen). Det er estimert at gruppen hadde ca fastlegekontakter i 2013 (14,5 prosent Mulighetsstudie -30-

31 av totalt antall fastlegebesøk). Tilsvarende er det estimert at gruppen hadde ca besøk hos legevakt (27 prosent av alle legevaktbesøk). Informasjonsbehov i samhandling mellom aktørene i kommunal helseog omsorgstjeneste I dagens situasjon opererer aktørene i den kommunale helseog omsorgstjenesten med adskilte journalsystem. Elektronisk samhandling ivaretas gjennom at det sendes meldinger mellom de ulike aktørene. For å kartlegge hvilke helseopplysninger som et minimum skal kunne deles mellom de ulike aktørene har vi gjennomgått de meldinger som er definert for bruk mellom disse aktørene. Figur 15 gir en oversikt over de meldinger som er etablert for å ivareta samhandling mellom aktører innen de kommunale helseog omsorgstjenestene. Det brukes i liten grad meldinger for samhandling mellom fastlege og helsestasjon/skolehelsetjeneste. Figur 15. Oversikt over samhandlingssituasjoner som understøttes av dagens samhandlingsløsning Etablering av tjeneste i omsorgstjenesten fra fastlege Løpende kontakt mellom omsorgstjeneste og fastlege Oppdatering av journal i omsorgstjenesten/fastlegen etter besøk på legevakt Følgende meldinger benyttes ved etablering av ny tjeneste i omsorgstjenesten: Medisinske opplysninger (HIS 1147): Denne meldingen benyttes i forbindelse med etablering av ny tjeneste hos pleie- og omsorgstjenesten Orientering om tjenestetilbud (HIS 1146): benyttes for å orientere om hvilke tjenester pasienten/brukeren mottar fra pleie- og omsorgstjenesten. Kilde: ehelse.no Følgende meldinger benyttes ved løpende kontakt mellom omsorgstjenesten og fastlege: Helseopplysninger til lege (HIS 1145): benyttes i forbindelse med den løpende kontakt mellom pleie- og omsorgstjenesten og lege. Meldingen benyttes i følgende situasjoner: (1) Ønske om legevurdering; (2) Oppdaterte helse-opplysninger; Overføring av legemiddelopplysninger (HIS 1150): Benyttes for å overføre oppdaterte opplysninger om legemiddelinformasjon mellom fastlege og pleie- og omsorgstjenesten. Forespørsel og svar på forespørsel i tilknytning til pleie- og omsorgsmeldinger (Dialogmelding) (HIS 1152): Inneholder notat og benyttes for å sende en forespørsel eller svare på en forespørsel i tilknytning til behandlingsforløp med pleie- og omsorgssektoren. Følgende meldinger benyttes ved løpende kontakt mellom omsorgstjenesten og fastlege: Forespørsel og svar på forespørsel i tilknytning til pleie- og omsorgsmeldinger (Dialogmelding) (HIS 1152): Inneholder notat og benyttes for å sende en forespørsel eller svare på en forespørsel i tilknytning til behandlingsforløp med pleie- og omsorgssektoren. I tillegg til disse meldingene har de fleste aktørene implementert e-resept som gjør at helsepersonell med forskrivningsrett kan forskrive resepter og innhente oversikt over en pasients aktive resepter. Meldingene inneholder ulike omfang av informasjon. Figur 16 oppsummerer informasjonsklasser som skal være tilgjengelig for helsepersonell som er involvert i behandling av pasient som mottar omsorgstjenester, fastlegetjenester og legevaktstjenester, basert på kartlegging av alle meldinger som er i bruk mellom aktørene i den kommunale helseog omsorgstjenesten. Mulighetsstudie -31-

32 Figur 16. Oversikt over informasjonsklasser som skal være tilgjengelig for helsepersonell som er involvert i behandling av pasient som mottar omsorgstjenester, fastlegetjenester og legevaktstjenester Kilde: ehelse.no Dagens meldingsstandarder har et innhold som representerer et minimum av nødvendige informasjonselementer. En analyse av disse viser at: Omfanget av informasjon som i ulike situasjoner skal deles mellom aktørene representerer samlet sett majoriteten av informasjonsklasser. Det har ikke vært mulig å kartlegge om alle kontakter har medført at relevante meldinger blir effektuert slik at alle aktører som er involvert i behandling av en og samme pasient sitter på et oppdatert bilde. Mulighetsstudie -32-

33 Vi kan ikke gjennom analyse av meldingstelleren avdekke om legevaktbesøk har avstedkommet nødvendig oppdatering av journalen hos henholdsvis fastlege og kommunal omsorgstjeneste. Analysen avdekker at det i 2014 fortsatt er utstrakt bruk av dialogmeldinger. Disse inneholder journalnotater hvilket krever at mottakende enhet må gjennomføre en manuell behandling av meldingen for å oppdatere egen journal. En meldingsbasert samhandlingsmodell krever imidlertid at alle relevante aktører som er involvert i forløpene for hver enkelt pasient sitter på en oppdatert kopi av det som er relevant og nødvendig informasjon for å videreføre behandling/tiltak for pasienten. I motsetning til en akuttmedisinsk modell, vil en forløps- og målorientert modell ta utgangspunkt i at det etableres felles mål for pasienten. Helsepersonell som er involvert i en pasients forløp har tilgang til det samme informasjonsgrunnlaget og arbeider utfra de samme målene og gjennomfører behandling/tiltak utfra en felles plan for pasienten. Dette blir ytterligere utfordret av helsepolitisk mål om etablering av primærhelseteam i ulike varianter. Meldingsbasert samhandlingsmodell understøtter i liten grad dette. God understøttelse av team med personell fra ulike aktører fordrer IKT verktøy som muliggjør tett samhandling og delt informasjon. B: Samhandling mellom allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten Det største volumet av samhandling skjer naturlig mellom allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Figur 17. Oversikt over brukere av allmennlegetjenester og spesialisthelsetjenester Kilde: Statistisk sentralbyrå, Helsedirektoratet (2013) Tallet på kontakter per år i allmennlegetjenesten (over en periode) er høyere enn antall innbyggere (ved ett tidspunkt) for aldersgruppen over 67 år fordi førstnevnte også inkluderer personer som går inn og ut av aldersgruppen i løpet av en periode. Tilsvarende forhold gjelder også for øvrige aldersgrupper. I analysen for å avdekke de innbyggergrupper som har størst behov for en god samhandling mellom allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten har vi tatt utgangspunkt i data fra Norsk pasientregister (NPR). For å få et mest mulig robust datagrunnlag har vi valgt å se på data for perioden I denne perioden var det totalt personer (ca. 64 prosent av befolkningen) som hadde kontakter med spesialisthelsetjenesten. Overordnet kan brukerne deles inn i forhold til antall kontakter og antall hoveddiagnoserelaterte grupper (HDRG) (se Figur 18): Brukere som har hatt 1 kontakt med spesialisthelsetjenesten Brukere som har hatt 2-5 kontakter med spesialisthelsetjenesten for 1 HDRG Brukere som har hatt 2-5 kontakter med spesialisthelsetjenesten for mer enn 1 HDRG Brukere som har hatt mer enn 5 kontakter med spesialisthelsetjenesten for 1 HDRG Brukere som har hatt mer enn 5 med spesialisthelsetjenesten for mer enn 1 HDRG Mulighetsstudie -33-

34 Figur 18. Oversikt over brukere, kontakter og DRG-poeng i spesialisthelsetjenester i perioden Antall brukere i spesialisthelsetjenesten fordelt på antall kontakter og HDRG (1000) Antall kontakter fordelt på de ulike brukergruppene (1000) Antall DRG-poeng fordelt på de ulike brukergruppene (1000) Kilde: Norsk pasientregister, Helsedirektoratet (2013) innbyggere (17 prosent av befolkningen) har hatt mer enn 5 kontakter med spesialisthelsetjenesten for mer enn 1 HDRG. Antall kontakter for denne gruppen var (69 prosent av alle kontakter i perioden). Ytterligere innbyggere (15 prosent av befolkningen) hadde i perioden mellom 2-5 kontakter med spesialisthelsetjenester for mer enn 1 HDRG. Antall kontakter for denne gruppen var (13 prosent av alle kontakter). Dette betyr at ca. 32 prosent av befolkningen stod for 82 prosent av alle kontakter i spesialisthelsetjenesten i perioden Videre i dette avsnittet vil vi gjennomføre en analyse av disse to gruppene for å identifisere følgende grupper: a. Barn med behov for oppfølging. Dette er innbyggere i alderen 1-17 år som har mange kontakter med spesialisthelsetjenesten og har behov for oppfølging av allmennlegetjenesten. b. Kronikere. Dette er innbyggere i alderen år som har mange kontakter med spesialisthelsetjenesten og har behov for oppfølging av allmennlegetjenesten. c. Rus- og psykiatripasienter. Dette er innbyggere i alderen år som har mange kontakter med spesialisthelsetjenesten for mer enn 1 HDRG, der 1 HDRG er knyttet til rus og psykiatri. d. Eldre med hjemmetjenester. Dette er innbyggere i alderen 67 år og over som, i tillegg til å motta behandling i spesialisthelsetjenester, mottar hjemmebaserte omsorgstjenester. Vi vil med utgangspunkt i NPR-data gjøre en vurdering av hvor mange personer dette dreier seg om og gjøre et anslag på hvor mange fastlegekonsultasjoner disse gruppene har. Det må presiseres at dette er et anslag ettersom vi ikke har hatt tilgang til koblede data som gjør det mulig å identifisere unike innbyggere på tvers av tjenestegrupper. a. Barn med behov for oppfølging For å vurdere omfanget av samhandling mellom allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten for barn med behov for oppfølgning har vi tatt utgangspunkt i de brukerne i aldersgruppen som i perioden har hatt mer enn 5 kontakter med spesialisthelsetjenesten for mer enn 1 HDRG. Figur 19 viser estimert samhandlingsvolum for barn som har behov for oppfølgning av både allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten. For å regne ut antall kontakter med Mulighetsstudie -34-

35 fastlegetjenesten er det tatt en forutsetning at denne gruppen har samme besøksfrekvens hos fastlegen som for de som har 6 kontakter eller mer per år. Figur 19. Estimert samhandlingsvolum for barn som har behov for oppfølgning av både allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten Kilde: Estimert av utredningen for Én innbygger én journal med utgangspunkt i tallgrunnlag fra Helsedirektoratet I perioden hadde barn (3,2 prosent av befolkningen) mer enn fem kontakter med spesialisthelsetjenesten for mer enn 1 HDRG. Av disse hadde kun polikliniske konsultasjoner. Denne innbyggergruppen stod i perioden for 4,4 prosent av alle DRG-poeng som var rapportert til NPR. Det er estimert at gruppen hadde ca fastlegekontakter i 2013 (7,3 prosent av totalt antall fastlegebesøk). b. Kronikere For å vurdere omfanget av samhandling mellom allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten for kronikere har vi tatt utgangspunkt i de brukerne i aldersgruppen som i perioden har hatt mer enn 2 kontakter med spesialisthelsetjenesten for mer enn 1 HDRG. For ikke å regne dobbelt er det gjort et anslag på hvor mange kontakter innbyggere som mottar tjenester fra kommunal omsorgstjeneste (i hjemmet og på institusjon) står for. Det kan utfra HDRG ikke utledes entydig om pasienten har en kronisk sykdom. Derfor må anslagene i beregningen kun ses på som indikative. Formålet med å gjøre dette anslaget er å gi et samlet anslag på totalvolumet for samhandling mellom allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og for å diskutere hvilke samhandlingsutfordringer som eksisterer i dette grensesnittet for denne gruppen. Vi har valgt å ikke ta med HDRG som indikerer at behandlingen har vært knyttet til kreft, forbrenninger, infeksiøse og parasittære sykdommer, multitraume, infeksjoner, sykdom i kjønnsorganer, sykdommer i blod, bloddannende organer og immunapparat, sykdommer i bryst, blod, fordøyelsesorganer, lever eller galleveier, eller sykdommer under svangerskap, fødsel eller barsel, siden disse diagnosene ikke identifiserer kronikere. Figur 20 viser estimert samhandlingsvolum for kronikere. For å regne ut antall kontakter med fastlegetjenesten er det tatt en forutsetning at innbyggere med 2-5 kontakter med spesialisthelsetjenesten og mer enn 1 HDRG har samme besøksfrekvens med fastlegen som for de som har 2-5 kontakter eller mer per år. De som har mer enn 5 kontakter med spesialisthelsetjenesten har samme besøksfrekvens hos fastlegen sin som de som har mer enn 6 kontakter eller mer per år. Mulighetsstudie -35-

36 Figur 20. Estimert samhandlingsvolum for kronikere (innbyggere 18 år og over) som er registrert med mer enn 1 HDRG og mer enn 2 kontakter med spesialisthelsetjenesten Kilde: Estimert av utredningen for Én innbygger én journal med utgangspunkt i tallgrunnlag fra Helsedirektoratet I perioden hadde ca personer (14,2 prosent av befolkningen) mer enn 2 kontakter med spesialisthelsetjenesten for mer enn 1 HDRG. Av disse hadde kun polikliniske konsultasjoner. Denne innbyggergruppen stod i perioden for 40,8 prosent av alle DRGpoeng som var rapportert til NPR. Det er estimert at gruppen hadde ca fastlegekontakter i 2013 (34,7 prosent av totalt antall fastlegebesøk). c. Rus- og psykiatripasienter For å vurdere omfanget av samhandling mellom allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten for rus- og psykiatripasienter har vi tatt utgangspunkt i innbyggere i alderen år som har mange kontakter med spesialisthelsetjenesten for mer enn 1 HDRG, der 1 HDRG er knyttet til rus og psykiatri. Figur 21 viser estimert samhandlingsvolum for denne gruppen. Vi har gjort en antakelse at de som er registrert med en HDRG for rus og psykiatri ikke er medregnet i andre grupper. For å regne ut antall kontakter med fastlegetjenesten er det tatt en forutsetning at innbyggere med 2-5 kontakter med spesialisthelsetjenesten og mer enn 1 HDRG har samme besøksfrekvens hos fastlegen som for de som har 2-5 kontakter eller mer per år. De som har mer enn 5 kontakter med spesialisthelsetjenesten har samme besøksfrekvens hos fastlegen sin som de som har mer enn 6 kontakter eller mer per år. Figur 21. Estimert samhandlingsvolum for pasienter i alderen år med behandling knyttet til rus/psykiatri og som er registrert med mer enn 1 HDRG og mer enn 2 kontakter med spesialisthelsetjenesten Kilde: Estimert av utredningen for Én innbygger én journal med utgangspunkt i tallgrunnlag fra Helsedirektoratet I perioden hadde ca personer (0,9 prosent av befolkningen) mer enn 2 kontakter med spesialisthelsetjenesten for mer enn 1 HDRG, der minst 1 HDRG er knyttet til rus og psykiatri. Av disse hadde personer kun polikliniske konsultasjoner. Denne innbyggergruppen stod i perioden for 0,4 prosent av alle DRG-poeng som var rapportert til NPR. Det er estimert at gruppen hadde ca fastlegekontakter i 2013 (2,6 prosent av totalt antall fastlegebesøk). d. Eldre med hjemmetjenester For å vurdere omfanget av samhandling mellom allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten for eldre med hjemmetjenester har vi tatt utgangspunkt i innbyggere i alderen 67 år og over. Under «Samhandling mellom aktørene i kommunal helseog omsorgstjeneste» ble det gjort en analyse av hvor mange brukere som mottar hjemmebaserte omsorgstjenester og samhandlingsvolum mellom Mulighetsstudie -36-

37 allmennlegetjenesten og kommunal omsorgstjeneste. Her gjør vi et anslag på hvor stor andel av disse som også mottar behandling i spesialisthelsetjenesten, slik at vi kan identifisere samhandlingsvolum for denne gruppen. Vi har tatt den grove forutsetningen at alle disse brukerne i perioden har hatt mer enn 1 kontakt med spesialisthelsetjenesten for mer enn 1 HDRG. Dette er ikke nødvendigvis riktig, men uten koblede datasett vil det ikke være mulig å verifisere denne forutsetningen. Figur 22. Estimert samhandlingsvolum for pasienter i alderen 67 år og over som mottar hjemmebaserte omsorgstjenester (sykepleie) og som er registrert med mer enn 1 HDRG og mer enn 2 kontakter med spesialisthelsetjenesten Kilde: Estimert av utredningen for Én innbygger én journal med utgangspunkt i tallgrunnlag fra Helsedirektoratet I perioden hadde ca personer i alderen 67 år og over (1,7 prosent av befolkningen) mer enn 2 kontakter med spesialisthelsetjenesten for mer enn 1 HDRG. Av disse hadde personer kun polikliniske konsultasjoner. Denne innbyggergruppen stod i perioden for 9,9 prosent av alle DRG-poeng som var rapportert til NPR. Det er estimert at gruppen hadde ca fastlegekontakter i 2013 (5,8 prosent av totalt antall fastlegebesøk). Informasjonsbehov i samhandling mellom allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten I dagens situasjon opererer fastlegene og spesialisthelsetjenesten med ulike journalsystem. Elektronisk samhandling ivaretas gjennom at det sendes melding mellom de ulike aktørene. For å kartlegge hvilke helseopplysninger som et minimum skal kunne deles mellom de ulike aktørene, har vi gjennomgått de meldinger som er definert for bruk mellom disse aktørene. Figur 23 gir en oversikt over de meldinger som er etablert for å ivareta samhandling mellom allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Figur 23. Oversikt over samhandlingssituasjoner som understøttes av dagens samhandlingsløsning Forespørsel om tjenester i spesialisthelsetjenesten fra allmennlegetjenesten Følgende melding benyttes ved forespørsel av tjenester i spesialisthelsetjenesten: Henvisningsmelding (HIS 80517): Benyttes for sending av henvisning fra henvisende helsepersonell til en virksomhet i spesialisthelsetjenesten. Kopi av henvisningen kan sendes til andre relevante parter, for eksempel til pasientens fastlege eller til den kommunale helseog omsorgstjenesten. Rekvisisjon/henvisning - radiologi (HIS 80821): Melding som benyttes for å sende en rekvisisjon fra en rekvirent til spesialisthelsetjenesten eller privat røntgeninstitutt. Rekvisisjon - laboratoriemedisin (HIS 80821): Melding som benyttes for å sende rekvisisjon til et laboratorium eller en sykehusavdeling. Meldingen dekker alle laboratorietjenester (medisinsk biokjemi, hematologi, mikrobiologi, virologi, cytologi, histologi mv) Oppsummert tilbakemelding fra spesialisthelsetjenesten Følgende melding benyttes for tilbakemelding fra spesialisthelsetjenesten til allmennlegetjenesten: Epikrisemelding (HIS 80226): Benyttes for elektronisk overføring av epikrise ved utskrivning fra helseinstitusjon til innleggende eller henvisende helsepersonell, pasientens faste lege og eventuelt til annet helsepersonell som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging. Det skal også sendes epikrise ved poliklinisk behandling eller behandling hos spesialist. Mulighetsstudie -37-

38 Følgende meldinger benyttes for detaljert tilbakemelding fra spesialisthelsetjenesten til allmennlegetjenesten: Svarrapportering av medisinske tjenester (HIS 80822): Melding som benyttes for å sende en generell svarrapport for ulike medisinske tjenester (laboratoriemedisin og radiologi). Detaljert tilbakemelding fra spesialisthelsetjenesten Svarrapport medisinsk biokjemi (HIS 1138): Melding som benyttes for å sende svar på en utført laboratorieundersøkelse innenfor medisinsk biokjemi til en rekvirent og/eller andre relevante mottakere. Svarrapport - mikrobiologi (HIS 1139): Melding som benyttes for å sende svar på en utført laboratorieundersøkelse innenfor mikrobiologi til en rekvirent og/eller andre relevante mottakere. Svarrapport immunologi (HIS 1140): Melding som benyttes for å sende svar på en utført laboratorieundersøkelse innenfor immunologi til en rekvirent og/eller andre relevante mottakere. Svarrapport patologi (HIS 1141): Melding som benyttes for å sende svar på en utført laboratorieundersøkelse innenfor patologi til en rekvirent og/eller andre relevante mottakere. Svarrapport radiologi (HIS 1142): Melding som benyttes for å sende svar på en utført radiologisk undersøkelse til en rekvirent og/eller andre relevante mottakere. Kilde: ehelse.no Meldingene inneholder ulike omfang av informasjon. I Figur 24 har vi oppsummert informasjonsklasser som skal være tilgjengelig for helsepersonell som er involvert i behandling av pasient som mottar allmennlegetjenester og spesialisthelsetjenester, basert på kartleggingen av alle meldinger som er i bruk mellom allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Mulighetsstudie -38-

39 Figur 24. Oversikt over informasjonsklasser som skal være tilgjengelig for helsepersonell som er involvert i behandling av pasient som mottar allmennlegetjenester og spesialisthelsetjenester Kilde: Gjennomgang av ehelse.no Meldingsstandardene definerer også her et innhold som representerer et minimum. Videre viser analysen at: Omfanget av informasjon som i ulike situasjoner skal deles mellom aktørene representerer samlet sett majoriteten av informasjonsklasser. I samhandlingssituasjonen mellom allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten benyttes det i stor grad henvisning og epikrise for å utveksle informasjon. Siden dette er de primære samhandlingsmekanismene mellom disse aktørene rommer disse meldingene veldig mye forskjellig informasjon. Mulighetsstudie -39-

40 Samhandlings- og delingsbehovet internt i spesialisthelsetjenesten er betydelig for disse pasientgruppene og dekkes i mindre grad gjennom de etablerte samhandlingsmekanismene i dag (definerte meldinger) For kronikere vil det ofte over tid etablere seg relativt stabile behandlingsrelasjoner med relevante deler av spesialisthelsetjenesten. En slik relasjon kan ligne på relasjonen mellom pasient og fastlege. I slike tilfeller vil gjerne spesialisthelsetjenesten ha nødvendig informasjon om pasienten. Det er imidlertid særlig to andre forhold som kan komplisere bildet ytterligere: Pasienter med flere sykdommer (både kroniske og ikke-kroniske sykdommer og problemer, mer enn én HDRG): I Figur 24 beskrives hvilke informasjonsklasser som minimum må deles, og dette gjelder i stor grad pasienter med flere sykdommer og problemer. Delingsbehovet er stort, selv når pasienten har flere, stabile behandlingsrelasjoner for hver av sine eventuelle kroniske sykdommer. Ofte vil det være behov for medikamentell behandling, og pasienter med flere sykdommer benytter dermed flere forskjellige legemidler. Dette gir i seg selv større risiko for pasientskade da mulighetene for uønskede virkninger er større. Koordineringsbehovet øker med antall sykdommer og problemer, og dette gjør en meldingsbasert samhandling spesielt krevende da alle aktører må sitte på en oppdatert kopi av den aktuelle informasjonen. I etablerings- eller endringsfasen av behandlingsrelasjonen knyttet enten til spesialisthelsetjenesten eller endring av allmennlegetjenesten (eksempelvis bytte av fastlege): Pasienter med flere sykdommer vil over tid ofte møte forskjellig helsepersonell for samme problem. Eksempelvis kan man i løpet av en enkelt sykehusinnleggelse på større sykehus møte forskjellig helsepersonell på mottak, sengepost før operasjon, operasjon, postoperativ, sengepost etter operasjon og utskrivning. Dette gjør informasjonsdelingen spesielt viktig og krevende. Igjen vil dette stille store krav til samhandling internt i spesialisthelsetjenesten for disse pasientgruppene. I tillegg vil behovet for informasjonsdelingen i samhandlingen være stort i etableringen og eventuelt endringen av en behandlingsrelasjon. I slike tilfeller må de fleste av informasjonsklassene deles. Eksempler på slike tilfeller er fastlegebytte (hvor eksempelvis behandlende spesialist for kroniske sykdommer må koordinere med ny fastlege), ny spesialist, eksempelvis avtalespesialist, eller nytt sykehus og endring av behandlende lege/institusjon for en påvist kronisk sykdom. Mulighetsstudie -40-

41 C: Samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunal omsorgstjeneste Figur 25 viser en oversikt over gjennomsnittlig kontakter for pasienter som over en treårsperiode har hatt mer enn 5 kontakter med spesialisthelsetjenesten der det er registrert mer enn 1 HDRG. I forhold til antall pasienter i denne gruppen har hver pasient hatt mellom 12 og 18 kontakter i gjennomsnitt. En analyse av antall kontakter i forhold til hele befolkningen viser at innbyggere fra og med 67 år har en høyere kontaktfrekvens med spesialisthelsetjenesten enn øvrige aldersgrupper. Figur 25. Gjennomsnittlig kontakter for pasienter med mer enn 5 kontakter og mer enn 1 HDRG I dette avsnittet vil vi gjennomføre en analyse for å identifisere følgende grupper: a. Eldre med hjemmetjenester. I forrige avsnitt ble det gjort en analyse av samhandlingsvolum mellom allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten for brukere som mottar hjemmebaserte omsorgstjenester. b. Eldre med omsorg på institusjon. Ettersom vi ikke har hatt tilgang til koblede data vil dette være et anslag på volumet av antall personer som mottar tjenester i omsorgsinstitusjoner og spesialisthelsetjenesten. a. Eldre med hjemmetjenester Analysene for eldre med hjemmetjenester gir en indikasjon over samhandlingsvolumet for de innbyggerne som mottar kommunale helseog omsorgstjenester over lengre tid. Vi har ikke identifisert samhandlingsvolumet for de pasientene som etter opphold i spesialisthelsetjenesten har behov for korttidsopphold på institusjon etter større inngrep. Samhandlingsutfordringene for denne gruppen er tilsvarende den som for innbyggere med langvarige tjenester. Den største forskjellen er at det ikke nødvendigvis er etablert en samhandlingsrelasjon, hvilket medfører en ekstra risiko. Figur 26. Estimert samhandlingsvolum mellom spesialisthelsetjenesten og kommunal omsorgstjeneste for eldre (67 år og over) med hjemmesykepleietjenester Kilde: Estimert av utredningen for Én innbygger én journal Mulighetsstudie -41-

42 b. Eldre med omsorg på institusjon Den siste gruppen som er avhengig av samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunal omsorgstjeneste er eldre (i alder 67 år og over) som mottar helseog omsorgstjenester på institusjon. Vi har tatt den grove forutsetningen at alle disse brukerne i perioden har hatt mer enn 1 kontakt med spesialisthelsetjenesten for mer enn en HDRG. Uten koblede datasett vil det ikke være mulig å verifisere denne forutsetningen. Figur 27. Estimert samhandlingsvolum mellom spesialisthelsetjenesten og kommunal omsorgstjeneste for eldre (67 år og over) som mottar omsorgstjenester på institusjon Kilde: Estimert av utredningen for Én innbygger én journal I perioden mottok ca personer i alder 67 år og over helseog omsorgstjenester på institusjon (0,8 prosent av befolkningen). Av disse hadde personer kun polikliniske konsultasjoner. Denne innbyggergruppen stod i perioden for 3,5 prosent av alle DRGpoeng som var rapportert til NPR. Informasjonsbehov i samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunal omsorgstjeneste På lik linje med de andre samhandlingssituasjonene har aktørene også i dette scenariet ulike journalsystem. Elektronisk samhandling ivaretas derfor gjennom at det sendes meldinger mellom de ulike aktørene. For å kartlegge hvilke helseopplysninger som minimum skal kunne deles mellom de ulike aktørene har vi også her gjennomgått de meldinger som er definert for bruk mellom disse aktørene. Figur 28 gir en oversikt over de meldinger som er etablert for å ivareta samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunal omsorgstjeneste. Mulighetsstudie -42-

43 Figur 28. Oversikt over samhandlingssituasjoner som understøttes av dagens samhandlingsløsning «Fra kommunal omsorgstjeneste til spesialisthelsetjenesten» «Fra spesialisthelsetjenesten til kommunal omsorgstjeneste» Løpende kontakt mellom spesialisthelsetjenesten og kommunal omsorgstjeneste Blant annet benyttes følgende meldinger ved pasientflyt fra den kommunale omsorgstjenesten til spesialisthelsetjenesten: Blant annet benyttes følgende meldinger benyttes ved pasientflyt fra spesialisthelsetjenesten til den kommunale omsorgstjenesten: Følgende meldinger benyttes ved løpende kontakt mellom omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten: Innleggelsesrapport (HIS 1143) Denne standarden beskriver en type melding som benyttes for å sende innleggelsesrapport fra pleie- og omsorgstjenesten til sykehus i forbindelse med innleggelse. Meldingen inneholder opplysninger som er viktige i forbindelse med oppholdet. Orientering om tjenestetilbud (HIS 1146): benyttes for å orientere om hvilke tjenester pasienten/brukeren mottar fra pleie- og omsorgstjenesten. Pasientlogistikkmeldinger (HIS 1149) Denne standarden beskriver en type melding som skal ivareta behov for å overføre administrativ informasjon knyttet til en sykehusinnleggelse, planlegging av utskrivning og til selve utskrivningen. Meldingene inneholder ingen helseinformasjon om pasienten. Følgende varianter sendes fra spesialisthelsetjenesten: 1. Melding om innlagt pasient 2. Melding om utskrivningsklar pasient 3. Avmelding av utskrivningsklar pasient 4. Melding om utskrevet pasient Epikrisemelding (HIS 80226): Benyttes for elektronisk overføring av epikrise ved utskrivning fra helseinstitusjon til innleggende eller henvisende helsepersonell, pasientens faste lege og eventuelt til annet helsepersonell som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging. Utskrivningsrapport (HIS 1148): Denne standarden beskriver en type melding som skal sendes utskrivningsdagen for pasienter som følges opp av kommunens pleie- og omsorgstjeneste. Medisinske opplysninger (HIS 1147): Denne meldingen benyttes i forbindelse med etablering av ny tjeneste hos pleie- og omsorgstjenesten Forespørsel og svar på forespørsel i tilknytning til pleie- og omsorgsmeldinger (Dialogmelding) (HIS 1152): Inneholder notat og benyttes for å sende en forespørsel eller svare på en forespørsel i tilknytning til behandlingsforløp med pleie- og omsorgssektoren. Forespørsel og svar på forespørsel i tilknytning til pleie- og omsorgsmeldinger (Dialogmelding) (HIS 1152): Inneholder notat og benyttes for å sende en forespørsel eller svare på en forespørsel i tilknytning til behandlingsforløp med pleie- og omsorgssektoren. Kilde: ehelse.no Meldingene inneholder ulike omfang av informasjon. I Figur 29 har vi oppsummert informasjonsklasser som skal være tilgjengelig for helsepersonell som er involvert i behandling av pasient som mottar spesialisthelsetjenester og kommunale omsorgstjenester, basert på kartleggingen av alle meldinger som er i bruk mellom spesialisthelsetjenesten og kommunal omsorgstjeneste. Mulighetsstudie -43-

44 Figur 29. Oversikt over informasjonsklasser som skal være tilgjengelig for helsepersonell som er involvert i behandling av pasient som mottar spesialisthelsetjenester og kommunale omsorgstjenester Kilde: Gjennomgang av ehelse.no Meldingsstandardene definerer også her et innhold som representerer et minimum. Videre viser analysen at omfanget av informasjon som i ulike situasjoner skal deles mellom aktørene representerer samlet sett majoriteten av informasjonsklasser. Informasjonsbehovet er noe forskjellig for de to hovedgruppene av pasienter og brukere: a. Eldre med hjemmetjenester For de som bor hjemme og mottar kommunale omsorgstjenester, vil mye av samhandlingen bære preg av å være en mer «en-veis»-prosess, fra spesialisthelsetjenesten og til den Mulighetsstudie -44-

45 kommunale omsorgstjenesten. Dette følger den underliggende pasientflyten, hvor et typisk scenario er at en pasient blir utskrevet fra et sykehus med et utvidet omsorgsbehov som den kommunale omsorgstjenesten må ivareta. I slike tilfeller er det særlig viktig for den kommunale omsorgstjenesten å få god innsikt i brukerens mestrings- og funksjonsevne, samt også oversikt over viktige medisinske problemer. Dette vil avgjøre hvilke tiltak kommunen skal sette i gang. For hjemmeboende vil veien inn til spesialisthelsetjenesten gå gjennom allmennlegetjenesten (fastlege eller legevakt), på lik linje med de fleste andre innbyggere. Det vil i liten grad være direkte samhandling mellom den kommunale omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten i slike tilfeller. Med tanke på informasjonsbehovet vil det imidlertid for spesialisthelsetjenesten være behov for å kjenne til både pasientens funksjonsnivå og hvilke omsorgstjenester som pasienten allerede er innvilget. Dette er informasjon som er viktig for spesialisthelsetjenesten for å kunne tilrettelegge oppholdet i spesialisthelsetjenesten tilstrekkelig, samt bidra til å sikre at pasientene er godt nok ivaretatt etter endt opphold. I tillegg vil naturligvis medisinsk informasjon være viktig for spesialisthelsetjenesten, men det informasjonsbehovet dekkes gjennom samhandlingen mellom allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten, som er beskrevet tidligere (samhandling B). En ser imidlertid en trend med økende informasjonsbehov, grunnet at flere bor hjemme lengre, og hjemmetjenestene er blitt mer medisinsk rettet. Tre av fire nye stillinger i omsorgstjenestene de siste årene har kommet innenfor hjemmetjenestene, og det er i hovedsak hjemmesykepleietjenester som har vokst (11) (12). Det er også økt grad av direkte samhandling mellom de kommunale omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten. Eksempler på dette er opplæring i sårstell, ACT-team (for pasienter med alvorlige psykiske lidelser) og palliative team (11) (13). Institusjons- og hjemmetjenestetradisjonen i omsorgssektoren er i ferd med å forenes, med stadig mer glidende overgang mellom sykehjem med små avdelinger og omsorgsboliger og lokaler for hjemmetjenestene, slik at informasjonsbehovet for disse også blir sammenlignbart. Hagen-utvalget anbefaler i sin utredning at en tar skrittet fullt ut og fusjonerer disse ulike formene (14). b. Eldre med omsorg på institusjon Det er et stort behov for bedre informasjonsflyt mellom sykehjem og spesialisthelsetjenesten (15). For brukere på institusjon vil allmennlegetjenesten i praksis bli ivaretatt av ansvarlig lege på institusjonene. På sykehjem vil dette typisk være sykehjemslegen. For pasienter som nylig er lagt inn ved en institusjon, vil det være en utfordring at ansvarlig lege ikke kjenner godt til pasienten fra før. Det vil derfor være et stort informasjonsbehov for å kunne sette institusjonslegen i stand til å ivareta allmennlegefunksjonen i tilfredsstillende grad. Dette gjelder både ved korttidsopphold og ved starten av et langtidsopphold. Beboere på sykehjem har ofte flere kroniske og alvorlige sykdommer. For brukere som har korttidsopphold vil det ofte være en utfordring knyttet til vedlikehold og oppdatering av legemiddellisten. Dette skyldes at det enkelte ganger vil variere om ansvaret for å ivareta allmennlegefunksjonene ligger hos institusjonen eller pasientens fastlege, avhengig av institusjonsoppholdets varighet og intensitet. Det er dermed i overgangene at det særlig er behov for å vareta informasjonsbehovet for å kunne gi et godt helseog omsorgstilbud. Veldig mange eldre vil gå gjennom fasene, hjemmeboende frisk, hjemmeboende med sviktende helse/nedsatt funksjonsevne, innlagt på sykehus/institusjon med tidvis alvorlig helseproblem, og til varig nedsatt helse og funksjonsevne. I disse overgangene vil et godt informasjonsunderlag kunne bidra i vesentlig grad til bedre kvalitet i helseog omsorgstjenesten. Mulighetsstudie -45-

46 1.3.3 Mulighetsrommet for ulike samhandlingsmodeller I Figur 30 oppsummerer vi estimatene fra analysen av samhandlingsmodeller. Figur 30. Estimert samhandlingsvolum mellom ulike aktører i helseog omsorgstjenesten Kilde: Estimert av utredningen for Én innbygger én journal med utgangspunkt i tallgrunnlag fra fra Statistisk sentralbyrå, Helsedirektoratet Det er estimert at ca. 28 prosent av befolkningen (1, 4 millioner) mottar helseog omsorgstjenester fra mer enn en aktør der samhandlingen mellom aktørene er viktig for kvaliteten for pasienten. Det største samhandlingsvolumet er mellom allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Samtidig oppleves samhandlingen mellom spesialisthelsetjeneste og kommunal omsorgstjeneste som krevende, fordi pasientene her i snitt har større helseog omsorgsbehov. Analysen av samhandlingsmodeller og samhandlingsutfordringer gir oss følgende alternativer når det gjelder hvilke samhandlingsutfordringer som skal løses gjennom tiltaket: 1. Det etableres felles løsning for aktørene i kommunal helseog omsorgstjeneste. Disse konseptene vil adressere samhandlingsutfordringene for de innbyggere som er avhengig av tjenester fra flere aktører i sitt nærmiljø (barn, innbyggere med omsorgsbehov). Felles løsning vil gjøre det mulig å gi en mer tilpasset og helhetlig tjeneste for disse innbyggerne. 2. Det etableres en felles løsning for allmennlegeog spesialisthelsetjenesten. Disse konseptene vil bedre adressere samhandlingsutfordringen for de innbyggergruppene som har behov for oppfølging av ulike behandlingsnivåer over lang tid (kronikere). Felles løsning vil gjøre det lettere å gjøre endringer på oppgavedelingen mellom allmennlegetjenesten og poliklinikktjenestene i spesialisthelsetjenesten. 3. Det etableres felles løsning som omfatter alle aktørene i kommunal helseog omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten (ekskludert private sykehus og avtalespesialister). Disse konseptene vil løse samhandlingsutfordringene for alle de tre gruppene i som nevnt i alternativ 1 og 2 (barn, innbyggere med omsorgsbehov og kronikere). 4. Det etableres en felles løsning for alle sentrale aktører i helseog omsorgstjenesten. Disse konseptene omfatter også private sykehus og avtalespesialister. 5. Det etableres en felles løsning som omfatter samhandling med helseaktører internasjonalt. Mulighetsstudie -46-

47 Figur 31. Muligheter for ulike samhandlingsmodeller 1.4 Mulighetsdimensjon B: Funksjonalitet for helsepersonell (Mål 1) Krav som adresseres i mulighetsdimensjonen Følgende krav til tiltaket «Én innbygger én journal» tilsier at muligheten for utvidet funksjonalitet for helsepersonell skal vurderes. Krav 1: Tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbyggeren har fått helsehjelp tidligere. Prioriterte krav Krav 2: Tiltaket skal legge til rette for at planer for den enkelte pasient kan opprettes, deles og følges opp på tvers av tjenesten. Det skal tydelig fremgå hvilken aktør som til enhver tid har ansvaret for gjennomføring av aktuelle oppgaver. Krav 3: Tiltaket skal sikre at tjenester er enhetlig definert på tvers av tjenesten og at helsepersonell og innbyggere får en samlet oversikt over ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. Krav 4: Tiltaket skal legge til rette for at helsepersonell får tilgang til kunnskapsog beslutningsstøtte i tråd med gitte prioriteringer og definert beste praksis. IKT-krav Bør-krav Krav 10: Tiltakets IKT-løsninger skal være brukervennlige og kunne tilpasses ulike brukergruppers behov. Krav 15: Tiltakets IKT-løsninger bør kunne utveksle relevante data med medisinsk-teknisk utstyr og annet teknisk utstyr som brukes ved ytelse av helsehjelp. Mulighetsstudie -47-

48 1.4.2 Analyse av det samlede IKT-utfordringsbilde i helseog omsorgssektoren I analysen av det samlede IKT-utfordringsbilde i helseog omsorgssektoren (10) berører følgende utfordringer samme problemstillinger som kravene ovenfor: Utfordring 2: Dagens IKT-systemer mangler funksjonalitet for å understøtte beslutninger og kvalitetsforbedring. Disse funksjonene er nødvendige for å styrke pasientsikkerheten og heve kvaliteten i helseog omsorgstjenesten. Dagens IKT-systemer inneholder, med noen få unntak, lite funksjonalitet som skal understøtte kvalitet i behandlingen og ikke minst er det liten mulighet for å gjenbruke informasjon til bedre beslutningsstøtte Der er vesentlige mangler når det gjelder sikker tilgang til oppdaterte og relevante pasient- og brukeropplysninger, muligheten for å støtte i arbeidsflyten både innad i en virksomhet men også mellom virksomheter, muligheten for å opprette og følge opp helhetlige og pasient/brukersentrerte planer Dess flere spesialistsystemer som opprettholdes på grunn av at hovedløsningene ikke er funksjonalitetsmessig dekkende nok, dess mindre vil mulighetsrommet være til å implementere prosesstøtte og beslutningsstøtte Dess større variasjon som skal opprettholdes, dess mindre vil mulighetsrommet være med hensyn til å videreutvikle IKT-løsningene fortløpende til å holde tritt med beste medisinske praksis Utfordring 9: Dagens organisering av IKT-funksjonene i sektoren utnytter i liten grad potensialet i stordrift og realiserer få synergier i forhold til anskaffelser, drift, forvaltning og utvikling av løsninger. Det konkurreres om begrenset IKT-kompetanse hvilket gjør organiseringen sårbar med hensyn til fremtidig kompetansebehov. Mange kommuner mangler tilstrekkelig gjennomføringsevne til å håndtere et stort løft innen IKT. En kartlegging gjennomført av KommIT viser at snittverdien for antall årsverk innenfor IKTavdelingen i en kommune er på 6,7. I allmennlegetjenesten er det hentet ut få synergier på tvers av fastlegekontorene. Utvikling og standardisering er i sin helhet overlatt til leverandørmarkedet, riktignok med et par etablerte brukerforum som møtearenaer hvor ny funksjonalitet presenteres og diskuteres. Det er etablert en egen referansegruppe i Forening for allmennmedisin (NFA) som har til formål å koordinere behovene ovenfor leverandørmarked og nasjonale retningslinjer. I 2014 ble EPJ-Løftet etablert som et program for kvalitetsheving av fastlegers og privatpraktiserende spesialisters EPJ-system. EPJ-Løftet er et brukerdrevet program som styres av en partssammensatt styringsgruppe med tre representanter fra Legeforeningen og tre representanter fra Helsedirektoratet. Helsedirektoratet er programeier og jobber tett med EPJ-leverandører og brukerrepresentanter fra referansegruppen for EPJ. I spesialisthelsetjenesten har det de siste ti årene vært størst fokus på å etablere de regionale IKT-avdelingene med tilhørende fisjonering og fusjonering, og påfølgende konsolidering av infrastruktur og driftsarkitektur. Alle helseforetakene har valgt å sentralisere mesteparten av sine IKT-leveranseressurser i egne virksomheter, enten som en avdeling i det regionale helseforetaket eller som et eget aksjeselskap under felles eierskap og styring av helseforetakene og det regionale helseforetaket. Det pågår nå flere tiltak for å konsolidere de ulike systemområdene, samt for å etablere regionale løsninger for elektronisk pasientjournal. Det er blitt hentet ut få synergier når det kommer til standardisering av systemporteføljen og gjennomføring av felles systemanskaffelser på tvers av de regionale helseforetakene. Mulighetsstudie -48-

49 1.4.3 Faktorer som vurderes for å definere mulighetsrommet knyttet til funksjonelt ambisjonsnivå for helsepersonell Denne mulighetsdimensjonen beskriver det funksjonelle ambisjonsnivået for tiltaket. Uten å ta stilling til om det skal være en sentral løsning eller flere løsninger må det tas stilling til hvilke e- helsekapabiliteter som trengs for å realisere de prioriterte kravene. Mulighetsdimensjonen innebærer at IKT-løsningene som gjøres tilgjengelige for helsepersonell møter dagens og morgensdagens krav til å understøtte beste medisinske praksis gjennom tilgang til: Mer effektiv dokumentasjonspraksis basert på gjenbruk av informasjon Prosesstøtte basert på beste medisinske praksis, inkludert støtte til effektiv planlegging og administrasjon av behandlingsforløp innad i virksomheten og på tvers av virksomheter Kunnskapsstøtte og beslutningsstøtte basert på beste medisinske praksis I de følgende avsnittene vurderes følgende faktorer for å bestemme mulighetsrommet for denne dimensjonen: Vurdering av mulighet for nytt e-helsearbeidsverktøy for helsepersonell. Det er utviklet en e- helsekapabilitetsmodell som definerer det funksjonelle innholdet i et moderne arbeidsverktøy (1). Summen av disse kapabilitetene definerer det funksjonelle ambisjonsnivået for helsepersonell. E-helsekapabilitetene vil realiseres i mindre grad ved en evolusjonær tilnærming enn ved et funksjonelt paradigmeskift. Vurdering av funksjonell dekningsgrad av e-helseapplikasjoner. I dette avsnittet presenterer vi resultatet av en overordnet kartlegging av leverandørmarkedet, med tanke på å avklare funksjonell dekningsgrad i de e-helseapplikasjonene som foreligger i dagens leverandørmarked. Analysen skal besvare spørsmålene om hvilken overordnet sourcingstrategi tiltaket kan følge. Dette er mer detaljert analysert i Alternativanalysen for de konseptene som er videreført og ytterligere som en del av forprosjektets håndtering av gjennomføringsstrategi. I dette avsnittet begrenses analysen til å avdekke mulighetsrommet for å diskutere realismen i de ulike konseptene Vurdering av mulighet for nytt arbeidsverktøy innen e-helse for helsepersonell Helse- og omsorgtjenestens IKT-systemer er ikke lenger kun et dokumentasjonsverktøy, men en forutsetning for moderne helseog omsorgstjenester. I dette ligger at systemene ikke lenger bare er arkiv, men understøtter komplekse kliniske arbeidsprosesser. Trenden er automatisering av dokumentasjonen der det er mulig, slik at det kan frigjøres tid til pasienten. Funksjonelle e-helsemodenhetsmodeller Det finnes flere modeller for å beskrive og måle funksjonell modenhet. I dette avsnittet omhandles de mest etablerte for helsevirksomheter og e-helseapplikasjoner; Gartners Electronic Health Record generasjonsmodell og HIMSS EMRAM og A-EMRAM. I kapittel vurderes det hvilken Gartner EHR-generasjon konseptene baseres på, samt hvilket trinn på EMRAM og A-EMRAM hvert konsept kan oppnå. Muligheten for å videreutvikle IKT-løsningene slik at de blir effektive arbeidsverktøy for helsepersonell er avhengig av at helsepersonell gis mulighet til å samle seg om hvilke krav det skal stilles til IKT-løsningene og virksomhetenes evne til å drive leverandørmarkedet. Gartner Figur 32 presenterer Gartners generasjonsmodell for Electronic Health Record (EHR). Gartners syn er at EHR-løsninger vil utvikle seg gjennom fem generasjoner. For hver generasjon øker kravet til funksjonalitet (16). Mulighetsstudie -49-

50 Figur 32. Gartners Electronic Health Record (EHR) generasjonsmodell Kilde: Gartner Generasjon 1-systemer er enkle systemer som essensielt opererer som et resultatrapporteringsverktøy. De gjør det mulig for flere brukere å få tilgang til kliniske data som tidligere kan ha blitt spredt blant flere systemer eller bare har vært tilgjengelig på papir for én person om gangen. Generasjon 2-systemer er systemer som kan brukes både for tilgang til informasjon og til dokumentasjon av kliniske data. Generasjon 3-systemer har funksjonalitet og egenskaper som tilgjengeliggjør evidensbasert beslutningsstøtte til brukerne og støtter flere fagområder og spesialiteter. Generasjon 4 kjennetegnes av mer avanserte systemer som gir mer sofistikerte og relevante kliniske datasyntese-, presentasjons- og navigasjonsmuligheter, sammen med rikere og mer kompleks klinisk beslutningsstøtte. I følge en analyse utført av Gartner av det norske EPJ-leverandørmarkedet (2) ligger EPJ-systemer brukt av norske sykehus på Generasjon 2 (systemer brukes både for tilgang til informasjon, men også til dokumentasjon av kliniske data), med noe Generasjon 3-funksjonalitet under utvikling hos noen kunder. Gartner vurderer at verdens ledende EHR-leverandører har levert generasjon 3-systemer siden 2005 og antar at de første Generasjon 4-systemene kan ventes i løpet av Figur 33 presenterer Gartners generasjonsmodell på en litt annen måte for at vi tydeligere skal se de trender som driver utviklingen av e-helseløsninger. Figur 33. Grensene mellom applikasjoner viskes ut - Big data utnyttes i diagnostikk, behandling og kvalitetsoppfølging i en digital verden (16) Mulighetsstudie -50-

51 HIMSS Healthcare Information and Management Systems Society (HIMSS) har utarbeidet modenhetsmodellen Electronic Medical Record Adoption Model (EMRAM) som måler modenhet for sykehus på funksjonalitet som er tatt i bruk i en virksomhet som helhet (der både prosesser og systemstøtte spiller inn). Modellen består av 8 trinn som vist i Figur 34. Sykehus som har oppnådd trinn 7 er heldigitaliserte. Det vil si at de har sluttet med all papirdokumentasjon i forbindelse med pasientbehandling. I Norge har to helseregioner gjennomført disse målingene. Resultatene viser at norske sykehus (med unntak av ett) ligger på trinn to. Til sammenligning har tilsvarende måling av sykehus i Nederland gitt 4,3 i snitt, Danmark snitt for alle sykehus på 5,3 (17), mens det i USA finnes det over 1150 sykehus, av 5400 undersøkte, på trinn 6 eller 7 (18). Figur 34. Electronic Medical Record Adoption Model (EMRAM) Kilde: Healthcare Information and Management Systems Society (HIMSS). Oversettelse av utredningen «Én innbygger- én journal». HIMSS har også utviklet Ambulatory EMRAM (A-EMRAM) som måler modenhet på funksjonalitet som er tatt i bruk for virksomheter som har en knytning til et helseforetak eller et helt helsesystem. «Ambulatories» kan oversettes med legekontor, altså steder som ikke har inneliggende pasienter. Eksempler på slike virksomheter er allmennlegepraksiser, legevakt og spesialister/klinikker og poliklinikker utenfor bygninger som har sengeposter. Modenhetsmodellen har samme oppbygning som EMRAM og trinn 7 gir en heldigitalisert virksomhet. Mulighetsstudie -51-

52 Figur 35. Ambulatory EMRAM (A-EMRAM) Kilde: Healthcare Information and Management Systems Society (HIMSS). Oversettelse utredningen Én innbygger- én journal. Oversikt over funksjonalitet som skal være tilgjengelig i et effektivt arbeidsverktøy for helsepersonell Med utgangspunkt i dagens systemer, kunnskap til gjeldende vellykkede utvikling for systemer, Gartners generasjonsmodell og HIMSS EMRAM, er det utviklet en e-helsekapabilitetsmodell som definerer det funksjonelle innholdet i et moderne arbeidsverktøy. En e-helsekapabilitet er et sett av egenskaper ved en e-helseløsning (bestående av få eller mange systemer) og beskriver den funksjonalitet som på et overordnet nivå understøtter virksomhetskapabilitetene som dekkes av tiltaket. Det er for dette tiltaket definert åtte e- helsekapabiliteter. Sammenheng mellom de helsepolitiske mål definert i Meld. St. 9 og e- helsekapabilitetene er illustrert i Figur 36. Hver e-helsekapabilitet er kort beskrevet i Figur 37. Figur 36. E-helsekapabiliteter og deres sammenheng med målene i Meld. St. 9 «Én innbygger én journal» Mulighetsstudie -52-

53 Figur 37. Kort beskrivelse av e-helsekapabiliteter Under hver e-helsekapabilitet er det, som vist i Figur 38, definert et sett med underkapabiliteter som til sammen utgjør e-helsekapabiliteten. Se kapittel 2 i dokumentet «E-helsekapabiliteter» for mer detaljert beskrivelse av e-helsekapabilitetene. Figur 38. E-helsekapabiliteter med underkapabiliteter Tabellen under gir en oversikt over den funksjonaliteten som skal være tilgjengelig i et effektivt arbeidsverktøy for helsepersonell. Mulighetsstudie -53-

54 E-helsekapabilitet Underkapabilitet Beskrivelse 1 Dokumentasjon av forløp og tilstand 1.1 Dokumentasjon fra helsepersonell 1.2 Dokumentasjon ved hjelp av teknisk utstyr 1.3 Lesing og deling av informasjon Helsepersonell skal kunne registrere, redigere og slette informasjon i IKT-løsningen i henhold til sine roller og tilganger. Funksjonalitet understøtter registrering av informasjon i definerte strukturer. Strukturene innebærer tydelig definerte termer, enheter og relasjoner for det enkelte dataelement. Funksjonalitet som understøtter standardisert dokumentasjonspraksis basert på felles sett av kodeverk og terminologier. Funksjonalitet for å støtte valg av korrekte koder (diagnoser, prosedyrer og takster) basert på forslag for den korrekte ISF-sammensetningen. Arbeidsflater som er tilpasset ulike grupper av helsepersonell sine behov. Funksjonalitet for å integrere med medisinskteknisk utstyr (MTU) og annet teknisk utstyr som brukes i forbindelse med helsehjelp. Funksjonalitet som utnytter data generert av utstyret som en del av dokumentasjon av forløp/tilstand. Funksjonalitet for å kunne registrere helseinformasjon i form av lyd-, bilde- og videofiler der dette er relevant dokumentasjonsform. Funksjonalitet for å integrere med spesialistsystemer og utnytte informasjon registrert i disse som en del av dokumentasjon av forløp/tilstand. Funksjonalitet som gjør det mulig at sensorer som lokaliserer pasienters plassering i sykehus, omsorgssenter e.l. kan integreres. Fremstilling av informasjon er tilpasset brukerens tjenstlige behov (profesjon, roller og tilganger). Funksjonalitet for automatisk sortering, filtrering og gruppering av informasjonen på bakgrunn av én eller flere parametere (multiaksial). Funksjonalitet for strukturering av informasjon som en funksjon av tid. Mulighetsstudie -54-

55 2 Pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon 3 Plan, oppgaveadministrasjon og fagfellestøtte 2.1 Pasient- og rettighetsadministrasjon 2.2 Tjeneste- og ressursadministrasjon Funksjonalitet for å henvise til, rekvirere eller søke om behandling/tiltak. Funksjonalitet for å gi en samlet og komplett oversikt over alle søknader og henvisninger med status i prosesseringen inkludert hvor henvisning/søknad er til behandling, frist for saksbehandling, samt utfall/vedtak. Funksjonalitet for å støtte manuell rettighetsvurdering (inkl. behandlingsfrist) av henvisninger/søknader og prioritering av disse, samt tilbakemelding om utfall/vedtak til henvisende helsepersonell og innbygger. Funksjonalitet for påminnere hvis tid ikke reserveres til pasienten innenfor definerte frister. Funksjonalitet for å gi samlet og komplett oversikt over valgmuligheter og pasientrettigheter for den enkelte pasient. En felles katalog som viser hvilke enheter og virksomheter som tilbyr helsetjenester, og hvilke tiltak de utfører der tiltakene er koblet mot problemer. Funksjonalitet for å gi oversikt over virksomhetens ressurser (personer, utstyr, rom/arealer), samt når de er tilgjengelige (arbeidsplan, vaktlister, reservasjonslister for rom mv.). Funksjonalitet for å iverksette tiltak der det er behov for flere ressurser samtidig, gjennom ulike avtaletyper. Funksjonalitet for å gi helsepersonell tilgang til en oppdatert kalender over tidspunkt for gjennomføring av ulike tiltak og ledig kapasitet. Funksjonalitet for å støtte at tiltak kan bestilles, endres og avbestilles i henhold til pasientens rettigheter og hastegrad. 3.1 Plan og prosesstøtte Funksjonalitet for å opprette, endre og følge opp felles medisinsk- og helsefaglig plan. Denne er listen over oppgaver knyttet til pasientens problemliste. Funksjonalitet for full støtte for å individualisere alle tiltak etter pasientens ønske, alder, komorbiditet, funksjonsnivå m.m., både manuelt og automatisert. Funksjonalitet for å opprette, redigere og følge opp standardiserte behandlingsforløp 3.2 Tiltaks- og oppgaveadministrasjon Funksjonalitet for å kunne følge opp arbeidslister, motta varslinger og påminnere knyttet til oppgaver som skal utføres. Funksjonalitet for å få oversikt over strukturerte arbeidsoppgaver hos enkeltpasient Funksjonalitet for å kunne rekvirere tiltak fra annen enhet 3.3 Fagfellestøtte Funksjonalitet som støtter helsepersonell i å effektivt og sikkert sette opp kommunikasjon med annet helsepersonell før de tar beslutninger. Dette omfatter mulighet til å identifisere relevant fagfelle, metoder for synkron (chat, telefonmøter eller videokonferanser) og asynkron dialog (sikker Mulighetsstudie -55-

56 4 Kunnskaps- og beslutningsstøtte epost, digitale oppslagstavler). 3.4 Legemidler Funksjonalitet for å ha en sanntidsoppdatert liste over alle ordinasjoner av legemidler. Funksjonalitet for å forordne nye legemidler. Funksjonalitet for lukket legemiddelsløyfe. Integrert støtte for rekvirering av legemidler til pasienter som bor hjemme og håndterer legemidler selv. Funksjonalitet for interaksjonskontroll, dobbeltordinasjon, kontraindikasjoner og allergivarsling. Funksjonalitet for å støtte Bivirkningsdokumentasjon og -rapportering 4.1 Kunnskapsstøtte Funksjonalitet som gir tilgang til relevant kunnskap (elektroniske oppslagsverk, kunnskapsdatabaser som inneholder allment aksepterte behandlingsforslag basert på beste medisinske praksis og retningslinjer). Kunnskapsstøtte skal være tilgjengelig innenfor helsepersonellets arbeidsverktøy som en direkte hjelp i den daglige arbeidssituasjonen, knyttet til den enkelte pasient 4.2 Beslutningsstøtte Funksjonalitet som kombinerer medisinsk/helsefaglig eller annen kunnskap med individuelle pasientopplysninger for å understøtte beslutninger i utredning, pleie og behandling av pasienten. Funksjonalitet som støtter samvalg. Samvalg er en variant av beslutningsstøtte som støtter avgjørelser som tas av innbygger og helsepersonell i fellesskap og som legger bedre til rette for at pasientens individuelle preferanser ivaretas. Mulighetsstudie -56-

57 5 Kvalitetsforbedring, ledelse, beredskap, helseanalyse og forskning 5.1 Forvaltning av data 5.2 Datafangst og lagring 5.3 Tilgjengeliggjøring av data 5.4 Gjennomføring av analyse Funksjonalitet som gir den enkelte virksomhet, enhet eller helsepersonell mulighet til å få informasjon som kan støtte kvalitetsforbedring og ledelse. Følgende funksjonalitet er inkludert: o Kvalitetsforbedring og ledelse (helsepersonell og virksomhet) o Tilgang til informasjon om egen behandlingspraksis o Analyse av kvalitet o Ressursstyring og driftsanalyse 6 Innbyggertjenester 6.1 Administrative tjenester 6.2 Tilgang til helseopplysninger og rettigheter 6.3 Egenregistrering 6.4 Dialog og samhandling i forbindelse med helsehjelp 6.5 Kunnskapsstøtte, beslutningsstøtte, prosesstøtte og støtte til egendiagnostisering Funksjonaliteten blir hovedsakelig behandlet under Mulighetsdimensjon E: Informasjonstilgang til sekundærbruk (Mål 3). Funksjonalitet som gir helsepersonell tilgang til digital dialog, e-kontakt og e-konsultasjon med innbygger. Dette omfatter mulighet til å identifisere innbygger, metoder for synkron (chat, telefonmøter eller videokonferanser) og asynkron dialog (sikker epost, digitale oppslagstavler). Funksjonaliteten blir behandlet under mulighetsdimensjon D. Funksjonalitet for innbygger (Mål 2). 7 Personverntjenester Kapabiliteten sikrer at personvernet til innbygger, pasient og helsepersonell ivaretas ved å tilby ulike personverntjenester til innbygger, samt ha god funksjonalitet for tilgangsstyring og logg. 8 Brukervennlig IKT Løsningene skal være brukervennlige for både helsepersonell, pasienter og innbyggere og andre brukergrupper. Hva som defineres som en brukervennlig løsning, vil avhenge av brukernes hverdag, digitale kompetanse og personlige preferanser. Vurdering av funksjonell dekningsgrad på fag- og spesialistområder av e- helseapplikasjoner Gartner definerer generasjon 3 til å være avanserte kliniske systemer som har funksjonalitet for en rekke fagområder og spesialiteter som medisinsk/kirurgisk avdeling, akuttmottak, intensivavdeling, operasjonsstuer og føde samt tilknyttede poliklinikker/spesialiteter (19). De påfølgende figurene illustrer dekningsgraden av fag- og spesialistsystemer for både generasjon 2 og 3. Figur 39 illustrerer at generasjon 2 ikke dekker sentrale fag- og spesialistsystemer, mens Figur 40 illustrerer at generasjon 3 dekker flere. Mulighetsstudie -57-

58 Figur 39. Funksjonell dekningsgrad fag- og spesialistsystemer i Gartners EHR generasjon 2 Figur 40. Funksjonell dekningsgrad fag- og spesialistsystemer i Gartners EHR generasjon 3 Videre følger en overordnet analyse av hvilke produkttilbud generasjon 3-leverandører kan tilby for forskjellige aktørgrupper i helseog omsorgssektoren. Det er foreløpig kun tatt utgangspunkt i leverandører som er nevnt i Gartners «magiske kvadrant» -rapport for EHR-løsninger (19) fordi alle leverer generasjon 3-produkter og deres produkttilbud blir vurdert årlig av analysefirmaet KLAS Research (20). Figur 41 viser et overblikk over produkttilbudet til leverandørene for forskjellige aktører basert på de nevnte rapportene. Mulighetsstudie -58-

59 Figur 41. Gartners EHR generasjon 3 leverandørers produkttilbud til forskjellige aktører Leverandører i Gartner EHR magiskkvadrant Produkttilbud sykehus Produkttilbud pleie og omsorg Produkttilbud Allmenn- og spesialistpraksiser Allscript Cerner Epic InterSystems Meditech Alle leverandørene har funksjonsrike produkter for sykehus. De fleste av leverandørene har produkttilbud innenfor pleie- og omsorgsfeltet og det er grunn til å tro at klinisk dokumentasjon og pasientadministrasjon er godt dekket. Det er ikke foretatt en analyse av hvor stor funksjonell bredde produktene har, og en kan anta at områder som er tett knyttet opp mot kommunal saksbehandling etc. ikke er dekket. De fleste av leverandørene ser ut til å ha god dekning for allmenn- og spesialistpraksiser innenfor klinisk dokumentasjon, legemidler og pasientadministrasjon. De har i tillegg funksjonalitet for å styre og administrere legepraksisen. Flere leverandører har som del av sin EPJ-løsning produkter som stammer fra oppkjøp av andre leverandører. Det er ikke gjort en kartlegging av i hvilken grad de er tett integrert med hovedproduktet. Samlet vurdering av muligheten for å etablere e-helseløsninger som et arbeidsverktøy for helsepersonell Muligheten for å levere e-helseløsninger som fremstår som et effektivt arbeidsverktøy for helsepersonell vil kreve at mer avansert funksjonalitet er inkludert. I Figur 42 presenterer vi en overordnet analyse av hvilken generasjon e-helseløsninger som dekker de ulike e- helsekapabilitetene. Det foreligger ikke en eksakt definisjon av dette fra Gartner. Analysen som presenteres er basert på den kartleggingen som er gjennomført av de ledende leverandørene i Gartners Magic Quadrant (19). Figur 42. Samlet vurdering av hvilke underkapabiliteter som blir levert av ulike generasjoner av e-helseløsninger E-helsekapabilitet Underkapabilitet Generasjon 2 Generasjon 3 Generasjon 4 1 Dokumentasjon av forløp og tilstand 2 Pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon 3 Plan, oppgaveadministrasjon og fagfellestøtte 1.1 Dokumentasjon fra helsepersonell 1.2 Dokumentasjon ved hjelp av teknisk utstyr 1.3 Lesing og deling av informasjon 2.1 Pasient- og rettighetsadministrasjon 2.2 Tjeneste- og ressursadministrasjon 3.1 Plan og prosesstøtte 3.2 Tiltaks- og oppgaveadministrasjon Mulighetsstudie -59-

60 3.3 Fagfellestøtte 3.4 Legemidler 4 Kunnskaps- og beslutningsstøtte 4.1 Kunnskapsstøtte 4.2 Beslutningsstøtte Samlet vurdering: Evnen til å dekke helsepersonells behov for effektivt arbeidsverktøy har de siste årene bedret seg kraftig. Flere av de ledende globale leverandørene er definert av Gartner som Generasjon 3. Gartner forventer at de første produktene som møter kravene for Generasjon 4 vil være på markedet i løpet av I dokumentet E-helsekapabiliteter (1) er det beskrevet et ambisjonsnivå for den funksjonalitet som bør være tilgjengelig for helsepersonell, innbyggere og sekundærdatabruk for å møte målene i Meld. St. 9 «Én innbygger én journal». Vurdering av hvilke faglige beslutninger som må håndteres for å realisere målet om effektivt arbeidsverktøy for helsepersonell Innføring av ny funksjonalitet innen helseog omsorgstjenesten slik at løsningen beveger seg opp mot en Generasjon 4-løsning og høyere, forutsetter at helsepersonell blir involvert i å definere arbeidsverktøyet. I Figur 43 gjennomfører vi en vurdering av de faglige beslutninger som må fattes i tilknytning til enkelte av underkapabilitetene. Figur 43. Faglige beslutninger som må håndteres for å realisere målet om effektivt arbeidsverktøy for helsepersonell E-helsekapabilitet Underkapabilitet Beslutninger Faggrupper 1 Dokumentasjon av forløp og tilstand 1.1 Dokumentasjon fra helsepersonell 1.2 Dokumentasjon ved hjelp av teknisk utstyr Standard for dokumentasjonspraksis. For å kunne sikre at informasjon er gjenbrukbar og sammenlignbar på tvers av grupper av helsepersonell og aktører er det nødvendig å definere/anskaffe en felles terminologi, samt retningslinjer for hva som må være strukturert og hva som kan være i fritekst. Standard for anskaffelse av integrasjon av teknisk utstyr. For å kunne gjenbruke data/informasjon generert av teknisk utstyr krever det en sterkere styring av hvilke integrasjonsstandarder som må følges. Helsepersonell, IKTstandardisering Helsepersonell, IKTstandardisering 1.3 Lesing og deling av informasjon Tilgangsmodell. En konsolidert løsning vil kreve at ny tilgangsmodell utarbeides. Dette er nødvendig for å kunne ivareta informasjonssikkerhet og personvern. Helsepersonell, ansvarlige for informasjonssikkerhet 2 Pasient-, tjeneste- og 2.1 Pasient- og rettighetsadministrasjon Samhandlingsmodell. Det må avklares hvordan ansvarsoverføringer skal håndteres i ulike samhandlingsmodeller Helsepersonell Mulighetsstudie -60-

61 ressursadministrasjon 2.2 Tjeneste- og ressursadministrasjon Tjenestekatalog. Det må etableres en enhetlig definisjon over alle tjenester som leveres i tjenesten. Avtaletyper. Evnen til å kunne koble ulike tjenester i standardiserte behandlingsforløp og pakkeforløp krever at det defineres og vedlikeholdes avtaletyper. 3.1 Plan og prosesstøtte Standard for å definere innhold i plan. For å kunne dele planer mellom helsepersonell og virksomheter er det nødvendig å definere en standard for innhold i plan. Helsepersonell, IKTstandardisering Helsepersonell, IKTstandardisering 3 Plan, oppgaveadministrasjon og fagfellestøtte 3.2 Tiltaks- og oppgaveadministrasjon Samhandlingsmodell. Det må avklares hvordan ansvarsoverføringer skal håndteres i ulike samhandlingsmodeller Helsepersonell 3.3 Legemidler Samhandlingsmodell. Ansvar for endring og oppdatering i legemiddellisten må avklares. Valg av datagrunnlag og struktur må gjøres. Produksjons- og leveransemodell for legemidler må gjøres. Helsepersonell 3.4 Fagfellestøtte Samhandlingsmodell. Det må avklares hvordan faglige råd skal besvares og dokumenteres i ulike samhandlingsmodeller Helsepersonell 4 Kunnskaps- og beslutningsstøtte 4.1 Kunnskapsstøtte 4.2 Beslutningsstøtte Medisinske beste praksis. Det må løpende besluttes hvilken medisinsk beste praksis som skal tilgjengeliggjøres gjennom kunnskapsstøtte og beslutningsstøtte Helsepersonell Mulighetsrommet for funksjonalitet for helsepersonell I de senere år har de ledende IKT-løsningene for helseog omsorgssystemer i økende grad beveget seg bort fra å være et dokumentasjonsverktøy til å gi effektiv prosesstøtte, samt beslutningsstøtte basert på en økende mengde strukturerte data som innhentes elektronisk. De avgjørende valgene virksomheter står ovenfor er å balansere to aspekter: I hvilken grad skal vi harmonisere og standardisere dokumentasjonspraksis og bruk av avansert prosesstøtte, kunnskapsstøtte og beslutningsstøtte? Hvordan skal vi ivareta tilstrekkelig fleksibilitet og variasjon for å opprettholde og øke innovasjonen? Implementering av avansert prosesstøtte, kunnskapsstøtte og beslutningsstøtte er avhengig av at 1) det etableres faglige prosesser som styrker standardisering av kodeverk og terminologier, 2) det etableres faglige prosesser med høy gjennomføringsevne og nødvendig utbredelse til å etablere prosesstøtte, kunnskapsstøtte og beslutningsstøtte, 3) at kjernesystemene er integrert på datanivå Mulighetsstudie -61-

62 for å unngå oppsplitting av arbeidsprosesser og informasjon på flere systemer og 4) variasjonen i antallet spesialistsystemer reduseres spesielt de som ligger nærme kjerneprosessene. Jo flere spesialistsystemer som opprettholdes på grunn av at hovedløsningene ikke er funksjonalitetsmessig dekkende nok, jo mindre vil mulighetsrommet være til å implementere helhetlig prosesstøtte og beslutningsstøtte. Opprettholdelse av tilstrekkelig fleksibilitet og variasjon er avhengig av at 1) det skapes IKT-løsninger som dekker store deler av fagområdene og 2) det skapes IKT-løsninger som understøtter løpende kunnskapsutvikling, kvalitetsforbedring og innovasjon. Jo større variasjon som skal opprettholdes, jo mindre vil mulighetsrommet være med hensyn til å videreutvikle IKT-løsningene fortløpende til å holde tritt med beste medisinske praksis. Konseptenes funksjonelle ambisjonsnivå angir deres omfang av e-helsekapabiliteter, på bakgrunn av skalaen presentert i Figur 44. Stegenes komponenter er presentert i Figur 45. Minimum på skalaen representerer det funksjonelle ambisjonsnivå for null-pluss alternativet, mens det maksimale nivået på skalaen er basert på definisjonene av Gartners generasjon 3- og 4-løsninger. Figur 44. Mulighetsrommet for felles funksjonelt ambisjonsnivå for helsepersonell Skalaen representerer funksjonelt ambisjonsnivå for et konsept samlet (dvs. både de aktørene som deler felles løsning og de som er tett integrert), og legger føringer for hvilke av underkapabilitetene som skal være felles for de aktører som er inkludert i konseptene. Den er satt sammen av de e- helsekapabilitetene som kan gi størst bidrag for å sikre kvalitet, pasientsikkerhet og helhetlige behandlingsforløp i helseog omsorgstjenesten. Mulighetsstudie -62-

63 Figur 45. Funksjonelt ambisjonsnivå og e-helsekapabiliteter Funksjonelt ambisjonsnivå All kjerneinformasjon er tilgjengelig for lesing gjennom helsepersonells arbeidsverktøy All pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon basert på felles tjenestekatalog og tjenestekalender er tilgjengelig gjennom helsepersonells arbeidsverktøy Én felles tverrfaglig plan for innbygger basert på standardiserte behandlingsforløp og prosedyrer (prosesstøtte) synkronisert og tilgjengelig på tvers av virksomheter Lukket legemiddelssløyfe er tilgjengelig for alle institusjoner og hjemmesykepleie All informasjon er tilgjengelig ved tjenstlig behov gjennom ett brukergrensesnitt (sømløst og rolletilpasset) Funksjonalitet for spesialistområder er tett integrert med helsepersonells arbeidsverktøy og fremstår sømløst med øvrig funksjonalitet Alle klinisk og administrative data blir brukt til analyse for å forbedre ressursutnyttelsen, kvaliteten på helsehjelpen og pasientsikkerheten Avansert beslutningsstøtte er integrert i helsepersonells arbeidsverktøy og kan benytte all informasjon E-helsekapabiliteter og beskrivelse 1.3.1: Samlet tilgang til relevant informasjon (delvis oppfylt) 1.2.4: Automatisk utveksling av data med medisinsk service Med kjerneinformasjon menes delvis informasjon som i dag er tilgjengelig gjennom nasjonal kjernejournal, inkludert kritisk informasjon og besøkshistorikk. I tillegg kommer full sykehistorie (diagnoser), ny felles legemiddelliste, henvisninger og epikriser, samt resultater fra laboratorieprøver og radiologiundersøkelser. Denne informasjonen er tilgjengelig via «les»-grensesnitt i og ved siden av helsepersonellets primære arbeidsverktøy, men kan ikke synkroniseres. 2.1: Pasient- og rettighetsadministrasjon 2.2: Tjeneste- og ressursadministrasjon Pasientadministrasjon i form av ventelistehåndtering, prioritering av henvisninger og søknader, timebestilling og planlegging av aktivitet og belegg. Helsepersonell får mulighet til å reservere ressurser og timer på tvers av virksomheter som en integrert del av arbeidsverktøyet. 3.1: Plan og prosesstøtte 3.2: Tiltaks- og oppgaveadministrasjon 3.3: Fagfellestøtte Den medisinske og helsefaglige behandlingsplanen med alle tiltak som ordineres for en pasient. Baseres på dokumentasjonsmetodikk som «forventet forløp» men er strukturert og har med detaljerte tiltak. Elektronisk dokumentasjon av ordinasjon og administrasjon av legemidler inngår, men ikke en lukket legemiddelsløyfe. Informasjonen er automatisk synkronisert på tvers av virksomheter. 3.4: Legemidler Lukket legemiddelsløyfe dekker alle deler av legemiddelsløyfen, inkludert elektronisk dokumentasjon av ordinasjon og administrasjon, tilberedning og leveranse. 1.3: Lesing og deling av informasjon 1.2.2: Automatisk datafangst fra teknisk utstyr som brukes i forbindelse med helsehjelp 1.2.3: Automatisk utveksling av data med spesialistsystemer 1.2.5: Automatisk datafangst fra lokaliseringssensorer I tillegg til kjerneinformasjon får man tilgang til komplett, strukturert dokumentasjon i brukergrensesnitt tilpasset helsepersonellets rolle og oppgaver. 8: Brukervennlig IKT Spesialiserte dokumentasjonsbehov slik som for øyeleger, revmatologer, fødsel m.m. er integrert slik at ingen informasjon behøver manuelt synkroniseres eller kopieres på tvers av systemer : Analyse for å understøtte kvalitetsforbedring 5.4.2: Analyse for å understøtte styring og ledelse Den funksjonelle komponenten beskriver de analysene som gjennomføres i tilknytning til helsehjelpen og skal ikke forveksles med funksjonalitet som skal utvikles som en del av helseregistre (sekundærbruk). 4.2: Beslutningsstøtte Beslutningsstøtte gir varsler eller forslag til diagnoser basert på logikk som kombinerer algoritmer fra retningslinjer og pasientspesifikk informasjon. Mulighetsstudie -63-

64 1.5 Mulighetsdimensjon C: Konsolidering av informasjon og IKT-løsninger Innledning En gjennomgang av evolusjonen av IKT de siste tretti årene viser at IKT har gjennomgått en evolusjon i tre store faser, se Figur 46. Figur 46. Evolusjonen av IT - de store trendene I fasen for personlig produktivitet ble PC-er introdusert som personlig dokumentasjonsverktøy og arbeidsverktøy for «alle» kontormedarbeidere i alle virksomheter. Den neste store fasen var utbredelsen av internett. Dette gjorde det mulig for virksomheter å koble sammen og integrere sine verdikjeder, samt å introdusere digital samhandling med sine kunder. Den nåværende fasen omfatter en videre digitalisering og bruk av de digitale spor som berører virksomheter for å videreutvikle tjenester og produkter. Denne evolusjonen og behovet for å koble informasjon fra ulike prosesser og kilder har ført til en økt sentralisering av IKT. Helse- og omsorgstjenesten ligger globalt sett noen år bak den generelle IKT-utviklingen. De landene som var tidlig ute med å ta i bruk IKT innen helseog omsorgstjenesten har først de senere år oppnådd en full utbredelse av e-helseapplikasjoner for å dekke helsepersonells behov for å dokumentere den enkelte pasients tilstand og forløp. Enkelte helsesystem har også klart å koble sammen de ulike prosessene sine for å kunne levere en sømløs tjeneste til sine brukere, mens enkelte andre har tatt steget inn i digitaliseringsfasen hvor de utnytter koblede data for å øke kvalitet og pasientsikkerhet og for å utnytte kapasiteten sin på en bedre måte. I dette avsnittet vurderes mulighetsrommet for å konsolidere informasjon og IKT-løsninger innen norsk helseog omsorgssektor. Innledningsvis gjennomgås de krav som driver en konsolidering, og det gis en oppsummering av de utfordringer som er identifisert med hensyn til å realisere kravene. Videre vurderes en rekke faktorer som bestemmer hvilken grad av konsolidering som er mulig. Avslutningsvis oppsummeres vurderingene i det samlede mulighetsrommet som foreligger for mulighetsdimensjonen. Mulighetsstudie -64-

65 1.5.2 Krav som adresseres i mulighetsdimensjonen Følgende krav til tiltaket «Én innbygger én journal» tilsier spesielt at muligheten for å konsolidere informasjon og IKT-løsninger bør vurderes: Prioriterte krav Normative krav IKT-krav Bør-krav Krav 1: Tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbyggeren har fått helsehjelp tidligere. Krav 6: Tiltaket skal ta høyde for strukturelle endringer. Som et minimum må tiltaket ta høyde for ivaretakelse av brukervalg, samt endringer i virksomhetsstrukturer og oppgavefordeling. Krav 8: Tiltaket skal ivareta krav til informasjonssikkerhet og beskytte helseopplysningene på en tilfredsstillende måte med hensyn til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Det skal etableres løsning for koordinert tilgangsstyring og kontroll. Krav 9: Tiltakets IKT-løsninger skal være robuste med hensyn til tilgjengelighet, skalerbarhet, kapasitet, ytelse/responstid og sikkerhet. Krav 14: Tiltaket bør legge til rette for standardisert dokumentasjonspraksis basert på internasjonale og nasjonale kodeverk og terminologier. Analyse av de samlede IKT-utfordringene i helseog omsorgssektoren I analysen av det samlede IKT-utfordringsbilde i helseog omsorgssektoren (10) berører følgende utfordringer samme problemstillinger som kravene ovenfor: Utfordring 1: Dagens informasjonsstrukturer og IKT-systemer understøtter ikke arbeidsflyt og helhetlige behandlingsforløp (særlig på tvers av virksomhetsgrenser). Pasientinformasjon er i stor grad ustrukturert og det mangler felles terminologi og begrepsapparat som muliggjør semantisk interoperabilitet. Felles terminologi og begrepsapparat er i liten grad etablert i Norge i dag. Felles prosedyrer og standardiserte arbeidsprosesser som kunne ha bidratt til standardisert innhold i journalen er i liten grad i bruk. Helse- og omsorgstjenesten mangler gode systemer og verktøy for oppfølging av helhetlige behandlingsforløp og deling av informasjon på tvers av organisasjon og fag. Manglende mulighet for å dele informasjon og planer både vertikalt og horisontalt skaper dårlig samordning og kontinuitet i tjenestetilbudet for de pasienter som har kontakter med flere enn ett helseforetak i spesialisthelsetjenesten, og med mer enn ett omsorgsnivå/helsetjenestetilbud i primærhelsetjenesten. Omsorgs- og behandlingsplaner er ikke standardisert og innført i dagens meldingsbaserte arkitektur. Mye av synkroniseringen av planer mellom virksomheter må i dag gjøres ved hjelp av telefon og sending av papir. Dette gjør det utfordrende å få til en god samhandling på tvers av virksomheter, samt å gi pasienten et helhetlig behandlingsforløp. Utfordring 6: Dagens samhandlings- og kommunikasjonsinfrastruktur har lav endringsevne og er ikke tilrettelagt for nye tjenester med mer deling av informasjon. På tross av en fokusert satsing i perioden er målet om elektronisk kommunikasjon og samhandling ikke oppfylt. Aktørenes elektroniske pasientjournalsystem (EPJ) er i noen tilfeller ikke teknisk oppgradert for meldingsutveksling i tråd med nasjonal samhandlingsarkitektur, og Mulighetsstudie -65-

66 der det finnes, benyttes det mange steder ikke fullt ut. Dette gir blant annet en usikkerhet om den elektroniske meldingen kommer fram til ønsket mottaker som fører til at doble rutiner opprettholdes. Dagens samhandlingsarkitektur bygger på utveksling av meldinger mellom virksomheter tilknyttet Norsk Helsenett. Denne løsningen reflekterer regelverk om samtykkebasert utveksling av informasjon mellom helsepersonell, som var gjeldende inntil juni Løsningen understøtter i dag kun utveksling av meldinger med små datamengder. Deling av bilder, hele pasientjournaler og andre større datamengder foregår fortsatt i stor grad gjennom fysisk distribusjon (papir, CD, etc.). En økt samhandling med annen type informasjon enn det som kan overføres med meldinger vil kreve en gjennomgående oppgradering av infrastrukturen sentralt og lokalt for å håndtere økningen i trafikk og datamengde. Utfordring 7: Dagens IKT-løsninger og virksomheter har vesentlige mangler med hensyn til å ivareta personvern og informasjonssikkerhet. Dette begrenser muligheten til å øke informasjonsdeling mellom virksomheter og mellom tjenesten og innbyggerne, uten samtidig betydelig å øke risikoen for brudd på personvernrettigheter og krav til informasjonssikkerhet Dagens systemer har vesentlige mangler når det gjelder tilgangsstyring- og kontroll. Helsepersonell gis for vide og dype tilganger i forhold til hva de reelt sett har tjenstlig behov for. Det er avdekket store mangler i logging av tilganger som gis, hvilket innebærer manglende mulighet for å kontrollere og avdekke avvik. Samtidig vil større begrensninger i tilganger øke risiko for at helsepersonell mangler relevant informasjon når de yter helsehjelp eller øke tid brukt på IKT-løsningen. Arbeidet med styringssystem for informasjonssikkerhet må styrkes i alle deler av sektoren. Dette gjelder gjennomføring av periodiske risikovurderinger for å avdekke sikkerhetstrusler, styrking av ledelseskultur for informasjonssikkerhet, styrking av kompetanse og kapasitet, samt mer strukturert gjennomføring av internkontroll. Utfordring 9: Dagens organisering av IKT-funksjonene i sektoren utnytter i liten grad potensialet i stordrift og realiserer få synergier i forhold til anskaffelser, drift, forvaltning og utvikling av løsninger. Det konkurreres om begrenset IKT-kompetanse hvilket gjør organiseringen sårbar med hensyn til fremtidig kompetansebehov. Mange kommuner mangler tilstrekkelig gjennomføringsevne til å håndtere et stort løft innen IKT. En kartlegging gjennomført av KommIT viser at snittverdien er 6,7 årsverk i IKT-avdelingene i kommunene. Dette innebærer at ansvaret for å opprettholde og videreutvikle kommunens infrastruktur og driftsarkitektur faller på få hender. Flere kommuner løser i dag dette gjennom interkommunalt samarbeid. 85 prosent av respondentene anga at de samarbeider med andre kommuner. I allmennlegetjenesten er det hentet ut få synergier på tvers av fastlegekontorene. Utvikling og standardisering er i sin helhet overlatt til leverandørmarkedet, riktignok med et par etablerte brukerforum som møtearenaer hvor ny funksjonalitet presenteres og diskuteres. Det er etablert en egen referansegruppe i Forening for allmennmedisin (NFA) som har til formål å koordinere behovene ovenfor leverandørmarked og nasjonale retningslinjer. I 2014 ble EPJ-Løftet etablert som et program for kvalitetsheving av fastlegers og privatpraktiserende spesialisters EPJ-system. EPJ-Løftet er et brukerdrevet program som styres av en partssammensatt styringsgruppe med tre representanter fra Legeforeningen og tre representanter fra Helsedirektoratet. Helsedirektoratet er programeier og jobber tett med EPJ-leverandører og brukerrepresentanter fra referansegruppen for EPJ. Det er blitt hentet ut få synergier når det kommer til standardisering av systemporteføljen og gjennomføring av felles systemanskaffelser på tvers av de regionale helseforetakene. Det er ikke Mulighetsstudie -66-

67 avdekket at det har foregått nevneverdig arbeid med å standardisere infrastruktur, driftsrutiner og brukerstøtte mellom regionene. Faktorer som vurderes for å definere mulighetsrommet med hensyn til å konsolidere informasjon og IKT-løsninger Mulighetsdimensjonen definerer muligheten for: Å konsolidere informasjon knyttet til én innbygger for å sikre samlet tilgang til helseopplysninger Å konsolidere IKT-løsninger for å redusere kompleksitet og oppnå robuste IKT-løsninger Å konsolidere styringssystem for informasjonssikkerhet og implementere enhetlige løsninger for tilgangsstyring og kontroll for å ivareta kravene til personvern. Å frikoble ansvar for informasjon og IKT-løsninger fra virksomheter for å ta høyde for strukturelle endringer I de følgende avsnittene vurderes følgende faktorer for å bestemme mulighetsrommet for denne dimensjonen: Omfang av informasjon som defineres som nødvendig. Evnen til å gi en samlet tilgang til oppdatert og nødvendig informasjon, uavhengig av hvor pasienten har fått helsehjelp tidligere, bestemmes av hva som blir definert som nødvendig. I dette avsnittet analyserer vi rådende definisjoner av begrepene nødvendig, relevant og komplett (samlet) for å identifisere hvordan dette påvirker mulighetsrommet med hensyn til konsolidering av informasjon og IKT-løsninger. Standardisert og strukturert informasjon. Evnen til å kunne dele informasjon mellom helsepersonell er avhengig av at informasjonsdefinisjoner følger en enhetlig standard. Evnen til å kunne videreutvikle IKT som et arbeidsverktøy for helsepersonell og innbyggere, samt muliggjøre analyse for bruk til kvalitetsforbedring, ledelse, beredskap, helseanalyse og forskning, er avhengig av at informasjon er strukturert i alle steg hvor informasjonen vil bli brukt. Mulighet til å konsolidere IKT-løsninger. Dagens situasjon er preget av at mange ulike IKTløsninger brukes for å løse behov innen enkeltoppgaver og behov til hver enkelt fagspesialist. Dette har bidratt til at helseopplysninger er fragmenterte, også innenfor enkelte virksomheter. Spesielt innenfor spesialisthelsetjenesten bruker mange fagspesialister sine egne dedikerte IKTløsninger. I mange tilfeller bruker de samme fagspesialistene ulike IKT-løsninger med ulik dokumentasjonspraksis og integrasjonsmuligheter. Muligheten til å konsolidere informasjon og IKT-løsninger er avhengig av at antallet IKT-løsninger reduseres. I dette avsnittet gjennomføres en analyse av mulighetene for å konsolidere og standardisere IKT-løsninger. Mulighet til å etablere modeller for helhetlig informasjonsforvaltning. Historisk har databehandlingsansvaret vært begrenset til hver virksomhet. Dette har vært betinget av tidligere regelverk. Stortinget vedtok i juni 2014 en ny lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) (6) som åpner for økt deling av helseopplysninger på tvers av virksomheter. I dette avsnittet vurderes ulike modeller for å forvalte informasjon utenfor hver virksomhets databehandlingsansvar. Strukturelle endringer som tiltaket skal ta høyde for. Fleksibilitet og tilpasningsdyktighet i løsninger skal etterstrebes. Det er imidlertid ofte kostbart og tidkrevende å bygge inn denne fleksibiliteten til å kunne ta høyde for alle fremtidige endringer. Derfor er det nødvendig allerede i mulighetsstudien å avklare hvilken fleksibilitet som skal inngå som del av de prioriterte kravene, og hvilken fleksibilitet som skal behandles som en del av realopsjonsvurderingen i Alternativanalysen. Mulighet til å levere IKT-løsninger frikoblet fra virksomheter. I de senere år har skytjenesteteknologier gjort det mulig for en gruppe virksomheter å dele felles IKT-ressurser. Ingen annen virksomhet utenfor gruppen får tilgang til de IKT-ressurser som inngår i den gruppebaserte skytjenesten, så fremt det ikke blir avtalt å utvide gruppen. I dette avsnittet blir det vurdert hvilke IKT-ressurser (infrastruktur, plattform, e-helseapplikasjoner) som det er mulig å levere gjennom en gruppebasert skytjeneste. Mulighetsstudie -67-

68 Mulighet til å etablere IKT-sikkerhetsmodeller som ivaretar krav til informasjonssikkerhet. En konsolidering av informasjon og IKT-løsninger vil ofte bety at helseopplysninger potensielt enklere vil kunne komme på avveie. Samtidig gir dette mulighet for å implementere en mer fingranulert tilgang til helseopplysninger for helsepersonell med tjenstlig behov. I dette avsnittet blir det vurdert hvilke IKT-sikkerhetsmodeller som kan etableres i ulike konsolideringsscenarier Vurdering av omfang av relevant og nødvendig informasjon som skal deles Evnen til å gi en samlet tilgang til oppdatert og nødvendig informasjon, uavhengig av hvor pasienten har fått behandling tidligere, bestemmes dels av omfang av den informasjon som blir definert som nødvendig, og dels av i hvilken grad definisjonen av informasjon følger standarder. Definisjon av begrepene nødvendig og relevant Informasjonsdomenet er et av de mest sentrale perspektivene som beskrives i Meld. St. 9 «Én innbygger én journal». Mange av de sentrale utfordringene er knyttet til mangelfull informasjonstilgang og de ulike konseptalternativene vil realisere informasjonsarkitekturen på forskjellige måter. Analysen i dette dokumentet som omhandler informasjonsperspektiver tar utgangspunkt i den generiske informasjonsmodellen som er utarbeidet for utredningen. For å definere mulighetsrommet med hensyn til konsolidering av informasjon, må vi i første omgang avklare hvilken informasjon som blir definert som nødvendig. Sentralt i denne vurderingen ligger definisjon av begrepene helseopplysning, pasientjournal og klinisk dokumentasjon. Helseopplysninger Helseopplysning er taushetsbelagte opplysninger etter helsepersonelloven 21, og andre opplysninger og vurderinger om helseforhold eller av betydning for helseforhold, som kan knyttes til en enkeltperson (se pasientjournalloven 2 og helseregisterloven 2). Både opplysninger som registreres i pasientjournalen og opplysninger som registreres andre steder, som f.eks. i NPR eller IPLOS, kan derfor være helseopplysninger. All registrering og bruk av helseopplysninger må ha et rettslig grunnlag. Pasientjournal Den som yter helsehjelp skal registre opplysninger i journalen til den enkelte pasient, jf. helsepersonelloven 39. Hvilke helseopplysninger journalen kan inneholde er beskrevet i helsepersonelloven 40 og pasientjournalforskriften 8. «Pasientjournalen skal inneholde følgende opplysninger dersom de er relevante og nødvendige: a) Tilstrekkelige opplysninger til å kunne identifisere og kontakte pasienten, blant annet pasientens navn, adresse, bostedskommune, fødselsnummer, telefonnummer, sivilstand og yrke. b) Opplysninger om hvem som er pasientens nærmeste pårørende, jf. pasientrettighetsloven 1-3 bokstav b og lov om psykisk helsevern 1-3, og hvordan vedkommende om nødvendig kan kontaktes. c) Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, skal det nedtegnes hvem som samtykker på vegne av pasienten, jf. pasientrettighetsloven kapittel 4. d) Når og hvordan helsehjelp er gitt, for eksempel i forbindelse med ordinær konsultasjon, telefonkontakt, sykebesøk eller opphold i helseinstitusjon. Dato for innleggelse og utskriving. e) Bakgrunnen for helsehjelpen, opplysninger om pasientens sykehistorie, og opplysninger om pågående behandling. Beskrivelse av pasientens tilstand, herunder status ved innleggelse og utskriving. f) Foreløpig diagnose, observasjoner, funn, undersøkelser, diagnose, behandling, pleie og annen oppfølgning som settes i verk og resultatet av dette. Plan eller avtale om videre oppfølgning. g) Opplysninger som nevnt i 6 fjerde ledd. h) Overveielser som har ledet til tiltak som fraviker fra gjeldende retningslinjer. i) Om det er gitt råd og informasjon til pasient og pårørende, og hovedinnholdet i dette, jf. pasientrettighetsloven 3-2. Pasientens eventuelle reservasjon mot å motta informasjon. j) Om pasienten har samtykket til eller motsatt seg nærmere angitt helsehjelp. Pasientens alvorlige overbevisning eller vegring mot helsehjelp, jf. pasientrettighetsloven 4-9. Pasientens samtykke eller Mulighetsstudie -68-

69 reservasjon vedrørende informasjonsbehandling. Pasientens øvrige reservasjoner, krav eller forutsetninger. k) Om det er gjort gjeldende rettigheter som innsyn i journal og krav om retting og sletting, utfallet av dette, ved avslag at pasienten er gjort kjent med klageadgangen, og eventuell klage i slik sak. l) Utveksling av informasjon med annet helsepersonell, for eksempel henvisninger, epikriser, innleggelsesbegjæringer, resultater fra rekvirerte undersøkelser, attestkopier m.m. m) Pasientens faste lege. Det helsepersonell som har begjært innleggelse eller har henvist pasienten. n) Individuell plan etter spesialisthelsetjenesteloven 2-5, psykisk helsevernloven 4-1 eller kommunehelsetjenesteloven 6-2a. o) Sykmeldinger og attester. p) Uttalelser om pasienten, for eksempel sakkyndige uttalelser. q) Om det er gitt opplysninger til politi, barneverntjenesten, helseog omsorgstjenesten, sosialtjenesten mv., og om samtykke er innhentet fra pasienten eller den som har kompetanse til å avgi samtykke i saken. Det skal angis hvilke opplysninger som er gitt. r) Tvangsinnleggelser, annen bruk av tvang, det faktiske og rettslige grunnlaget for slik tvang og eventuelle kontrollkommisjonsvedtak, jf. lov om psykisk helsevern. s) En faglig begrunnelse i de tilfellene legen har reservert seg mot apotekets generiske bytterett. t) Opplysninger om hvorvidt pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade har mindreårige barn. u) Opplysninger om foreldrene som har konsekvens for barnets behandlingssituasjon, herunder nødvendige opplysninger om foreldrenes helsetilstand. Arbeidsdokumenter, pasientens egendokumentasjon, røntgenbilder, video- og lydopptak mv. er å anse som del av journalen inntil nødvendig informasjon er nedtegnet på forsvarlig måte. Andre opplysninger enn de som er nevnt i første og andre ledd skal tas inn i journalen i den utstrekning de er relevante og nødvendige.» Klinisk dokumentasjon I henhold til HL7 CDA-standarden defineres klinisk dokumentasjon som «dokumentasjon av klinisk observasjon og helsetjenester». Med denne definisjonen omfatter klinisk dokumentasjon all data som genereres for å løse et helseproblem, inkludert all informasjon som er nødvendig for å legge til rette for kommunikasjon mellom helsepersonell, gi beslutningsstøtte i kunnskapsbaserte helsesystemer, gi bevis for juridiske journaler og lage helseregistre slik at offentlige helsemyndigheter kan administrere og forske på store pasientpopulasjoner mer effektivt. Vurdering av hva som er nødvendig og relevant Fra helsepersonells ståsted vil vurderingen av hvilken informasjon som er nødvendig og relevant for å yte forsvarlig helsehjelp variere med den enkelte pasient, pasientens problemstilling og kontekst, samt helsepersonellets rolle og ansvar. Det er kravet til forsvarlighet som definerer hvilken informasjon helsepersonellet behøver, og vurderingen må gjøres per pasientkontakt. Figur 47 gir en oversikt over de informasjonsklasser som bør tilgjengeliggjøres til ulike formål. Det er gjort en mer detaljert gjennomgang av hvilke informasjonsklasser i informasjonsmodellen som bør være tilgjengelig for henholdsvis helsepersonell, innbygger og sekundærdatabruk for de konseptene som er videreført til Alternativanalysen. Mulighetsstudie -69-

70 Figur 47. Oversikt over informasjonsklasser som må tilgjengeliggjøres til ulike formål Samlet tilgang til helsepersonell for sømløs deling av planer og prosesstøtte Samlet tilgang til helsepersonell for implementering av beslutningsstøtte Samlet tilgang til innbyggere Samlet tilgang for analyse for bruk til kvalitetsforbedring, styring og beredskap (Blå) Er relevant og nødvendig i de fleste tilfeller (Gul) Er relevant og nødvendig avhengig av kontekst Journal (eller pasientjournal) er definert som en samling eller sammenstilling av nedtegnede/registrerte opplysninger om en pasient i forbindelse med helsehjelp (Pasientjournalforskriften 3). Det er i henhold til pasientjournalforskriften den enkelte virksomhet som er ansvarlig for å sørge for at det opprettes et pasientjournalsystem. En elektronisk pasientjournal (EPJ) er en elektronisk ført samling eller sammenstilling av nedtegnede/registrerte opplysninger om en pasient i forbindelse med helsehjelp (21). Dette betyr at pasientjournalen kan omfatte informasjon som er registrert i ulike systemer og lagret i ulike datalager. Pasientjournalsystemer er elektroniske systemer med nødvendig funksjonalitet for å registrere, søke frem, presentere, kommunisere, redigere, rette og slette opplysninger i elektronisk pasientjournal (EPJ). Dette inkluderer både radiologisystemer, systemer for klinisk dokumentasjon, pasientadministrative systemer og andre systemer som inneholder helseopplysninger. (21) Helsepersonell er ansvarlig for å dokumentere det som er relevant og nødvendig for forsvarlig utførelse av helsehjelpen. Helsehjelp er definert som enhver handling som har forebyggende, Mulighetsstudie -70-

71 diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som utføres av helsepersonell (helsepersonelloven 3). Også annet personell i helseog omsorgstjenesten eller i apotek som utfører handlinger som nevnt i definisjonen av «helsehjelp», har dokumentasjonsplikt. En utfordring er at det som vurderes som relevant og nødvendig kan variere over tid som følge av ny kunnskap og nye metoder. Det bør derfor i det videre arbeidet vurderes om journalen også skal kunne inneholde opplysninger utover det som er relevant og nødvendig på registreringstidspunktet. Pasientens egne registreringer eller nedtegninger er, etter dagens bestemmelser, ikke en del av journalen før helsepersonell har vurdert det som relevant og nødvendig å ta vare på det i journalen. Dette er imidlertid ikke til hinder for at det kan opprettes en egenjournal (personlig helsejournal) der pasienten kan gjøre egne registreringer. En dataløsning for å administrere og støtte helsehjelpen vil også måtte behandle en god del informasjon som er viktig for å administrere helsehjelpen og virksomheten, men som ikke er direkte knyttet til den enkelte pasient. Denne informasjonen må likevel være tilgjengelig og en integrert del av den løsningen som virksomheten benytter. Helseopplysningene i journalen kan håndteres av ett eller flere systemer, og disse systemene kan også ha andre funksjoner enn å håndtere helseopplysningene. Ambisjonene i Meld. St. 9 er at innbyggeren skal ha én journal, slik at nødvendige helseopplysninger kan følge pasienten gjennom hele behandlingsforløpet. Dette vil innebære at pasientjournalen ikke nødvendigvis er begrenset til det som finnes i ett enkelt system eller i én enkelt virksomhet, men må være en samling eller sammenstilling av helheten. Pasientjournalen kan da heller ikke begrenses til opplysninger som finnes i den enkelte virksomhet, men omfatte hele behandlingsforløp. Mye av informasjonen som registreres om en pasient blir i dag ikke tatt vare på i pasientjournalen, men i ulike fag- og spesialistsystemer for lab, røntgen (RIS/PACS), medisinsk-teknisk utstyr og i kurver (både på papir og elektronisk). I tillegg kommer videoopptak fra operasjoner o.l. Dette kan representere omfattende datamengder, som det må vurderes om det er hensiktsmessig å ta vare på i en pasientjournal. En del av informasjonen blir automatisk registrert og er kanskje aldri vurdert av helsepersonell. Det er i henhold til dagens lovgivning kun det som vurderes som relevant og nødvendig som skal dokumenteres i pasientjournalen. Den overordnede analysen gjennomført for å definere begrepene relevant og nødvendig leder til følgende hovedprinsipp: Informasjonen i helseog omsorgstjenesten skal være komplett, både med tanke på omfang og historikk Det er helt avgjørende at informasjonen i helseog omsorgstjenesten er komplett for å kunne tilby tjenester med god kvalitet, sikre god ressursutnyttelse, samt ha tilstrekkelig underlag for analyse og forskning. Med «komplett» menes summen av det som på et tidspunkt er vurdert som relevant og nødvendig. Det er nødvendig å presisere at selv om målbildet innebærer at informasjonen skal være komplett, betyr ikke dette at den komplette informasjonen skal eller vil være tilgjengelig i alle situasjoner eller for alt helsepersonell. Hva som er nødvendige helseopplysninger for en gruppe helsepersonell vil variere fra situasjon til situasjon, men alle registrerte helseopplysninger vil kunne være nødvendige i en gitt situasjon. Det vil imidlertid måtte gjøres en prioritering av hvilke nødvendige helseopplysninger som er viktigst at er oppdaterte og tilgjengelige. Mulighetsstudie -71-

72 Drivere for å tilgjengeliggjøre komplett informasjon innen helseog omsorgssektoren Figur 48 oppsummerer driverne for å tilgjengeliggjøre komplett informasjon innen helseog omsorgssektoren. Figur 48. Vurdering av drivere for å tilgjengeliggjøre komplett informasjon Kravområde Verktøystøtte i tjenesteutførelsen Styring, analyse og rapportering Beskrivelse av struktureringsbehov For å kunne yte helseog omsorgstjenester med god kvalitet og ta gode beslutninger, er det viktig at helsepersonell har god informasjonstilgang: Tilgang til all underlagsinformasjonen som er relevant i en gitt situasjon. En komplett liste over faste medisiner er eksempelvis særdeles viktig i mange situasjoner. Likeledes vil informasjon om bosituasjon og familieforhold, funksjonsnivå og innvilgede tjenester være viktig informasjon ved utskriving av eldre pasienter til den kommunale helseog omsorgstjenesten. Tilgang til alle prosedyrer, rammer og beste praksis som er relevant i en gitt situasjon. Innholdet i prosedyrer som beskriver beste praksis endrer seg relativt sett ofte som et resultat av den enorme forsknings- og kunnskapsutviklingen i helseog omsorgsfaget nasjonalt, men ikke minst også internasjonalt. Det produseres flere ti-talls tusen medisinske artikler hvert år på verdensbasis, og det er estimert at den totale mengden klinisk kunnskap dobler seg i løpet av 18 måneder (22). Det tar i tillegg svært lang tid å få implementert beste praksis ut i tjenesten. Undersøkelser viser at tiden det tar før 50 % av leger tar i bruk ny kunnskap er i snitt år (23) (24). Det er flere grunner til dette, men tilgang til oppdatert kunnskap er en helt nødvendig forutsetning for å kunne ta denne kunnskapen i bruk ute i tjenesten. For å kunne fungere som informasjonsunderlag for både kvalitetsforbedring, ledelse, beredskap, helseanalyse og forskning er man i stor grad avhengig av at informasjonen er komplett. I rapporten «Gode helseregistre bedre helse, Strategi og handlingsplan » (7) fra Nasjonalt Helseregisterprosjekt er kompletthet nevnt spesifikt: «(..) kvaliteten på informasjonen i helseregistrene skal være høy, slik at helseregistrene kan gi grunnlag for pålitelig kunnskap. Dette krever at data er tilgjengelig på nasjonalt nivå og at de er komplette og korrekte» (vår utheving). Med kompletthet menes det her at omfanget, i et konkret tilfelle, for de ulike informasjonselementene, er komplett. Det omfatter all informasjon som er nedtegnet av helsepersonell, samt andre data i form av bilder, analyser, video mv. som er vurdert som vesentlig å ta vare på i pasientjournalen. Det kan også finnes mer detaljert informasjon om pasienten i andre systemer som ikke overføres til EPJ-systemet, eksempelvis røntgenbilder, laboratorieanalyser, videopptak mv. Det bør da fremgå at slik informasjon finnes i andre systemer, med mulighet for å slå opp (i en integrert løsning) eller hente inn mer informasjon ved behov. Komplett informasjon er avgjørende for å få et helhetlig bilde av innbyggerens tilstand og behov, men hvilken informasjon som skal være tilgjengelig for helsepersonell kan være rolle- og kontekstavhengig, eksempelvis vil ikke en helsesekretær vanligvis trenge full tilgang til alle detaljer om pasienten. Samlet vurdering av hvordan omfang og definisjon av hva som er komplett, oppdatert og nødvendig informasjon påvirker mulighetsrommet Figur 49 gir en vurdering av hvordan ulike krav til tilgjengeliggjøring av komplett (samlet), oppdatert og nødvendig informasjon driver konsolidering av informasjon. Konsolideringsgraden blir målt i forhold til følgende skala: Lav: Hver virksomhet kan fortsette å ha ansvar for å forvalte, lagre og dele informasjon etter behov. Deling innad i en virksomhet skjer gjennom ulike mekanismer, fortrinnsvis gjennom at Mulighetsstudie -72-

73 IKT-systemer er integrerte. Deling mellom virksomheter skjer gjennom en plattform for elektronisk samhandling Høy: Virksomheter som har stort behov for å dele informasjon har en konsolidert forvalting og lagring av informasjon. Figur 49. Vurdering av hvordan konsolideringsgraden blir påvirket av krav om komplett (samlet), oppdatert og nødvendig informasjon Mål i Meld. St. 9 Én innbygger én journal Mål 1: Informasjonstilgang til helsepersonell Mål 2: Digitale innbyggertjenester Mål 3: Informasjonstilgang til sekundærbruk Krav til komplett (samlet), nødvendig og relevant informasjon Krav om at helsepersonell skal ha mulighet til å få tilgang til all nødvendig og relevant informasjon utfra deres tjenstlige behov Krav om at definisjonen av hva som er nødvendig og relevant kan følge den medisinske utviklingen Krav om at komplett informasjon skal være tilgjengelig for å muliggjøre prosesstøtte, kunnskapsstøtte og beslutningsstøtte Krav om at innbygger skal få oversikt over komplett klinisk dokumentasjon Krav om at innbygger selv skal kunne legge til, endre, sperre Krav om at et komplett datasett er tilgjengelig for å muliggjøre analyse for bruk til kvalitetsforbedring, ledelse, beredskap, helseanalyse og forskning Vurdering av konsolideringsgrad Den informasjon som defineres som nødvendig og relevant er avhengig av hvilket helseproblem som skal løses. Den informasjon som defineres som nødvendig og relevant er avhengig av det tjenstlige behov til hvert enkelt helsepersonell i den enkelte situasjon. Dess større endringsevne i informasjonsstrukturene som ønskes som følge av medisinsk utvikling, dess mer konsolidert bør informasjonsforvaltningen være. Dess mer informasjon som blir definert som nødvendig og relevant for å understøtte prosesstøtte og beslutningsstøtte for helsepersonell, dess mer konsolidert bør informasjonsforvaltningen være. Dess mer komplett informasjonstilgangen skal være for innbygger, dess mer konsolidert bør informasjonsforvaltningen være. Dess mer muligheter det skal være for innbygger å ivareta sitt personvern (gjennom for eksempel innsyn, endring, sperring og tilgang til logg), dess mer konsolidert bør informasjonsforvaltningen være. Dess flere formål som skal understøttes innen sekundærdatabruken og dess mer effektiv utnyttelsen av data skal være, dess mer konsolidert bør informasjonsforvaltningen være. Det stilles høyere krav til konsolidert informasjonsforvaltning (standardiserte og strukturerte data) og automatisk tilgjengeliggjøring enn til at informasjonen er konsolidert Dagens situasjon Målbilde Mulighetsstudie -73-

74 Samlet vurdering: Vurderingen er at kravene om å tilgjengeliggjøre samlet oppdatert og nødvendig informasjon reduserer mulighetsrommet for konsolidering av informasjon og IKT-løsninger. Dagens situasjon med fragmentert informasjonsforvaltning og ansvar for databehandling (lagring og behandling) vil ikke oppfylle kravene, med mindre det gjennomføres et omfattende arbeid for å standardisere og strukturere informasjon, samt at samhandlingsløsninger gjør det mulig å dele informasjon på tvers av virksomheter Vurdering av mulighet for standardisering av informasjon (kodeverk og terminologier) Strukturering av journalen er viktig for å gjøre det lettere for helsepersonell å finne og bruke den informasjon som er relevant for dem ut fra deres rolle og oppgaver i en behandlingskjede. Mulighetsrommet for å utnytte klinisk dokumentasjon i beslutningsstøtte og analyser vil også være avhengig av i hvilken grad informasjonen foreligger strukturert, og at det brukes enhetlige definisjoner for kodeverk og terminologier. Datamaskiners tilnærming til informasjonshåndtering Fundamentalt sett så kan IKT-systemer beskrives som «systemer som bearbeider og prosesserer informasjon». IKT-systemer og datamaskiner håndterer informasjon fundamentalt sett svært forskjellig fra mennesker. I tillegg til ren visuell kommunikasjon bruker mennesker språk for å kommunisere, tilegne og nyttiggjøre seg informasjon og dermed kunnskap. Menneskelige språk er utviklet i fellesskap over mange hundre år, og er dermed også den kollektive samlingen av informasjon og kunnskap til en kultur over tid. Mennesker bruker lang tid på å tilegne seg denne kunnskapen, som er en kontinuerlig prosess fra man er født og som fortsetter gjennom oppvekst, skole og utdanning. En av de første oppgavene forskere forsøkte å få datamaskiner til å gjøre var å forstå og nyttiggjøre seg menneskelige språk og dermed informasjon. Dette er, og har vært, et stort forskningsfelt innen informasjonsteknologi helt siden datamaskinenes fremtreden på 1950-tallet. Det har imidlertid vist seg at dette er en svært kompleks oppgave som til tross for massiv innsats i stor grad fortsatt er under utvikling. Det er dermed fortsatt ikke en kostnadseffektiv tilnærming for en lang rekke områder og problemstillinger. Eksempel på strukturering Den mest effektive tilnærmingen er å strukturere informasjonen på forhånd. Dette innebærer at man kategoriserer informasjon i ulike grupper, definerer hva slags datatyper informasjonselementene har, samt definerer hvilke verdier som er lovlige i de ulike informasjonselementene. Det er viktig at sentrale elementer som diagnoser, funn og resultater er strukturert. Eksempelvis er «diagnose» et sentralt informasjonselement, som er en del av en medisinsk beskrivelse av en helsetilstand. Definisjoner av lovlige verdier for «diagnose» kan eksempelvis være definert av kodeverk som ICPC-2 og ICD-10. Ved å definere et informasjonselement som «diagnose» vil IKT-systemet kunne validere diagnoser syntaktisk, koble diagnoser til konkrete innbyggere og knytte det til andre informasjonselementer som eksempelvis relevant beslutningsstøtte, prosedyrer og lignende. Mulighetsstudie -74-

75 Kontrasten til en strukturert tilnærming er å beskrive pasientens tilstand, forløp og diagnoser som ustrukturert informasjon, i praksis som fritekst. Det finnes teknologi som kan gjenkjenne informasjon i ustrukturert informasjon, men begrensningene er likevel store da tekstgjenkjenning i liten grad klarer å identifisere konteksten informasjonen står i. Konteksten vil i stor grad definere selve informasjonen og er dermed uvurderlig for å få det hele bildet. Ulike kontekster for informasjonselementet «diagnose» kan være «utredet for diagnose..» (og dermed utelukket), «tentativ diagnose..», «påvist diagnose..», «feilaktig diagnostisert som..» og «far er diagnostisert med..». Dette er alle eksempler på at konteksten er helt avgjørende for forståelsen av informasjonen. En diagnose må knyttes til rett person (hvorvidt diagnosen gjelder aktuell person eller noen i vedkommendes familie), og den kan ha en status (tentativ, ekskludert, aktuell etc.). I helseog omsorgstjenesten er det spesielt viktig at informasjonen er riktig og presis da unøyaktig informasjon i verste fall kan være fatalt. Automatisk tekstgjenkjenning og analyse har derfor fortsatt en svært begrenset anvendelse, men det er ventet videre utvikling på området. Drivere for å øke struktureringen i dagens informasjonsstrukturer innen helseog omsorgssektoren Figur 50 oppsummerer driverne for å øke struktureringen i dagens informasjonsstrukturer. Figur 50. Vurdering av struktureringsbehov Kravområde Verktøystøtte i tjenesteutførelsen Styring, analyse og rapportering Samhandling, integrasjon og interoperabilitet Tilgangsstyring, informasjonssikkerhet og personvern Beskrivelse av struktureringsbehov Strukturering av grunnlagsinformasjonen er helt nødvendig for at IKT-systemene skal kunne tilby funksjonalitet som prosess- og beslutningsstøtte, og standardisert dokumentasjonspraksis. I tillegg må beste praksis være strukturert for å kunne operasjonaliseres. Automatisk rapportering og uttrekk er avhengig av at den underliggende informasjonen er strukturert og definert. Dette er nødvendig for å kunne skille ut spesifikk informasjon. I tillegg vil strukturering være en forutsetning for å slippe manuell konvertering av informasjon til spesifikke analyseformål. I en effektiv samhandling er unødige manuelle rutiner og menneskelig inngripen redusert til et minimum og helst fjernet. Det er derfor behov for at informasjonen er strukturert, både i integrasjons- og samhandlingssystemene og i hver «ende» av samhandlingen, det vil si i IKT-systemene. For å kunne tildele forskjellige tilganger på ulike deler av informasjonen i en journal vil det være nødvendig å definere de ulike informasjonselementene spesifikt, ellers er det umulig å tilgangsstyre på ulikt granularitetsnivå. I tillegg vil det være nødvendig å strukturere informasjonen for å kunne sperre spesifikke informasjonselementer. Informasjonen i helseog omsorgstjenesten skal som hovedregel være strukturert Det er helt avgjørende at informasjonen i helseog omsorgstjenesten i hovedsak er strukturert da dette er en grunnpilar for å kunne videreutvikle helseog omsorgstjenesten gjennom å understøtte moderne og fremtidsrettede IKT-verktøy. Det vil samtidig være behov for å understøtte fritekst innen visse områder og situasjoner. Skjønnsmessige vurderinger og mer underbyggende, prosaiske beskrivelser vil fortsatt være viktig innen områder som eksempelvis rus, psykiatri og omsorg hvor det er behov for mer utbroderende beskrivelser av eksempelvis livssituasjoner og kompliserte hendelser som påvirker innbyggerens helsetilstand og funksjonsnivå. I informasjonsmodellen vil behovet for fritekst og ustrukturert informasjon først og fremst knytte seg til elementene «Tilstand» og «Hendelse» i informasjonsdomenet «Helseproblem», samt i «Tjeneste» og «Resultat» i domenet «Tjeneste/tiltak». Mulighetsstudie -75-

76 Bruk av kodeverk, terminologier og standarder Utviklingen av felles informasjonsstrukturer med felles begreper og informasjonsdefinisjoner er grunnleggende for å muliggjøre deling av informasjon mellom IKT-systemer og implementering av prosess- og beslutningsstøtte. Standardisering av helseopplysningene i journalen tilrettelegger for automatiserte uttrekk og tilgjengeliggjøring av informasjon for sekundærbruk. Definisjoner Kodeverk: Terminologi: Standard: En samling av begreper eller en klassifikasjon hvor hver tilhørende begrepsdefinisjon er tilknyttet en unik kode innenfor samlingen eller klassifikasjonen (39). En samling av ord og uttrykk (termer) innen et fag/tema med tilhørende standardiserte definisjoner. Regler, retningslinjer eller kjennetegn for aktiviteter eller resultatene av dem til felles og gjentatt bruk for å oppnå optimal orden i en gitt sammenheng. Fremkommet ved konsensus og vedtatt av et anerkjent organ (37) (38). Det finnes ulike kodeverk og terminologier som kan benyttes, og felles for disse er at de må tilpasses helsefaglige standarder for informasjonsinnhold, som igjen vil tilrettelegge for maskinell behandling av helseopplysninger. Videre i dette avsnittet presenteres en analyse av relevante internasjonale og nasjonale standarder, kodeverk og terminologier som foreligger og brukes innenfor helseog omsorgstjenesten. Figur 51 gir en oversikt over ulike utvalgte tilgjengelige informasjonsstandarder, og viser hvorvidt de er i bruk i Norge i dag. Figur 51. Oversikt over ulike informasjonsstandarder, og hvorvidt de er i bruk i Norge. Kodeverk Koder benyttes for å gi unik, kortfattet og systematisk informasjon. Koder som har tilknytning til samme tema kalles kodeverk og representeres i tabeller. Samling av elementer fra samme begrepsområde i en klasse kan kalles å klassifisere. Begrepene klasse eller kodeverk kan dermed i stor grad sies å være det samme. Overordnet sett kan kodeverk innenfor helseog omsorgstjenesten samles i to hovedkategorier; medisinskfaglige/helsefaglige kodeverk og administrative kodeverk. Mulighetsstudie -76-

77 Medisinskfaglige/helsefaglige kodeverk Figur 52 gir en oversikt over medisinskfaglige/helsefaglige kodeverk. Figur 52: Oversikt over medisinskfaglige/helsefaglige kodeverk Kodeverk Beskrivelse Benyttes i Norge Følger internasjonal standard ICD-10 (International Classification of Diseases) Internasjonal statistisk klassifikasjon av sykdommer og beslektede helseproblemer. Kodeverket brukes for å klassifisere diagnoser både i psykiatrien og for somatiske sykdommer og tilstander. Sosial- og helsedepartementet fastsatte i 1999 at ICD-10 skal benyttes i sykdomsklassifikasjon ved somatiske sykehus i Norge. International Classification of Diseases finnes nå som tiende revisjon. Nye utgaver kommer omtrent hvert tiende år og ICD-11 er planlagt ferdigstilt i Kodeverket er oversatt til flere språk, også til norsk. Sykdomsklassifikasjon er utgitt av WHO, verdens helseorganisasjon. DSM-5 (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders) er et supplement til ICD som benyttes innen psykiatri. ICPC-2 (The International Classification of Primary Care) Internasjonal klassifikasjonen for primærhelsetjenesten (andre utgave). ICPC-2 er i utstrakt bruk i primærhelsetjenesten og brukes for diagnosekoding i pasientjournal og knyttet til behandlingsrefusjon fra Helsedirektoratet. ICPC benyttes også av fysioterapeuter og i pleie- og omsorgstjenesten. Kodeverket er oversatt og tilpasset norske forhold. Kodeverket ble allment tatt i bruk i Norge 1. juli ICPC skal benyttes som diagnoseliste for legeregningskort og sykmelding til NAV. NCMP (Norsk klassifikasjon av medisinske prosedyrer) Omfatter utredning, behandling og oppfølging av pasienter og ble obligatorisk for offentlige poliklinikker fra januar Registreringsplikten ble senere utvidet til også å omfatte sengeposter og privatpraktiserende spesialister. NCMP er også obligatorisk for fagområdene habilitering, rehabilitering og for fagområdene tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og psykisk helsevern for voksne. NCSP (The NOMESCO Classification of Surgical Procedures) De norske prosedyrekodene for «klassifikasjon av kirurgiske inngrep 2004» er den norske bearbeidelsen av NCSP, og er en del av et felles nordisk kodeverk. Første versjon ble tatt i bruk i Klassifikasjonen har siden vært oppdatert årlig. Kodeteksten beskriver aktivitetene i kirurgiske inngrep som omfattes av koden. Det kan være behov for mer enn én kode for å kunne registrere et inngrep tilstrekkelig nøyaktig og nyansert. ICF (Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse) Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse. NCRP 2014 (NORAKO), Norwegian classification of radiological procedures NCRP er utarbeidet for å kunne bestille og dokumentere bruken av radiologiske og nukleærmedisinske tjenester, og skal benyttes for både polikliniske og innlagte pasienter. Fra 1. januar 2012 har det vært obligatorisk å bruke dette kodeverket for å Mulighetsstudie -77-

78 registrere og rapportere radiologisk og nukleærmedisinsk aktivitet, både for offentlige og private virksomheter. NLK (Norsk Laboratorie-kodeverk) Norsk laboratoriekodeverk er et nasjonalt enhetlig kodeverk for laboratoriespesialitetene som ble en pålagt standard fra 1. oktober Kodeverket skal kunne benyttes for alle de seks ulike laboratoriespesialitetene; Medisinsk biokjemi, medisinsk mikrobiologi, medisinsk genetikk, immunologi og transfusjonsmedisin, samt farmakologi og patologi. Norsk laboratoriekodeverk er en fornorsket variant av NPU-kodeverket som er «master» i denne sammenhengen, men grunnet særegne norske forhold inneholder Norsk laboratoriekodeverk også mange norske koder for analyser/undersøkelser man ikke har funnet samsvarende NPU-kode for. ATC-kodeverket (Anatomisk Terapeutisk Kjemisk legemiddelregister) En anatomisk, terapeutisk og kjemisk klassifikasjon av legemidler som deler inn alle legemidler i grupper eter hvilke organsystem de påvirker og deres terapeutiske og kjemiske egenskaper. Virkestoffer i legemidler og legemiddelgrupper har en internasjonal klassifiseringskode, en ATC-kode som er unik for ett bestemt virkestoff. Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge (BUP) Er en tilrettelegging av WHO s multiaksiale klassifikasjonssystem (World Health Organization 1996) for bruk i psykisk helsevern for barn og unge (BUP). Ble tatt i bruk i Basert på ICD-10. ICD-DA-3 Klassifikasjon derivert av ICD-10 og beregnet til bruk innen tannhelse. Den engelske tredjeutgaven fra 1994 ble oversatt til norsk i 2007 på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet i et samarbeidsprosjekt mellom KITH og Odontologisk fakultet, UiO. ICNP (International Classification in Nursing Practice) ICNP Versjon 1 er et klassifikasjonssystem utviklet i regi av ICN (The International Council of Nurses). ICNP er «en klassifikasjon av sykepleiefenomener, sykepleiehandlinger og sykepleieresultater som beskriver sykepleiepraksis». Systemet inneholder begreper som brukes i forskjellige deler av sykepleiepraksis, på tvers av spesialiteter, språk, land og kulturer. ICNP versjon 1 er et samlende og ensartet terminologisystem som har til hensikt å bidra til helseresultater globalt. Det er videre en referanseterminologi og kan brukes til mapping av lokale termer/språk og eksisterende terminologisystemer i helsevesenet. ICNP har påvirket og er kompatibel med International Standards Organization s (ISO) internasjonale standard IS 18104, som er utviklet for sykepleiediagnoser og tiltak (Goossen, 2006). N/A Særkoder Særkoder benyttes for å identifisere nærmere definerte prosjekter, behandlinger eller annet. Norsk standard Norsk tilpassing av internasjonalt rammeverk Vesentlige endringer fra internasjonal standard Få avvik fra internasjonale standarder Følger internasjonal standard Mulighetsstudie -78-

79 Internasjonale medisinske kodeverk som ICD-10, ICPC-2 har støtte i mange EPJ-systemer, slik at diagnoser kan kodes korrekt. I dag benyttes det ulike diagnosekodeverk i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i Norge. Det bør vurderes om det er hensiktsmessig å innføre et felles kodeverk som ICD-10, og eventuelt mappe dagens koder mot dette. Det er i dag i bruk flere norske kodeverk som er oversettelser og tilpasninger fra internasjonale kodeverk (som NCRP og NLK). Årsaken til norske særkoder kan være spesifikke organisatoriske forhold eller nasjonale/lokale prosedyrer. Ved innføring av nye nasjonale løsninger bør det vurderes om det er mulig å redusere bruken av norske særkoder og om en samtidig endring av arbeidsprosesser kan redusere behovet for norske særkoder. Administrative kodeverk De administrative kodeverkene er hovedsakelig knyttet til spesifikke nasjonale behov knyttet til organisering, lovverk eller andre administrative forhold. Løsninger som skal tas i bruk i Norge må kunne ta i bruk aktuelle administrative kodeverk og registre. Figur 53 gir en oversikt over administrative kodeverk. Figur 53: Oversikt over administrative kodeverk Kodeverk Beskrivelse Benyttes i Norge Følger internasjonal standard Adresseregisteret RESH (Registeret over Enheter i Spesialisthelsetjenesten) HPR (Helsepersonellregisteret) FEST (Foreskrivnings- og ekspedisjonsstøtte) Felles nasjonalt register for presis adressering ved utveksling av helseopplysninger som sendes elektronisk eller per post innen helseog omsorgssektoren. Det administrative organisasjonskartet for den statlig finansierte spesialisthelsetjenesten i Norge, med beskrivelse av tjenestene som tilbys i kliniske enheter ved hjelp av et kodeverk for spesialisthelsetjenesten. I tillegg blir alle kliniske enheter knyttet til en bedrift, slik at man kan se eksakt hvilke behandlingssteder disse fordeler seg til. Norsk Helsenett oppretter virksomhetene på toppnivå, med den informasjon som er tilgjengelig fra Enhetsregisteret eller Bedrifts- og Foretaksregisteret. I tillegg til enhetens navn og adresse, ansvarlig person etc., er hovedvekten lagt på å beskrive hvilken klinisk virksomhet (tjeneste) de enkelte enheter i organisasjonskartet utfører. Helsemyndighetenes register over alt helsepersonell med autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven, og veterinærer med autorisasjon eller lisens etter dyrehelsepersonelloven. For å fremme trygg og effektiv legemiddelbruk har Legemiddelverket utviklet databasen FEST. Lege, apotek og bandasjist får oppdatert informasjon fra en kilde om alt innbygger kan få på resept i Norge. Norsk standard Norsk tilpassing av Vesentlige endringer fra internasjonalt rammeverk internasjonal standard Få avvik fra internasjonale standarder Følger internasjonal standard Terminologier Standardisering av begreper knyttet til kodeverk har foregått over lang tid. Det er viktig å ha en entydig definisjon av diagnose og resultater når kostnadene knyttet til en behandling/tiltak skal refunderes. Helsetjenestens faktureringssystemer har brukt disse kodeverksstandardene i mange år og helseorganisasjoner har overholdt disse standardene. Når det gjelder de systemer som brukes i Mulighetsstudie -79-

80 pasientbehandling og omsorgstjenester har standardisering av terminologier først i senere år fått den oppmerksomhet som er nødvendig for å sikre avansert funksjonalitet (prosesstøtte, beslutningstøtte og helseanalyse) og sømløs levering av helseog omsorgstjenester. Standardisering av terminologier har tatt lang tid. Den mest naturlige forklaringen på det er å finne i forståelsen av helseog omsorgstjenestens sentrale verdiskapende mekanismer. I motsetning til mange andre sektorer, der verdiskaping skjer gjennom entydig koblede verdikjeder, skjer verdiskapingen i helseog omsorgssektoren gjennom den felles problemløsningen som skjer i møtet mellom helsepersonell og innbygger. Helsepersonell har ofte favorisert å følge en tilpasset fremgangsmåte i disse prosessene, fremfor å bruke forhåndsdefinerte lister over spørsmål og nedtrekksmenyer som ofte følger med standardisering. En annen grunn til at standardisering av terminologier har tatt lang tid, er at helseog omsorgssektoren er mer kompleks enn andre sektorer. Den utvidede bruken av IKT-systemer som et arbeidsverktøy, og ikke bare et dokumentasjonsverktøy, har tvunget frem at også helsefaglige begreper (terminologi) blir entydig definert slik at klinisk dokumentasjon kan gjenbrukes til ulike formål, utover det som var hensikten når informasjonen ble innhentet. Figur 54: Oversikt over terminologier Terminologi Beskrivelse Benyttes i Norge Følger internasjonal standard SNOMED CT - Systematized Nomenclature of Medicine clinical terminology Norsk SNOMED for patologi Logical Observation Identifiers Names and Codes (LOINC) SNOMED Clinical Terms er en omfattende samling kliniske termer (faguttrykk) utviklet som en forent terminologi som skal støtte utviklingen av en integrert tverrfaglig EPJ. Intensjonen er at termene skal beskrive omsorg og behandling av pasienter og bidra til et tverrfaglig språk som kan anvendes til å understøtte tverrfaglig global samhandling. Systemet er en referanseterminologi, det vil si at det er en overordnet terminologi som kan «binde» sammen de mer fagspesifikke terminologiene. Den norske SNOMED for patologi er et kodeverk som benyttes ved norske patologiavdelinger. Kodeverket ble utarbeidet av Den norske patologforenings kode- og nomenklaturutvalg i samarbeid med KITH på grunnlag av The Systematized Nomenclature of Medicine (SNOMED, 1984). LOINC er en database og universell standard for å identifisere medisinske laboratorieresultater. Standarden ble utviklet i 1994 og er vedlikeholdt av Regenstrief Institute, en amerikansk nonprofit medisinsk forskningsorganisasjon. LOINC ble opprettet som svar på etterspørselen etter en elektronisk database for klinisk arbeid og ledelse, og er offentlig tilgjengelig uten kostnader. LOINC er godkjent av den amerikanske Clinical Laboratory Association og College of American Pathologist. Siden begynnelsen er databasen blitt utvidet til å omfatte ikke bare medisinske og laboratoriekodenavn, men også sykepleiediagnose, sykepleieintervensjoner, klassifisering av resultater og datasett for pasientbehandling. Norsk standard Norsk tilpassing av Vesentlige endringer fra internasjonalt rammeverk internasjonal standard Få avvik fra internasjonale standarder Følger internasjonal standard Mulighetsstudie -80-

81 SNOMED CT SNOMED-CT eies, utvikles og forvaltes av The International Health Terminology Standards Development Organisation (IHTSDO). IHTSDO er en ideell organisasjon som eies av 27 medlemsland. SNOMED-CT er oversatt til amerikansk-engelsk, britisk-engelsk, spansk, dansk og svensk. Flere av de øvrige medlemslandene er i ferd med å foreta oversettelser. Frankrike og Litauen er blant landene som ligger først med å få oversatt terminologiene, til henholdsvis fransk og litauisk. Gartner har i sin teknologirapport for e-helseteknologier for 2014 (25) vurdert at SNOMED-CT er i fasen «Slope of Enlightenment», og forventer at standarden vil være moden for utbredelse innen to til fem år. Gartner vurderer SNOMED-CT som det initiativ som vil være dominerende for utbredelse av standardterminologier innen helseog omsorgssektoren. Ingen initiativer forventes å kunne oppnå det omfang i termer og begreper som SNOMED CT har, og det er forventet at mange andre land etter hvert vil ta opp bruken av SNOMED CT. I tilsvarende rapport for 2015 (26) har Gartner tatt SNOMED- CT ut av hype-syklusen fordi det har vært for få anvendelser som har vist reell nytteverdi. SNOMED- CT vil fortsatt kunne være en viktig terminologi for mange anvendelser, men utbredelsen har ikke vært så rask som forventet. SNOMED CT har fått stor oppmerksomhet som grunnlag for interoperabilitet mellom e-helseapplikasjoner. I USA er SNOMED CT inkorporert som et krav i insentivprogrammet for «Meaningful Use», der det fra 2012 er et krav at helseproblemer, lister og planer, enkelte data som sendes til kreftregistre og andre utvalgte data, herunder spesialiserte laboratoriefunn og definisjoner av de fleste kliniske kvalitetsindikatorer, skal følge SNOMED CT for at systemene skal bli godkjente for trinn 2 på HIMSS-skalaen. Ytterligere krav ble pålagt i 2014 for trinn 3, der fokus er på å realisere bedre behandlingsutfall. I Storbritannia har SNOMED CT blitt godkjent som en grunnleggende standard, og er også i bruk i den nasjonale portalen for fritt sykehusvalg (Choose and Book), og i National Health Service-prosjekt for kjernejournal. Dette alene forventes å øke bruken av SNOMED-CT blant de ledende leverandørene. Standarder Nasjonale innholdsstandarder for elektronisk samhandling Det er utarbeidet en rekke nasjonale standarder for elektronisk samhandling mellom ulike aktører i sektoren. Disse beskriver standardiserte innholdselementer i form av XML-strukturer. De fleste standardene er obligatoriske, men noen er kun anbefalte eller obligatoriske for noen aktører. Standardene er tilgjengelig på ehelse.no og det gis også en oversikt i referansekatalogen «IKTstandarder i helseog omsorgssektoren». Figur 55: Nasjonale innholdsstandarder for elektronisk samhandling Standard Beskrivelse Følger internasjonal standard Standarder for basis elektronisk samhandling Standarder for henvisning og epikrise Det er definert et rammeverk samt en rekke standarder for elektronisk samhandling. Rammeverket er en profil av den internasjonale standarden ebxml som beskriver et rammeverk for elektronisk kommunikasjon. Rammeverket definerer blant annet et XML-format for en konvolutt som kan benyttes til å pakke inn elektroniske meldinger samt prosesser for kvittering, pålitelighet i meldingsoverføringen og sikkerhet. I tillegg er følgende meldingstyper definert i standarden: Applikasjonskvittering (HIS 80415) Dialogmelding (HIS 80603) Avviksmelding (HIS 1151) Dette er meldingstyper som er definert for å ivareta kommunikasjon mellom henvisende aktør og spesialisthelsetjenesten: Henvisningsmelding (HIS 80517) Epikrisemelding (HIS 80226) Mulighetsstudie -81-

82 Standarder for meldingsutveksling med laboratorie-tjenester Standarder for meldingsutveksling med radiologi-tjenester Standarder for meldingsutveksling mellom omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten Standarder for e-resept Standarder for samhandling med NAV Standarder for helserefusjon Standarder for rapportering til NPR Standarder for øvrig sentrale helseregistre (SYSVAK og MFR) Dette er meldingstyper som er definert for å ivareta kommunikasjon mellom ulike aktører og laboratorietjenester: Rekvisisjon - laboratoriemedisin (HIS 80821) Svarrapportering av medisinske tjenester (HIS 80822) Svarrapport medisinsk biokjemi (HIS 1138) Svarrapport mikrobiologi (HIS 1139) Svarrapport immunologi (HIS 1140) Svarrapport patologi (HIS 1141) Dette er meldingstyper som er definert for å ivareta kommunikasjon mellom ulike aktører og laboratorietjenester: Rekvisisjon/henvisning - radiologi (HIS 80821) Svarrapport radiologi (HIS 1142) Dette er meldingstyper som er definert for å ivareta kommunikasjon mellom ulike aktører og laboratorietjenester: Kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten (HIS 80704) Innleggelsesrapport (HIS 1143) Helseopplysninger (HIS 1144) Helseopplysninger til lege (HIS 1145) Orientering om tjenestetilbud (HIS 1146) Medisinske opplysninger (HIS 1147) Utskrivningsrapport (HIS 1148) Pasientlogistikkmeldinger (HIS 1149) Overføring av legemiddelopplysninger (HIS 1150) Forespørsel og svar på forespørsel i tilknytning til pleie- og omsorgsmeldinger (HIS 1152) I forbindelse med utvikling og innføring av e-resept er det definert 36 standarder for å utveksle informasjon mellom ulike aktører og Reseptformidleren. For å håndtere sykemelding, sykepengerefusjon og arbeidsevnevurderinger er det utviklet ni ulike meldinger. For å håndtere refusjoner, egenandeler og gi en oversikt over fastleger i HELFO er det utviklet fem meldinger. Det foreligger 17 standardiserte meldinger for innrapportering til Norsk pasientregister (NPR). Det foreligger to standardiserte meldinger for innrapportering til henholdsvis nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) og medisinsk fødselregister (MFR). Norsk standard Norsk tilpassing av internasjonalt rammeverk Vesentlige endringer fra internasjonal standard Få avvik fra internasjonale standarder Følger internasjonal standard Totalt er det 77 innholdsstandarder for elektronisk samhandling. I tillegg finnes det en del andre nasjonale standarder som er i bruk på utvalgte områder (som ulike registre). Innholdsstandardene beskriver et slags minimum informasjonsinnhold som er standardisert og som det skal være mulig å kommunisere mellom utvalgte aktører. Det er i dag hovedsakelig nasjonale standarder (forvaltet av Helsedirektoratet og andre sentrale aktører som Folkehelseinstituttet og NAV). Noen viktige momenter rundt disse standardene: Flere standarder har i tillegg til selve informasjonsoverføringen en rolle i å overføre et ansvar eller et mandat (f.eks. henvisning, rekvisisjon, epikrise, utskrivningsklar pasient) Mange av standardene er innrapportering som er lovregulert (SYSVAK, MFR) eller knyttet til styring/finansiering/refusjon (NAV, HELFO, NPR) Mulighetsstudie -82-

83 E-reseptstandardene er knyttet til lovmessige forhold og avklaringer som er gjort gjennom e- reseptprogrammet, og overføres via felleskomponenten Reseptformidleren. Innholdsstandardene beskriver både informasjonsmodellen og en teknisk implementasjonsguide i XML. Informasjonsmodellene vil kunne tjene som utgangspunkt for strukturert innhold uavhengig av løsningskonsept. På noen områder (spesielt for basismeldingene) kan det finnes relevante internasjonale standarder som f.eks. HL7 CDA, som kan vurderes når en skal innføre nye løsninger. Sending av informasjon kan erstattes av deling i felles løsninger, men varslingsfunksjoner og mandatoverføring må da håndteres eksplisitt. Grunnleggende EPJ-standard Den grunnleggende norske EPJ-standarden ble opprinnelig utviklet i perioden og revidert i Denne standarden dekker kun helt grunnleggende egenskaper ved EPJ-system, og det stilles både anbefalte og obligatoriske krav til for eksempel arkivering, tilgang, redigering og formater. Den inneholder ingen krav til helsefaglig innhold, men den inkluderer innholdsstandarder for mer grunnleggende opplysninger om pasienter, pårørende, virksomheter, organisatoriske enheter, helsepersonell, autorisasjoner, dokumentasjon av tilgang etc. Basert på denne standarden er det senere utarbeidet en rekke spesifikke EPJ-standarder for informasjonsinnhold i EPJ, samt et antall kravspesifikasjoner som beskriver funksjonelle krav til EPJ-systemer. De fleste EPJ-systemer som benyttes i det norske markedet i dag tilfredsstiller kravene i denne standarden, og det kan dermed gi et godt utgangspunkt for eventuell konvertering av data til andre systemer. Relevante internasjonale standarder CEN/ISO-EN13606 (arketyper). Standarden definerer en informasjonsarkitektur for å kommunisere hele eller deler av pasientjournalen for én pasient mellom ulike EPJ-system, eller mellom EPJ-system og et sentralt EPJ-datalager. Den kan også brukes for å kommunisere mellom EPJ og andre fagsystemer eller støttesystemer (som beslutningsstøtte), eller for å representere EPJ-data i et distribuert EPJ-system. Standarden benytter en to-nivå modelldrevet arkitektur som skiller mellom informasjonssystemenes datamodell og kunnskap (klinisk informasjon). Informasjonen struktureres gjennom en referansemodell, og kunnskapen gjennom arketyper. Et slikt skille betyr at helsepersonell kan arbeide med den kliniske informasjonsmodellen uten å måtte tenke altfor mye på generelle forhold omkring informasjonsmodell, f.eks. tilgang, signering, endring mv. Standarden er benyttet som grunnlag for flere EPJ-løsninger blant annet i Spania, Australia, Brasil og Østerrike. Det pågår nå en revisjon av standarden. Standarden kan være et godt utgangspunkt dersom man skal utvikle løsninger eller felleskomponenter som skal kommunisere EPJ-informasjon. OpenEHR. Standarden beskriver administrasjon, lagring og utveksling av helseinformasjon i EPJ. OpenEHR er en uavhengig organisasjon som arbeider med standardisering av helseinformasjon basert på prinsippene til open-source. OpenEHR har utformet en referanse informasjonsmodell for en Electronic Healthcare Record (EHR). Informasjonsmodellen beskrives som en logisk informasjonsarkitektur innen EHR og bygger på CEN13606s referansemodell. Archetype Definition Language (ADL) brukes for å lage formelle innholdsspesifikasjoner for arketyper. Spesialisthelsetjenesten i Norge utvikler nå en del arketyper basert på denne standarden. ISO/HL EHR-S. Electronic Health Record-System Functional Model. Standardene gir en liste av 2665 funksjonelle krav som kan stilles til EPJ-system. Standarden sier ikke noe om kravene oppfylles av ett system eller av flere (integrerte) system. Standarden ble utviklet av Health Level Seven International (HL7) og er siden blitt en ISO-standard. Standarden gjør det mulig å lage funksjonelle profiler som består av utvalgte funksjonelle krav for en definert setting. Kravene er delt inn i syv seksjoner: Overarching, Care Provision, Care Provision Support, Population Health Support, Administrative Support, Record Infrastructure and Trust Infrastructure. Standarden gir et godt utgangspunkt for å kunne stille entydige krav til en EPJ-løsning. Mulighetsstudie -83-

84 HL7 versjon 3. Det er to tilnærminger i HL7 versjon 3: HL7 v3 Clinical Document Architecture (CDA) og HL7 v3 Messaging. HL7 v3 CDA er en standard for utveksling av statiske kliniske dokumenter, mens HL7 v3 Messaging dekker både statiske og dynamiske aspekter. HL7 v3 CDA brukes mye og forventes å få en fortsatt økt utbredelse. Mange EPJ-leverandører har god støtte for integrasjon med CDA. CDA er en arkitektur med stegvis tilnærming til full applikasjonsintegrasjon. Den kliniske informasjonen i hoveddelen kan ha tre ulike grader av strukturering: 1. Mye fritekst og lite strukturering av data 2. Fritekst kombinert med strukturerte data og kodeverk 3. Stor grad av strukturering HL7 v3 Messaging er av Gartner beskrevet som «obsolete»; de mener at den aldri vil få en stor utbredelse. Den er allikevel i bruk i en del områder, blant annet i Nederland og Canada. Spesialisthelsetjenesten i Norge har også tatt i bruk noen meldinger blant annet for pasientadministrasjon der det er laget en norsk profil. HL7 FHIR. På grunn av kompleksiteten og den lave utbredelsen av HL7 versjon 3, har det vært jobbet med standarder som kan avløse v3. Fast Healthcare Interoperability Resources (FHIR) skal være lettere å implementere og er mer basert på moderne web teknologi. HL7 FHIR bygger videre på HL7 versjon 2 og 3. Det er store forventninger til denne standardgruppen, men foreløpig er det få implementasjoner. Også her vil det trolig være nødvendig å lage nasjonale profiler og tilpasninger til løsningene. Samlet vurdering av hvordan standardisering og strukturering av informasjon påvirker mulighetsrommet Figur 56 gir en vurdering av hvordan ulik standardiserings- og struktureringsgrad påvirker behovet for konsolidering. Vurderingen blir gjennomført i forhold til ulike krav om å tilgjengeliggjøre strukturert og standardisert informasjon. Konsolideringsgraden blir målt i forhold til følgende skala: Lav: Det er innført standardisert dokumentasjonspraksis basert på felles terminologier. I tillegg er informasjon i størst mulig grad strukturert slik at deling av informasjon i større grad kan gjennomføres automatisk ettersom både avgivende og mottakende system benytter de samme standardene. Høy: Dagens kodeverk brukes for å klassifisere helseproblemer og enkelte resultater. Dokumentasjon er basert på fritekst. Figur 56. Vurdering av hvordan konsolideringsgraden blir påvirket av definisjonen av samlet, nødvendig og oppdatert informasjon Mål i Meld. St. 9 Én innbygger én journal Mål 1: Informasjonstilgang til helsepersonell Krav til komplett (samlet), nødvendig og relevant informasjon Klinisk dokumentasjon som skal deles følger enhetlige standarder for både kodeverk og terminologier. Tjenester og beskrivelse av kapasitet er enhetlig definert og tilgjengelig strukturert Vurdering av konsolideringsgrad Mulighetsstudie -84-

85 Problemlister, oppgavelister og planer er enhetlig definert og tilgjengelig strukturert Mål 2: Digitale innbyggertjenester Mål 3: Informasjonstilgang til sekundærbruk Klinisk dokumentasjon er standardisert og strukturert slik at innbyggeren kan legge til, endre og skjerme informasjon Definisjon av behandlingsutfall er enhetlig definert og strukturert Informasjon for bruk til kvalitetsforbedring, ledelse og beredskap Dagens situasjon Målbilde Samlet vurdering: En økt standardisering og strukturering av informasjon reduserer behovet for konsolidering og øker dermed mulighetsrommet. Det foreligger to muligheter til å oppnå felles standard på dokumentasjonspraksis: 1. Å bruke et sett av begreper som er utviklet nasjonalt eller internasjonalt 2. Å bruke et sett av begreper som er levert av EPJ leverandøren, der EPJ-leverandøren tar arbeidet med å oversette og levere terminologikatalogen Vurdering av ulike modeller for informasjonsforvaltning Som tidligere nevnt er dagens situasjon preget av at den enkelte virksomhet er ansvarlig for at det opprettes et pasientjournalsystem, og for å forvalte den informasjon den selv er databehandlingsansvarlig for. Mulighetsrommet for konsolidering av informasjon og IKT-løsninger vil bli påvirket av i hvilken grad det kan etableres andre ansvarsforhold og styringsmodeller med hensyn til forvaltning av informasjon. I dette avsnittet gjennomføres det en vurdering av ulike modeller for informasjonsforvaltning. Definisjon av informasjonsforvaltning Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har satt et eget fokus på informasjonsforvaltning og har følgende definisjon (27): «Informasjonsforvaltning betyr eit heilskapleg syn på aktivitetar, verktøy og andre tiltak for å sikre best mogleg kvalitet, utnytting og sikring av informasjon i ei verksemd. Organiseringa av informasjonen skal vere systematisk og henge saman med verksemda sine arbeidsprosessar.» Hvilke funksjoner omfatter en beste praksis informasjonsforvaltning En gjennomgang av ulike rapporter, litteratur og nettsider til de store leverandørene av teknologi for informasjonsforvaltning gir følgende oversikt over funksjoner som må ivaretas for å realisere en beste-praksis informasjonsforvaltning i helseog omsorgstjenesten: Mulighetsstudie -85-

86 Funksjon Standardisering og harmonisering av terminologier Definisjon av informasjonsmodell Forvaltning av standarder for elektronisk samhandling Kodeverksforvaltning Master data management (MDM) Beskrivelse av funksjonen Funksjonen sikrer at terminologier og begreper som brukes av IKTløsningene er standardisert på tvers av helsepersonell og aktører Funksjonen sikrer at det er etablert en felles informasjonsmodell for lagring, forvaltning og deling av informasjon Funksjonen sikrer at det er etablerte standarder for elektronisk samhandling og deling av informasjon Funksjonen sikrer at alle kodeverk og øvrige metadata forvaltes enhetlig Funksjonen sikrer at informasjon som gjenbrukes på tvers av aktører forvaltes enhetlig og er korrekt og oppdatert Dagens situasjon Begrenset standardisering av terminologier. Hver aktør bestemmer selv terminologier som skal brukes. Det mangler en felles overordnet informasjonsmodell. Hver virksomhet har selv ansvar for å definere og forvalte egen informasjon. De færreste virksomheter gjør dette på en strukturert måte. Arbeidet med arketyper innen spesialisthelsetjenesten har ambisjon om å etablere felles informasjonsmodeller Det er etablert en referansekatalog over standarder som forvaltes av Helsedirektoratet Referansekatalogen inneholder spesifikasjoner på en rekke standarder for elektronisk samhandling. Standardene er ikke maskinlesbare, hvilket innebærer at endringer medfører at hver applikasjonsleverandør må iverksette endringer Referansekatalogen inneholder en oversikt over alle kodeverk som er i bruk i Norge. Kodeverkene er ikke maskinlesbare, hvilket innebærer at endringer medfører at hver applikasjonsleverandør må iverksette endringer Hver virksomhet har ansvar for MDM. Hver virksomhet har ansvar for å gjenbruke offentlige registre Er til en viss grad profesjonalisert for de større virksomhetene Beste praksis Terminologier og begrepskatalog håndteres sentralt for alle aktører som skal dele informasjon. Forvaltningen understøttes av et katalogverktøy Felles informasjonsmodell håndteres samordnet for alle aktørene. Informasjonsmodellen benytter etablerte kodeverk og terminologier Forvaltning av denne understøttes av et moderne arkitekturverktøy. Standarder for elektronisk samhandling og deling av informasjon er etablert Katalogen av standarder er maskinlesbar og IKTløsninger benytter denne til å oppdatere egne grensesnitt Kodeverkskatalog er etablert og forvaltes ved hjelp av egnet verktøy Kodeverkskatalogen er maskinlesbar slik at oppdateringer kan distribueres raskt til applikasjoner Enhetlig forvaltning av fellesinformasjon. Ingen duplisering av masterdata Modenhetsnivåer for informasjonsforvaltning Det finnes flere modeller for å beskrive og måle modenhet innen informasjonsforvaltning. Figur 57 presenterer modenhetsmodellen utviklet av MIKE2.0 (Method for an Integrated Knowledge Environment). MIKE2.0 er en open source-metode. Modenhetsmodellen bygger på en modell for å måle modenhet for programvareutvikling, Capability Maturity Model (CMM), og fokuserer på å måle hvordan organisasjoner (enkeltvirksomheter eller grupper virksomheter) håndterer datakvalitet. Mulighetsstudie -86-

87 Figur 57. Modenhetsnivåer for informasjonsforvaltning Kilde: MIKE2.0, Open Methodology Framework (OMF) Det er ikke blitt foretatt en egen måling for å avdekke modenhetsnivået for informasjonsmodellen for helseog omsorgssektoren, men den vurderes i dag til å ligge et sted mellom Nivå 2 (Reaktiv) og Nivå 3 (Proaktiv). Prosessene knyttet til etableringen og vedlikehold av referansekatalogen trekker opp mot Nivå 3, men det er usikkert i hvilken grad forvaltning av informasjon er en del av porteføljestyringen i regi av henholdsvis Nasjonalt fag og arkitekturutvalg (NUFA), Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helseog omsorgssektoren (NUIT) og Nasjonal IKT HF. Samlet vurdering av modell for realisering av informasjonsforvaltning Figur 58 gir en vurdering av hvordan ulike modeller for informasjonsforvaltning påvirker behovet for konsolideringen. Vurderingen blir gjennomført i forhold til ulike krav om behovet for å innføre enhetlig informasjonsforvaltning i helseog omsorgstjenesten. Konsolideringsgraden blir målt i forhold til følgende skala: Lav: Informasjonsforvaltningen for elementet bør konsolideres. Kodeverk, terminologier og definisjoner av tjenester, innhold i problemlister, oppgavelister og planer må forvaltes felles for alle aktører som yter helseog omsorgstjenester. Høy: Informasjonsforvaltningen kan foretas i hver virksomhet. Kodeverk, terminologier og definisjoner av tjenester, innhold i problemlister, oppgavelister og planer kan defineres av hver virksomhet. Mulighetsstudie -87-

88 Figur 58. Vurdering av hvordan konsolideringsgraden blir påvirket av ulike modeller for informasjonsforvaltning Mål i Meld. St. 9 Én innbygger én journal Mål 1: Informasjonstilgang til helsepersonell Krav til felles informasjonsforvaltning Klinisk dokumentasjon som skal deles følger enhetlige standarder på både kodeverk og terminologier. Tjenester og beskrivelse av kapasitet er enhetlig definert Problemlister, oppgavelister og planer er enhetlig definert Vurdering av konsolideringsgrad De aktører som skal dele problemlister, oppgavelister og planer har behov for at informasjonsforvaltningen er felles. Mål 2: Digitale innbyggertjenester Krav om at innbygger skal få oversikt over komplett klinisk dokumentasjon Krav om at innbygger skal kunne få oversikt over tilgjengelig kapasitet på ulike tjenester Definisjon av behandlingsresultat er enhetlig definert De aktører som skal dele problemlister, oppgavelister og planer har behov for at informasjonsforvaltningen er felles. Mål 3: Informasjonstilgang til sekundærbruk Informasjon for bruk til kvalitetsforbedring, ledelse, helseanalyse, forskning og beredskap er enhetlig definert Dagens situasjon Målbilde Mulighetsstudie -88-

89 Samlet vurdering: Betydning av informasjonsforvaltning vil uansett konsolideringsgrad være økende: For at IKT-systemene skal kunne tilby funksjonalitet som prosess- og beslutningsstøtte, er det avgjørende at datakvaliteten er høy, følger felles standarder og er strukturert. For at beste praksis skal kunne operasjonaliseres må dataene være strukturerte og enhetlig definerte på tvers av IKT-løsninger For å kunne automatisere rapportering og uttrekk i størst mulig grad er man avhengig av at den underliggende informasjonen er strukturert og standardisert. Dette er nødvendig for å kunne skille ut spesifikk informasjon. Det bør etableres en strategi for å løfte modenhetsnivået til Nivå 4 uavhengig av hvilken konsolideringsgrad som velges for tiltaket Vurdering av konsolideringspotensial for IKT-løsninger Systemområder som blir berørt av tiltaket En måte å avgrense tiltaket på er å bestemme hvilke systemområder tiltaket skal omfatte. For å kunne gjøre dette, er det foretatt en inndeling av dagens systemer i helseog omsorgstjenesten i henhold til funksjonelle systemområder. De ulike områdene, presentert i Figur 59, representerer grupperinger av funksjonalitet. Grupperingene reflekteres i konkrete produkter og løsninger for helseog omsorgstjenestene. Figur 59. Systemområder Mulighetsstudie -89-

90 Systemområdene «klinisk dokumentasjon og prosess» og «pasient- og brukeradministrasjon» utgjør, som vist i Figur 59, tiltakets kjerne. Hvert systemområde har en rekke underområder, som vist i Figur 60. Figur 60. Detaljering av systemområder Systemområde Klinisk dokumentasjon og prosess Pasient- og brukeradministrasjon Beskrivelse Representerer i denne sammenhengen basisverktøyet for helsepersonell flest. Inneholder systemer for å kunne dokumentere utførelsen av helsehjelp, vise og dokumentere som funksjon av tid, definere og følge opp behandlingsplaner, definere og administrere konkrete arbeidsoppgaver for helsepersonell, all håndtering og dokumentasjon av legemidler, samt det å kunne nyttiggjøre seg av kunnskapsstøtte i arbeidet. Dette systemområdet dekker alle kliniske behov innen allmennhelse og pleie og omsorg, samtidig som det utgjør basisen for ulike spesialistområder. Systemområdet omfatter standardiserte grensesnitt for integrasjon av medisinsk-teknisk utstyr og utvalgt velferdsteknologi: Medisinsk-teknisk utstyr (MTU): Dagens EPJ-løsninger er ofte integrert med MTU. Dette muliggjør både at MTU kan settes opp på bakgrunn av pasientopplysninger som er lagret i pasientjournalen, og at målinger fra MTU kan lagres direkte i pasientjournalen. Det finnes veldig mye forskjellig MTU, og dette gjør det utfordrende med integrasjon. Det bør legges opp til at nytt utstyr følger en felles standard som sikrer at det er lett å integrere MTU med pasientjournalsystemet. Velferdsteknologi: Velferdsteknologi dekker et stort område av hjelpemidler som innbyggere selv kan anskaffe eller som lånes ut fra helsetjenesten eller hjelpemiddelsentralen. Dette er hjelpemidler pasienten benytter hjemme, primært for å skape trygghet eller å trene opp mestring av egen helse. Eksempler er trygghetsalarmer og teknologiske løsninger som benyttes for mobilitet eller muliggjør avansert medisinsk utredning. Velferdsteknologiområdet i Norge skal følge Continua Health Alliance sitt standardiseringsrammeverk. Pasientadministrasjonssystemer (PAS) har tradisjonelt vært egne systemer for administrasjon av pasientens avtaler, men er i mer moderne systemer en integrert del av løsningen og direkte knyttet til pasientens journal. Her finnes det blant annet informasjon om pasientens avtaler, henvisninger og søknader. I forbindelse med søknader om kommunale helseog omsorgstjenester, benyttes saksbehandlingsfunksjonalitet. PAS-funksjonalitet benyttes hovedsakelig av helsepersonell, men innbygger skal ha innsyn og kan tilbys ulike administrative innbyggertjenester. Hjelpemiddelsystem: Hjelpemiddelsystem benyttes for logistikk av hjelpemidler som pasienter har behov for i forbindelse med helsehjelp. Funksjonshemmede vil vanligvis benytte hjelpemiddelsentralen i fylket for å dekke behov Mulighetsstudie -90-

91 Systemområde Medisinsk service Spesialistområder Analyse og styring Kommunikasjon og infrastruktur Beskrivelse Innen systemområdet finnes blant annet: Laboratoriesystemer: Systemer som understøtter bestilling, gjennomføring og svar på laboratorieundersøkelser (analyser av vev og væsker). I hovedsak dreier dette systemområdet seg om systemer som er integrert med medisinsk-teknisk utstyr, slik som analyseapparater, men det benyttes også systemer for avansert bildebehandling. Radiologisystemer: Systemer som understøtter bestilling, gjennomføring og svar på radiologiske undersøkelser (røntgen, CT, MR, ultralyd mv.). Moderne løsninger har støtte for å lagre og dele resultater fra radiologiske undersøkelser i et bildearkiv (PACS) der bildene knyttes til pasienten. Mange spesialistområder vil få dekket sine dokumentasjonsbehov av systemområdene «Klinisk dokumentasjon og prosess» og «Medisinsk service», men noen trenger spesialistsystemer for å få dekket sine behov. Dette dreier seg hovedsakelig om systemer som er integrert med spesialisert medisinsk-teknisk utstyr og/eller systemer som forenkler spesielle dokumentasjonsbehov gjennom mer egnede brukergrensesnitt i form av skjema, grafikk mv. Eksempler på spesialistområder som har spesialistsystemer i dag: Oftalmologi: Mange spesielle undersøkelser slik som fundusfotografering, synsfeltundersøkelse, synsmåling, trykkmåling mv. Benytter bilder og andre data fra medisinsk-teknisk utstyr, inkl. grafiske fremstillinger. Undersøkelser gjennomføres av både øyeleger, ortoptister og optikere. Øre-nese-hals: Kirurgisk fag hvor det utføres en del undersøkelser som er avhengig av medisinsk-teknisk utstyr, slik som trommehinnereflekser. Audiologi er en del av fagområdet og her brukes mye avansert IKT-utsyr for å gjennomføre og gjengi hørselsundersøkelser. Tannhelse: Det er vanlig med grafisk dokumentasjon av hvilken del av hvilken tann som er behandlet. Benyttes dessuten avansert røntgenteknologi og utstyr for 3D-målinger og gjenskaping av tenner eller deler av tenner for protetikk, samt implantatkirurgi. Obstetrikk: CTG-apparat overvåker fødselsprosessen. Måling av livmorhalsåpning og hodets posisjon i fødselskanalen. Barnets hjertefrekvens måles med ultralyd, og dokumenteres grafisk på egne skjemaer. Det bør finnes funksjonalitet for å opprette ny pasientjournal for barn når de blir født. Denne journalen bør da automatisk bli koblet til barnets mor, og arve alle deres felles opplysninger. Nevrologi: Det brukes standardiserte undersøkelsesskjema for vanlig klinisk undersøkelse, samt avansert teknisk utstyr for en rekke nevrofysiologiske undersøkelser, trykkmålingsutstyr for spinalvæskeundersøkelser, avanserte isotopundersøkelser for hjernens sirkulasjon og Dopplerundersøkelser for undersøkelse av sirkulasjon i hjernens kar innenfor og utenfor skallebenet. Psykiatri: Det brukes mange standardiserte og strukturerte spørreskjemaer og kartlegginger. Det er ofte behov for å etablere familiejournaler hos barn med psykiske plager. Kardiologi: Det brukes en del medisinsk-teknisk utstyr, som EKG og hjerteultralyd. Det har blitt stadig vanligere å bruke digitale stetoskoper for auskultasjon av hjertelyder. Disse kan med fordel tas opp og bevares for sammenligning. EKG-resultater blir i økende grad lagret elektronisk. Onkologi: Det brukes individualiserte protokoller av kjemoterapeutikum, samt elektronisk beregning av strålefelt og stråledoser. Dermatologi og venerologi: Er i stor grad avhengig av visuell og billedlig beskrivelse av lesjoner, men også analyse av biopsier av patolog. Akuttmedisinsk: Pasienter som kommer til akuttmottak blir prioritert etter hvor alvorlig tilstanden er. I stadig flere akuttmottak i Norge benyttes triage (fr. trier, sortering, utskilling, utvelging, utvalg) som metode for prioritering. Det benyttes da ofte en 5-trinns triageskala med ett trinn for hver hastegrad. Prioriteringen kan understøttes av egne triagesystemer. Ortopedi: For å støtte helsepersonell som jobber med ortopedi er det nødvendig å ha god integrasjon med bildebehandlingssystemer. Innen systemområdet finnes blant annet analyse- og rapporteringsverktøy og systemer for virksomhetsstyring inkl. økonomistyring, ressursstyring og logistikk. Innen systemområdet finnes blant annet løsninger for samhandling og integrasjon (bl.a. HIE-løsninger), sikkerhetsløsninger (bl.a. tilgangsstyring, logg og logganalyse), nasjonale felleskomponenter (bl.a. folkeregisteret, enhetsregisteret og register for digital kontaktinformasjon og reservasjon), helseregistre og innbyggertjenester. De ulike systemområdene er med på å realisere de ulike e-helsekapabilitetene. Sammenhengen mellom e-helsekapabiliteter og systemområder er illustrert i Figur 61. E-helsekapabilitet 7 «Personverntjenester» og e-helsekapabilitet 8 «Brukervennlig IKT» vil realiseres gjennom de fleste systemområdene og er derfor ikke illustrert særskilt. Mulighetsstudie -91-

92 Figur 61. Sammenheng mellom e-helsekapabiliteter og systemområder Det er prinsipielt tre ulike tilknytninger de ulike systemområdene kan ha til tiltaket: Det finnes systemstøtte for hele området innenfor tiltaket Det finnes systemstøtte for deler av området innenfor tiltaket i ny løsning eller i form av systemer som integreres inn i ny løsning Det finnes ikke systemstøtte for området innenfor tiltaket Det vil, som vist i de følgende figurene i dette kapitlet, være ulik systemstøtte for de ulike aktørene. Det er tre grupper av hovedaktører som kan være en del av tiltaket; allmennlegetjeneste, øvrige kommunale helseog omsorgstjenester (pleie- og omsorgstjeneste, helsestasjons- og skolehelsetjeneste) og spesialisthelsetjeneste (primært sykehus). I tillegg til hovedaktørene er det også noen aktørgrupper som skiller seg litt fra andre grupper. En gjennomgang av de prioriterte kravene viser at de systemområdene som er definert som kjernesystem, det vil si systemområde Klinisk dokumentasjon og prosess samt systemområde Pasient/brukeradministrasjon, er de sentrale for realisering av kravene for Én innbygger - én journal. Vurdering av konsolideringspotensial for IKT-løsninger i spesialisthelsetjenesten For å anskueliggjøre konsolideringspotensialet er det foretatt en overordnet analyse av kliniske systemer i Helse Sør-Øst RHF (HSØ) basert på data innhentet i forbindelse med den komparative analysen av de regionale helseforetakene på IKT-området (september 2014). Det bør vurderes å gjøre en analyse av alle systemene til de regionale helseforetakene for å identifisere konsolideringspotensialet i spesialisthelsetjenesten. Den grovkornede klassifiseringen som er foretatt nå tyder på at HSØ kan ha i overkant av 1100 kliniske systeminstanser, men dette må verifiseres i tettere samarbeid med HSØ. Systeminstansene er i liten grad klassifisert etter hvilken spesialitet eller fagområde som primært bruker systemet, ei heller antall eller type brukere, og det er derfor utfordrende å få til en solid analyse. Mange av instansene er basert på samme system, men ikke samme versjon av systemet. En grov klassifisering og opptelling av systeminstansene er vist i systemområdemodellen nedenfor. Mulighetsstudie -92-

93 Figur 62. Klassifisering og opptelling av systeminstanser i HSØ ** Systemområdet «Andre spesialist» omfatter systemer som for eksempel psykiatri/rus, BUP, urologi og fysioterapi Historisk sett har juridiske begrensninger vært en av hovedgrunnene til at en i dag har spesifikke systeminstanser per helseforetak. Etter hvert som systemporteføljen blir mer og mer konsolidert innen RHF-et på områder som klinisk dokumentasjon, pasientadministrasjon og medisinsk service er det grunn til å tro at instanser av samme programvare og versjon kan reduseres til én hovedinstans for HSØ. Videre er det mulig å tenke seg at en kan få til en faglig standardisering på et sett av systemer per systemområde som gjelder for hele regionen. Basert på tallene i Figur 62, viser Figur 63 konsolideringspotensial for tre av systemområdene. Klassifiseringen av systemene må verifiseres i tettere samarbeid med HSØ. Figur 63. Eksempler på konsolideringspotensial HSØ Systemområde Analyse Konsolideringspotensial Føde Kardiologi Andre spesialist psykiatri/psykologi 35 fødesysteminstanser kan muligens reduseres til fem til ni fellessystemer for HSØ. 17 kardiologisysteminstanser kan muligens reduseres til elleve fellessystemer for HSØ. Området «Andre spesialist» har 217 systeminstanser. Av disse er 128 scoringsprogrammer innen psykiatri/psykologi. En kan anta at felles dokumentasjonspraksis og standardisering av fagområdene kan redusere antall systemer til systemer for HSØ. 75 % 35 % 75 % Dersom konsolideringspotensialet ovenfor er representativt for de andre systemområdene og spesialitetene, kan et forsiktig estimat på en slik standardisering og faglig harmonisering være at 50 prosent av systeminstansene i HSØ kan konsolideres. Antall systeminstanser kan potensielt da reduseres fra dagens 1100 systeminstanser til 550 systeminstanser. En videre analyse vil kunne identifisere om dette er et representativt potensial også for de andre regionale helseforetakene. Mulighetsstudie -93-

94 Får en til felles dokumentasjonspraksis og faglig harmonisering av praksis kan det potensielt være mulig å konsolidere en rekke av de fag- og spesialistsystemene som er i bruk i dag. Figurene nedenfor illustrerer hvilket konsolideringspotensial det kan ligge i å ta i bruk et Gartner generasjon 3-system sammenlignet med et Gartner generasjon 2-system. Figur 64. Funksjonell dekningsgrad Gartners Enterprise EHR generasjon 2 Figur 65. Funksjonell dekningsgrad Gartners Enterprise EHR generasjon 3 Mulighetsstudie -94-

95 Vurdering av konsolideringspotensial for IKT-løsninger i primærhelsetjenesten Allmennlegene i Norge benytter systemer fra tre leverandører, som vist i Figur 66. Figur 66. Leverandører av EPJ-systemer til allmennleger og spesialister Leverandør System CompuGroup Medical Norway AS Winmed 2 Vision CGM Journal Infodoc AS Hove Medical System AS Plenario System X Alle fem systemversjoner som er listet ovenfor er i bruk på norske legekontor i dag. I Nederland driftes flere av EPJ-ene av sentrale driftsorganisasjoner (28). For å oppnå en stabil drift og en høyere IKT endringsevne er dette en modell som kan vurderes. Det kan gi en betydelig driftskonsolidering fra dagens situasjon hvor hver legepraksis drifter sine egne systemer til for eksempel ett felles driftsmiljø per leverandør. En videre analyse kan ta for seg om en ytterligere konsolidering til ett system er funksjonelt hensiktsmessig og realiserbart. De fleste kommunale legevakter bruker primært samme systemer som fastlegene. På grunn av utstrakt interkommunalt samarbeid om legevaktfunksjonen finnes i dag om lag 200 legevakter. Siden systemene er de samme som for fastleger, bør det undersøkes om det er potensial for konsolidering mellom legevakters og fastlegers systemer. For kommunenes pleie-, omsorgs- og rehabiliteringstjeneste er EPJ normalt en del av et pleie-, omsorgs- og rehabiliteringssystem som i tillegg støtter saksbehandling, ressurs- og arbeidsplanlegging, fakturering mv. I omsorgstjenesten benyttes det i hovedsak tre ulike EPJsystemer levert fra hver sin leverandør, som vist i Figur 67. Figur 67. Leverandører av EPJ-systemer til omsorgssektoren Leverandør System Markedsandel Acos AS CosDoc 18,6 % Tieto Gerica 30,1 % Visma AS Visma omsorg Profil 49,0 % Annet eller bruker ikke 2,4 % Det er noe interkommunalt samarbeid men i hovedsak drifter hver kommune sine systemer. I Norge er det over tusen sykehjem og det bør undersøkes om disse har hver sin instans av et av de tre systemene. Hvis så er tilfelle kan det i denne delen av tjenesten også her være et betydelig potensial for driftskonsolidering Vurdering av strukturelle endringer som tiltaket skal ta høyde for De overordnede kravene for tiltaket utledes av de sektor-politiske målsetningene. Det foreligger en rekke stortingsmeldinger som uttrykker disse. I tillegg arbeider regjeringen med en rekke reformer og planer som vil kunne innebære strukturelle endringer. Når en planlegger et stort IKT-tiltak, er det ønskelig å etterstrebe mest mulig fleksibilitet og tilpasningsdyktighet i de løsninger som etableres. Det er imidlertid ofte kostbart og tidkrevende å bygge inn denne fleksibiliteten for å kunne ta høyde for alle fremtidige endringer. Derfor er det Mulighetsstudie -95-

96 nødvendig i mulighetsstudien å avklare hvilken fleksibilitet som skal inngå som del av de prioriterte kravene, og hvilken fleksibilitet som skal behandles som en del av realopsjonsvurderingen i alternativanalysen. I dette avsnittet gjennomføres en analyse av de mest sannsynlige og kjente scenariene som er identifiserte med hensyn til hvordan disse påvirker konsolideringsgraden for informasjon og IKTløsninger. Dess mer uavhengig en IKT-løsning skal være med hensyn til fremtidig struktur og organisering, dess mer bør et konsept frikoble tilgang til informasjon og IKT-løsninger fra dagens virksomheter. Oversikt over strukturelle endringer som tiltaket må ta høyde for Figur 68 gir en oversikt over de strukturelle endringene tiltaket må ta høyde for. Tabellen presenterer reformene som enten er vedtatt eller er under arbeid og hvorvidt dette er inkludert som et prioritert krav eller om dette skal bli vurdert som en realopsjon. Figur 68. Oversikt over hvilke strukturelle endringer som tiltaket bør ta høyde for Endringsscenarier Status Vurdering Ivaretakelse av brukervalg Fritt behandlingsvalg Fritt behandlingsvalg ble innført 1. november Det innebærer at pasienter får mulighet til å velge hvor de ønsker å motta behandling både i det offentlige og blant enkelte godkjente private virksomheter. I første omgang er døgnbehandling innen psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling, samt en rekke somatiske tjenester omfattet av ordningen. (29) Prioritert krav Fritt behandlingsvalg i et nordisk og europeisk perspektiv Ordningen er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven, samt i spesialisthelsetjenesteloven, og er presisert nærmere i forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester. Med bakgrunn i forskriften er det etablert en godkjenningsordning, der private virksomheter som oppfyller visse krav kan levere definerte spesialisthelsetjenester til en pris fastsatt av staten. (29) I felles erklæring i Nordisk ministerråd ble man enige om å styrke samarbeid om høyspesialisert behandling i Norden, samt vurdere effektene av implementering av EUs pasientrettighetsdirektiv. Pasientrettighetsdirektivet fikk full virkning i Norge fra 1. mars Det innebærer at norske pasienter kan få dekket helsehjelp i andre EØS-land, og motsatt. Realopsjon Endringer i virksomhetsstrukturer Endringer i kommunestruktur Stortinget har gitt tilslutning til å gjennomføre en kommunereform med mål om større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. (30) Prioritert krav Kommunereformen vil, gjennom å bidra til større og mer robuste kommuner, kunne medføre endringer i organisering og ansvarsforhold innad i den kommunale helseog omsorgstjenesten, samt mellom den kommunale helseog omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. I meldingen omtales tannhelsetjenester, habilitering/rehabilitering og helsetjenester til psykisk syke som områder der kommunene bør få et større ansvar. Mulighetsstudie -96-

97 Endringer i struktur i spesialisthelsetjenesten Sammenslåing/ oppsplitting av sykehus Regjeringen oppnevnte 2. oktober 2015 et utvalg som skal utrede alternative modeller 1 for hvordan det statlige eierskapet til spesialisthelsetjenesten kan organiseres. Utvalget skal også vurdere inndelingen i helseregioner og antall helseforetak i lys av de alternative modellene for organisering av eierskapet. Utvalget skal avgi sin innstilling i form av en NOU innen 1. desember I Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helseog sykehusplan ( ) foreslås endringer i størrelsen på opptaksområder for akuttfunksjoner i sykehus. Funksjoner skal samles når det er nødvendig av hensyn til kvalitet, men samtidig desentraliseres når det er mulig for å gi et bredest mulig tilbud med god kvalitet i nærmiljøet. For pasienter med behov for mer spesialiserte akutte tjenester, vil behandlingstilbudet som hovedregel være ved store akuttsykehus. Dette betyr at over tid vil færre sykehus enn i dag ha akutt kirurgi. Anbefalt nedre grense for opptaksområdet for akutt kirurgi på innbyggere tas inn som en av flere føringer i denne vurderingen. Prioritert krav Prioritert krav Endringer i oppgavefordeling Endringer i oppgavefordeling mellom omsorgsnivåer Skjer som en del av operativ utvikling, og er varslet som en del av kommunereformen. I Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helseog sykehusplan ( ) er det også målsetning om at desentraliserte spesialisthelsetjenester, gjerne samlokalisert med kommunale helseog omsorgtjenester, skal videreutvikles for å gi gode tjenester i nærmiljøet og helhetlige pasientforløp. Prioritert krav Endringer i oppgavefordeling mellom sykehus Endring i oppgavefordeling innad i primærhelsetjenesten I Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helseog sykehusplan ( ) er et av hovedmålene bedre oppgavedeling og samarbeid mellom sykehusene. Regjerningen vil få sykehusene til å utnytte ledig kapasitet enda bedre, styrke samarbeidet med private helsetjenester og oppmuntre til å endre oppgavedelingen mellom helsepersonell der det kan fjerne flaskehalser og skape bedre kvalitet i pasientbehandlingen. I Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste foreslås bl.a. innføring av teambasert helsehjelp og utvidet rolle til fastleger. Prioritert krav Prioritert krav Annet Større innslag av private helsesystemer Medisinsk utvikling og innovasjon Gjennom reform om fritt behandlingsvalg vil det gis økt frihet til kjøp fra private helsetilbydere. Privat helseforsikring oppsto i Norge på slutten av 1990-tallet, og det har siden 2003 vokst relativt sterkt (31). Det er usikkert hvor langt dette vil føre til at private helsesystemer etableres i Norge. Løpende utvikling. Realopsjon Realopsjon 1 Utvalget skal blant annet vurdere følgende alternativer: a) Avvikling av de regionale helseforetakene og ha færre helseforetak enn i dag direkte underlagt departementet, b) Opprettelse av et eget direktorat til erstatning for de regionale helseforetakene, c) Opprettelse av et nasjonalt helseforetak til erstatning for de regionale helseforetakene, d) Eventuelle andre modeller for organisering av spesialisthelsetjenesten. Mulighetsstudie -97-

98 Samlet vurdering av strukturelle endringer tiltaket må ta høyde for Figur 69 gir en vurdering av hvordan ulike strukturelle endringer påvirker behovet for konsolideringen. Vurderingen blir gjennomført i forhold til i hvilken grad eksisterende løsninger kan gjenbrukes og konfigureres for å håndtere strukturelle endringer. Konsolideringsgraden blir målt i forhold til følgende skala: Lav: Strukturelle endringer håndteres gjennom at det etableres egne prosjekter for å slå sammen IKT-løsningene. Høy: Strukturelle endringer håndteres gjennom at eksisterende løsninger kan gjenbrukes og re-konfigureres. Figur 69. Vurdering av hvordan konsolideringsgraden blir påvirket av de strukturelle endringene tiltaket må ta høyde for Strukturell endring Krav til fleksibilitet Vurdering av konsolideringsgrad Fritt behandlingsvalg Krav til at IKT-løsningene kan understøtte fritt behandlingsvalg Endringer i kommunestruktur Endringer i struktur i spesialisthelsetjenesten Sammenslåing/splitting av sykehus Endringer i funksjonsfordeling mellom sykehus Endringer i oppgavefordeling mellom omsorgsnivåer Krav til at IKT-løsningene ikke er til hinder for fremtidige kommunesammenslåinger Krav til at endringer i struktur i spesialisthelsetjenesten (endringer i RHF-struktur) kan gjennomføres Krav til at IKT-løsningene kan understøtte funksjonsfordeling mellom sykehus innen samme regionale helseforetak Krav til at IKT-løsningene kan understøtte funksjonsfordeling mellom sykehus innen samme regionale helseforetak Krav til at IKT-løsningene kan understøtte oppgavefordeling mellom omsorgsnivåer Dagens situasjon Målbilde Mulighetsstudie -98-

99 Samlet vurdering: For å kunne realisere tilstrekkelig organisatorisk fleksibilitet vil det være nødvendig med konsolidering på ulike nivå: Konsolidering innen region for spesialisthelsetjenesten understøtter: Funksjonsfordeling mellom sykehus og Sammenslåing/splitting av sykehus Nasjonal konsolidering understøtter i tillegg: Endringer i kommunestruktur, Endringer i struktur i spesialisthelsetjenesten, Oppgavefordeling mellom omsorgsnivåer og Fritt behandlingsvalg. Således innfris krav 6 (prioritert) helt av nasjonal konsolidering, men kun delvis av regional konsolidering Vurdering av mulighet for å levere IKT-løsninger frikoblet fra virksomhet Konsolidering av informasjon og applikasjoner kan på konseptuelt nivå tenkes gjennomført uavhengig av hverandre. Muligheten for å konsolidere informasjon og IKT-løsninger er avhengig dels av hvilke systemtopologier som kan velges, dels i hvilken grad e-helseapplikasjoner kan understøtte ulike topologier og dels hvordan det ønskes at eierskap av applikasjoner og styring av endringer ønskes håndtert for de ulike interessentgruppene. Overordnet beskrivelse av ulike systemtopologier For «Én innbygger én journal» er det mulig å tenke seg tre generiske topologier som illustrert i Figur 70: 1. Virksomhetene beholder sine egne systemer og data lagres lokalt. 2. Journalopplysninger lagres ett sted, i felles datalager. Virksomhetene har egne systemer som opererer mot datalageret. 3. Én løsning hvor både datalager og programvare er felles for alle aktørene. Figur 70. Overordnede systemtopologier 1. Virksomhetene beholder sine egne systemer og data lagres lokalt. 2. Journalopplysninger lagres ett sted, i felles datalager. Virksomhetene har egne systemer som opererer mot datalageret. 3. En løsning hvor både datalager og programvare er felles for alle aktørene For å holde modellen enkel er det i den overordnede modellen valgt en to-lags modell, bestående av applikasjonslag og datalager, i tillegg til integrasjonslaget. Topologiene vil kunne implementeres i en Mulighetsstudie -99-

100 rekke ulike varianter, eksempelvis på nasjonalt nivå for alle aktører, eller nasjonalt nivå for primærhelsetjenesten og regionalt nivå for spesialisthelsetjenesten. Videre i dette delkapitlet vurderes fordeler og ulemper ved de ulike topologiene, samt en overordnet vurdering av i hvilken grad det er mulig å levere de tre generiske topologiene. Vi vil begrense analysen til topologi to og tre, ettersom topologi én ligner mye på dagens situasjon. Det vil være behov for dialog med leverandørmarkedet for å avklare hvordan de kan støtte opp under de ulike topologiene. Vurdering av topologi 2: Felles datalager, egne systemer for hver virksomhet Denne topologien innebærer at journalinformasjon samles i et felles datalager. Hver virksomhet har fleksibilitet til å velge å implementere den systemstøtten som optimaliserer prosessene for virksomheten. Karakteristikker: Informasjon som er relevant og nødvendig (se kapittel 1.5.3) legges i et felles datalager. De ulike aktørene kan lese og oppdatere innholdet i datalageret. Domenespesifikk informasjon innenfor et system eller fagområde som ikke er relevant og nødvendig legges ikke i felles datalager. Et felles datalager kan inndeles i flere fagspesifikke domener eksempelvis et for lagring og deling av bilder og et annet for laboratorieprøver. Deling av data løses enten gjennom felles datalager eller gjennom tjenesteorientert integrasjon (API-er og/eller integrasjonsplattform). Deling av journalrelatert informasjon gjøres fortrinnsvis gjennom felles datalager. Annen integrasjon, eksempelvis mot administrative systemer, kan gjøres gjennom tjenesteorientert integrasjon. Varianter av denne topologien er mulig. Datalageret kan være fysisk eller logisk. For å realisere denne topologien vil det sannsynligvis være nødvendig med mye egenutvikling spesielt i forbindelse med etablering av den sentrale databasen og for å integrere alle de ulike systemene mot den sentrale databasen. Det er per nå ikke er kjent at kommersielle EPJ-systemer leverer standardløsninger basert på denne topologien. Det kan være mulig å anskaffe elementer av det sentrale datalageret eksempelvis for lagring og deling av bilder (PACS 2 ) eller ved å ta utgangspunkt i et rammeverk for deling av helseinformasjon som for eksempel IHE XDS 3. På integrasjonsområdet vil det være mulig å anskaffe spesialiserte løsninger for helsesektoren eller selv utvikle tjenester på en generell integrasjonsplattform (se kapittel 1.5.9). I Norge har Helse Vest én løsning for digitalt mediearkiv (DMA). Denne løsningen har felles datalager for alle bilder og videoer for billeddannende systemer i virksomhetene. På denne måten får man et felles datalager på tvers av ulike virksomheter og billeddannende systemer. Denne topologien kan leveres sentralisert eller desentralisert. Det er mulig å tenke seg en variant der databasen og et utvalg av applikasjoner driftes sentralt og leveres til aktører i sektoren basert på 2 PACS - Picture archiving and communication system 3 IHE XDS Integrating the Healthcare Enterprise CrossEnterprise Document Sharing (se avsnitt 1.5.9) Mulighetsstudie -100-

101 skytjenesteteknologi. Applikasjonene må være tilpasset sentral drift for å kunne leveres på denne måten. Dette vurderes i Alternativanalysen og videre i et eventuelt forprosjekt. En annen måte å gjøre informasjon tilgjengelig på, er å overføre utvalgt informasjon til en sentral løsning. En viktig forskjell på en slik løsning og løsningen beskrevet over, er eierskapet til informasjonen. I en slik løsning vil eierskapet til dataene ligge i hver virksomhet. Topologien benyttes blant annet i Estland og innenfor begrensede områder som f.eks. legemidler og billeddeling i Sverige, Danmark og Finland (se dokument om internasjonale erfaringer for videre detaljer). Den norske kjernejournalen benytter også en variant av denne topologien. Vurdering av topologi 3: Felles systemer og datalager Utgangspunktet for denne topologien er en løsning som dekker mange fagfelt og spesialiteter med funksjonalitet som er felles for alle aktører. Karakteristikker: Delsystemene i løsningen kommer ferdig integrert med en felles logisk datamodell. Leverandøren har tatt valg som er styrende for videre utvikling. Løsningen kan tilby tilpassede brukergrensesnitt for ulike brukergrupper, for eksempel brukergrensesnitt med mye funksjonalitet for grupper i spesialisthelsetjenesten og enklere generelle brukergrensesnitt for primærhelsetjenesten. Én leverandør kan sjelden levere all ønsket funksjonalitet. Delsystemene må derfor kunne samspille med spesialist- og støttesystemer, for eksempel for å tilrettelegge for innovasjon eller områder som ikke er tilstrekkelig godt dekket. Integrasjonsbehov løses enten gjennom integrasjonstjenester (API-er) integrert i hyllevaren eller gjennom en integrasjonsplattform. Store EPJ-leverandører kan ofte levere integrasjonsplattformer som er spesielt tilpasset deres systemer (se kapittel ) Topologien er vanlig når man ønsker å kjøpe mest mulig ferdigutviklet og forhåndsintegrert programvare fra én leverandør. Standard programvare må ofte tilpasses og konfigureres til virksomhetenes prosesser og behov, og det kan være nødvendig med omfattende leveranseprosjekter for å realisere denne topologien. Denne topologien bør leveres sentralisert. Applikasjonene må være tilpasset sentral drift for å kunne leveres på denne måten. Dette vurderes i Alternativanalysen og videre i et eventuelt forprosjekt. Det er mulig å tenke seg varianter av denne topologien, eksempelvis at det velges ett felles system for spesialisthelsetjenesten og andre systemer for fastleger og pleie og omsorg. Implementering av topologi tre vil sannsynligvis kunne gjennomføres raskere enn topologi to fordi det i større grad er mulig å kjøpe «ferdigutviklet og forhåndsintegrert» programvare slik at omfanget av egenutvikling kan reduseres. Modellen er blant annet implementert i Helse Midt der man har etablert en felles EPJ-løsning for alle helseforetakene i regionen. Andre eksempler er Kaiser Permanente og innføringen av ny løsning i Danmark (se dokument om internasjonale erfaringer for videre detaljer). Leveranse- og driftsmodeller Med bakgrunn i det store antallet aktører og lokasjoner i helseog omsorgssektoren og behovet for å legge til rette for synergier og stordrift av IKT-funksjonene i sektoren (jf. IKT- utfordringsbilde i helseog omsorgssektoren, kapittel 1.5.2), vil det være en stor fordel hvis utrulling og drift kan gjøres sentralt. Vanligste tilnærming for sentral leveranse av løsninger i omgivelser med høye krav til sikkerhet er gjennom tynnklient eller gjennom skybaserte løsninger. I helsesektoren har tynnklient løsninger fra Citrix blitt benyttet blant annet i deler av spesialisthelsetjenesten. Skytjenester kan betraktes som en Mulighetsstudie -101-

102 videreutvikling av tynnklient løsninger. Dataprosesseringen foregår da på sentrale tjenermaskiner mens tjenester gjøres tilgjengelig til brukerne over nettverket. I det etterfølgende vil vi gi en kort overordet beskrivelse av de vanligste skytyper og skytjenester som finnes. Dette er tatt med for å illustrere at det eksisterer forskjellige skytyper og skytjenester hvor den rettslige reguleringen vil ha ulik påvirkning. Beskrivelsen bygger på definisjonen til NIST (National Institute of Standards and Technology) av Cloud Computing. Det finnes tre skytyper, dette er henholdsvis privat sky, community sky og offentlig sky. I en privat sky er det kun én organisasjon som er bruker, mens en community sky deles av flere organisasjoner. Den offentlige skyen er potensielt åpen for alle som bruker Internett. Det opereres med tre ulike skytjenester; infrastrukturtjenester (IaaS Infrastructure as a Service), plattformtjenester (PaaS Platform as a Service) og programvaretjenester (SaaS Software as a Service). Infrastrukturtjenester. Infrastrukturtjenester blir levert på en standardisert måte der kundene har tilgang til virtuelle servere der de selv er ansvarlige for oppsett av operativsystem og egen programvare. Skyleverandøren sørger for at maskinvaren og nettverk er tilgjengelig. Kunden kan velge mellom et utvalg servere med ulike kapasiteter på prosessering og lagring. Kunden har fleksibilitet til å skalere kapasitet etter behov. Plattformtjenester. Plattformtjenester leverer kapasitet istedenfor servere slik at kunden slipper å sette opp operativsystem og servere. Kunden har kun ansvar for å installere egen programvare og bestille ønsket kapasitet. Skyleverandøren sørger for at løsningen automatisk skalerer basert på kriterier gitt av kunden. Programvaretjenester. Programvare leveres som en standardisert tjeneste der kunden har begrenset mulighet til tilpasning av programvaren. Det er ofte mulighet til å konfigurere oppsettet innenfor gitte rammer. Tjenestene blir ofte levert via nettlesere, men kan også leveres ved hjelp av egen programvare. Eksempel på tjenester er CRM-løsninger som SalesForce og CRM Online eller Office 365 og ulike epostløsninger som Gmail og Hotmail. SaaS blir som oftest implementert ved at dataprosesseringen foregår sentralt, mens presentasjonen foregår i en standard nettleser eller i en spesialisert app. De ulike skytypene og skytjenestene gir databehandlingsansvarlig ulik grad av kontroll og risiko. I omgivelser med behandling av sensitive data med høye krav til sikkerhet og personvern, må det vurderes hva som er akseptabelt juridisk og sikkerhetsmessig. Der det er meget høye krav til sikkerhet vil tjenester ofte leveres fra private skyer. Skybaserte og sentralt driftede løsninger gir mange fordeler. Noen av disse er: Større fleksibilitet og bedre skaleringsmuligheter. Infrastrukturen er ofte dynamisk konfigurerbar slik at den kan tilpasses temporære belastningssvingninger. Den kan ofte konfigureres slik at man automatisk kan endre ressursallokering i infrastrukturen. Dette vil gi bedre utnyttelse av infrastrukturen. Dette gjelder servere, lagring og nettverk. Lavere administrasjonskostnader. Administrasjon og drift kan gjøres sentralt. Ettersom klientene har begrenset med programvare (og maskinvare) har de også færre feil. Lavere maskinvarekostnader. Siden mye av prosesseringen gjøres sentralt, vil det kreves mindre prosesseringskraft lokalt og klientene vil ofte holde lenger og trenge færre oppgraderinger Enklere å sikre. Ettersom klientene har mindre data lokalt er de også mindre utsatt for innbrudd. Trafikken på nettverket kan sikres ved å benytte sikre protokoller og stenge for annen trafikk. Mulighetsstudie -102-

103 De største ulempene med sentralt driftede løsninger er at de stiller høyere krav til kapasitet og tilgjengelighet på nettverket og at driftsavbrudd potensielt vil kunne ramme flere og medføre større konsekvenser. For å redusere sårbarhet og motvirke ulempene med sentralisert drift må det bygges inn ekstra sikkerhet i infrastrukturen. De vanligste tiltakene er: Døgnkontinuerlig serviceapparat med gode støtteverktøy for å detektere og rette opp i feilsituasjoner. Tjenester for kontinuitet og reservedrift som skal sikre at systemene er tilgjengelige og kan benyttes selv om det er feil på deler av infrastrukturen. Løsninger for «failover» bør fortrinnsvis automatiseres for å sikre høy tilgjengelighet. Redundans på kritisk infrastruktur som for eksempel dublerte linjer i nettverk, redundans på servere, brannmurer og databaser. Backup-/restore-tjenester som sikrer rask gjenoppretting ved havarisituasjoner. Data bør kopieres til separate fysiske lokasjoner for å sikre tilgang ved alvorlige katastrofer. Gartner anbefaler at antall datasentre bør begrenses for å få bedre oversikt og ressursutnyttelse og for å hindre at kostnadsnivået blir unødig høyt (32). På generell basis anbefales en geografisk redundant tilnærming der et annet datasenter kan overta driften hvis det oppstår problemer på hovedlokasjonen. Det påpekes at lovgivning, geografi og organisatoriske forhold kan sette føringer for datasentertopologi. I Norge kan det for en nasjonal løsning trolig være behov for mer enn to lokasjoner. Samlet vurdering av muligheten for å levere informasjon og IKT-løsninger frikoblet fra virksomhet Figur 71. Samlet vurdering av muligheten for å levere informasjon og IKT-løsninger frikoblet fra virksomhet Integrasjonsbehov Datakvalitet og konsistens Mulighet til å håndtere variasjon Frihet til å velge hyllevare Krav til koordinering 1. Virksomhetssentrisk topologi Omfattende integrasjonsbehov (mangetil-mange). Utfordrende å sikre konsistente data og høy datakvalitet (data lagres mange steder). Frihet til å gjøre lokale tilpasninger. Risiko for at variasjoner fører til at virksomheter ikke kan samhandle. Passer med hyllevare Mulig med små og store leverandører. Begrenset koordinering ved lokale funksjonelle endringer. 2. Felles datalager, egne systemer for hver virksomhet Mindre integrasjons-behov enn for topologi 1 (færre systemer og leverandører). Enklere å sikre konsistente data og høy datakvalitet (felles datalager). Frihet til å gjøre lokale tilpasninger. Sentral lagring av informasjon reduserer risiko for at virksomheter ikke kan samhandle. Mulighet for å kombinere hyllevare fra flere forskjellige leverandører (konkurranse i markedet kan opprettholdes). Kombinasjon av hyllevare fra flere leverandører krever bevissthet og setter strengere krav til forvaltning av en sentral informasjonsmodell. Omfattende koordinering for å etablere og forvalte nasjonal informasjons-modell. 3. Felles systemer og datalager Minst integrasjonsbehov. Integrasjoner gjøres i stor grad som konfigureringer som styrer samhandlingen. Enklest å sikre konsistente data og høy datakvalitet (ett system). Mer begrenset mulighet til å gjøre lokale tilpasninger. Krever i større grad organisasjonstilpasninger. Passer med hyllevare Få leverandører har kapasitet til å levere all funksjonalitet. Minst koordinerings-behov endringer kan gjøres i ett (eller få) system. Mulighetsstudie -103-

104 Mye koordinering og endring av samhandlingstjenester Evne til å håndtere strukturelle endringer Evne til å distribuere beste praksis Mange systemer må endres eller byttes ut. Større grad av sentralisering og standardisering gir større fleksibilitet Enklest - endringer kan gjennomføres i ett system. Krevende å innarbeide støtte for beste praksis (kreves endringer i mange systemer). Større grad av sentralisering og standardisering gir bedre evne til å distribuere beste praksis enn topologi 1. Enklest - endringer kan gjennomføres i ett system. Samlet vurdering: Kompleksitet og koordineringsbehov ved å tilpasse IKT-løsninger til nye virksomhetsmodeller vil vanligvis være lavere med en sentralisert totalløsning, der færrest mulig ressurser og systemer berøres ved endringer, enn med virksomhetssentriske løsninger. Konfigurasjonsendringer vil vanligvis være enklere å gjennomføre enn endringer som krever programmering. Dette betyr at topologi 3 vil være best egnet for å kunne tilpasses til nye virksomhetsmodeller. Ved valg av løsning er det viktig å sikre at løsningen har fleksibilitet til å støtte strukturelle endringer, og det er derfor viktig å ha et godt bilde av på hvilke områder det er viktig med fleksibilitet. Topologi 2 med et adskilt datalag vil sannsynligvis kreve mye egenutvikling og tilpasning. En driftsmodell med standardiserte driftsprosesser og sentralisert håndtering av konfigurering, overvåkning og feilhåndtering vil i større grad tilrettelegge for effektiv drift enn en distribuert modell. Topologi 2 er mer sentralisert enn dagens situasjon. Topologi 3 har størst grad av sentralisering og har størst potensiale for effektiv drift. Med større grad av konsolidering og sentralisering vil konsekvensen av feilsituasjoner bli større fordi flere kan bli berørt av en enkelt feil. For å redusere sårbarhet ved enkeltfeil blir det viktigere å bygge inn redundans i nettverk og systemer Vurdering av ulike integrasjons- og samhandlingsløsninger Behovet for integrasjons- og samhandlingsløsninger vil variere med valg av konsept. Uansett valg av konsept vil det være behov for å støtte samhandling med andre virksomheter og/eller andre EPJsystemer. Det som vil variere er hvor tett integrasjon det vil være behov for, og hvor mange systemer som må integreres. Løsninger som støtter samhandling på tvers av virksomheter er ofte kalt Health Information Exchange (HIE). Gartners definisjon av Health Information Exchange (HIE) Utveksling av klinisk informasjon mellom uavhengige organisasjoner som tilbyr helsetjenester. Ofte er administrativ informasjon også delt. (33) De senere årene har det vært stor utvikling innenfor det å dele pasientinformasjon. Spesielt har utviklingen av produkter innenfor dette området kommet langt i USA. Dette er drevet av at kunder (innbyggere) ønsker å få overført sin informasjon mellom ulike virksomheter når de skifter leverandør av helsetjenester. I tillegg har myndighetene laget insentivordninger for å fremme et slikt samarbeid. I andre deler av verden er det også stor utvikling av HIE-løsninger. Mange av disse løsningene er spesialutviklede løsninger for et land eller en region. Det nærmeste man kommer et slikt initiativ i Mulighetsstudie -104-

105 Norge er Kjernejournal. Her har man en egenutviklet fellesløsning der man deler et lite utvalg klinisk informasjon. Informasjonen i Kjernejournal blir hentet automatisk fra registre (eksempelvis legemidler utlevert fra apotek eller historikk for besøk hos spesialisthelsetjenesten) eller registrert inn manuelt av behandlende lege (eksempelvis kritisk informasjon). Nyere HIE-løsninger omfatter mer enn deling av informasjon. De dekker støtte for behandlingsforløp, og noen tilbyr også beslutningsstøtte til pasientene basert på informasjon som er registrert om dem. Vurdering av muligheten å utnytte HIE Health Information Exchange HIE krever samhandling med to eller flere enheter/institusjoner og inkluderer brukere, teknologier og leverandører. Det kreves en form for tillit og enighet mellom de ulike enhetene for å være i stand til å utveksle helseopplysninger. For å skille mellom aktiviteten å utveksle helseinformasjon og organisasjonen som forvalter og tilbyr HIE-tjenesten, har Gartner definert HIE som aktiviteten å utveksle informasjon og HIEO om organisasjonen som forvalter og tilbyr HIE-tjenester. Hvordan HIE-løsninger forvaltes og tilbys varierer. Det finnes både offentlige og private HIEO-er. Noen forvalter egne løsninger, mens andre lar leverandør gå inn som HIEO. Offentlig nasjonal HIEO: HIE forvaltes av en offentlig institusjon. Eksempler på dette er: o The spine i Englands National Health Service o Personally Controlled Electronic Health Record i Australia o Kjernejournal i Norge (ikke en komplett HIE-løsning) Offentlig HIEO for noen stater i USA: Forvalter felles HIE-løsninger. Helseforetak som HIEO: For å møte forretningsbehovene til en helsevirksomhet. Må kunne utveksle helseinformasjon med andre helseforetak. Tilbyder av teknologi som HIEO: Her etablerer teknologitilbyder også forvaltning av HIE som en del av avtalen med helsevirksomheten. Denne kategorien inkluderer noen EPJ-leverandører som også selger HIE-tjenester som en del av deres tjenester. Her er teknologileverandøren med på å bestemme retningslinjene for samarbeid mellom organisasjonene som skal samhandle. En leverandør av HIE-tjenester kan tilby et utvalg eller alle tjenestene som vist i Figur 72. Noen av tjenestene er del av standardløsninger, mens andre tjenester er utviklet ved siden av. Mulighetsstudie -105-

106 Figur 72. Informasjonstjenester fra HIE-leverandører (HIEO) Mål i Meld. St. 9 Én innbygger én journal Mål 1: Informasjonstilgang til helsepersonell Mål 2: Digitale innbyggertjenester Mål 3: Informasjonstilgang til sekundærbruk HIE-tjenester Matching av pasient-id eller helsetjenestetilbyder-id Tilby en sikkerhetstilnærming og driftstjenester Formidle informasjon mellom ulike HIE-deltagere eller tredjeparter Koordinere arbeidsflyt med flere steg mellom ulike virksomheter som for eksempel overføring fra sykehus til kommunal pleie- og omsorgstjeneste. Tilrettelegge for at samarbeidende HIE-virksomheter kan identifisere andre virksomheter som har data om en pasient Overføre informasjon om en pasient fra en kilde til mottakere Motta informasjon om en pasient fra en kilde basert på en forespørsel Innsamling av data for aggregering og analyse og lagre dem strukturert. Tilby mulighet til å søke etter informasjon, plotte trender for pasienter og generere kliniske varsel basert på registrert informasjon Tilby portaler som kan tilby tilgang til pasientinformasjon slik at man kan støtte praksiser som ikke har et eget EHR-system. En slik løsning kan også inkludere EHR-liknende funksjonalitet som henvisninger og dokumentasjon av pasientbesøk Støtte for kobling av ulike begrep/semantikk mellom ulike organisasjoner som skal dele informasjon. Støtte for å tilgjengeliggjøre informasjon på mobile enheter Tilby portaler for pasienter slik at man kan få tilgang til egne data. Ofte kalt Personal Health Record (PHR) Vedlikeholde pasientenes prefererte innstillinger om hvorvidt deres data skal deles via HIE Benytter verktøy for spesielle analyseoppgaver Ved å benytte Inter-HIE tilkobling kan man lokalisere, rute og dele informasjon mellom ulike HIE-virksomheter Ulike programvareleverandører av HIE-løsninger har ulik løsning på datalagerarkitektur. De vanligste formene er: Distribuerte løsninger der all klinisk informasjon er lagret i kilden og kun satt sammen for en spesifikk transaksjon. Sentraliserte løsninger der alle data for alle HIEO-er er lagret i et multi-leietager (multitenant) system. Dette er en vanlig løsning for skybaserte HIE-leverandører. Sentralisert løsning for hver HIEO med separate fysiske eller virtuelle systemer som er konfigurert for den enkelte HIEO (som er en kunde). Hybridløsning der en distribuert løsning for noen samarbeidspartnere kombineres med en av de sentraliserte løsningene for andre samarbeidspartnere. Tidligere var det i USA mange bekymringer rundt det å dele data med andre, og hvem som eide dataene. Selv om dette fortsatt kan være en utfordring, ser man nå at fordelen med analyse av data på tvers av organisasjoner har ført til at HIE-samarbeidspartnere i USA er mer tolerante med tanke på både helt sentraliserte løsninger og løsninger som er sentraliserte per HIEO (33). Det har de siste årene vært stor utvikling innenfor HIE-løsninger, og mange flere tilbydere har kommet på markedet. HIE-løsninger tilbys nå også som sky-løsninger og med støtte for mobile enheter. Skyløsningene varierer fra private skyer som leverer infrastruktur som en tjeneste (IaaS) der løsningen er installert og driftes av virksomhetens driftsleverandør til rene programvaretjenester Mulighetsstudie -106-

107 (SaaS) der man kjøper tjenestene direkte fra leverandøren av HIE-tjenesten. De fleste store leverandører av HIE-løsninger dekker nå basisfunksjonalitet på en god måte slik at man nå i større grad differensierer seg med tilleggstjenester som analyse, klinisk beslutningsstøtte, kompetansestøtte for ansatte og pasientinvolvering. Figur 73. Egenskaper ved HIE-løsninger Beskrivelse av egenskaper En HIE-løsning må dekke følgende funksjonalitet Basisfunksjonalitet som i stor grad dekkes av de ledende HIE leverandørene Interoperabilitetsstandarder som støttes av mange leverandører er Sende informasjon i sanntid for å informere parter om viktig informasjon som: o Respons på en bestilling om å sende informasjon fra en EPJ til en annen EPJ (laboratorieresultater, resultater fra radiologi eller pasientplaner) o Overlevering av informasjon om vaksiner fra en EPJ til vaksineregister o Informere fastlege når en av dens pasienter er registrert i spesialisthelsetjenesten Søke informasjon fra andre i forhold til omsorg. Foreta ulike spørringer som spørringer basert på spesifikke behov, eksempelvis klinisk informasjon fra et EPJ-system til et annet basert på internasjonale standarder. Samhandling: Legge til rette for samhandling der man kan utveksle både klinisk informasjon og informasjon om pasientens planer. Presentasjonslag med rik funksjonalitet Identifikasjon av pasient/tilbyder Aggregering av data Integrasjon og utveksling av data Vedlikehold av informasjon Identitetshåndtering (IAM) Personvern og samtykke Administrasjon av semantikk og ordbøker (vocabularies) Utviklingsrammeverk Standarder fra Health Level 7 [HL7] Direct Project [NwHIN] Nationwide Health Information Network [NwHIN] (Kun for USA) ehealth Exchange føderale og føderale organisasjoner (USA) Cross-Community Access [IHE-XCA] CrossEnterprise Document Sharing-b [IHE-XDS.b] Vurdering av muligheten til å integrere med medisinsk-teknisk utstyr Det er også behov for god integrasjon mellom EPJ-systemene og medisinsk-teknisk utstyr (MTU) for å sikre nødvendige pasientopplysninger. I stadig større grad blir EPJ-systemet eller andre fagsystemer tilkoblet MTU og annet elektronisk utstyr, og har mulighet til å motta pasientinformasjon fra utstyret. Leverandører av MTU leverer også i større grad løsninger som dekker flere funksjonelle behov innenfor et medisinsk område. Disse løsningene vil også kunne integreres med EPJ slik at man sikrer at informasjon blir registrert på rett pasient. Det at stadig mer informasjon fra medisinsk-teknisk utstyr vil berike informasjonen i pasientjournalen, vil også føre til at denne informasjonen vil være tilgjengelig for bruk til beslutningsstøtte i EPJ-løsningen. Det tilkoblede medisinsk-tekniske utstyret vil produsere store mengder med informasjon, og man må finne måter å aggregere denne informasjonen på en god måte slik at man både beholder historikk og Mulighetsstudie -107-

108 de målingene som avviker, og samtidig får ned volumet på informasjonsmengden. På samme måte må man se på hvor lang tid man oppbevarer en del informasjon fra slikt utstyr. På samme måte som man innen helsetjenesten benytter medisinsk-teknisk utstyr forventes det at tilsvarende utstyr vil bli benyttet av innbyggerne, ofte omtalt som velferdsteknologi. I en fremtidig løsning kan det være nytte knyttet til å integrere journalsystem med velferdsteknologi. I Velferdsteknologiprogrammet samarbeider Helsedirektoratet og kommunesektoren med å utvikle og pilotere en nasjonal referansearkitektur for velferdsteknologi (34) (35). Mer detaljert oversikt over muligheter til integrasjon med MTU og velferdsteknologi samt status i dag finnes i dokumentet: IKT utfordringsbilde i helseog omsorgssektoren (36). Samlet vurdering av muligheten for å utnytte HIE for å realisere samhandling HIE-løsninger er først og fremst interessante i konsepter hvor dagens virksomhetssentriske konsolidering av informasjon og IKT-løsninger skal opprettholdes, i konsepter med regionale/lokale konsolideringer, samt for sentralisert løsning der det er behov for å samhandle med andre offentlige aktører, for eksempel NAV, private helseaktører og for internasjonal samhandling. Det er verdt å merke seg at en HIE-løsning ikke erstatter en EPJ-løsning. EPJ vil alltid være det sentrale arbeidsverktøyet for helsepersonell, HIE et supplement. Hvis HIE-løsningen erstatter arbeidsverktøyets funksjoner, vil vi ikke lenger kunne snakke om et HIE men heller en omfattende EPJ. For å kunne ta i bruk HIE som en samhandlingsløsning er det behov for at alle virksomheter som skal samarbeide har strukturert informasjonen som skal deles. Det er også nødvendig at all informasjon som kan utveksles er standardisert og forstås likt av alle samarbeidspartene. Det er mange ulike løsninger som er tilgjengelige for å sikre samhandling mellom ulike helsevirksomheter. Hvis det er få parter som skal samhandle og det er en begrenset mengde informasjon som skal deles, kan det være hensiktsmessig å gå for en modell der virksomhetene lagrer data om egne pasienter lokalt og deler informasjon med andre virksomheter ved behov. For at denne løsningen skal kunne realiseres, er det behov for at virksomhetene kan utveksle informasjon med HIE på en felles standard og at virksomhetene faktisk implementerer en slik integrasjon. HIE-løsningen vil da være et nav som håndterer alle forespørsler om informasjon fra de ulike virksomheter. En kan også se for seg at det benyttes en HIE-løsning for å dele informasjon mellom ulike nasjonale løsninger der hver løsning er beregnet for hvert omsorgsnivå (Allmennlege, Pleie- og omsorg, Spesialisthelsetjenesten). På denne måten kan man benytte HIE til å være samhandlingsløsningen mellom et utvalg løsninger som hver for seg dekker kapabilitetene innenfor sitt område. Slike løsninger er realisert i store helseforetak i USA. Hvis det derimot er mange ulike virksomheter som skal dele store mengder informasjon med hverandre, er det mer hensiktsmessig med en sentralisert løsning der alle data lagres felles. Figur 74 viser en vurdering av ulike aspekter for utnyttelse av HIE for ulike løsninger. Mulighetsstudie -108-

109 Figur 74. Samlet vurdering av muligheten for å utnytte HIE til å realisere samhandling 1. Virksomhetssentrisk konsolidering og ansvar 2. Regionalt/lokalt konsolidert for informasjon og IKTløsninger 3. Sentralisert løsning (nasjonal informasjonsog tjenesteforvaltning) Lagring av informasjon Pasientinformasjon lagres lokalt i hver virksomhet Pasientinformasjon lagres på konsolidert nivå Pasientinformasjon lagres sentralisert på nasjonalt nivå Integrasjonsbehov med HIE Krever at alle virksomheter standardiserer og utvikler integrasjon med HIE. Færre integrasjoner er nødvendig for å dekke samhandling på nasjonalt nivå Kun behov for å støtte integrasjon med private aktører som ikke er med i løsning og internasjonale virksomheter Muligheten for å dele informasjon på tvers av systemer Deling av informasjon skjer gjennom de integrasjoner og på de områdene som HIEløsningen tilbyr. HIE-løsning brukes til å dele informasjon med andre regioner, med private og internasjonalt HIE-løsning brukes til å dele informasjon med private aktører og internasjonalt Muligheten å dele planer på tvers av virksomheter Vil være svært krevende da man kun har deling av pasientinformasjon per transaksjon Mulig innenfor det konsoliderte nivået (gjennom felles løsning, ikke HIE). For øvrig svært krevende. Informasjon lagret et sted, og dette sikrer at planer følger pasient Muligheten for å implementere beslutningsstøtte med basis i alle pasientens data Kun mulig med beslutningsstøtte basert på virksomhetens data, og ev. datapunkter fra HIE Mulig med beslutningsstøtte basert på konsoliderte data, og ev. datapunkter fra HIE Beslutningsstøtte baserer seg på informasjon fra alle virksomheter Muligheten for å analysere på tvers av virksomheter Kun mulig med analyse innenfor egen virksomhet og ev. datapunkter fra HIE Mulighet for analyse på regionale data og ev. datapunkter fra HIE Mulighet til analyse på tvers av alle virksomheter Samlet vurdering HIE gir liten mulighet for å utnytte HIE til å realisere samhandling HIE gir middels mulighet for å utnytte HIE til å realisere samhandling HIE gir gode muligheter for å utnytte HIE til å realisere samhandling Som man ser av vurderingen ovenfor er det flere muligheter for samhandling ved å utnytte HIEløsninger, og alle alternativene har et behov for en slik løsning. En HIE-løsningen er i mindre grad nødvendig i konsepter med sentraliserte løsninger. I disse konseptene kan en HIE-løsning brukes for informasjonsdeling med aktører som er utenfor løsningen, eksempelvis private sykehus/avtalespesialister, aktører i andre sektorer (f.eks. NAV, barnevern) og med internasjonale aktører. En HIE-løsning vil kunne være et godt alternativ for konsepter der det har foregått regionale konsolideringer for å understøtte informasjonsdeling mellom de regionale løsningene. I konsepter med virksomhetssentrisk konsolidering vil det være like mange integrasjoner med en HIE-løsning som med dagens meldingsplattform, men man får fordelen av at den sentrale løsningen kan inneholde mer funksjonalitet. Dette viser også at uansett hvilken løsning man til slutt velger må informasjon være strukturert og standardisert slik at den kan deles med andre Vurdering av ulike IKT-sikkerhetsmodeller Kravene til informasjonssikkerhet og ivaretakelse av personvern er omfattende. Det er også vært en oppfatning at høyere grad av konsolidering av helseopplysninger øker risikoen for at disse kravene Mulighetsstudie -109-

110 ikke kan oppfylles. I dette avsnittet vurderes mulighetsrommet for å ivareta disse kravene gjennom ulike IKT-sikkerhetsmodeller, og hvordan dette påvirker muligheten for å konsolidere informasjon og IKT-løsninger. Definisjoner informasjonssikkerhet og personvern Som utgangspunkt for analysen bruker vi en modell for å beskrive de ulike komponentene som inngår i henholdsvis informasjonssikkerhet og personvern, se Figur 75. Figur 75. Informasjonssikkerhet og personvern Informasjonssikkerhet Identitetshåndtering for å kunne stole på autentiseringer er det nødvendig med en sikker identitetshåndtering. Sjekk og tildeling av identiteter og autentiseringsmekanismer må være basert på felles sikkerhetspolicyer og prosedyrer, slik at alle autentiseringer har et tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Tilgangsstyring løsningene må ivareta en god tilgangsstyring slik at bare de som er autorisert for tilgang får dette. En god tilgangsstyring forutsetter at informasjonen er delvis strukturert og har gode metadata, slik at tilgangen kan begrenses til det som er relevant. Tilgangsstyringen må implementeres i de ulike systemene, men bør være basert på felles autorisasjonskilder og personvernkilder der dette er mulig. Autentisering vil si å verifisere en påstått identitet. Styrken på autentiseringen varierer med hvilken autentiseringsmekanisme (passord, kort, engangspassord, biometri osv.) som er benyttet, og hvordan denne blir tildelt og vedlikeholdt gjennom komponenten identitetshåndtering. Kryptering - informasjon som er sensitiv eller må beskyttes av andre grunner, vil i noen tilfeller krypteres. Spesielt er dette aktuelt dersom informasjonen kommuniseres eller oppbevares i usikre omgivelser. PKIbasert kryptering benyttes ofte ved kommunikasjon. Signering mange dokumenter eller informasjonselementer vil ha behov for en elektronisk signatur, slik at man er sikker på hvem som har underskrevet, og at informasjonen ikke er endret i ettertid. Styrken på den elektroniske signaturen vil variere med signeringsmekanismen. Logghåndtering alle oppslag og søk etter helseinformasjon skal logges. Loggene må gjøre det mulig å identifisere hvem som har fått tilgang til hva. Pasientene må også kunne få tilgang på denne informasjonen. Det må også være funksjonalitet som gjør det mulig å oppdage og følge opp mistenkelige oppslag. Styringssystem informasjonssikkerhet det er et krav om at alle virksomheter som behandler person- og Mulighetsstudie -110-

111 helseopplysninger har et styringssystem for informasjonssikkerhet. Systemet skal bestå av en styrende, en gjennomførende og en kontrollerende del. Selv om hver virksomhet er ansvarlig for sitt styringssystem, vil felles rutiner og datastøtte kunne lette på denne jobben. Personvern Autorisasjonskilder for å kunne gi riktige tilganger må det finnes gode autorisasjonskilder. Det er nødvendig med autorisasjonskilder for personell (ansatte, autorisasjoner), organisasjonsenheter og virksomheter og innbyggere (m.a. bosted). Fortrinnsvis bør disse kildene være nasjonale, men i noen tilfeller vil det også være lokale autorisasjonskilder (for eksempel rolle, ansvarsområde). Innsyn innbyggeren og pårørende skal gis mulighet til innsyn i informasjon som er registrert om dem. Det bør fortrinnsvis være en sentral løsning for å få innsyn i informasjon som er registrert om dem. Systemer som ikke er knyttet til en slik sentral løsning, må etterspørres manuelt. Redigering og sletting - det skal være mulig å få rettet, eventuelt slettet, informasjon om deg selv som er feil eller mangelfull. Dette forutsetter at innbyggeren gis mulighet for innsyn i informasjonen. Dersom feil oppdages må det være mulig å gi tilbakemelding med krav om å endre eller slette informasjonen. Endringen eller slettingen må skje i den autoritative kilden til informasjonen og må også oppdateres til eventuelle kopier av informasjonen. Samtykke det må være mulig å registrere samtykke til bruk av tjenester eller tilgang til informasjon. Eksempelvis kan det gis samtykke til bruk av en tjeneste som digital dialog med helsepersonell, eller samtykke til at alt helsepersonell som er involvert i behandlingen av deg skal få tilgang til all relevant helseinformasjon. Reservasjon det må være mulig å reservere seg mot bruk av tjenester som ikke er lovpålagte for alle. Eksempelvis er det mulig å reservere seg mot å bli inkludert i kjernejournal. Det må foreligge tydelig informasjon om konsekvensene ved å reservere seg mot en tjeneste. Sperring det skal være mulig å sperre tilgangen til utvalgt helseopplysninger for all tilgang, eller for tilgang for utvalgte brukergrupper/personer. Det forutsettes at alle systemer som inneholder helseopplysninger sjekker mot sentral kilde før tilgang gis. Vurderinger av ulike modeller for å ivareta informasjonssikkerhet Identitetshåndtering og autentisering Autentisering må være basert på en sikker identitet. Dette kan enten løses ved at det etableres en nasjonal identitetsløsning, eller ved at dette løses på regionalt/lokalt nivå. Dersom det er ulike identitetsløsninger må det stilles krav til et minimumsnivå, slik at man kan ha samme tilliten til identiteter som er utstedt av andre parter. Det vil være svært krevende å ha mange ulike løsninger for identitetsforvaltning, så dette bør fortrinnsvis etableres nasjonalt eller et fåtall steder. Selve den praktiske registreringen og utleveringen av identiteter kan uansett gjøres lokalt. For å sikre rett tilgang til informasjon og funksjonalitet er det behov for løsninger for håndtering av identitet og tilgang. En slik løsning må gi støtte for identifisering og autentisering av helsepersonell. Løsninger som finnes på markedet i dag støtter håndtering av identitet og autentisering, og kan leveres som en nasjonal løsning. I dag har vi i Norge Helsepersonellregisteret som gir informasjon om alt helsepersonell i Norge. Dette benyttes i dag for autentisering i Kjernejournal, og bør utredes om det kan være basis for etablering av ny løsning for identitetshåndtering. Mulighetsstudie -111-

112 Modenhet i leverandørmarkedet Det er i dag mange som tilbyr tjenester innenfor området identitetshåndtering og autentisering. De aller fleste er sentraliserte løsninger med standardiserte tjenester. Det som kjennetegner valg og bruk av løsninger er tillit til løsningene, totale kostnader og brukervennlighet. Bruk av mobiltelefon som en autentiseringsmekanisme er nå mer populære enn hardwarebaserte løsninger som RSA-brikker. Det er også mange leverandører som ser på biometriske autentiseringsmekanismer, men enn så lenge har dette lav utbredelse. Produsenter som Apple og Samsung tilbyr autentisering med fingeravtrykklesere. Det blir også større og større utbredelse av NFC og smartkort. Innenfor helseog omsorgstjenestene vil det være lite hensiktsmessig å benytte mobiltelefon som autentiseringsmekanisme. Biometriske løsninger er heller ikke særlig utbredt. Det man typisk ser for seg som en praktisk løsning er en RFID-basert løsning for identifisering av ansatte. Autentisering av brukere tilbys direkte fra operativsystemer og applikasjoner eller implementert som en katalogtjeneste. Det er allikevel et stort behov for tredjeparts autentiseringsløsninger. Enten som lokalt installerte løsninger eller som sentraliserte/skybaserte tjenester som kan bli integrert med katalogtjenestene ved bruk av standardprotokoller som LDAP, SAML og RADIUS. Det viktigste for helsevesenet vil uansett være en stabil og tilgjengelig løsning altså at tid som helsepersonell bruker til autentisering reduseres til et minimum for å frigjøre tid til pasientbehandling. Tilgangsstyring Tilgangsrettigheter tildeles normalt ut fra roller, oppgaver og arbeidssted; normalt benyttes rollebasert tilgangsstyring. I helsesektoren vil en del attributter være relativt statiske som profesjon, rettigheter (f.eks. foreskrivingsrett) og arbeidssted. Andre attributter vil være mer dynamiske slik som behandlingsrelasjon til pasient, arbeidsoppgaver og ansvar. Et eksempel er at en lege som skal vurdere en henvisning på en pasient automatisk får tilgang til pasientens journal, selv om han tidligere ikke har hatt noen behandlingsrelasjon til pasienten. De fleste systemer har en form for rollebasert aksesskontroll, men det antas at den dynamiske tilgangsstyringen kun er etablert hos enkelte leverandører. For å kunne styre tilgang til informasjon på et mer detaljert nivå enn den enkelte pasient kreves det at informasjonene er strukturert; det bør som et minimum være mulig å regulere tilgangen på enkeltdokumenter. Det kan også være aktuelt å regulere tilgangen på enkeltelementer i en strukturert journal, eksempelvis kan det være ønskelig å begrense tilgangen til alle registreringer knyttet til en problemstilling eller utvalgte enkeltregistreringer som diagnoser, prøvesvar etc. Sperret adresse Etter folkeregisterforskriften av 4. mars 1994 nr kan en person søke om at det nedlegges forbud mot at vedkommendes adresse oppgis til private personer og institusjoner. Det er Politiet som har ansvaret for å innvilge adressesperre for alle saker med unntak av barnevernssaker. Det finnes to typer adressesperre som ofte omtales som kode 6 og kode 7: 6 = Sperret adresse, strengt fortrolig 7 = Sperret adresse, fortrolig Det er strenge føringer til hvordan man skal håndtere lokaliserende informasjon for personer med adressesperre, og dette setter spesielle krav til løsninger som skal lagre og behandle slik informasjon. Eksempel på områder som må belyses er egne roller for de som har lov til å behandle informasjon om pasienter med hemmelig adresse, kryptering av informasjon som kan være lokaliserende etc. Om en person skal ha adressesperre eller om denne er opphevet, oppdateres fra folkeregisteret, så alle løsninger vil ha krav til å synkronisere slik informasjon med folkeregisteret. Mulighetsstudie -112-

113 Logghåndtering Det må være et hensiktsmessig nivå på hvor mye den enkelte skal ha tilgang til for å gjøre jobben sin. For å ha effektive arbeidsprosesser må ofte helsepersonellet ha potensielt tilgang til noe mer informasjon enn hva de faktisk vil ha bruk for, både fordi det er vanskelig på forhånd å vurdere hva som er relevant og nødvendig helseinformasjon og at det ikke alltid er lett å vite hvem som blir involvert i behandlingen av den enkelte pasienten. Det er derfor viktig at det er systemer og rutiner for god oppfølging av logger, slik at helsearbeiderne er klar over at eventuelle misbruk av tilganger vil kunne oppdages. Det bør etableres felles løsninger for logganalyse som gjør det mulig å oppdage mistenkelig atferd, og som kan gi varsler til ansvarlige personer lokalt som kan gjennomgå dette. I tillegg må lokale ansvarlige foreta lokale gjennomganger og stikkprøver som krever kjennskap til personene det gjelder, eksempelvis sjekke opp kjente personer eller ansatte som har slektskap eller andre nære relasjoner til pasientene. Vurderinger av ulike modeller for å ivareta personvern Autorisasjonskilder En del autorisasjonskilder som personregister, helsepersonellregister, fastlegeregister og virksomhetsinformasjon vil alltid være basert på nasjonale kilder. Ande kilder som ansattinformasjon og pasientens samtykker/reservasjoner kan enten være basert på lokale eller sentrale kilder avhengig av valgt konsept. Selve autorisasjonene kan tildeles og vedlikeholdes lokalt, basert på roller, oppgaver og ansvar, men det må være basert på felles prinsipper og policyer med mulighet for lokal tilpasning. Innsyn, samtykke, reservasjon og sperring I virksomhetssentriske løsninger vil det være nødvendig å lage løsninger for innsyn i hver enkelt løsning, alternativt lage en felles overbygging som innbyggeren kan logge seg inn i for å få tilgang til den distribuerte informasjonen. Det må gis mulighet for å ivareta innbyggerens rettigheter knyttet til samtykke, reservasjon og sperring i den enkelte løsning. Det kan bety at innbygger må oppsøke alle virksomheter eller grupperinger av virksomheter som har registrert informasjon om seg for å få innsyn eller for å få lagt inn aktuelle samtykker og begrensinger. I innbyggersentriske løsninger kan innsynet gis direkte i denne løsningen, og samtykker og begrensinger kan legges inn ett sted. Redigering og sletting Innbygger har rett til å få redigert eller slettet informasjon som er feil eller misvisende. I virksomhetssentriske løsninger må dette gjøres i den enkelte løsning som har denne informasjonen, og det må også gjøres i de systemene som kan ha mottatt kopier av denne informasjonen. Det vil være vanskelig å få oversikt og gjøre endringer i alle aktuelle systemer. I innbyggersentriske løsninger kan rettingen eller slettingen gjøres ett sted direkte i den autoritative kilden. Samlet vurdering av hvordan ulike IKT-sikkerhetsmodeller påvirker mulighetsrommet for å konsolidere informasjon og IKT-løsninger Figur 76 gir en vurdering av hvordan ulike sikkerhetsmodeller påvirker evnen til å konsolidere informasjon. Konsolideringsgraden blir målt i forhold til følgende skala: Lav: Hver virksomhet kan fortsette å ha ansvar for å forvalte, lagre og dele informasjon etter behov. Høy: Virksomheter som har stort behov for å dele informasjon kan gå sammen og etablere en konsolidert forvalting og lagring av informasjon. Mulighetsstudie -113-

114 Figur 76. Vurdering av hvordan konsolideringsgraden blir påvirket av ulike IKT-sikkerhetsmodeller Element i sikkerhetsmodellen Beskrivelse Felles løsning for identitetshåndtering Vurdering av konsolideringsgrad Identitetshåndtering og autentisering Felles mekanismer og løsning for autentisering En felles kilde for identitetshåndtering for hele helseog omsorgstjenesten kan brukes uansett konsolideringsgrad Tilgangsstyring Logghåndtering Autoriseringskilder Innsyn Redigering og sletting Samtykke, reservasjon og sperring Evnen til å innføre felles mekanismer og definisjoner for å styre tilganger Evnen til å gjøre samlet logganalyse knyttet til en innbygger Evnen til å forvalte og tilpasse autoriseringer lokalt Krav om at innbygger skal få oversikt over komplett klinisk dokumentasjon Krav om at innbygger selv skal kunne legge til, endre, skjerme informasjon Krav for innbyggeren å gi samlet samtykke, reservasjon og sperre informasjon Dagens situasjon Felles mekanismer og løsning for autentisering kan implementeres uten at dette vil ha en innvirkning på konsolideringsgrad Informasjon og IKT-løsninger bør i stor grad være konsolidert for å kunne implementere de samme mekanismer og definisjoner for tilgangsstyring Logging og analyse kan gjøres lokalt, men det vil kreves sentraliserte og koblede logger for å kunne gjennomføre analyse for en innbygger på tvers av virksomheter Økt behov for å forvalte og tilpasse autoriseringer lokalt begrenser mulighetsrommet for konsolidering. Dess mer komplett informasjonstilgangen skal være for innbygger, dess mer konsolidert bør informasjonsforvaltningen være Dess mer muligheter det skal være for innbygger å ivareta sitt personvern (gjennom for eksempel innsyn, endring skjerming og kontroll), dess mer konsolidert bør informasjonsforvaltningen være. Dess mer enhetlig og samlet samtykke, reservasjonsog sperringsrettigheten skal kunne implementeres, dess mer konsolidert bør informasjonsforvaltningen være Målbilde For de løsningskonseptene som vurderes videre, må det i henhold til utredningsinstruksen for hvert alternativ vurderes følgende: Mulighetsstudie -114-

115 tiltakets virkninger i forhold til de grunnleggende personverninteressene eventuelle trusler som tiltaket medfører for personvernet hva som kan gjøres for å avhjelpe eventuelle trusler Samlet vurdering: Krav om ivaretakelse av personvern vil drive konsolideringsgraden. Jo mer informasjonen er konsolidert, jo mer enhetlig og samlet kan tjenester for personvernet ivaretas. Det finnes flere IKT-sikkerhetsmodeller som kan implementeres i konsept med ulik grad av konsolidering av informasjon og IKT-løsninger Mulighetsrommet for konsolidering av informasjon og IKT-løsninger Mulighetene med hensyn til å møte kravene om å tilgjengeliggjøre samlet, relevant og nødvendig informasjon, samt mulighetene for å ta høyde for strukturelle endringer kan isolert sett løses gjennom ulike konsepter. De to ytterpunktene er: Virksomhetssentrisk konsolidering og ansvar for informasjon og IKT-løsninger. I disse konseptene har hver virksomhet egenansvar for å konsolidere informasjon og IKT-løsninger. Deling av informasjon, planer og ansvar skjer gjennom samhandlingsløsninger. Nasjonal (sentralisert) konsolidering og ansvar for informasjon og IKT-løsninger. Disse konseptene tar utgangspunkt i at det etableres én autorativ informasjonskilde for alle innbyggere. I disse konseptene anskaffes, driftes og forvaltes IKT-løsningene felles for å sikre at informasjon opprettholdes komplett for hver enkelt innbygger. Det etableres et nasjonalt (sentralisert) ansvar for forvaltning av informasjon og IKT-løsninger. Mellom disse to punktene finnes det flere muligheter som innebærer regionale/lokale konsolideringer av informasjon og ansvar. Disse konseptene innebærer at aktører som dekker de samme innbyggernedslagsområdene går sammen og tar felles ansvar for forvalting av informasjon og IKT-løsninger. Håndtering av informasjonsdeling mellom slike «fellesskap» skjer gjennom samhandlingsløsninger. Konsolideringen av kjernesystemene vil kunne oppnås ved ulike løsningsstrategier (gjenbruk eller nyanskaffelse). Vi har valgt ikke å behandle løsningsstrategier som en egen mulighetsdimensjon, men å vurdere dette for å skille ulike konsepter der dette er relevant. Figur 77. Muligheter for konsolidering av informasjon og IKT-løsninger Mulighetsstudie -115-

116 Gjennomgangen i de foregående avsnittene viser at det er flere faktorer som påvirker mulighetsrommet for å konsolidere informasjon og IKT-løsninger. Figur 78. Samlet vurdering av faktorer som bestemmer mulighetsrommet for konsolidering av informasjon og IKTløsninger Faktor som påvirker mulighetsrommet Vurdering Virksomhetssentrisk konsolidering Regional/ lokal konsolidering Nasjonal (sentralisert) konsolidering Omfang av komplett, relevant og nødvendig informasjon Kravene om å tilgjengeliggjøre komplett (samlet), nødvendig og relevant informasjon reduserer mulighetsrommet for konsolidering av informasjon og IKT-løsninger. Mulighetene for standardisering av informasjon Standardisering av informasjon (kodeverk, terminologier, tjenestedefinisjoner og felles definisjoner av innhold i problemlister, oppgavelister planer) reduserer behovet for konsolidering Modeller for informasjonsforvaltning Evnen til å etablere felles prosesser, verktøy og strukturer for informasjonsforvaltning reduserer behovet for konsolidering. Muligheten til å tilby variasjon i systemporteføljen Muligheten til å tilby variasjon i systemporteføljen vil gjøre det vanskeligere å realisere nasjonal konsolidering Strukturelle endringer som tiltaket skal ta høyde for Krav til hvilke strukturelle endringer som tiltaket skal ta høyde for reduserer mulighetsrommet. IKTsikkerhetsmodeller Muligheten for å understøtte krav til informasjonssikkerhet og personvern er tilstede i alle konseptene. Dess mer konsolidert, dess mer finmasket og sentralisert må forvaltningen være Faktoren begrenser mulighetsrommet Faktoren begrenser delvis mulighetsrommet Faktoren begrenser ikke mulighetsrommet Mulighetsstudie -116-

117 1.6 Mulighetsdimensjon D: Funksjonalitet for innbygger (Mål 2) Krav som adresseres i mulighetsdimensjonen Følgende krav til tiltaket Én innbygger én journal tilsier at muligheten for utvidet funksjonalitet for innbygger bør vurderes: Prioriterte krav Normative krav IKT-krav Krav 1: Tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbyggeren har fått helsehjelp tidligere. Krav 3: Tiltaket skal sikre at tjenester er enhetlig definert på tvers av virksomheter og at helsepersonell og innbyggere får en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. Krav 7: Tiltaket skal ivareta innbyggeres rettigheter knyttet til informasjon, innsyn, retting, sletting og sperring av opplysninger, samt samtykke og reservasjon. Krav 10. Tiltakets IKT-løsninger skal være brukervennlige og kunne tilpasses ulike brukergruppers behov. Krav 11: Tiltaket bør gi innbyggere tilgang til å gjøre egenregistreringer, selvvalg og samvalg, understøttet av kunnskaps-, beslutnings- og prosesstøtte. Bør-krav Krav 12: Tiltaket bør gi innbygger støtte til enkel og effektiv kommunikasjon med helseog omsorgstjenesten. Krav 13: Tiltaket bør legge til rette for at innbyggere kan dele egne opplysninger for å involvere andre når innbygger selv ønsker det. Analyse av det samlede IKT-utfordringsbilde i helseog omsorgssektoren I analysen av det samlede IKT-utfordringsbilde i helseog omsorgssektoren (10) er følgende utfordringer knyttet til oppfyllelse av kravene ovenfor: Utfordring 4: Det finnes i dag få og begrensede digitale innbyggertjenester. Den spredte informasjonen og de ustrukturerte dataene i underliggende IKT-systemer er en barriere for videre utvikling av individtilpassede digitale innbyggertjenester. Tjenestene som i dag tilbys gir kun innsikt i en liten mengde av innbyggernes helseopplysninger, men er under stadig utvikling slik at flere tjenester blir tilgjengelige fra blant annet helsenorge.no. Det eksisterer ingen nasjonal tjeneste for innbyggerne som dekker det helhetlige behovet for å kunne administrere egen helse og omsorg. Disse tjenestene bistår ikke pasienten i den daglige oppfølgingen av sin egen helsesituasjon og gir slik sett begrenset verdi i forhold til å administrere oppfølgingen av egen helsesituasjon. Det eksisterer få nasjonale digitale tjenester som lar innbyggeren medvirke i egen behandling og pleie. Mulighetsstudie -117-

118 Faktorer som vurderes for å definere mulighetsrommet knyttet til funksjonelt ambisjonsnivå for innbygger Denne dimensjonen beskriver hvilket nivå av digitale innbyggertjenester tiltaket skal støtte. Mulighetsrommet for denne dimensjonen er i stor grad styrt av hvilket ambisjonsnivå som settes på de tre foregående dimensjonene (A-C). Dette fordi funksjonalitet i løsningene laget for helsetjenesten og hvilken informasjon som er tilgjengelig, er med å påvirke hvilken informasjon og funksjonalitet som kan tilbys i løsningene for innbygger. Tilsvarende vil det være vanskelig å lage samlede helhetlige tjenester for innbygger dersom de ikke bygger på samlede gjennomgående løsninger i bruk for helsehjelp. Målet om en mer brukerrettet helsetjeneste er blant annet beskrevet i Meld. St. 10 ( ) «God kvalitet trygge tjenester». Denne forutsetter at behov og forventninger hos pasienter, brukere og pårørende skal være utgangspunkt for beslutninger og tiltak. Flere undersøkelser viser at innbyggerne ønsker flere digitale tjenester for administrasjon og oppfølging av egen helse (3) (4). Spesielt er det stor interesse for tjenester som kan forenkle helsehverdagen. I Kreftforeningens Omverden-undersøkelse fra 2014 sier nesten 80 % av de spurte at de ønsker muligheter for timebestilling og reseptfornying på nett (5). Difis brukerundersøkelse fra 2013 viser at helse er et av de områdene som scorer relativt lavt på vurderingen av muligheter til å utføre oppgaver over internett (6). Selvbetjeningsløsninger, brukervennlig informasjon og beslutningsstøtteverktøy er viktige virkemidler for en mer aktiv brukerrolle. Det pågår i dag en rekke tiltak for å etablere flere digitale innbyggertjenester på helsenorge.no, herunder digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten (37). Disse må likevel sees på som mer eller mindre enkeltstående tjenester. Analysen av etterspørselsorienterte behov viser til at det foregår en stor utvikling med hensyn til velferdsteknologi og personnære enheter. Nye aktører/leverandører etablerer seg og driver både den teknologiske utviklingen, men også utviklingen av organisasjonsformer som tar i bruk denne teknologien for å levere helseog omsorgstjenester på en ny måte. Det er vanskelig å nå ambisjonsnivået om gjennomgående tjenester fullt ut uten at dette også følges av gjennomgående og helhetlige løsninger for helseog omsorgstjenesten som beskrevet i dimensjon A-C. I det følgende avsnittet vurderes funksjonalitet for innbygger for å bestemme mulighetsrommet for denne dimensjonen Vurdering av funksjonalitet for innbygger Figur 79 gir en oversikt over den funksjonaliteten som skal være tilgjengelig for innbyggere gjennom digitale tjenester. Mer detaljert beskrivelse foreligger i eget vedlegg (1). Figur 79. Oversikt over Mulighetsdimensjon D: Funksjonalitet som må være tilstede for å nå målet om digitale innbyggertjenester Funksjonalitet Enkle administrative tjenester E-helsekapabiliteter og beskrivelse 6.1: Administrative tjenester (delvis oppfylt) Innbygger har tilgang til enkle administrative tjenester, eksempelvis timebestilling, ønske om reseptfornyelse, utfylling av strukturerte skjemaer, administrativ digital dialog med helseog omsorgstjenesten. Mulighetsstudie -118-

119 Tilgang til egne helseopplysninger Mulighet til å involvere andre Kunnskapsstøtte Egenregistrering Enkel digital helsehjelp Beslutningsstøtte, komplekse tjenester Prosesstøtte for utvalgte pasientgrupper/situasjoner Helhetlig prosesstøtte 6.2.1: Tilgang til egne helseopplysninger 6.2.2: Oversikt over egne pasientrettigheter og valgmuligheter 6.2.3: Tilgang til eget barns helseopplysninger 7.1.1: Innsyn 7.1.5: Logg og logganalyse over tilganger og innsyn Innbyggere har samlet tilgang til egne helseopplysninger. Dette omfatter også innsyn i logg over hvem som har hatt tilgang til eller fått utlevert helseopplysningene : Dele egne opplysninger Innbygger kan, etter eget ønske, involvere andre i sin helsesituasjon, eksempelvis familie, annet helsepersonell eller andre. Innbyggeren kan styre disse personenes rettigheter både hvilke helseopplysninger de skal ha tilgang til og hvilke mulighet de skal ha til å samhandle med helseog omsorgstjenesten : Kunnskapsstøtte Innbygger har tilgang til relevant informasjon om egen helsesituasjon, basert på oppdatert og forskningsbasert kunnskap. Informasjonen er tilpasset målgruppe og situasjon. 6.3: Egenregistrering Innbygger kan registrere personlige helseopplysninger og dele dem med helseog omsorgstjenesten. Helsepersonell kan også be innbyggere om å registrere spesifikke opplysninger, eksempelvis tilsvarende dagens egenerklæringsskjema, forberedelsesskjema for behandling e.l : Enkel digital helsehjelp 6.4.2: Samhandlingsarena (delvis oppfylt) Dialogtjenester brukt som en del av helsehjelpen: Funksjonalitet som gir innbygger tilgang til digital dialog, e-kontakt og e-konsultasjon med helsepersonell. Dette omfatter mulighet for å identifisere helsepersonell, metoder for synkron (chat, telefonmøter eller videokonferanser) og asynkron dialog (sikker epost, digitale oppslagstavler). Funksjonaliteten blir behandlet under mulighetsdimensjon C. Funksjonalitet for helsepersonell : Beslutningsstøtte, komplekse tjenester Brukervalg: For at innbyggere skal kunne ta informerte valg, alene (selvvalg) eller sammen med helsepersonell (samvalg), har de tilgang til løsninger som støtter dem i dette. Beslutningsstøtten er basert på egne helseopplysninger (inkludert pasientrettigheter og valgmuligheter), personlige preferanser, samt oppdatert og forskningsbasert kunnskap. Beslutningsstøtte kan eksempelvis være til hjelp i valg av behandling, behandlingssted eller fastlege. Aktiv varsling ved fristbrudd : Prosesstøtte (delvis oppfylt) Aktiv prosesstøtte og helhetlige tjenesteløp for helsehjelp inkl. egeninnsats for utvalgte pasientgrupper/situasjoner: Innbyggere som gjennomgår behandlingsforløp med flere beslutningspunkter og ulikt informasjonsbehov i løpet av behandlingsforløpet, har behov for at dette håndteres helhetlig i form av prosesstøtte. Prosesstøtte tilbys for enkelte standardiserte behandlingsforløp, eksempelvis pakkeforløp for kreft, og bør da understøtte hele forløpet (utredning, behandling, rehabilitering, pleie/omsorg). Prosesstøtten er aktiv : Prosesstøtte Aktiv prosesstøtte og helhetlige tjenesteløp for helsehjelp inkl. egeninnsats for alle innbyggere gjennom hele livet. Mulighetsstudie -119-

120 1.6.3 Mulighetsrommet for funksjonalitet for innbygger Mulighetsrommet for funksjonalitet for innbygger styres primært av graden av konsolidering av informasjon, samt i hvilken grad tjenester er samordnet på tvers av virksomhetene i helseog omsorgssektoren. Funksjonaliteten er ikke gjensidig utelukkende, og det er mulig å gjøre noe på alle stegene, uten at komplett funksjonalitet på foregående steg er etablert. Det er imidlertid ikke mulig å nå målet om helhetlige digitale innbyggertjenester før man har oppnådd tilstrekkelig mye på mulighetsdimensjon A-C. Figur 80. Mulighetsrommet for funksjonalitet for innbyggere 1.7 Mulighetsdimensjon E: Informasjonstilgang til sekundærbruk (Mål 3) Krav som adresseres i mulighetsdimensjonen Følgende krav til tiltaket «Én innbygger én journal» tilsier at muligheten for å bedre informasjonstilgang til sekundærbruk bør vurderes. Prioriterte krav Krav 5: Tiltaket skal legge til rette for tilgjengeliggjøring av data til kvalitetsforbedring, ledelse og analyse, helseanalyse, forskning og beredskap. I behovsfasen ble det identifisert en rekke beslektede behov som også er relevant å trekke frem i denne sammenheng. Etterspørselsorienterte behov Interessentbaserte behov Behov 2: Kvalitets- og effektmåling: Det er behov for IKT-løsninger som gjør det mulig fortløpende å samle inn data på en standardisert måte for å kunne produsere og publisere sammenlignbare indikatorer på kvalitet, pasientsikkerhet og prosesseffektivitet på tvers av alle aktører. Behov 3: Det er behov for at data registreres én gang, og innhentes automatisk der det er mulig. Behov 12: Det er behov for at virksomheter får tilgjengeliggjort oppdaterte data og løsninger som understøtter god ledelse, Mulighetsstudie -120-

121 kvalitetsforbedring og ivaretagelse av pasientsikkerhet. Behov 13: Det er behov for at statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter får tilgjengeliggjort oppdaterte data og løsninger som gjør dem i stand til å: a) Styre helseog omsorgssektoren b) Ta raske og kunnskapsbaserte beslutninger i krise- og beredskapssituasjoner c) Ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og risikofaktorer for sykdom Behov 14: Det er behov for felles IKT-løsninger som forenkler utlevering og bruk av helsedata, styrker forskningssamarbeid på tvers av helseog omsorgssektoren og tilrettelegger for økt formidling og bruk av forskningsresultater. Analyse av det samlede IKT-utfordringsbilde i helseog omsorgssektoren I analysen av det samlede IKT-utfordringsbilde i helseog omsorgssektoren (10) er følgende utfordringer identifisert for å møte disse kravene: Utfordring 1: Dagens informasjonsstrukturer og IKT-systemer understøtter ikke arbeidsflyt og helhetlige pasientforløp (særlig på tvers av virksomhetsgrenser). Pasientinformasjon er i stor grad ustrukturert og det mangler felles terminologi og begrepsapparat som muliggjør semantisk interoperabilitet. Pasientinformasjon er i stor grad ustrukturert og det gir en ekstra utfordring for å analysere data for å understøtte kvalitetsforbedring, ledelse og analyse, helseanalyse, forskning og beredskap. Dessuten mangler felles terminologi og begrepsapparat som muliggjør semantisk interoperabilitet som kunne bidratt til en forenkling av innrapportering av data til myndigheter og registre. I dag rapporterer helsevirksomhetene inn overlappende data til forskjellige registre med forskjellige kodesett noe som er med på å øke kompleksiteten og redusere muligheter for kobling av data. Utfordring 2: Dagens elektroniske pasientjournal er ikke autorativ når det gjelder å inneholde og lagre alle pasientopplysninger som blir generert. Vesentlige mengder av data blir generert i medisinsk-teknisk utstyr, men blir enten behandlet lokalt i egne spesialistsystemer som ikke er integrert med eller blir gjengitt summarisk i et fritekstfelt i journalen. Dagens IKT-systemer inneholder, med noen få unntak, lite funksjonalitet for å understøtte kvalitet i behandlingen, utnytting av data generert i medisinsk-teknisk utstyr og ikke minst er det liten mulighet for å gjenbruke informasjon til bedre beslutningsstøtte. Mulighetsstudie -121-

122 Utfordring 5: Dagens informasjonsstrukturer hindrer automatisk tilgjengeliggjøring av data med høy kvalitet for å understøtte kvalitetsforbedring, helseanalyse, styring og forskning. Dagens arbeidsprosess fra datafangst til publisering av resultater er arbeidsintensiv, og det benyttes uforholdsmessig mye tid på datainnsamling og prosessering, sammenlignet med tid brukt på systematisk analyse og gjenbruk. Informasjonen som er tilgjengelig i registrene dekker ikke alle pasientgrupper og behandlingsformer, og gir liten innsikt i kvaliteten eller ressursutnyttelsen i sektoren samlet sett. Dette fører til at beslutninger og styring foretas på mangelfullt grunnlag. Det mangler informasjon om helhetlige behandlingsforløp og behov for samhandling mellom ulike tjenestenivåer, og det er lite grunnlag for å kunne drive målrettet arbeid som eksempelvis forebyggende arbeid og lokalt kvalitetsforbedringsarbeid. Dagens modell med distribuert databehandlingsansvar fører til at det er krevende å få til et felles og koordinert løft når det gjelder IKT-løsninger for innrapportering, analyse og bruk. Utfordring 9: Dagens organisering av IKT-funksjonene i sektoren utnytter i liten grad potensialet i stordrift og realiserer få synergier i forhold til anskaffelser, drift, forvaltning og utvikling av løsninger. Det konkurreres om begrenset IKT-kompetanse hvilket gjør organiseringen sårbar med hensyn til fremtidig kompetansebehov. Virksomhetene og registrene utnytter i liten grad potensialet i stordrift og realiserer få synergier i forhold til anskaffelser, drift, forvaltning og utvikling av løsninger. Dette gjelder også for sektorens systemportefølje innenfor analyse, rapportering og kvalitetsforbedring. Dagens modell med distribuert databehandlingsansvar fører til at det er krevende å få til et felles og koordinert løft når det gjelder IKT-løsninger for innrapportering, analyse og bruk. Trender internasjonalt og i Norge som skaper større behov for analyseverktøy og rapporter Internasjonalt og i Norge er trenden økt fokus på kvalitet og pasientsikkerhet. Dette har bl.a. gitt utslag i endrede finansieringsordninger. For eksempel har myndighetene i USA mål om at 50 prosent av finansieringen skal være kvalitetsbasert i Kvalitetsbasert finansiering (KBF) ble etablert i Norge fra Figur 81 lister opp en rekke andre drivere innenfor kvalitet som er med på å øke behovet for gode analyser og rapporter. Til høyre i figuren finnes noen eksempler på behov for avanserte analyseverktøy og rapporter. Figur 81. Trender internasjonalt og i Norge som skaper større behov for analyseverktøy og rapporter Mulighetsstudie -122-

123 Faktorer som vurderes for å definere mulighetsrommet knyttet til informasjonstilgang til sekundærbruk Tilgang til komplette og korrekte opplysninger i virksomhetene og på nasjonalt nivå er en forutsetning for kvalitetsforbedring, helseanalyse, ledelse, beredskap og forskning (7), og det er avgjørende i hvilken grad de favner hele helseog omsorgstjenesten og alle pasientgrupper. Mulighetsrommet for denne dimensjonen er i hovedsak styrt av hvilket ambisjonsnivå som settes på dimensjonene A, B og C. Hvor mye data som kan fanges felles og hvilke analysekapasiteter som skal være felles er de sentrale faktorene for å bestemme mulighetsrommet for denne dimensjonen. Figur 82 illustrer at myndigheter, helsevirksomheter og helsepersonell har et bredt spekter av analysebehov for bl.a. å understøtte kvalitetsforbedring. Hvilke rolle en har vil være med på å bestemme datagranulariteten. Myndighetene vil primært være interessert i de større linjer og analyser på populasjoner, mens helsepersonell i en behandlingssituasjon vil trenge data fra pasientens personlige profil for å kunne gi den beste behandlingen. I samme figur er også behovene til de forskjellige grupperingene eksemplifisert med både analysemuligheter som finnes i dag og som vil komme fremover. Figur 82. Myndigheter og helsevirksomheter har et bredt spekter av analysebehov Dagens skille mellom sekundær- og primærbruk vil trolig viskes ut med sterkere fokus på helhetlig behandlingsforløp, systematisk kvalitetsforbedring, evidensbasert praksis, nye finansieringsordninger og tilpasset lovgivning. Gitt trenden med økende fokus på kvalitet og generelt utviklingen av stordatateknologi så har det kommet en rekke nye analysemuligheter på markedet. Basis analyseløsninger som understøtter systematisk kvalitetsforbedring er tilgjengelig i Gartner EHR generasjon 3-systemer. Basisløsningene inkluderer analyseverktøy og rapporteringsfunksjoner, analyseplattform (Business Intelligence, BI) og enkel overføring av data fra EHR til andre BI-plattformer. Mulighetsstudie -123-

124 Figur 83. Basis analyseløsninger er tilgjengelig i Gartner EHR generasjon 3 Stordatateknologi er i ferd med å bli moden, og ifølge Gartner vil teknologien innen 2020 være en del av ordinær virksomhetsoperasjon. Teknologiutviklingen innen stordata innebærer også stadige forbedringer i å analysere ustrukturert informasjon, noe som på sikt vil gjøre det enklere å trekke sammendrag og innsikt også ut fra ustrukturerte deler av journaler. Figur 84 gir en oversikt over Gartners årlige modenhetsanalyse av IKT-løsninger som er tilgjengelig for helsevirksomheter med spesielt fokus på analyseløsninger. Figur 84. Avanserte analyseløsninger som understøtter systematisk kvalitetsforbedring Som vist i Figur 84, finnes det, i følge Gartner, en rekke avanserte analyseløsninger i ulike modenhetsfaser: Patient Engagement and Persuasion Analytics: Analysefunksjoner for å forstå pasienters motivasjon og innflytelse på oppførsel, og sofistikerte analyser av hvilke tilnærming som gir best effekt for gitte pasientgrupper. Logical Data Warehouse: En dataarkitektur for dataanalyse som kombinerer styrken av tradisjonelle datavarehus med alternativ data forvaltning og tilgangsstrategi. Mulighetsstudie -124-

125 Provider Population Health Analytics: Analysefunksjoner som støtter oppfølging av helsen til populasjoner. Kombinasjon av minimum økonomi- og EPJ-data. Omfatter klinisk epidemiologi-type teknikker og prediktiv modellering for å skjelne mønstre og korrelasjoner for pasientrisikofaktorer, diagnoser/sykdom, behandlingsmetoder og utfall. Care Coordination Applications: Arbeidsflyt- og beslutningsstøtteløsninger for å koordinere pleie og omsorg effektivt og pasientsentrisk på tvers av virksomheter og tjenester. Integrated Clinical/Business Enterprise Data Warehouse: Kombinasjonen av minimum EPJdata, refusjon/inntektsdata, ERP, kost og pasienterfaringsdata. Et bredt sett av brukere kan utvikle/motta rapporter og dashboard/spørringer, og utføre dataanalyse av pasientbehandling, prosesser og utfall. Det er verd å merke seg at Gartner vurderer Integrated Clinical/Business Enterprise Data Warehouse til å være teknologi som er tilgjengelig nå og som flere helsesystemer benytter seg av. Trender, behov og teknologiske muligheter er med på å spenne et potensielt bredt lerret for mulighetsdimensjon E. Videre vil det analyseres fire vinklinger for mulighetsrommet: 1. Teknologiske muligheter for avgivende virksomheter - overføring av data 2. Teknologiske muligheter for mottagende virksomheter - datafangst 3. Teknologiske muligheter analyse og rapportering 4. Muligheter dataforvaltning Teknologiske muligheter for avgivende virksomheter - overføring av data Helsevirksomhetene har i dag en rekke forskjellige manuelle og tekniske løsninger for innrapportering til helseregistre og kvalitetsregistre. Figur 85 viser teknologiske muligheter som finnes for helsevirksomheter som avgir data til registrene. Figur 85. Teknologiske muligheter for avgivende virksomheter - overføring av data 1. Manuelle og forskjellige tekniske løsninger for innrapportering. Dagens situasjon. 2. Automatisk overføring av data - forskjellige tekniske løsninger. Data som registreres i forbindelse med helsehjelp er tilrettelagt for automatisk tilgjengeliggjøring /overføring til myndigheter og registre (betinget av hjemmelsgrunnlag for å få tilgang til data). Hver virksomhet kan ha forskjellige tekniske løsninger for overføring av dataene. Mulighetsstudie -125-

126 3. Felles eller innebygd løsning for å overføre data. En konsolidert teknisk løsning for overføring av data til mange registre. For noen av konseptene kan dette være en tett innebygd/tett integrert modul. 4. Felles tversektoriell løsning for å overføre data. Norge har kommet langt i mange sektorer når det gjelder å etablere registre. For bl.a. forskningsformål kan en tenke seg behovet for tilgang til andre sektorers data. Det gir en støtte for sammenstilling av egne data med datasett fra andre kilder, herunder NAV og SSB. Teknologiske muligheter for mottagende virksomheter - datafangst Figur 86 illustrerer teknologiske muligheter for myndigheter og registre som mottar data fra helsevirksomhetene i sektoren. Mulighetene spenner fra dagens situasjon til automatisk datafangst og felles teknisk prosesseringsplattform. Figur 86. Teknologiske muligheter for mottagende virksomheter - datafangst Mulighetsstudie -126-

127 Teknologiske muligheter analyse og rapportering Teknologiske muligheter innenfor analyse har utviklet seg betydelig de siste årene. Analyse av hva som har skjedd kan fås fra tradisjonelle rapporter, spørringer og statistisk analyse. Prediktiv og preskriptiv analyse gir muligheter for å forutsi potensielt hva som kan skje og sannsynligheten for dette. Figur 87. Teknologiske muligheter analyse og rapportering Muligheter dataforvaltning Innenfor dataforvaltning er det også en rekke muligheter, som vist i Figur 88. Figur 88. Muligheter dataforvaltning 1. Forståelse. Det er en forståelse for at det er problemer knyttet til datakvalitet, men organisasjonen har implementert få tiltak. 2. Reaktiv. Forståelse og tiltak oppstår som en respons til problemer på datakvalitet. Tiltak er enten system- eller avdelingsspesifikke. 3. Proaktiv. Informasjonsutvikling er en del av porteføljestyringen på IKT og virksomhetsnivå. 4. Styrt. Data blir forvaltet som en verdi og velutviklede prosesser og organisasjonsstrukturer eksisterer for å understøtte. 5. Optimert. Dataforvalting er et strategisk initiativ, problemer blir enten hindret eller rettet nær kilden, og beste-praksis løsningsarkitektur er implementert. Fokus på kontinuerlig forbedring. Mulighetsstudie -127-

128 1.7.2 Vurdering av informasjonsklasser som bør kunne samles inn automatisk for å kunne realisere kravene for sekundærdatabruk Figur 82 (se side 123) viser at helsepersonell, helsevirksomheter og myndigheter ikke har det samme behov for datagranularitet. Likevel må totalt sett data fra alle informasjonsklasser være tilgjengelig for analyseverktøy og rapportering, for å understøtte systematisk kvalitetsforbedring. Figur 89. Informasjonsklasser som bør kunne samles inn automatisk Mulighetsrommet for informasjonstilgang til sekundærbruk Figur 90 viser sammenhengen mellom e-helsekapabiliteter som er grunnlag for mulighetsdimensjon B, funksjonalitet for helsepersonell, og mulighetsdimensjon E. E-helsekapabilitet 5 dekker analyse av data for kvalitetsforbedring, ledelse og forskning i helsevirksomhetene og for helsepersonell. Bruken av e-helsekapabilitet 5 med hensyn til styring og ledelse i virksomhetene, samt helseanalyse knyttet til ytelse av helsehjelp er en del av mulighetsdimensjon B. Mulighetsdimensjon E dekker myndigheter og de sentrale helseregistrenes behov for informasjonstilgang. Figur 90. Sammenhengen e-helsekapabiliteter og mulighetsdimensjon E Mulighetsstudie -128-

129 Graden av standardisering av kapabiliteter og graden av strukturering av informasjon vil bestemme hvor avansert og brede løsningene for informasjonstilgang til sekundærbruk kan bygges. Det er ett prioritert krav som behandler bruk av data til kvalitetsforbedring, krav 5: Tiltaket skal legge til rette for tilgjengeliggjøring av data til kvalitetsforbedring, ledelse og analyse, helseanalyse, forskning og beredskap. Prioritert krav 5 bestemmer omfanget av dette tiltaket og av de foregående analyserte perspektivene er derfor dimensjonen Teknologiske muligheter for avgivende virksomheter - overføring av data dimensjonerende for dette tiltaket. Innenfor dette tiltaket ser en da ikke på muligheter innenfor teknologi og dataforvaltning for myndigheter og registrene. Mulighetsdimensjon E: Informasjonstilgang til sekundærbruk (Mål 3) blir derfor som vist i Figur 91. Figur 91. Mulighetsdimensjon E: Informasjonstilgang til sekundærbruk (Mål 3) 1. Manuelle og forskjellige tekniske løsninger for innrapportering. Dagens situasjon med forskjellige tekniske og manuelle innrapporteringsløsninger. 2. Automatisk overføring av data - forskjellige tekniske løsninger. Data som registreres i forbindelse med helsehjelp er tilrettelagt for automatisk tilgjengeliggjøring /overføring til myndigheter og registre (betinget av hjemmelsgrunnlag for å få tilgang til data). Hver virksomhet kan ha forskjellige tekniske løsninger for overføring av data. 3. Felles eller innebygd løsning for å overføre data. En konsolidert teknisk løsning for overføring av data til mange registre. For noen av konseptene kan dette være en tett innebygd/tett integrert modul. 4. Felles tversektoriell løsning for å overføre data. For bl.a. forskningsformål kan en tenke seg behovet for tilgang til andre sektorers data. Det gir en støtte for sammenstilling av egne data med datasett fra andre kilder, herunder NAV og SSB. Mulighetsstudie -129-

130 1.8 Samlet oversikt over mulighetsdimensjonene Følgende mulighetsdimensjoner ligger til grunn for å identifisere mulige rasjonelle konsepter for «Én innbygger én journal». A. Samhandlingsmodeller (tjenestegrupper som er inkludert i tiltaket) Mulighetsdimensjonen innebærer at aktører som yter tjenester til en og samme innbygger: Har mulighet for å ha innsyn i informasjon som er relevant og nødvendig fra andre aktører som er involvert i behandlingsforløpet Har mulighet til å ha innsikt i hverandres tjenestekatalog samt har oversikt over tilgjengelig kapasitet hos hverandre for ulike tjenester Kan dele problemlister, planer mellom hverandre slik at innbygger opplever en sømløs helseog omsorgstjeneste Har sikker ansvarsoverføring mellom hverandre B. Funksjonalitet for helsepersonell (Mål 1) Dimensjonen beskriver det funksjonelle ambisjonsnivået for tiltaket. Uten å ta stilling til om det skal være en sentral løsning eller flere løsninger, må det tas stilling til om hvilke felles krav det skal stilles til virksomhetene når det gjelder funksjonalitet (e-helsekapabiliteter). Mulighetsdimensjonen innebærer at IKT-løsningene som gjøres tilgjengelige for helsepersonell, møter dagens og morgensdagens krav til å understøtte beste medisinske praksis gjennom tilgang til: Mer effektiv dokumentasjonspraksis basert på gjenbruk av informasjon Prosesstøtte basert på beste medisinske praksis, inkl. støtte til effektiv planlegging og administrasjon av behandlingsforløp innad i virksomheten og på tvers av virksomheter Kunnskapsstøtte og beslutningsstøtte basert på beste medisinske praksis Mulighetsstudie -130-

131 C. Konsolidering av informasjon og IKT-løsninger Mulighetsdimensjonen definerer muligheten for: Å konsolidere informasjon knyttet til en innbygger for å sikre samlet tilgang til helseopplysninger Å konsolidere IKT-løsninger for å redusere kompleksitet og oppnå robust IKT Å konsolidere styringssystem for informasjonssikkerhet og implementere enhetlige løsninger for tilgangsstyring og kontroll for å ivareta kravene til informasjonssikkerhet Å frikoble ansvar for informasjon og IKT-løsninger fra virksomheter for å ta høyde for strukturelle endringer D. Funksjonalitet for innbyggertjenester (Mål 2) Denne dimensjonen beskriver hvilke digitale innbyggertjenester tiltaket skal støtte. Mulighetsrommet for denne dimensjonen er i mangt styrt av hvilket ambisjonsnivå som settes på de tre øvrige dimensjonene. E. Informasjonstilgang til sekundærbruk (Mål 3) Denne dimensjonen beskriver hvilken automatiseringsgrad en kan ha på datainnsamling, grad av løpende helseanalyse og hvilket omfang dataanalyse og publisering har i dette tiltaket. Mulighetsstudie -131-

132 Kapittel 2 MULIGHETSROMMET BESKRIVELSE AV KONSEPTER Mulighetsstudie -132-

133 2 Beskrivelse av lang liste av konsepter 2.1 Introduksjon I dette avsnittet identifiserer vi konsepter som er distinkt forskjellige og som vi vurderer til å være rasjonelt mulige å realisere. 2.2 Identifisering av lang liste av konsepter De fem dimensjonene som ble beskrevet i forrige kapittel er utgangspunktet for å identifisere mulige konsepter. De fem dimensjonene er ikke gjensidig utelukkende, dvs. utfallsrommet for noen av dimensjonene vil være avhengige av utfallet av andre. De dimensjonene som er sentrale for å identifisere konsepter er: A. Samhandlingsmodeller (tjenestegrupper som skal koordineres) B. Funksjonalitet for helsepersonell (Mål 1) C. Konsolidering av informasjon og IKT-løsninger Valg på disse dimensjonene bestemmer hvor konsolidert (autoritativ) den elektroniske pasientjournalen blir, hvilke behandlingsforløp som skal understøttes med felles funksjonalitet og e- helsekapabiliteter og hvilket felles funksjonalitetsnivå for helsepersonell som konseptet skal inneholde. Følgende mulighetsdimensjoner vil bestemmes med utgangspunkt i hvilke valg som gjøres på de tre sentrale dimensjonene (A, B og C): D. Funksjonalitet for innbyggere. Graden av konsolidering av en innbyggers informasjon, samt i hvilken grad tjenester er samordnet, vil bestemme hvilke innbyggertjenester som kan gjøres tilgjengelige på digitale flater. E. Informasjonstilgang til sekundærbruk. Graden av standardisering av kapabiliteter og graden av strukturering av informasjon vil bestemme hvor avanserte og brede løsninger for informasjonstilgang til sekundærbruk kan være. Identifisering og beskrivelsen av konseptene vil ta utgangspunkt i Mulighetsdimensjon C. Konsolidering av informasjon og IKT-tjenester. Innenfor hvert alternativ for denne mulighetsdimensjonen identifiseres de konsepter som er rasjonelle gjennom å vurdere ulike kombinasjoner av mulighetsdimensjonene A og B. Som tidligere nevnt, vil utfallet for Mulighetsdimensjonene D og E følge av de tre sentrale dimensjonene. 2.3 Konsepter med virksomhetssentrisk konsolidering og ansvar for informasjon og IKTtjenester Innledning Disse konseptene innebærer at hver virksomhet i helseog omsorgstjenesten har eget ansvar for å konsolidere informasjon og IKT-løsninger. Deling av informasjon, planer og ansvar skjer gjennom samhandlingsløsninger. Null-alternativet er et av disse konseptene. Det kan argumenteres for at den norske helseog omsorgstjenesten er på vei bort fra disse konseptene på noen områder, og at en implementering av konsepter som er rene virksomhetssentriske konsepter vil være en tilbakegang: I spesialisthelsetjenesten har de regionale helseforetakene over lang tid arbeidet med å konsolidere driften og forvaltningen av IKT-løsningene på tvers av helseforetak. De færreste helseforetakene har egne drifts- og forvaltningsavdelinger. De ulike regionale helseforetakene har imidlertid kommet ulikt langt i standardisering av ulike systemområder, men alle har en tydelig strategi om å fortsette konsolideringen og standardiseringen. Mulighetsstudie -133-

134 Gjennom endring i lovverket vil det også være mulig å konsolidere informasjon knyttet til den enkelte innbygger. I kommunal omsorgstjeneste har flere kommuner anskaffet og implementert felles IKTløsninger for sykehjem og hjemmetjenesten. Enkelte kommuneområder har etablert interkommunalt samarbeid om IKT-løsninger. I allmennlegetjenesten har hver fastlege fortsatt et selvstendig ansvar for å anskaffe og implementere IKT-løsninger, men det er samarbeid i de ulike fastlegekontorfellesskapene Om «null-» og «null-plussalternativet» «Nullalternativet» brukes for å beskrive utviklingen basert på den konseptuelle løsningen som eksisterer i forbindelse med konseptvalgutredningen. Nullalternativet skal ta utgangspunkt i dagens konsept/løsning fremtidig behovstilfredsstillelse skal ikke bli dårligere enn på beslutningstidspunktet. Dette innebærer at nullalternativet skal inkludere ordinært vedlikehold (korrigerende vedlikehold, reparasjoner av feil, skifte ødelagte deler, forebyggende vedlikehold), samt utskiftinger/fornyelse (nødvendige reinvesteringer, oppgraderinger) for å kunne fungere i den tidsperioden som forutsettes i analysen. Kartleggingen av utfordringene innen IKT (8) viser at nullalternativet ikke er en bærekraftig løsning for helseog omsorgssektoren. Når nullalternativet har kort levetid anbefaler veilederne for konseptvalgutredninger at det også utvikles et «null-plussalternativ», dvs. et alternativ som inneholder investeringer som skal gi en forlenget levetid for dagens konsept. En slik framskrivning i helseog omsorgssektoren, gitt mengden systemer og virksomheter, er mer utfordrende enn IKT-prosjekter som omfatter kun én virksomhet. Det er en rekke utfordringer knyttet til dagens situasjon som gjør at det må investeres i ny funksjonalitet. Det anbefales derfor at det etableres et virksomhetssentrisk konsept som i størst mulig grad tar utgangspunkt i «null-nullplussalternativet» og som gir en minimums oppfyllelse av de prioriterte kravene Mulige konseptalternativ som baserer seg på virksomhetssentrisk konsolidering og ansvar for informasjon og IKT-løsninger Rene virksomhetssentriske konsepter innebærer videreutvikling av samhandlingsløsningene samt at det stilles sterke krav til hver virksomhets evne til å oppgradere løsninger og tilpasse seg de standarder som er nødvendige for å sikre effektiv samhandling i tråd med overordnede krav. Figur 92 viser mulige utfall i mulighetsdimensjon B, samhandlings-modeller. Analysen viser at som minimum må et konsept innen denne klassen omfatte alle aktører innen kommunale helseog omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten for ikke å være et tilbakeskritt fra dagens situasjon. I tillegg innebærer disse konseptene at en rekke av dagens felleskomponenter (eresept, kjernejournal) bør vurderes gjenbrukt. Figur 92. Mulige utfall av samhandlingsmodeller for konsepter med virksomhetssentrisk ansvar for konsolidering av informasjon og IKT-løsninger Kommunal helseog omsorgstjeneste Allmennlegeog spesialisthelsetjeneste Dette er valg som blir vurdert ikke å være mulige å realisere Kommunal helseog omsorgstjeneste og spesialisthelsetjeneste Dette er valg som er rasjonelt mulige Alle aktører i helseog omsorgstjenesten Mulighetsstudie -134-

135 Figur 93. Virksomhetssentriske konsepter Null-alternativet. Dagens konsept videreføres. Hver virksomhet videreutvikler sin IKT-støtte. Dagens samhandlingsløsning videreutvikles for å bli mer robust, samt at det etableres flere sentrale registre for å understøtte bedre informasjonsdeling basert på delvis strukturerte data K1. Hver virksomhet implementerer felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon samt prosesstøtte. Det stilles felles krav til dokumentasjonspraksis, pasientressurs- og tjenesteadministrasjon samt prosesstøtte. Ny samhandlings-plattform som utnytter mulighetene som felles dokumentasjonspraksis og administrasjonsfunksjonalitet gir Konsept 1. Hver virksomhet implementerer felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon samt prosesstøtte. Overordnet beskrivelse av konseptet Konsept 1 er et konsept der hver virksomhet har selvstendig ansvar for løsningene, og løsningene er oppgradert med betydelig rikere funksjonalitet. Det stilles felles krav til dokumentasjonspraksis, pasientressurs- og tjenesteadministrasjon, samt prosesstøtte. Konseptet krever stor grad av integrasjon med andre virksomheter og at alle aktørene (virksomhetene) hver for seg løfter seg betydelig funksjonelt. Det er behov for stor grad av koordinering og standardisering. Det implementeres ny samhandlingsløsning som utnytter mulighetene felles dokumentasjonspraksis og administrasjonsfunksjonalitet gir. Konseptet opprettholder muligheten for hver virksomhet til å gjøre selvstendige valg når det gjelder kjernesystemene sine. Hoveddelen av tiltaket i dette konseptalternativet er rettet mot etableringen av en sentral informasjonsplattform for innbyggernes helseopplysninger som erstatning for dagens meldingsbaserte samhandlingsløsning. I praksis innebærer dette en systemmessig separasjon mellom informasjonslaget og funksjonalitetslaget. Det blir et nasjonalt ansvar å forvalte den sentrale informasjonsplattformen, mens hver virksomhet velger selv de applikasjoner som best passer virksomhetens arbeidsprosesser, tjenesteomfang og strategier. Konsolidering av informasjon og IKT-løsninger Hver virksomhet har egenansvar for å konsolidere informasjon og oppgradere IKT-løsninger De regionale helseforetakene sluttfører påbegynt konsolidering og standardisering av IKT-løsninger Ny samhandlings- og delingsløsning for a. mer effektiv utbredelse og bruk av nye samhandlingstjenester (standarder); b. sentral overvåking og kontroll på samhandlingsløsningen; c. Deling av nødvendig strukturert informasjon som medikamenter, epikriser, henvisning, lab.svar i sentral løsning Mulighetsstudie -135-

136 Samhandlingsmodeller som understøttes Informasjonsdeling Deling av helseopplysninger knyttet til innbygger Tilgang til harmoniserte tjenesteoversikter og ledig kapasitet Tjenesteadministrasjon, allokering av tjenester Deling av planer, oppgaver Begrenset støtte Gjennom melding Felles informasjon Innbyggergrupper hvor felles planer og oppgaver blir delt mellom aktører Barn med behov for oppfølging Kronikere Eldre med hjemmetjenester Eldre med tjenester på institusjon Akuttmedisinsk Konseptet bygger på at deling av informasjon mellom ulike aktører skjer gjennom en samhandlingsløsning. Det etableres enkelte felleskomponenter for å sikre at nødvendig og relevant informasjon er raskt tilgjengelig. Samhandlingsløsningen vil gi tilgang til nødvendige kjerneopplysninger. Dette innebærer at følgende informasjon er tilgjengelig: Tidligere sykdommer, undersøkelser og resultater, legemidler, kritisk informasjon/allergier, daglig funksjonsnivå mentalt og fysisk, gjeldende plan og fremtidige avtaler, familiehistorikk. Samhandlingsløsningen gir tilgang til harmoniserte tjenesteoversikter og ledig kapasitet hos hver enkelt aktør. Allokeringen av tjenester og ansvarsoverføring skjer ved å opprettholde dagens meldingspraksis (henvisning, rekvisisjon, søknad) Deling av planer og oppgaver skjer gjennom tekst eventuelt ved strukturerte meldinger Dette konseptet vil i stor grad videreføre den akuttmedisinske modellen der innbyggergruppene med få og sjeldne kontakter med helseog omsorgstjenesten vil kunne håndteres gjennom samhandlingsmodellen. På tross av at ny samhandlingsløsning vil kunne gi tilgang til mer nødvendig og relevant informasjon (inklusive overordnede planer), vil løsningen ikke understøtte at en innbygger med behov for behandling/tiltak/oppfølging hos mange aktører over lang tid vil ha én plan, der helsepersonell samarbeider om målene i denne planen. Plan(er) vil finnes i mange kopier, og tiltak hos en aktør vil ikke automatisk føre til at øvrige planer blir oppdatert. Begrenset støtte Kjerneinformasjon Felles info, plan og oppgaver Innbyggermobilitet Overflytting av helseopplysninger ved fastlegebytte Tilgang til ledig kapasitet for hver tjeneste (fritt behandlingsvalg) Tjenesteadministrasjon, allokering av tjenester (fritt behandlingsvalg) Begrenset støtte Gjennom melding Felles informasjonsgrunnlag Innbyggernes rettigheter til å velge fastlege og velge behandlingssted er styrket de siste årene. Ved fastlegebytte kan det være ønskelig for innbyggerne å «ta med» sin journal. Konseptet vil i liten grad understøtte dette. Overføring av journalen vil skje som i dag, dvs. at dokumenter overføres gjennom ulike media (CD, papir, PDF), eller det må lages en egen utvekslingsløsning for eksport- og import av journal. Innbyggeren vil ha tilgang til oversikt over ledig kapasitet for hver tjeneste, enten i konsultasjon med fastlegen sin eller gjennom innbyggertjenester, slik at rettigheten til fritt behandlingsvalg kan gjennomføres. Allokeringen av tjenester og ansvarsoverføring skjer ved å opprettholde dagens meldingspraksis (henvisning, rekvisisjon, søknad) Mulighetsstudie -136-

137 Funksjonalitetsomfang for helsepersonell, innbyggere og informasjonstilgang for sekundærdatabruk Funksjonalitet for helsepersonell (Mål 1) Det stilles felles krav til dokumentasjonspraksis, pasientressurs- og tjenesteadministrasjon, og prosesstøtte. Standardisert og konsolidert dokumentasjonspraksis Pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon Enhetlig prosesstøtte basert på strukturerte data Enhetlig kunnskapsstøtte Brukergrensesnitt tilpasses ulike brukergrupper. Enhetlig integrasjon mot medisinsk utstyr Avansert beslutningsstøtte basert på strukturerte data Funksjonalitet for innbygger (Mål 2) Utvalgte tjenester (enkle administrative tjenester og tilgang til egne helseopplysninger) Enklere hverdag (mulighet for å involvere andre, kunnskapsstøtte, egenregistrering, enkel digital helsehjelp) Medvirkning og brukervalg (beslutningsstøtte, komplekse tjenester) Egenbehandling og forebygging (prosesstøtte for utvalgt pasientgrupper/situasjoner) Helhetlig digital helsehjelp (helhetlig prosesstøtte) Informasjonstilgang til sekundærbruk (Mål 3) Automatisk tilgjengeliggjøring av data Datainnsamling basert på felles infostruktur Løpende tilgjengeliggjøring av styringsinformasjon Løpende tilgjengeliggjøring av styringsinformasjon på sammenstilte datasett Avanserte funksjoner for forskning Mulighetsstudie -137-

138 2.4 Konsepter med regionalt/lokalt konsolidert ansvar for informasjon og IKT-løsninger Mulige konsepter som baserer seg på regionalt/lokalt konsolidert ansvar for informasjon og IKT-løsninger Disse konseptene innebærer at en gruppe aktører som har behov for tett samhandling for å tilby sømløse tjenester går sammen og etablerer felles løsninger for informasjonsforvaltning og IKTtjenester. Figur 94 viser mulige utfall i mulighetsdimensjon B, samhandlings-modeller. Konsepter som innebærer rene kommunale løsninger ses på som lite rasjonelle, unntatt i de kommuner som har gjennomføringsevne på IKT gjennom egen kapasitet og ressurser eller gjennom interkommunalt samarbeid. Figur 94. Mulige utfall av samhandlingsmodeller for konsepter med regionalt/lokalt ansvar for konsolidering av informasjon og IKT-løsninger Kommunal helseog omsorgstjeneste Allmennlegeog spesialisthelsetjeneste Kommunal helseog omsorgstjeneste og spesialisthelsetjeneste Alle aktører i helseog omsorgstjenesten Dette er valg som blir vurdert ikke å være mulige å realisere Dette er valg som er rasjonelt mulige Figur 95. Regionalt/lokalt konsoliderte konsepter Konsept 2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten (basert på gjenbruk). Felles regionale løsninger som omfatter allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Felles ansvar og forvaltning av pasientopplysninger, pasientressurs- og tjenesteadministrasjon og prosesstøtte. Felles definisjoner av tjenester og tilgjengeliggjøring av funksjonalitet for på tvers av aktører. Løsningene etableres med utgangspunkt i gjenbruk av de løsningene som utvikles for spesialisthelsetjenesten. Konsept 3. Regionale løsninger for helseog omsorgstjenesten (basert på nyanskaffelse). Det etableres felles regionale løsninger for kommunale helseog omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Dette konseptet innebærer at det funksjonelle ambisjonsnivået settes til å etablere felles krav til dokumentasjonspraksis, pasientressurs- og tjenesteadministrasjon og kunnskapsog beslutningsstøtte. Ny samhandlingsplattform som utnytter mulighetene felles dokumentasjonspraksis og administrasjonsfunksjonalitet gir, etableres for å sikre samhandling mellom de ulike regionale løsningene. Løsningene etableres ved at nye kjernesystemer anskaffes for å realisere generasjonsskiftet. Konsept 4. Regionale løsninger for helseog omsorgstjenesten (basert på gjenbruk). Dette konseptet har samme innhold som K3. Løsningene etableres med utgangspunkt i gjenbruk av de løsningene som utvikles for spesialisthelsetjenesten. Mulighetsstudie -138-

139 2.4.2 Konsept 2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten (basert på gjenbruk). Overordnet beskrivelse av konseptet Konsept 2 er et konsept der det etableres felles regionale løsninger som omfatter allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten med felles regionalt ansvar og forvaltning av pasientopplysninger, pasientressurs- og tjenesteadministrasjon og prosesstøtte. Det etableres felles nasjonale definisjoner av tjenester og tilgjengeliggjøring av funksjonalitet for tjenesteadministrasjon på tvers av aktører i de regionale løsningene. En samhandlingsløsning ivaretar samhandlingen mellom allmennlegetjenesten/spesialisthelsetjenesten og kommunal helseog omsorgstjeneste. Konsolidering av informasjon og IKT-løsninger Det etableres konsoliderte regionale løsninger som dekker allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Ny samhandlings- og delingsløsning for kommunenes omsorgstjeneste og øvrige kommunale helsetjenester, samt for å håndtere kommunikasjon på tvers av regioner. Andre aktører som skal levere tjenester finansiert gjennom det offentlige gis tilgang til informasjon og tjenester gjennom samhandlingsløsningen. Samhandlingsmodeller som understøttes Informasjonsdeling Deling av helseopplysninger knyttet til innbygger Tilgang til harmoniserte tjenesteoversikter og ledig kapasitet Tjenesteadministrasjon, allokering av tjenester Deling av planer, oppgaver Begrenset støtte Gjennom melding Felles informasjon Konseptet bygger på at nødvendig og relevant informasjon i allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten er konsolidert. Deling av informasjon mellom kommunale omsorgstjenester og allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten skjer gjennom en samhandlingsløsning. Det etableres enkelte felleskomponenter for å sikre at nødvendig og relevant informasjon er raskt tilgjengelig. Samhandlingsløsningen vil gi tilgang til nødvendige kjerneopplysninger. Dette innebærer at følgende informasjon er tilgjengelig: Tidligere sykdommer, undersøkelser og resultater, legemidler, kritisk informasjon/allergier, daglig funksjonsnivå mentalt og fysisk, gjeldende plan og fremtidige avtaler, familiehistorikk. Samhandlingsløsningen gir tilgang til harmoniserte tjenesteoversikter og ledig kapasitet hos hver enkelt aktør. Allokeringen av tjenester og ansvarsoverføring skjer ved å opprettholde dagens meldingspraksis (henvisning, rekvisisjon, søknad) Deling av planer og oppgaver skjer gjennom tekst, eventuelt gjennom strukturerte meldinger Mulighetsstudie -139-

140 Innbyggergrupper hvor felles planer og oppgaver blir delt mellom aktører Begrenset støtte Barn med behov for oppfølging Kronikere Eldre med hjemmetjenester Eldre med tjenester på institusjon Akuttmedisinsk Innbyggermobilitet Kjerneinformasjon Overflytting av helseopplysninger ved fastlegebytte Tilgang til ledig kapasitet for hver tjeneste (fritt behandlingsvalg) Tjenesteadministrasjon, allokering av tjenester (fritt behandlingsvalg) Begrenset støtte Gjennom melding Felles info, plan og oppgaver Felles informasjonsgrunnlag Dette konseptet vil i stor grad videreføre den akuttmedisinske modellen der de innbyggergruppene med få og sjeldne kontakter med helseog omsorgstjenesten vil kunne håndteres gjennom samhandlingsmodellen. En konsolidering av informasjon og IKT-tjenester for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten vil gjøre det mulig å gi en mer sømløs helsetjeneste til kronikere i tillegg til de innbyggerne som har behov for akutt behandling. På tross av at ny samhandlingsløsning vil kunne gi tilgang til mer nødvendig og relevant informasjon (inklusive overordnede planer), vil løsningen ikke understøtte at innbyggere med behov for behandling/tiltak/oppfølging hos både kommunal helseog omsorgstjeneste (eksklusive allmennlegetjenesten) og allmennlegetjenesten/spesialisthelsetjenesten vil ha én plan, der helsepersonell samarbeider om målene i denne planen. Plan(er) vil finnes i mange kopier og tiltak hos en aktør vil ikke automatisk føre til at øvrige planer blir oppdatert. Innbyggernes rettigheter til å velge fastlege og velge behandlingssted er styrket de siste årene. Ved fastlegebytte kan det være ønskelig for innbyggerne å «ta med» sin journal. Ved fastlegebytte innenfor en og samme region vil informasjonen følge innbyggeren. Fastlegebytte mellom regioner vil skje som i dag, dvs. at dokumenter overføres gjennom ulike media (CD, papir, melding) Innbyggeren vil ha tilgang til oversikt over ledig kapasitet for hver tjeneste, enten i konsultasjon med fastlegen sin eller gjennom innbyggertjenester, slik at rettigheten til fritt behandlingsvalg kan gjennomføres. Allokeringen av tjenester og ansvarsoverføring skjer ved å opprettholde dagens meldingspraksis (henvisning, rekvisisjon, søknad) Mulighetsstudie -140-

141 Funksjonalitetsomfang for helsepersonell, innbyggere og informasjonstilgang for sekundærdatabruk Funksjonalitet for helsepersonell (Mål 1) Det stilles felles krav til dokumentasjonspraksis, pasientressurs- og tjenesteadministrasjon, prosesstøtte og kunnskapsstøtte. Standardisert og konsolidert dokumentasjonspraksis Pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon Enhetlig prosesstøtte basert på strukturerte data Enhetlig kunnskapsstøtte Brukergrensesnitt tilpasses ulike brukergrupper. Enhetlig integrasjon mot medisinsk utstyr Avansert beslutningsstøtte basert på strukturerte data Funksjonalitet for innbygger (Mål 2) Utvalgte tjenester (enkle administrative tjenester og tilgang til egne helseopplysninger) Enklere hverdag (mulighet til å involvere andre, kunnskapsstøtte, egenregistrering, enkel digital helsehjelp) Medvirkning og brukervalg (beslutningsstøtte, komplekse tjenester) Egenbehandling og forebygging (prosesstøtte for utvalgte pasientgrupper/situasjoner) Helhetlig digital helsehjelp (helhetlig prosesstøtte) Informasjonstilgang til sekundærbruk (Mål 3) Automatisk tilgjengeliggjøring av data Datainnsamling basert på felles infostruktur Løpende tilgjengeliggjøring av styringsinformasjon Løpende tilgjengeliggjøring av styringsinformasjon på sammenstilte datasett Avanserte funksjoner for forskning Mulighetsstudie -141-

142 2.4.3 Konsept 3. Regionale løsninger for helseog omsorgstjenesten (basert på nyanskaffelse). Overordnet beskrivelse av konseptet Det etableres felles regionale løsninger som omfatter kommunal helseog omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten med felles regionalt ansvar og forvaltning av pasientopplysninger, pasientressurs- og tjenesteadministrasjon og prosesstøtte. Det etableres felles nasjonale definisjoner av tjenester og tilgjengeliggjøring av funksjonalitet for tjenesteadministrasjon på tvers av aktører i de regionale løsningene. En samhandlingsløsning ivaretar samhandlingen mellom de ulike regionene. I tillegg stilles det felles krav til implementering av enhetlig integrasjon mot medisinsk utstyr, samt av kunnskapsstøtte og beslutningsstøtte på tvers av den konsoliderte løsningen. Løsningene etableres ved at nye kjernesystemer anskaffes for å realisere generasjonsskiftet. Konsolidering av informasjon og IKT-løsninger Det etableres konsoliderte regionale løsninger basert på nyanskaffelse som dekker kommunal helseog omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Ny samhandlings- og delingsløsning for å ivareta samhandling mellom de regionale løsningene Andre aktører som skal levere tjenester finansiert gjennom det offentlige gis tilgang informasjon og tjenester gjennom samhandlingsløsningen. Samhandlingsmodeller som understøttes Informasjonsdeling Deling av helseopplysninger knyttet til innbygger Tilgang til harmoniserte tjenesteoversikter og ledig kapasitet Tjenesteadministrasjon, allokering av tjenester Deling av planer, oppgaver Begrenset støtte Gjennom melding Felles informasjon Konseptet bygger på at deling av informasjon mellom aktørene i en region skjer gjennom felles konsolidert informasjonsforvaltning og IKT-tjenester. Det etableres enkelte felleskomponenter for å sikre at nødvendig og relevant informasjon er raskt tilgjengelig på tvers av de ulike regionene, inkl. felles løsninger for tilgangskontroll. Helseopplysninger er tilgjengelig for helsepersonell som har tjenstlig behov. Funksjonalitet for informasjonssikkerhet og personvern sikrer at kun den informasjon som er relevant og nødvendig blir tilgjengeliggjort. Tjenester er enhetlig definert i regionen og det er mulig å få innsyn i ledig kapasitet for alle aktørene, samt å iverksette forløp som favner flere aktører. Planer og oppgaver for en innbygger deles gjennom systemene mellom helsepersonell som er involverte i et forløp Mulighetsstudie -142-

143 Innbyggergrupper hvor felles planer og oppgaver blir delt mellom aktører Barn med behov for oppfølging Kronikere Eldre med hjemmetjenester Dette konseptet ivaretar både den akuttmedisinske modellen og den forløpsorienterte modellen. Konsolidering av informasjon og tjenester vil gjøre det mulig å understøtte at innbyggere med behov for behandling/tiltak/oppfølging hos både kommunal helseog omsorgstjeneste (eksklusive allmennlegetjenesten) og allmennlegetjenesten/ spesialisthelsetjenesten vil ha én plan. Helsepersonell samarbeider om målene i denne planen og har felles tilgang til å opprette, redigere og følge opp oppgaver i planen. Eldre med tjenester på institusjon Akuttmedisinsk Begrenset støtte Kjerneinformasjon Felles info, plan og oppgaver Innbyggermobilitet Overflytting av helseopplysninger ved fastlegebytte Tilgang til ledig kapasitet for hver tjeneste (fritt behandlingsvalg) Tjenesteadministrasjon, allokering av tjenester (fritt behandlingsvalg) Begrenset støtte Gjennom melding Felles informasjonsgrunnlag Innbyggernes rettigheter til å velge fastlege og velge behandlingssted er styrket de siste årene. Ved fastlegebytte kan det være ønskelig for innbyggerne å «ta med» sin journal. Ved fastlegebytte innenfor en og samme region vil informasjonen følge innbyggeren, da informasjonen er konsolidert regionalt. Fastlegebytte mellom regioner vil skje som i dag, dvs. at dokumenter overføres gjennom ulike media (CD, papir, melding) Innbyggeren vil ha tilgang til oversikt over ledig kapasitet for hver tjeneste, enten i konsultasjon med fastlegen sin eller gjennom innbyggertjenester, slik at rettigheten til fritt behandlingsvalg kan gjennomføres. Allokeringen av tjenester og ansvarsoverføring skjer innad i region ved opprettelse av booking i felles løsning, ellers gjennom dagens meldingspraksis (henvisning, rekvisisjon, søknad) for ansvarsoverføring mellom aktører i ulike regioner. Mulighetsstudie -143-

144 Funksjonalitetsomfang for helsepersonell, innbyggere og informasjonstilgang for sekundærdatabruk Funksjonalitet for helsepersonell (Mål 1) Det stilles felles krav til dokumentasjonspraksis, pasientressurs- og tjenesteadministrasjon, og prosesstøtte. Standardisert og konsolidert dokumentasjonspraksis Pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon Enhetlig prosesstøtte basert på strukturerte data Enhetlig kunnskapsstøtte Brukergrensesnitt tilpasses ulike brukergrupper. Enhetlig integrasjon mot medisinsk utstyr Avansert beslutningsstøtte basert på strukturerte data Funksjonalitet for innbygger (Mål 2) Utvalgte tjenester (enkle administrative tjenester og tilgang til egne helseopplysninger) Enklere hverdag (mulighet til å involvere andre, kunnskapsstøtte, egenregistrering, enkel digital helsehjelp) Medvirkning og brukervalg (beslutningsstøtte, komplekse tjenester) Egenbehandling og forebygging (prosesstøtte for utvalgte pasientgrupper/situasjoner) Helhetlig digital helsehjelp (helhetlig prosesstøtte) Informasjonstilgang til sekundærbruk (Mål 3) Automatisk tilgjengeliggjøring av data Datainnsamling basert på felles infostruktur Løpende tilgjengeliggjøring av styringsinformasjon Løpende tilgjengeliggjøring av styringsinformasjon på sammenstilte datasett Avanserte funksjoner for forskning Mulighetsstudie -144-

145 2.4.4 Konsept 4. Regionale løsninger for helseog omsorgstjenesten (basert på gjenbruk) Overordnet beskrivelse av konseptet Konsept 4 er et konsept der det etableres felles regionale løsninger som omfatter den kommunale helseog omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten med felles regionalt ansvar og forvaltning av pasientopplysninger, pasientressurs- og tjenesteadministrasjon og prosesstøtte. Det etableres felles nasjonale definisjoner av tjenester og tilgjengeliggjøring av funksjonalitet for tjenesteadministrasjon på tvers av aktører i de regionale løsningene. En samhandlingsløsning ivaretar samhandlingen mellom de ulike regionene. Begrenset funksjonalitet knyttet til beslutningsstøtte. Løsningene etableres med utgangspunkt i gjenbruk av de løsningene som utvikles for spesialisthelsetjenesten. Konsolidering av informasjon og IKT-løsninger Det etableres konsoliderte regionale løsninger basert på at løsninger i spesialisthelsetjenesten gjenbrukes og videreutvikles for å dekke det samlede behovet for kommunal helseog omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Ny samhandlings- og delingsløsning for å ivareta samhandling mellom de regionale løsningene Andre aktører som skal levere tjenester finansiert gjennom det offentlige gis tilgang informasjon og tjenester gjennom samhandlingsløsningen. Samhandlingsmodeller som understøttes Informasjonsdeling Deling av helseopplysninger knyttet til innbygger Tilgang til harmoniserte tjenesteoversikter og ledig kapasitet Tjenesteadministrasjon, allokering av tjenester Deling av planer, oppgaver Begrenset støtte Gjennom melding Felles informasjon Konseptet bygger på at deling av informasjon mellom aktørene i én region skjer gjennom felles konsolidert informasjonsforvaltning og IKT-tjenester. Det etableres enkelte felleskomponenter for å sikre at nødvendig og relevant informasjon er raskt tilgjengelig på tvers av de ulike regionene. Helseopplysninger er tilgjengelig for helsepersonell som har tjenstlig behov. Funksjonalitet for informasjonssikkerhet og personvern sikrer at kun den informasjon som er relevant og nødvendig i blir tilgjengeliggjort. Tjenester er enhetlig definert i regionen og det er mulig å få innsyn i ledig kapasitet for alle aktørene, samt å iverksette forløp som favner flere aktører. Planer og oppgaver for en innbygger deles gjennom systemene mellom helsepersonell som er involvert i et forløp Mulighetsstudie -145-

146 Innbyggergrupper hvor felles planer og oppgaver blir delt mellom aktører Barn med behov for oppfølging Kronikere Eldre med hjemmetjenester Dette konseptet ivaretar både den akuttmedisinske modellen og den forløpsorienterte modellen. Konsolidering av informasjon og tjenester vil gjøre det mulig å understøtte at innbyggere med behov for behandling/tiltak/oppfølging hos både kommunal helseog omsorgstjeneste (eksklusive allmennlegetjenesten) og allmennlegetjenesten/ spesialisthelsetjenesten vil ha én plan. Helsepersonell samarbeider om målene i denne planen og har felles tilgang til å opprette, redigere og følge opp oppgaver i planen. Eldre med tjenester på institusjon Akuttmedisinsk Begrenset støtte Kjerneinformasjon Felles info, plan og oppgaver Innbyggermobilitet Overflytting av helseopplysninger ved fastlegebytte Tilgang til ledig kapasitet for hver tjeneste (fritt behandlingsvalg) Tjenesteadministrasjon, allokering av tjenester (fritt behandlingsvalg) Begrenset støtte Gjennom melding Felles informasjonsgrunnlag Innbyggernes rettigheter til å velge fastlege og velge behandlingssted er styrket de siste årene. Ved fastlegebytte kan det være ønskelig for innbyggerne å «ta med» sin journal. Ved fastlegebytte innenfor en og samme region vil informasjonen følge innbyggeren. Fastlegebytte mellom regioner vil skje som i dag, dvs. at dokumenter overføres gjennom ulike media (CD, papir, melding) Innbyggeren vil ha tilgang til oversikt over ledig kapasitet for hver tjeneste, enten i konsultasjon med fastlegen sin eller gjennom innbyggertjenester, slik at rettigheten til fritt behandlingsvalg kan gjennomføres. Allokeringen av tjenester og ansvarsoverføring skjer ved opprettelse av booking i felles løsning innad i region, ellers gjennom dagens meldingspraksis (henvisning, rekvisisjon, søknad) for ansvarsoverføring mellom aktører i ulike regioner. Mulighetsstudie -146-

148 2.5 Konsepter sentrert rundt innbygger (nasjonal informasjonsog tjenesteforvaltning) Mulige konsepter som baserer seg på nasjonalt ansvar for informasjon og IKT-løsninger Disse konseptene innebærer å opprette én autoritativ kilde for innbyggeren. Funksjonalitet for helsepersonell blir konsolidert og sentralisert som en konsekvens av at informasjonen sentraliseres. Figur 96 viser til mulige utfall i mulighetsdimensjonen samhandlingsmodeller. Ulike samhandlingsmodeller vil gi ulike grad av konsolidering av innbyggerens informasjon. Informasjonsdeling for de aktører som ikke er en del av den konsoliderte løsningen vil skje gjennom samhandlingsløsning. Figur 96. Mulige utfall av samhandlingsmodeller for konsepter sentrert rundt innbygger (nasjonal informasjonsog tjenesteforvaltning) Kommunal helseog omsorgstjeneste Allmennlegeog spesialisthelsetjeneste Kommunal helseog omsorgstjeneste og spesialisthelsetjeneste Alle aktører i helseog omsorgstjenesten Dette er valg som blir vurdert ikke å være mulige å realisere Dette er valg som er rasjonelt mulige Figur 97. Innbyggersentriske konsepter K5. En felles nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester. Felles nasjonal løsning som omfatter kommunale helseog omsorgstjenester, med funksjonalitet for prosesstøtte på tvers av virksomheter. K6. En felles nasjonal løsning for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Felles nasjonal løsning som omfatter allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten, med funksjonalitet for prosesstøtte og kunnskapsstøtte på tvers av virksomheter. K7. En felles nasjonal løsning for helse og omsorgstjenesten (uten avtalespesialister og private sykehus). Det etableres felles nasjonal løsning for hele helseog omsorgstjenesten, med funksjonalitet for prosesstøtte og kunnskapsstøtte på tvers av virksomheter. Dette konseptet innebærer at det funksjonelle ambisjonsnivået settes til å etablere felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient-, ressurs- og tjenesteadministrasjon, prosesstøtte og med brukergrensesnitt tilpasset ulike brukergrupper. Ny samhandlingsplattform som utnytter mulighetene felles dokumentasjonspraksis og administrasjonsfunksjonalitet gir, etableres for å sikre samhandling med private aktører, aktører i andre sektorer og aktører internasjonalt. K8. En felles nasjonal løsning for hele helse og omsorgstjenesten. K8 har samme innhold som K7. Det vil si at det etableres felles nasjonal løsning for hele helseog omsorgstjenesten, med funksjonalitet for prosesstøtte og kunnskapsstøtte på tvers av virksomheter. Dette konseptet innebærer at det funksjonelle ambisjonsnivået settes til å etablere felles krav til dokumentasjonspraksis, pasientressurs- og tjenesteadministrasjon og prosesstøtte. I tillegg utvides løsningen med implementering av beslutningsstøtte og enhetlig integrasjon mot medisinsk utstyr på tvers av den konsoliderte løsningen. Ny samhandlingsplattform etableres for å sikre samhandling med private aktører som ikke er del av løsning, aktører i andre sektorer og aktører internasjonalt. Denne samhandlingsplattformen utnytter mulighetene felles dokumentasjonspraksis og administrasjonsfunksjonalitet gir. Mulighetsstudie -148-

149 2.5.2 Konsept 5. En felles nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester. Overordnet beskrivelse av konseptet Konsept 5 er et konsept der det etableres en felles nasjonal løsning som omfatter alle aktører innen kommunale helseog omsorgstjenester, med funksjonalitet for prosesstøtte på tvers av virksomheter. Pasientopplysninger og funksjonalitet for pasientressurs- og tjenesteadministrasjon og prosesstøtte er felles for alle aktørene. Det etableres felles nasjonale definisjoner av tjenester og tilgjengeliggjøring av funksjonalitet for tjenesteadministrasjon på tvers av aktører, også for spesialisthelsetjenesten. En samhandlingsløsning ivaretar samhandlingen mellom den nasjonale løsningen for den kommunale helseog omsorgstjenesten og de ulike regionale løsningene for spesialisthelsetjenesten Konsolidering av informasjon og IKT-løsninger Det etableres en konsolidert nasjonal løsning som dekker allmennlegetjenesten og kommunal helseog omsorgstjeneste Spesialisthelsetjenesten fortsetter sin konsolidering innenfor dagens konsept. Det etableres felles nasjonale definisjoner av tjenester og tilgjengeliggjøring av funksjonalitet for tjenesteadministrasjon på tvers av aktører også for spesialisthelsetjenesten. Ny samhandlings- og delingsløsning ivaretar samhandling mellom de kommunale helseog omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten (inkludert avtalespesialister og private aktører) og deler et sett nødvendige kjerneopplysninger. Redusert kompleksitet og høyere endringsevne ettersom antall integrasjonspunkter blir redusert. Samhandlingsmodeller som understøttes Informasjonsdeling Deling av helseopplysninger knyttet til innbygger Tilgang til harmoniserte tjenesteoversikter og ledig kapasitet Tjenesteadministrasjon, allokering av tjenester Deling av planer, oppgaver Begrenset støtte Gjennom melding Felles informasjon Konseptet bygger på at deling av nødvendig og relevant informasjon er konsolidert for kommunale helseog omsorgstjenester (inkl. allmennlegetjenesten). Samhandling med spesialisthelsetjenesten skjer gjennom en samhandlingsløsning. Det etableres enkelte felleskomponenter for å sikre at nødvendig og oppdatert informasjon er raskt tilgjengelig. Samhandlingsløsningen vil gi tilgang til nødvendige kjerneopplysninger. Dette innebærer at følgende informasjon er tilgjengelig: Tidligere sykdommer, undersøkelser og resultater, legemidler, kritisk informasjon/allergier, daglig funksjonsnivå mentalt og fysisk, gjeldende plan og fremtidige avtaler, familiehistorikk. Deling av planer og oppgaver innad i kommunal helseog omsorgstjenesten skjer gjennom felles løsning. Helseopplysninger er tilgjengelig for helsepersonell som har tjenstlig behov. Funksjonalitet for informasjonssikkerhet og personvern sikrer at kun den informasjon som er relevant og nødvendig blir tilgjengeliggjort. Mulighetsstudie -149-

150 Innbyggergrupper hvor felles planer og oppgaver blir delt mellom aktører Barn med behov for oppfølging Kronikere Eldre med hjemmetjenester Dette konseptet vil i stor grad ivareta behov for å tilby tjenester til brukere som mottar hjemmebaserte omsorgstjenester. Det vil være mulig å opprette felles planer for denne gruppen der hjemmetjenesten og allmennlegetjenesten får systemstøtte for å opprette, redigere og følge opp hver bruker gjennom felles planer, oppgavelister og problemlister. I de tilfeller der spesialisthelsetjenesten skal involveres, ivaretas dette gjennom etablerte rutiner for øyeblikkelig hjelp og henvisning/rekvisisjon. Eldre med tjenester på institusjon Akuttmedisinsk Begrenset støtte Kjerneinformasjon Felles info, plan og oppgaver Innbyggermobilitet Overflytting av helseopplysninger ved fastlegebytte Tilgang til ledig kapasitet for hver tjeneste (fritt behandlingsvalg) Tjenesteadministrasjon, allokering av tjenester (fritt behandlingsvalg) Begrenset støtte Gjennom melding Felles informasjonsgrunnlag Innbyggernes rettigheter til å velge fastlege og velge behandlingssted er styrket de siste årene. Ved fastlegebytte vil det være ønskelig for innbyggerne å «ta med» sin journal. Ved fastlegebytte vil informasjonen følge innbyggeren. Innbyggeren vil ha tilgang til oversikt over ledig kapasitet for hver tjeneste, enten i konsultasjon med fastlegen sin eller gjennom innbyggertjenester, slik at rettigheten til fritt behandlingsvalg kan gjennomføres. Allokeringen av tjenester og ansvarsoverføring til spesialisthelsetjenesten skjer gjennom å opprettholde dagens meldingspraksis (henvisning, rekvisisjon, søknad) for ansvarsoverføring mellom aktører i ulike regioner Mulighetsstudie -150-

152 2.5.3 Konsept 6. En felles nasjonal løsning for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Overordnet beskrivelse av konseptet Konsept 6 er et konsept der det etableres en felles nasjonal løsning som omfatter allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten med felles ansvar og forvaltning av pasientopplysninger, pasientressurs- og tjenesteadministrasjon, prosesstøtte og kunnskapsstøtte. Det etableres felles nasjonale definisjoner av tjenester og tilgjengeliggjøring av funksjonalitet for tjenesteadministrasjon. En samhandlingsløsning ivaretar samhandlingen mellom allmennlegetjenesten/spesialisthelsetjenesten og øvrige kommunal helseog omsorgstjenester. Konsolidering av informasjon og IKT-løsninger Det etableres konsoliderte nasjonale løsninger som dekker allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Ny samhandlings- og delingsløsning med kommunenes omsorgstjeneste og øvrige helsetjeneste. Den håndterer også kommunikasjon på tvers av regioner. Andre aktører som skal levere tjenester finansiert gjennom det offentlige gis tilgang til informasjon og tjenester gjennom samhandlingsløsningen. Samhandlingsmodeller som understøttes Informasjonsdeling Deling av helseopplysninger knyttet til innbygger Tilgang til harmoniserte tjenesteoversikter og ledig kapasitet Tjenesteadministrasjon, allokering av tjenester Deling av planer, oppgaver Begrenset støtte Gjennom melding Felles informasjon Konseptet bygger på at nødvendig informasjon mellom allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten er konsolidert. Deling av informasjon mellom øvrige kommunale helseog omsorgstjenester, allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten skjer gjennom en samhandlingsløsning. Det etableres enkelte felleskomponenter for å sikre at nødvendig og relevant informasjon er raskt tilgjengelig. Samhandlingsløsningen vil gi tilgang til nødvendige kjerneopplysninger. Dette innebærer at følgende informasjon er tilgjengelig: Tidligere sykdommer, undersøkelser og resultater, legemidler, kritisk informasjon/allergier, daglig funksjonsnivå mentalt og fysisk, gjeldende plan og fremtidige avtaler, familiehistorikk. Samhandlingsløsningen gir tilgang til harmoniserte tjenesteoversikter og ledig kapasitet hos hver enkelt aktør. Allokeringen av tjenester og ansvarsoverføring skjer ved å opprettholde dagens meldingspraksis (henvisning, rekvisisjon, søknad) Deling av planer og oppgaver skjer gjennom tekst/ strukturerte meldinger Mulighetsstudie -152-

153 Innbyggergrupper hvor felles planer og oppgaver blir delt mellom aktører Begrenset støtte Barn med behov for oppfølging Kronikere Eldre med hjemmetjenester Eldre med tjenester på institusjon Akuttmedisinsk Innbyggermobilitet Kjerneinformasjon Overflytting av helseopplysninger ved fastlegebytte Tilgang til ledig kapasitet for hver tjeneste (fritt behandlingsvalg) Tjenesteadministrasjon, allokering av tjenester (fritt behandlingsvalg) Begrenset støtte Gjennom melding Felles info, plan og oppgaver Felles informasjonsgrunnlag Dette konseptet vil i stor grad videreføre den akuttmedisinske modellen der de innbyggergruppene med få og sjeldne kontakter med helseog omsorgstjenesten vil kunne håndteres gjennom samhandlingsmodellen. En konsolidering av informasjon og IKT-tjenester for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten vil gjøre det mulig å gi en mer sømløs helsetjeneste til kronikere, i tillegg for akutt behandling. På tross av at ny samhandlingsløsning vil kunne gi delvis tilgang til nødvendig og oppdatert informasjon (inklusive overordnede planer) vil løsningen ikke understøtte at innbyggere med behov for behandling/tiltak/oppfølging hos både kommunal helseog omsorgstjeneste (eksklusive allmennlegetjenesten) og allmennlegetjenesten/spesialisthelsetjenesten ha én plan, der helsepersonell samarbeider om målene i denne planen. Plan(er) vil finnes i mange kopier og tiltak hos en aktør vil ikke automatisk føre til at øvrige planer blir oppdatert. Innbyggernes rettigheter til å velge fastlege og velge behandlingssted er styrket de siste årene. Ved fastlegebytte vil det være ønskelig for innbyggerne å «ta med» sin journal. Ved fastlegebytte vil informasjonen følge innbyggeren. Innbyggeren vil ha tilgang til oversikt over ledig kapasitet for hver tjeneste, enten i konsultasjon med fastlegen sin eller gjennom innbyggertjenester, slik at rettigheten til fritt behandlingsvalg kan gjennomføres. Allokeringen av tjenester og ansvarsoverføring mellom allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten skjer systemmessig. Mulighetsstudie -153-

155 2.5.4 Konsept 7. En felles nasjonal løsning for helse og omsorgstjenesten (uten avtalespesialister og private sykehus) Overordnet beskrivelse av konseptet Konsept 7 er et konsept der det etableres en felles nasjonal løsning for hele helseog omsorgstjenesten uten avtalespesialister og private sykehus, med funksjonalitet for prosesstøtte, kunnskapsstøtte og beslutningsstøtte på tvers av virksomheter, samt brukergrensesnitt tilpasset ulike brukergrupper. Dette konseptet innebærer at det funksjonelle ambisjonsnivået settes til å etablere felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient-, ressurs- og tjenesteadministrasjon og prosesstøtte. Det etableres også tillegg for ny samhandlingsløsning for å sikre samhandling med private aktører som ikke kan benytte løsningen direkte, aktører i andre sektorer og aktører internasjonalt. Denne samhandlingsløsningen utnytter mulighetene som felles dokumentasjonspraksis og administrasjonsfunksjonalitet gir. Konsolidering av informasjon og IKT-løsninger Det etableres konsoliderte nasjonale løsninger som dekker de kommunale helseog omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Andre aktører som skal levere tjenester finansiert gjennom det offentlige gis tilgang til informasjon og tjenester gjennom samhandlingsløsningen. Samhandlingsmodeller som understøttes Informasjonsdeling Deling av helseopplysninger knyttet til innbygger Tilgang til harmoniserte tjenesteoversikter og ledig kapasitet Tjenesteadministrasjon, allokering av tjenester Deling av planer, oppgaver Begrenset støtte Gjennom melding Felles informasjon Konseptet bygger på at deling av informasjon mellom kommunale helseog omsorgstjenester (inkl. allmennlegetjenesten) og spesialisthelsetjenesten skjer gjennom en felles nasjonal løsning. Helseopplysninger er tilgjengelig for helsepersonell som har tjenstlig behov. Funksjonalitet for informasjonssikkerhet og personvern sikrer at kun den informasjon som er relevant og nødvendig blir tilgjengeliggjort. En felles løsning gir tilgang til harmoniserte tjenesteoversikter og ledig kapasitet hos hver enkelt aktør. Allokeringen av tjenester og ansvarsoverføring skjer ved å benytte den felles nasjonale løsningen for registrering av henvisning, rekvisisjon og søknad. Deling av planer og oppgaver skjer gjennom den felles nasjonale løsningen. Mulighetsstudie -155-

156 Innbyggergrupper hvor felles planer og oppgaver blir delt mellom aktører Begrenset støtte Barn med behov for oppfølging Kronikere Eldre med hjemmetjenester Eldre med tjenester på institusjon Akuttmedisinsk Innbyggermobilitet Kjerneinformasjon Overflytting av helseopplysninger ved fastlegebytte Tilgang til ledig kapasitet for hver tjeneste (fritt behandlingsvalg) Tjenesteadministrasjon, allokering av tjenester (fritt behandlingsvalg) Begrenset støtte Gjennom melding Felles info, plan og oppgaver Felles informasjonsgrunnlag Dette konseptet vil i stor grad videreføre den akuttmedisinske modellen der de innbyggergruppene med få og sjeldne kontakter med helseog omsorgstjenesten vil kunne håndteres gjennom samhandlingsmodellen. En konsolidering av informasjon og IKT-tjenester for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten vil gjøre det mulig å gi en mer sømløs helsetjeneste til kronikere, i tillegg til akutt behandling. Ny samhandlingsløsning vil kunne gi tilgang til oppdatert og nødvendig informasjon (inklusive overordnede planer) og løsningen vil understøtte at innbyggere med behov for behandling/tiltak/oppfølging hos både kommunal helseog omsorgstjeneste (eksklusive allmennlegetjenesten) og allmennlegetjenesten/spesialisthelsetjenesten over lang tid vil ha én plan, der helsepersonell samarbeider om målene i denne planen. Innbyggernes rettigheter til å velge fastlege og velge behandlingssted er styrket de siste årene. Ved fastlegebytte vil det være ønskelig for innbyggerne å «ta med» sin journal. Ved fastlegebytte vil informasjonen følge innbyggeren. Innbyggeren vil ha tilgang til oversikt over ledig kapasitet for hver tjeneste, enten i konsultasjon med fastlegen sin eller gjennom innbyggertjenester, slik at rettigheten til fritt behandlingsvalg kan gjennomføres. Allokeringen av tjenester og ansvarsoverføring mellom allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten skjer gjennom felles løsning. Mulighetsstudie -156-

158 2.5.5 Konsept 8. En felles nasjonal løsning for hele helse og omsorgstjenesten. Overordnet beskrivelse av konseptet Konsept 8 har samme innhold som konsept 7. Det vil si at det etableres felles nasjonal løsning for hele helseog omsorgstjenesten, med funksjonalitet for prosesstøtte, kunnskapsstøtte og beslutningsstøtte på tvers av virksomheter. Dette konseptet innebærer at det funksjonelle ambisjonsnivået settes til å etablere felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient-, ressurs- og tjenesteadministrasjon og prosesstøtte. Også private aktører kan benytte løsningen dersom det er hensiktsmessig. Det etableres også i tillegg ny samhandlingsløsning for å sikre samhandling med private aktører som ikke kan benytte løsningen direkte, aktører i andre sektorer og aktører internasjonalt. Denne samhandlingsløsningen utnytter mulighetene felles dokumentasjonspraksis og administrasjonsfunksjonalitet gir. Konsolidering av informasjon og IKT-løsninger Det etableres felles nasjonal løsning for hele helseog omsorgstjenesten, med funksjonalitet for prosesstøtte, kunnskapsstøtte og beslutningsstøtte på tvers av virksomheter. Andre aktører som skal levere tjenester finansiert gjennom det offentlige gis tilgang til løsningen. Det må vurderes hvilke krav som skal stilles med hensyn til dokumentasjonspraksis, tilgjengeliggjøring av tjenester og kapasitet og prosesstøtte. Det etableres en samhandlingsløsning for å samhandle med de som ikke benytter løsningen direkte f.eks. private eller internasjonale helsetilbydere og NAV. Samhandlingsmodeller som understøttes Informasjonsdeling Deling av helseopplysninger knyttet til innbygger Tilgang til harmoniserte tjenesteoversikter og ledig kapasitet Tjenesteadministrasjon, allokering av tjenester Deling av planer, oppgaver Begrenset støtte Gjennom melding Felles informasjon Konseptet bygger på at deling av informasjon mellom kommunale omsorgstjenester og helsetjenester (helsestasjon/ skolehelsetjenesten) og allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten skjer gjennom en felles nasjonal løsning. Helseopplysninger er tilgjengelig for helsepersonell som har tjenstlig behov. Funksjonalitet for informasjonssikkerhet og personvern sikrer at kun den informasjon som er relevant og nødvendig blir tilgjengeliggjort. En felles løsning gir tilgang til harmoniserte tjenesteoversikter og ledig kapasitet hos hver enkelt aktør. Allokeringen av tjenester og ansvarsoverføring skjer ved å benytte den felles nasjonale løsningen for registrering av henvisning, rekvisisjon og søknad. Deling av planer og oppgaver skjer gjennom den felles nasjonale løsningen. Mulighetsstudie -158-

159 Innbyggergrupper hvor felles planer og oppgaver blir delt mellom aktører Begrenset støtte Barn med behov for oppfølging Kronikere Eldre med hjemmetjenester Eldre med tjenester på institusjon Akuttmedisinsk Innbyggermobilitet Kjerneinformasjon Overflytting av helseopplysninger ved fastlegebytte Tilgang til ledig kapasitet for hver tjeneste (fritt behandlingsvalg) Tjenesteadministrasjon, allokering av tjenester (fritt behandlingsvalg) Begrenset støtte Gjennom melding Felles info, plan og oppgaver Felles informasjonsgrunnlag Dette konseptet vil i stor grad videreføre den akuttmedisinske modellen der de innbyggergruppene med få og sjeldne kontakter med helseog omsorgstjenesten vil kunne håndteres gjennom samhandlingsmodellen. En konsolidering av informasjon av informasjon og IKT-tjenester for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten vil gjøre det mulig å gi en mer sømløs helsetjeneste til kronikere i tillegg til de innbyggerne som har behov for akutt behandling. Ny samhandlingsløsning vil kunne gi tilgang til nødvendig og oppdatert informasjon (inklusive overordnede planer) og løsningen vil understøtte at innbyggere med behov for behandling/tiltak/oppfølging hos både kommunal helseog omsorgstjeneste (eksklusive allmennlegetjenesten) og allmennlegetjenesten/spesialisthelsetjenesten over lang tid vil ha én plan, der helsepersonell samarbeider om målene i denne planen. Innbyggernes rettigheter til å velge fastlege og velge behandlingssted er styrket de siste årene. Ved fastlegebytte vil det være ønskelig for innbyggerne å «ta med» sin journal. Ved fastlegebytte vil informasjonen følge innbyggeren. Innbyggeren vil ha tilgang til oversikt over ledig kapasitet for hver tjeneste, enten i konsultasjon med fastlegen sin eller gjennom innbyggertjenester, slik at rettigheten til fritt behandlingsvalg kan gjennomføres. Allokeringen av tjenester og ansvarsoverføring mellom allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten skjer systemmessig. Mulighetsstudie -159-

161 2.6 Konsepter som er en kombinasjon av ulike konsolideringsmodeller Mulige konsepter som er en kombinasjon av ulike konsolideringsmodeller I tillegg til de konseptene som baserer seg på rene konsolideringsmodeller er det mulig å tenke seg konsepter som er en kombinasjon av ulike konsolideringsmodeller. De kombinasjonene som er rasjonelt tenkbare er der det gjennomføres separat konsolidering for henholdsvis kommunal helseog omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten. Bakgrunnen for denne delingen er at det kan argumenteres for at det funksjonelle behovet kan være forskjellig i henholdsvis primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, samt at det strukturelle utgangspunktet er forskjellig. I spesialisthelsetjenesten foregår det en konsolidering i regi av de regionale helseforetakene, mens for den kommunale helseog omsorgstjenesten er det fortsatt et fragmentert bilde med mange aktører. Figur 98. Kombinasjonskonsepter K9: En felles nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester og Regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten. Det etableres felles nasjonal løsning som omfatter kommunale helseog omsorgstjenester, med funksjonalitet for prosesstøtte på tvers av virksomheter. I tillegg stilles det krav for sluttføring av konsolideringen for de regionale helseforetakene i spesialisthelsetjenesten. Dette konseptet innebærer at det funksjonelle ambisjonsnivået settes til å etablere felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient,- ressurs- og tjenesteadministrasjon og prosesstøtte. Ny samhandlingsplattform som utnytter mulighetene felles dokumentasjonspraksis og administrasjonsfunksjonalitet gir, etableres for å sikre samhandling med private aktører, aktører i andre sektorer og aktører internasjonalt. K10: En felles nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester og En felles nasjonal løsning for spesialisthelsetjenesten. Dette konseptet er en videre konsolidering av konsept K9. Det etableres en felles nasjonal løsning også for spesialisthelsetjenesten Konsept 9. En felles nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester og Regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten Overordnet beskrivelse av konseptet Konsept 9 er et konsept der det tas høyde for at kompleksitet og behov er noe forskjellige i henholdsvis kommunale helseog omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Konseptet innebærer at det opprettes en nasjonal løsning for kommunale helse og omsorgstjenester, samt at det stilles krav til at regionene gjennomfører både en konsolidering og et funksjonelt løft. Det etableres en felles nasjonal løsning som omfatter kommunale helseog omsorgstjenester, med funksjonalitet for prosesstøtte på tvers av virksomheter. I tillegg stilles det krav for sluttføring av konsolideringen for de regionale helseforetakene i spesialisthelsetjenesten. Dette konseptet innebærer at det funksjonelle ambisjonsnivået settes til å etablere felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient-, ressurs- og tjenesteadministrasjon og prosesstøtte. Ny samhandlingsløsning som utnytter mulighetene felles dokumentasjonspraksis og administrasjonsfunksjonalitet gir, etableres for å sikre samhandling med private aktører, aktører i andre sektorer og aktører internasjonalt. Mulighetsstudie -161-

162 Konsolidering av informasjon og IKT-løsninger Det etableres en konsolidert nasjonal løsning som dekker allmennlegetjenesten og øvrige kommunale helseog omsorgstjenester Spesialisthelsetjenesten gjennomfører en konsolidering og en oppgradering av systemstøtten til å møte prioriterte krav. Ny samhandlings- og delingsløsning for å ivareta samhandling mellom de kommunale helseog omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten. Redusert kompleksitet og høyere endringsevne ettersom antall integrasjonspunkter blir redusert Andre aktører som skal levere tjenester finansiert gjennom det offentlige gis tilgang til informasjon og tjenester gjennom samhandlingsløsningen. Samhandlingsmodeller som understøttes Informasjonsdeling Deling av helseopplysninger knyttet til innbygger Tilgang til harmoniserte tjenesteoversikter og ledig kapasitet Tjenesteadministrasjon, allokering av tjenester Konseptet bygger på at deling av informasjon mellom kommunale omsorgstjenester og helsetjenester (helsestasjon/ skolehelsetjenesten) og allmennlegetjenesten skjer gjennom at nødvendig og relevant informasjon for innbyggeren er konsolidert. Samhandling med spesialisthelsetjenesten skjer gjennom en samhandlingsløsning. Det etableres en samhandlingsløsning som gjør det mulig å dele informasjon på tvers av de fem konsoliderte løsningene. Deling av planer, oppgaver Begrenset støtte Gjennom melding Felles informasjon Innbyggergrupper hvor felles planer og oppgaver blir delt mellom aktører Barn med behov for oppfølging Kronikere Eldre med hjemmetjenester Dette konseptet vil i stor grad ivareta behov for å tilby tjenester til brukere som mottar hjemmebaserte omsorgstjenester. Det vil være mulig å opprette felles planer for denne gruppen der hjemmetjenesten og allmennlegetjenesten får systemstøtte for å opprette, redigere og følge opp hver bruker gjennom felles planer og oppgavelister. I de tilfeller der spesialisthelsetjenesten trenger å involveres ivaretas dette gjennom etablerte rutiner for øyeblikkelig hjelp og henvisning/rekvisisjon. Eldre med tjenester på institusjon Akuttmedisinsk Begrenset støtte Kjerneinformasjon Felles info, plan og oppgaver Mulighetsstudie -162-

163 Innbyggermobilitet Overflytting av helseopplysninger ved fastlegebytte Tilgang til ledig kapasitet for hver tjeneste (fritt behandlingsvalg) Tjenesteadministrasjon, allokering av tjenester (fritt behandlingsvalg) Begrenset støtte Gjennom melding Felles informasjonsgrunnlag Innbyggernes rettigheter til å velge fastlege og velge behandlingssted er styrket de siste årene. Ved fastlegebytte vil det være ønskelig for innbyggerne å «ta med» sin journal. Ved fastlegebytte vil informasjonen følge innbyggeren. Innbyggeren vil gjennom fastlegen sin eller eventuelt gjennom innbyggertjenester ha tilgang til oversikt over ledig kapasitet for hver tjeneste, slik at rettigheten til fritt behandlingsvalg kan gjennomføres. Allokeringen av tjenester og ansvarsoverføring til spesialisthelsetjenesten skjer gjennom booking av kapasitet gjennom samhandlingsløsningen. Funksjonalitetsomfang for helsepersonell, innbyggere og informasjonstilgang for sekundærdatabruk Funksjonalitet for helsepersonell (Mål 1) Det stilles felles krav til dokumentasjonspraksis, pasientressurs- og tjenesteadministrasjon, og prosesstøtte. Standardisert og konsolidert dokumentasjonspraksis Pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon Enhetlig prosesstøtte basert på strukturerte data Enhetlig kunnskapsstøtte Brukergrensesnitt tilpasses ulike brukergrupper. Enhetlig integrasjon mot medisinsk utstyr Avansert beslutningsstøtte basert på strukturerte data Funksjonalitet for innbygger (Mål 2) Utvalgte tjenester (enkle administrative tjenester og tilgang til egne helseopplysninger) Enklere hverdag (mulighet til å involvere andre, kunnskapsstøtte, egenregistrering, enkel digital helsehjelp) Medvirkning og brukervalg (beslutningsstøtte, komplekse tjenester) Egenbehandling og forebygging (prosesstøtte for utvalgte pasientgrupper/situasjoner) Helhetlig digital helsehjelp (helhetlig prosesstøtte) Mulighetsstudie -163-

164 Informasjonstilgang til sekundærbruk (Mål 3) Automatisk tilgjengeliggjøring av data Datainnsamling basert på felles infostruktur Løpende tilgjengeliggjøring av styringsinformasjon Løpende tilgjengeliggjøring av styringsinformasjon på sammenstilte datasett Avanserte funksjoner for forskning Konsept 10. En felles nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester og En felles nasjonal løsning for spesialisthelsetjenesten Overordnet beskrivelse av konseptet Konsept 10 er et konsept der det tas det høyde for at kompleksitet og behov er noe forskjellige i henholdsvis kommunale helseog omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Konseptet innebærer at det opprettes en nasjonal løsning for kommunale helse og omsorgstjenester, og at det opprettes en annen nasjonal løsning for spesialisthelsetjenesten. Dette konseptet innebærer at det funksjonelle ambisjonsnivået settes til å etablere felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient-, ressurs- og tjenesteadministrasjon og prosesstøtte. Ny samhandlingsløsning som utnytter mulighetene felles dokumentasjonspraksis og administrasjonsfunksjonalitet gir, etableres for å sikre god samhandling mellom de to nasjonale løsningene. Samhandlingsløsningen legger også til rette for samhandling med private aktører, aktører i andre sektorer og aktører internasjonalt. Dette konseptet er sammenlignbart med konsept 9, med en vesentlig forskjell. I tillegg til at det etableres en nasjonal løsning for kommunal helseog omsorgstjeneste, vil det etableres en nasjonal løsning for spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer større grad av harmonisering mellom helseforetakene. Konsolidering av informasjon og IKT-løsninger Det etableres en konsolidert nasjonal løsning som dekker allmennlegetjenesten og kommunal helseog omsorgstjeneste Det etableres en konsolidert nasjonal løsning som dekker spesialisthelsetjenesten Ny samhandlings- og delingsløsning for å ivareta samhandling med de kommunale helseog omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten. Redusert kompleksitet og høyere endringsevne ettersom antall integrasjonspunkter blir redusert Andre aktører som skal levere tjenester finansiert gjennom det offentlige gis tilgang informasjon og tjenester gjennom samhandlingsløsningen. Mulighetsstudie -164-

165 Samhandlingsmodeller som understøttes Informasjonsdeling Deling av helseopplysninger knyttet til innbygger Tilgang til harmoniserte tjenesteoversikter og ledig kapasitet Tjenesteadministrasjon, allokering av tjenester Konseptet bygger på at deling av informasjon mellom kommunale omsorgstjenester og helsetjenester (helsestasjon/ skolehelsetjenesten) og allmennlegetjenesten skjer gjennom at nødvendig og relevant informasjon for innbyggeren er konsolidert. Samhandling med spesialisthelsetjenesten skjer gjennom en samhandlingsløsning. Det etableres en samhandlingsløsning som gjør det mulig å dele informasjon på tvers av de to konsoliderte løsningene. Deling av planer, oppgaver Begrenset støtte Gjennom melding Felles informasjon Innbyggergrupper hvor felles planer og oppgaver blir delt mellom aktører Barn med behov for oppfølging Kronikere Eldre med hjemmetjenester Eldre med tjenester på institusjon Dette konseptet vil i størst mulig grad ivareta behov for tilby tjenester til brukere som mottar hjemmebaserte omsorgstjenester. Det vil være mulig å opprette felles planer for denne gruppen der hjemmetjenesten og allmennlegetjenesten får systemstøtte for å opprette, redigere og følge opp hver bruker gjennom felles planer, oppgavelister og problemlister. I de tilfeller der spesialisthelsetjenesten trenger å involveres ivaretas dette gjennom etablerte rutiner for øyeblikkelig hjelp og henvisning/rekvisisjon. Akuttmedisinsk Begrenset støtte Kjerneinformasjon Felles info, plan og oppgaver Innbyggermobilitet Overflytting av helseopplysninger ved fastlegebytte Tilgang til ledig kapasitet for hver tjeneste (fritt behandlingsvalg) Tjenesteadministrasjon, allokering av tjenester (fritt behandlingsvalg) Begrenset støtte Gjennom melding Felles informasjonsgrunnlag Innbyggernes rettigheter til å velge fastlege og velge behandlingssted er styrket de siste årene. Ved fastlegebytte vil det være ønskelig for innbyggerne å «ta med» sin journal. Ved fastlegebytte vil informasjonen følge innbyggeren. Innbyggeren vil gjennom fastlegen sin eller eventuelt gjennom innbyggertjenester ha tilgang til oversikt over ledig kapasitet for hver tjeneste, slik at rettigheten til fritt behandlingsvalg kan gjennomføres. Allokeringen av tjenester og ansvarsoverføring til spesialisthelsetjenesten skjer gjennom systemmessig booking av kapasitet gjennom samhandlingsløsningen. Mulighetsstudie -165-

167 2.7 Oppsummering beskrivelse av konsepter I dette avsnittet gir vi en samlet beskrivelse av konseptene, som presentert i Figur 99. I de neste avsnittene sammenfatter vi alle konseptene i forhold til hvilke samhandlingsmodeller som understøttes og hvilket funksjonelt ambisjonsnivå som settes for hvert konsept. Figur 99. Samlet oversikt over konsepter Samhandlingsmodeller som understøttes Informasjonsdeling K1 K2 K3 K4 K5 K6 K7 K8 K9 K10 Deling av helseopplysninger knyttet til innbygger Tilgang til harmoniserte tjenesteoversikter og ledig kapasitet Tjenesteadministrasjon, allokering av tjenester Deling av planer, oppgaver Begrenset støtte Gjennom melding Felles informasjon Mulighetsstudie -167-

168 Innbyggergrupper hvor felles planer og oppgaver blir delt mellom aktører K1 K2 K3 K4 K5 K6 K7 K8 K9 K10 Barn med behov for oppfølging Kronikere Eldre med hjemmetjenester Eldre med tjenester på institusjon Akuttmedisinsk Begrenset støtte Kjerneinformasjon Felles info, plan og oppgaver Innbyggermobilitet K1 K2 K3 K4 K5 K6 K7 K8 K9 K10 Overflytting av helseopplysninger ved fastlegebytte Tilgang til ledig kapasitet for hver tjeneste (fritt behandlingsvalg) Tjenesteadministrasjon, allokering av tjenester (fritt behandlingsvalg) Begrenset støtte Gjennom melding Felles informasjonsgrunnlag Mulighetsstudie -168-

169 2.7.2 Funksjonalitetsomfang for helsepersonell, innbyggere og informasjonstilgang for sekundærdatabruk Funksjonalitet for helsepersonell (Mål 1) Standardisert og konsolidert dokumentasjonspraksis Pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon Enhetlig prosesstøtte basert på strukturerte data Enhetlig kunnskapsstøtte Brukergrensesnitt tilpasses ulike brukergrupper. Enhetlig integrasjon mot medisinsk utstyr Avansert beslutningsstøtte basert på strukturerte data Funksjonalitet for innbygger (Mål 2) Utvalgte tjenester (enkle administrative tjenester og tilgang til egne helseopplysninger) Enklere hverdag (mulighet til å involvere andre, kunnskapsstøtte, egenregistrering, enkel digital helsehjelp) Medvirkning og brukervalg (beslutningsstøtte, komplekse tjenester) Egenbehandling og forebygging (prosesstøtte for utvalgte pasientgrupper/situasjoner) Helhetlig digital helsehjelp (helhetlig prosesstøtte) K1 K2 K3 K4 K5 K6 K7 K8 K9 K10 K1 K2 K3 K4 K5 K6 K7 K8 K9 K10 Mulighetsstudie -169-

170 Informasjonstilgang til sekundærbruk (Mål 3) Automatisk tilgjengeliggjøring av data Datainnsamling basert på felles infostruktur Løpende tilgjengeliggjøring av styringsinfo Løpende tilgjengeliggjøring av styringsinfo på koblede datasett Avanserte funksjoner for forskning K1 K2 K3 K4 K5 K6 K7 K8 K9 K Funksjonalitet tilgjengelig for helsepersonell vurdert etter modenhetsmodeller Figur 100. Funksjonalitet tilgjengelig for helsepersonell vurdert etter modenhetsmodeller Mulighetsstudie -170-

171 Kapittel 3 PRIORITERING OG ANBEFALING AV KONSEPTER Mulighetsstudie -171-

172 3 Prioritering og anbefaling av konsepter 3.1 Introduksjon I dette kapitlet vurderes konseptene som ble identifisert og beskrevet i forrige kapittel opp mot prioriterte krav. I tillegg gjennomføres en overordnet risikovurdering. Basert på disse vurderingene anbefales et nedvalg av konsepter, slik at det gjenstår tre fire konsepter som videreføres til alternativanalyse. 3.2 Vurdering av konsepter opp mot prioriterte krav I dette avsnittet gjennomføres en overordnet vurdering opp mot prioriterte krav. Figur 101 presenterer skalaen som er brukt for å vurdere konseptene opp mot de prioriterte kravene. Merk at det benyttes ulike kriterier for hvert enkelt krav. Figur 101. Skala for vurdering av konsepter opp mot prioriterte krav # Krav Tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbygger har fått helsehjelp tidligere. Tiltaket skal legge til rette for at planer for den enkelte pasient kan opprettes, deles og følges opp på tvers av tjenesten. Det skal tydelig fremgå hvilken aktør som til enhver tid har ansvaret for gjennomføring av aktuelle oppgaver. Tiltaket skal sikre at tjenester er enhetlig definert på tvers av virksomheter og at helsepersonell og innbyggere får en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. Tiltaket skal legge til rette for at helsepersonell får tilgang til kunnskapsog beslutningsstøtte i tråd med gitte prioriteringer og definert beste praksis. Tiltaket skal legge til rette for tilgjengeliggjøring av data til kvalitetsforbedring, ledelse og analyse, helseanalyse, forskning og beredskap. Tiltaket skal ta høyde for strukturelle endringer. Som et minimum må IKTløsningene ta høyde for ivaretakelse av brukervalg, Konseptet gir ikke en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige opplysninger Konseptet legger ikke til rette for opprettelse, deling og oppfølging av planer Konseptet legger ikke til rette for en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet Konseptet gir tilgang til beslutningsstøtte på Kategori 3: Isolert anbefaling om en pakke eller serie tiltak for enkelte aktører Konseptet legger til rette for automatisk innsamling av sammenlignbare data kun fra utvalgte aktører. Konseptet tar ingen eller begrenset høyde for strukturelle endringer Konseptet gir samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige opplysninger for et utvalg av innbyggergrupper Konseptet legger til rette for opprettelse, deling og oppfølging av planer for et utvalg av innbyggergrupper Konseptet legger til rette for at en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet dekker et utvalg av samhandlingsmodellene Konseptet gir tilgang til beslutningsstøtte på Kategori 4: Integrert anbefaling om et eller flere tiltak for alle aktørene Konseptet leger til rette for automatisk innsamling av sammenlignbare data fra alle aktørene Konseptet tar høyde for strukturelle endringer i deler av sektoren Konseptet gir samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige opplysninger for alle innbyggergrupper Konseptet legger til rette for opprettelse, deling og oppfølging av planer for alle innbyggergrupper Konseptet legger til rette for at en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet foreligger i alle samhandlingsmodellene Konseptet gir tilgang til beslutningsstøtte på Kategori 5: Diagnostikk og hypotesegenerering for alle aktørene Konseptet legger til rette for automatisk innsamling, tilgjengeliggjøring og analyse av sammenlignbare data fra alle aktørene Konseptet tar høyde for alle strukturelle endringer som omfattes av det prioriterte kravet Mulighetsstudie -172-

173 samt endringer i virksomhetsstrukturer og oppgavefordeling Vurdering av konsept 1. Hver virksomhet implementerer felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon og prosesstøtte. Følgende tabell oppsummerer vurderingen av hvordan konsept 1. Hver virksomhet implementerer felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon og prosesstøtte oppfyller de prioriterte kravene. # Krav Måloppnåelse Vurdering Tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbygger har fått helsehjelp tidligere. Tiltaket skal legge til rette for at planer for den enkelte pasient kan opprettes, deles og følges opp på tvers av tjenesten. Det skal tydelig fremgå hvilken aktør som til enhver tid har ansvaret for gjennomføring av aktuelle oppgaver. Tiltaket skal sikre at tjenester er enhetlig definert på tvers av virksomheter og at helsepersonell og innbyggere får en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. Tiltaket skal legge til rette for at helsepersonell får tilgang til kunnskapsog beslutningsstøtte i tråd med gitte prioriteringer og definert beste praksis. Tiltaket skal legge til rette for tilgjengeliggjøring av data til kvalitetsforbedring, ledelse og analyse, helseanalyse, forskning og beredskap. Tiltaket skal ta høyde for strukturelle endringer. Som et minimum må IKTløsningene ta høyde for ivaretakelse av brukervalg, samt endringer i virksomhetsstrukturer og oppgavefordeling. Hovedparten av informasjonen knyttet til en innbygger ligger spredt i ulike løsninger. Begrenset med informasjon er tilgjengelig på tvers av virksomheter gjennom samhandlingsløsningen. Planer blir delt gjennom tekst og dokumenter i eksisterende samhandlingsløsing. Det er ikke implementert helhetlig prosesstøtte mellom aktørene i noen av de samhandlingsmodeller som er definerte. Det er stilt krav til at det etableres felleskomponenter for å gi tilgang til en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. Tjenester blir definert i hver virksomhet og tjenester/kapasitet blir allokert gjennom dagens ordning med henvisning/ rekvirering/søknad og dagens ventelisteordning opprettholdes. Konseptet gir tilgang til beslutningsstøtte på Kategori 3: Isolert anbefaling om en pakke eller serie tiltak for enkelte aktører. Konseptet legger til rette for automatisk tilgjengeliggjøring av sammenlignbare data fra alle aktørene. Konseptet tar ingen eller begrenset høyde for strukturelle endringer. Dagens virksomhetsstrukturer opprettholdes i dette konseptet. Eventuelle endringer må håndterer gjennom egne utviklingsprosjekter Konseptet gir lav måloppnåelse av de prioriterte kravene. Ettersom konsolideringen er både påbegynt og har kommet relativt langt i enkelte regioner i spesialisthelsetjenesten, kan det argumenteres for at dette konseptet innebærer et tilbakeskritt fra dagens situasjon. Mulighetsstudie -173-

174 3.2.2 Vurdering av konsept 2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten (basert på gjenbruk) Følgende tabell oppsummerer vurderingen av hvordan konsept 2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten oppfyller de prioriterte kravene. # Krav Måloppnåelse Vurdering Tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbygger har fått helsehjelp tidligere. Tiltaket skal legge til rette for at planer for den enkelte pasient kan opprettes, deles og følges opp på tvers av tjenesten. Det skal tydelig fremgå hvilken aktør som til enhver tid har ansvaret for gjennomføring av aktuelle oppgaver. Tiltaket skal sikre at tjenester er enhetlig definert på tvers av virksomheter og at helsepersonell og innbyggere får en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. Tiltaket skal legge til rette for at helsepersonell får tilgang til kunnskapsog beslutningsstøtte i tråd med gitte prioriteringer og definert beste praksis. Tiltaket skal legge til rette for tilgjengeliggjøring av data til kvalitetsforbedring, ledelse og analyse, helseanalyse, forskning og beredskap. Tiltaket skal ta høyde for strukturelle endringer. Som et minimum må IKTløsningene ta høyde for ivaretakelse av brukervalg, samt endringer i virksomhetsstrukturer og oppgavefordeling. Konseptet gir samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige opplysninger for et utvalg av innbyggergrupper - konsolidert informasjon så lenge innbygger har kontakt kun med allmennlege og spesialist i en og samme region. Konseptet legger til rette for opprettelse, deling og oppfølging av planer for et utvalg av innbyggergrupper. Planer deles mellom allmennlege og spesialist innad i en region. Dekker behovet for innbyggere som har behov for øyeblikkelig hjelp samt kronikere uten behov for omsorgstjenester. Konseptet legger til rette for at en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet dekker et utvalg av samhandlingsmodeller. Tjenester blir definert i hver virksomhet og tjenester/kapasitet blir allokert gjennom dagens ordning med henvisning/ rekvirering/søknad og dagens ventelisteordning opprettholdes. Settes til middels måloppnåelse fordi ikke alle aktører i kommunal helse og omsorgstjeneste er inkluderte i tiltaket. Konseptet gir tilgang til beslutningsstøtte på Kategori 3: Isolert anbefaling om en pakke eller serie tiltak for enkelte aktører. Konseptet legger til rette for automatisk tilgjengeliggjøring av sammenlignbare data kun fra utvalgte aktører. Konseptet tar ingen eller begrenset høyde for strukturelle endringer. Kan håndtere endringer i organisering og oppgavedeling mellom spesialist og allmennleger. Dagens organisering innen spesialisthelsetjenesten opprettholdes. Eventuelle endringer i kommunestruktur må håndteres gjennom egne utviklingsprosjekter Konseptet gir lav til middels måloppnåelse av de prioriterte kravene. Konseptet gir god dekning for å løse behovene for innbyggere som kun har behov for øyeblikkelig hjelp samt for kronikere uten behov for omsorgstjenester. Dette konseptet kan vurderes som det som ligger nærmest et «null-/ nullplussalternativ». I tillegg til å omfatte allmennlegetjenesten bør også avtalespesialister bli vurdert inkludert i et slikt konsept. Mulighetsstudie -174-

175 3.2.3 Vurdering av konsept 3. Regionale løsninger for helseog omsorgstjenesten (basert på nyanskaffelse) Følgende tabell oppsummerer vurderingen av hvordan konsept 3. Regionale løsninger for helseog omsorgstjenesten (basert på nyanskaffelse) oppfyller de prioriterte kravene. # Krav Måloppnåelse Vurdering Tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbygger har fått helsehjelp tidligere. Tiltaket skal legge til rette for at planer for den enkelte pasient kan opprettes, deles og følges opp på tvers av tjenesten. Det skal tydelig fremgå hvilken aktør som til enhver tid har ansvaret for gjennomføring av aktuelle oppgaver. Tiltaket skal sikre at tjenester er enhetlig definert på tvers av virksomheter og at helsepersonell og innbyggere får en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. Tiltaket skal legge til rette for at helsepersonell får tilgang til kunnskapsog beslutningsstøtte i tråd med gitte prioriteringer og definert beste praksis. Tiltaket skal legge til rette for tilgjengeliggjøring av data til kvalitetsforbedring, ledelse og analyse, helseanalyse, forskning og beredskap. Tiltaket skal ta høyde for strukturelle endringer. Som et minimum må IKTløsningene ta høyde for ivaretakelse av brukervalg, samt endringer i virksomhetsstrukturer og oppgavefordeling. Konseptet gir samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige opplysninger for alle innbyggergrupper så lenge innbygger har kontakt med helseog omsorgstjenesten i en og samme region. Konseptet legger til rette for opprettelse, deling og oppfølging av planer for alle innbyggergrupper innen en og samme region. Konseptet legger til rette for at en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet foreligger i alle samhandlingsmodellene. Det er stilt krav til at det etableres felleskomponenter for å gi tilgang til en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. Konseptet gir tilgang til beslutningsstøtte på Kategori 5: Diagnostikk og hypotesegenerering for alle aktørene Konseptet legger til rette for automatisk tilgjengeliggjøring og analyse av sammenlignbare data fra alle aktørene Konseptet tar høyde for strukturelle endringer knyttet til kommunereform og fritt behandlingsvalg. Tar ikke høyde for endinger i regionene etter at tiltaket er vedtatt Konseptet gir høy måloppnåelse av de prioriterte kravene, foruten kravet om å ta høyde for strukturelle endringer. Konseptet gjør det mulig å dekke behov for sammenhengende helsehjelp for alle innbyggergruppene innen én og samme region. Samhandlingsløsning gir støtte for fritt behandlingsvalg på tvers av regioner. Det anbefales å vurdere at også avtalespesialister blir inkludert i et slikt konsept. Mulighetsstudie -175-

176 3.2.4 Vurdering av konsept 4. Regionale løsninger for helseog omsorgstjenesten (basert på gjenbruk) Følgende tabell oppsummerer vurderingen av hvordan konsept 4. Regionale løsninger for helseog omsorgstjenesten (basert på nyanskaffelse) oppfyller de prioriterte kravene. # Krav Måloppnåelse Vurdering Tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbygger har fått helsehjelp tidligere. Tiltaket skal legge til rette for at planer for den enkelte pasient kan opprettes, deles og følges opp på tvers av tjenesten. Det skal tydelig fremgå hvilken aktør som til enhver tid har ansvaret for gjennomføring av aktuelle oppgaver. Tiltaket skal sikre at tjenester er enhetlig definert på tvers av virksomheter og at helsepersonell og innbyggere får en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. Tiltaket skal legge til rette for at helsepersonell får tilgang til kunnskapsog beslutningsstøtte i tråd med gitte prioriteringer og definert beste praksis. Tiltaket skal legge til rette for tilgjengeliggjøring av data til kvalitetsforbedring, ledelse og analyse, helseanalyse, forskning og beredskap. Tiltaket skal ta høyde for strukturelle endringer. Som et minimum må IKTløsningene ta høyde for ivaretakelse av brukervalg, samt endringer i virksomhetsstrukturer og oppgavefordeling. Konseptet gir samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige opplysninger for alle innbyggergrupper så lenge innbygger har kontakt med helseog omsorgstjenesten i en og samme region. Konseptet legger til rette for opprettelse, deling og oppfølging av planer for alle innbyggergrupper innen en og samme region. Konseptet legger til rette for at en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet foreligger i alle samhandlingsmodellene. Det er stilt krav til at det etableres felleskomponenter for å gi tilgang til en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. Konseptet gir tilgang til beslutningsstøtte på Kategori 4: Integrert anbefaling om et eller flere tiltak for alle aktørene Konseptet leger til rette for automatisk tilgjengeliggjøring av sammenlignbare data fra alle aktørene. Konseptet tar høyde for strukturelle endringer knyttet til kommunereform og fritt behandlingsvalg. Eventuell ny organisering som vedtas før forprosjekt er avsluttet vil også kunne håndteres, men det kan jo raskt bli et annet konsept. Konseptet gir middels til høy måloppnåelse av de prioriterte kravene. Konseptet gjør det mulig å dekke behov for sammenhengende helsehjelp for alle innbyggergruppene innen en og samme region. Samhandlingsløsning gir støtte for fritt behandlingsvalg på tvers av regioner. Det anbefales å vurdere at også avtalespesialister blir inkludert i et slikt konsept. Mulighetsstudie -176-

177 3.2.5 Vurdering av konsept 5. En felles nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester. Følgende tabell oppsummerer vurderingen av hvordan konsept 5. En felles nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester oppfyller de prioriterte kravene. # Krav Måloppnåelse Vurdering Tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbygger har fått helsehjelp tidligere. Tiltaket skal legge til rette for at planer for den enkelte pasient kan opprettes, deles og følges opp på tvers av tjenesten. Det skal tydelig fremgå hvilken aktør som til enhver tid har ansvaret for gjennomføring av aktuelle oppgaver. Tiltaket skal sikre at tjenester er enhetlig definert på tvers av virksomheter og at helsepersonell og innbyggere får en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. Tiltaket skal legge til rette for at helsepersonell får tilgang til kunnskapsog beslutningsstøtte i tråd med gitte prioriteringer og definert beste praksis. Tiltaket skal legge til rette for tilgjengeliggjøring av data til kvalitetsforbedring, ledelse og analyse, helseanalyse, forskning og beredskap. Tiltaket skal ta høyde for strukturelle endringer. Som et minimum må IKTløsningene ta høyde for ivaretakelse av brukervalg, samt endringer i virksomhetsstrukturer og oppgavefordeling. Konseptet gir samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige opplysninger for alle innbyggergrupper så lenge innbygger har kontakt med de kommunale helseog omsorgstjenesten uavhengig av hvor innbygger har fått helsehjelp tidligere. Redusert antall instanser hvor helseopplysninger behandles og lagres. Fortsatt ikke tilstrekkelig konsolidert innad i spesialisthelsetjenesten pga. av mange spesialistsystemer. Konseptet legger til rette for opprettelse, deling og oppfølging av planer for et utvalg av innbyggergrupper. Konseptet gir god dekning for sammenhengende tjenester for innbyggere som mottar hjemmetjenester. Konseptet legger til rette for at en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet foreligger i alle samhandlingsmodellene. Det er stilt krav til at det etableres felleskomponenter for å gi tilgang til en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. Konseptet gir tilgang til beslutningsstøtte på Kategori 3: Isolert anbefaling om en pakke eller serie tiltak for enkelte aktører (kommunale helseog omsorgstjenester). Konseptet legger til rette for automatisk tilgjengeliggjøring av sammenlignbare data kun fra aktørene i den kommunale helseog omsorgstjenesten. Konseptet tar høyde for strukturelle endringer knyttet til kommunereform, og fritt behandlingsvalg. Endringer innen spesialisthelsetjenesten vil i liten grad påvirke konseptet. Konseptet gir middels måloppnåelse av de prioriterte kravene. Konseptet gjør det mulig å dekke behov for sammenhengende helsehjelp for alle innbyggerne som primært mottar hjemmetjenester og som har behov av hyppig kontakt med fastlege. Samhandlingsløsning gir støtte for fritt behandlingsvalg på tvers av regioner. Mulighetsstudie -177-

178 3.2.6 Vurdering av konsept 6. En felles nasjonal løsning for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten Følgende tabell oppsummerer vurderingen av hvordan konsept 6. En felles nasjonal løsning for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten oppfyller de prioriterte kravene. # Krav Måloppnåelse Vurdering Tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbygger har fått helsehjelp tidligere. Tiltaket skal legge til rette for at planer for den enkelte pasient kan opprettes, deles og følges opp på tvers av tjenesten. Det skal tydelig fremgå hvilken aktør som til enhver tid har ansvaret for gjennomføring av aktuelle oppgaver. Tiltaket skal sikre at tjenester er enhetlig definert på tvers av virksomheter og at helsepersonell og innbyggere får en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. Tiltaket skal legge til rette for at helsepersonell får tilgang til kunnskapsog beslutningsstøtte i tråd med gitte prioriteringer og definert beste praksis. Tiltaket skal legge til rette for tilgjengeliggjøring av data til kvalitetsforbedring, ledelse og analyse, helseanalyse, forskning og beredskap. Tiltaket skal ta høyde for strukturelle endringer. Som et minimum må IKTløsningene ta høyde for ivaretakelse av brukervalg, samt endringer i virksomhetsstrukturer og oppgavefordeling. Konseptet gir samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige opplysninger for et utvalg av innbyggergrupper. Konsolidert informasjon så lenge innbygger har kontakt kun med allmennlege og spesialist. Støtter fastlegebytte. Konseptet legger til rette for opprettelse, deling og oppfølging av planer for et utvalg av innbyggergrupper. Planer deles mellom allmennlege og spesialist nasjonalt. Dekker behovet for innbyggere som har behov for øyeblikkelig hjelp samt kronikere uten behov for omsorgstjenester. Konseptet legger til rette for at en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet dekker et utvalg av samhandlingsmodellene. Tjenester blir definert i hver virksomhet og tjenester/kapasitet blir allokert gjennom dagens ordning med henvisning/ rekvirering/søknad og dagens ventelisteordning opprettholdes Konseptet gir tilgang til beslutningsstøtte på Kategori 3: Isolert anbefaling om en pakke eller serie tiltak for enkelte aktører. Konseptet legger til rette for automatisk tilgjengeliggjøring av sammenlignbare data fra store deler av tjenesten. Konseptet har høyde for enkelte strukturelle endringer. Strukturelle endringer innen spesialisthelsetjenesten og allmennlegetjenesten kan håndteres systemmessig. Endringer i kommunestruktur samt oppgavefordeling mellom omsorgsnivåer må håndteres som egne prosjekter. Konseptet gir middels måloppnåelse av de prioriterte kravene. Konseptet gir god dekning for å løse behovene for innbyggere som kun har behov for øyeblikkelig hjelp samt for kronikere uten behov for omsorgstjenester. I tillegg til å omfatte allmennlegetjenesten bør også avtalespesialister bli vurdert inkludert i et slikt konsept. Mulighetsstudie -178-

179 3.2.7 Vurdering av konsept 7. En felles nasjonal løsning for helse og omsorgstjenesten (uten avtalespesialister og private sykehus). Følgende tabell oppsummerer vurderingen av hvordan konsept 7. En felles nasjonal løsning for hele helse og i offentlig regi oppfyller de prioriterte kravene. # Krav Måloppnåelse Vurdering Tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbygger har fått helsehjelp tidligere. Tiltaket skal legge til rette for at planer for den enkelte pasient kan opprettes, deles og følges opp på tvers av tjenesten. Det skal tydelig fremgå hvilken aktør som til enhver tid har ansvaret for gjennomføring av aktuelle oppgaver. Tiltaket skal sikre at tjenester er enhetlig definert på tvers av virksomheter og at helsepersonell og innbyggere får en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. Tiltaket skal legge til rette for at helsepersonell får tilgang til kunnskapsog beslutningsstøtte i tråd med gitte prioriteringer og definert beste praksis. Tiltaket skal legge til rette for tilgjengeliggjøring av data til kvalitetsforbedring, ledelse og analyse, helseanalyse, forskning og beredskap. Tiltaket skal ta høyde for strukturelle endringer. Som et minimum må IKTløsningene ta høyde for ivaretakelse av brukervalg, samt endringer i virksomhetsstrukturer og oppgavefordeling. Konseptet gir samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige opplysninger for alle innbyggergrupper så lenge innbygger har kontakt med helseog omsorgstjenesten. Konseptet legger til rette for opprettelse, deling og oppfølging av planer for alle innbyggergrupper. Konseptet legger til rette for at en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet foreligger i alle samhandlingsmodellene. Konseptet gir tilgang til beslutningsstøtte på Kategori 5: Diagnostikk og hypotesegenerering for alle aktørene Konseptet legger til rette for automatisk tilgjengeliggjøring og analyse av sammenlignbare data fra alle aktørene Konseptet tar høyde for alle strukturelle endringer som omfattes av det prioriterte kravet. Organisatoriske endringer håndteres systemmessig. Konseptet gir høy måloppnåelse av de prioriterte kravene. Konseptet gjør det mulig å dekke behov for sammenhengende helsehjelp for alle innbyggere. Konseptet inkluderer ikke avtalespesialister og private aktører. Mulighetsstudie -179-

180 3.2.8 Vurdering av konsept 8. En felles nasjonal løsning for hele helse og omsorgstjenesten Følgende tabell oppsummerer vurderingen av hvordan konseptet konsept 8. En felles nasjonal løsning for hele helse og omsorgstjenesten oppfyller de prioriterte kravene. # Krav Måloppnåelse Vurdering Tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbygger har fått helsehjelp tidligere. Tiltaket skal legge til rette for at planer for den enkelte pasient kan opprettes, deles og følges opp på tvers av tjenesten. Det skal tydelig fremgå hvilken aktør som til enhver tid har ansvaret for gjennomføring av aktuelle oppgaver. Tiltaket skal sikre at tjenester er enhetlig definert på tvers av virksomheter og at helsepersonell og innbyggere får en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. Tiltaket skal legge til rette for at helsepersonell får tilgang til kunnskapsog beslutningsstøtte i tråd med gitte prioriteringer og definert beste praksis. Tiltaket skal legge til rette for tilgjengeliggjøring av data til kvalitetsforbedring, ledelse og analyse, helseanalyse, forskning og beredskap. Tiltaket skal ta høyde for strukturelle endringer. Som et minimum må IKTløsningene ta høyde for ivaretakelse av brukervalg, samt endringer i virksomhetsstrukturer og oppgavefordeling. Konseptet gir samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige opplysninger for alle innbyggergrupper så lenge innbygger har kontakt med helseog omsorgstjenesten. Konseptet legger til rette for opprettelse, deling og oppfølging av planer for alle innbyggergrupper. Konseptet legger til rette for at en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet foreligger i alle samhandlingsmodellene. Konseptet gir tilgang til beslutningsstøtte på Kategori 5: Diagnostikk og hypotesegenerering for alle aktørene Konseptet legger til rette for automatisk tilgjengeliggjøring og analyse av sammenlignbare data fra alle aktørene Konseptet tar høyde for alle strukturelle endringer som omfattes av det prioriterte kravet. Konseptet gir høy måloppnåelse av de prioriterte kravene. Konseptet gjør det mulig å dekke behov for sammenhengende helsehjelp for alle innbyggere. Samhandlingsløsning gir støtte for fritt behandlingsvalg på tvers av regioner. Konseptet inkluderer avtalespesialister og private sykehus, som får tilgang til informasjon og funksjonalitet på lik linje med aktører i offentlig regi. Mulighetsstudie -180-

181 3.2.9 Vurdering av konsept 9. En felles nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester og Regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten. Følgende tabell oppsummerer vurderingen av hvordan konsept 9: En felles nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester (konsept 5) og Regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten oppfyller de prioriterte kravene. # Krav Måloppnåelse Vurdering Tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbygger har fått helsehjelp tidligere. Tiltaket skal legge til rette for at planer for den enkelte pasient kan opprettes, deles og følges opp på tvers av tjenesten. Det skal tydelig fremgå hvilken aktør som til enhver tid har ansvaret for gjennomføring av aktuelle oppgaver. Tiltaket skal sikre at tjenester er enhetlig definert på tvers av virksomheter og at helsepersonell og innbyggere får en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. Tiltaket skal legge til rette for at helsepersonell får tilgang til kunnskapsog beslutningsstøtte i tråd med gitte prioriteringer og definert beste praksis. Tiltaket skal legge til rette for tilgjengeliggjøring av data til kvalitetsforbedring, ledelse og analyse, helseanalyse, forskning og beredskap. Tiltaket skal ta høyde for strukturelle endringer. Som et minimum må IKTløsningene ta høyde for ivaretakelse av brukervalg, samt endringer i virksomhetsstrukturer og oppgavefordeling. Redusert antall instanser hvor helseopplysninger behandles og lagres. Konsolidering i spesialisthelsetjenesten basert på felles standarder og krav. Konseptet legger til rette for opprettelse, deling og oppfølging av planer for et utvalg av innbyggergrupper. Planene deles mellom aktørene i kommunal helseog omsorgstjeneste. Planer mellom primær- og spesialisthelsetjenesten blir delt gjennom samhandlingsløsning. Konseptet legger til rette for at en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet foreligger i alle samhandlings-modellene Konseptet gir tilgang til beslutningsstøtte på Kategori 5: Diagnostikk og hypotesegenerering for alle aktørene Konseptet leger til rette for automatisk tilgjengeliggjøring av sammenlignbare data fra alle aktørene. Konseptet tar høyde for enkelte strukturelle endringer. Dagens organisering innen spesialisthelsetjenesten opprettholdes. Konseptet gir middels til høy måloppnåelse av de prioriterte kravene. Konseptet gjør det mulig å dekke behov for sammenhengende helsehjelp primært for innbyggere som mottar helsehjelp fra hjemmetjenesten. For øvrige grupper håndteres koordinering av helsehjelp gjennom samhandlingsløsninger. Samhandlingsløsning gir støtte for fritt behandlingsvalg på tvers av aktører. Innen spesialisthelsetjenesten stilles det felles krav til dokumentasjonspraksis, til hvordan tjenester defineres og til konsolidering av informasjon og IKT-løsninger, men ellers vil hver region kunne anskaffe og implementere egne systemer for å realisere målbildet. Mulighetsstudie -181-

182 Beskrivelse av konsept 10: En felles nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester og En Felles nasjonal løsning for spesialisthelsetjenesten (all funksjonalitet inkludert). Følgende tabell oppsummerer vurderingen av hvordan konseptet konsept 10: En felles nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester (konsept 5) og En Felles nasjonal løsning for spesialisthelsetjenesten (med avansert beslutningsstøtte) oppfyller de prioriterte kravene. # Krav Måloppnåelse Vurdering Tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbygger har fått helsehjelp tidligere. Tiltaket skal legge til rette for at planer for den enkelte pasient kan opprettes, deles og følges opp på tvers av tjenesten. Det skal tydelig fremgå hvilken aktør som til enhver tid har ansvaret for gjennomføring av aktuelle oppgaver. Tiltaket skal sikre at tjenester er enhetlig definert på tvers av virksomheter og at helsepersonell og innbyggere får en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. Tiltaket skal legge til rette for at helsepersonell får tilgang til kunnskapsog beslutningsstøtte i tråd med gitte prioriteringer og definert beste praksis. Tiltaket skal legge til rette for tilgjengeliggjøring av data til kvalitetsforbedring, ledelse og analyse, helseanalyse, forskning og beredskap. Tiltaket skal ta høyde for strukturelle endringer. Som et minimum må IKTløsningene ta høyde for ivaretakelse av brukervalg, samt endringer i virksomhetsstrukturer og oppgavefordeling. Redusert antall instanser hvor helseopplysninger behandles og lagres. Konsolidering i spesialisthelsetjenesten basert på felles standarder og krav. Konseptet legger til rette for opprettelse, deling og oppfølging av planer for et utvalg av innbyggergrupper. Planene deles mellom aktørene i kommunal helseog omsorgstjeneste. Planer mellom primær- og spesialisthelsetjenesten blir delt gjennom samhandlingsløsning. Konseptet legger til rette for at en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet foreligger i alle samhandlings-modellene Konseptet gir tilgang til beslutningsstøtte på Kategori 5: Diagnostikk og hypotesegenerering for alle aktørene Konseptet leger til rette for automatisk tilgjengeliggjøring av sammenlignbare data fra alle aktørene. Konseptet tar høyde for alle strukturelle endringer som omfattes av det prioriterte kravet Konseptet gir middels til høy måloppnåelse av de prioriterte kravene. Konseptet gjør det mulig å dekke behov for sammenhengende helsehjelp primært for innbyggere som mottar helsehjelp fra hjemmetjenesten. For øvrige grupper håndteres koordinering av helsehjelp gjennom samhandlingsløsninger. I motsetning til konsept K9 vil aktørene i spesialisthelsetjenesten realisere målbildet gjennom felles anskaffelser og gjennomføring. Mulighetsstudie -182-

183 Samlet vurdering av konsepter i forhold de prioriterte kravene Følgende tabell gir en samlet oversikt over hvordan alle konseptene oppfyller de prioriterte kravene. # Krav K1 K2 K3 K4 K5 K6 K7 K8 K9 K Tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbygger har fått helsehjelp tidligere. Tiltaket skal legge til rette for at planer for den enkelte pasient kan opprettes, deles og følges opp på tvers av tjenesten. Det skal tydelig fremgå hvilken aktør som til enhver tid har ansvaret for gjennomføring av aktuelle oppgaver. Tiltaket skal sikre at tjenester er enhetlig definert på tvers av virksomheter og at helsepersonell og innbyggere får en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. Tiltaket skal legge til rette for at helsepersonell får tilgang til kunnskapsog beslutningsstøtte i tråd med gitte prioriteringer og definert beste praksis. Tiltaket skal legge til rette for tilgjengeliggjøring av data til kvalitetsforbedring, ledelse og analyse, helseanalyse, forskning og beredskap. Tiltaket skal ta høyde for strukturelle endringer. Som et minimum må IKT-løsningene ta høyde for ivaretakelse av brukervalg, samt endringer i virksomhetsstrukturer og oppgavefordeling. SAMLET VURDERING 3.3 Risikovurdering I tillegg til å vurdere konseptene opp mot de prioriterte kravene gjennomføres en overordnet risikovurdering. Risikopunktene er hentet ut fra analysen gjennomført i hver enkelt mulighetsdimensjon. Risikovurderingen er begrenset til Mulighetsdimensjonene A, B og C. Merk at risikovurderingen ikke tilsvarer den vurdering som må gjøres i et forprosjekt, inkludert vurdering av sannsynlighet for at risiko kan inntreffe. I denne mulighetsstudien vurderes alvorlighetsgrad for hver enkelt risikofaktor i henhold til følgende skala: Høy: Risikofaktoren har alvorlige konsekvenser for forprosjektets gjennomføring og bør håndteres innen oppstart av forprosjekt. Moderat: Risikofaktoren har store konsekvenser for en gjennomføring av et program og bør håndteres innen oppstart av et eventuelt program. Mulighetsstudie -183-

184 Risikofaktorer som har lav eller ubetydelig konsekvens for programmets gjennomføring blir ikke tatt med i denne oversikten Risikofaktorer med hensyn til mangelfull forankring Hovedutfordringen med styringsmodellen i helseog omsorgssektoren er at den omfatter mange aktører med beslutningsansvar og at det ofte ikke er én aktør som har det samlede styrings-, finansierings- og gjennomføringsansvaret for tiltak som er overgripende for alle aktører i sektoren. Spesialisthelsetjenesten er den delen av sektoren hvor styringsmodellen inneholder nødvendige virkemidler for å iverksette et samlet nasjonalt løft. Som analysen av IKT-utfordringsbilde (10) viser, har det historisk vært mangelfull måloppnåelse i tiltak innen spesialisthelsetjenesten, hvilket tilsier at en burde gjennomgå styringsmodellen også her. Vi velger å løfte frem to risikofaktorer i forhold til overordnet forankring. Risikofaktor Alvorlighetsgrad Konsekvens R1. Mangelfull forankring i Mangelfull forankring i allmennlegetjenesten vil allmennlegetjenesten for kunne medføre at utrullingen av et konsept som gjennomføring av tiltaket Høy omfatter allmennlegetjenesten vil kunne forsinkes Fastlegene har et selvstendig ansvar for å prioritere, finansiere, anskaffe og få innført ny funksjonalitet. Samarbeid mellom kommunen og fastleger blir regulert gjennom Forskrift om fastlegeordning i kommunene (Fastlegeforskriften) og i spesifikke avtaler mellom kommunen og den enkelte fastlege. Enkelte fastleger er kommunalt ansatte. IKT kan reguleres i avtalen mellom kommunene og allmennlegene, men vi har ikke funnet eksempler som beskriver hvordan dette gjøres i praksis. Det er avgjørende for enkelte konsepters suksess at det etableres en forpliktende avtale som sikrer at aktørene i allmennlegetjenesten deltar i tiltaket. Risikofaktor Alvorlighetsgrad Konsekvens R2. Mangelfull forankring hos Mangelfull forankring i kommunene vil kunne kommunene for gjennomføring av medføre at utrullingen av et konsept som tiltaket Høy omfatter kommunale helseog omsorgstjenester (eksklusive allmennlegetjenesten) vil kunne forsinkes Hver enkelt kommune har i dag gjennom sine IKT-avdelinger ansvar for å anskaffe, utvikle og drifte kommunens IKT-systemer. Det er varierende størrelse på disse avdelingene. Mange kommuner mangler tilstrekkelig gjennomføringsevne til å håndtere et stort løft innen IKT. En kartlegging gjennomført av KommIT viser at snittverdien for antall årsverk i IKT-avdelingen i en kommune er på 6,7. Dette innebærer at ansvaret for å opprettholde og videreutvikle kommunens IKT-støtte, infrastruktur og driftsarkitektur faller på få hender. Flere kommuner løser i dag dette gjennom interkommunalt samarbeid. 85 prosent av respondentene i KommITs kartlegging oppgav at de samarbeider med andre kommuner. KS har uttrykt at IKT er et område hvor fremtidige satsinger må koordineres nasjonalt: «KS mener at IKT-utvikling er å regne som utbygging av nasjonal infrastruktur. Dette bør finansieres av staten som store satsninger, der hele offentlig sektor er inkludert. Videre mener KS at enkelte store IKT-løft i offentlig sektor bør flyttes fra sektoransvar til program.» (38) Det er avgjørende for enkelte konsepters suksess at det etableres en forpliktende avtale som sikrer at kommunene deltar i tiltaket. Mulighetsstudie -184-

185 3.3.2 Risikofaktorer med hensyn til standardisering av terminologier, tjenester, prosesstøtte og beslutningsstøtte Internasjonal erfaring viser at de som har hatt suksess med å etablere en e-helseløsning som favner alle aktører har tatt utgangspunkt i det helsefaglige og hvordan helseog omsorgstjenesten skal fungere og være organisert. Det har ikke vært en del av utredningens mandat å mene noe om den generelle organisering og oppgavedeling, men det er satt som et prioritert krav at tiltaket skal ta høyde for strukturelle endringer. I avsnitt er det beskrevet en rekke områder hvor det vil være nødvendig for helsefaglig kompetanse, ressurser og enighet for å kunne definere standarder/krav for å kunne realisere en rekke e-helsekapabiliteter. Følgende tabell gir en oversikt over de risikofaktorene som må håndteres med hensyn til standardisering av terminologier, tjenester, prosesstøtte og beslutningsstøtte. Risikofaktor Kritikalitet Konsekvens R3. Mangelfull styringsmodell for å Tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, etablere og beslutte standarder for innhold i planer, avtaletype, medisinsk beste tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, Høy praksis bør være definert før oppstart av et program. Mangelfull styringsmodell for å avtaletype, medisinsk beste praksis opprette disse definisjonene vil kunne forsinke en anskaffelse av systemer. R4. Mangelfull styringsmodell for å beslutte felles kodeverk og terminologier R5. Mangelfull kompetanse og ressurser til å etablere felles katalog av terminologier og informasjonsmodell R6. Mangelfull kompetanse og ressurser for å etablere felles standarder for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, avtaletype, medisinsk beste praksis Høy Moderat Moderat Terminologier er nødvendig for å eie informasjonsstrukturer og kunne drive leverandørmarkedet. Bør være definert innen oppstart av program. Terminologier er nødvendig for å eie informasjonsstrukturer og kunne drive leverandørmarkedet. Bør være definert innen oppstart av program. Oppstart av program bør forskyves ved mangelfull kapasitet til å ivareta arbeidet med terminologier og informasjonsmodell. Tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, avtaletype, medisinsk beste praksis er avgjørende for å kunne håndtere forløp på tvers av aktører. Bør være definert innen oppstart av program. Oppstart av program bør forskyves ved manglende kapasitet til å ivareta arbeidet med disse definisjonene. Mulighetsstudie -185-

186 3.3.3 Risikofaktor med hensyn til innføring Historien har vist at mange av de nasjonale tiltakene har brukt lang tid på realisering. Det kan skyldes mangelfull forankring, men også at implementering og innføring er blitt overlatt til hver enkelt aktør og ikke er koordinert. De samme erfaringene ses i internasjonale referanser. Det har manglet nødvendig støtte for å sikre at løsninger blir tatt i bruk av helsepersonell i en travel hverdag. Risikofaktor Kritikalitet Konsekvens R7. Mangelfull kompetanse og Mangelfull evne til å innføre ny funksjonalitet vil ressurser til å sikre at nye løsninger Moderat forsinke at effektene blir tatt ut og kan medføre blir tatt i bruk ustabil drift i tjenesten Risikofaktorer med hensyn til IKT-løsninger Uavhengig av valgt konsept vil dette tiltaket være omfattende og representere et stort funksjonelt løft. Det vil være avhengig av at det etableres samarbeidsavtaler med de riktige aktørene i leverandørmarkedet for å sikre funksjonell dekning, tilgang til fremtidsrettede løsninger, samt at et fremtidig program har nødvendig kapasitet og modenhet for å styre leverandør(er). Risikofaktor Kritikalitet Konsekvens R8. Mangelfull Endelig konsept skal besluttes innen KVU. Større funksjonalitetsdekning i avvik mellom funksjonelt ambisjonsnivå i leverandørmarkedet for å dekke alle Høy prioriterte krav og hva leverandørmarkedet kan behov for alle aktørene levere kan medføre at konsept må revurderes i forprosjekt eller i gjennomføringsfasen. R9. Mangelfull kompetanse og ressurser til å utvikle robust arkitekturutvikling og arkitekturstyring R10. Mangelfull evne til å opprette stabil driftsarkitektur med høy ytelse og sikkerhet Moderat Moderat Hvis Alternativanalysen og leverandørmøtene avdekker at et konsept vil kreve mange systemer, vil det være nødvendig å sikre robust arkitekturutvikling og arkitekturstyring. Dette for å sikre at konseptene realiserer det endelige målbildet uten å miste den fleksibilitet og de realopsjoner som defineres. En sentralisert løsning som omfatter flere aktører vil kreve at den understøttes av en stabil driftsarkitektur, med høy ytelse og servicenivå. Beskrivelsene av konseptene som inngår i Alternativanalysen adresserer hvordan driftsarkitektur skal leveres og organiseres. Mulighetsstudie -186-

187 3.3.5 Risikofaktorer med hensyn til informasjonssikkerhet og personvern Erfaring fra enkelte internasjonale referanser har vist at forsøk på å konsolidere informasjon og IKTløsninger har havarert som følge av mangelfull evne til å håndtere frykten for at løsningen ikke skal ivareta informasjonssikkerheten og personvern. Risikofaktor Kritikalitet Konsekvens R11. Mangelfull tillit til at konseptet Det kan være kontraintuitivt at en konsolidert vil gi tilfredsstillende personvern løsning vil gi større muligheter til å ivareta personvern og denne skepsisen må tas på alvor. Konsepter videreført i Alternativanalysen beskrives med hensyn til hvordan personvern Høy skal håndteres og i hvilken grad dette kan håndteres innenfor dagens regelverk. Konsept for personvern og eventuelle regelverksendringer bør forankres med pasientorganisasjoner, Datatilsynet og helsepersonells interesseorganisasjoner. R12. Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende informasjonssikkerhet Høy Ivaretakelsen av informasjonssikkerhet vil avhenge dels av hvordan tjenstlig behov blir definert, hvordan tilgangsstyring løses og hvilke kontrollmekanismer som implementeres. Konsepter videreført i Alternativanalysen beskrives med hensyn til hvordan informasjonssikkerhet skal håndteres og i hvilken grad dette kan håndteres innenfor dagens regelverk. Konsept for personvern og eventuelle regelverksendringer bør forankres med pasientorganisasjoner, Datatilsynet og helsepersonells interesseorganisasjoner. Mulighetsstudie -187-

188 3.3.6 Vurdering av konsepter med hensyn til risikofaktorer I dette avsnittet vurderes alle konseptene enkeltvis opp mot hver enkelt risikofaktor. Risikovurdering av K1. Hver virksomhet implementerer felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon og prosesstøtte # Risikofaktor Vurdering R1 R2 R3 R4 R5 R6 R7 R8 Mangelfull forankring i allmennlegetjenesten for gjennomføring av tiltaket Mangelfull forankring hos kommunene for gjennomføring av tiltaket Mangelfull styringsmodell for å etablere og beslutte standarder for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, avtaletype, medisinsk beste praksis Mangelfull styringsmodell for å beslutte felles kodeverk og terminologier Mangelfull kompetanse og ressurser til å etablere felles katalog av terminologier og informasjonsmodell Mangelfull kompetanse og ressurser for å etablere felles standarder for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, avtaletype, medisinsk beste praksis Mangelfull kompetanse og ressurser til å sikre at nye løsninger blir tatt i bruk Mangelfull funksjonalitetsdekning i leverandørmarkedet for å dekke alle behov for alle aktørene Mangelfull kompetanse og ressurser til å R9 utvikle robust arkitekturutvikling og arkitekturstyring Mangelfull evne til å opprette stabil R10 driftsarkitektur med høy ytelse og sikkerhet Mangelfull tillit til at konseptet vil gi R11 tilfredsstillende personvern Mangelfull tillit til at konseptet vil gi R12 tilfredsstillende informasjonssikkerhet SAMLET VURDERING Krever avtale med allmennlegetjenesten og deres nåværende leverandører. Krever avtale med kommunene og deres nåværende leverandører. Kan håndteres sentralt gjennom KS. Konseptet krever bred tilslutning i forhold til å etablere felles standard for tjenestedefinisjon. Opprettholder dagens samhandlingsmodeller, men innfører ny samhandlingsløsning. Ingen deling av planer, felles definisjon av avtaletyper og medisinsk beste praksis Konseptet krever bred tilslutning om felles dokumentasjonspraksis basert på felles kodeverk og terminologier. Konseptet krever bred tilslutning om felles dokumentasjonspraksis basert på felles kodeverk og terminologier. Konseptet krever bred tilslutning i forhold til å etablere felles standard for tjenestedefinisjon. Innføring må skje synkronisert. Effektene kan først tas ut når alle er på. Dagens leverandører på det norske markedet mangler den funksjonaliteten som er definert for nivå 3. Krever utvikling eller anskaffelse av nye systemer. Mangelfull kapasitet og kompetanse for arkitekturutvikling og -styring i allmennlegetjenesten og i omsorgstjenesten. Mangelfull kapasitet og kompetanse for å opprette stabil driftsarkitektur med høy ytelse i allmennlegetjenesten og i omsorgstjenesten. Følger praksis etablert gjennom meldingsutveksling, e-resept og kjernejournal Følger praksis etablert gjennom meldingsutveksling, e-resept og kjernejournal Mulighetsstudie -188-

189 Risikovurdering av K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten (basert på gjenbruk) # Risikofaktor Vurdering R1 R2 R3 R4 R5 R6 R7 R8 R9 R10 R11 R12 Mangelfull forankring i allmennlegetjenesten for gjennomføring av tiltaket Mangelfull forankring hos kommunene for gjennomføring av tiltaket Mangelfull styringsmodell for å etablere og beslutte standarder for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, avtaletype, medisinsk beste praksis Mangelfull styringsmodell for å beslutte felles kodeverk og terminologier Mangelfull kompetanse og ressurser til å etablere felles katalog av terminologier og informasjonsmodell Mangelfull kompetanse og ressurser for å etablere felles standarder for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, avtaletype, medisinsk beste praksis Mangelfull kompetanse og ressurser til å sikre at nye løsninger blir tatt i bruk Mangelfull funksjonalitetsdekning i leverandørmarkedet for å dekke alle behov for alle aktørene Mangelfull kompetanse og ressurser til å utvikle robust arkitekturutvikling og arkitekturstyring Mangelfull evne til å opprette stabil driftsarkitektur med høy ytelse og sikkerhet Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende personvern Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende informasjonssikkerhet SAMLET VURDERING Krever avtale med allmennlegetjenesten. Konseptet omfatter kun fastlege og legevakt og ikke øvrige kommunale helseog omsorgstjenester. Delvis kommunalt konsept krever forankring av fremtidig integrasjon og samarbeid. Konseptet krever bred tilslutning i forhold til å etablere felles standard for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer og avtaletyper mellom allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Opprettholder dagens samhandlingsmodeller med kommunal omsorgstjeneste, men innfører ny samhandlingsløsning. Ingen deling av planer, felles definisjon av avtaletyper og medisinsk beste praksis med omsorgstjenesten. Konseptet krever bred tilslutning om felles dokumentasjonspraksis basert på felles kodeverk og terminologier. Konseptet krever bred tilslutning om felles dokumentasjonspraksis basert på felles kodeverk og terminologier. Konseptet krever bred tilslutning i forhold til å etablere felles standard for tjenestedefinisjon,, samhandlingsmodeller, innhold i planer og avtaletyper mellom allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Innføringen må skje synkronisert for hver region før effektene kan taes ut i den enkelte region. Dagens leverandører på det norske markedet mangler den funksjonaliteten som er definert for nivå 3. Krever utvikling eller anskaffelse av nye systemer. De regionale helseforetakene har kapasitet og kompetanse til å ivareta arkitekturutvikling og styring. De regionale helseforetakene har etablert driftsorganisasjoner som kan gjenbrukes. Må opprette nytt konsept for ivaretakelse av personvern. De regionale løsningene må gi tilganger til nødvendig funskjonalitet gjennom helsenorge.no Konseptene for informasjonssikkerhet må utvikles for å omfatte både allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten. My her kan gjenbrukes. Mulighetsstudie -189-

190 Risikovurdering av K3. Regionale løsninger for helseog omsorgstjenesten (basert på nyanskaffelse) # Risikofaktor Vurdering R1 R2 R3 R4 R5 R6 R7 R8 R9 R10 R11 R12 Mangelfull forankring i allmennlegetjenesten for gjennomføring av tiltaket Mangelfull forankring hos kommunene for gjennomføring av tiltaket Mangelfull styringsmodell for å etablere og beslutte standarder for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, avtaletype, medisinsk beste praksis Mangelfull styringsmodell for å beslutte felles kodeverk og terminologier Mangelfull kompetanse og ressurser til å etablere felles katalog av terminologier og informasjonsmodell Mangelfull kompetanse og ressurser for å etablere felles standarder for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, avtaletype, medisinsk beste praksis Mangelfull kompetanse og ressurser til å sikre at nye løsninger blir tatt i bruk Mangelfull funksjonalitetsdekning i leverandørmarkedet for å dekke alle behov for alle aktørene Mangelfull kompetanse og ressurser til å utvikle robust arkitekturutvikling og arkitekturstyring Mangelfull evne til å opprette stabil driftsarkitektur med høy ytelse og sikkerhet Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende personvern Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende informasjonssikkerhet SAMLET VURDERING Krever avtale med allmennlegetjenesten. Krever avtale med hver enkelt kommune som skal tilsluttes de regionale løsningene. Konseptet krever bred tilslutning i forhold til å etablere felles standard for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, avtaletyper, medisinsk beste praksis mellom alle tjenestegruppene. Konseptet krever bred tilslutning om felles dokumentasjonspraksis basert på felles kodeverk og terminologier. Konseptet krever bred tilslutning om felles dokumentasjonspraksis basert på felles kodeverk og terminologier. Konseptet krever bred tilslutning i forhold til å etablere felles standard for tjenestedefinisjon,, samhandlings-modeller, innhold i planer, avtaletyper, medisinsk beste praksis som omfatter allmennlegetjenesten, omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Innføringen må skje synkronisert for hver region før effektene kan taes ut i den enkelte region. Omfanget er allerede stort gjennom antall allmennlegepraksiser. Samme risiko som i K2. Dagens leverandører på det norske markedet mangler den funksjonaliteten som er definert for nivå 5 i mulighetsdimensjonen. Krever utvikling eller anskaffelse av nye systemer. De regionale helseforetakene har kapasitet og kompetanse til å ivareta arkitekturutvikling og styring. De regionale helseforetakene har etablert driftsorganisasjoner som kan gjenbrukes. Må opprette nytt konsept for ivaretakelse av personvern. De regionale løsningene må gi tilganger til nødvendig funskjonalitet gjennom helsenorge.no Konseptene for informasjonssikkerhet må utvikles for å omfatte allmennlegetjenesten, omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Mye her kan gjenbrukes. Mulighetsstudie -190-

191 Risikovurdering av K4. Regionale løsninger for helseog omsorgstjenesten (basert på gjenbruk) # Risikofaktor Vurdering R1 R2 R3 R4 R5 R6 R7 R8 R9 R10 R11 R12 Mangelfull forankring i allmennlegetjenesten for gjennomføring av tiltaket Mangelfull forankring hos kommunene for gjennomføring av tiltaket Mangelfull styringsmodell for å etablere og beslutte standarder for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, avtaletype, medisinsk beste praksis Mangelfull styringsmodell for å beslutte felles kodeverk og terminologier Mangelfull kompetanse og ressurser til å etablere felles katalog av terminologier og informasjonsmodell Mangelfull kompetanse og ressurser for å etablere felles standarder for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, avtaletype, medisinsk beste praksis Mangelfull kompetanse og ressurser til å sikre at nye løsninger blir tatt i bruk Mangelfull funksjonalitetsdekning i leverandørmarkedet for å dekke alle behov for alle aktørene Mangelfull kompetanse og ressurser til å utvikle robust arkitekturutvikling og arkitekturstyring Mangelfull evne til å opprette stabil driftsarkitektur med høy ytelse og sikkerhet Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende personvern Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende informasjonssikkerhet SAMLET VURDERING Krever avtale med allmennlegetjenesten. Krever avtale med hver enkelt kommune som skal tilsluttes de regionale løsningene. Konseptet krever bred tilslutning i forhold til å etablere felles standard for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer og avtaletyper mellom alle tjenestegruppene. Konseptet krever bred tilslutning om felles dokumentasjonspraksis basert på felles kodeverk og terminologier. Konseptet krever bred tilslutning om felles dokumentasjonspraksis basert på felles kodeverk og terminologier. Konseptet krever bred tilslutning i forhold til å etablere felles standard for tjenestedefinisjon, samhandlings-modeller, innhold i planer og avtaletyper som omfatter både allmennlegetjenesten, omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Vil skje inkrementelt, derfor middels risiko. Innføringen må skje synkronisert for hver region før effektene kan taes ut i den enkelte region. Omfanget er allerede stort gjennom antall allmennlegepraksiser. Samme risiko som i K2. Dagens leverandører på det norske markedet mangler den funksjonaliteten som er definert for nivå 4 i mulighetsdimensjonen. Krever utvikling eller anskaffelse av nye systemer. De regionale helseforetakene har kapasitet og kompetanse til å ivareta arkitekturutvikling og styring. De regionale helseforetakene har etablert driftsorganisasjoner som kan gjenbrukes. Må opprette nytt konsept for ivaretakelse av personvern. De regionale løsningene må gi tilganger til nødvendig funskjonalitet gjennom helsenorge.no Konseptene for informasjonssikkerhet må utvikles for å omfatte allmennlegetjenesten, omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Mye her kan gjenbrukes. Mulighetsstudie -191-

192 Risikovurdering av K5. En felles nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester # Risikofaktor Vurdering R1 R2 R3 R4 R5 R6 R7 R8 R9 R10 R11 R12 Mangelfull forankring i allmennlegetjenesten for gjennomføring av tiltaket Mangelfull forankring hos kommunene for gjennomføring av tiltaket Mangelfull styringsmodell for å etablere og beslutte standarder for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, avtaletype, medisinsk beste praksis Mangelfull styringsmodell for å beslutte felles kodeverk og terminologier Mangelfull kompetanse og ressurser til å etablere felles katalog av terminologier og informasjonsmodell Mangelfull kompetanse og ressurser for å etablere felles standarder for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, avtaletype, medisinsk beste praksis Mangelfull kompetanse og ressurser til å sikre at nye løsninger blir tatt i bruk Mangelfull funksjonalitetsdekning i leverandørmarkedet for å dekke alle behov for alle aktørene Mangelfull kompetanse og ressurser til å utvikle robust arkitekturutvikling og arkitekturstyring Mangelfull evne til å opprette stabil driftsarkitektur med høy ytelse og sikkerhet Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende personvern Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende informasjonssikkerhet SAMLET VURDERING Krever avtale med allmennlegetjenesten. Krever avtale med hver enkelt kommune. Kan håndteres sentralt gjennom KS. Konseptet krever bred tilslutning i forhold til å etablere felles standard for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer mellom aktørene i kommunal helseog omsorgstjeneste. Samhandlingsmodeller med spesialisthelsetjenesten opprettholdes basert på ny samhandlingsløsning. Konseptet krever bred tilslutning om felles dokumentasjonspraksis basert på felles kodeverk og terminologier. Konseptet krever bred tilslutning om felles dokumentasjonspraksis basert på felles kodeverk og terminologier. Konseptet krever bred tilslutning i forhold til å etablere felles standard for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer mellom aktørene i kommunal helseog omsorgstjeneste. Samhandlingsmodeller med spesialisthelsetjenesten opprettholdes basert på ny samhandlingsløsning. Innføringen må skje synkronisert for hver kommune før effektene kan taes ut i den enkelte kommune. Dagens leverandører på det norske markedet mangler den funksjonaliteten som er definert for nivå 3 i mulighetsdimensjonen. Krever utvikling eller anskaffelse av nye systemer. Det må etableres ny felles kapabilitet for å ivareta arkitekturutvikling og styring. Det må etableres ny driftsarkitektur for å ivareta ny sentralisert løsning. Må opprette nytt konsept for ivaretakelse av personvern. En sentralisert løsning vil kreve mer avklaring med pasientorganisasjoner, Datatilsynet og helsepersonells interesseorganisasjoner hvordan personvern vil ivaretas i konseptet. Må opprette nytt konsept for ivaretakelse av informasjonssikkerhet. En sentralisert løsning vil kreve mer avklaring med pasientorganisasjoner, Datatilsynet og helsepersonells interesseorganisasjoner hvordan personvern vil ivaretas i konseptet. Mulighetsstudie -192-

193 Risikovurdering av K6. En felles nasjonal løsning for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten # Risikofaktor Vurdering R1 R2 R3 R4 R5 R6 R7 R8 R9 R10 R11 R12 Mangelfull forankring i allmennlegetjenesten for gjennomføring av tiltaket Mangelfull forankring hos kommunene for gjennomføring av tiltaket Mangelfull styringsmodell for å etablere og beslutte standarder for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, avtaletype, medisinsk beste praksis Mangelfull styringsmodell for å beslutte felles kodeverk og terminologier Mangelfull kompetanse og ressurser til å etablere felles katalog av terminologier og informasjonsmodell Mangelfull kompetanse og ressurser for å etablere felles standarder for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, avtaletype, medisinsk beste praksis Mangelfull kompetanse og ressurser til å sikre at nye løsninger blir tatt i bruk Mangelfull funksjonalitetsdekning i leverandørmarkedet for å dekke alle behov for alle aktørene Mangelfull kompetanse og ressurser til å utvikle robust arkitekturutvikling og arkitekturstyring Mangelfull evne til å opprette stabil driftsarkitektur med høy ytelse og sikkerhet Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende personvern Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende informasjonssikkerhet SAMLET VURDERING Krever avtale med allmennlegetjenesten. Konseptet omfatter kun fastlege og legevakt og ikke øvrige kommunale helseog omsorgstjenester. Delvis kommunalt konsept krever forankring av fremtidig integrasjon og samarbeid. Konseptet krever bred tilslutning i forhold til å etablere felles standard for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer og avtaletyper mellom allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Opprettholder dagens samhandlingsmodeller med kommunal omsorgstjeneste, men innfører ny samhandlingsløsning. Ingen deling av planer, felles definisjon av avtaletyper og medisinsk beste praksis Konseptet krever bred tilslutning om felles dokumentasjonspraksis basert på felles kodeverk og terminologier. Konseptet krever bred tilslutning om felles dokumentasjonspraksis basert på felles kodeverk og terminologier. Konseptet krever bred tilslutning i forhold til å etablere felles standard for tjenestedefinisjon,, samhandlingsmodeller, innhold i planer og avtaletyper mellom allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Innføringen må skje synkronisert for hver region før effektene kan taes ut i den enkelte region. Dagens leverandører på det norske markedet mangler den funksjonaliteten som er definert for nivå 3. Krever utvikling eller anskaffelse av nye systemer. Det må etableres ny felles kapabilitet for å ivareta arkitekturutvikling og -styring. Kan hente mye av denne kompetansen fra de regionale helseforetakene. Det må etableres ny driftsarkitektur for å ivareta ny sentralisert løsning. Kan gjenbruke driftsorganisasjonene i de regionale helseforetakene, men vil kreve konsolidering og standardisering. Må opprette nytt konsept for ivaretakelse av personvern. En sentralisert løsning vil kreve mer avklaring med pasientorganisasjoner, Datatilsynet og helsepersonells interesseorg. hvordan personvern vil ivaretas i konseptet. Må opprette nytt konsept for ivaretakelse av informasjonssikkerhet. En sentralisert løsning vil kreve mer avklaring med pasientorganisasjoner, Datatilsynet og helsepersonells interesseorganisasjoner hvordan personvern vil ivaretas i konseptet. Mulighetsstudie -193-

194 Risikovurdering av K7. En felles nasjonal løsning for helse og omsorgstjenesten (uten avtalespesialister og private sykehus) # Risikofaktor Vurdering R1 R2 R3 R4 R5 R6 R7 R8 R9 R10 R11 R12 Mangelfull forankring i allmennlegetjenesten for gjennomføring av tiltaket Mangelfull forankring hos kommunene for gjennomføring av tiltaket Mangelfull styringsmodell for å etablere og beslutte standarder for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, avtaletype, medisinsk beste praksis Mangelfull styringsmodell for å beslutte felles kodeverk og terminologier Mangelfull kompetanse og ressurser til å etablere felles katalog av terminologier og informasjonsmodell Mangelfull kompetanse og ressurser for å etablere felles standarder for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, avtaletype, medisinsk beste praksis Mangelfull kompetanse og ressurser til å sikre at nye løsninger blir tatt i bruk Mangelfull funksjonalitetsdekning i leverandørmarkedet for å dekke alle behov for alle aktørene Mangelfull kompetanse og ressurser til å utvikle robust arkitekturutvikling og arkitekturstyring Mangelfull evne til å opprette stabil driftsarkitektur med høy ytelse og sikkerhet Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende personvern Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende informasjonssikkerhet SAMLET VURDERING Krever avtale med allmennlegetjenesten. Krever avtale med hver enkelt kommune. Kan håndteres sentralt gjennom KS.. Konseptet krever bred tilslutning i forhold til å etablere felles standard for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, avtaletyper, medisinsk beste praksis. Konseptet krever bred tilslutning om felles dokumentasjonspraksis basert på felles kodeverk og terminologier. Konseptet krever bred tilslutning om felles dokumentasjonspraksis basert på felles kodeverk og terminologier. Konseptet krever bred tilslutning i forhold til å etablere felles standard for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, avtaletyper, medisinsk beste praksis. Innføringen må skje synkronisert for hver region før effektene kan taes ut i den enkelte region. Dagens leverandører på det norske markedet mangler den funksjonaliteten som er definert for nivå 5 i mulighetsdimensjonen. Krever utvikling eller anskaffelse av nye systemer. Det må etableres ny felles kapabilitet for å ivareta arkitekturutvikling og -styring. Kan hente mye av denne kompetansen fra de regionale helseforetakene. Det må etableres ny driftsarkitektur for å ivareta ny sentralisert løsning. Kan gjenbruke driftsorganisasjonene i de regionale helseforetakene, men vil kreve konsolidering og standardisering. Må opprette nytt konsept for ivaretakelse av personvern. En sentralisert løsning vil kreve mer avklaring med pasientorganisasjoner, Datatilsynet og helsepersonells interesseorganisasjoner hvordan personvern vil ivaretas i konseptet. Må opprette nytt konsept for ivaretakelse av informasjonssikkerhet. En sentralisert løsning vil kreve mer avklaring med pasientorganisasjoner, Datatilsynet og helsepersonells interesseorganisasjoner hvordan personvern vil ivaretas i konseptet. Mulighetsstudie -194-

195 Risikovurdering av K8. En felles nasjonal løsning for hele helse og omsorgstjenesten # Risikofaktor Vurdering R1 R2 R3 R4 R5 R6 R7 R8 R9 R10 R11 R12 Mangelfull forankring i allmennlegetjenesten for gjennomføring av tiltaket Mangelfull forankring hos kommunene for gjennomføring av tiltaket Mangelfull styringsmodell for å etablere og beslutte standarder for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, avtaletype, medisinsk beste praksis Mangelfull styringsmodell for å beslutte felles kodeverk og terminologier Mangelfull kompetanse og ressurser til å etablere felles katalog av terminologier og informasjonsmodell Mangelfull kompetanse og ressurser for å etablere felles standarder for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, avtaletype, medisinsk beste praksis Mangelfull kompetanse og ressurser til å sikre at nye løsninger blir tatt i bruk Mangelfull funksjonalitetsdekning i leverandørmarkedet for å dekke alle behov for alle aktørene Mangelfull kompetanse og ressurser til å utvikle robust arkitekturutvikling og arkitekturstyring Mangelfull evne til å opprette stabil driftsarkitektur med høy ytelse og sikkerhet Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende personvern Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende informasjonssikkerhet SAMLET VURDERING Krever avtale med allmennlegetjenesten. I tillegg må det inngås avtaler med private sykehus og avtalespesialister om bruk av løsningen. Krever avtale med hver enkelt kommune. Kan håndteres sentralt gjennom KS.. Konseptet krever bred tilslutning i forhold til å etablere felles standard for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, avtaletyper, medisinsk beste praksis. Konseptet krever bred tilslutning om felles dokumentasjonspraksis basert på felles kodeverk og terminologier. Konseptet krever bred tilslutning om felles dokumentasjonspraksis basert på felles kodeverk og terminologier. Konseptet krever bred tilslutning i forhold til å etablere felles standard for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, avtaletyper, medisinsk beste praksis. Innføringen må skje synkronisert for hver region før effektene kan taes ut i den enkelte region. Dagens leverandører på det norske markedet mangler den funksjonaliteten som er definert for nivå 5 i mulighetsdimensjonen. Krever utvikling eller anskaffelse av nye systemer. Det må etableres ny felles kapabilitet for å ivareta arkitekturutvikling og -styring. Kan hente mye av denne kompetansen fra de regionale helseforetakene. Det må etableres ny driftsarkitektur for å ivareta ny sentralisert løsning. Kan gjenbruke driftsorganisasjonene i de regionale helseforetakene, men vil kreve konsolidering og standardisering. Må opprette ny løsning for ivaretakelse av personvern. En sentralisert løsning vil kreve mer avklaring med pasientorganisasjoner, Datatilsynet og helsepersonells interesseorganisasjoner hvordan personvern vil ivaretas i konseptet. Må opprette ny løsning for ivaretakelse av informasjonssikkerhet. En sentralisert løsning vil kreve mer avklaring med pasientorganisasjoner, Datatilsynet og helsepersonells interesseorganisasjoner hvordan personvern vil ivaretas i konseptet. Mulighetsstudie -195-

196 Risikovurdering av K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester (K5) og Regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten # Risikofaktor Vurdering R1 R2 R3 R4 R5 R6 R7 R8 R9 R10 R11 R12 Mangelfull forankring i allmennlegetjenesten for gjennomføring av tiltaket Mangelfull forankring hos kommunene for gjennomføring av tiltaket Mangelfull styringsmodell for å etablere og beslutte standarder for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, avtaletype, medisinsk beste praksis Mangelfull styringsmodell for å beslutte felles kodeverk og terminologier Mangelfull kompetanse og ressurser til å etablere felles katalog av terminologier og informasjonsmodell Mangelfull kompetanse og ressurser for å etablere felles standarder for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, avtaletype, medisinsk beste praksis Mangelfull kompetanse og ressurser til å sikre at nye løsninger blir tatt i bruk Mangelfull funksjonalitetsdekning i leverandørmarkedet for å dekke alle behov for alle aktørene Mangelfull kompetanse og ressurser til å utvikle robust arkitekturutvikling og arkitekturstyring Mangelfull evne til å opprette stabil driftsarkitektur med høy ytelse og sikkerhet Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende personvern Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende informasjonssikkerhet SAMLET VURDERING Krever avtale med allmennlegetjenesten. Krever avtale med hver enkelt kommune. Kan håndteres sentralt gjennom KS.. Konseptet krever bred tilslutning i forhold til å etablere felles standard for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, avtaletyper, medisinsk beste praksis. Konseptet krever bred tilslutning om felles dokumentasjonspraksis basert på felles kodeverk og terminologier. Konseptet krever bred tilslutning om felles dokumentasjonspraksis basert på felles kodeverk og terminologier. Konseptet krever bred tilslutning i forhold til å etablere felles standard for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, avtaletyper, medisinsk beste praksis. Innføringen må skje synkronisert for hver region før effektene kan taes ut i den enkelte region. Dagens leverandører på det norske markedet mangler den funksjonaliteten som er definert for nivå 5 i mulighetsdimensjonen. Krever utvikling eller anskaffelse av nye systemer. Noe redusert risiko ettersom behov for funksjonalitet kan håndteres separat i henholdsvis kommunalhelseog omsorgstjeneste og spesialisthelsetjeneste. Det må etableres ny felles kapabilitet for å ivareta arkitekturutvikling og -styring for den sentrale løsningen for kommunal helseog omsorgstjeneste. De regionale helseforetakene er selvforsynt. Det må etableres ny driftsarkitektur for å ivareta ny sentralisert løsning for kommunal helseog omsorgstjeneste. De regionale helseforetakene er selvforsynte. Må opprette nytt konsept for ivaretakelse av personvern. En sentralisert løsning vil kreve mer avklaring med pasientorganisasjoner, Datatilsynet og helsepersonells interesseorganisasjoner hvordan personvern vil ivaretas i konseptet. Må opprette nytt konsept for ivaretakelse av informasjonssikkerhet. En sentralisert løsning vil kreve mer avklaring med pasientorganisasjoner, Datatilsynet og helsepersonells interesseorganisasjoner hvordan personvern vil ivaretas i konseptet. Mulighetsstudie -196-

197 Risikovurdering av K10: En felles nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester og En Felles nasjonal løsning for spesialisthelsetjenesten # Risikofaktor Vurdering R1 R2 R3 R4 R5 R6 R7 R8 R9 R10 R11 R12 Mangelfull forankring i allmennlegetjenesten for gjennomføring av tiltaket Mangelfull forankring hos kommunene for gjennomføring av tiltaket Mangelfull styringsmodell for å etablere og beslutte standarder for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, avtaletype, medisinsk beste praksis Mangelfull styringsmodell for å beslutte felles kodeverk og terminologier Mangelfull kompetanse og ressurser til å etablere felles katalog av terminologier og informasjonsmodell Mangelfull kompetanse og ressurser for å etablere felles standarder for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, avtaletype, medisinsk beste praksis Mangelfull kompetanse og ressurser til å sikre at nye løsninger blir tatt i bruk Mangelfull funksjonalitetsdekning i leverandørmarkedet for å dekke alle behov for alle aktørene Mangelfull kompetanse og ressurser til å utvikle robust arkitekturutvikling og arkitekturstyring Mangelfull evne til å opprette stabil driftsarkitektur med høy ytelse og sikkerhet Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende personvern Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende informasjonssikkerhet SAMLET VURDERING Krever avtale med allmennlegetjenesten. Krever avtale med hver enkelt kommune. Kan håndteres sentralt gjennom KS.. Konseptet krever bred tilslutning i forhold til å etablere felles standard for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, avtaletyper, medisinsk beste praksis. Konseptet krever bred tilslutning om felles dokumentasjonspraksis basert på felles kodeverk og terminologier. Konseptet krever bred tilslutning om felles dokumentasjonspraksis basert på felles kodeverk og terminologier. Konseptet krever bred tilslutning i forhold til å etablere felles standard for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, avtaletyper, medisinsk beste praksis. Innføringen må skje synkronisert for hver region før effektene kan taes ut i den enkelte region. Dagens leverandører på det norske markedet mangler den funksjonaliteten som er definert for nivå 5 i mulighetsdimensjonen. Krever utvikling eller anskaffelse av nye systemer. Noe redusert risiko ettersom behov for funksjonalitet kan håndteres separat i henholdsvis kommunal helseog omsorgstjeneste og spesialisthelsetjeneste. Det må etableres ny felles kapabilitet for å ivareta arkitekturutvikling og styring for den sentrale løsningen for henholdsvis kommunal helseog omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten. Det må etableres ny driftsarkitektur for å ivareta ny sentralisert løsning. Kan gjenbruke driftsorganisasjonene i de regionale helseforetakene, men vil kreve konsolidering og standardisering. Må opprette nytt konsept for ivaretakelse av personvern. En sentralisert løsning vil kreve mer avklaring med pasientorganisasjoner, Datatilsynet og helsepersonells interesseorganisasjoner hvordan personvern vil ivaretas i konseptet. Må opprette nytt konsept for ivaretakelse av informasjonssikkerhet. En sentralisert løsning vil kreve mer avklaring med pasientorganisasjoner, Datatilsynet og helsepersonells interesseorganisasjoner hvordan personvern vil ivaretas i konseptet. Mulighetsstudie -197-

198 3.3.7 Samlet vurdering av konsepter i forhold til identifiserte risikofaktorer Følgende tabell gir en samlet vurdering av konseptene i forhold til de risikofaktorene som er identifisert. # Risikofaktor K1 K2 K3 K4 K5 K6 K7 K8 K9 K10 R1 R2 R3 R4 R5 R6 R7 R8 R9 R10 R11 Mangelfull forankring i allmennlegetjenesten for gjennomføring av tiltaket Mangelfull forankring hos kommunene for gjennomføring av tiltaket Mangelfull styringsmodell for å etablere og beslutte standarder for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, avtaletype, medisinsk beste praksis Mangelfull styringsmodell for å beslutte felles kodeverk og terminologier Mangelfull kompetanse og ressurser til å etablere felles katalog av terminologier og informasjonsmodell Mangelfull kompetanse og ressurser for å etablere felles standarder for tjenestedefinisjon, samhandlingsmodeller, innhold i planer, avtaletype, medisinsk beste praksis Mangelfull kompetanse og ressurser til å sikre at nye løsninger blir tatt i bruk Mangelfull funksjonalitetsdekning i leverandørmarkedet for å dekke alle behov for alle aktørene Mangelfull kompetanse og ressurser til å utvikle robust arkitekturutvikling og arkitekturstyring Mangelfull evne til å opprette stabil driftsarkitektur med høy ytelse og sikkerhet Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende personvern R12 Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende informasjonssikkerhet SAMLET VURDERING Vurderingen viser at det er relativt liten variasjon mellom konseptene med hensyn til risiko. Alvorlighetsgraden for mange av risikofaktorene er vurdert som lik, uavhengig av hvilket konsept som velges. Mulighetsstudie -198-

199 Måloppnåelse 3.4 Anbefaling av konsepter som videreføres til alternativanalysen Følgende bilde gir en samlet oversikt over konseptene i forhold til måloppnåelse og omfang av risikofaktoren. Høy Middels Lav K7, K10 K3 K2 K4, K9, K5, K6 K1 Lav Moderat Høy Samlet risiko K8 K1. Hver virksomhet implementerer felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon og prosesstøtte K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten K3. Regionale løsninger for helseog omsorgstjenesten (med prosesstøtte og avansert beslutningsstøtte) K4. Regionale løsninger for helseog omsorgstjenesten (med prosesstøtte men uten avansert beslutningsstøtte) K5. En felles nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester K6. En felles nasjonal løsning for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten K7. En felles nasjonal løsning for helseog omsorgstjenesten (uten avtalespesialister og private sykehus) K8. En felles nasjonal løsning for hele helseog omsorgstjenesten K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester og Regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten K10. En felles nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester og En felles nasjonal løsning for spesialisthelsetjenesten Samlet vurdering: Den samlede vurderingen av måloppnåelse og risiko viser at alle konseptene er vurdert til høyt risikonivå, unntatt K2- Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Konsept 2 er vurdert til lav til middels måloppnåelse og anbefales derfor ikke videreført til Alternativanalysen. Konseptalternativ 3 og 4 er innrettet mot en regional konsolidering. Konseptalternativ 4 innebærer at eksisterende investeringer i større grad blir gjenbrukt og blir derfor anbefalt til å bli videreført til Alternativanalysen. Konseptalternativ 8 er det alternativ som er vurdert til størst måloppnåelse men har også den største risikoen ettersom den involverer de fleste aktørene i sektoren i én nasjonal løsning. Konseptalternativet anbefales videreført til Alternativanalysen fordi det representerer ytterpunktet for å realisere ambisjonene i Meld. St 9 ( ) Én innbygger én journal. Konseptalternativene 9 og 10 er kombinasjonskonsepter der det blir hensyntatt at det vil være forskjellige behov i den kommunale helseog omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Konseptalternativ 9 vil innebære et mindre avvik fra nullpluss-alternativet og anbefales derfor videreført til Alternativanalysen. Følgende konsepter anbefales videreført i Alternativanalysen i tillegg til nullpluss-alternativet: K8. En felles nasjonal løsning for hele helseog omsorgstjenesten. K4. Regionale løsninger for helseog omsorgstjenesten (basert på gjenbruk). Det etableres konsoliderte regionale løsninger basert på at løsninger i spesialisthelsetjenesten gjenbrukes og videreutvikles for å dekke det samlede behovet for kommunale helseog omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester og regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten. K9 er et konsept der det tas høyde for at kompleksitet og behov er noe forskjellige i henholdsvis kommunale helseog omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Konseptet innebærer at det opprettes en nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester og at det opprettes regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten. Mulighetsstudie -199-

Vise mer