Røyken kommune. Budsjett 2012 Økonomiplan og handlingsplan 2012 til Vedtatt av kommunestyret

Transkript

1 Røyken kommune Budsjett 2012 Økonomiplan og handlingsplan 2012 til 2015 Vedtatt av kommunestyret

2 Innhold Kommunestyrets behandling... 7 Innledning Langsiktig bærekraft Risiko Kommunens rammebetingelser Befolkningsutvikling Sentrale budsjettforutsetninger Statsbudsjettet 2012 Hovedtrekk Frie inntekter Andre statstilskudd Inndekking av tidligere års merforbruk oppbygging av disposisjonsfond Pensjonskostnaden Barnehage Samhandlingsreformen Investeringsbudsjettet Finansinntekter Finansutgifter og gjeld Lønns- og priskompensasjon Økonomisk status i Røyken, sammenlignet med Buskerud Fylkesmannens anbefalinger til budsjettarbeidet Hovedoversikt budsjett 2012, økonomiplan 2013 til Visjon Mål Miljø Visjon Mål Trygghet i lokalsamfunnet, kriminalitetsforebygging og kriminalitetsbekjempelse Visjon

3 Mål Næring Visjon Mål Økonomiske tiltak folkevalgte organer Budsjettoversikt drift Administrasjon, ledelse og fellesfunksjoner samt eiendom og bolig Visjon Mål Økonomiske tiltak Administrasjon, ledelse og fellesfunksjoner Skatt og finansområdet Budsjettoversikt drift IKT og kvalitet Visjon Mål Økonomiske tiltak ikt og kvalitet Budsjettoversikt drift Oppvekst og utdanning Grunnskole Visjon Mål Barnehage Visjon Mål Barnevern Visjon Mål Økonomiske tiltak oppvekst Budsjettoversikt drift

4 Helse, sosial og omsorg Sosialtjenester Visjon Mål Helsetjenester Visjon Mål Pleie og omsorg Visjon Mål Økonomiske tiltak helse og sosial Budsjettoversikt drift Visjon Mål Økonomiske tiltak kultur Budsjettoversikt drift Tekniske tjenester Kommunale veier Visjon Mål Kommunalt vann og avløp Visjon Mål Brann og redningstjenester Visjon Mål Kart, oppmåling og planlegging Visjon

5 Mål Økonomiske tiltak tekniske tjenester Budsjettoversikt drift Forslag som er utredet, men som ikke foreslås pga for uheldige konsekvenser Investeringsbudsjett IKT Oppvekst Kultur Vann og avløp (selvkost) Kommunalteknikk Plan, bygg og oppmåling Finansområdet Oppsummering av investeringsforslaget Finansiering av investeringer Selvkostbudsjetter Vann Avløp Plan Bygg Oppmåling Feiing og brannforebyggende aktivitet Utviklingen i gebyrutgifter for en gjennomsnittsfamilie Økonomireglement Vedlegg kostra analyser Fordeling av utgifter pr sektor Folkevalgte organer Administrasjon, ledelse og fellesfunksjoner Helse og omsorg Oppvekst Teknisk

6 Kultur Økonomi/finans Kostra tjenesteproduksjonstall, fra Røyken kommunes årsmelding Kommunehelse: Sosial: Pleie og omsorg: Grunnskolen: Barnehagene: Barnevernet: Kultur: Vann: Avløp: Samferdsel Plan, bygg og oppmåling Vedlegg: Obligatoriske budsjettoversikter

7 Kommunestyrets behandling Kommunestyre behandlet saken den , møtesak nr. 87/11 Behandling: Børre Pettersen Ap fremmet følgende forslag på vegne av Ap, SV: BUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN OG HANDLINGSPLAN 2012 TIL 2015 Fra Arbeiderpartiet og SV BUDSJETT 2012 Kommunen skal være rustet til å møte nye tider og nye behov. Kommunen er til for innbyggerne og skal kjennetegnes av tilgjengelighet og smidighet. Vi er opptatt av innbyggernes behov og at kommunen skal være en god arbeidsplass for de ansatte. På kjerneområder som helse, skole og eldreomsorg skal det være gode offentlige tilbud som omfatter alle. Der kommunen åpner for konkurranse og anbud, skal krav til lønns-, pensjonsog arbeidsbetingelser inngå i avtalene og være i samsvar med det som er vanlig innen yrket, tariffavtale og etiske regler. 7

8 Mye av fornyelsen i offentlig sektor framover vil handle om nye muligheter gitt av teknologiske framskritt og gode styringssystemer. Vi ønsker at kommunen skal øke bruken av IKT for å gi bedre tjenester til innbyggerne og de ansatte. Gode og trygge arbeidsplasser for de ansatte er helt grunnleggende for lavt sykefravær og dermed gode tilbud til innbyggerne. Vi ser det som en hovedoppgave å få en god økonomisk forvaltning i kommunen for å sikre innbyggernes interesser. Det vil kreve harde prioriteringer og en målbevisst politikk for å ta vare på de som trenger det mest. Arbeiderpartiet og SV vil gi Rådmannen og hans stab honnør for et godt gjennomarbeidet budsjett i trange tider og vi støtter i all hovedsak Rådmannens forslag med noen unntak. Forslag til endring i rådmannens budsjettforslag. UTGIFTER Styrking av kulturskolen nr 73 under økonomiske tiltak kultur: kr i 2012, kr i 2013 og kr i Skiskytteranlegg Bødalen foreslås bevilget kr Økning i omsorgslønn med kr i hele planperioden Økonomiske tiltak oppvekst øker med kr INNDEKNING Egenbetaling kulturskolen kr Ubrukte frie midler under oppvekstsjefen kr Reduserte kostnader veivedlikehold kr Økt skatteanslag Verbalforslag 8

9 Folkevalgte organer og politisk sekretariat Mål: Nytt nr. 3. Rådmannen utarbeider underlag for å bestemme og rapporterer samsvaret mellom alternative vekstrater og tilhørende finansieringsbehov og kostnader for de neste 10 årene: 1) Alternative vekstrater i innbyggertall for Røyken Kommune de 10 neste årene med 2) Status på kapasitet for kommunens infrastruktur for å kunne betjene veksten, pr hvert år 3) Grenseverdier for vekst i de ulike sektorene som utløser nødvendige investeringer. 4) Oversikt over nødvendige tiltak på de ulike sektorene som er nødvendig. 5) Nødvendige finansielle behov og konsekvenser for Røyken Kommunes økonomi pr hvert år 6) Etterslep av investeringer i de ulike sektorene pr hvert år 7) Krav og forutsetninger til samhandling med REAS for tilrettelegging og finansiering av vekst 8) Konsekvenser av låneopptak og vekst i opplåning for vår evne til å nedbetale, og konsekvenser av økende avdrag. 9) Oversikt over total gjeld og hvordan denne skal betjenes. Frist: I løpet av 2012 Miljø Nytt mål nr. 3 Alle kommunale virksomheter skal miljøsertifiseres 9

10 Nytt mål nr. 4 Det settes strenge miljøkrav ved innkjøp av varer og tjenester Nytt mål nr. 5 Kommunen skal legge til rette for miljøsertifisering av private virksomheter Nytt mål nr. 6 Oljevernberedskap Verbalforslag miljø: Røyken er en kystkommune og det gjør oss sårbare i forbindelse med skipstrafikken. Derfor bør kommunen utrede og styrke oljevernberedskapen. Nytt mål nr.7 Det utarbeides en plan for aktivt jordvern. Næring Nytt mål nr. 3 Arbeide aktivt for å finne en snarlig løsning med Oslofjordtunnelen. Nytt mål nr. 4 Legge til rette for og arbeide aktivt for etablering av både kompetanse- og arbeidsintensive næringer. Administrasjon, ledelse og fellesfunksjoner samt eiendom og bolig Mål: nr. 3 - endring For å sikre god rekruttering i fremtiden, skal Røyken kommune legge til rette for studenter og organisere et eget system for inntak og opplæring av lærlinger. Målet er en lærling pr. tusen innbyggere. 10

11 Mål: nr. 8 Nytt Ferdigstille kommunens administrative styringssystem. Det gjelder hele Rådmannens organisasjon og alle funksjoner, inklusive informasjonsstyringen, økonomistyringen, IT og grensesnittene mot REAS og leverandører. Frist IKT og kvalitet Mål nr 3: Endret Stryke.. og utarbeide en plan innenfor sosiale media. Frist: 2012 Oppvekst og utdanning Tillegg til mål nr. 1 Målmetode: - Eleven skal oppleve en bedring i sin egen leseferdighet og dette kartlegges gjennom soling av elevene gjennom grunnskoleløpet i Røyken. Mål nr. 4: Endring Eleven skal utvikle digitale ferdigheter og bruke dette formålstjenelig. Målemetode: Lærerundersøkelse og elevundersøkelse av deres bruk av pc. Mål 5: Ny første setning: Den enkelte elev skal oppleve en utvikling av sine prestasjoner. Mål 10: Endring Elever som har krav på spesialundervisning skal få det. Mål 12: Tillegg 11

12 O g det opprettes mottaksklasse på ungdomstrinnet. Nytt mål nr. 18 Arbeide for økt voksentetthet i skolen, herunder rekruttering av mannlige lærere. Barnevern: Mål nr. 5 Ordet fortsatt strykes. Helse, sosial og omsorg Nytt mål nr 6 Opprette et dagtilbud for demente Helsetjenester Nytt mål nr. 4 Sørge for god helsesøstertjenester Nytt mål nr. 5 Gjøre legevakten lettere fysisk tilgjengelig på kveld og natt Nytt mål nr. 6 Rådmannen utarbeider definisjoner på hva som er inngår i forebyggende helsearbeid, inklusive grensesnittet til idrett og friluftsliv og tilhørende anlegg. Frist: Måleindikatorer: Arbeid påbegynt 25%, definisjoner ferdig 50%, arbeid forelagt Kommunestyret 100% Kultur og idrett 12

13 Nytt mål nr. 5: Home Start Familiekontakten er en organisasjon som tilbyr frivillig hjelp og støtte til småbarnsfamilier. Dette er et forebyggende tiltak og et supplement til Offentlige tiltak. Det skal utredes og legges fram en sak om Home Start Familiekontakten, med formål på å starte dette opp i Røyken. Frist: Sak legges fram innen august Kommunalt vann og avløp Nr. 1 Prosjektene i Hovedplan for vann - og avløp skal gjennomføres innenfor fastsatte krav, kostnadsrammer og til fastsatt tid. Status skal jevnlig rapporteres bygningsrådet. Kart, oppmåling og planlegging Føre tilsyn og følge opp at utbyggere og utbygginger følger godkjente reguleringsplaner Frist: Løpende Måleindikator: Utførte tilsyn

14 Håvard Vestgren H fremmet følgende forslag på vegne av H,Frp og V: Felles budsjettfremlegg Budsjett 2012, Økonomi- og handlingsplan Budsjett Saldering Område/Budsjettpost Oppvekst: Utøkning Skole tolærer 2-4 timers Skolebonus utøkning etterutdanning av lærere Inndratt "frie midler" oppvekst Kultur: Styrking Kulturskolen Økt inntekt kulturskolen Frivillighetsfond Støtte skianlegg Bødalen Økt ramme, løypekjøring/lysløyper Bibliotek/bøker til barn og unge KFR/økte pensjonsutgifter Mulighetsstudie svømmehall Pleie/Omsorg Sykepleiestillinger ikke trukket rehabiliteringsbasseng på Bråset Omsorgslønn Inndekning/saldering Ekstraordinært utbytte REU Nye kontrakter veivedlikehold Øket skatteanslag Under Rådmannen (Økonomireglementet side 73) 14

15 (Nytt) pkt 2.4 Rådmannen Rådmannen kan endre budsjettrammene for enhetene i kurante tilfeller. Eksempelvis fordele reserverte lønnsmidler etter lønnsoppgjør, la pengene følge brukere og budsjettere på nytt etter omorganisering. Det forutsettes at endringene ikke endrer vedtatte budsjett innen hovedsektor (f.eks. Oppvekst, Kultur o.l). Endringer skal legges fram for formannskap ved første etterfølgende møte som orienteringssak. Der det er flere enheter innen en sektor, kan rådmannen flytte midler mellom disse enhetene for å sikre en optimal ressursutnytting av de ressurser kommunestyret har stilt til disposisjon for den enkelte sektor. Med sektor menes her for eksempel innen skoleområdet eller innen barnehageområdet. Rådmannen kan inndra hele eller deler av enhetenes disposisjonsrett over sitt budsjett dersom det er formålstjenelig for å nå de intensjoner som er fastsatt av kommunestyret. Rådmannen kan ikke gjøre budsjettvedtak som er i strid med kommunestyrets vedtatte mål. 1. Det arrangeres vår/sommer 2012 tre temamøter i Formannskapet med tema detaljering og oppbygging av kommunens Budsjett og handlingsplaner. Gebyrer Alle gebyrer (ex renovasjon og feieavgift))økes med deflator. -Renovasjon følger Rådmannens innstilling -Feieavgift økes ikke 2. Det nedsettes et utvalg som skal se igjennom gebyr/selvkostområdet samt gebyrstrukturen i plan/bygg/oppmåling. Arbeidet skal fremlegges formannskapet i forbindelse med budsjettbehandlingen 2012 Investeringsbudsjettet Investeringsutgifter for vann/avløp settes for 2012 til 10 mill for vann og 10 mill for avløp Under Kultur og Idrett side 52 Nytt mål 1: Skiløypekjøring i bygdas østre og søndre deler forsterkes, og det skal vurderes om det lar seg gjøre å knytte sammen løypenettet i bygdas vestre og østre/søndre deler. Frist: 2012 Sak fremlegges Kulturutvalget vår 2012 Nytt mål 2: Det opprettes et frivillighetsfond der bygdas lag og foreninger kan søke støtte til konkrete foreninger. Sak fremlegges Kulturutvalget vår 2012 Nytt mål 3: Det igangsettes et arbeide som skal utrede muligheter (lokalisering, økonomi, samarbeid med andre kommuner/interessenter) for en svømmehall i Røyken kommune. Frist: Innen budsjettbehandlingen

16 Nytt mål 4: Kulturskolen skal ved styrking av budsjett gi vesentlig flere elevplasser. Det er en forutsetning at Kulturskolen finner en samarbeidsform slik at korpsvirksomhet også inngår i Kulturskolens tilbud. Frist: 2012 Måleindikator: Sak til Kulturutvalget vår 2012 Under Miljø side 25: Visjon: Røyken kommune skal fremstå som en ren og ryddig kommune med tydelig miljøfokus. Kommunen skal, gjennom et samspill med innbyggerne, bedre vårt lokale miljø og nasjonalt fremstå som en kommune som tar miljø og klimaproblematikken på alvor. Nr Mål: Frist Måleindikator 1 Røyken kommune avsetter ressurser til å følge opp den vedtatte klimaplanen, og da spesielt fokus på energispørsmål og koordinering av kommunens arbeid med miljøvern. 2 Sikre at klima- og miljøhensyn blir ivaretatt i alle plan-, regulerings- og utbyggingssaker. 3 Fortsette arbeidet med at Røyken kommune konverterer bygg til bærekraftige energikilder som jordvarme 4 Kartlegge stengsler for allmenheten i strandsonen med mål om at eksisterende stenglers skal fjernes. 5 Energi og klimaplan, som Lier, Hurum og Røyke har utarbeidet i fellesskap, skal implementeres. 6 Kommunen skal være en aktiv deltaker i arbeidet med Spikkestadkorridoren og arbeide for et utvidet togtilbud på Spikkestadbanen Utredningspunkt i forbindelse med alle saker som fremmes til politisk behandling. Skal vurderes i hvert tilfelle av nybygg og utbedring av eksisterende bygg 2012 Egen rapport før utgangen av 2012 til politisk behandling Øke antall tilknytninger til offentlig avløp, særlig fra fritidshus og hytter Mål satt i energi- og klimaplanen Rapport til bygningsrådet i forbindelse med VA-plan Helse, sosial og omsorg: Mål 1 Nytt mål for NAV: Redusere antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp Frist: Høst 2012 Måleindikator: Melding til helse- og omsorgsutvalget høsten Nytt mål: Kartlegge omfanget av rusmisbruk og rusmiljøer i kommunen. 16

17 Frist: høsten 2012 Målindikator: Melding til helse- og omsorgsutvalget Nytt mål: Utrede muligheten for å etablere skjermede boliger med tilsyn for mennesker med rusavhengighet. Frist: 2012 Målindikator: Politisk sak til helse- og omsorg/kommunestyret Helsetjenester: Nytt mål: Fremme sak om et forsøksprosjekt med utvidet åpningstid på helsestasjonen for ungdom Frist: høsten 2012 Målindikator: Melding til helse- og omsorgsutvalget Pleie og omsorg: Nytt mål: Bygge et rehabiliteringsbasseng på Bråset Frist: Høst 2014 Målindikator: Politisk sak til helse- og omsorg/kommunestyret Nytt mål: Utarbeide en demensplan Frist: 2015 Måleindikator: Sak til Politisk behandling innen budsjettbehandlingen 2014 Anders Nordmo SV fremmet følgende Protokolltilførsell : Røyken SV støtter ikke innføring av en skolebonus. Børre Pettersen Ap fremmet følgende forslag: Flertallets budsjettforslag vedtas som omforent Budsjett og Økonomiplan for Enstemmig vedtatt. Verbalforslag fremmet av Ap og SV Falt med 9 (AP, SV) mot 17 (H,V,Frp) stemmer Verbalforslag fra Høyre,V, Frp Vedtatt med 17 (H,Frp,V) mot 9 (Ap,SV) stemmer. Vedtak: 1. Røyken kommunes drifts- og investeringsbudsjett, mål for kommunens virksomhet samt kommunens økonomireglement vedtas i henhold til vedlegg Av kultursektorens ramme utgjør kr bevilgninger til lag og foreninger. Denne rammen fordeles av kulturutvalget. 3. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån i samsvar med investeringsbudsjettet, samt refinansiering av gamle lån. 17

18 4. Egenandeler for kommunale tjenester vedtas i henhold til egen prisliste i vedlegg 4. Rådmannen gis myndighet til å fastsette prisen på bolig- og næringsbyggalarmer ut fra markedssituasjonen. 5. Gebyrregulativ for plan, bygg og oppmåling vedtas i henhold til eget vedlegg Kommunens kassakreditt opprettholdes på 50 mill. 7. Satser for driftstilskudd og kapitaltilskudd til ordinære barnehager vedtas i tråd med egen tabell i budsjettdokumentet. 18

19 Felles budsjettfremlegg Budsjett 2012, Økonomi- og handlingsplan Budsjett Saldering Område/Budsjettpost Oppvekst: Utøkning Skole tolærer 2-4 timers Skolebonus utøkning etterutdanning av lærere Inndratt "frie midler" oppvekst Kultur: Styrking Kulturskolen Økt inntekt kulturskolen Frivillighetsfond Støtte skianlegg Bødalen Økt ramme, løypekjøring/lysløyper Bibliotek/bøker til barn og unge KFR/økte pensjonsutgifter Mulighetsstudie svømmehall Pleie/Omsorg Sykepleiestillinger ikke trukket rehabiliteringsbasseng på Bråset Omsorgslønn Inndekning/saldering Ekstraordinært utbytte REU Nye kontrakter veivedlikehold Øket skatteanslag Under Rådmannen (Økonomireglementet side 73) (Nytt) pkt 2.4 Rådmannen Rådmannen kan endre budsjettrammene for enhetene i kurante tilfeller. Eksempelvis fordele reserverte lønnsmidler etter lønnsoppgjør, la pengene følge brukere og budsjettere på nytt etter omorganisering. Det forutsettes at endringene ikke endrer vedtatte budsjett innen hovedsektor (f.eks. Oppvekst, Kultur o.l). Endringer skal legges fram for formannskap ved første etterfølgende møte som orienteringssak. 19

20 Der det er flere enheter innen en sektor, kan rådmannen flytte midler mellom disse enhetene for å sikre en optimal ressursutnytting av de ressurser kommunestyret har stilt til disposisjon for den enkelte sektor. Med sektor menes her for eksempel innen skoleområdet eller innen barnehageområdet. Rådmannen kan inndra hele eller deler av enhetenes disposisjonsrett over sitt budsjett dersom det er formålstjenelig for å nå de intensjoner som er fastsatt av kommunestyret. Rådmannen kan ikke gjøre budsjettvedtak som er i strid med kommunestyrets vedtatte mål. 3. Det arrangeres vår/sommer 2012 tre temamøter i Formannskapet med tema detaljering og oppbygging av kommunens Budsjett og handlingsplaner. Gebyrer Alle gebyrer (ex renovasjon og feieavgift))økes med deflator. -Renovasjon følger Rådmannens innstilling -Feieavgift økes ikke 4. Det nedsettes et utvalg som skal se igjennom gebyr/selvkostområdet samt gebyrstrukturen i plan/bygg/oppmåling. Arbeidet skal fremlegges formannskapet i forbindelse med budsjettbehandlingen 2012 Investeringsbudsjettet Investeringsutgifter for vann/avløp settes for 2012 til 10 mill for vann og 10 mill for avløp 20

21 Innledning Sett i forhold til de foregående år viser budsjettforslaget for 2012 en klar forbedring for Røyken kommune. Økonomien er fremdeles svært stram, og kommunen låner fremdeles for mye penger til investeringer, men de omfattende nedskjæringer kommunen har vært gjennom de siste årene gjør at situasjonen er noe mer positiv enn tidligere år. I motsetning til de foregående år inneholder derfor årets budsjettforslag ikke kutt i noen kommunalavdelingers rammer samlet sett, men det flyttes penger internt i kommunalavdelingene slik at noen enkeltområder kan oppleve kutt for at andre deler av kommunalavdelingen kan styrkes. Det som er fortvilende for kommunen er at vi var på vei mot en situasjon der vi faktisk kunne styrket noen sektorer, og hvor vi kunne bygge opp tilfredsstillende buffere. Denne muligheten har imidlertid blitt ødelagt av store ekstra utgifter som vi ikke hadde forutsett: - Pensjonsutgiftene øker med 8 mill. - Barnehageutgiftene øker dramatisk. Dels som følge av at en større prosentandel av barna i Røyken nå går i barnehage, dels som følge av nye statlige forskrifter, statlige føringer om at vi ikke kan øke egenbetalingen og fjerning av kontantstøtte for 2-åringer. Ingen av disse forholdene er tilstrekkelig kompensert av staten. I sum koster dette kommunen ca. 7 mill. - Staten ledet an i et lønnsoppgjør som ble ca. 1 % dyrere en det staten kompenserte kommunene for i Røyken taper ca. 6 mill. kr. på dette. - I tillegg kommer flere mindre pålegg fra staten som det ikke følger tilstrekkelig penger med. I sum har disse forhold kostet kommunen ca. 22 mill kr. i 2012 Budsjettet har også måttet finne dekning for en ekstraregning på 5 mill kr. for å dekke opp gamle underskudd på Bråset bo- og behandlingssenter. Det at vi i budsjettforslaget har klart å absorbere disse ekstra utgiftene, i tillegg til at vi har absorbert de store husleieøkningene som følge av Midtbygda skole og Slemmestad ungdomsskole uten større kutt viser hvilke omfattende endring kommunen har vært gjennom. Dersom kommunen nå hadde drevet tjenestene sine like dyrt som i 2010 hadde det blitt svært omfattende kutt i Det unngår vi nå. Rådmannen vil derfor rette en stor takk til alle ansatte som har stått på i denne omstillingen og som har bidratt til at vi nå nærmer oss et utgiftsnivå kommunen har råd til å bære over tid. Uten denne innsatsen fra de ansatte hadde nivået på offentlige tjenester i Røyken måtte kuttes dramatisk de kommende år. Det er også grunn til å glede seg over at det er funnet rom for noen styrkinger i budsjettforslaget: - Det er foretatt noen økninger på skolebudsjettet og lagt inn en ny stilling i PPT. - Det er satt av penger til nye ROS Arena med klasserom, idrettsanlegg, auditorium og kantine for Spikkestad ungdomsskole, med ferdigstillelse Det er lagt inn midler til oppussing av dagens bygg ved Spikkestad ungdomsskole og ny gymsal på Torvbråten skole ferdigstilt i Det er satt av penger til samhandlingsreformen, bl.a. med nye kortidsplasser på Bråset. - Det er for første gang satt av penger i driftsbudsjettet til arbeid med sentrumsutvikling på Spikkestad og Slemmestad, og til å skape et penere sentrum i Slemmestad. 21

22 - Det er for første gang satt av penger til personaltiltak. - Det er satt av penger til noe økt veivedlikehold. - Det er satt av nok penger til å kompensere enhetene 100 % for lønns og prisvekst. Rådmannen skulle gjerne styrket flere områder der det er fremmet behov, men det er det altså ikke funnet rom for. Det betyr ikke at administrasjonen ikke ser og forstår behovene, men at det må settes grenser for hva kommunen kan gjøre innen de stramme rammer vi har til disposisjon. Når det gjelder gebyrer er det foretatt en omfattende gjennomgang og tilpasning. Dett er gjort for at utgifter og inntekter på hvert gebyrområde skal henge best mulig sammen. Det er hensyntatt at gebyrer på det enkelte selvkostområde (vann, avløp, feiing, renovasjon, byggesak, oppmåling og planer) ikke skal gå til å finansiere andre deler av kommunens drift. Som følge av gjennomgangen foreslås det økning i noen gebyrer og nedgang i andre gebyrer. Som basis brukes en gebyrvekst rundt inflasjonsforventningene. Langsiktig bærekraft Rådmannen vil understreke at kommunen enda ikke har langsiktig bærekraft i sin økonomi. Dette synliggjøres særlig på fem områder: Område Forklaring Tiltak Egenkapital til investeringer Disposisjonsfond (buffer) Vedlikehold og nybygg av veier og annen infrastruktur Kommunen har lov å låne penger til investeringer (i motsetning til løpende drift som vi ikke kan låne til). Kommunen låner nå opp mer en det vi betaler tilbake på lånene våre. I år tar vi opp 70. mill. i lån og betaler 11. mill tilbake. Dette er ikke bærekraftig over tid. Utfordringen forsterkes av veksten i innbyggertall hvilket gjør at kommunen over tid må investere mer i infrastruktur en i dag. Kommunen har ikke disposisjonsfond. Slike fond er nødvendig for å sikre seg mot store svingninger i kommunens tjenestetilbud ved uforutsette utgifter eller overskridelser på enkeltområder. Uten slike fond må kommunen for eksempel raskt kutte i skole og eldreomsorg dersom for eksempel sosialutgiftene et år stiger dramatisk. Kommunen har ikke tilstrekkelig vedlikehold av veier. I tillegg er det store behov for oppgradering av Årets budsjettforslag inneholder for første gang på mange år egenkapital til investeringer, men lånegjelden fortsetter fremdeles å øke. Det er behov for å øke den årlige avsetning til egenkapital med mill. kr. ut over det som nå er innarbeidet. I tillegg må selvkostområdene ha høye nok gebyrer til å betale tilbake lånene her uten å belaste kommuneregnskapet for øvrig. Dette siste elementet er innarbeidet i forslaget. Det er foreslått noe avsetning til disposisjonsfond i budsjettforslaget. Dersom rådmannens forslag går gjennom vil disposisjonsfondet inneholde 10 mill. kr. i Dette forutsetter at kommunen har full budsjettkontroll og at fondet blir stående urørt. Fondet vil da i 2015 utgjøre 1 % av budsjettet, men 2-3 % av budsjettet bør være målet. Det er foreslått en viss økning av veivedlikehold. Først i 2015 er man imidlertid i ferd med å komme opp på et 22

23 Vedlikehold av bygg Selvkostområder (områder der gebyrinntekter finansierer tjenesten) veier, nye fortau, nye innfartsparkeringsplasser, torg og lignende etter som innbyggertallet øker. Kommunen har over tid ikke hatt verdibevarende vedlikehold av bygningsmassen Manglende fond på selvkostområdene vann, avløp, oppmåling og plan. Disse områdene har store svininger i gebyrinntektene fra år til år. Uten fond blir kommunens driftsbudsjett belastet med eventuelle underskudd på disse områdene, slik det i stor grad skjer innen oppmåling og planområdet i Dette har ikke kommunen råd til å bære uten å måtte kutte i andre sektorer. langsiktig bærekraftig nivå. Det er i 2011 foretatt omfattende vedlikehold og oppgradering av Midtbygda barneskole, Slemmestad ungdomsskole og vedlikehold av rådhuset. Videre er det satt av penger til omfattende vedlikehold på Spikkestad og Torvbråten skoler i 2014/2015. Med disse tiltak bedres situasjonen, men rådmannen mener vedlikeholdsbudsjettene må økes ytterligere med 50 kr. pr. m2 (3,5 mill kr) for å være reelt verdibevarende. For å unngå denne risiko foreslår rådmannen å bygge opp noen små fond på disse områdene i løpet av 4-års-perioden. For renovasjon og plan har vi tilfredsstillende fond, så der foreslår rådmannen å redusere gebyrene. Risiko Rådmannen vil peke på følgende risikoområder i budsjettet: 1) De forhold som står omtalt under langsiktig bærekraft, særlig mangel på disposisjonsfond. 2) Manglende budsjettkontroll i enkelte enheter. Dette har blitt vesentlig bedre enn tidligere, der mange enheters økonomistyring bar preg av at det var lettere å få tilgivelse en tillatelse, men fremdeles er det utfordringer i enkelte enheter. Kravene til ledere er nå imidlertid så tydeliggjort at det ikke vil være snakk om at ledere uten tilfredsstillende kontroll kan fortsette gjennom ) Kontroll over sosialbudsjettet. Kommunen har lave sosialhjelpsutgifter og vi er dermed sårbare for svingninger. 4) Nye statlige føringer som det ikke følger penger med. 5) Veivedlikehold. Vedlikeholdet har vært lavt gjennom flere år. Sammen med mye ekstremvær kan dette gi akutte utgifter til vedlikehold og reparasjoner. 6) Kommunen må gå i balanse i Pga store overskridelser spesielt i hjemmetjenesten og brannvesenet, må andre enheter gå i overskudd for å få til dette. Dersom kommunen ikke går i balanse i 2011 må det kuttes tilsvarende i

24 Kommunens rammebetingelser Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor gjengir befolkningen pr i Røyken kommune de siste fem årene år år år år og over Totalt I løpet av 2010 passerte kommunen innbyggere. Det har vært vekst i alle aldersgruppene siden Fra 2007 til 2011 har befolkningen i Røyken kommune økt med 8 % mens veksten for landet totalt var 5 %. Veksten har vært prosentvis størst i de eldste aldersgruppene. I følge middelalternativet til SSB kan Røyken kommune forvente en befolkningsvekst også fremover i perioden 2012 til år år år år og over Totalt I perioden 2011 til 2015 vil Røyken kommune få en befolkningsvekst på 7,7 % i følge SSB. Landet totalt vil få en vekst på 5,5 % i samme periode. Også i neste 5-års periode vil veksten i følge prognosene bli størst i de eldste aldersgruppene. Fra tidligere prognoser vet vi at SSB har hatt en tendens til å undervurdere veksten i de yngste aldersgruppene. Vi vet også at andelen av 0-5 åringer som det ønskes barnehageplass til er økende. Røyken kommune har en relativt lav andel innvandrere i forhold til mange andre kommuner, men gruppen er voksende og stiller nye krav til tjenestetilbudet. Tabellen viser antall innvandrere fra Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania Antall Gruppen har økt med 38 % de siste 5 årene. 24

25 Sentrale budsjettforutsetninger Virkningene av regjeringens forslag til statsbudsjett er innarbeidet i rådmannens forslag til budsjett. Det innebærer at alle beløp er i 2012-priser, kompensert for lønns og prisstigning. Beløpene i 2013 til 2015 er også i 2012-priser. Rådmannens forslag til gebyrregulativ og egenandeler er også inflasjonsjustert. Alle beløp i dokumentet er i hele tusen. Statsbudsjettet 2012 Hovedtrekk På grunn av den økonomiske situasjonen i verden har regjeringen lagt frem et stramt statsbudsjett. Det er lagt inn en realvekst i frie inntekter på 3,75 mrd. Av dette skal 3,15 mrd gå til kommunene. Dette er en realvekst på 1,3 %. Regjeringen har beregnet at endringer i pensjonsberegningsreglene vil påføre kommunene 1 mrd i økte utgifter. Befolkningsveksten er beregnet å koste 2,2 mrd. Disse økte kostnadene må tas innenfor den beregnede realveksten. Det vil derfor bli nødvendig med omstilling og effektivisering også i 2012 for å opprettholde dagens tilbud i kommunesektoren. Kommunesektoren kompenseres i tillegg for forventet lønns- og prisstigning i Dette gjøres med en deflator på 3,25 %. Nominell vekst (etter at det er kompensert for lønns- og prisstigning) er 4,6 % for kommunesektoren. Røyken kommune får en nominell vekst på ca 5,2 %, det vil si noe høyere enn gjennomsnittlig. Dette skyldes i hovedsak at Røyken kommune har en befolkning som vokser noe høyere enn landsgjennomsnittet. I tillegg er det lagt inn 5,6 mrd til kommunenes nye utgifter i forbindelse med samhandlingsreformen. Røyken kommunes andel av dette er 19,7 mill. Beløpet skal gå til å dekke medfinansiering av 20 % av kostnaden ved sykehusinnleggelser, samt kr 4000 pr døgn i betaling for utskrivningsklare pasienter. Dette skal gi kommunene incitament til å ta hjem utskrivningsklare pasienter raskt, gjøre tiltak for å hindre sykehusinnleggelser, samt bygge opp intermediære behandlingsenheter i kommunene. Kommunene skal dessuten starte oppbygging av plasser til øyeblikkelig hjelp / døgnopphold. Kommunene vil få en plikt til å ha dette tilbudet innen Det er satt av 262 mill i statsbudsjettet som kommunene kan søke på for å starte oppbyggingen. I statsbudsjettet innføres 1,5t valgfag for 8. trinn fra høsten Dette er innenfor dagens timeantall. Kompensasjonen til å dekke merutgiftene er lagt inn i skolebudsjettet med kr (halvt årsvirkning). Maksprisen på foreldrebetaling i barnehage opprettholdes på kr 2330 pr mnd av regjeringen. Dette innebærer at satsene for kommunalt tilskudd til barnehagene må økes noe mer enn deflatoren for å opprettholde samme budsjettnivå som i Merutgiften er beregnet til 1,0 mill for Røyken kommune. Opptrappingen til likeverdig behandling av kommunale og private barnehager fortsettes av regjeringen i Regjeringen foreslår å øke minimumstilskuddet fra 91 til 92 % fra rådmannen foreslår å følge regjeringens opptrappingsplan. 25

26 Regjeringen foreslår å øremerke 290 mill til det kommunale barnevernet, som skal fordeles etter søknad. Dette er en økning på 50 mill. fra potten som ble opprettet i 2011 til styrket bemanning og kompetanseutvikling i barnevernet. Rådmannen har budsjettert med en videreføring av tilskuddsnivået fra Røyken kommune vil motta 0,8 mill i skjønnsmidler fra fylkesmannen i Dette er en nedgang fra 2,0 mill i Beløpet er innarbeidet i budsjettert rammetilskudd. I tillegg har fylkesmannen holdt tilbake 19,7 mill som fordeles senere, basert på søknad fra kommunene i Buskerud. Frie inntekter Frie inntekter består i hovedsak av skatt og rammetilskudd. Dette er hovedfinansieringskilden for kommunen. Følgende er lagt inn i forslaget til budsjett (Tallene for 2012 til 2015 er i 2012-priser) Ramme Skatt Totalt Figuren nedenfor viser realveksten i budsjettert skatt og rammetilskudd i perioden 2011 til Summen av skatt og rammetilskudd antas å få en realvekst på 12 % fra 2011 til Hovedårsaken til veksten er befolkningsprognosen i Røyken kommune som viser en jevn stigning som er noe høyere enn landet forøvrig. SSB sitt middelsalternativ for befolkningsvekst er lagt til grunn ved beregningen av budsjettveksten. Videre er det forutsatt at stortinget kompenserer kommunebudsjettet med ca 1,4 % hvert år i perioden som følge av den totale befolkningsveksten i Norge. Årsaken til at økningen fra 2011 til 2012 er så stor, er hovedsakelig innføringen av samhandlingsreformen. Rammetilskuddet vil øke med 19,7 mill fra 2011 til 2012 som følge av samhandlingsreformen som trer i kraft fra Reformen innebærer blant annet at 26

27 kommunene skal betale en egenandel for overliggende døgn på sykehus, samt en andel av kostnadene til sykehus-behandling. I tillegg viser prognosene i 2011 at skattenivået ser ut til å være budsjettert ca 10 mill lavere enn antatt inntekt. Budsjett 2012 er justert opp som følge av dette. I henhold til statens kriteriesystem for fordeling av rammetilskuddet skal Røyken kommune ha en befolkning som krever 97 % av landsgjennomsnittet i kostnader pr innbygger. Dette medfører at Røyken får et trekk i rammetilskudd på 23,4 mill i Røyken Eiendomsutvikling AS (REU) skal utvikle kommunale tomter for videresalg. I henhold til selskapsstrategien skal årlig utbytte ikke overstige selskapets overskudd. I budsjettforslaget er det lagt opp til følgende utbytte fra REU i perioden: Utbytte Utbyttet er knyttet til utvikling av Follestad industriområde og andre tomter som er overført fra Røyken kommune. Beløpet foreslås brukt til finansiering av utgifter i driftsbudsjettet. Utbyttet er justert ned som følge av at REU har prognostisert lavere avkastning på felt B på Follestad i forhold til tidligere kalkyler. Andre statstilskudd Følgende er budsjettert som inntekter fra andre statstilskudd: Flyktningetilskudd Rentekompensasjon sykehjem og omsorgsbolig Rentekompensasjon skolebygg Kompensasjon reform MVA-andel fra investeringsbudsjettet Sum Flyktningetilskuddet er budsjettert ut fra at antall bosettinger pr år i perioden 2012 til 2015 fortsatt blir 20. Rentekompensasjonene er budsjettert ut fra at rentenivået i Husbanken blir 3 % i perioden. Dette er en nedgang på 0,5 % fra forrige økonomiplan. Rentekompensasjon for skolebygg forutsetter at hele investeringsrammen fra Husbanken på 49,6 mill benyttes i Ferdigstillelse av Midtbygda skole vil sikre dette. 27

28 Fra og med 2010 kan maksimalt 20 % av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer overføres til driftsregnskapet. Dette skal trappes videre ned frem mot Det vil ikke bli anledning til å overføre noe til driftsregnskapet fra Det er budsjettert med maksimalt tillatt overføring i hele perioden. Inndekking av tidligere års merforbruk oppbygging av disposisjonsfond Kommunen har opparbeidet et underskudd i løpet av 2008 og 2009 på totalt 39 mill. hvorav 6 mill er innenfor selvkostområdet vann og avløp. Kommunen dekket inn 19,8 mill av merforbruket i Resten planlegges inndekket i Prognosen så langt i 2011 er at vi skal klare å dekke inn den resterende delen av merforbruket. Budsjettet for 2012 forutsetter at dette gjennomføres. Kommunen er i 2011 uten disposisjonsfond til å dekke egenandel ved investeringer eller fremtidige utfordringer i driftsbudsjettet. Det er derfor ønskelig å bruke det handlingsrommet som oppstår etter at merforbruket er betalt ned, til blant annet å styrke kommunens disposisjonsfond. Blant annet på grunn av sterkt økende pensjonsutgifter og økende finansutgifter har rådmannen ikke funnet rom for å styrke disposisjonsfondet i ønsket grad, men det foreslås å øke avsetningen med følgende beløp i økonomiplanperioden: Disposisjonsfond Pensjonskostnaden Røyken kommune har sin pensjonsordning i Storebrand livsforsikring. I tillegg har kommunen forsikring i Statens pensjonskasse for lærerne og i KLP for sykepleierne. Ordningen i Storebrand skal konkurranseutsettes i løpet av Regjeringen har foreslått endringer i regnskapsføringsreglene for pensjon, som vil føre til en sterk vekst i pensjonskostnaden fremover. Avskrivningstiden for premieavvik reduseres fra 15 til 10 år. Premieavviket er forskjellen mellom teoretisk beregnet pensjonskostnad og innbetalt pensjonspremie det enkelte år. På grunn av utviklingen i finansmarkedene har finanstilsynet besluttet å redusere grunnlagsrenten fra 3,0 til 2,5 %. Grunnlagsrenten er beregningsrenten knyttet til fremtidig pensjonsopptjening. I tillegg ble lønnsoppgjøret og G-reguleringen i 2011 høyere enn forutsatt. Dette vil medføre et økt premieavvik i 2011 som igjen skal kostnadsføres med 1/10 i Alle tre pensjonsleverandørene har levert prognose over pensjonskostnaden for 2012 til kommunen, basert på nye regler. Prognosen viser at budsjettet må styrkes med 8,3 mill i forhold til Dette tilsvarer 18 % økning. 28

29 Barnehage Stortinget vedtok nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager fra og med Dette innebærer at kommunene skal finansiere alle kostnader ved både kommunale og private barnehager bortsett fra foreldrebetaling. Tilskuddsatsene til de private barnehagene skal beregnes etter en vedtatt fremgangsmåte som skal sikre likebehandling av kommunale og private barnehager. Pr i dag er det ikke et krav at private barnehager skal motta 100 % av vedtatt tilskuddsats. Dette skyldes at det ikke enda stilles krav om like arbeids- og pensjonsvilkår i private og kommunale barnehager. Regjeringen har satt minstesatsen for våren 2012 til 91 % og øker den til 92 % fra høsten Kostnaden er kompensert i kommunenes budsjetter. Regjeringen har tidligere uttalt et mål om at dette skal økes til 100 % innen I inneværende år er det 6 ordinære barnehager og 5 familiebarnehager som ikke mottar 100 % tilskudd, av totalt 28 barnehager i Røyken kommune. Rådmannen foreslår og følge regjeringens opptrappingsplan. Alternativt ville helårskostnaden av å øke tilskuddet til 100 % for alle barnehagene bli 2,8 mill med dagens barnetall. Kostnaden ved å gjøre det fra ville bli 1,2 mill. Tilskuddsatsene til drift for ordinære barnehager i 2012 representerer en videreføring av 2011, men kompensert for forventet lønns- og prisstigning (3,25 %). I tillegg kompenseres driftstilskuddsatsen for at foreldrebetalingen ikke prisjusteres, men holdes uendret på 2330,- pr mnd. Dette gir følgende satser for 2012: Kapital, 2012 drift Kapital, 2011 drift nasjonal inkl 4 % adm nasjonal Ordinære barnehager (100 %) inkl 4 % adm sats 2011 tillegg sats 2012 Små barn Store barn Røyken kommune baserer seg på statens satser for kapitaltilskudd. Disse satsene er nedjustert med 200,- fra Dette henger sammen med et lavere rentenivå. Røyken kommune har ikke kommunale familiebarnehager. Dette betyr at kommunen skal basere seg på de nasjonale satsene. Tabellen nedenfor viser nasjonale satser for familiebarnehager til drift og kapital i 2011 og Familiebarnehager (100 %) Drift inkl. adm tillegg 2011 Drift inkl. adm tillegg Kapital Kapital 2012 Små barn Store barn Samhandlingsreformen Rådmannen vil legge frem en egen sak i desember om hvordan samhandlingsreformen følges opp i Røyken kommune. Midlene som er overført fra helseforetaket til kommunen til å finansiere reformen utgjør kr 19,7 mill og er budsjettert under helse og omsorg. 29

30 Investeringsbudsjettet Tabellen nedenfor viser summen av investeringsbudsjettet pr år, skilt mellom investeringer i kommunalavdelingene, investeringer som skal dekkes innenfor selvkostområdene, samt startlån, som skal finansieres med inntekter fra videreutlån Investeringer kommunalavdelingene Investeringer selvkostområdene Husbankmidler, startlån Sum investeringer Det legges opp til et svært stramt investeringsbudsjett i perioden. Dette skyldes at kommunen ikke har reserver som kan brukes som egenkapital i investeringene. Det er imidlertid lagt opp til at fremtidig salg av kommunale tomter skal gi kommunen noe midler til egenfinansiering av investeringer. I perioden er det budsjettert med en slik inntekt på 20 mill. 1. Investeringene i kommunalavdelingene inneholder i hovedsak IKT, investeringstilskudd til kirken, tiltak for opprustning av Slemmestad, samt veiprosjekter. Investeringene er holdt på et minimum. Informasjon om de enkelte prosjektene finnes i omtale lenger bak i dokumentet. 2. Investeringene innen selvkostområdene gjelder 14 mill til vann og 16 mill til avløp. Dette er en økning med 10 mill hvert år utover nivået fra forrige økonomiplan. Årsaken til økningen er todelt. Avdelingen har gjennom flere år hatt for lav kapasitet til å gjennomføre nødvendige investeringstiltak. Dette har medført at det har blitt et etterslep. Avdelingens kapasitet er nå styrket på dette området. Kostnadsberegningen av prosjektene har vært gamle og preget av usikkerhet. Nye kostnadsberegninger viser blant annet at grunnforhold vil gjøre flere prosjekter dyrere enn tidligere antatt. De årlige merkostnadene til renter og avdrag skal dekkes av gebyrene innenfor vann og avløp. 3. Husbankmidler/startlån gjelder videreformidling av lån, og økt låneopptak skal ikke medføre vesentlig økt økonomisk belastning for kommunen. Finansinntekter Kommunens finansinntekter består av bankinnskudd, renteinntekt på utlån til REAS og boligstiftelsen samt renter og avdrag på utlånte husbankmidler Rente- og avdragsinntekter Årsaken til økningen er i hovedsak at videreutlånet av husbankmidler er økende i perioden. 30

31 Finansutgifter og gjeld Både rentene og avdragene øker som følge av at investeringene er høyere enn nedbetalingen av gjeld i perioden Avdrag ekskl husbanken Rentekostnader husbanken Renteutgifter øvrige lån Sum rente- og avdragsutgifter Figuren nedenfor viser hvordan kommunens samlede gjeld vil utvikle seg i perioden 2012 til Det vil si nye låneopptak minus betalte avdrag. Oversikten er eksklusive lån som er tatt opp til videreutlån. Den samlede gjelden er sterkt økende til tross for at investeringsbudsjettet er svært stramt. Dette kommer av at kommunen har svært lite egenkapital til investering. Dette synliggjør behovet for å skape økonomisk handlingsrom i driftsbudsjettet til fremtidige investeringer. I 2008 ble det inngått fastrenteavtale på lånene i kommunalbanken på 4,75 % rente ut Låneopptakene i 2009, 2010 og 2011 har flytende rente. For å unngå at kommunen eksponeres for uforholdsmessig stor finansiell risiko når fastrenteavtalene i 2012 utløper, har kommunen inngått fastrenteavtaler på til sammen 130 mill som gjelder fra Følgende fordeling mellom fast og flytende rente vil gjelde fremover: Fast 67 % 52 % 69 % Flytende 33 % 48 % 31 % Sum 100 % 100 % 100 % 31

32 Dette forutsetter at låneopptaket i 2012 og 2013 gjøres til flytende rente. For lånene med flytende rente er det budsjettert med 3,5 % rente i 2012 og 4,5 % resten av perioden. Fylkesmannen anbefaler kommunene og regne på hva en renteoppgang vil bety for budsjettet. Nedenfor følger en oversikt som viser effekten på rentekostnaden av at renten øker 3 % utover det som er forutsatt i budsjettet for alle lån med flytende rente (eksklusive husbankmidlene) Renteutgifter, 3 % høyere Renteutgifter, budsjettert Merutgift ved renteoppgang Denne oversikten gir et bilde av hvor risikoeksponert kommunen er for en renteoppgang. Det at en betydelig andel av låneporteføljen har fast rente, gjør at eksponeringen blir lavere. Lønns- og priskompensasjon Regjeringen har kompensert for lønns- og prisvekst i 2012 med en deflator på 3,25 %. Deflatoren er et veid gjennomsnitt av forventet vekst i lønn og varer og tjenester. Lønnsutgiften forventes å øke med 4 %. Rådmannen har lagt regjeringens anslag til grunn for budsjetteringen av utgifter. Alle enheter er gitt full kompensasjon for forventet lønns- og prisstigning. Av praktiske årsaker er disse kompensasjonene ikke vist i de økonomiske tiltakstabellene. Egenandeler utenfor selvkostområdene foreslås gjennomgående økt med 4,5 %. Dette er noe høyere enn deflatoren, men gjenspeiler at de tjenestene kommunen yter i stor grad er bemanningsintensive, og derfor vil få en høyere kostnadsvekst. 32

33 Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Økonomisk status i Røyken, sammenlignet med Buskerud Figuren nedenfor viser utviklingen i netto driftsresultat blant kommunene i Buskerud. 15,0 % 10,0 % 5,0 % ,0 % ,0 % ,0 % Røyken kommune opparbeidet underskudd på totalt 39 mill i løpet av 2008 og Netto driftsresultat i 2010 ble 3,3 % av driftsinntektene. Dette medførte at kommunen kunne nedbetale om lag halvparten av underskuddet. Den øvrige delen av underskuddet planlegges dekket inn i Den statlige anbefalingen er at netto driftsresultat bør være ca 3 % over tid. Figuren nedenfor viser likviditetsgrad 1 for kommunene i Buskerud. Dette nøkkeltallet gir uttrykk for kommunens evne til å dekke sine løpende forpliktelser. Det er anbefalt at denne skal være minst 2,0 for å ha en tilfredstillende likviditet. 33

34 Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0, Som det fremgår er Røyken kommunes likviditet i bedring, men fortsatt under anbefalt nivå. Det er fortsatt nødvendig å opprettholde kassakredittrammen på 50 mill i Figuren nedenfor viser frie fond i prosent av driftsinntektene. Det vil si størrelsen på oppsparte fond som kan disponeres av kommunestyrene til drift eller investeringer. 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 %

35 Røyken kommune har ikke slike oppsparte midler pr i dag. Det er et sterkt behov for å sette av slike fond i økonomiplanperioden , blant annet for å sikre egenkapital til investeringer. Fylkesmannens anbefalinger til budsjettarbeidet Fylkesmannen anbefaler at følgende legges til grunn for budsjett- og økonomiplanarbeidet i brev til kommunene : Netto driftsresultat bør minimum utgjøre 3 % av driftsinntektene, avhengig av nødvendige avsetninger og investeringer. Driftsresultatet bør over tid ligge mellom 3-5 %. Buffere er en nødvendighet for å kunne takle svingninger på både inntekts- og utgiftssiden Egenfinansieringsgraden har vært svært lav de siste årene. Vi ber kommunene om å gjøre det som er mulig for å øke denne. Det vil være et viktig bidrag for å styrke kommunens økonomiske stilling Langsiktig gjeld må holdes på et forsvarlig nivå. Kommunen må i økonomiplanen synliggjøre en forsvarlig betjening av etablert og planlagt lånegjeld. Vi anbefaler kommunen å utarbeide oversikter som viser effekten av en renteoppgang på kort og mellomlang sikt. Dette for å skape bevissthet rundt mulige effekter av nivået på lånegjelden Momskompensasjonsordningen: Vi minner om regelendringene. For budsjett- og regnskapsåret 2010 skal minimum 20 prosent av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet. For 2012 skal minimum 60 prosent overføres. 35

36 Hovedoversikt budsjett 2012, økonomiplan 2013 til 2015 Tabellen nedenfor viser finansieringssiden til driftsbudsjettet i perioden. Nederste linje viser summen som foreslås overført til de enkelte virksomhetene i perioden. Alle tall i 1000 kr. Opprinnelig budsjett 2011 B2012 B 2013 B 2014 B 2015 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merf Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Til fordeling drift Sum fordelt til drift Tabellen nedenfor viser hvordan sum fordelt til drift foreslås disponert mellom de ulike enhetene. 36

37 Virksom(T) Opprinnelig budsjett 2011 B 2012 B 2013 B 2014 B 2015 Folkevalgte organer og politisk sekretariat Rådmannen Assisterende rådmann Lønn- og personalenhet IKT og kvalitet Skatt/finans Økonomienhet Kommunalsjef oppvekst * PPT Barneverntjenesten Frydenlund barneskole Hyggen oppv.senter * Midtbygda barneskole Slemmestad oppv.senter * Bødalen oppv.senter * Spikkestad barneskole Røyken ungdomsskole Slemmestad ungdomsskole Spikkestad ungdomsskole Røyken barnehage * Kommunalsjef Helse og omsorg Helsetjenesten Sosialtjenesten Hjemmebaserte tjenester(fra 2011) Tjeneste for funksjonshemmede Geriatrisk enhet Psykisk helse Bestillerenhet Kommunalsjef kultur og tekn.tjenester Bibliotektjenesten Kultur Kulturskoletjenesten VAR - Kapitalinntekter Kommunalteknikk Plan, bygg og oppmålingstjeneste Brann- og redningstjenesten *I opprinnelig budsjett 2011 er kommunale barnehager budsjettert hos kommunalsjef oppvekst på grunn av overgang til ny finansieringsordning. 37

38 Folkevalgte organer og politisk sekretariat Området omfatter betjening av de folkevalgte organene, arbeidet med organisering og gjennomføring av valg, budsjett for kontrollutvalg, revisjon og tilskudd til de politiske partiene. Visjon Kommunen skal arbeide systematisk for å gjenvinne et økonomisk handlingsrom ved å budsjettere positive resultater. Stram kostnadsstyring og budsjettdisiplin skal være viktige verktøy. Mål Nr Mål Frist måleindikator 1 Kommunens økonomiske handlingsrom skal styrkes. Kommunen skal gjennom planperioden oppnå et % netto driftsresultat årlig driftsoverskudd. 2 Bedre tilgjengeligheten til politiske saker for politikere og publikum

39 Miljø Programområdet omfatter alle aspekter av miljøarbeid, herunder klima, utslipp, grøntområder, kulturlandskap, kildesortering, strandsoneplanen og avfallshåndtering. Det er renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD) som administrerer renovasjonstjenesten. Visjon Røyken kommune skal fremstå som en ren og ryddig kommune med miljøfokus. Kommunen skal, gjennom et samspill med innbyggerne, bedre vårt lokale miljø og nasjonalt fremstå som en kommune som tar miljø på alvor. Renovasjonstjenestene til kommunens innbyggere skal leveres med god kvalitet og til en fornuftig pris. Mål Nr Mål frist måleindikator 1 Røyken kommune skal arbeide for et bærekraftig klima. Målene i kommunens energi- og klimaplan skal forankres i hele den kommunale virksomheten. Kommunen skal bruke kommuneplanbestemmelsene og arealplanlegging som et aktivt verktøy for å bidra til redusert klimagassutslipp, økt energieffektivitet og økt lokal fornybar energiproduksjon Kommunen skal være en aktiv deltaker i arbeidet med Spikkestadkorridoren og arbeide for et utvidet togtilbud på Spikkestadbanen

40 Trygghet i lokalsamfunnet, kriminalitetsforebygging og kriminalitetsbekjempelse Området omfatter tverrfaglig innsats for trygghet i lokalsamfunnet, kriminalitetsforebygging og kriminalitetsbekjempelse. Kjerneaktører Arbeid med å bygge trygge lokalsamfunn, forebygge og bekjempe kriminalitet er et felles ansvar for innbyggere, folkevalgte, offentlig sektor, frivillig sektor, lokale medier og næringsliv. Kjerneaktører i offentlig sektor er politietaten, slt-koordinator, nav, barneverntjenesten, helsetjenesten, psykisk helse, barnehager, skoler og pedagogisk-psykologisk tjeneste. Det trygghetsskapende og kriminalitetsforebyggende arbeidet i Røyken er organisert i sltsamarbeidet og politiråd. Slt står for samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak. Visjon Mål Innbyggere i Røyken skal ha en høy opplevelse av trygghet, basert på god informasjon om reell trygghet i lokalsamfunnet De folkevalgte i Røyken skal ha høy bevissthet om trygghetsskapende tiltak og kriminalitetsforebygging i arbeidet med kommuneplan, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner Lokalt næringsliv, lokale medier og frivillig sektor skal delta som aktive parter i det trygghetsskapende og kriminalitetsforebyggende arbeidet, i samarbeid med offentlige myndigheter Røyken kommune skal sammen med polititet ha et system for å identifisere og følge opp barn og unge med risiko- og sårbarhet for kriminalitet. Det skal være fokus både på barn og unge som kan bli utsatt for kriminalitet, og barn og unge som utfører kriminelle handlinger Gjennom tverrfaglig og systematisk innsats skal det jobbes for å forebygge utvikling av gjengangerkriminalitet, organisert kriminalitet og alvorlige hendelser Nr Mål frist Måleindikator 1 Innbyggerne i Røyken har høy opplevelse av trygghet Innbyggere rapporterer om høy opplevelse av trygghet i brukerundersøkelser 2 Innbyggere i Røyken har god tilgang til informasjon om den reelle tryggheten i kommunen, og om hva som gjøres av trygghetsskapende og kriminalitetsforebyggende 2012 Informasjonen er distribuert til innbyggere på kommunens 40

41 innsats 3 Lokalt næringsliv, lokale medier og frivillig sektor er invitert med som aktive parter i det trygghetsskapende og kriminalitetsforebyggende arbeidet 4 Utelivsbransen, salgs- og skjenkesteder i Røyken har godt omdømme og er kjent som ansvarlig vertskap 5 Helhetlig tiltakskjede for barn og unge med sammensatte behov, Røykenmodellen Fullt og helt skal fullføres (jf mål 9 oppvekst og utdanning). Røykenmodellen skal omfatte utvikling av et robust system, fagkompetanse og handlingskompetanse. Røykenmodellen omfatter barnevern/skoler/barnehager og andre etater som arbeider med barn og unge. hjemmeside 2012 Informasjonen er samordnet og publiseres samlet. Informasjonen er distribuert bredt, og gjennom ulike kanaler 2012 Deltakelse i Ansvarlig vertskap er avtalt med alle som får nye skjenkebevilgninger. Alle i bransjen er kjent med Ansvarlig vertskap, og det spørres om dette i kontroller av bransjen 2012 Tiltak i justis og politisektor er samordnet med tiltak i kommunal regi, og dette er synlig i Røykenmodellen Røykenmodellen vil også omfatte barn og unge i risikosonen for kriminalitet, og unge voksne (16-23 år). 6 Politi, offentlig myndigheter, varehandle, næringsrådet i Røyken og konfliktrådet i Buskerud har en samordnet innsats mot nasking og tyveri, og har gode tiltak for reaksjon og oppfølging av enkeltpersoner som blir tatt for nasking og tyveri. 7 Røyken og Hurum lensmannskontor og Røyken kommune har en felles strategi for innsats i forhold til antisosiale miljøer og problemområder. Problemorientert politiarbeid skal samordnes med kommunens innsats. Arbeidet skal preges av god beredskap, og rask respons i forhold til avtalte frister 2012 Det er gjennomført et enkelt pilotarrangement. Det foreligger en plan for videre systematisert samarbeid 2012 Avtale med responstider foreligger. Iverksetting og oppfølging er beskrevet i politirådets referater 41

42 8 Det skal foreligge en klar prosedyre for saker med vold i nære relasjoner, i tråd med nasjonale strategier og handlingsplaner 9 Kommunen skal ha beredskap for forebygging av alvorlige hendelser på individnivå, og apparat for oppfølging av enkeltindivider med behov knyttet til rus, psykiatri og kriminalomsorg. Det skal opprettes et tverrfaglig sammensatt team som har spesialkompetanse på rus, psykiatri og kriminalomsorg. Teamet skal etablere gode prosedyrer for samarbeid mellom kommunalavdelinger, fastleger og kommuneoverlege, 2. linjetjeneste, kriminalomsorg og andre eksterne interessenter 2012 Rutinebeskrivelse foreligger og er lagt inn i kommunens kvalitetsstyringssystem KSS. Forenklet informasjon er tilgjengelig på kommunens hjemmesider Det er oppnevnt medlemmer i det tverrfaglige teamet. Teamets formål, ansvar, oppgaver og myndighet er klart definert og beskrevet. Det juridiske grunnlaget er gjennomgått og kvalitetssikret. Det er foretatt en risiko- og sårbarhetsanalyse. Det er gjort forarbeider for samarbeid med eksterne interessenter. Det foreligger en plan for implementering og oppfølging. 42

43 Næring Programområdet omfatter næringslivet i Røyken kommune. Visjon Røyken kommune skal arbeide aktivt og målrettet med næringsutvikling for å skaffe flere arbeidsplasser til kommunen. I et lengre perspektiv bør det være et mål å opprette like mange arbeidsplasser som voksen tilflytting til kommunen. Røyken næringsråd og Røyken Eiendomsutvikling AS er kommunens nærmeste samarbeidspartnere i dette arbeidet. Det må arbeides langsiktig med å utvikle næringspolitikken i kommunen videre. Mål Nr Mål Frist måleindikator 1 Det skal i handlingsplanperioden arbeides aktivt med å få økt bedriftsetableringer og arbeidsplasser i kommunen % økning i arbeidsplasser pr år 2 Det skal utarbeides en kommunikasjonsstrategi og en plan for å øke Røykens omdømme og for å synliggjøre Røyken som et attraktivt sted å etablere seg både for bedrifter og deres ansatte 2012 Økonomiske tiltak folkevalgte organer Nr Tiltak Beskrivelse 1 Valgkostnader Valgkostnader tas ut av budsjettet de årene det ikke arrangeres valg 2 Konkurranseutsette kommunerevisjonen Gaver, anerkjennelser og lignende Reduksjon i kommunestyre og komiteer Styrkning av formannskapssekretariat Besparelse som følge av konkurranseutsetting av revisjonen, gjennomført i Ordførerens budsjett ble redusert i Midlene tilbakeføres fra Besparelse som følge av nytt kommunestyre med lavere antall. Deler av effekten ble tatt ut i Helårseffekten utgjør Styrkningen skal skje samordnet med dokumentsenteret Tallene viser endring fra budsjett Budsjettoversikt drift Virksomhet Regnskap 2010 Prognose 2011 pr Rev bud 2011 pr Budsjett Folkevalgte organer

44 Administrasjon, ledelse og fellesfunksjoner samt eiendom og bolig Området omfatter ledelse, arbeidsgiverpolitikk og organisasjonsutvikling samt stabs- og støttefunksjoner. Eiendomsforvaltning ivaretas av Røyken Eiendom AS (REAS), og dette området omfatter bl.a. kommunens oppfølgings- og bestillerfunksjon i forhold til REAS og forvaltning av kommunens øvrige eiendomsmasse (unntatt friområder), ansvaret for utbyggingsavtaler m.m. Bolig administrasjonen håndterer søknader om og tildeling av boliger, har ansvar for kommunens forvaltning av Husbankens økonomiske virkemidler (bostøtte, startlån, tilskudd, kommunal bostøtte og for framskaffelse av boliger til personer som kommunen har et særlig ansvar for å skaffe bolig til. Boligadministrasjonen samarbeider nært med Røyken kommunes boligstiftelse. Visjon Gjennom god ledelse og organisering skal det gjennomføres stram budsjettdisiplin. Introverte oppgaver, som ikke medfører økt effektivitet i tjenestetilbudet, skal fjernes. Det skal arbeides aktivt med et godt arbeidsmiljø og redusert sykefravær. Mål Nr Mål Frist måleindikator 1 Grunnleggende sykefraværsoppfølgning og tilhørende dokumentasjon er utarbeidet i KSS og er utrullet i kommunen. Kartlegging av arbeidsmiljø og sykefravær pågår fortløpende i regi av personalavdelingen og i tett samarbeid med enhetsledere/avdelingsledere, med bistand fra bedriftshelsetjeneste og NAV arbeidslivssenter. Målrettede tiltak rettet mot arbeidsmiljøet iverksettes for å øke nærværet : 7,5 % 2013: 7,0 % 2014: 6,5 % 2015: 6,5 % 2 Kommunen skal ha en enhetlig og tydelig ledelse som bidrar til at kommunen fremstår som en attraktiv arbeidsgiver med fokus på utvikling av effektive tjenestetilbud og kompetanseutvikling Medarbeiderun dersøkelsen (snitt 5 eller bedre) 3 For å sikre god rekruttering i fremtiden, skal Røyken kommune legge til rette for studenter og organisere et eget system for inntak og opplæring av lærlinger Minst 6 lærlinger 4 Bedre ressursutnyttelsen, redusere sårbarheten og øke kvaliteten på kommunens boligsosiale arbeid. Fra 2012 Samordning av boligadministra sjonens og Røyken 44

45 kommunes boligstiftelses virksomhet. 5 Rullering av boligsosial handlingsplan Høst 2012 BSHP behandlet av kommunestyret 6 Etablere ytterligere omsorgsboliger i Slemmestad 2012 Nyveien bofelleskap innflytningsklart 7 Optimalisere samhandlingsmønsteret mellom kommunens bestillerfunksjon og REAS gjennom videreutvikling av Service-Leveranse-Avtalene, bestillingsrutinene, tilbakemeldingsrutiner, avviksmeldinger og forbedrete statusrapporteringer 2012 Resultater fra brukerundersøkelse høst

46 Økonomiske tiltak Administrasjon, ledelse og fellesfunksjoner Nr Tiltak Beskrivelse 6 Personaltiltak Potten sees i sammenheng med arbeidsmiljømålene om å øke trivselen og rekruttere og beholde medarbeidere. 6b Utredninger Midler til utredninger, eksempelvis kommunesammenslåing og felles brannvesen. 7 Husleie til REAS Inntekter fra utleie av hall Midtbygda Økningen fra 2011 skyldes at nyrehabiliterte Midtbygda og Spikkestad skoler får helårsvirkning. Rehabiliteringen av rådhuset, inkludert varmesentral er også innarbeidet. Redusert areal i rådhuset som følge av utleie til politiet er innarbeidet. Husleiebudsjettet er dessuten i tråd med rentenivået i REAS etter at fastrenteavtaler er inngått. Egenandel ved leie av hall. Det er budsjettert med i Totalt inntektsbudsjett fra 2012 blir Leie av ROS-hallen ,3 mill ligger inne i budsjettgrunnlaget fra Helårskostnaden blir 4,0 mill og kommer fra Det er beregnet halv årsleie i Rehabilitering av Spikkestad ungdomsskole Økt husleie til REAS 11 Økte kostnader til hjelpeverger Lederopplæring, kompetanseutvikling Kostnaden har vært økende de siste årene. Kostnaden kan i liten grad påvirkes av kommunen. Satsingen knyttes mot målene om å styrke oppfølgingen av sykemeldte og skape en felles ledelsesplatform i kommunen 13 Innfasing av nytt personalsystem Det vises til eget investeringsprosjekt. Posten gjelder prosjektarbeid og implementeringskostnader i forbindelse med innføring av et moderne lønns- og personalsystem 14 Omlegging av prinsippet for kommunal bostøtte Økte utgifter som følge av omlegging av prinsippet for beregning av husleier i kommunalt tildelte boliger til markedsleie. 15 Kveldsvaktordning for utlånte lokaler Energisparing og reforhandling av leieavtale Diverse tiltak for reforhandling av leieavtaler, blant annet Røykenhallen. Energiøkonomisering i kommunens bygg. 17 Gymsal og oppgraderging Torvbråten skole Tallene viser endring fra budsjett

47 Skatt og finansområdet Nr Tiltak Beskrivelse 19 Økte pensjonskostnader Se omtale i eget kapittel 20 Endring rammetilskudd Se omtale i eget kapittel 21 Endring skatteinngang Se omtale i eget kapittel 22 Endring i statstilskudd Se omtale i eget kapittel 23 Endring i rente og avdragskostnader Se omtale i eget kapittel 24 Endring i renteinntekter Se omtale i eget kapittel 25 Avsetning til disposisjonsfond Endring av kapitalinntekt vann og avløp samt interntjenester Avsetning til egenkapital for investering, samt uforutsette utgiftsøkninger. Justeringer mot selvkostområdene. Dette gjelder belastning av interntjenester, samt belastning av renter og avdrag på investeringer. 27 Avsetning til økt volum på tjenestene pga befolkningsvekst (ikke fordelt) På grunn av den demografiske utviklingen i kommunen Konsulenttjenester Fakturagebyr Justering utbytte REU Gjelder innføring av e-faktura og konkurranseutsetting av pensjon Det foreslås å innføre fakturagebyr på kr 30,-. E-faktura unntas. Dette skal stimulere til å ta ibruk e-faktura. 8,0 mill ligger inne i budsjett Det vises til omtale i eget kapittel. Budsjettoversikt drift Virksomhet Regnskap 2010 Prognose 2011 pr Rev bud 2011 pr Budsjett Rådmannen Assisterende rådmann Lønn- og Personalenhet Økonomienhet Skatt/finans VAR Kapitalinntekter

48 IKT og kvalitet Programområdet omfatter kommunens samlede arbeid med kommunikasjon, omdømme, kvalitet og IKT. Budsjettmessig inneholder området kommunalsjef for IKT og kvalitet, servicetorg, dokumentsenter og IKT. Visjon Kommunen lever av sitt omdømme utad og innad, og sin evne til å forvalte dette gjennom målrettet kommunikasjon. Det er av avgjørende betydning for kommunens nåværende og fremtidige innbyggere og næringsliv at kommunikasjonen er så effektiv og transparent som mulig. Mål Nr Mål frist måleindikator 1 Kommunen skal gjennomføre brukerundersøkelser som et systematisk element i sitt kvalitetsarbeid egenproduserte/år 2 Prosesskartlegging innføres i kvalitetsarbeidet egenprodusert i året 3 Kommunen skal etablere løsninger for å kommunisere med innbyggerne elektronisk og utarbeide en plan innenfor sosiale media Økonomiske tiltak ikt og kvalitet Nr Tiltak Beskrivelse 31 Oppgradering av arkivfunksjonen Sikre et felles arkivsystem for hele kommunen som ivaretar lover og forskrifter. 32 Justering av IKTbudsjett Tallene viser endring fra budsjett Posten inneholder et krav om 2 % effektivisering fra rådmennene i DIKT-samarbeidet. Den inneholder også effektivisering som følge av ny skoleløsning, samt reduserte lisenskostnader. Justeringen skal gi rom for delfinansiering av nytt personalsystem. Fullfinansiering skjer via investeringsbudsjettet. Budsjettoversikt drift Virksomhet Regnskap 2010 Prognose 2011 pr Rev bud 2011 pr Budsjett IKT og kvalitet

49 Oppvekst og utdanning Området omfatter grunnskolene, SFO, barnehagene og pedagogisk psykologisk tjeneste samt barnevern. Grunnskole Grunnskolen i Røyken kommune består av: 3 oppvekstsentre bestående av barnehager og skoler; Bødalen, Slemmestad/Nærsnes og Hyggen 3 barneskoler; Frydenlund, Midtbygda og Spikkestad 3 ungdomsskoler: Røyken, Spikkestad og Slemmestad Visjon Mål Elevene skal oppleve trygt og inkluderende miljø som fremmer helse, trivsel, læring og gode læringsresultater. Barne- og ungdomsmiljøet i Røyken skal preges av trygghet ved at unge som er i risikosonen får tidlig hjelp og møter trygge voksne som er konsekvente. Medarbeidere og ledere skal oppleve en attraktiv arbeidsplass man er stolt av. Foreldre og elever skal oppleve god medvirkning og aktivt samarbeid mellom hjem, skole og andre instanser. Nr Mål Frist Måleindikator 1 Elevene i Røyken skal utvikle sine optimale, Høst 2012 individuelle ferdigheter i grunnleggende lesning. Frekvens på måling: 1 gang pr. år Målemetode: Nasjonale prøver 5.,8. og 9. trinn Mestringsnivå: 1- lavest mestring under kritisk grense Mestringsnivå 3 høyest mestring på barnetrinnet Mestringsnivå 5 høyest mestring på ungdomstrinnet **************************** Barnetrinnet: Minst 35 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 3 Minst 65 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 2 Ungdomstrinnet: Minst 35 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 4 /5 Minst 65 % skal oppnå mestringsnivå 3 eller bedre ************** Målemetode: Obligatorisk statlig kartleggingsprøve i leseferdighet for 1.2 og 3. trinn Ingen elever under nasjonale bekymringsgrenser 49

50 2 Elevene i Røyken skal utvikle sine optimale, individuelle ferdigheter i grunnleggende regning. Målemetode og mestringsnivå som for lesing. Høst 2012 Barnetrinnet: Minst 22 % av elevene skal oppnå nivå 3 Minst 53 % skal oppnå nivå 2 eller bedre Ungdomstrinnet: 35 % skal oppnå mestringsnivå 4/5 50 % skal oppnå mestringsnivå 3 Målemetode: Obligatorisk statlig kartleggingsprøve i tallforståelse og regneferdighet 3 Elevene i Røyken skal utvikle sine optimale, individuelle ferdigheter i grunnleggende engelsk. Målemetode og mestringsnivå som for lesing 4 Elever skal oppleve at de har mulighet til å utvikle digitale ferdigheter og bruke dette formålstjenlig. Høst 2012 Vår 2012 For 2. trinn: Ingen elever under nasjonal bekymringsgrense Barnetrinnet: Minst 25 % av elevene skal oppnå nivå 3 Minst 58 % skal oppnå nivå 2 eller bedre Ungdomstrinnet: 35 % skal oppnå mestringsnivå 4/5 50 % skal oppnå mestringsnivå 3 30 % av elevene bruker pc/digitale verktøy flere ganger i uken i læringssituasjonen Frekvens på måling: 1 gang pr. år Målemetode: Elevundersøkelsen trinn 5 Elevene på 10. trinn skal oppnå gode resultater på muntlig og skriftlig avsluttende eksamen. Skriftlig Engelsk 3,7 3,8 Matematikk 2,9 2,8 No.hovedmål 3,7 3,7 No.sidemål 3,2 3,2 Vår 2012 Matematikk skriftlig: snitt over 3,5 Norsk hovedmål skriftlig: snitt over 3,8 Norsk sidemål skriftlig: snitt3,5 Engelsk skriftlig: snitt 4,0 For muntlige fag: Bedre enn i 2011 muntlig Matematikk 4,1 4,0 50

51 Engelsk 4,5 4,4 Norsk 4,3 4,7 Naturfag 4,3 3,9 samfunnsfag 4,1 4,5 Fransk - 4,1 Religion LE 4,8 4,1 6 Ingen elever skal oppleve å bli mobbet. Hvis mobbing skjer, skal det iverksettes tiltak umiddelbart slik at situasjonen opphører. Frekvens på måling: 1 gang pr. år Vår Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5. til og med 10. trinn og foreldreundersøkelsen. Måltall 5 er best- det vil si at ingen har følt seg mobbet siste måneden. 7 Elevene i Røyken skal trives sammen med lærere og sammen med elever. Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5.- til og med 10. trinn Måltall 5 er best 8 Gjennomføring av brukerundersøkelse for foresatte som benytter skolefritidsordningen. 9 Helhetlig tiltakskjede for barn og unge med sammensatte behov; Røykenmodellen -Fullt og helt skal fullføres. Røykenmodellen skal omfatte utvikling av et robust system, fagkompetanse og handlingskompetanse. Røykenmodellen omfatter barnevern/skoler/barnehager og andre virksomheter som arbeider med barn og unge. Tiltakene framkommet av prosjektet av Røykenmodellen Fullt og helt implementeres. Målet gjelder for skoler/barnehager/pedagogisk- psykologisk tjeneste og barnevern samt tjenester innen Vår 2012 Høst ,8 i friminutt 4,6 sammen med lærerne 4,6 sammen med medelever Brukertilfredshet bedre enn sammenlignbare kommuner Brukere opplever Røyken kommune som en tjenesteleverandør (2013) Barn og unge 0-23 år får rett hjelp til rett tid. ( ) 51

52 helse/omsorg. Målemetode: Prosjektet skal beskrive hva som bør måles, og foreslå egnede målemetoder. Måling skal foregå slik at flere variabler måles samtidig. 10 Færre elever skal ha behov for spesialundervisning for å få et tilfredsstillende utbytte av opplæringstilbudet. Målemetode: GSI- oktober 11 Foreldrene skal oppleve at: -dialogen mellom skole og hjem kjennetegnes av gjensidig respekt og likeverd. -en skole som har tydelige forventninger til foreldrenes oppdragerrolle. -gode foreldrekonferanser med tilbakemelding om status og forbedringsmuligheter med tiltak innen ferdigheter og psykososialt fellesskap for sitt barn. Målemetode: Foreldreundersøkelsen Målefrekvens: 1 gang pr. år 12 Nyankomne minoritetspråklige elever på ungdomstrinn, med manglende norskkompetanse, sikres likeverdig og tilpasset opplæring, inntil grunnleggende kompetanse er tilstrekkelig til å ha utbytte av ordinær tilpasset opplæring på nærmiljøskolen. 13 Klasserom for Spikkestad ungdomsskole i Ros- Arena tas i bruk Spikkestad ungdomsskoles bygge- /rehabiliteringsprosjekter er gjennomført. 14 Ny giv prosjektet innføres for 10.trinn (Grunnskolepoeng er gjennomsnitt av alle standpunkt- og eksamenskarakterer *10) 15 Utvikle ny og samlende visjon for oppvekstsektoren i Røyken kommune 2012 Mindre enn 5 % av elevene i barnetrinnet har behov for spesialundervisning. Mindre enn 8 % (2012), 6 % (2013)av elevene på ungdomstrinnet har behov for spesialundervisning Minst 60 % svar Snitt 4,5 i tilfredshet med dialog/forventninger/ Konferanser 2012 Organisering er utredet Vår 2012 Alle elever som deltar i Ny giv skal ha grunnskolepoeng over 30 når de avslutter 10.trinn 2012 Visjon fram mot er nedfelt 52

53 16 3-årig utviklingsarbeid om læringsledelse og vurdering av elever, igangsettes og gjennomføres. Det lages målsettinger og kjennetegn på måloppnåelse. Kompetanseutviklingstiltak for pedagogisk personale kommer som en følge av arbeidet. Høst I 2012 er arbeidet påbegynt. 17 Bemanningsnormer for forsvarlig voksentetthet i SFO utarbeides Normen er innført i alle SFOene i kommunal regi 53

54 Barnehage Det er 28 barnehager og 1 Åpen barnehage i Røyken kommune. Åpen barnehage og 4 enheter er kommunale, mens øvrige enheter er private. Visjon Mål Barnehagene skal ha tilfredsstillende kvalitet og tilby et variert omsorgs-, leke og læringsmiljø for alle barn. Barn og foreldre skal oppleve medvirkning, inkludering og anerkjennelse i møtet med barnehagen. Barn og foreldre skal oppleve sammenheng ved overgang til skole. Nr Mål Frist Måleindikator 1 Antall personer med kvalifisert utdanning skal Høst 2012 Færre økes- omdømmearbeid igangsettes dispensasjoner enn i 2 Gjennomføre brukerundersøkelse i alle barnehagene hvert 2. år 3 Mål 9 under grunnskolen gjelder både skole, barnehage og barnevern. Barnehagene har implementert retningslinjene i samarbeid med andre. 4 Nye tilsynsrutiner er innført med vekt på innhold og kvalitet. Fokusområde er 2 i lov om barnehager 5 Språkplan er innført i alle private og kommunale barnehager etter fastlagt felles mal Elementene skal sikre at elevene i 1. klasse ikke kommer under bekymringsgrensen på kartlegginger (se mål 1 for skole). Planen skal også gjelde minoritetsspråklige elever. 6 Antimobbeplan utarbeides i tråd med manifest mot mobbing og i tråd med planen for skolene 7 Bemanningsnormer for lovfestede og forsvarlig rammer for barnehager nedfelles. Normen skal ikke føre til økning i økonomiske rammer. Vår Brukertilfredshet skal være lik eller bedre enn landsgjennomsnittet. 40 % deltakelse 2013 Retningslinjer praktiseres Rutinene praktiseres Mål 15 under skole gjelder også barnehage Bemanningsnormen er innført. 54

55 Barnevern Programområdet inneholder tjenestene innen lov om barnevern. Dette innebærer råd og veiledning, undersøkelse av bekymringsmeldinger, iverksettelse og oppfølging av tiltak for barn og unge med særlige behov, godkjenning av fosterhjem og adopsjonssøkere. Visjon Barn som har tiltak fra barnevernet skal oppleve at de har en likeverdig hverdag med andre barn. Barnevernet i Røyken kommune skal være landskjent for sitt arbeid og system for tidliginnsats og være kjent som barnevernet uten avvik i tilsyn fra fylkesmannen. Barne- og ungdomsmiljøet i Røyken skal preges av trygghet ved at unge som er i risikosonen får tidlig hjelp. Mål Nr Mål Frist måleindikator 1 Barn i fosterhjem skal oppleve god oppfølging, og fosterhjemsforeldrene skal få tilfredsstillende veiledning, støtte og kompetanse. Vår 2012 Resultat fra spørreundersøkelse Målemetode: Spørreundersøkelse i regi av barnevernet. Gjennomføring og oppfølging av tilsynsbesøk. 2 Barnevernet praktiserer samarbeid med andre instanser slik resultatet fra prosjektet Fullt og helt tilsier. 3 Alle medarbeidere i barnevernet viser i sitt daglige arbeid forståelse av barnevernets tosidige arbeid, tidlig intervensjon og arbeid med tyngre saker. Barnevernet utvikler utstrakt samarbeid internt og med andre etater. Målemetode: Medarbeiderundersøkelsen 4 Innrette alt tiltaksarbeid og forvaltning til gitte økonomiske rammer. Det foreligger tiltaksmeny over enkeltstående tiltak. Svært kostnadskrevende tiltak brukes kun i særskilte saker. Det avklares og gjennomføres anbudsprosess etter lov om offentlig anskaffelse. 5 Barnevernet skal fortsatt ha null avvik på tilsyn fra fylkesmannnen. 6 Mål 9 grunnskolen gjelder både skole, barnehage og barnevern. Barnevernet har implementert retningslinjene i samarbeid med andre 7 Evaluere organiseringen av barnevernet med bakgrunn i forskningsresultater om tidlig Antall saker på lavterskelnivå Høst 2012 Bedre resultat enn i Tiltakene er tilpasset økonomiske rammefaktorer avvik

56 forebygging og hittil oppnådde resultater, definere behov for kompetanseutvikling for et moderne barnevern, bygge organisasjonen. 8 Det utvikles nettverk for fritidskontakter og 2013 avlastere 9 Mål 15 under skole gjelder også barnevern

57 Økonomiske tiltak oppvekst Nr Tiltak Beskrivelse 33 Justering skolebudsjett For å tilpasse skolemodellen til de økonomiske rammene er tilskuddet til driftskostnader satt til 2900 for barneskolene og 3500 for ungdomsskolene. Tolærer/tilpasset opplæring/vikarressurs er redusert fra 4 til 2 timer i uka. På lik linje med de andre virksomhetene får skolene kompensert for lønns- og prisvekst i tillegg til dette tiltaket. 34 Mottaksgruppe flerspråklige Tiltaket ble startet opp i 2011, og vil få helårseffekt i Kompensasjon for ekstra valgfagstime i 8. klasse Beløpet er videreført kompensasjon fra statsbudsjettet, og har halvårseffekt (fra ) 36 Elevvekst i skolene ,0 stilling PPT PP-tjenesten har for lang ventetid før saker startes opp, noe som fører til avvik i saksbehandlingstid. Stillingen vil lukke dette avviket. 38 Skoleskyss Tilpasning av budsjettet til forbruksnivået Ny giv (ungdomsskolen) Voksenopplæringstilbud Kjøp av læremidler årig prosjekt som skal sikre at flere ungdommer fullfører videregående opplæring. Prosjektet er delfinansiert av staten. Målgruppen vil være flyktninger og voksne med norsk bakgrunn. Lovpålagt område. Beløpet kommer i tillegg til 1,0 mill som er avsatt på investeringsbudsjettet i Møbelinnkjøp/utstyr skoler og barnehager Møbler og utstyr Spikkestad ungdomsskole Til nyrehabilitert skole. 44 Volumvekst i barnehage Røyken kommune har en økende andel i gruppen 0-5 år som går i barnehage. Beløpet for 2012 er en konsekvens av høstopptaket i I tillegg er det lagt inn midler til betaling av barnehageplasser for Røykenbarn i andre kommuner. Det vises til eget kapittel som omtaler tilskuddsatsene til de private barnehagene. 45 Opptrapping av minimumsnivået for barnehagetilskudd for private barnehager Se omtale i eget kapittel. Minimumstilskuddet er trappet opp til 92 % fra Økt driftstilskudd til barnehagene som følge av at maksprisen for foreldrebetaling ikke inflasjonsjusteres Se omtale i eget kapittel 47 Kutt i kontantstøtte til 2- åringer Jfr statsbudsjettet. Kutt i kontantstøtten vil sannsynligvis føre til økt etterspørsel etter barnehageplasser. Røyken kommunes andel av 57

58 Regjeringens kompensasjon i statsbudsjettet er lagt inn. Tallene viser endring fra budsjett

59 Budsjettoversikt drift Virksomhet Regnskap 2010 Prognose 2011 Rev bud 2011 pr Budsjett 2012 pr Kommunalsjef oppvekst PPT Barneverntjenesten Frydenlund barneskole/sfo Hyggen oppvekstsenter Skole, sfo Barnehage * Midtbygda barneskole/sfo inkl. mottaksklasse fra 2011 Slemmestad oppvekstsenter Skole, sfo Barnehage * Bødalen oppvekstsenter Skole, sfo Barnehage * Spikkestad barneskole/sfo Røyken ungdomsskole Slemmestad ungdomsskole Spikkestad ungdomsskole inkl. Fagertun Røyken barnehage * *Barnehagenes budsjetter er endret fra 2011 pga ny finansieringsmodell. Endringen i budsjett fra 2011 til 2012 for barnehagene skyldes endret barnesammensetning. Kompensasjon for ekstra valgfagstime (tiltak 35) og Ny Giv (tiltak 39) er budsjettert hos kommunalsjef oppvekst og vil bli fordelt til skolene i en budsjettjustering. I tillegg er av skolebudsjettet budsjettert hos kommunalsjef oppvekst for å håndtere endringer i elevtall og spesialelever høsten Endringer fra 2011 til 2012 for skolene skyldes endring i elevtall, spesialelever og ansatte høsten 2011, samt tilpasning av tilskuddsnivået i skolemodellen (tiltak 33). 59

60 Skolemodellen Ny skolemodell ble innført fra (kommunestyresak 19/10). Våren 2011 ble det oppdaget regnefeil i modellen som medførte at vedtatt modell ikke kunne finansieres innenfor skolenes budsjettrammer (oppvekst-utvalg sak 3/11). Dette ble løst ved at skolene ble tilført 5,0 mill fra budsjettet til kommunalsjef oppvekst, hvorav ca 50 % ble knyttet til overgangsordninger mellom ny og gammel modell. Disse er naturlig nok ikke videreført til Det definerte ønskete nivå i skolemodellen har ikke Røyken kommune økonomisk mulighet til å finansiere fullt ut, og modellen viser et behov på 9 mill. kr mer enn budsjettforslag For å tilpasse skolemodellen til de økonomiske rammene, er driftskostnader satt til 2900 pr elev i barneskolene og 3500 i ungdomsskolene. Dette utgjør 5,5 mill. mindre en det ønskede nivå som er definert i skolemodellen. Tolærer/tilpasset opplæring/vikarressurs foreslås tilsvarende redusert fra 4 til 2 timer i uka pr klasse i forhold til ønsket nivå. Dette utgjør 3,4 mill. NB: Dett er endinger i forhold til den nye skolemodellen som skolene IKKE har vært tilført midler til å dekke. Tidligere var det ikke definert slike tildelingskriterier. Midtbygda barneskole tilføres som skal finansiere helårsdrift av mottaksklasse som ble opprettet høsten 2011 (tiltak 34). Lønns og prisvekst Budsjett 2012 er inkludert kompensasjon for lønns- og prisvekst. 60

61 Helse, sosial og omsorg Området omfatter sosialtjenester, legetjenester, helsestasjon, skolehelsetjeneste, hjemmebaserte tjenester, dagsentre og dagtilbud for funksjonshemmede samt pleie og omsorg i institusjon. Sosialtjenester Visjon Fravær av arbeidsinntekt og stigende gjeldsproblematikk gir store sosiale problemer. Det skal være et overordnet mål at flest mulig får best mulig hjelp til å kunne leve best mulig av egen inntekt. Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Det legges frem en melding til Helse- og omsorgsutvalget som redegjør for hvordan NAV bidrar til å gi vanskeligstilte økonomisk og sosial trygghet, samt bedre levekår. Vår 2012 Brukerundersøkelse 2 Videre administrativ organisering av flyktningtjenesten avklares og effektueres 3 Kjøp av introduksjonsprogram for flyktninger, kostnader og vurdering for kjøp av tjenester og programrådgivning evalueres. Vår 2012 Vår 2012 Avklart og gjennomført organisering i kommunen Politisk sak til kommunestyret 4 De økonomiske konsekvensene av kommunens mottak av flyktninger skal utredes og aktiviteten tilpasses rammene Budsjettkontroll 5 Regnskap for flyktningtjenesten utredes og løsning med fond vurderes. Vår 2012 Politisk sak til kommunestyret 61

62 Helsetjenester Visjon Effektive tjenester, med tilhørende kvalitet, trygghet og tilgjengelighet, skal utgjøre kjerneverdiene i helsetjenestetilbudet. Det skal legges stor vekt på folkehelsearbeid og satses forebyggende tiltak for kommunens innbyggere. Mål Nr Mål Frist måleindikator 1 Kommunens fysio- og ergoterapitjenester skal evalueres for å oppnå synergieffekter i forhold til et effektivt habilitering / rehabiliteringstilbud. Forslag for å oppnå resultater etter evaluering fremlegges til politisk behandling. Vår 2012 Politisk sak til kommunestyret 2 Utredning av behov tilknyttet legevakt, bemanning og åpningstider sett i sammenheng med samhandlingsreformen og befolkningsvekst. 3 I forbindelse med samhandlingsreformen og etablering av lokalmedisinske tjenester på BBO skal behovet for forebyggende tiltak utredes i forhold til effektiv utnyttelse av kommunens fastlegetjeneste og kommuneoverlege Vår 2012 Høst 2012 Politisk sak til kommunestyret Egen handlingsplan 62

63 Pleie og omsorg Visjon Mål Alle i Røyken kommune skal sikres en verdig alderdom med god omsorg. God omsorg er avhengig av tilstrekkelig og godt kvalifisert personale. Å legge til rette for gode arbeidsforhold, arbeidsrutiner, rekruttering av nødvendig kompetanse og kompetanseheving er en forutsetning for en god kommunal eldreomsorg. De hjemmebaserte tjenestene skal gi et faglig godt og forsvarlig tilbud til hjemmeboende. De som har lyst til å bo hjemme, skal få anledning til dette så langt det lar seg gjøre. Tilbudet skal bidra til å begrense kostbare sykehus og sykehjem-innleggelser. Eldreomsorgen skal basere seg på en koordinert og riktig balanse mellom hjemmebaserte hjelpetjenester, tilgang på tilrettelagte omsorgsboliger, avlastnings- og sykehjemsplasser. Nr Mål Frist måleindikator 1 Effekten av omorganiseringen i hjemmebaserte tjenester Høst 2012 Politisk sak til skal evalueres. kommunestyret 2 Planlegging og organisering for innføring av PDA i siste tertial I henhold til samhandlingsreform skal det opprettes kapasitet for å motta utskrivningsklare pasienter på BBO 4 Det skal utarbeides en plan for å utredede risikogrupper med et system for forebygging av kostnadskrevende bruddskader. 5 Behovet for intermediærplasser organisert på BBO skal utredes og gradvis innføres mot Vår 2012 Vår 2012 Høst 2012 Høst 2012 Utarbeidet handlingsplan Etablert kapasitet Utarbeidet handlingsplan Politisk sak til kommunestyret 63

64 Økonomiske tiltak helse og sosial Nr Tiltak Beskrivelse 48 Tilskudd til Bråset bo- og omsorgssenter (BBO) Tilskuddet holdes på samme nivå som 2011, kompensert for lønns- og prisstigning med deflator. (Se egen søknad fra BBO) Inndekking av underskudd i BBO Retting av budsjettfeil fra Omsorgsboliger for eldre Nye behov pga befolkningsvekst Beløpet i 2012 gjelder Røyken kommunes andel av institusjonens underskudd fra Beløpet i 2013 gjelder andel av prognostisert underskudd i Omstillingsprosessen ved institusjonen skal medføre budsjettbalanse i BBO sitt regnskap fra Feilen gjelder bestillerenheten og er innarbeidet i prognosen for regnskapsresultatet for Omsorgsboliger (utbygging i privat regi). På grunn av sterkt økende eldrebefolkning de kommende årene 53 Tilpasning av budsjett bestillerenheten Det brukes mindre enn budsjettert i 2011 på bl a avlastningstiltak Koordinator individuell plan Inntektsbudsjett i flyktningetjenesten Kommuneoverlege Styrkingen vil sikre 1,0 stilling til formålet. Koordinatoren skal sikre at alle med rett til det får individuell plan, i tråd med rettigheter og lovkrav. Inntektsbudsjettet i flyktningetjenesten har vist seg urealistisk i Beløpet skal sikre en realistisk inntektsbudsjettering Utvidelse av stillingen fra 40 til 100 %. Halvårseffekt i Redusert volum, praktisk bistand i hjemmet Tiltaket baseres på at nye behov skal reduseres i volum/omfang 58 Konkurranseutsette hjembaserte tjenester/fritt brukervalg Innføring av multidosetter Endret gruppesammensetning avlastningsboligen Tiltaket er beregnet å få helårseffekt fra Tiltaket forutsetter at det tas ut en besparelse i sykepleieårsverk tilsvarende 2,3 årsverk. Endret gruppesammensetning gir bedre tilbud til personer som trenger avlastning, samt en økonomisk besparelse. 64

65 61 Ny beboer med særlig stort pleiebehov Ny beboer innen psykisk helse Kriseteam Omstillingstiltak i hjemmetjenesten Lærlinger i helse og sosial Kriseteamet har tidligere operert uten at virksomhetene har fått økonomisk kompensasjon for merutgiftene. Tiltaket inneholder besparelse som følge av mål om reduksjon i sykefravær, besparelse som følge av økt fleksibilitet i bemanningen, samt kostnader ifm opplæring av personell i bruk av PDA. Beløpet gir rom for 3 nye lærlingeplasser. Dette skal sikre oppfyllelse av målet i handlingsplanen om minst 6 lærlinger 65 Samhandlingsreformen Se omtale i eget kapittel Husleieøkning og flyttekostnader NAV Kompensasjon for økte utgifter NAV Gjeldsrådgiverstilling NAV NAV flytter inn i nye lokaler i løpet av 2012 Beløpet gjelder økende utgifter til fri barnehage, noe styrket tilbud til rusoppfølging, samt opprettelse av 2 akuttboliger til bostedsløse. Styrkningen vil sikre at 1,0 stilling til gjeldsrådgivning kan opprettholdes. Stillingen ble finansiert av sosialhjelpsmidler i Større bofellesskap for psykisk utviklingshemmede Større bofellesskap vil gi stordriftsfordeler 70 Aktivitetstilbud på Hennum Gård og Røyken barnehage Kostnaden gjelder aktivitetstilbud for to brukere som koster uforholdsmessig mye i forhold til hva andre brukere mottar. Det skal sikres et nytt aktivitetsopplegg for begge brukerne som erstatning. Besparelsen blir 0,6 mill. pr år. 65

66 Budsjettoversikt drift Virksomhet Regnskap 2010 Prognose 2011 pr Rev bud 2011 pr Budsjett Kommunalsjef helse og omsorg Helsetjenesten Sosialtjenesten Hjemmebaserte tjenester Tjenester for funksjonshemmede Institusjonstjenesten Geriatrisk enhet Psykisk helse Bestillerenhet *Midtbygda/Spikkestad og Slemmestad hjemmebaserte tjenester er omorganisert til en enhet i

67 Kultur og idrett Området omfatter bibliotekene, geologisenteret, cementmuseet, allmenn kultur, idrett, park, friluftsliv, svømmehall og kulturvern. Videre dekker området frivilligsentralen, kulturskolen, den kulturelle skolesekken samt den kulturelle spaserstokk. Visjon Kultur og idrett har en grunnleggende betydning i menneskets tilværelse og utgjør en kilde til kreativitet, kunnskap og opplevelse for alle aldersgrupper. Kulturell utfoldelse bidrar til livskvalitet, skaper trygghet i omgang med andre og motvirker fremmedfrykt. Idretten skal være en stor folkebevegelse som samler barn, unge og voksne til positiv livsutfoldelse i ulike aktiviteter. Vi vil videreutvikle Røyken til en kommune med et rikt kulturliv og fritidsaktiviteter. Vi ønsker å etablere en langsiktig kulturplan for å bedre kulturtilbudet og gjøre Slemmestad til et kultursentrum i kommunen. Kulturskolen skal være et opplærings- og kreativitetssenter i kommunen, tilgjengelig for alle som ønsker det. Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Kulturskolen skal ved styrking av budsjett gi 2014 Antall deltakere tilbud om 100 nye elevplasser. 2 Biblioteket skal bli et "Bok til alle-bibliotek" og fungere som en kulturarena Rekruttere leseombud i samarbeid med bl a Frivillighetssentral. Arrangere 2 litteraturkvelder for voksne, 2 for barn og 1 geologikveld pr halvår i tillegg til eventyrstunder og klasseundervisning 3 Arbeidet med å lage en helhetsplan for utvikling av friområdet ved Tåje skal ferdigstilles. 4 Arbeidet med digitalisering og katalogisering av Cementmuseets foto- og gjenstandssamling gjøres tilgjengelig for publikum på nettet innen utgangen av Ferdigstille digitalisering av foto- og gjenstandssamlingen. Beslutte hvilket system som skal velges for web-basert formidling 67

68 Økonomiske tiltak kultur Nr Tiltak Beskrivelse 71 Samordning av vestregionen og drammensregionens sekretariat Kirkegårdsdrift og administrasjon av kirkelig fellesråd Kommunestyret la inn en ettårig bevilgning på i 2011 for å gjøre innspringen på enklere. Ekstrabevilgningen tas ut fra Styrkning til kulturskolen for å redusere ventelisten Ventelisten er pr i dag på ca 500 barn 74 Økt inntekt pga økt antall plasser i kulturskolen Kulturminneplan Bevilgning til utarbeidelse av kulturminneplan 76 Redusert innkjøp av litteratur til biblioteket % stillingsressurs til cementmuseet Museet bør videreutvikles og samlingen gjøres mer tilgjengelig. 78 Tilskudd til andre trossamfunn Beregnet andel til andre trossamfunn som følge av bevilgninger til kirken. Tallene viser endring fra budsjett Budsjettoversikt drift Virksomhet Regnskap 2010 Prognose 2011 pr Rev bud 2011 pr Budsjett Kommunalsjef kultur og tekniske tjenester Bibliotektjenesten Kultur Kulturskoletjenesten

69 Tekniske tjenester Området omfatter drift og vedlikehold av kommunale veier, produksjon og distribusjon av vann til befolkningen, renovasjon, brann- og redningstjeneste samt kart, oppmåling og planlegging. Kommunale veier Visjon Røyken kommune skal ha et veinett som tilfredsstiller behovet til næringslivet og til private brukere. Veivedlikeholdet skal sikre at en tilfredsstillende kvalitet på veinettet kan opprettholdes. Veiene skal gjøres tryggere ved fjerning av trafikkfeller og bygging av gang- og sykkelveier. Der det er trafikkfeller ved riks- og fylkesveier, skal det jobbes aktivt overfor fylkeskommunen. Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Det skal byttes 400 lyspunkt i gatelys til LED-lys Hovedplan vei skal rulleres Ny plan vedtatt 3 Det skal legges til rette for en helhet av gang- og sykkelveier i Slemmestad- og Bødalen-området Antall meter nyetablert gang og sykkelvei 69

70 Kommunalt vann og avløp Vann: Programområdet omfatter produksjon av vann til befolkningen, herunder drift og vedlikehold av fordelingsnettet, inkludert pumpestasjoner, reduksjonskummer og høydebasseng. Døgnkontinuerlig beredskap er inkludert. Ca 96 % av innbyggerne er tilknyttet kommunalt vannverk. Avløp: Programområdet omfatter rensing av kommunalt avløp, herunder rensanleggene på Lahell og Åros samt kjøp av rensetjenester fra VEAS. I tillegg omfatter området avløps- og overvannsnettet, pumpestasjoner, vassdragsovervåking, o.l. Ca 75 % av innbyggerne er tilkoblet kommunalt avløp. Miljø: Programområdet omfatter utslippstillatelser fra spredt bebyggelse samt saksbehandling i forbindelse med bålbrenning, oljetanker, forurenset grunn og bistand i forurensningssaker i sjø og elv. Visjon God kvalitet og stabil drift i vannforsyningen må opprettholdes, og investeringer i Glitresamarbeidet for å tette lekkasjer i vannforsyningen skal gis prioritet. Planmessig søking av lekkasjer må også gjennomføres på avløpsnettet. Tetting av lekkasjer på vann- og avløpsnettet vil bidra til et lavere prisnivå på vann- og kloakkavgiftene, og samtidig redusere faren for forurensning av drikkevannet. En viktig miljøfaktor er å øke tilknytningen til offentlig avløp fra så vel kommunens egen befolkning som fritidshus og hytter. Mål Nr Mål Frist måleindikator 1 Prosjektene i Hovedplan for vann- og avløp skal gjennomføres innenfor fastsatte kostnadsrammer og til fastsatt tid. Status skal jevnlig rapporteres bygningsrådet. Løpende Prosjektplan vil bli forelagt bygningsråd/teknisk utvalg 2 Hovedprosjekt VA-sanering Bødalen- Slemmestad: Prosjektplan vil bli forelagt bygningsråd/teknisk utvalg for å skissere fremdrift 70

71 Brann og redningstjenester Programområdet omfatter feiing og tilsyn med ildsteder samt brannslukning og redningsarbeid. Visjon Røyken skal ha en god brann- og redningstjeneste med kompetente ressurser. Mål Nr Mål Frist måleindikator 1 Inngå samarbeid om brann- og redningstjeneste med 2012 andre kommuner. 71

72 Kart, oppmåling og planlegging Programområdet omfatter reguleringsplaner, byggesaksbehandling, oppmåling og karttjenester. Visjon Røyken Kommune skal oppfattes som en profesjonell og forutsigbar samarbeidspartner innen alle typer plan,- bygg- og regulerings saker. Kommunen skal i plansaksbehandling oppfattes som en kommune der innbyggere og næringsliv oppfatter å bli positivt hjulpet med sine behov, og få fleksibel og forutsigbar behandling innen relevant regelverk. Det skal fokuseres på muligheter, ikke på vanskeligheter. Mål Nr Mål Frist måleindikator 1 Enheten skal prioritere å holde seg innenfor Avvik lovbestemt saksbehandlingstid ihht plan- og bygningsloven. 2 Kommuneplanutvalget vil bli forelagt egen sak om prioriterte planer Ny kulturminneplan Det skal utarbeides en byggeskikksveileder hvor en ser på estetikk i byggeområder. Kommunens fire sentrumsområder samt steder med særpreget bebyggelse skal prioriteres

73 Økonomiske tiltak tekniske tjenester Nr Tiltak Beskrivelse 79 Deltakelse i nasjonalt nødnett Alle nødetater i Norge er forpliktet til å delta i nasjonalt nødnett. 80 Korrigering av budsjettnivået til brannvesenet Jfr formannskapssak 11/ Innsparing brannvesenet ,0 stilling som Samferdsels/trafikkplanlegger Samarbeid om felles brannvesen med andre kommuner. Hovedutfordring for bolig og næringsutvikling er trafikk og samferdsel. 40 % finansieres av gebyrer (Selvkostområde) 83 Utredninger og etablering av utbyggingsavtaler (fond) Gjelder utvikling av Slemmestad, Spikkestad og Åros Sentrumssatsing Slemmestad Rullering av kommuneplan Geologi, planer, belysning. Se også investeringsbudsjettet. Bevilgning for 2011 til gjennomføring av rulleringen, tas ut 86 Utredning Bårdsrud-dammen og isdammen Pålagt tilsyn med rapport Engangsbevilgninger teknisk Styrkning veibudsjett Egenkapital veinvestering Drift og vedlikehold av sti Engangsbevilgninger i 2011 til driftskonsekvenser av regulering Båtstø og konseptstudie nye Røykenvei tas ut. Beløpet skal dekke økt brøyting pga salting, økt bevilgning til reasfaltering av veier, samt driftsutgifter som følge av overtakelse av nye gangveier og kjøreveier. Gjelder Mølleveien. Se eget investeringsprosjekt. Sti med lys gjennom østskogen erstatter fortau langs skogveien. 91 Prosjektstilling 50 % vann og 50 % avløp Dekkes av gebyrinntekter (selvkostområde) Deltakelser i vannressursdirektivet Opprydning i utslippsaker Deltakelse i prosjekt for oppfølging av EU s vanndirektiv i Indre Oslofjord. Støtte til prosjektledelse og tiltak, samt utarbeidelse av handlingsplan. Styrking for å løse miljøsaker som ikke er del av selvkost 73

74 Budsjettoversikt drift Virksomhet Regnskap 2010 Prognose 2011 pr Rev bud 2011 pr Budsjett Kommunalteknikk Plan, bygg og oppmåling Brann og redningstjenesten

75 Forslag som er utredet, men som ikke foreslås pga for uheldige konsekvenser. Forslagene gjelder alle kommunalavdelingene sektor Tiltak skole Øke gruppestørrelsen for omf.spes fra 3 til 4 elever pr gruppe helse Kutt i 1 årsverk (dagtid) Helsesøster for Barn/unge helse Kutt i 1 årsverk 100% Fysioterapi sosial Nedlegge arbeidstreningsgruppe pleie/oms Nedlegge Klubb Knuten (fritidsklubb for psykisk pleie/oms Nedlegge dagsenter Psykisk helse kultur Redusere antall kulturdager og tilskudd til lag og foreninger kultur Reduksjon i tilskudd til kirkelig fellesråd kultur Nedlegge UKM, redusere skyssutgifter, inventar, læremidler, undervisning, kurs (kulturskolen)

76 Investeringsbudsjett Foreslått investeringsbudsjett er på 347 mill. i planperioden og finansieres ved låneopptak på 327 mill og 20 mill fra ubundne investeringsfond. Da kommunen ikke har ubundne investeringsfond ved inngangen til perioden, er salg av tomter og eiendommer eid av kommunen en forutsetning for finansieringsplanen. Salg av tomter er nedjustert med 25 mill. fra forrige økonomiplan, ettersom flere av kommunens eiendommer allerede er overført REU. Avkastningen fra disse tomtene er budsjettert som utbytte i driftsbudsjettet. I investeringsoversiktene nedenfor står v for videreført tiltak og n for nytt tiltak fra forrige økonomiplan. De videreførte tiltakene avviker fra beløpene i forrige økonomiplan, der det er gjort nye kostnadsberegninger. I henhold til forskrift kan 40 % av mva-kostnaden på investeringsprosjekter refunderes i driftsbudsjettet i I 2013 er dette nedjustert til 20 %. Fra og med 2014 skal alle mva-refusjoner inntektsføres på investeringsbudsjettet. Røyken kommune benytter anledningen til å foreta denne overføringen til drift. Dette innebærer at det må budsjetteres noe kostnader til mva på investeringsbudsjettet i 2012 og Dette er spesifisert for hvert enkelt prosjekt. IKT Prosjekt Videref./ nytt Generell IKT (tilskudd DIKT) v MVA-andel som belastes prosjekt Gererell IKT v MVA-andel som belastes prosjekt Oppvekst og utdanning v MVA-andel som belastes prosjekt Helse og omsorg v MVA-andel som belastes prosjekt Applikasjonsinvesteringer v MVA-andel som belastes prosjekt Lønn og Personalsystem n MVA-andel som belastes prosjekt - Sum IKT Investeringstilskudd til DIKT samarbeidet i henhold til avtale. 76

77 2. Generelle vedlikeholdsinvesteringer og utbygging av nettverkspunkter 3. Innkjøp av PCer til elever. Låsbare PC-skap og nettverkspunkter i skolene. 4. Investeringer i IKT innenfor helse- og omsorg i forbindelse med samhandlingsreformen (helsenett). Deler av investeringen forutsettes finansiert gjennom applikasjonsinvesteringene i D-IKT. 5. Røyken kommunes andel av finansiering av applikasjonsinvesteringer gjennom D-IKT, jfr egen handlingsplan. 6. Røyken kommunes lønnsystem er avleggs, og skal i løpet av de neste årene fases ut av leverandøren. Ved å innføre et moderne lønns- og personalsystem vil kommunen få et viktig verktøy for å ivareta arbeidsgiverfunksjonen. Oppvekst 1 Innkjøp av læremidler v Videref/ nytt Sum oppvekst I 2012 settes det av en pott til anskaffelser på investeringsbudsjettet. Det vises også til driftsbudsjettet for oppvekst, hvor det er lagt inn midler til inventar og utstyr i skoler og barnehager, møbler til nyrehabilitert Spikkestad ungdomsskole og innkjøp av læremidler. 77

78 Kultur Videref/ Nytt Toalettanlegg Nærsnes kirke n Røyken kirke v Kjøp av ny Ventrac med førerhus, redskapsbærer, bioklipper, kantskjærer til kirkegårdene n Kjøp av en nyere bruktbil til kirkegårdene n Rehablitering av hovedhus på Hernestangen bygdetun n MVA-andel som belastes prosjekt 150 Sum kultur Røyken kirkelige fellesråd har søkt om 0,9 mill til toalettanlegg i Nærsnes kirke. Det er ikke funnet rom for tilskuddet i økonomiplanen. 2. Det lå 0,5 mill pr år til rehabilitering av Røyken kirke i forrige økonomiplan. Røyken kirkelige fellesråd har søkt om at bevilgningen økes til 1,0 mill i 2012 på grunn av uforutsette merkostnader. 3. Søknad fra Røyken kirkelige fellesråd. 4. Søknad fra Røyken kirkelige fellesråd. 5. Hovedhuset på Hernestangen er i akutt behov for rehabilitering. Dersom det ikke rehabiliteres bør eiendommen avhendes. Vann og avløp (selvkost) Videref/ Nytt Hovedplan vann v Hovedplan avløp v Sum hovedplan vann og avløp Hovedplan vann foreslås økt fra 10,0 mill pr år til 14,0 mill pr år. Hovedplan avløp økes fra 10,0 mill til 16,0 mill pr år. Sektoren har tidligere hatt et etterslep på gjennomføring av nødvendige investeringer. Det vises til tertialmeldingen pr hvor det fremgår at investeringstakten er vesentlig økt i 78

79 inneværende år. Investeringsbeløpene fremover er satt opp utfra en konkret liste over prosjekter som ønskes gjennomført. Kommunalteknikk Videref/ Nytt Mortensrud deponi v MVA-andel som belastes prosjekt Opprustning Slemmestad n 7500 MVA-andel som belastes prosjekt Hovedplan vei v MVA-andel som belastes prosjekt Mølleveien fra Spikkestadveien til Underlandsveien v Kryssing av vei, Spikkestad v 4000 MVA-andel som belastes prosjekt Gangveier i Slemmestad og Bødalen v MVA-andel som belastes prosjekt Trafikksikring v MVA-andel som belastes prosjekt Utbedring Hyggenveien v 3500 MVA-andel som belastes prosjekt Trygge skoleveier - trafikksikring v MVA-andel som belastes prosjekt Sum teknisk Prosjektet er videreført fra forrige økonomiplan. 2. Beløpet skal finansiere rehabilitering av kulvert i Slemmestad, Boligveien, Sekkefabrikken og forskjønning av uteområde på Vaterland. I tillegg går midlene til å åpne nederste del av Bøbekken der kulverten holder på og rase sammen. 79

80 3. Videreføring av budsjettnivået fra Det er lagt inn 2,0 mill årlig fra 2013 og 3,0 mill fra 2014 til reasfaltering på driftsbudsjettet i tillegg. 4. Kostnadsoverslaget er revurdert. Prosjektet er forskjøvet ett år frem i tid. 5. Jfr egen sak til formannskapet i 2011 må kostnadsrammen for prosjektet økes med 4,0 mill. Disse midlene må bevilges i Sammen med overførte midler fra 2010 og 2011 skal summen fullfinansiere Skolebakken, samt utrast vei i Røyken sentrum (omdisponert i formannskapssak 54/2011). 7. Videreført fra forrige økonomiplan. 8. Hyggenveien er i ferd med å rase ut mot elva, og bør rehabiliteres. Kostnaden er beregnet i forprosjekt. 9. Videreført fra forrige økonomiplan. Midlene skal benyttes til Bakkekroken i Hyggen samt gang og sykkelstier. Prioritering av prosjekter foretas når kostnadsoverslag foreligger. Plan, bygg og oppmåling Videref/ Nytt Plandialog/byggesaksdialog n MVA-andel som belastes prosjekt Isy Winmap oppmålingsdialog og n 100 IsyWinmap Landmåling MVA-andel som belastes prosjekt 10 Sum plan, bygg og oppmåling Prosjektet skal sikre integrasjon mellom Winmap og E-sak. 2. Forbedret data-verktøy for landmåler. Finansområdet Videref/ Nytt Startlån v Egenkapitalinnskudd KLP v Sum finans

81 1. Det har vært økende etterspørsel etter startlån. I 2011 var det nødvendig å øke låneopptaket fra 15,0 til 35,0 mill. Rammen foreslås økt fra 15,0 til 30,0 mill pr år i perioden. Låneopptaket vil skje i takt med videreutlånet. 2. Årlig egenkapitaltilskudd til pensjonsleverandør. Oppsummering av investeringsforslaget Tabellen nedenfor viser summen av investeringsbudsjettet pr år, skilt mellom investeringer i kommunalavdelingene, investeringer som skal dekkes innenfor selvkostområdene, samt startlån, som skal finansieres med inntekter fra videreutlån Investeringer kommunalavdelingene Investeringer selvkostområdene Husbankmidler, startlån Sum investeringer Finansiering av investeringer Tabellen nedenfor viser budsjettert finansiering av investeringene Låneopptak kommunalavdelingene Låneopptak selvkostområdene Låneopptak husbankmidler Salg av eiendommer i kommunen Sum finansiering av investeringer Det budsjetteres med 5,0 mill i inntekter fra salg av kommunale eiendommer hvert år i perioden. Beløpet er nedjustert fra forrige økonomiplan, ettersom kommunen har avhendet flere eiendommer til REU. 81

82 Selvkostbudsjetter Selvkostbudsjettene er inflasjonsjustert for perioden 2012 til Det innebærer at gebyrsatsene er i løpende priser. Vann Prognose Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Selvkost sammenstilling Overføringer Kjernprodukt Driftutgifter 15,3 17, ,4 19 Kjerneprodukt kapitalkostnader 5,9 6,6 7,3 8,0 8,7 Interntjenester driftutgifter 0,6 0,7 0,6 0,7 0,7 interntjenester kapitalkostnader 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Sum kostnader 21,9 24, ,2 28,5 Gebyrinntekter 23,5 24,6 25, ,1 Andre inntekter 0, Kalkulerte rente selvkostfond Sum inntekter 23,5 25,5 26, ,1 Selvkostresultat 1,6 0,8 0,2-0,2-0,4 Fond pr 1.1-0,8 0,8 1,6 1,8 1,6 Fond pr ,8 1,6 1,8 1,6 1,2 Tall i mill. kr PRISER VANN, alle priser i kr: Pr m3 vann kr 10,70 kr 12,00 kr 12,80 kr 13,90 kr 15,00 Fastledd kr 730 kr 780 kr 830 kr 880 kr 930 Tilknytning kr kr kr kr kr Vannpris fra Glitre** kr 2,00 kr 2,50 kr 2,55 kr 2,60 kr 2,65 ** Prisen er ikke korrigert for inflasjon. 82

83 Avløp Prognose Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Selvkost sammenstilling Kjernprodukt Driftutgifter 17,7 18,7 19,2 19,7 20,3 Kjerneprodukt kapitalkostnader 6,9 7,6 7,6 8,6 9,4 Interntjenester driftutgifter 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 interntjenester kapitalkostnader 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Sum kostnader 25,7 27,4 27,9 29,4 30,8 Gebyrinntekter 26,7 25,8 26,5 27,1 28,2 Andre inntekter 2,6 2,7 2,7 2,8 Kalkulerte rente selvkostfond -0,1 Sum inntekter 26,6 28,4 29,2 29,8 31 Selvkostresultet 0,9 1 1,3 0,4 0,2 Fond pr ,1-0,1 1,2 1,6 Fond pr ,1-0,1 1,2 1,6 1,8 PRISER AVLØP. Alle priser i kr. Pr m3 vann kr 14,90 kr 16,50 kr 17,30 kr 18,30 kr 19,40 Fastledd kr 730 kr 780 kr 830 kr 880 kr 930 Tilknytning kr kr kr kr kr Årlige investeringsutgifter er økt fra 10,0 til 14,0 mill pr år for vann og fra 10,0 til 16,0 mill for avløp. Dette er for å bringe nettet i akseptabel stand. Rensing av Bøbekken er inkludert i investeringsutgiften. Den største usikkerheten ved beregning av gebyrene i perioden er antall nye tilknytninger. Vannprisen foreslås økt med 8,75 % utover deflator i Hovedårsaken til at dette blir nødvendig er at innkjøpsprisen for vann fra Glitre økes. Prisen for avløp pr m3 økes med 7,75 % utover deflator i Dette er for å nedbetale det negative selvkostfondet innen Tilknytningsgebyret inflasjonsjusteres med 4 % i hele perioden. Gebyret holdes likt for vann og avløp. I beregningene er det forutsatt 120 nye tilknytninger hvert år. Tilknytningsavgiften foreslås økt mindre enn forbruksavgiften. Dette er for å redusere usikkerheten i budsjettet. Antall tilknytninger i løpet av et år vil variere sterkt. Kommunen har i dag ikke stort nok selvkostfond til å håndtere slike svingninger. Det planlegges at begge selvkostområdene skal oppnå et fond på 1-2 mill innen Dette vil gi en bedre robusthet til å tåle svingninger uten at det påvirker gebyrene fremover. 83

84 Plan PLAN - 40 % av kostnadsbudsjettet tilhører selvkost. Alle tall i mill kr Selvkostbudsjett. Prognose Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Overføringer Kjernprodukt Driftutgifter 2,84 2,42 2,48 2,55 2,61 Kjerneprodukt kapitalkostnader ,00 Interntjenester driftutgifter 0,34 0,35 0,37 0,38 0,39 interntjenester kapitalkostnader 0,05 0,04 0,03 0,02 0,01 Sum kostnader 3,23 2,81 2,88 2,95 3,01 Gebyrinntekter, 2,00 3,00 3,10 3,20 3,30 Andre salgsinntekter 0,18 0,18 0,19 0,19 0,20 Andre inntekter (refusjoner) 0,49 0,50 0,52 0,53 0,54 Kalkulerte rente selvkostfond -0,06-0,06-0,05-0,03 0,03 Sum inntekter 2,61 3,62 3,76 3,89 4,07 Selvkostresultet -0,62 0,81 0,88 0,94 1,06 Fond pr 1.1-1,37-1,99-1,18-0,30 0,64 Fond pr ,99-1,18-0,30 0,64 1,70 Endring gebyr 50 % 3 % 3 % 3 % Bygg BYGG - 90% av kostnadsbudsjettet tilhører selvkostområdet. Alle tall i mill kr Selvkostbudsjett Prognose Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Kjernprodukt Driftutgifter 4,84 4,95 5,05 5,16 5,28 Kjerneprodukt kapitalkostnader 0,22 0,24 0,14 0,13 0,12 Interntjenester driftutgifter 0,97 1,00 1,03 1,06 1,10 interntjenester kapitalkostnader 0,12 0,10 0,08 0,05 0,02 Sum kostnader 6,15 6,29 6,30 6,40 6,52 Gebyrinntekter, andre inntekter 6,25 6,25 6,25 6,25 6,25 Andre inntekter (refusjoner) 0,19 0,20 0,20 0,21 0,22 Kalkulerte rente selvkostfond 0,02 0,02 0,01 0,01 0,01 Sum inntekter 6,46 6,47 6,46 6,47 6,48 Selvkostresultet 0,31 0,18 0,16 0,07-0,04 Fond pr 1.1 0,31 0,62 0,80 0,96 1,03 Fond pr ,62 0,80 0,96 1,03 0,99 Endring gebyr 0 % 0 % 0 % 0 % 84

85 Oppmåling OPPMÅLING - 95% av kostnadsbudsjettet tilhører selvkostområdet. Alle tall i mill kr Selvkostbudsjett Prognose Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Kjernprodukt Driftutgifter 3,24 3,37 3,49 3,61 3,75 Kjerneprodukt kapitalkostnader 0,06 0,05 0,05 0,05 0 Interntjenester driftutgifter 0,54 0,55 0,57 0,58 0,60 interntjenester kapitalkostnader 0,06 0,05 0,04 0,03 0,01 Sum kostnader 3,90 4,02 4,15 4,27 4,36 Gebyrinntekter, andre inntekter 2,70 4,05 4,60 5,25 6,00 Andre inntekter (refusjoner) 0,26 0,26 0,27 0,28 0,29 Kalkulerte rente selvkostfond -0,11-0,11-0,09-0,05-0,02 Sum inntekter 2,85 4,20 4,78 5,48 6,27 Selvkostresultet -1,05 0,18 0,63 1,21 1,91 Fond pr 1.1-2,62-3,67-3,49-2,86-1,65 Fond pr ,67-3,49-2,86-1,65 0,26 Endring gebyr 50 % 14 % 14 % 14 % Frem til 2010 ble det ikke ført egne selvkostregnskaper for plan, bygg og oppmåling med belastning av interntjenester og avsetning av over- og underskudd til selvkostfond. Kommunen har bare ett års erfaring med budsjettering av gebyrer innenfor selvkostregimet. Erfaringen fra 2011 er at byggesak ser ut til å ha et bærekraftig gebyrnivå, mens plan og oppmåling har hatt for lave gebyrer til å dekke kostnadene innenfor selvkostområdet. Gebyrinntektene vil variere fra år til år, i takt med antall saker. Gebyrsatsene bør derfor settes høyt nok til at kommunen over tid kan opparbeide noe midler til et selvkostfond. På denne måten vil naturlige svingninger kunne håndteres uten at det påvirker kommunens kortsiktige handlingsrom. Frem til dette selvkostfondet er opparbeidet, vil det være knyttet usikkerhet til de årlige budsjettene innenfor plan, bygg og oppmåling. For 2012 foreslås det å holde gebyrnivået for byggesak uforandret. Det vil i praksis bety en liten nedgang, ettersom det ikke er justert for forventet inflasjonsvekst. Det foreslås at gebyrnivået for plan og oppmåling økes med 46,75 % i tillegg til deflatorjusteringen i Dette skal gi et bærekraftig nivå som gjør det mulig å bygge opp et beskjedent selvkostfond innen Gebyrene for plan, bygg og oppmåling fastsettes i eget gebyrregulativ. Regulativet er forenklet betraktelig fra Mange eventualiteter og forbehold er fjernet og bruk av timesatser og gebyr etter medgått tid skal økes i Samtidig er det innført en ordning med mulighet for reduksjon på % av gebyret om man som søker gjør søknaden riktig slik at kommunen slipper mye ekstraarbeid knyttet til ufullstendige søknader eller søknader som tradisjonelt krever mye arbeid (dispensasjoner oa). 85

86 Et eksempel på et annet virkemiddel for å få ferdigstilt boliger er at det innføres mulighet til å få tilbakeført 5000 kroner knyttet opp mot ferdigattest på nybygg. Feiing og brannforebyggende aktivitet Alle tall i mill kr Selvkostbudsjett. Prognose Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Selvkost sammenstilling Kjernprodukt Driftutgifter 3,00 3,08 3,17 3,26 3,35 Kjerneprodukt kapitalkostnader 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Interntjenester driftutgifter 0,12 0,12 0,13 0,13 0,13 interntjenester kapitalkostnader 0,01 0,01 0,01 0,01 0,00 Sum kostnader 3,13 3,21 3,31 3,40 3,48 Gebyrinntekter, 3,09 3,20 3,30 3,40 3,50 Andre salgsinntekter Andre inntekter (refusjoner) 0,07 0,07 0,07 0,08 0,08 Kalkulerte rente selvkostfond Sum inntekter 3,16 3,27 3,37 3,48 3,58 Selvkostresultet 0,03 0,06 0,06 0,08 0,10 Fond pr 1.1 0,03 0,09 0,15 0,23 Fond pr ,03 0,09 0,15 0,23 0,33 Endring gebyr 4 % 3 % 3 % 3 % Justeringen er omtrent på nivå med forventet lønnsvekst i Utviklingen i gebyrutgifter for en gjennomsnittsfamilie Tabellen nedenfor viser utviklingen i kommunale avgifter for en gjennomsnittsfamilie fra 2011 til Endrete kommunale avgifter for en snittfamilie fra 2011 til 2012 Renovasjon -155 Vann 157 Avløp 177 Sum endret avgift 178 Tabellen viser utgiftsendring utover beregnet lønnsvekst på 4 %. 86

87 Økonomireglement Dette reglementet gir overordnede føringer for kommunens økonomiarbeid. Rådmannen utarbeider mer detaljerte føringer og regelverk i forhold til kommunens økonomi og måloppnåelse. Det foreslås ingen endringer i gjeldende økonomireglement i Økonomiplan og årsbudsjett Kommunen er pålagt etter kommuneloven å lage økonomiplan og årsbudsjett. Økonomiplanen skal styre kommunens økonomiske utvikling de neste fire år. Økonomiplanen gir ikke fullmakt til å disponere penger. Årsbudsjettet gjelder for neste år og inneholder fullmakter til å disponere penger. Økonomiplanen og årsbudsjettet legges fram som samme sak. Årsbudsjettet er budsjettet for første året i økonomiplanperioden. Kommunestyret vedtar netto budsjettrammer for hver driftsenhet. Nettorammer betyr sum utgifter minus sum inntekter. Den budsjettansvarlige må sørge for å tilpasse utgiftene til inntektene, slik at nettorammen holdes. 1.1 Krav til innholdet Rådmannen skal legge fram et saldert budsjett. Det skal foreligge alternative måter å saldere budsjettet på. Rådmannen skal dokumentere hvordan sentrale inntekter og utgifter er beregnet. Det vil si skatt og rammetilskudd, andre frie inntekter, rentekostnader, avdrag på lån, renteinntekter, avkastning på fond og avsetning til/bruk av fondsmidler. Rådmannen må også vise hvordan lønns- og prisveksten og pensjonsutgiftene er beregnet. Budsjettering av tjenestene starter med å konsekvensjustere forrige års budsjett. Det skal korrigeres for prisvekst, befolkningsendring og endrede oppgaver. Dette viser hva det koster å drive kommunen videre med dagens vedtatte standard på tjenestene. Budsjettet for tjenestene bygges opp videre som en sum av ulike tiltak som kan vedtas eller forkastes i den politiske prosessen. Budsjettet skal sammenligne ressursbruk og resultater med tall for andre kommuner. Rådmannen foreslår mål for de ulike tjenestene. Målene skal være etterprøvbare. 1.2 Roller i budsjettarbeidet Rådmannen legger frem budsjettforslag for formannskapet. Formannskapet legger frem budsjettforslag for kommunestyret. 1.3 Fremdriftsplan 87

88 Formannskapet vedtar på våren fremdriftsplan for budsjettarbeidet. Økonomiplanen og årsbudsjettet behandles av kommunestyret i god tid før jul. Budsjettet for hver enkelt driftsenhet skal være klart til nyttår. 2 Budsjettfullmakter 2.1 Kommunestyret Etter kommuneloven har kommunestyret alle fullmakter over både drifts- og kapitalbudsjettet. Kommunestyret kan delegere fullmaktene sine til formannskap eller administrasjonen. Kommunestyret vedtar drifts- og kapitaldelene av årsbudsjettet iht kommunelovens 45 og budsjettforskriftens Formannskapet Formannskapet kan flytte midler mellom vedtatte investeringsprosjekter i kapitalbudsjettet. Formannskapet kan gjøre vedtak i alle budsjett- og økonomisaker når saken haster, eller beløpet er under tre mill. kr. Hastevedtak over tre mill. kr. skal forelegges kommunestyret til orientering i førstkommende møte. 2.3 Utvalgene Kulturutvalget disponerer kommunestyrets rammebevilgning til lag og foreninger. 2.4 Rådmannen Rådmannen kan endre budsjettrammene for enhetene i kurante tilfeller. Det vil si fordele reserverte lønnsmidler etter lønnsoppgjør, la pengene følge brukere og budsjettere på nytt etter omorganisering. Rådmannen kan flytte investeringsmidler for et vedtatt prosjekt fra ett år til et annet når fremdriften på prosjektet ikke er som forutsatt. Der det er flere enheter innen en sektor, kan rådmannen flytte midler mellom disse enhetene for å sikre en optimal ressursutnytting av de ressurser kommunestyret har stilt til disposisjon for den enkelte sektor. Med sektor menes her for eksempel innen skoleområdet eller innen barnehageområdet. Rådmannen kan inndra hele eller deler av enhetenes disposisjonsrett over sitt budsjett dersom det er formålstjenelig for å nå de intensjoner som er fastsatt av kommunestyret. Rådmannen kan ikke gjøre budsjettvedtak i strid med kommunestyrets vedtatte mål. 2.5 Kommunalsjefer Kommunalsjefer følger opp sine kommunalavdelinger og har ansvar for at sektoren totalt holder sine rammer. Der det er nødvendig med budsjettendringer mellom sektorer og enheter for at 88

89 kommunalavdelingen totalt skal holde sine rammer, forelegges dette rådmann eller politisk myndighet jfr. deres fullmakter. 2.6 Enhetsledere Enhetsledere fordeler vedtatt driftsbudsjett for enheten og kan flytte driftsmidler mellom tjenester og arter innenfor enheten. Enhetsleder kan delegere budsjettansvar til sine ansatte etter retningslinjer nærmere fastlagt av rådmannen. Denne delegering kan ikke videredelegeres. Enhetsleder er ansvarlig for enhetens avvik mellom budsjett og regnskap. Dersom enheten overskrider budsjettet med mer enn 15%, overføres budsjettansvar til rådmannen inntil budsjettbalanse <15 % er på plass. Enhetsleder kan ikke foreta budsjettvedtak i strid med kommunestyrets mål. Enhetslederne inngår i ledelsen for sin kommunalavdeling og er solidarisk ansvarlig for at kommunalavdelingen holder sine rammer. 3 Rapportering 3.1 Måneds- og tertialrapporter Enhetslederne rapporter, via kommunalsjefer, økonomi og måloppnåelse til rådmannen med den hyppighet rådmannen fastsetter. Rådmannen rapporterer økonomisk status på driftsbudsjettet til formannskapet minst 8 ganger pr. år. Etter april og august leveres tertialrapporter. Dette er mer omfattende rapporter der også måloppnåelsen og investeringsregnskapet gjennomgås. I tertialrapportene orienteres også for tiltak for å rette eventuelle avvik. Tertialrapportene går til kommunestyret. 3.2 Årsrapport og årsregnskap Årsrapport er rådmannens rapport for året til kommunestyret. Årsrapport skal behandles i kommunestyret før 1. juli. Rapporten skal vise om målene for året ble nådd og forklare eventuelle avvik. Årsmeldingen skal gjenomgå regnskapet like detaljert som budsjettet ble vedtatt i kommunestyret. Årsmeldingen skal vise om kommunens ressurser utnyttes effektivt. Det gjøres ved å sammenligne ressursbruken med tall for tidlige år og tall for andre kommuner. Årsmeldingen skal vise om hvert enkelt investeringsprosjekt gjennomføres innenfor vedtatt budsjettramme. 3.3 Nasjonal rapportering Rådmannen er ansvarlig for rapportering til staten, jfr. forskrifter til kommuneloven. 4 Håndtering av overskudd og underskudd 89

90 Enhetsleder står ansvarlig for enhetens avvik mellom budsjett og regnskap. Som hovedregel bør deler av et positivt eller negativt avvik overføres og legges til enhetens budsjettramme for neste år. Dette avgjøres årlig av kommunestyret. 90

91 Vedlegg kostra analyser Fordeling av utgifter pr sektor Fordeling av netto forbruk mellom sektorene i 2010: Folkevalgte organer Netto forbruk i 2010: 91