Sak 81/15 Orientering om «Prioritering 2016 for nasjonal e-helseportefølje» Inga Nordberg, Helsedirektoratet

Transkript

1 Sak 81/15 Orientering om «Prioritering 2016 for nasjonal e-helseportefølje» Inga Nordberg, Helsedirektoratet Forslag til vedtak/anbefaling: NUFA tar saken til orientering. Kl min presentasjon 10 min spørsmål og innspill E-helsegruppen

2 Prioritering 2016 for nasjonal e- helseportefølje Inga Nordberg, Nasjonalt porteføljekontor NUFA-møte 3. desember

3 Porteføljen er i løpet av 2015 justert i samråd med porteføljekontakter hos aktørene Per oktober 2014: Porteføljen for 2015 inneholdt i overkant av 110 prosjekter og tiltak Drift og forvaltning i e- helsedivisjonen i Hdir var inkludert i porteføljen Porteføljens størrelse var ca. 620 MNOK i 2015 Aggregert tiltak som henger sammen i prosjekt/program Tatt ut drift og forvaltning Bedre kvalitetssjekk av estimater og leveranser vha porteføljekontakter Områder drøftet i NUFA Per oktober 2015: Porteføljen for 2016 inneholder i underkant av 60 prosjekter Reflekterer i større grad prosjekter det faktisk jobbes med i sektoren, men fortsatt liten andel av sektorens totale IKTinvesteringer Porteføljens størrelse er ca MNOK i

4 Prosess knyttet til NUIT og 2016 prioritering Nasjonalt portefølje -kontor NUITs aktører 3.7: Informasjon til aktører om prosess og frister : Nasjonalt porteføljekontor sender oppdatert liste over prosjekter 15.10: Saksunderlag (innstilling til prioritering) sendes ut Uke august - 4. september: Møte mellom Uke porteføljekontakt 15.9 ( sept): og porteføljekontor for å gå gjennom informasjon om prosjektene Møte mellom NUIT-medlem og porteføljekontor for å diskutere (foreløpig) innstilling 7.oktober: St. Prop august: Frist for innsending til nasjonalt porteføljekontor 18.9: Frist for aktører ang. forslag til prioritering (hele porteføljen)

5 Innretning for 2016 prioritering ble vedtatt i NUITmøtet 4.juni Hovedmålet er å gjennomføre 2015 prioriteringer (eksisterende Nasjonal e- helseportefølje), men følgende to føringer vil kunne gi konsekvenser for gjennomføring av nasjonal e-helseportefølje: Etablering av forprosjekt Utredningen av Én innbygger - én journal Kostnader forbundet med forvaltning av eksisterende nasjonale felles løsninger 2. Prioritering av nye prosjekter for 2016 krever at de kommer med finansiering og plan for gjennomføring 3. Nedprioritere iverksatte tiltak til fordel for andre tiltak

6 Følgende er vurdert i forbindelse med prioriteringene Myndighetspålagt/føring i St. Prop. 1 Strategisk viktighet Sammenheng med konseptvalg i én innbygger en journal I avslutningsfase Forutsetning for andre prosjekt Innspill fra NUFA Kvalitet på underlag/prosjektinformasjon og estimater Innspill fra NUIT-aktørene Finansiering Tilgang på ressurser

7 Beskrivelse av prioriteringskategoriene for = Må gjennomføres i = Viktig å gjennomføre i = Kan gjennomføres i 2016 Prosjekter som må gjennomføres i Omfatter: Myndighetspålagt eller føring i St. Prop. 1 Prosjekter som er i avslutning Initiativ som er avtalt gjennom takstforhandlinger med Dnlf Prosjekter som er viktige å gjennomføre i 2016, gitt at de har finansiering og ressurser, og ikke går på bekostning av prosjekter med prioritet 1 Prosjekter som ikke bør gjennomføres i 2016 med foreslått omfang, men som kan løftes til prioritet 2 dersom omfang revurderes. Gjennomføring forutsetter finansiering og ressurser, og at de ikke går på bekostning av prosjekter med prioritet 1 eller 2. 4 = Prioriteres ikke i 2016 Prosjekter som ikke gjennomføres i

8 Porteføljens budsjett for 2016 er ca. 750 MNOK. Innbygger- og helsepersonelltjenester utgjør ca. 70%. Budsjettestimat (2016, MNOK) per innsatsområde IKT-infrastruktur og felleskomponenter Standarder, terminologi og kodeverk Styring- og kunnskapsgrunnlag Helsepersonelltjenester Innbyggertjenester Én innbygger - én journal Innbyggertjenester står for størstedelen av budsjettet for 2016 (48%), etterfulgt av helsepersonelltjenester (24%) Standarder, kodeverk, terminologi og infrastruktur utgjør 12% av porteføljens budsjett

9 Finansiering fra Hdir, e-helse og RHF (inkl. NIKT) er i samme størrelsesorden. Finansiering fra kommunene er sannsynlig, men beløp er ikke avklart. Budsjettestimat (2016, MNOK) per aktør Uavklart Takstforhandlinger NHN FHI KS/kommuner Nasjonal IKT RHFene Direktoratet for e-helse Helsedirektoratet Direktoratet for e-helse, Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene (inkl. NIKT) står for relativt like andeler av porteføljens finansiering. Finansiering fra kommunene er sannsynlig, men beløp er ikke avklart

10 Prosjekter med prioritet 1 og 2 utgjør over 90% av budsjettet og innebærer ca. 700 MNOK Budsjettestimat (2016, MNOK) per prioriteringskategori Prioritet 2-4: Prosjekter til reell prioritering i NUIT Prioritet 4 Prioritet 3 Prioritet 2 Prioritet 1 Prioritet 1: I liten grad til reell prioritering, men inngår i porteføljen fordi de har avhengigheter til andre prosjekter Prosjekter med prioritet 1 må gjennomføres, og utgjør omtrent 400 MNOK av porteføljen. Mange av disse prosjektene er ikke til reell prioritering Prosjekter med prioritet 1 og 2 utgjør ca. 90% av porteføljen

11 Prosjektene fordeler seg i alle faser i prosjektmodellen, men lite er i realisering og avslutning Konsept og planlegging Gjennomføring Prioritet 1 Prioritet 2 Prioritet 3 Prioritet 4 Realisering og avslutning Innbyggertjenester SAMVEIS DI kommune Fritt beh.valg Nettløsn. spes. DI HN+HV+HSØ DIS 2016 DDFL Pasientreiser Én journal Helsepersonelltjenester Helsefaglig infokilde Helsekort gravide Prehosp. EPJ E-resept nye Pakkeforl kreft EPJ i PLO Fødselsepik. EPJ-løftet PLO 2.0 Dig. av retn. E-resept RHF Innføre KJ i RHF Multidose Besl.støtte sykm. Videreutv. KJ KJ i PLO H-resept Ny tekn AMK EKHO i RHF Prio2 Elek. FL-lister Henv. m. HF Vedl. til meld Fødselsnr. Styrings- og kunnskapsgrunnlag Prehosp. strategisk NHRP Fristbrudd Kval. ind. KPR edår Smittevernreg. Diagnosekoder IPLOS hyppigere IPLOS via NHN NPR FL-løsning fra NAV til Hdir Standarder, terminologi og kodeverk IKT-løsn 12 avviksmeld. Standardisering (3 prosjekter) PKT Infrastruktur og felleskomponenter FIA HelseCERT Nettapotek Høytilg. infra

12 Prosjekter fordelt på hvorvidt de berører kommunehelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten Konsept og planlegging Gjennomføring Kommunehelsetjenesten inkludert fastleger Spesialisthelsetjenesten Realisering og avslutning Innbyggertjenester SAMVEIS DI kommune Fritt beh.valg Nettløsn. spes. DI HN+HV+HSØ DIS 2016 DDFL Pasientreiser Én journal Helsepersonelltjenester Helsefaglig infokilde Helsekort gravide Prehosp. EPJ E-resept nye Pakkeforl kreft EPJ i PLO Fødselsepik. EPJ-løftet PLO 2.0 Dig. av retn. E-resept RHF Innføre KJ i RHF Multidose Besl.støtte sykm. Videreutv. KJ KJ i PLO H-resept Ny tekn AMK EKHO i RHF Prio2 Elek. FL-lister Henv. m. HF Vedl. til meld Fødselsnr. Styrings- og kunnskapsgrunnlag Prehosp. strategisk NHRP Fristbrudd Kval. ind. KPR edår Smittevernreg. Diagnosekoder IPLOS hyppigere IPLOS via NHN NPR FL-løsning fra NAV til Hdir Standarder, terminologi og kodeverk IKT-løsn 12 avviksmeld. Standardisering (3 prosjekter) PKT Infrastruktur og felleskomponenter FIA HelseCERT Nettapotek Høytilg. infra

13 Utvalgte innspill fra NUIT angående prioritering for 2016 De viktigste prosjektene å prioritere i 2016 basert på innspill fra aktørene: Prosjekt Videreføring av én innbygger én journal Program for infrastruktur (FIA) Program for kodeverk og terminologi Prosjekter knyttet til e-resept Prosjekter som foreslås redusere omfang av : Videreutvikling av kjernejournal Kvalitetsindikatorer innen ernæring og legemiddelgjennomgang i sykehjem og hjemmetjenesten Prosjekter som foreslås ikke prioritert i 2016 er: Fødselsepikrise helsestasjonstjenesten Innføre kjernejournal for nye brukergrupper (PLO) Implementere sykemelding til NAV på sykehus (realisering av EKHO)

14 Diskusjonspunkter fra NUIT-møtet Redusert omfang av videreutvikling av kjernejournal Leveringskapasitet digitale innbyggertjenester Akuttmedisinske området, viktig med nasjonalt IKT målbilde og koordinering KPR og Helsekort for gravide må sees i sammenheng med Prosjekt Videreføring Én innbygger én journal Viktig med «EPJ-løft» på kort og lang sikt i kommunene

15 Vedtak knyttet til prioriteringer 2016 Vedtak fra NUIT ( ): NUIT vedtar forslaget til innstilling til 2016 prioritering. Deler av finansieringen som kommer frem i prioriteringslisten må avklares i nærmere prosess med aktører og helse- og omsorgsdepartementet. NUIT anbefaler at Helsedirektoratet (E-helse) søker midler fra Difis tilskuddsordning til digitale tjenester for kommunehelsetjenesten. Vedtak fra e-helsegruppen ( ): E-helsegruppen gir sin tilslutning til NUIT-prioriteringer for

16 Nasjonalt porteføljekontor Espen Hetty Carlsen Divisjon e-helse, Avdeling styring og analyse

17 Formål for nasjonal koordinering av EPJleverandører Bidra til økt styring og gjennomføringsevne av prosjekter i den nasjonale porteføljen som har avhengigheter inn mot EPJ-leverandører Gjennom å Sikre at prioritering i nasjonal portefølje er kjent for leverandørene Bidra til at EPJ-leverandører prioriterer i samsvar med sektorens prioritering Bidra til at leverandørene gjennomfører sine leveranser i henhold til planer Sikre effektiv samhandling mellom virksomhetene og EPJ-leverandørene

18 Nasjonal koordinering av EPJ-leverandører Ansvar Ha oversikt over prosjekter som innebærer utvikling mot leverandører, inkludert avhengigheter Dialog og møter med leverandører Overordnet styring av og kommunikasjon med leverandørene angående nasjonal porteføljestyringen Overordnede oppgaver Sørge for effektiv kommunikasjon med leverandører vedrørende prioriteringer, planer og veikart Kartlegge plan, omfang, grensesnitt og avhengigheter mellom prosjekter og leverandørene i den nasjonale porteføljen. Være et kontaktpunkt internt og eksternt for kommunikasjon mellom virksomheter og leverandører i forhold til den nasjonale porteføljestyringen. Fremme godt samarbeidsklima gjennom jevnlig kontakt og proaktiv holdning til utarbeidelse av felles spilleregler og holdninger Bidra til å etablere og drifte møtearenaer Monitorere EPJ - markedet

19 Møtearenaer (Utkast) Møter leverandører Frekvens Formål Deltakere Tid Ansvar 1. Informasjonsmøter (Feedback) Overordnet møte med alle leverandører i sektoren. 2 x Årlig Formidle: Strategi og fokusområder Ledelse e-helse Leverandører Interesseorganisasjoner Brukerorganisasjoner Feb/Se p Avd. Admin. V/kommunikasj on 2. EPJ-leverandør møter 2 x Årlig I etterkant av informasjons møte Målrettede møter, på hva som berører leverandørene ifht overordnet budskap Feb/Se p Div. styring og stand. v/epj koordinator 3. En-til en EPJleverandør møter 2 x Årlig (evt hyppigere ved behov) Årsplaner. Utarbeide og følge opp planer med mål og aktiviteter. EPJ koordinator nasjonalt porteføljek. Representant fra «leverandør av fellesløsninger» Leverandørens representanter Feb, Sep EPJ koordinator funksjon 4. Prosjekt spesifikke arenaer Etter behov (kontraktfeste t i prosjekter) Leverandørdialog innenfor fokusområder Prosjekt/Progr am leder 5. Koordinerte driftsmøter - nasjonale fellesløsninger Årshjul (nx pr år) Status Drift Piloter Innføringsprosjekter Representanter fellesløsninger Leverandører Plan og produkt 6. Rammeavtale leverandører 2 x Årlig I etterkant av informasjons Målrettede møter, på hva som berører leverandørene ifht Avd. admin.

20 EPJ-leverandørers kjennskap til NUIT porteføljen (eks. Fastleger) NUIT ID Ansvarlig Prosjekt NUIT pri EPJ-løft ref 11 e-helse EPJ-løftet 1 B-L 3 e-helse Min Helse - Digital dialog fastlege (DDFL) 2 A 14 e-helse Utvikle og innføre multidose i e-resept nasjonalt 1 NY yy1 DNLF Forsikringsprosjektet NY 32 HDIR Beslutningsstøttesystem for sykmeldere (Inkl. 1 G2a veilederplattform) yy2 Helse-Vest Integrasjon DIPS Interaktor G2a XX1 HDIR Fastlegeprosjektet, migrering av fastlegeløsningen 1 fra NAV til Helsedirektoratet 21 e-helse Tjenestebasert adressering(program for 1 infrastruktur) 25 HDIR Modernisering av NPR 2 15/ e-helse PLO 2.0-Meldingsutveksling 2 42 e-helse Videreutvikle kjernejournal (inkludert 3 integrasjon mellom kjernejournal og EPJ) 64 KS/Kommit Fødselsepikrise helsestasjonstjenesten 4 EPJ-løftet NUIT prosjekter kjent for leverandører NUIT prosjekter IKKE kjent for leverandører Forvaltning av tidligere prosjekter Eksterne prosjekter ikke på NUIT NUIT ID Ansvarlig Prosjekt NUIT pri XX2 HDIR Diagnosekoder ved rekvirering av antibiotika på 1 resept 65 Pasientreiser Selvbetjent/automatisert refusjon pasientreiser - 1 Mine pasientreiser XX3 Oslo Digitale tjenester til kommune-norge 2 kommune (Helsestasjon og pleie og omsorg) XX4 HDIR Modernisering IPLOS 2 XX5 HDIR Modernisering IPLOS 3 XX6 e-helse Innføre kjernejournal for nye brukergrupper 4 (PLO) 24 HDIR Pakkeforløp for kreft (investering og 1 forvaltning/drift) 78 NIKT HF Vedlegg til meldinger 1 e-helse E-Resept 2.5 xx7 NAV EKHO - Ny sykemelding (NAV) yy3 Helse sørøst Integrasjon IHR (Helse sør-øst) Fürst Furst-forum-ny versjon (Fürst)

21 Produkt kø hos leverandør (et eksempel) ID1 Prosjekt-/programnavn Q1-15 Q2-15 Q3-15 Q4-15 Q1-16 Q2-16 Q3-16 Q4-16 Q1-17 Q2-17 Q3-17 Q Min Helse - Digital dialog fastlege (DDFL) USANN SANN SANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN 11A EPJ-løftet Prosjekt A Digital Dialog Fastlege USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN SANN SANN USANN USANN USANN 11B EPJ-løftet: Prosjekt B Elektronisk overføring av fastlegejournal SANN SANN SANN SANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN 11C EPJ-Løftet: Prosjekt C Standardiserte mappingtabeller for NLK SANN SANN SANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN 11D EPJ-Løftet: Prosjekt D Meldingsovervåking USANN USANN USANN USANN SANN SANN SANN USANN USANN USANN USANN USANN 11F EPJ-Løftet: Prosjekt F Legemiddelbehandling USANN USANN USANN USANN SANN SANN SANN USANN USANN USANN USANN USANN 11G EPJ-Løftet: Prosjekt G Rapportering Fase 1 USANN USANN USANN USANN SANN SANN SANN USANN USANN USANN USANN USANN 14 Utvikle og innføre multidose i e-resept nasjonalt USANN USANN USANN SANN SANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN 32 Beslutningsstøttesystem for sykmeldere USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN SANN SANN SANN SANN yy1 Forsikringsprosjektet USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN SANN USANN USANN USANN 15 PLO Meldingsutveksling USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN 21 Tjenestebasert adressering USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN 24 Pakkeforløp for kreft (investering og forvaltning/drift) USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN 25 Modernisering av NPR USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN 42 Videreutvikle kjernejournal (inkludert integrasjon mellom kjernejournal og EPJ) USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN 64 Fødselsepikrise helsestasjonstjenesten USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN 65 Selvbetjent/automatisert refusjon pasientreiser - Mine pasientreiser USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN 78 Vedlegg til meldinger USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN xx1 Fastlegeprosjektet, migrering av fastlege-løsningen fra NAV til Helsedirektoratet USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN xx2 Diagnosekoder ved rekvirering av antibiotika på resept USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN xx3 Digitale tjenester til kommune-norge (Helsestasjon og pleie og omsorg) USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN xx4 Modernisering IPLOS USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN xx5 Modernisering IPLOS USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN xx6 Innføre kjernejournal for nye brukergrupper (PLO) USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN yy2 IHR- Helse Vest USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN USANN

22 NUIT porteføljen analysegrunnlag ID1 Prosjekt-/programnavn Fase for 2016 NUIT 2015 NUIT 2016 PAS/EPJ 2016 PAS/EP Oppstart Avsluning FL PLO SP B 2016 Viktigste leveranser 2016 Ansvarlig virksomhet Videreføring av Én innbygger - én journal Konsept NY Prosjektforslag vil foreligge i des/jan. E-helse Min journal - Helse Sør-Øst Gjennomføring NY 2 2 Henvisningssporing, Elektronisk innsyn (inkl. lab-svar), E-konsultasjon, Migrere tjenester fra MinJournalplatform til helsenorge.no DIS 2016 Digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten Gjennomføring NY Videreutvikling av basiskomponenter og funksjonelle innbyggertjenester. NIKT HF Innføring av elektronisk oppgjørsordning for H-resepter Gjennomføring NY Realiser Levere støtte og ibrukta for forskrivning løsning. Ferdigstille av H-reseptlegemidler arbeid startet i Forskrivningsmodulen i 2013 (FM). Dette iht NIKT HF løsningsbeskrivelse og de forutsetninger som er nødvendig for innføring av elektronisk Utvikle e-resept/fm for håndtering av H-resepter fra Gjennomføring sykehus NY oppgjørsløsning for H-reseptlegemidler, gjennom e-resept. E-helse Helsekort for gravide Konsept NY Utrede behov, gevinster, løsningsmuligheter (målbilde) og gjennomføringsplan for nytt elektronisk helsekort for gravide. Ny teknologi AMK Gjennomføring NY En inngått avtale med teknologileverandør NIKT HF Helse Sør-Øst RHF Må avklares Prehospitale tjenester (EPJ) Konsept NY Konseptutredning NIKT HF Implementere sykemelding til NAV på sykehus (realisering Gjennomføring av EKHO) NY Løsningsdesign. Pilotering NIKT HF Forvaltning av fristbrudd Konsept NY Felles IKT løsning for 12 avviksmeldinger Konsept NY Prosjektet skal digitalisere arbeidsprosessene, slik at HELFO i større grad er rustet til å håndtere Vurdere hvilke en markant meldeordninger økning i tilmeldte knyttet til fristbrudd. avviksmeldinger som egner seg til å inngå i en HDIR felles-løsning. Vurdere IT-arkitektur knyttet til en felles meldeordning. Se på hvordan en felles meldeordning kan utvikles og forvaltes både faglig og teknisk HDIR HelseCERT: Oppgradering av HelseCSIRT til HelseCERT Gjennomføring NY 1 2 Fase 1 av tilpasninger i e-resept gjøres tilgjengelig for aktørene ( ). Testfase NHN aktørene av fase 1 (avsluttet ). Fase 2 av tilpasninger i e-resept gjøres tilgjengelig Utvikle løsning for nettapotek Gjennomføring NY for Etablere aktørene program ( ). (Q1 16). Synkronisere pågående prosjekter (edår og Automatisk tildeling E-helse av fødselsnummer). Etablere prosjekt for å ivareta helsesektorens interesser inn mot Program om grunndata om personer i helse- og omsorgssektoren Konsept NY N/A Skattedirektoratets moderniseringsarbeid for Folkeregisteret (herunder kartlegging av E-helse 10 Fritt behandlingsvalg Gjennomføring Utvikle IKT-verktøy som bidrar til å skape pasientens helsetjeneste, ivaretar kvalitet og HDIR pasientsikkerhet, understøtter mer effektiv ressursbruk, samhandling og 11 EPJ-løftet Gjennomføring informasjonsformidling mellom aktører i sektoren. E-helse 12 Innføre e-resept i regionale helseforetak Gjennomføring Innføre e-resept hos nye rekvirentgrupper Planlegging Utvikle og innføre multidose i e-resept nasjonalt Gjennomføring Innføre e-resept ved alle HF i Helse Sør-Øst, Helse Midt og Helse NordHelsedirektoratet bistår Innføre helseregionen e-resept hos nye som rekvirentgrupper har prosjektleder- (PLO og og gjennomføringsansvar nye aktører). Helsedirektoratet for innføringene tilbyr E-helseRHFene forskrivningsmodulen (FM) vederlagsfritt til EPJ-leverandører som ønsker e- reseptfunksjonalitet.hdir. Koordinere og følge opp EPJ koordinerer leverandørenes aktiviteter utviklingsplaner for utvikling, for test multidosefunksjonalitet. og godkjenning av E-helse Gjennomføre test og pilotering av multidose i e-resept med nye EPJ-lev., for deretter å innføre løsningen nasjonalt. E-helse 15 PLO Meldingsutveksling Gjennomføring Gjennomføre Prosjektet videreføres pilotering, i 2016 forankre da det løsningen, gjenstår videre bidra til utredninger utbredelse. og tekniske E-helse 17 Modernisering IPLOS Gjennomføring løsningsalternativer ifm tilbakemeldingssløyfa. Dette betyr at det må gjøres noen tilpasninger Utarbeide plan hos for IT-leverandørene gjennomgang av og eksisterende kommunene meldingsstandarder før test alle landets for kommuner. å vurdere HDIR mulighet for gjenbruk på nye områder og brukergrupper for å redusere antall 19 Standarder: Gjennomgang og konsolidering av eksisteredne Gjennomføring meldingsstandarder meldingstyper. E-helse 21 Program for infrastruktur (FIA) Planlegging Utrede tiltak på mellomlang sikt for: Samhandlingsplattform, sikkerhetsinfrastruktur og grunndata 23 Prio2 Realisering Ferdigstillelse Justeringer og forbedringer i kodeverk og rapportering til det enkelte helseforetak, samt til HDIR offentlig statistikk og kvalitetsindikatorer. Integrere diagnoseveilederne for fastlegene i 24 Pakkeforløp for kreft (investering og forvaltning/drift) Planlegging deres Det skal EPJ. arbeides Dette sees med nå følgende i sammenheng prosjekter med, i 2016 og i innenfor samarbeid foreslått med prioriteringsveilederne budsjett: Klinisk HDIR relevant tilbakemelding for NPR, Daglig oppdatert NPR, Mer effektiv rapportering med NPR 25 Modernisering av NPR Gjennomføring som Kodeverk nøkkelregister, og informasjonsmodell Utvide NPR til i å Norge. omfatte Nøkkelstatistikk privatfinansierte for akuttmedisinske spesialisthelsetjenester. tjenester i HDIR Norden Felles nordisk-amerikansk benchmark for akuttmedisin inkl. STEMI, E-helse

23 Spørsmål: Hvor mange prosjekter treffer leverandørene pr. NUIT prioritering? Hvor mange av disse er nye? Hvordan er fordelingen av prosjekter som er planlagt i 2016? Hva er den respektive fordelingen av prosjekter mellom «fastlege», «pleie og omsorg» og «spesialist systemer»?

24 Spørsmål: Hvor mange prosjekter er det usikkerhet rundt vedr. EPJ-avhengighet? ID1 Prosjekt-/programnavn Fase for 2016 NUIT 2015 NUIT 2016 PAS/EPJ 2016 PAS/EP Min journal - Helse Sør-Øst Gjennomføring NY 2 2 Utvikle e-resept/fm for håndtering av H-resepter fra Gjennomføring sykehus NY Ny teknologi AMK Gjennomføring NY 2 2 Implementere sykemelding til NAV på sykehus (realisering Gjennomføring av EKHO) NY HelseCERT: Oppgradering av HelseCSIRT til HelseCERT Gjennomføring NY Fritt behandlingsvalg Gjennomføring Program for infrastruktur (FIA) Planlegging Vestlandspasienten Helse Vest Gjennomføring edår - Elektronisk innrapportering til Dødsårsaksregisteret Konsept Fødselsepikrise helsestasjonstjenesten Planlegging Henvisning mellom HF Avslutning xx1 Gjennom-/ Fastlegeprosjektet, migrering av fastlege-løsningen Realisering fra NAV til Helsedirektoratet NY xx2 Diagnosekoder ved rekvirering av antibiotika på resept Planlegging NY 1 2 1

25 Spørsmål: Hvordan er prosjektene fordelt innenfor forskjellige prosjektfaser i 2016 med avhengighet til EPJ? ID1 Prosjekt-/programnavn Fase for Innføre e-resept hos nye rekvirentgrupper Planlegging 24 Pakkeforløp for kreft (investering og forvaltning/drift) Planlegging 69 EPJ i PLO (forstudie/forprosjekt) Planlegging xx3 Digitale tjenester til kommune-norge (Helsestasjon Planlegging og pleie og omsorg) xx4 Modernisering IPLOS Konsept xx5 Modernisering IPLOS Planlegging

26 Informasjonsbehov fra virksomhetene(prosjektene) Hvilke prosjekter har avhengighet/grensesnitt mot EPJ leverandørene I hvilket omfang vil det kreve ressurser fra den enkelte leverandør Når er det behov for leverandørenes involvering Hvilken prioritet har prosjektene Kritiske avhengigheter

27 Oppsummering Felles forståelse av NUIT listen Prioriteringer og balansering Koordinering og samordning av prosjekter Møtearenaer Kvalitetssikring

28 Sak 82/15 Orientering om videre arbeid med nasjonal styringsmodell for e-helse. Inga Nordberg, Helsedirektoratet Forslag til vedtak/anbefaling: NUFA tar saken til orientering og ber Nasjonalt Porteføljekontor ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Kl E-helsegruppen

29 Videre arbeid med styringsmodell Inga Nordberg, Nasjonalt porteføljekontor NUFA-møte 3. desember

30 Justert styringsmodell f.o.m HOD Direktoratet for e-helse Nasjonalt e-helsestyre Tilrår nasjonal e-helsestrategi og modell for forvaltningsstyring. Tilrår prioritering av nasjonal portefølje. SG for forprosjekt én innbygger én journal. NUIT (strategiutvalg) Strategi, forvaltningsstyring, porteføljestyring inkl. prioritering. NUFA (fagutvalg) Helsefaglige behov, arkitektur, kodeverk, standarder. Avhengigheter i porteføljen

31 Nasjonal styringsmodell for e-helse: Overordnet plan for 2016 Nasjonal e-helseportefølje Prosess St. Prop. 1 Oppdrags- og tildelingsbrev fra HOD Utkast til Oppdrags- og tildelingsbrev fra HOD Endelig prioritering for 2017 Statsbudsjett fremlegges NSE NUIT NUFA NUFA NSE NUIT 3.3 Første møtet i Nasjonalt e-helsestyre blir februar NSE 16.9 NUFA NUFA NSE April? Innspill til St. prop. 1 for 2017 NUIT 26.5 NSE 6.6 Foreløpig prioritering for

32 Styringsmodellen innebærer en tredelt rolle for de nasjonale fora Rapporten Styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgstjenesten anbefaler et tredelt ansvar for NUFA, NUIT og e-helsestyret; 1) Strategi, 2) Porteføljestyring, og 3) Forvaltning. De nasjonale fora vil involveres på ulike nivå innen de tre områdene, og mandat og representasjon skal videreutvikles i 2016 for å reflektere dette. 1. Nasjonal strategi for e-helse (fireårig, inkl. årlig revidering) Strategien legger føringer for porteføljen Strategien legger føringer for forvaltning av nasjonale løsninger 2. Porteføljestyring av nasjonale e-helseinitiativ Porteføljestyring og forvaltningsstyring har gjensidige avhengigheter 3. Forvaltningsstyring av nasjonale løsninger

33 Fokus i 2016 vedrørende videreutvikling av styringsmodellen Videreutvikle nasjonale fora Utarbeide mandat for Nasjonalt e-helsestyre. Utpeke leder og representanter. Etablere årshjul og møteplan for Nasjonalt e-helsestyre, NUIT og NUFA. Koordinere med behov fra «forprosjekt én innbygger - én journal» Revidere mandat og representasjon i NUIT og NUFA 1. Nasjonal strategi Utarbeide strategi og handlingsplan for Utarbeide forslag til nye finansieringsmodeller for utvikling og forvaltning Kontraktstrategi Anskaffelsesstrategi 2. Nasjonal porteføljestyring Vurdere konsekvens av strategi for nasjonal e-helseportefølje Utarbeide definisjon og prioriteringskriterier for porteføljen Utarbeide forslag til oppfølging av gevinstrealisering Styrke arkitekturstyringen 3. Nasjonal forvaltningsstyring Utarbeide overordnet plan for etablering av nasjonal forvaltningsstyring Utarbeide forvaltningsprosess og etablere relevante fora for helsenorge.no (pilot)

34 Sak 84/15 En innbygger en journal Orientering styrebeslutning og videre arbeid Christine Bergland, Helsedirektoratet Kl E-helsegruppen

35 Utredning «Én innbygger én journal» NUFA 3. desember 2015

36 Anbefaling og sammendrag i forstudiens toppdokument Helsedirektoratets innstilling til Helse- og omsorgsdepartementet er at en felles, nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten bør være målbilde og utviklingsretning for realisering av målene knyttet til «Én innbygger én journal». En felles, nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester bør være startpunktet for utviklingsretningen. Spesialisthelsetjenesten skal aktivt delta i utvikling av en felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og tilpasse seg krav som styrker samhandlingen mellom aktørene og som bidrar til best samfunnsøkonomisk realisering av «Én innbygger én journal». Anbefalt utviklingsretning og startpunkt forutsetter nasjonal styring som stiller tydelige føringer og krav for IKT-utviklingen i virksomhetene. 3

37 KONSEKVENS KONSEKVENS KONSEKVENS Sammendrag av revidert risikovurdering Konsept 4 Konsept 9 Konsept 8 Alvorlig Alvorlig Alvorlig Stor Stor Stor Middels Middels 6 5 Middels Lav Lav Lav Usannsynlig Mulig Trolig Svært høy SANNSYNLIGHET Usannsynlig Mulig Trolig Svært høy SANNSYNLIGHET Usannsynlig Mulig Trolig Svært høy SANNSYNLIGHET 4

38 Sak 86/15 Drøfting «felles legemiddeloversikt» Amund Lundgård, Hdir/PL (Oppfølgingspunkt NUFA 17.sept., Sak 63/15) Forslag til vedtak/anbefaling: NUFA tar prosjektets vurderinger av innhold, prioriteringer og konseptalternativer til etterretning og ber prosjektet ta med seg innspillene videre i avslutningen av Konseptfasen. Kl min presentasjon 15 min drøfting E-helsegruppen

39 Felles legemiddelliste Status og foreløpige vurderinger NUFA, 3. desember 2015

40 Agenda Kort oppsummering av fremdrift og status Gjennomgang av behovskartlegging og avgrensninger «Felles» - Aktører, prosesser, roller og ansvar «legemiddelliste» - Innhold / informasjonsarkitektur Foreløpige vurderinger av konseptalternativene

41 Legemiddelmeldingen - Overordnet konseptbeskrivelse «en felles infrastruktur som tilgjengeliggjør legemiddelopplysninger fra både primær- og spesialisthelsetjenesten». En løsning som skal gi helsepersonell sikker tilgang til hvilke legemidler pasientene bruker (LIB) tidligere behandling hvilke legemidler man ikke bør bruke pga allergier eller tidligere behandlinger med lav effekt Plan for pågående behandling inkl neste tidspunkt for evaluering, doseendring e.l. Meld. St. 28 ( ) «Riktig bruk bedre helse» - Legemiddelmeldingen Informasjonen vil være grunnlag for beslutningsstøtte for å velge fremtidig behandling å følge utviklingen i legemiddelbruk på befolkningsnivå og til kvalitetssikring og forskning (sekundærbruk) Personvern, informasjonssikkerhet og innbyggers egen tilgang til opplysningene må være en integrert del av utvikling og innføring. Prosjektet Felles legemiddelliste: Hvordan oppnå best mulig effekt på kort- til mellomlang sikt?

42 Overordnet fremdriftsplan for Konseptfasen - utrede alternative konsepter og identifisere det prosjektet som i størst utstrekning gir måloppnåelse og tilfredsstiller virksomhetens sektorens behov.

43 «Felles» - Aktører, prosesser, roller og ansvar

44 Pasientscenarier - grensetilfeller mtp. avgrensninger Innenfor konseptfasens omfang ( ) Alle øvrige legemidler forordnet via allmennhelsetjenester (tannlege, helsestasjon etc) og spesialisthelsetjenester (dagbehandling, poliklinikk etc) Utenfor konseptfasens omfang Intern forordning for pasienter innlagt på institusjoner i spesialisthelsetjenesten All legemiddelbehandling med lang virkningstid etter at pasienten har forlatt spesialistinstitusjon kan potensielt interagere med legemidler som blir gitt senere og bør være inkludert i Felles legemiddelliste Eksempler: Dagbehandling. F.eks repeterende cytostatikakurer og legemidler som blir gitt i smertepoliklinikk. Ambulerende team i spesialisthelsetjenesten. F.eks palliativ tjeneste, diabetesoppfølging og psykiatrisk behandling. Pasienten er ikke innlagt på sykehuset, men legemiddelbehandlingen koordineres og administreres av spesialisthelsetjenesten Legemidler med lang virkningstid gitt innlagt pasient. F.eks depotsprøyter med antipsykotika.

45 Ansvar for pasientens legemiddelliste Ny Endret Seponert Fastlege Sykehus Rehab, sykehjem Hjemmesykepleie Fastlege LiB Blodtrykksmedisin Hjertemedisin Antidepressiva Sovemidler LiB Blodtrykksmedisin Hjertemedisin Antidepressiva Sovemidler NY Smertestillende LiB ENDRET Blodtrykksmedisin Hjertemedisin Antidepressiva SEP Sovemidler ENDRET Smertestillende (sep. ved utskriving) LiB Blodtrykksmedisin Hjertemedisin Antidepressiva LiB Blodtrykksmedisin Hjertemedisin Antidepressiva Behandlingsansvaret innbefatter ansvar for legemiddellisten Ansvaret inkluderer: o At legens nye ordinasjoner/ endringer ikke medfører kjente interaksjoner eller legemiddelreaksjoner. o At legen gjør en medisinskfaglig vurdering på andre legers ordinasjoner (men ikke nødvendigvis en full legemiddelgjennomgang), basert på egne kvalifikasjoner. Det kontaktes aktuell grenspesialitet/ fastlege om det skulle være usikkerhet/ spørsmål. o Om ingen spørsmål eller usikkerhet videreføres andre legers ordinasjoner uten endringer (stafettpinne). o Legen har ansvar for ny og endret legemiddelliste inntil overføring til neste aktør i helsetjenesten.

46 Helsedirektoratets rundskriv IS-7/2015 Legemiddelhåndteringsforskriften med kommentarer 5. Informasjon om legemiddelbruk En oppdatert og samstemt liste over legemidler i bruk skal, i forståelse med pasienten, alltid følge pasienten ved skifte av omsorgsnivå. Bestemmelsen gjelder for hele helsetjenesten, både offentlig og privat helsetjeneste, den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten, og for samhandlingen mellom tjenestenivåene. Det er viktig å sikre riktig informasjon om legemiddelbruk ved skifte av omsorgsnivå, men også ved overflyttinger mellom virksomheter innen samme omsorgsnivå. En oppdatert og samstemt legemiddelliste betyr at legemiddellisten skal være kvalitetssikret i forbindelse med overflyttingen.

47 Fastlegens ansvar Legemidler i bruk: Antiarytmikum ACE hemmer Slyngediuretika Sovemiddel Antipsykotika Smertestillende Øyedråper (miotika) Ordinert/ endret av: Kardiolog Fastlege Psykiater Legevaktslege Øyelege Fastlegen skal ikke godkjenne andre legers endringer i pasientens legemiddelliste (ikke redaktør) Fastlegen har likevel overordnet ansvar for legemiddellisten og skal gjøre legemiddelgjennomgang når dette anses nødvendig ut fra medisinskfaglig vurdering (Fastlegeforskriften 25). Legemiddelgjennomgang gjøres ved behov også av sykehjemsleger og andre grenspesialiteter (geriater/ indremedisiner), men ikke forskriftsfestet som for fastleger. Eksempel på hvordan LiB kan være satt sammen av legemidler fra ulike grenspesialister Endringer i ordinasjon meldes i dag til fastlegen gjennom bl.a. PLO-melding og epikrise, samt kopi av utleveringsmelding fra apotek. Dette er foreløpig vurdert tilstrekkelig også for felles legemiddelliste.

48 «legemiddelliste» - Innhold / informasjonsarkitektur

49 «legemiddelliste» - Innhold / informasjonsarkitektur Legemiddelmeldingen Grunnleggende innhold E-resept informasjonsmodell antas å være utgangspunkt ved realisering Utvidet innhold: Prioritert, Kan vente, Skal utelates

50 Felles Legemiddelliste Grunnleggende innhold Legemidler i bruk (LiB) + forbruksmateriell Ordinerte legemidler Næringsmidler og kosttilskudd Forbruksmateriell Historiske legemidler Tidligere ordinerte og utleverte legemidler Kritisk info Kritisk info (legemiddelreaksjoner, allergier og implantater) Utvidet innhold

51 Felles Legemiddelliste Utvidet innhold Legemidler i bruk (LiB) + forbruksmateriell Historiske legemidler Kritisk info Prioritert Plan for behandlingen Rekvirentens vurderinger Pasientstatus Egeninitierte legemidler Kan vente Vaksiner Etterlevelse Effekt og bivirkninger Utvidet innhold Skal utelates Spørsmål og svar mellom helsepersonell Supplerende undersøkelser

52 Konseptalternativer - foreløpige vurderinger

53 Konseptalternativer kort og mellomlang sikt Kilder for konseptalternativer - utvalg Konseptalternativer 2011 HOD/sektoren: Høring/Prop. 89 L - etablering av Nasjonal kjernejournal Nasjonal IKT : Sluttrapport Analysefase for Medikasjonstjenesteprosj HOD/sektoren: Høring - forslag til forskrift om nasjonal kjernejournal Helsedirektoratet: Elektronisk forskrivning og oversikt over legemiddelopplysninger i PLO. Behov og alternative løsningsforslag Helse Sør-Øst: Prinsipper og målarkitektur for samspill mellom kliniske applikasjoner i Helse Sør-Øst Helsedirektoratet: Utredning farmasøyttjenester og etterlevelse av legemiddelbehandling FHI: Forstudie for modernisering og utvidelse av Reseptregisteret Helsedirektoratet: Forprosjektrapport Felles resept- og legemiddelvisning for innbygger Min helse 2015 Helsedirektoratet: Utredningen «Én innbygger én journal» - konseptbeskrivelser mm. Helsedirektoratet: PLO-meldinger revisjon v2.0. Universitetet i Agder, Masteroppgave: Evaluering av pilotprosjektet «Legemidler i bruk» i «Reseptformidleren» Legemiddelverket: Forslag om forlenget gyldighet på resepter Helsedirektoratet m.fl: Erfaringer fra pilotprosjektet for Multidose Erfaringer fra e-resept og Kjernejournal Andre land? 1. Kjernejournal og e-resept nasjonalt innført 2. LiB (M25) for alle pasienter a) Dagens M25 b) Utvidet M25 c) Utvidet M25 m/kj integrert 3. Nasjonal legemiddeltjeneste 4. Felles legemiddeljournal/ - system/-kurve 5. PLO-meldinger / andre direktesendte meldinger Vurdert som relevant å utrede innenfor rammebetingelsene Utredning avsluttet. Vurdert som ikke realistisk gjennomførbart innenfor kort- til mellomlang sikt

54 Tiltak felles for alle ambisjonsnivå Informasjon og opplæringstilbud Gjennomføring av opplæring Styrke delingskultur og medansvar for pasientens legemidler Ta IKT-verktøyene i bruk Kontinuerlig oppfølging mtp. anbefalt praksis Forutsetter sterkt lokalt helsefaglig eierskap

55 1. Kjernejournal og e-resept nasjonalt innført Konseptbeskrivelse og hovedtiltak Økte ressurser til akselerert innføring av dagens kjernejournal og e-resept, både geografisk og til nye brukergrupper (tannleger, kommunale helse- og omsorgstjenester, m.fl.). Fokus på enhetlige rutiner for bruk av e-resept og kjernejournal som kilder til legemiddelinformasjon, samt innføringsstøtte for utbredelse av samstemmingsmodulen. Målbilde: E-resept innført nasjonalt til alle rekvirenter, samt legemidler-i-bruk (M25) innført etter dagens plan for pasienter som mottar helsetjenester i hjemmet. Kjernejournal innført nasjonalt til alle aktører og relevante helsepersonellgrupper. Samstemmingsmodulen i bruk hos alle aktører og relevante helsepersonellgrupper hvis ikke komplett liste med strukturert legemiddelinformasjon tilgjengelig i EPJ legemiddelmodul. Hovedtiltak EPJ: Utvikling av e-resept-støtte i EPJ-systemer (egen legemiddelmodul eller Forskrivningsmodulen). Hdir/EPJ: Ferdigstille e-resept v2.5, deretter forvaltning, ingen større ny versjon. Hdir: Innføre e-resept til alle rekvirenter («fjerne» papirresept). Hdir: Innføre LiB (M25) for pasienter som mottar helsetjenester i hjemmet jfr. dagens plan EPJ: Utvikling av integrasjon mot kjernejournalportal i nye EPJ-systemer*. Hdir: Innføre kjernejournal videre nasjonalt i akuttmedisinsk kjede, samt til øvrige aktører med legemiddelansvar. Hdir: Forvaltning/videreutvikling av KJ etter gjeldende prioritering i NUIT (inkl. ad-hoc tett integrasjon med EPJ). Hdir: Promotering og innføring av samstemmingsmodulen (EPJ-løftet). Opsjoner: 1. Pasientens egenregistrerte legemidler via KJ-portal og helsenorge.no 2. Ferdigstille felles visning av legemiddelinformasjon til innbyggere fra kjernejournal og RF. * Inkluderer ikke nasjonal implementering av støtte for strukturert legemiddelinformasjon fra kjernejournal til EPJ («tett integrasjon») Oversiktsfigur Innrapportering (pseudonymisert) Apotek PLO-LiB Resepter Utleveringer Reseptreg. PLO-LiB Resepter Utleveringer RF FM/LM Manuell samstemming Fordeler / ulemper sett mot mål om «felles legemiddelliste» EPJ Etterlevelse/ effekt. Lokal LM-historikk Kopi av: EPJ KJ (portal) PLO-LiB Resepter Utleveringer. Legemiddelhistorikk (3år) Kritisk info KJ Innbyggerportal Egne legemidler Barns legemidler Tilgang v/ fullmakt + Grunnleggende innhold for en prioritert gruppe pasienter + Tilnærmet all legemiddelinformasjon elektronisk (alle resepter og utleveringsmeldinger) + Helsepersonell uten forskrivningsrett får tilgang til å se legemiddelinformasjon gjennom KJ + Ytterligere forenkling av legemiddelsamstemming ift dagens situasjon + Gjenbruk av eksisterende løsninger og grensesnitt + Innenfor dagens rammebetingelser (juridiske, tekniske og organisatoriske) Ny Endres Ingen «felles legemiddelliste» for alle pasienter Manuell samstemming ved hver pasientkontakt (men understøttet av samstemmingsmodulen) Merarbeid for enkelte grunnet bla. tilbakekalling av andre sine resepter Fremdeles to løsninger som brukere og leverandører må forholde seg til

56 2a. Dagens LiB (M25) for alle pasienter Konseptbeskrivelse og hovedtiltak Gjennomføre nasjonal innføring av e-resept og Kjernejournal, og i tillegg innføre dagens Legemidler-i-bruk (M25)-melding for alle pasientgrupper og for alle rekvirenter og øvrig helsepersonell. Målbilde: E-resept og Kjernejournal innført nasjonalt til alle aktører og relevante helsepersonell. Dagens Legemidler-i-bruk (M25) brukes for alle pasienter som «felles legemiddelliste». Pasient får entydig oversikt over gjeldende ordinasjon via helsenorge. Hovedtiltak Hdir: innføre e-resept og Kjernejournal iht konseptalternativ 1. Hdir: Innføre Legemidler-i-bruk (M25) for alle helsepersonell og pasientgrupper. RF: Endre M25-håndtering alle med full rekvireringsrett kan sende M25 EPJ LM/FM: Tilpasse legemiddelmoduler: tvungen til endret M25-håndtering i RF Hdir: Utvide Helsenorge.no til å vise M25 og tilgang til å vise barns legemiddelinformasjon Oversiktsfigur Kilde? EPJ, RF eller KJ? Apotek Les LiB Utleveringer Reseptreg. LiB for Alle PLO-LiB Dagens RF-funksj. RF Manuell samstemming FM/LM EPJ Etterlevelse/ effekt. Lokal LM-historikk EPJ Kopi av LM-aktivitet KJ (portal) Legemiddelhistorikk (3år) Kritisk info KJ Innbyggerportal Egne legemidler Barns legemidler Tilgang v/ fullmakt Ny Endres Opsjoner: 1. LiB-melding brukes for grunnlag for rapportering til fornyet Reseptregister for sekundærbruk. Rapporteringskilde er uavklart. Fordeler / ulemper sett mot mål om «felles legemiddelliste» + Grunnleggende innhold for alle pasienter + Vesentlig reduksjon i omfanget av manuelle samstemmingsprosesser. + I hovedsak kun tilpasning av eksisterende og kjente løsninger med etablerte rutiner + Rapportering på bakgrunn av LiB (M25) til sekundærbruk gir høyere datakvalitet og mer komplett datagrunnlag (opsjon) - Ikke støtte for «tvungen» samstemming og oppdatering av LiB, risiko for «løse» resepter - Gjenstående EPJ-leverandører må utvikle samme funksjonalitet i sine respektive legemiddelmoduler som allmennhelse-leverandørene har gjort, lite gjenbruk på tvers. - Kjernejournal portal må aktivt benyttes for noen informasjonselementer - Kjernejournal portal er eneste kilde for helsepersonell uten rekvisisjonsrett - Helsepersonell må fortsatt eksplisitt laste ned fra og sende til eksterne kilder (RF og KJ)

57 2b. Utvidet LiB (M25 ) for alle pasienter Konseptbeskrivelse og hovedtiltak Gjennomføre nasjonal innføring av e-resept og Kjernejournal, og i tillegg videreutvikle og innføre Legemidler-i-bruk (M25)-melding for alle pasientgrupper og for alle rekvirenter og øvrig helsepersonell. Målbilde: E-resept og Kjernejournal innført nasjonalt til alle aktører og relevante helsepersonell. Revidert Legemidler-i-bruk (M25) brukes for alle pasienter som «felles legemiddelliste». Pasient får entydig oversikt over gjeldende ordinasjon. Hovedtiltak Hdir: innføre e-resept og Kjernejournal iht konseptalternativ 1. Hdir: Innføre Legemidler-i-bruk (M25) for alle helsepersonell og pasientgrupper. Hdir: Justeringer av M25-spesifikasjon for endret/nytt innhold* EPJ LM/FM: Tilpasse legemiddelmoduler til oppdatert M25. Hdir: Utvide Helsenorge.no til å vise M25 og tilgang til å vise barns legemiddelinformasjon Oversiktsfigur Kilde? EPJ, RF eller KJ? Apotek Les LiB Utleveringer Reseptreg. LiB for Alle Utleveringer PLO-LiB Dagens RF-funksj. RF Manuell samstemming FM/LM EPJ Etterlevelse/ effekt. Lokal LM-historikk EPJ Kopi av LM-aktivitet KJ (portal) Legemiddelhistorikk (3år) Kritisk info KJ Innbyggerportal Egne legemidler Barns legemidler Tilgang v/ fullmakt Ny Endres Opsjoner 1. Rekvirenter kan dokumentere utleveringer vha utleveringsmelding til RF/KJ 2. LiB-melding brukes for grunnlag for rapportering til fornyet Reseptregister for sekundærbruk. Rapporteringskilde er uavklart. Fordeler / ulemper sett mot mål om «felles legemiddelliste» + Utvidet innhold for alle pasienter + «Tvungen» samstemming reduserer vesentlig omfanget av manuell oppgaver + Rekvirenter med begrenset rekvisisjonsrett kan inkluderes i samhandlingen + I hovedsak kun tilpasning av eksisterende og kjente løsninger med etablerte rutiner + Rapportering på bakgrunn av LiB (M25) til sekundærbruk gir høyere datakvalitet og mer komplett datagrunnlag (opsjon) - Alle EPJ-leverandører må utvikle samme funksjonalitet i sine respektive legemiddelmoduler, lite gjenbruk på tvers. - Kjernejournal portal må aktivt benyttes av alle for noen informasjonselementer - Kjernejournal portal er eneste kilde for helsepersonell uten rekvisisjonsrett - Helsepersonell må fortsatt eksplisitt laste ned fra og sende til eksterne kilder (RF og KJ) * Mulig tilleggsinformasjon inkluderer blant annet; effekt, etterlevelse, interaksjonsvurderinger, plan for behandling (opptrapping/nedtrapping), plan for revurdering, LiB-ansvar,

58 2c. Utvidet LiB (M25 ) for alle pasienter, KJ tett integrert Konseptbeskrivelse og hovedtiltak Gjennomføre nasjonal innføring av e-resept og Kjernejournal, og i tillegg videreutvikle og innføre Legemidler-i-bruk (M25)-melding for alle pasientgrupper og for alle rekvirenter og øvrig helsepersonell. Legemiddelhistorikk og relevant kritisk info fra kjernejournal tilbys strukturert til integrasjon i EPJenes legemiddelmodul eller forskrivningsmodulen. Målbilde: E-resept og Kjernejournal innført nasjonalt til alle aktører og relevante helsepersonell. Revidert Legemidler-i-bruk (M25) brukes for alle pasienter som «felles legemiddelliste». Pasient får entydig oversikt over gjeldende ordinasjon. Legemiddelhistorikk og kritisk info er tilgjengelig fra Kjernejournal direkte i legemiddelmodul. Hovedtiltak Hdir: innføre e-resept og Kjernejournal iht konseptalternativ 1. Hdir: Innføre Legemidler-i-bruk (M25) for alle helsepersonell og pasientgrupper. Hdir: Justeringer av M25-spesifikasjon for endret/nytt innhold* EPJ LM/FM: Tilpasse legemiddelmoduler til oppdatert M25. Hdir: Utvide Helsenorge.no til å vise M25 og tilgang til å vise barns legemiddelinformasjon Hdir: Kjernejournal utvides med mulighet for dokumentasjon av annen nødvendig tilleggsinformasjon* innenfor dagens rammebetingelser. KJ-portal, legemiddelmoduler/fm og helsenorge.no utvides for å vise og endre denne informasjonen. Hdir: Tilby KJ-tjenester for legemiddelhistorikk, kritisk info og utvidet innhold til legemiddelmoduler, samt aktiv LiB for de uten lesetilgang til RF. EPJ LM/FM: Tilpasse legemiddelmodul til å bruke KJ-tjenester Opsjoner (alle opsjoner samlet utgjør alternativ 2c): 1. Intern forordning i primærhelsetjenesten rapporteres til KJ via Legemidler-i-bruk (M25). 2. Rekvirenter kan dokumentere utleveringer vha utleveringsmelding til RF/KJ 3. LiB-melding brukes for grunnlag for rapportering til fornyet Reseptregister for sekundærbruk. Rapporteringskilde er uavklart. Oversiktsfigur Kilde? EPJ, RF eller KJ? Apotek Les LiB Utleveringer Reseptreg. LiB for Alle Utleveringer PLO-LiB All aktiv LM-funksj. RF FM/LM Fordeler / ulemper sett mot mål om «felles legemiddelliste» EPJ Etterlevelse/ effekt. Lokal LM-historikk Historisk LM-info Kritisk Info EPJ Egenreg. Legemidler Relevant ekstra info Kopi av LM-aktivitet KJ (portal) Historisk LM-info Kritisk info Egenreg. legemidler + Ytterligere utvidet innhold for alle pasienter + «Tvungen» samstemming reduserer vesentlig omfanget av manuell oppgaver + Rekvirenter med begrenset rekvisisjonsrett kan inkluderes i samhandlingen + Større del av helsepersonellets IKT-oppgaver utføres i en enhetlig arbeidsflate (EPJ) + Rapportering på bakgrunn av LiB (M25) til sekundærbruk gir høyere datakvalitet og mer komplett datagrunnlag (opsjon) - Alle EPJ-leverandører må utvikle samme funksjonalitet i sine respektive legemiddelmoduler, lite gjenbruk på tvers. - Helsepersonell må fortsatt eksplisitt laste ned fra og sende til eksterne kilder (RF og KJ) KJ Innbyggerportal Egne legemidler Barns legemidler Tilgang v/ fullmakt Egeninit. legemidler Ny Endres * Mulig tilleggsinformasjon inkluderer blant annet; effekt, etterlevelse, interaksjonsvurderinger, plan for behandling (opptrapping/nedtrapping), plan for revurdering, LiB-ansvar,

59 Foreløpig samlet vurdering Resultatmål 1. Alle rekvirenter oppdaterer felles LiB i tilnærmet sanntid Nåværende planer * Alt. 1 Alt. 2a Alt. 2b Alt. 2c 2. En komplett oversikt over pasientens legemiddelinformasjon (iht avgrensninger) er tilgjengelig for alle helsepersonell med tjenstlig behov 3. Alle helsepersonell med tjenstlig behov har mulighet for å strukturert sammenstille siste felles LiB med intern LiB i lokal legemiddelmodul 4. Pasienten og pårørende har elektronisk tilgang til legemiddelinformasjon 5. Enkel pålogging og høy brukervennlighet 6. Tilgjengelig 24/7 i hele landet Samlet vurdering * Prioritert i NUIT e-resept i regionale helseforetak, e-resept hos nye rekvirentgrupper, multidose i e-resept nasjonalt, Nasjonal innføring av kjernejournal i akuttmedisinsk kjede. Full gevinst av nåværende planer kan ikke forventes før om 4-5 år.

60 Foreløpig vurdering av risiko Risikoområder Gjennomføring Gjenbruk av eksisterende løsninger og leveransemodell Avhengighet mellom parallelle tiltak i prosjektet Avhengighet til enkeltleverandører Avhengighet til utestående juridiske avklaringer Mulig oppstartstidspunkt og gjennomføringstid mtp. 0-5år Nåværende planer Alt. 1 Alt. 2a Alt. 2b Alt. 2c Innføring/bruk Endringsvilje antar størst opplevd endring i spesialisthelsetjenesten Avhengighet til samtidig innføring mtp. geografi eller aktørgrupper Varighet på overgangs/innføringsperiode før opplevd nytte Omfang av aktører/scenarier som medfører ikke samstemt-lib Opplevd støtte ift dagens arbeidsprosesser og ansvarsforhold Opplevd ulempe ift endring av arbeidsprosesser Robusthet ift feil i bruk Mulig oppstartstidspunkt og gjennomføringstid mtp. 0-5år

61 Foreløpig vurdering av kost/nytte Alle konseptalternativer er forutsatt at vil gi vesentlig helsegevinst Alle konseptalternativer gir positiv økonomisk gevinst Økonomisk gevinst fordeles på (ikke rangert) Fastlegene Kommunene Helseforetakene Privatpraktiserende legespesialister Privatpraktiserende tannleger Innbygger Staten Apotekene Helseforetakene og kommunene får vesentlig økt økonomisk gevinst i Alt. 2c, for de øvrige er det gradvis økning i tråd med måloppnåelse Økonomisk gevinst i form av frigjort tid antas brukt til kvalitetsheving og økt aktivitet fremfor direkte reduksjon av kostnader.

62 Kriterier for anbefaling av alternativ - Kost/nytte og risikovurdering Når kan en forvente at maksimalt potensielle nytte blir nådd? Lite sannsynlig å forvente full effekt av dagens E-resept og Kjernejournal innføring før om 4-5 år. Når kan en forvente at «Felles legemiddelliste» blir erstattet av «Én innbygger - én journal»? Om fem år I løpet av 5-10 år? Etter 10 år? Prosjektet legger til grunn at gevinster av etableringen av Felles legemiddelliste kan realiseres ut 2025.

63 Spørsmål eller innspill?

64 Sak 87/15 Drøfting «samhandling» Georg F. Ranhoff, Hdir Erik Hedlund, Hdir Forslag til vedtak/anbefaling: NUFA tar prosjektets vurderinger av innhold, prioriteringer og konseptalternativer til etterretning og ber prosjektet ta med seg innspillene videre i avslutningen av konseptutredningen Kl min presentasjon 35 min drøfting E-helsegruppen

65 Program for felles infrastruktur Bedre samhandlingen på kort til mellomlang sikt Helsedirektoratet, 3. desember 2015

66 Orientering om prosjekt FIA Samhandling Bakgrunn Prosjektorganisering Gevinster Tiltak / gjennomføring Felles meldingsforvaltning Samhandling 3. desember

67 Bakgrunn Samhandling 3. desember

68 Riksrevisjonens undersøkelse om elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren Innføring av elektronisk meldingsutveksling har vært prioritert i alle nasjonale ikt-strategier i helse- og omsorgssektoren siden 1997 Helse- og omsorgspolitisk målsetting om bruk av IKT for å fremme kvalitet, pasientsikkerhet, effektivitet og god ressursbruk Vurdere status for innføring av elektronisk meldingsutveksling og nasjonale myndigheters styring, tilrettelegging og oppfølging av mål om sikker og effektiv elektronisk samhandling Samhandling 3. desember

69 Riksrevisjonens undersøkelse om elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren Hovedfunn: Innføring av elektronisk meldingsutveksling har vært prioritert i alle nasjonale ikt-strategier fortsatt ved mye bruk i helseav papir og omsorgssektoren siden 1997 Meldingsutveksling mellom helseforetak, kommuner og legekontor kjennetegnes Det er klare svakheter ved Helse- og omsorgsdepartementets planlegging, styring og oppfølging av arbeidet med elektronisk meldingsutveksling Helse- og omsorgsdepartementets virkemiddelbruk har ikke vært tilpasset mål, Helse- og omsorgspolitisk status og utfordringer målsetting på området om bruk av IKT for å fremme kvalitet, Anbefalinger: pasientsikkerhet, effektivitet og god ressursbruk Styrke den samlede virkemiddelbruken for å bidra til å sikre framdrift i arbeidet, og utvikling og bruk av standardiserte tekniske løsninger. Sørge for å utvikle alle nødvendige nasjonale standarder for elektronisk Vurdere status for meldingsutveksling innføring av mellom elektronisk helseforetak, kommuner meldingsutveksling og legekontor. og nasjonale myndigheters Forbedre Adresseregisteret styring, slik tilrettelegging at det så snart som mulig og blir oppfølging et velfungerende register for aktørene. av mål om sikker og Sørge effektiv for at utviklede elektronisk tekniske løsninger samhandling blir innført og tatt i bruk Samhandling 3. desember

70 Program/prosjekter Strakstiltak Adresseregisteret Prosjekt eies av Helsedirektoratet, sterk deltakelse fra Norsk Helsenett Oppstart mai 2014 Tilsvar på Riksrevisjonens kritikk Tiltak rettet mot Adresseregisteret og adressering FIA Program i Helsedirektoratet Oppstart april 2015 Tilsvar på Riksrevisjonens kritikk «0+ alternativet» til utredningen av én innbygger, én journal Smidig tilnærming Samhandling 3. desember

71 FIA Samhandling Samhandling

72 Prosjektorganisering Samhandling 3. desember

73 Organisasjonsstruktur FIA STYRINGSGRUPPE Prosjekteier: Inga Nordberg Juridiske avklaringer GRUNNDATA Georg Ranhoff (Hdir) Sverre Fossen (NHN) Hanne Glad(Hdir) Axel Kvale (NHN) PROSJEKTGRUPPE Georg Ranhoff (PL) Hanne Merete Glad, Sverre Fossen Presisere Implementere Validere 7 team med ressurser fra Helsedirektoratet, Norsk Helsenett Forvaltning og modernisering REFERANSEGRUPPE SamUT SAMARBEIDSGRUPPER RHF gruppe KomUT EPJ-løftet (i sektoren) eresept Kjernejournal NAV AKSJONSGRUPPE NORD Helse Nord, Helse Nord IKT, kommuner, fastlegene AKSJONSGRUPPE VEST Helse Vest, Helse Vest IKT, kommunene, fastlegene AKSJONSGRUPPE MIDT Helse Midt, HEMIT, kommunene, fastlegene AKSJONSGR. SØRØST Helse SørØst, Sykehuspartner, kommune, fastlegene

74 Bruk av etablerte fora FIA Samhandling SamUT Aksjonsgrupper OSEAN RHF gruppe KomUT Leverandører Samhandling 3. desember

75 FIA Samhandling Presisere Overordnet mål Kommunikasjonsparter i helsesektoren skal kommunisere elektronisk i henhold til kravene i forskriften om IKTstandarder, og elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren skal foregå effektivt og sikkert

76 Standardisering Presisere Validere Moduler for overvåking, test og godkjenning Implementere Aksjonsgrupper

77 Gevinster Samhandling 3. desember

78 Sterkere styring Kan dokumentere tilstand og utvikling Kan overvåke og styre sektoren Enklere bredding av nye nasjonale løsninger Økt pasientsikkerhet Sikker elektronisk meldingsutveksling Mindre sannsynlighet for feilsending Økt tilgjengelighet av informasjon Redusert ventetid og responstid Reduserte kostnader Effektiv elektronisk meldingsutveksling Bedre arbeidsflyt Redusert saksbehandlingstid Økt brukertilfredshet Mindre doble rutiner Mindre papirpost Portobesparelser Mindre og enklere vedlikehold av data Bedre utnyttelse av ressurser og kompetanse Tydeligere og bedre bestillinger til leverandørene Samhandling

79 Effektmål Forutsetninger Tiltak Gevinster Meldingsutveksling foregår elektronisk og papir sendes ikke parallelt Elektronisk meldingsutveksling mellom helseaktører tilfredsstiller kravene til pasientsikkerhet Responstiden for helsepersonell og pasienter er redusert og dermed også ventetiden for pasienter Kostnadene knyttet til oppfølging av usikkerhet og feil ved meldingsutveksling er redusert IKT-standarder ihht forskriften er implementert slik at all meldingsutveksling kan foregå elektronisk Det er etablert rutiner for myndighetenes håndtering av endringer i sektoren og utøving av myndighetsmandatet Det er etablert rutiner i forvaltning for håndtering av avvik og feil som må rettes i systemene Utbredt effektiv elektronisk meldingsutveksling Ingen doble rutiner Datakvalitet en i Adresseregisteret er god Avsendere får apprec når meldingen er sendt Gode rutiner for håndtering av meldinger Færre feilsendinger Enhetlig adressering Meldingsvalidering Sterk styring og forvaltning Tett samarbeid mellom aktører Målrettede dispensasjoner fra forskrift Koordinering mellom regioner Bestillerkompetanse hos aktørene Koordinering mellom helseaktører Koordinering mellom statlige aktører og prosjekter Aksjonsgrupper med representanter fra sektoren God kommunikasjon med sektoren Presisere ebxml standarder Presisere standard for apprec Implementere enhetlig adressering Implementere enhetlig bruk av apprec Datakvalitetsmodul Modul for meldingsvalidering Brukerdokumentasjon Funksjonell og teknisk dokumentasjon Aksjonsgrupper Aktørgrupper Koordinere aktiviteter i og mellom regioner Følge opp planer for dispensasjoner fra forskrift Styrke nasjonal meldingsforvaltning Sterkere styring Økt pasientsikkerhet Redusert responstid og ventetid Reduserte kostnader Samhandling

80 Samhandling mål for 2016 Alle følger gjeldene standarder og rammeverk for elektronisk samhandling Alle «gjør det likt» Adresseregisteret er tatt i bruk fullt ut Igangsatt bredding av CPP/CPA Testsenteret og forvaltning er styrket med valideringsmodul og datakvalitetsmodul Felles teknisk arkiv for meldingsspesifikasjoner og visningsdokumenter er innført Samhandling 3. desember

81 Status for hovedområder i Samhandling Konsept Presisering Implementering Validering 1. Adresseringsprinsipper 2. AppRec 3. Kopimottak 4. Tjenestebasert adressering 5. Forvaltning 6. Modernisering Samhandling

82 1. Adresseringsprinsipper Effektmål Forutsetning Tiltak Team IKT-standarder ihht forskriften er implementert slik at all meldingsutveksling kan foregå elektronisk Utbredt effektiv elektronisk meldingsutveksling Ingen doble rutiner Enhetlig adressering Målrettede dispensasjoner fra forskrift Datakvaliteten i Adresseregisteret er god Presisere ebxml standard Presisere standard for apprec Implementere enhetlig adressering Implementere enhetlig bruk av apprec Brukerdokumentasjon Funksjonell og teknisk dokumentasjon Følge opp planer for dispensasjon fra forskrift Presisere standardene Utarbeide eksempelfiler Oppsett tjenestebasert adressering Aksjonsgrupper Tydeliggjøre krav til leverandører Bakgrunn Stadie Fra Riksrevisjonens rapport: Teknisk løsning for adressering av meldinger fungerer ikke tilfredsstillende og tekniske løsninger som allerede er utviklet, er ikke tatt i bruk av alle aktørene eller benyttes ikke i tråd med nasjonal samhandlingsarkitektur. Presisere Riksrevisjonen anbefaler å styrke innsatsen ytterligere for å forbedre Adresseregisteret slik at det så snart som mulig blir et velfungerende register for aktørene. Samhandling

83 2. Apprec Effektmål Forutsetning Tiltak Team Meldingsutveksling foregår elektronisk og papir sendes ikke parallelt Kostnadene knyttet til oppfølging av usikkerhet og feil ved meldingsutveksling er redusert Elektronisk meldingsutveksling mellom helseaktører tilfredsstiller kravene til pasientsikkerhet IKT-standarder ihht forskriften er implementert slik at all meldingsutveksling kan foregå elektronisk Utbredt effektiv elektronisk meldingsutveksling Ingen doble rutiner Avsendere får apprec når meldingen er sendt Gode rutiner for håndtering av meldinger Enhetlig adressering Meldingsvalidering Sterk styring og forvaltning Koordinering mellom regioner Presisere standard for apprec Implementere enhetlig bruk av apprec Implementere enhetlig adressering Modul for meldingsvalidering Koordinere aktiviteter i og mellom regioner Styrke nasjonal meldingsforvaltning Presisere standardene Tydeliggjøre krav til leverandører Felles meldingsforvaltning Utarbeide eksempelfiler Forvaltning validering Bakgrunn Fra Riksrevisjonens rapport: Riksrevisjonens undersøkelse påpeker at for å sikre pålitelighet og informasjonssikkerhet i meldingsutvekslingen bør aktørene overvåke sending og mottak av meldingene og ha både et teknisk system og organisatoriske rutiner for denne overvåkingen. Applikasjonskvittering er en teknisk forutsetning for meldingsovervåking ved at den bekrefter at meldingen er mottatt, og opplyser om hvorvidt meldingen hadde feil eller mangler ved seg. Skriftlige rutiner for å følge opp meldingstrafikken hos aktørene er også viktig for en sikker elektronisk meldingsutveksling. Prosjektstadium Presisere Meldingsutveksling mellom helseforetak, kommuner og legekontor kjennetegnes fortsatt ved mye bruk av papir. Tekniske løsninger for å kunne avvikle sending av papir er ikke utviklet eller tatt i bruk av aktørene.

84 3. Kopimottak Effektmål Forutsetning Tiltak Team Meldingsutveksling foregår elektronisk og papir sendes ikke parallelt Elektronisk meldingsutveksling mellom helseaktører tilfredsstiller kravene til pasientsikkerhet Kostnadene knyttet til oppfølging av usikkerhet og feil ved meldingsutveksling er redusert IKT-standarder ihht forskriften er implementert slik at all meldingsutveksling kan foregå elektronisk Utbredt effektiv elektronisk meldingsutveksling Avsendere får apprec når meldingen er sendt Gode rutiner for håndtering av meldinger Enhetlig adressering Meldingsvalidering Koordinering mellom regioner Presisere standard for apprec Implementere enhetlig adressering Implementere enhetlig bruk av apprec Modul for meldingsvalidering Koordinere aktiviteter i og mellom regioner Styrke nasjonal meldingsforvaltning Presisere standardene Tydeliggjøre krav til leverandører Felles meldingsforvaltning Utarbeide eksempelfiler Forvaltning validering Det er etablert rutiner i forvaltning for håndtering av avvik og feil som må rettes i systemene Bakgrunn Fra Lokal meldingsforvaltning: Noen aktører sender applikasjonskvittering hvor man utgir seg for å være hovedmottaker selv om aktøren er kopimottaker. Dette skaper problemer for mottaker av applikasjonskvitteringen da mottaker manuelt må ha kontroll på om hovedmottaker har mottatt meldingen eller ikke. Prosjektstadium Presisere

85 4. Tjenestebasert adressering Effektmål Forutsetning Tiltak Team Meldingsutveksling foregår elektronisk og papir sendes ikke parallelt Elektronisk meldingsutveksling mellom helseaktører tilfredsstiller kravene til pasientsikkerhet Responstiden for helsepersonell og pasienter er redusert og dermed også ventetiden for pasienter Kostnadene knyttet til oppfølging av usikkerhet og feil ved meldingsutveksling er redusert IKT-standarder ihht forskriften er implementert slik at all meldingsutveksling kan foregå elektronisk Utbredt effektiv elektronisk meldingsutveksling Avsendere får apprec når meldingen er sendt Gode rutiner for håndtering av meldinger Enhetlig adressering Meldingsvalidering Presisere ebxml standarder Presisere standard for apprec Implementere enhetlig adressering Implementere enhetlig bruk av apprec Modul for meldingsvalidering Presisering Tjenestebasert adressering Verktøy og moduler Forvaltning validering Bakgrunn Stadie Presisere Fra Riksrevisjonens rapport: Teknisk løsning for adressering av meldinger fungerer ikke tilfredsstillende og tekniske løsninger som allerede er utviklet, er ikke tatt i bruk av alle aktørene eller benyttes ikke i tråd med nasjonal samhandlingsarkitektur. Samhandling

86 Tiltak / gjennomføring Samhandling 3. desember

87 Tjenestebasert adressering «Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling» (HISD 1153:2015) Standarden er i stor grad basert på, og skal erstatte, følgende to støttedokumenter: Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling (HISD 1153:2014) Adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder (HISD 1029: 2011) Samhandling 3. desember

88 Teknisk arkiv Felles teknisk arkiv for Helsedirektoratet og Norsk Helsenett - samarbeidsverktøy Autorativ kilde for gjeldende versjoner av informasjon tilknyttet standarder innen e-helse Tilgang for systemer og brukere eksternt (Internett og helsenettet) Drift og forvaltningskrav Internett Helsedirektoratet Felles arkiv Helsenettet XML-filer Visningsfiler Eksempelfiler Testcase Testbeskrivelser Valideringsfiler Norsk Helsenett Samhandling 3. desember

89 Aktør/leverandør Melding sendes til valideringsmodul Melding sendes til annen aktør Valideringsmodul (dekrypterer melding) M2/M12 ebxml App rec KITH mld 1 Test- og godkjenningsverktøy (NHN) Test og godkjenning av konvolutt og meldingsformat OK: FEIL: VALG: Valg tre Valg én Valg fire Valg to Valg fem Valg tre Valg seks Valg fire LAG RAPPORT Aktør (mottaker) Overvåker konvolutt og gir statistikk for riktig adressering (sertifikater, HER-id, nivå 2, signering osv.) Kan ikke se inn i selve meldingen

90 29

91 Samhandling

92 Oppstart Beskrivelse av SAMHANDLINGSPROSJEKTET tentativ fremdriftsplan 2015 / 2016 (Dato: ) Hovedaktiviteter J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D Presisering Presisere adressering Presisere App Rec Kopimottak Oppsett tjenestebasert adressering Implementering NAV, eresept Aksjonsgruppe Helse Nord-regionen Aksjonsgruppe Helse Midt-regionen Aksjonsgruppe Helse Vest-regionen Aksjonsgruppe Helse SørØst-regionen Validering Meldingsvalidering / datakvalitetsmodul Repository for meldingsformater Planlegge forvaltningsprosesser Felles meldingsforvaltning Utrede moderninseringstiltak Pilot

93 32

94 Sak 87/15 Drøfting «samhandling» Georg F. Ranhoff, Hdir Erik Hedlund, Hdir Forslag til vedtak/anbefaling: NUFA tar prosjektets vurderinger av innhold, prioriteringer og konseptalternativer til etterretning og ber prosjektet ta med seg innspillene videre i avslutningen av konseptutredningen Kl min presentasjon 35 min drøfting E-helsegruppen

95 Program for felles infrastruktur Felles meldingsforvaltning Helsedirektoratet, 3. desember 2015

96 Felles meldingsforvaltning Oppdragsbeskrivelse: Anbefale tiltak for styrking og modernisering av samhandlingsplattformen Foreslå en innføringsstrategi som sikrer at løsninger og standarder tas i bruk Skissere forvaltningsprinsipper som sikrer forsvarlig drift og forvaltning av samhandlingsplattformen over tid Overordnede mål: Økt kvalitet på meldingsflyten og oppfølgingen Lavere kostnader Økt tillit til elektronisk meldingsutveksling Mindre behov for parvis koordinering mellom aktørene «Garantert levering» Bedre oversikt Drøfting av konseptalternativer 3. desember

97 Tema Tema for saksframlegget er elektronisk samhandling med fokus på tekniske og organisatoriske tiltak som kan bidra til å bedre dagens situasjon, og valg av ambisjonsnivå i påvente av at én innbygger, én journal er en realitet. Drøfting av konseptalternativer 3. desember

98 Formål Formålet med saksframlegget er å presentere og få innspill på konseptalternativer som kan realiseres og gi gevinst på kort til mellomlang sikt. Drøfting av konseptalternativer 3. desember

99 Agenda Problemforståelse Tilnærming Konseptuelt målbilde og forvaltningsprinsipper Konseptalternativer Drøfting av konseptalternativer 3. desember

100 Dagens situasjon Problemforståelse Drøfting av konseptalternativer 3. desember

101 Arkitektur Drøfting av konseptalternativer 3. desember

102 Grunnleggende forutsetninger Felles forståelse av standarder, og etterlevelse av kravene til elektronisk samhandling - rammeverket, applikasjonskvitteringer, adresseringsprinsipper og Normen Riktig adressering Bruk og kontroll av gyldige virksomhetssertifikater Fagsystemer som kan avgi og motta fagmeldinger i henhold til gjeldende standarder, og kan sende applikasjonskvitteringer Kommunikasjonsløsninger som kan pakke inn og ut fagmeldinger korrekt, bruke gjeldende transportinfrastruktur, og kan sende transportkvitteringer Tekniske og organisatoriske tiltak for å avdekke og følge opp avvik Drøfting av konseptalternativer 3. desember

103 Hjelpemidler Referansekatalogen gjør tilgjengelig gjeldende standarder og krav Meldingshjelpen gir råd om hvordan standarder og krav skal forstås og anvendes Adresseregisteret er den autorative kilden for adressering, kryptering og verifikasjon av avsender Testsenteret tilbyr å etterprøve korrekt implementasjon Lokal IKT-støtte og meldingsforvaltning Drøfting av konseptalternativer 3. desember

104 Pågående tiltak Strakstiltak for riktig adressering og utbredelse av Adresseregisteret OSEAN-prosjektet (oppdatering og søk etter elektroniske adresser. Integrasjon mellom legekontor og NHN) Støtte for CPP/CPA, samhandlingsprofiler og kommunikasjonsavtaler, i Adresseregisteret Utvikling av valideringsmodulen og kvalitetsmodulen Forbedring av Testsenteret Etablering av felles repository for meldingsspesifikasjoner og visningsdokumenter Styrking av forvaltningsapparatet rundt Registerplattformen EPJ-løftet Drøfting av konseptalternativer 3. desember

105 Oversiktsbilde Kommunale helse- og omsorgstjenester fastleger Fastlege Samhandling og felleskomponenter Spesialisthelsetjenester Fastlege HF/Sykehus 191 legevakter Fastlege Legevakt Helsestasjon/ skolehelse Helsenett Fastlege HF/Sykehus Fastlege HF/Sykehus 4 regionale helseforetak 428 kommuner sykehjem Fastlege Sykehjem Fastlege Hjemmetjeneste Øvrige aktører Apotek Meldingsutveksling Fastlege HF/Sykehus Fastlege AMK/ ambulanse Fastlege Avtalespesialist Fastlege Privat sykehus Ca avtalespesialister og institusjon Apotek Privat sykehus Kjernejournal Apotek Privat lab./rad. Andre aktører Helsenorge E-resept Drøfting av konseptalternativer 3. desember

106 Innspill fra sektoren Dagens test og godkjenningsordning er basert på frivillighet. Det bør vurderes om en tettere oppfølging av oppdagede feil kan bidra til økt etterlevelse For å sikre ensartet bruk og forståelse bør opplæring og veiledning av helsepersonell koordineres på et nasjonalt nivå. Virkemidlene for å sikre at aktørene følger kravene til elektronisk samhandling er i dag relativt svake. Det bør vurderes styringsmekanismer og forvaltningsmodeller som bedre sikrer etterlevelse. Sektoren og leverandørene har pekt på at standarden for applikasjonskvittering og rammeverket for elektronisk meldingsutveksling i helsevesenet ikke er tydelig nok. Sektoren rapporterer om behov for bedre lokal systemstøtte for å gjøre overvåking av meldingstrafikken enklere og mer brukervennlig. Det er behov for å vurdere tiltak som sikrer at tekniske feilsituasjoner håndteres av ressurser med riktig kompetanse. I dagens situasjon beslaglegger dette for mye av tiden til klinisk personell. Drøfting av konseptalternativer 3. desember

107 Situasjonsbilde Sentral styring og forvaltning Presmissgivende elementer Lover og forskrifter Standard og rammeverk Lokal styring og forvaltning Felleskomponenter Distribuerte komponenter Adresseregisteret Referansekatalogen Test- og godkjenningssenteret Brukes av EPJ MSH EPJ MSH EPJ MSH EPJ MSH EPJ-er (ulike produkter, versjoner og installasjoner) Meldingstjenere som etterlever standarden i varierende grad Helsenettet Transportinfrastruktur Gjensidige avhengigheter mellom aktører bl.a. ved lokal lagring av sertifikater og avtalte samhandlingsprofiler. Kommunikasjon via felles transportinfrastruktur Drøfting av konseptalternativer 3. desember

108 Funksjonelle utfordringer Det er i liten grad tatt i bruk mekanismer lokalt og sentralt for å avdekke og følge opp uønsket trafikk Det er ikke etablert mekanismer som sikrer «garantert levering» i hele verdikjeden. Meldinger blir borte på veien. Helsepersonell har ikke tilstrekkelig oversikt over meldingsflyten Pasienten har manglende innsikt i meldingsflyten Nye samhandlingsbehov er utfordrende å imøtekomme Drøfting av konseptalternativer 3. desember

109 Juridisk utfordringer Ingen kjente Drøfting av konseptalternativer 3. desember

110 Organisatoriske utfordringer Manglende nasjonal styring og bruk av virkemidler Myndighet over aktørene, men ikke leverandørene Ingen sertifiseringsordning. Medisinsk teknisk utstyr må sertifiseres, men ikke journalsystemer eller kommunikasjonsløsninger Det er utfordrende å få nødvendige prioriteringer og finansering, og opprettholde det over tid Det er ressurskrevende for sektoren å forvalte dagens meldingsutveksling, og begrenset kapasitet (og muligens motivasjon) til å gjennomføre endringer Standardiseringsarbeidet er krevende mange aktører og hensyn å ta Test og godkjenning er frivillig Innføring/utbredelse er krevende Drøfting av konseptalternativer 3. desember

111 Tekniske utfordringer Teknologien som er benyttet for å realisere meldingsutveksling gir begrensede muligheter for overvåking og dekker i liten grad nye samhandlingsbehov Det er tatt i bruk alternative teknologier som ikke er standardisert Lav modenhet i sektoren Tidvis «gammel» og fragmentert infrastruktur Mange feilimplementasjoner å rydde opp i Mange lokale tilpasninger for å hensynta hverandre slik at samhandling fungerer på tross av avvik fra gjeldende standarder og krav Drøfting av konseptalternativer 3. desember

112 0-alternativet Pågående tiltak vil forbedre dagens situasjon, men bidrar ikke i tilstrekkelig grad til å redusere kompleksiteten og øke skalerbarheten. Det vil trolig ta lang tid å nå målet om å avvikle papirbasert samhandling for sektoren som helhet. Pågående tiltak omhandler ikke sentral overvåkning og oppfølging av samhandlingen eller etablering av «garantert levering» som prinsipp. Pågående tiltak bidrar ikke til å gi pasienten trygghet for at nødvendig informasjon kommer dit den skal eller bidrar til økt innsikt i meldingsflyten Flere av tiltakene bør styrkes og følges opp av nye tiltak for at de skal få ønsket effekt. Drøfting av konseptalternativer 3. desember

113 Tilnærming Drøfting av konseptalternativer 3. desember

114 Prosjektets tilnærming Konsept Planlegge Gjennomføre Innføre Gevinster Kartlegge erfaringer Problemforståelse og målformulering Konseptutredning Interessentanalyse Gevinster og risiko Milepælsplan for planlegging Prosjektforslag 2015 Gjennomføringsstrategi Beskrive leveransene Detaljere løsningsbeskrivels er («Proof of Concept») Milepæls- og aktivitetsplan for gjennomføring Prosjektplan Gjøre anskaffelser og inngå kontrakter Utvikle, teste og levere Overlevering Milepælsplan for innføring Innføringsplan Innføring og utbredelse Evaluere prosjektet Sluttrapport Overvåke og styre gevinstrealisering Måle effektoppnåelse Evaluere konseptvalg (Plan for videre gevinstrealisering) Drøfting av konseptalternativer 3. desember

115 Ytre rammer Digitale helsepersonelltjenester Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Digitale innbyggertjenester Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Sekundærbruk Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning Dagens situasjon Kort til mellomlang sikt Lang sikt (én innbygger, én journal) Drøfting av konseptalternativer 3. desember

116 Fokusområder Styring og forvaltning Lover og forskrifter Standardisering og andre krav Forvaltningen Tekniske løsninger og datakvalitet Korrekt bruk Kvalitet i grunndata Styrke og modernisere Rikere funksjonalitet Redusere kompleksitet Prosesser og rutiner Bidra til gode og effektive arbeidsprosesser Opplæring Rådgivning Drøfting av konseptalternativer 3. desember

117 Gjennomføring Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 Fase 5 Analyse av rapporter og tidligere gjennomførte prosjekter Utforming av konseptuelt målbilde Evaluering av aktuelle løsningsmessige tilnærminger Forankring av målbilde, løsningsmessig tilnærming og relevante tiltak Utarbeidelse av rapport med fokus på målbilde og tiltak Drøfting av konseptalternativer 3. desember

118 Konseptuelt målbilde og forvaltningsprinsipper Drøfting av konseptalternativer 3. desember

119 Samhandlingsplattform Konseptuelt målbilde Forvaltningsorganisasjon Prosesseier Plattformforvalter Plattformdrifter Plattformadministrasjon Meldingsutveksling Overvåking og innsikt Prosessadministrasjon Meldingsklargjøring og - Overvåking av Administrasjon av utsending meldingstransporten meldingstyper Meldingstransport Administrasjon av kommunikasjonsparter Meldingsmottak Test og godkjenning Sentral logging Innsikt i meldingsflyten Eksterne roller Leverandør Pasient Kommunikasjonspart Kommunikasjonspart Sekundærbruker Drøfting av konseptalternativer 3. desember

120 Tiltaksområder Administrasjon av kommunikasjonsparter og meldings-/prosesspesifikasjoner. Denne tjenesten gjør det mulig for plattformen å vite hvilke kommunikasjonsparter som skal samhandle, hvilke meldingstyper som skal utveksles og i hvilken rekkefølge de skal utveksles (prosesspesifikasjon). Meldingsutveksling, som er selve kjernefunksjonaliteten i plattformen nemlig det å validere, pakke, sende, transportere og motta meldinger mellom to kommunikasjonsparter. Innsikt i meldingsflyten (hvilke meldinger er sendt) for pasienter og tredjeparter. Overvåkning av meldingsflyten for å avdekke meldinger som har feilet eller stoppet opp. Drøfting av konseptalternativer 3. desember

121 Forvaltningsoppgaver Følge opp at gjeldende regelverk og definerte meldinger følges samt beslutte endringer i disse etter behov mottatt fra sektoren Sørge for at endringer i prosesser og meldingstyper blir implementert på plattformen og at feil rettes Samle inn beste praksis fra sektoren og tilby opplæringsmateriell som kan benyttes av alle Ansvar for applikasjonsdrift av plattformen, følge opp avvik i driften og foreta korrektive tiltak dersom meldinger ikke kommer fram Kontrollere at systemer som tilknyttes plattformen til en hver tid har den funksjonalitet og de egenskaper som kreves for at standarder og rammeverk følges og garantert levering kan opprettholdes Drøfting av konseptalternativer 3. desember

122 Roller i forvaltningsorganisasjonen Prosesseier som forvalter meldings- og prosesspesifikasjonene Plattformforvalter som forvalter samhandlingsplattformen som helhet Plattformdrifter som står for daglig applikasjonsdrift, herunder sentral overvåkning av meldingsflyten Drøfting av konseptalternativer 3. desember

123 Konseptalternativer Foreløpige vurderinger Drøfting av konseptalternativer 3. desember

124 Konseptalternativer kort og mellomlang sikt Kilder for konseptalternativer (utvalg) 2006: - Samfunnsøkonomisk analyse av elektronisk meldingsutveksling i norsk helsesektor 2010: - Sjekkliste for avvikling av papirmeldinger Veiviser Hvordan komme i gang med elektronisk meldingsutveksling i kommunene - Rammeverk for meldingsutveksling i helsevesenet basert på ebxml Nasjonalt meldingsløft - Rapport Brukerstøtte for elektronisk meldingsutveksling - Meldingsutbredelse og prosjektet KomUT - Elektronisk meldingsutveksling i kommunene - Arkitekturdokument for bruk av CPP og CPA i norsk helse- og omsorgssektor Statusrapport-Meldingsutbredelse-i-kommunehelsetjenesten Gartner survey of EHR suppliers and systems in the Norwegian market - IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren - Sluttrapport Nasjonalt meldingsløft - Nasjonal handlingsplan for e-helse Elektronisk pasientjournal i omsorgstjenesten - Dokumentasjon fra idéfasen ved etableringen av program for felles infrastruktur - Riksrevisjonens undersøkelse om elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren Sykehuspartner Integrasjonsflyt meldingsflyt - Løsning for meldingsutveksling i offentlig sektor (Difi) - Evaluering - Program for Meldingsutbredelse (NHN) - Tiltaksutredning Lokal meldingsforvaltning Erfaringer fra helse- og omsorgssektoren Offentlig sektor Andre land Konseptalternativer 1. Dagens samhandlingsplattform innført 2. Styrke dagens samhandlingsplattformen (rikere funksjonalitet) 3. Sentraliserte felleskomponenter 4. Ny samhandlingsløsning anskaffet og innført Vurdert som relevante på kort til mellomlang sikt Drøfting av konseptalternativer 3. desember

125 Evalueringskriterier Måloppnåelse - i hvilke grad konseptet bidrar til å oppfylle effektmålene og mandatet IT-strategiske føringer i hvilken grad konseptet oppfyller krav og anbefalinger gitt av relevante IT-strategiske føringer Løsningskvalitet strategiske mål, funksjonell egnethet, tilgjengelighet, skalerbarhet, fleksibilitet, interoperabilitet og gjenbruk Gjennomføringsrisiko i hvilken grad påvirker konseptet realiseringstiden og gir teknisk, juridisk og organisatorisk trygghet Kost/nytte nytteverdi sett i forhold til forhold til kostnader forbundet med utvikling, forvaltning, drift og innføring Drøfting av konseptalternativer 3. desember

126 Konseptalternativ 1: Dagens samhandlingsplattform innført Konseptbeskrivelse Sikre at dagens samhandlingsplattform tas i bruk og anvendes korrekt. Fokus på felles forståelse og etterlevelse av kravene til elektronisk samhandling. Fullføre pågående/planlagte tiltak knyttet til presisering av standarder, korrekt adressering, innføring av CPP/CPA, styrking av testsenteret, etablering av «repository», innføring og forvaltning Oversiktsfigur Målbilde Felles forståelse av standarder og kravene til elektronisk samhandling Alle følger kravene til elektronisk samhandling (rammeverket og applikasjonskvitteringer) Alle «gjør det likt» Adresseregisteret er tatt i bruk fullt ut CPP/CPA er innført Testsenteret er styrket med valideringsmodul og kvalitetsmodul Felles repository for meldingsspesifikasjoner og visningsdokumenter er innført Forvaltningsprinsipper er besluttet og forvaltning er på plass Fordeler/ulemper Gjenbruk av eksisterende løsninger Bygger på pågående initiativer som adresserer mange av utfordringene sektoren har i dag. Endrer ikke på ambisjonsnivået nevneverdig Vedlikeholdskostnadene og den lokale kompleksiteten opprettholdes i mer eller mindre grad Sikrer ikke garantert levering Gir ikke oversikt over meldingsflyten for pasient eller helsepersonell Komplisert forvaltning Måloppnåelse Effektmål: 54 % Resultatmål: 50 % Overordnet evaluering Drøfting av konseptalternativer 3. desember % IT-politiske føringer (20 %) 6 % Løsningskvalitet (30 %) 16 % Gjennomføring (30 %) 24 % Kost/nytte (20 %) 11 %

127 Konseptalternativ 2: Styrket samhandlingsplattform Konseptbeskrivelse Konseptet bygger på konsept 1. Det overordnede målet er å styrke dagens samhandlingsplattform med rikere funksjonalitet, bedre oversikt for helsepersonell og innbyggere, støtte for meldingsflyt, sentral overvåking og styrket forvaltning. Oversiktsfigur Målbilde Lokal IKT-støtte for validering (redusere uønsket trafikk og oppfølging) Lokal IKT-støtte for sentralisert logging Sentralisert meldingsflytlogg Støtte for pasientinnsyn (hvor er henvisningen min?) Styrket sentral overvåking og oppfølging Støtte for meldingsflyt for å standardisere, sette krav til, korrekt meldingsflyt Styrke sentral forvaltningsorganisasjon Opsjoner: 1. Ny teknologi i meldingsformidleren. 2. Lokal IKT-støtte for transformasjoner 3. Referanseimplementasjoner 4. Distribuerte moduler (ferdige komponenter som kan integreres i lokal infrastruktur) Fordeler/ulemper Bygger på eksisterende løsninger og tiltak Mer robuste løsninger og vil bidra til å hindre uønsket trafikk Aktører som tar i bruk ny funksjonalitet vil fungere med de som ikke gjør det Understøtter bedre garantert levering Gir innsynsmuligheter Lite løft, men potensielt høy verdi Sektoren og leverandørene må gjøre tilpasninger og ta i bruk eller implementere nye komponenter Ønsker vi å gå i denne retningen? Måloppnåelse Effektmål: 71 % Resultatmål: 67 % Overordnet evaluering 61 % IT-politiske føringer (20 %) 12 % Løsningskvalitet (30 %) 19 % Gjennomføring (30 %) 18 % Kost/nytte (20 %) 13 % Drøfting av konseptalternativer 3. desember

128 Konseptalternativ 3: Sentraliserte samhandlingskomponenter Konseptbeskrivelse Konseptet bygger på konsept 1 og 2, men innfører felleskomponenter for samhandling og sentralisert drift og forvaltning. Det overordnede målet er å redusere teknisk kompleksitet og meldingsforvaltning lokalt. Oversiktsfigur Målbilde Felles og standardiserte grensesnitt for elektronisk samhandling Felleskomponent for integrasjon med Adresseregisteret (oppslag, CPP/CPA mm) Felleskomponent for ekspedering av meldinger Felleskomponenter for mottak av meldinger Sentralisert drift/forvaltning av sertifikater Redusere kompleksitet Styrke og forenkle sentral forvaltning Opsjoner 1. Ny teknologi i meldingsformidleren. 2. Referanseimplementasjoner 3. Automatisk info til personlig helsearkiv 4. Automatisk referanser til klinisk dokumentasjon i kjernejournal Fordeler/ulemper Reduserer kompleksiteten og forvaltning lokalt Standardisert grensesnitt Kan gjennomføres gradvis og vil fungere i kombinasjon med dagens samhandlingsplattform Gir garantert levering og bedre oversikt for innbygger og helsepersonell Åpner opp for nye muligheter, eks. regelbasert automatisert oppdatering av personlig helsearkiv, kjernejournal og andre registre Større omlegging for sektoren og endringer for leverandørene Potensielt langt gjennomføringsløp Måloppnåelse Effektmål: 88 % Resultatmål: 92 % Overordnet evaluering Drøfting av konseptalternativer 3. desember % IT-politiske føringer (20 %) 15 % Løsningskvalitet (30 %) 28 % Gjennomføring (30 %) 16 % Kost/nytte (20 %) 15 %

129 Spørsmål og innspill? Drøfting av konseptalternativer 3. desember