Borgarting lagmannsrett

Transkript

1 Page 1 of 99 Borgarting lagmannsrett INSTANS: Borgarting lagmannsrett Dom DATO: PUBLISERT: LB STIKKORD: Verdipapirhandelloven, erstatning. SAMMENDRAG: 12 av 29 investorer vant frem i tingretten med sine krav mot Fokus Bank om erstatning de hadde lidt ved kjøp av obligasjoner (noter) i et fond som investerte i amerikanske banklån (senior bank loans). De 17 som tapte og banken i forhold til de 12 anket til lagmannsretten. Lagmannsretten kom til at banken ikke hadde gitt feilinformasjon om produktet og frifant således banken for erstatningskrav fra samtlige investorer. Henvisninger: LOV (Verdipapirhandelloven) SAKSGANG: Oslo tingrett TOSLO Borgarting lagmannsrett LB ( ASD-BORG/01). PARTER: I Anke: Armstrong Sci AS, Aronsen Holding AS, Bimi AS, Eilis Eiendom AS, Else og Peter Vogts legat, Festus AS, Frøyland Idrettslag, Jan Kjell Gudmundson, Einar Hanakam, Lars Holden, Holmsbu AS, Stein Holst Annexstad, Ilse Marie Simonsen Iversen, J P Strøm Shipping AS, Legan Forvaltning AS, Einar Christopher Nagell-Erichsen, Norrøna Barnehage AS, NTNU Samfunnsforskning AS, Gunnar Nystu, Octavian AS, Jørn Allan Pedersen, Riksmålsforbundets fond, Per Sturle Sand, Snekvik Eiendom AS, Solholmen AS, Studentsamskipnaden i Tromsø, Jon Rune Trondsen, Mats Weng, Wico A/S, (advokat Vidar Strømme) mot Danske Bank AS (advokat Olav Fredrik Perland). II Anke: Danske Bank AS (advokat Olav Fredrik Perland) mot Solholmen AS, Jan Kjell Gudmundson, Studentsamskipnaden i Tromsø, J P Strøm Shipping AS, Frøyland Idrettslag, Norrøna Barnehage AS, NTNU Samfunnsforskning AS, Ilse Marie Simonsen Iversen, Lars Holden, Per Sturle Sand, Matts Weng, Einar Hanakam (advokat Vidar Strømme). FORFATTER: Lagdommer Agnar A. Nilsen jr. Kst. lagdommer Børre Lyngstad. Tilkalt dommer sorenskriver Trond Våpenstad. Meddommere: Fagkyndig meddommer Diderik Lund, Fagkyndig meddommer Kjell Tangen. Henvisninger i teksten: FOR , FOR , FOR (Verdipapirforskriften), LOV (Avtaleloven), LOV (Avtaleloven), LOV (Skadeserstatningsloven), LOV (Skadeserstatningsloven), LOV (Forsinkelsesrenteloven), LOV (Foreldelsesloven), LOV (Verdipapirloven), LOV (Kjøpsloven), LOV (Kjøpsloven), LOV (Kjøpsloven), LOV (Kjøpsloven), LOV (Kjøpsloven), LOV (Kjøpsloven), LOV (Vphl opphevet), LOV (Finansavtaleloven), LOV (Forbrukerkjøpsloven), LOV (Tvisteloven), LOV (Tvisteloven), LOV (Tvisteloven), LOV (Tvisteloven), LOV (Tvisteloven), LOV (Verdipapirhandelloven), LOV (Verdipapirhandelloven) Saken gjelder krav om heving og erstatning etter kjøp av finansielt produkt. Saksforholdet i hovedtrekk: Høsten 2005 inngikk Danske Bank AS, som Fokus Bank er en filial av, en avtale med nederlandske ING Bank om salg av fondet «ING Senior Bank Loans EUR II Sicav» (fondet) til sine kunder. Fondet investerte i all hovedsak i amerikanske syndikerte banklån. Lånesyndikering innebærer at flere långivere i fellesskap går sammen om å gi et lån, for eksempel til en bedrift, og

2 Page 2 of 99 der størrelsen på lånet tilsier en fordeling av risikoen blant flere. Mens lånesyndikering i Norge og Europa tradisjonelt har foregått mellom banker, er det lang praksis i USA for at andre finansielle aktører, som forsikringsselskaper, fond og andre større institusjonelle investorer, kjøper andeler i syndikerte banklån. Lånene var normalt sikret med første prioritets pant i låntakers eiendeler derav benevnelsen «senior» og hadde således høy dekningsgrad ved konkurs. Fokus Bank solgte andeler i nevnte fond fra primo januar Minstekjøp var kr 5 millioner. Noen av de som senere har gått til sak, ble først kjent med Senior Bank Loans gjennom en direkte investering i fondet. Samme høst 2005 forespurte Danske Bank AS om ING Bank kunne tilrettelegge en investering med en gearet eksponering i fondet. Gearing innebærer at investeringen gjøres delvis med lånte penger, jf mer om dette nedenfor. ING Bank tilrettela et slikt investeringsprodukt og Danske Bank AS inngikk en rammeavtale med ING Bank 21. april Etter en intern godkjennelsesprosess i Fokus Bank, ble produktet markedsført i Norge våren 2007 under navnet «Senior Bank Loan Linked Note ». Produktet, nedenfor omtalt som SBL-noten eller noten, er en ihendehaverobligasjon utstedt av ING Bank. Hver note besto av en egenkapitalandel, kr , og tre låneandeler på til sammen kr I motsetning til Danske Bank AS som (i hvert fall primært) solgte notene til institusjonelle investorer i Danmark (banker, forsikringsselskaper, private pensjonskasser, kredittforetak og verdipapirfond), rettet Fokus Bank sin markedsføring av produktet primært mot den mer velstående del av bankens privatkunder. Etter at det hadde blitt klart hvilket beløp kundene samlet sett ville tegne seg for, kjøpte Fokus Bank noter for et tilsvarende beløp og på tilsvarende vilkår herunder til samme kurs av ING Bank under rammeavtalen. Til sammen ble 1198 noter utstedet i Norge for 2,4 milliarder, hvorav 599 millioner var egenkapital. Det samlede notebeløpet ble av et forvaltningsapparat knyttet til ING Bank ING Investment Management investert i fondet. Løpetiden til noten var fra juni 2007 til oktober Investorene hadde imidlertid adgang til å innløse andeler i fondet før oktober Investeringer over kr 5 millioner kunne innløses det første året mot et gebyr. Etter et år kunne slike investeringer innløses til forholdsmessig andel av fondets verdijusterte egenkapital (NAV) fratrukket kostnader. For investeringer under kr 5 millioner kunne andeler selges til kurser stilt av ING Bank med en margin mellom kjøps- og salgskurs. For slike avhendinger var det ikke tidsbegrensninger med hensyn til når salgene kunne skje. For lånebeløpet betalte investor en lav rente, 0,25 % over ING Banks kostpris. Og investor heftet ikke direkte overfor banken for lånebeløpet. ING Bank sikret imidlertid utlånene gjennom to mekanismer. For det første kunne banken forenklet sagt tvangsselge SBL-noten dersom notens markedsverdi sank med mer enn 80 %, det vil si at andelen av fondets markedsverdi sank med mer enn 20 %. Denne mekanismen er nedenfor omtalt som «terminering». For å sikre banken, men kanskje mest investoren, åpnet den underliggende avtale for det andre for «rebalansering». Dersom SBL-notens markedsverdi sank, ville dette gå utover egenkapitalandelen. Dersom verdinedgangen fikk til følge at forholdet mellom egenkapital og lån ble større en forholdet 1:3,4, hadde IMG Bank rett å selge låneandeler i fondet, og nedbetale på lånet, slik at forholdstallet kom tilbake til 1:3. Tilsvarende hvis verdien av noten økte slik at forholdet mellom egenkapital og lån ble 1:2 eller større, hadde IMG Bank plikt til å kjøpe låneandeler til fondet og legge det kjøpte til egenkapitalen. Markedsverdien (kursen) på noten ble bestemt daglig ut fra fondets omsetning av de syndikerte banklånandeler i et annenhåndsmarked bestående av banker og institusjonelle investorer.

3 Page 3 of 99 De nevnte mekanismer, omsetningen av banklånandeler i et annenhåndsmarked, samt det at investeringen var giret, er helt sentrale sider av produktet som lagmannsretten kommer tilbake til. Men allerede innledningsvis er det grunn til å anskueliggjøre betydningen av gearing for produktets risiko og avkastning (eksempelet ser bort fra lånekostnader): En investor bruker kr av egne midler samtidig som vedkommende tar opp et lån på kr Han har da giret sin investering med en faktor på fire, det vil si investeringsbeløpet er blitt fire ganger høyere enn om vedkommende ikke hadde lånt. Hvis markedet for noten øker med 20 % og investor innfrir, vil den girede investering ende opp på kr , hvoretter lånet på kr tilbakebetales og investoren blir sittende igjen med kr (kr i egenkapital og kr i gevinst). Hvis investoren hadde unnlat å geare investeringen ville gevinsten kun ha blitt kr Hvis markedet derimot faller med 20 % vil den girede investering ende opp med en verdi på kr , hvilket innebærer at investor etter tilbakebetaling av lånet kun sitter igjen med kr av egne midler. Hvis vedkommende hadde unnlatt gearingen ville han hatt kr av egenkapitalen i behold. Det generelle informasjonsmaterialet som ble benyttet ved Fokus Banks markedsføring av noten, besto av en énsides interessevekker, et fire siders Faktaark, en powerpointpresentasjon på 48/49 sider og Indicative term sheet som anga de konkrete vilkår for investeringen i noten. Videre forelå også et 62-siders prospekt om fondet som noten var knyttet til (nedenfor omtalt som fondsprospektet). Det har ikke kommet frem at dette prospektet ble utdelt til noen kunder, men den lå tilgjengelig på Fokus Banks nettsider. Akseptblanketten som lå til grunn for kjøp av noter viste til vilkårene som fremgikk av Indicative term sheet og Prospekt. I tillegg forelå et 1056-sider prospekt om ING Banks forskjellige noteprogrammer og warrants (nedenfor omtalt som noteprogramprospektet). Etter at investeringene ble foretatt hadde investorene tilgang til månedlige rapporter om notens utvikling, samt nyhetsbrev som beskrev markedsutviklingen i Senior Bank Loan- markedet og hvordan dette påvirket notekursen. Nyhetsbrevene og månedsrapportene var tilgjengelig på Fokus Banks nettside, noe samtlige investorer ble informert om kort tid etter at investeringen ble foretatt gjennom et åpningsbrev datert 25. juni 2007 fra produktsjef Helge Moe i Wealth Management i Fokus Bank. Dessuten kunne alle investorer følge kursutviklingen i sin investering over nettbank eller annen løpende rapportering direkte fra banken. I tillegg ble det arrangert flere (telefon)konferanser hvor (mange av ) investorene ble invitert til å delta, og hvor Fokus Bank ga utfyllende informasjon om markedssituasjonen, ulike fremtidsscenarioer og forutsetningene som lå til grunn for disse. Av de mer relevante telefonkonferanser nevnes de holdt 27. og 28. november 2007, 7. og 8 samt 22. februar Den 9. januar 2008 holdt Dan Norman, fra de som forvaltet fondet i USA, et kundeseminar i Oslo. I tiden etter kjøp av andelene, beveget notens verdi (kurs) seg noe under 100 % (100), og var i august/september 2007 nede i 94-95, før den gikk opp til 100 i oktober Utviklingen snudde imidlertid igjen og verdien sank frem mot årsskiftet 2007/2008 til i overkant av 90. I første del av 2008 ble det klart at en av verdens største investeringsbanker, Bear Sterns i USA, hadde alvorlige økonomiske problemer. Med bistand fra amerikanske myndigheter ble selskapet reddet den 17. mars 2008, ved at konkurrenten JP Morgan kjøpte selskapet gjennom lån fra den amerikanske sentralbanken på gunstige betingelser. Forut for dette var noten ned i en verdi på I denne perioden fant det sted en rebalansering av forholdet mellom egenkapital og lån. Deretter steg verdien over tid slik at den var ca. 84 den 23. juni SBL-noten lå på dette nivået, og noe i underkant, frem til midten av september 2008, da investeringsbanken Lehman Brothers i USA begjærte oppbud. Lehman Brotherskonkursen utløste en ekstrem tillits- og likvidetskrise som førte til ekstreme fall i alle markeder, også markedet for

4 Page 4 of 99 Senior Bank Loans. Kursen på noten sank til ca. 60 den 2. oktober Den 21. oktober 2008 var notekursen nede i ca 20, og kursen sank videre nedover mot årsskiftet 2008/2009. Fokus Bank/Danske Bank AS gjorde forskjellige fremstøt overfor ING Bank for å berge noten uten å finne frem til en løsning, og banken benyttet i januar 2009 sin rett til å terminere (tvangsselge) noten. Noten ble terminert 18. februar 2009 og investorene ble innløst til kurs 12,4. Ved stevning datert 12. februar 2009 til Trondheim tingrett gikk 43 private parter og selskaper til sak mot Danske Bank AS v/norsk filial Fokus Bank med krav om hevning og erstatning for det tap investorene hadde lidt ved investeringen. Disse saksøkerne hadde kjøpt 327 SBL-noter av de 1198 noter som totalt var utstedt. Ved stevning 1. mai 2009 til Oslo tingrett tok ytterligere 34 personer og selskaper som hadde kjøpt 202 andeler ut søksmål mot Danske Bank AS v/norsk filial Fokus Bank. Saken fra Trondheim tingrett ble overført til Oslo tingrett og forent med sistnevnte sak. Den 4. juli 2009 tok ytterligere fire saksøkere som hadde kjøpt 34 noter ut stevning ved Oslo tingrett. Denne saken ble forent med de to øvrige. Samlede antall saksøkere var etter dette 81 med 563 kjøpte noter. Samtlige saksøkere gjorde gjeldende at Fokus Bank hadde solgt SBL-noter som et lavrisikoprodukt og at notene viste seg å ha andre egenskaper enn det saksøkerne hadde grunn til å tro. Danske Bank AS v/norsk filial Fokus Bank tok til motmæle gjennom tre tilsvar og påsto seg frifunnet. Banken gjorde i korthet gjeldende at det var gitt tilfredsstillende informasjon om investeringsproduktet, og at det var den helt upåregnelige finanskrisen som hadde ledet til investorenes tap. I den utstrekning det skulle anses gitt feilinformasjon, ble det anført at saksøkerne hadde reklamert for sent. Ved prosesskrift av 28. september 2009 signaliserte saksøkernes prosessfullmektig at man ønsket å bringe ytterligere to saksøkere, med fire noter, inn i saken. Dette synes akseptert av Oslo tingrett til tross for bankens protest, uten at det ble stilt krav om stevning eller noen form for formell beslutning. For ordens skyld nevnes at antall forente saker i første instans har betydning for beregning av rettsgebyr også ved anke. I prosesskrift av 22. januar 2010 opplyste saksøkernes prosessfullmektig at én av saksøkerne hadde «trådt ut», mens de to nevnt i prosesskriftet av 28. september 2009 hadde «trådt inn». Hovedforhandling for tingretten ble påbegynt 9. mars Tingretten var satt med to fagkyndige dommere innen økonomi. Ved hovedforhandlingens oppstart opplyste saksøkernes prosessfullmektig at en av saksøkerne, Anfar Invest AS hadde trukket søksmålet. Den 21. april 2010 avsa tingretten kjennelse med slik slutning: Sak nr ASD-BORG/01 stanses for følgende saksøkere inntil rettskraftig avgjørelse foreligger i saken: Acriter Invest AS, Artell Invest AS, Ask, Kjell Christian, Bergado AS, Bjørn-Otto Bragstad, Brum Holding AS, Vidar Burmo, Cat Promo AS, Celand Invest AS, Efta Invest AS, Eranta AS, Olav Folkestad, Four Invest AS, Jon Garborg, Kjell Roald Hansen, Marit og Tore Haug, Anders Haugen, Geir Herland, HF Holding AS, John Pål Inderberg, Jacquis AS, Harald Jodalen, Erling og Siren Johnsen, Kasc Invest AS, Stian Karlsen, Bjørg Kvadsheim, LBT Holding AS, Bernt Malmo, Hans-Otto Meyer, Paal Mossin, Terje Myhre, Tore Mørch, Eli Nordskar, Turid Ose, Yngvild og Pål Rochette, Sigurd Rushfeldt, Sandefjord og Sandar Mållags legat, Herluff Sandvold, Ole-Harry Sandvold, Marit Schjærven, Skagøysund Invest AS, Sogstikollen AS, Trond Sollied, Steinert Capital AS, Hans Jørgen Sæther, Arnt Taksdal,

5 Page 5 of 99 Tinbuen AS, Topaas og Haug AS, Tour Holding AS, Vinto AS, Waco AS og Edvin Bjørnar Ytredal. Begrunnelsen for å utsette saken for disse saksøkernes vedkommende, var at retten og partene fant det nødvendig at samtlige parter forklarte seg i saken, og at dette viste seg umulig innenfor det tidsrommet som var avsatt til hovedforhandlingen. Det var heller ikke praktisk mulig å fortsette hovedforhandlingen, og en utsettelse av den resterende del av hovedforhandlingen ble ikke funnet forsvarlig. Oslo tingrett avsa 25. mai 2010 dom i forhold til 29 av saksøkerne med slik domsslutning: 1. Danske Bank v/norsk filial Fokus Bank, dømmes til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale Frøyland idrettslag kr , kronernihundretusennihundre0/00 - med tillegg av den til enhver tid gjeldende rente etter lov ved forsinket betaling 3 fra 15. juni 2007, og til betaling skjer. 2. Danske Bank AS, v/ norsk filial Fokus Bank dømmes til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale til Jan Kjell Gudmundson kr , kronerfirehundreogfemtitusenfirehundreogfemti0/00 - med tillegg av den til enhver tid gjeldende rente etter lov om renter ved forsinket betaling 3 fra 15. juni 2007, og til betaling skjer. 3. Danske Bank AS, v/norsk filial Fokus Bank dømmes til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale til Einar Hanakam kr , kronerfirehundreogfemtitusenfirehundreogfemti0/00 - med tillegg av den til enhver tid gjeldende rente etter lov om renter ved forsinket betaling 3 fra 15. juni 2007, og til betaling skjer. 4. Danske Bank AS, v/ norsk filial Fokus Bank dømmes til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale til Lars Holden kr , kronerfirehundreogfemtitusenfirehundreogfemti0/00 - med tillegg av den til enhver tid gjeldende rente etter lov om renter ved forsinket betaling 3 fra 15. juni 2007, og til betaling skjer. 5. Danske Bank AS, v/norsk filial Fokus Bank dømmes til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale til Ilse Marie Simonsen Iversen kr kronerfirehundreogfemtitusenfirehundreogfemti0/00 - med tillegg av den til enhver tid gjeldende rente etter lov om renter ved forsinket betaling 3 fra 15. juni 2007, og til betaling skjer. 6. Danske Bank AS, v/norsk filial Fokus Bank dømmes til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale til J P Strøm Shipping AS kr kroneråtemillioneråttehundreogtrettifiretusen0/00 - med tillegg av den til enhver tid gjeldende rente etter lov om renter ved forsinket betaling 3 fra 15. juni 2007, og til betaling skjer. 7. Danske Bank AS, v/norsk filial Fokus Bank dømmes til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale til Norrøna Barnehage AS kr , kronerenmilliontrehundreogfemtitusenåttehundreogfemti0/00 - med tillegg av den til enhver tid gjeldende rente etter lov om renter ved forsinket betaling 3 fra 15. juni 2007, og til betaling skjer. 8. Danske Bank AS, v/ norsk filial Fokus Bank dømmes til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale til NTNU Samfunnsforskning AS kr , kronerfiremillionerfirehundreogførtitotusen0/00 - med tillegg av den til enhver tid gjeldende rente etter lov om renter ved forsinket betaling 3 fra 15. juni 2007, og til betaling skjer. 9. Danske Bank AS, v/norsk filial Fokus Bank dømmes til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale til Per Sturle Sand kr , kronernihundretusennihundre0/00

6 Page 6 of 99 med tillegg av den til enhver tid gjeldende rente etter lov om renter ved forsinket betaling 3 fra 15. juni 2007, og til betaling skjer. 10. Danske Bank AS, v/ norsk filial Fokus Bank dømmes til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale til Solholmen AS kr , kronertremillionerethundreogtjuesekstusennihundre0/00 - med tillegg av den til enhver tid gjeldende rente etter lov om renter ved forsinket betaling 3 fra 15. juni 2007, og til betaling skjer. 11. Danske Bank AS, v/norsk filial Fokus Bank dømmes til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale til Studentsamskipnaden i Tromsø kr , kronerfiremillionerfirehundreogførtitotusen0/00 - med tillegg av den til enhver tid gjeldende rente etter lov om renter ved forsinket betaling 3 fra 15. juni 2007, og til betaling skjer. 12. Danske Bank AS v/norsk filial Fokus Bank, dømmes til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale til Matts Weng et beløp inntil kr , kronerfirehundreogfemtitusenfirehundreogfemti - med tillegg av den til enhver tid gjeldende rente etter lov om renter ved forsinket betaling 3 fra 15. juni 2007, og til betaling skjer. 13. Danske Bank AS v/norsk filial Fokus Bank frifinnes i forhold til følgende saksøkere: Stein Annexstad, Armstrong SCI AS, Aronsen Holding AS, Einar Nagell-Erichsen, Legan Forvaltning AS, Stein Opsahl, Jørn Allan Pedersen, Else og Peter Vogts Legat, Riksmålsforbundets Fond, Bimi AS, Jon Rune Trondsen, Eilis Eiendom AS, Snekvik Eiendom AS, Festus AS, Wico AS, Holmsbu AS og Gunnar Nystø. 14. Danske Bank AS v/norsk filial Fokus Bank, dømmes til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale saksomostninger til Frøyland idrettslag med kr åttitusen, med tillegg av den til enhver tid gjeldende rente etter lov om renter ved forsinket betaling 3 fra 15. juni 2007, og til betaling skjer. 15. Danske Bank AS v/norsk filial Fokus Bank, dømmes til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til Jan Kjell Gudmundson med kr førtitusen -, med tillegg av den til enhver tid gjeldende rente etter lov om renter ved forsinket betaling 3 fra 15. juni 2007, og til betaling skjer. 16. Danske Bank AS v/norsk filial Fokus Bank, dømmes til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til Einar Hanakam med kr førtitusen -, med tillegg av den til enhver tid gjeldende rente etter lov om renter ved forsinket betaling 3 fra 15. juni 2007, og til betaling skjer. 17. Danske Bank AS v/norsk filial Fokus Bank, dømmes til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til Lars Holden med kr førtitusen -, med tillegg av den til enhver tid gjeldende rente etter lov om renter ved forsinket betaling 3 fra 15. juni 2007, og til betaling skjer. 18. Danske Bank AS v/norsk filial Fokus Bank, dømmes til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til Ilse Marie Simonsen Iversen med kr førtitusen -, med tillegg av den til enhver tid gjeldende rente etter lov om renter ved forsinket betaling 3 fra 15. juni 2007, og til betaling skjer. 19. Danske Bank AS v/norsk filial Fokus Bank, dømmes til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger JP Strøm Shipping med kr åttehundretusen -, med tillegg av den til enhver tid gjeldende rente etter lov om renter ved forsinket betaling 3 fra 15. juni 2007, og til betaling skjer. 20. Danske Bank AS v/norsk filial Fokus Bank, dømmes til å innen 2 to uker fra dommens forkynnelse betale saksomkostninger til Norrøna Barnehage med kr kronerethundreogtjuetusen -, med tillegg av den til enhver tid gjeldende rente etter lov om renter ved forsinket betaling 3 fra 15. juni 2007, og til betaling skjer.

7 Page 7 of Danske Bank AS v/norsk filial Fokus Bank, dømmes til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til NTNU Samfunnsforskning AS med kr firehundretusen -, med tillegg av den til enhver tid gjeldende rente etter lov om renter ved forsinket betaling 3 fra 15. juni 2007, og til betaling skjer. 22. Danske Bank AS v/norsk filial Fokus Bank, dømmes til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til Per Sturle Sand med kr åttitusen -, med tillegg av den til enhver tid gjeldende rente etter lov om renter ved forsinket betaling 3 fra 15. juni 2007, og til betaling skjer. 23. Danske Bank AS v/norsk filial Fokus Bank, dømmes til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til Solholmen AS med kr tohundreogåttitusen -, med tillegg av den til enhver tid gjeldende rente etter lov om renter ved forsinket betaling 3 fra 15. juni 2007, og til betaling skjer. 24. Danske Bank AS v/norsk filial Fokus Bank, dømmes til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til Studentsamskipnaden i Tromsø med kr firehundretusen -, med tillegg av den til enhver tid gjeldende rente etter lov om renter ved forsinket betaling 3 fra 15. juni 2007, og til betaling skjer. 25. Danske Bank AS v/norsk filial Fokus Bank, dømmes til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til Matts Weng med kr førtitusen -, med tillegg av den til enhver tid gjeldende rente etter lov om renter ved forsinket betaling 3 fra 15. juni 2007, og til betaling skjer. 26. Saksomkostninger tilkjennes ikke fra Danske Bank AS v/norsk filial Fokus Bank til de saksøkere som er nevnt i pkt. 13. Tingretten kom til at informasjonen om produktet som investorene fikk var så mangelfull at det innebar at Fokus Bank hadde handlet i strid med kravet om god forretningsskikk i verdipapirhandelloven av , og at de samme forhold medførte at det forelå brudd på kjøpsloven 18 første ledd og 19 første ledd bokstav b. Til grunn for tingrettens standpunkt lå et syn om at Fokus Banks sterke vektlegging av misligholdsrisikoen var egnet til å gi det inntrykk at investeringene bare kunne gå tapt hvis låntakerne gikk konkurs i stor grad, mens den antatt mer nærliggende risikoen for kursfall i markedsverdier som følge av uro i finansmarkedene ikke ble viet oppmerksomhet. Videre la tingretten til grunn at det ikke ble opplyst at kursen i annenhåndsmarkedet for låneandelene på forfallstidspunktet for noten ville være avgjørende for om det ville bli gevinst eller tap for investorene. Tingretten hadde videre innvendinger til utarbeidede prognoser om forventet avkastning, at Indicative term sheet ikke var oversatt til engelsk, opplæringen av bankens rådgivere og til at banken ikke hadde anbefalt potensielle investorer om å søke uavhengig, faglig bistand før de traff beslutning om kjøp av noten. Tingretten la ellers til grunn at investorene ikke ville ha investert i noten dersom de hadde blitt kjent med et riktig bilde av forventet avkastning og risiki. Mens 12 av saksøkerne vant frem, kom tingretten til at 17 saksøkere hadde reklamert for sent, idet tingretten fant at det gikk et tidsskille i februar/mars 2008; tidspunktet for det første store kursfall. For nærmere detaljer vedrørende saksforholdet vises til tingrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor. De 17 saksøkere som tapte saken anket til Borgarting lagmannsrett den 23. juni Det samme gjorde Danske Bank AS v/norsk filial Fokus Bank den 30. juni 2010 i forholdet til de 12 saksøkere som vant frem i tingretten. Banken anket også samtidig særskilt over tingrettens omkostningsavgjørelse for de tolv som vant frem. Sistnevnte anke er stilt i bero og faller bort idet hovedsaken er kommet til avgjørelse. Ved prosesskrift av 30. juni 2010 ba Fokus Bank om at tingretten avsa tilleggsavgjørelse etter tvisteloven 19-9 vedrørende Anfar Invest AS som trakk søksmålet på hovedforhandlingens

8 Page 8 of 99 første dag, og som var blitt glemt. Banken anmodet om frifinnelse under henvisning til tvisteloven 18-4 første ledd, jf 9-7 første ledd. Til tross for at prosessfullmektigen til Anfar Invest AS i prosesskrift 5. juli 2010 bestred at det var enighet om kravet og påsto saken hevet, avsa Oslo tingrett 9. juli 2010 tilleggsdom med slik domsslutning: 1. Fokus Bank filial av Danske Bank AS frifinnes i forhold til Anfar Invest AS. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Det er ikke brukt rettsmidler mot denne avgjørelsen, verken på grunn av form eller innhold. Ankeforhandling er holdt over 24 rettsdager i perioden 11. oktober til 18. november 2011 i Borgarting lagmannsretts hus. Lagmannsretten var satt med to fagkyndige meddommere innen finans og økonomi. 29 parter (partsrepresentanter) avga forklaring. Det ble videre avhørt 30 vitner, hvorav fire sakkyndig vitner. Om bevisføringen for øvrig vises til rettsboken. De private parter, investorene, har i hovedsak gjort gjeldende: Sakens hovedpoeng er at Fokus bank som investeringsrådgiver rådet kundene til å investere i et produkt som hadde andre egenskaper enn det kunden på bakgrunn av skriftlig og muntlig informasjon hadde grunn til å tro. Den sentrale misforståelsen som ble skapt var at den relevante risiko var pantelånenes godhet, mens realiteten var risiko for totalt eller delvis tap på grunn av markedssvingninger uansett om det forekom mislighold i fondets låneportefølje eller ikke. Kundene ble ikke informert om hvordan mekanismene virket sammen under endrede forhold. Hovedobservasjonen fra bevisførselen er at investorene hadde et helt konsistent bilde i alle relasjoner. De private parter forsto det slik at de investerte i et lån/låneportefølje der eneste risiko lå i at lån ble misligholdt. De skulle få tilbake investert beløp med renter ved forfall. De som i tilfelle har oppfattet at det var et marked, visste ikke at det var en kurs på innløsningsdagen. Kursen på noten hadde bare «midlertidig» betydning for de som ville innløse tidlig, fordi de ikke ønsket eller evnet å sitte til forfall. Investorene så for seg en form for pari kurs ved forfall, minus eventuelle tap grunnet mislighold Bankens rådgivere informerte kundene i henhold til det skriftlige materialet som ble forelagt disse. De synes å ha oppfattet SBL-noten på samme måte som kundene. Den informasjon investorene fikk i løpet av 2008 underbygget og forsterket samtliges opprinnelige oppfatning. På grunn av bevisbildet og gjeldende bevisbyrderegler, ligger saken til rette for stor grad av felles behandling av investorene. Saken er ikke et korstog mot spareprodukter og det rettes heller ikke anklager mot enkeltpersoner. Investorene anfører ikke at banken skulle ha forutsett finanskrisen. Det anføres flere ansvarsgrunnlag. For det første profesjonsansvaret, jf god skikkstandarden og skadeserstatningsloven 2-1. Alternativt kjøpslovens regler om mangler, jf kjøpsloven 17 og 18. Det kjøpsrettslige grunnlaget anføres «teknisk» som det prinsipale grunnlag, fordi dette regelsett gir hjemmel for størst rentekompensasjon. I forhold til de fysiske personer saken gjelder, anføres forbrukerkjøpsloven subsidiært. Det tredje og siste grunnlaget der ansvar for informasjonssvikten søkes forankret er i avtaleloven 33 og 36. Det mest hensiktsmessige er å vurdere saken ut fra prinsippene om ansvar for uaktsom rådgivning. De beste paralleller fra rettspraksis, og juridisk teori, gjelder denne innfallsvinkel. Når tilstrekkelig uaktsomhet er påvist, følger Fokus banks ansvar av det alminnelige arbeidsgiveransvar. Løsningen kan neppe søkes i detaljregler i verdipapirhandelloven.

9 Page 9 of 99 Profesjonsansvarsnormen er streng, jf. Viggo Hagstrøm: Obligasjonsertt side , Rt og Rt Den sentrale dom vedrørende ansvar for finansrådgivning er fortsatt Rt («Ideal»). I Rt («Sunnfjordtunnellen») uttrykkes normen slik at mekleren måtte ha «forsikret seg om at kunden hadde en klar oppfatning av hvilken risiko transaksjonen innebar, og uansett ville ha dem utført». Fokus Bank har bevisbyrden for hva kundene har forstått. I sistnevnte dom foretar Høyesterett en relativisering i forhold til investors profesjonalitet, tilsynelatende annerledes enn i Idealdommen. Skillet må imidlertid i tilfelle gå på om det er tale om et finansielt masseprodukt eller skreddersydd produkt, jf Hagstrøm: Nytt i privatretten nr 3/2003. Denne saken gjelder ikke skreddersøm, med andre ord er det i utgangspunktet ikke grunnlag for å sondre ut fra grad av profesjonalitet. Øvrige hovedpunkter fremgår greit av Hagstrøms artikkel: Bankenes ansvar for finansiell rådgivning, særlig ved formidling av spareprodukter (festskrift til Mads Henry Andenæs FEST mha-62 ). Det vises til det som skrives om bankens bevisbyrde for at kunden likevel ville ha investert om feilen her informasjonssvikten tenkes bort. Dette gjelder uansett grad av profesjonalitet. Det gjøres ikke gjeldende som selvstendig ansvarsgrunnlag at banken hadde noen frarådningsplikt. Men i forhold til de tilfellene der investeringen er lånefinansiert vil aktsomhetsplikten skjerpes. Banken har også bevisbyrden for hva som konkret er fortalt av rådgivere. I denne sak er det atskillig uklare uttalelser, manglende dokumenter, manglende fysisk kundemappe, dokumenter som er makulert i Danmark med mer. Investorene har imidlertid ikke (særlige) innvendinger mot selve produktet, noe som skiller nærværende sak fra de to sakene om strukturerte produkter som den siste tid har vært omtalt i media; Lognvik- og Røeggensakene ( LB og LB ). Det ulovfestede profesjonsansvaret suppleres av verdipapirhandelloven med tilhørende forskrifter. Både verdipapirloven av og den nye loven fra har bestemmelser om god forretningsskikk som kjernen i rådgivningsvirksomheten. Det er liten realitetsforskjell mellom gammel og nye lov på dette punktet. Informasjon om risiko er et helt grunnleggende krav i god skikkstandarden. Det fremgår uttrykkelig av 2007-loven at en rådgiver skal informere kunden slik at vedkommende forstår risikoen ved investeringen. Det skal opplyses om de ulike arter av risiko. Fokus Bank informerte ikke om systemrisikoen som materialiserte seg. Det er ikke grunnlag for å skille mellom profesjonelle og ikkeprofesjonelle kunder. Verdipapirhandelloven av 2007 skiller kun mellom institusjonelle (profesjonelle) og andre (ikke profesjonelle), jf verdipapirhandelloven og tilhørende verdipapirforskrift Ved lånefinansiering skal man fokusere mer på risiko. Fokus Bank har klassifisert produktet som et sammensatt produkt. Det finnes en egen bestemmelse om lånefinansiering for sammensatte produkter, jf forskrift 25. september Finansavtaleloven 47 oppstiller en plikt til å fraråde lånefinansiering. Det er ingen opplysninger i saken om at Fokus Bank har overholdt de nevnte bestemmelser. Det er åpenbar årsakssammenheng mellom det tap investorene har lidt og bankens skadegjørende handling/unnlatelse. Investorene ville åpenbart ikke ha kjøpt produktet om riktig informasjon var blitt gitt. Som nevnt har også banken bevisbyrden for motsatt konklusjon. Det er et fellestrekk for kundene og et sentralt markedsføringselement fra banken at man nettopp skulle unngå de markedsmessige farer som begynte å avtegne seg. Til bankens anførsel om at det uansett er reklamert for sent, fastholdes at det er ingen generell reklamasjonsplikt på erstatningsrettens område. Slik plikt er ikke uttalt verken i noen

10 Page 10 of 99 høyesterettsdom, lærebok eller lov. Passivitetsbetraktninger mv. er på dette felt avgrenset av foreldelsesloven, jf Anne Cathrine Røed: Foreldelse av fordringer side 62 flg. For øvrig er det en rettslig tradisjon i Norge at man ikke anvender reklamasjonsregler analogisk utenfor sitt område. Når det gjelder tap ved uaktsom rådgivning, starter foreldelsesfristen fra man konstaterer et tap, ikke fra tidspunktet for rådgivningen. Det er åpenbart at investorene ikke har spekulert i saken. De ble tvert om i ettertid ytterligere bestyrket i sin oppfatning av produktet. Unnlate reklamasjoner skyldes Fokus selv. Det er åpenbart at ingen så for seg at man hadde to alternativer, enten å ta gevinst ved kursoppgang eller saksøke Fokus Bank ved kursnedgang. Det er ikke grunnlag for å anvende noe prinsipp om tapsbegrensning eller lignende i saken. Det er intet faktisk grunnlag for å påstå at kunder har forøket noe tap. Fokus Bank har nærmest insistert på at investorene skulle «sitte gjennom» og la heller ikke til rette for andre løsninger. Hva om Fokus Bank hadde fått rett i oppfatningen om økt avkastning og investorene hadde realisert våren 2008? Når det gjelder faktum, så krever ikke kundene at Fokus skal spå om fremtiden, men banken må gi riktig og forståelig informasjon slik at kunden kan få et mest mulig riktig bilde av avkastning og risiko. Især må kunden forstå produktets grunntrekk og egenskaper. Kundene krever også at Fokus Bank skulle hensynta scenarier, selv om disse oppfattes som usannsynlige. Det er intet krav om påregnelighet for at en risikofaktor skal oppgis. Når Fokus Bank valgte å ikke oppgi risiko for stor spreadutgang og krisesituasjoner, så påtok banken seg også ansvaret for denne faktor. Hvis opplyst kunne kunden selv valgt, men kunden fikk ikke denne muligheten. Den angivelige usannsynlighet for slike kriser er således ikke relevant, men er trolig også feilvurdert av banken, jf det sakkyndige vitnet, Tore Johnsens vurdering. Det er noen sentrale trekk ved produktet. Det er risiko for delvis tap ved mindre bevegelser, jf blant annet den stresstest som er utført av det sakkyndige vitnet Anders Buviks og Tore Johnsens beregninger basert på obligasjonsmarkedet over lengre tid. SBL-noten var stiavhengig. I følge «GAP-risiko» teorien er det en risiko for at rebalansering ikke virker. Dette er velkjent, men Fokus Bank vurderte ikke dette. Fokus Bank markedsførte noten med avkastning høyere enn risiko skulle tilsi. Hva trodde banken at differansen skyldtes? Risikobildet fanges ikke ved bruk av standardavvik alene, jf Anders Buviks forklaring. Ved gearing inntrer ytterligere risiko som gjør slik angivelse ytterligere feilaktig. Ved «vanlige» kursbevegelser er det tale om risiko ganget med fire, men i tillegg er det mulighet for totalt bortfall. Produktet var nytt på det norske markedet og verken kunder eller rådgivere hadde kjennskap til produktet fra før. Det var tale om et komplisert produkt, hvor avkastning og risiko i realiteten knyttes til et generelt annenhåndsmarked for syndikerte banklån. Man kan reise spørsmål om kvaliteten på dette annenhåndsmarkedet og på banklånene, jf. især Tore Johnsens vurderinger. Produktet var som en «liten maskin». De forskjellige komponenter (tilknytningen til et annenhåndsmarked, rebalansering, gearing og terminering/stop loss) som ellers kan ha gode egenskaper, virket i det konkrete scenario ødeleggende. Hvert enkelt element er mangelfullt opplyst og samvirket mellom elementene ikke forklart. Det er ikke opplyst om effektene av disse elementene verken isolert eller samlet. Det er ikke opplyst om det scenario som kan trigge hendelsene. Kundene kunne ikke forstå «maskinen» og den innbakte risiko. Målgruppen for et slikt produkt har betydning for bankens aktsomhetsplikt. Parts- og vitneforklaringer har avdekket at ingen av investorene har forstått produktet. Det har neppe heller de fleste rådgivere. Det fremgår av fondsprospektet på side 14 at investeringer i fondet var

11 Page 11 of 99 forbeholdt institusjonelle investorer. Risikoangivelsene på side 38 i dette prospektet angir blant annet at det er en høy risiko for at lån ikke vil kunne bli solgt i tide og til en rimelig pris og at det var høy risiko for at lån kom til å bli misligholdt. SBL-noten ble kun i Norge solgt til andre enn institusjonelle investorer. På side 27 i noteprogramprospektet fremgår at noter ikke er en «suitable investment for all investors». Det vises også til advarslene som fremkom under bankens eget forarbeid. Det var trolig nødvendig å være spesialist, eventuelt en institusjonell investor, for å forstå produktet. Det nevnes ellers at «timingen» hadde betydning for risiko. SBL-noten ble markedsført på et tidspunkt med historisk lav kredittspread. Denne kredittspread kunne vanskelig falle mer. Senere spreadutgang tilsier risiko for tap. Det er også et spørsmål om den oppgitte avkastning er et tilleggsargument. Særlig kan det stilles spørsmål om ikke tap i porteføljen bør hensyntas og om det er rimelig å anta «meravkastning» fremover. Det er en del sentrale trekk ved salgsinformasjonen og tolkningen av denne. Kunder har typisk oppgitt en viss frykt for markedsbevegelser. De ønsket ikke å ha aksjer, men solide renteprodukter. Og SBL-noten ble solgt på denne måten, jf side 2 i maipresentasjonen der det blant annet heter at «forventninger om stigende lange renter gjør det lite attraktivt å investere i rentepapirer med lang rentebinding». De innledende henvendelser til kundene hadde sterkt preg av reklame. Det er rettslig sett klart at også den innledende interessevekkeren og ledsagende eposter skal vektlegges. De momenter som materialiserte seg i et tap ble ikke forklart på en forståelig måte. De faktorer som er oppgitt «forkler» de ikke oppgitte risikomomenter ytterligere. Det vises her til den sterke fremheving av de underliggende låns kvaliteter, herunder dette med at lånene var pantesikret. Forvalterens kvaliteter i forhold til disse låntakere ble fremhevet. Det ble også benyttet en obligasjonsterminologi, jf. for eksempel Faktaarket der det heter «Det bør ikke investeres i dette produktet dersom man ikke ønsker å sitte hele investeringsperioden ut». Maipresentasjonen viser til at det ikke tas «renterisiko». Risiko er kun angitt ved «standardavvik», som indikerer at risikofaktorer meningsfullt kan forklares ved statistikk, hvilke større kriser mv. ikke kan. Den matematiske angivelse av risiko følges opp verbalt, jf trestjerners noten på side 5 i presentasjonen. Opplysningen er både feil og er med på å danne et fortegnet bilde av helheten. En leser av presentasjonen vil lett blande sammen opplysningene om fondet og noten, jf. side 15 i maipresentasjonen. Spreadkurven på side 26 er feil i forhold til produktet slik det var, om noen kom så langt i sin forståelse. Det gjennomgåtte materialet gir inntrykk av et annet produkt enn det som ble kjøpt, det gir inntrykk av en «liten bank» jf. Anders Buviks forklaring. Det heter i maipresentasjonen side 4 og Faktaarket at SBL-noten ikke har hovedstolssikring og at investeringen i en ekstremsituasjon kan gå tapt. Men dette er kun en eksplisitt presisering av manglende hovedstolssikring. For øvrig er det uten meningsinnhold, og åpenbart ingen forklaring på det som kunne inntre, og inntrådte. Alt kan i prinsippet tapes. Interessevekkeren var kortfattet skjønnmaling, der noe om risiko fremkom avslutningsvis med liten skrift. Faktaarket ga en urealistisk angivelse av 95 % sannsynlig utfall, og dessuten var den feil utregnet. Opplysningene fremstår ikke som om de var «påtvunget» av en forskrift. Tvert om heter det «...kan det med bruk av anerkjent statistikk metode beregnes at...» De etterfølgende tall gjør feilinformasjonen verre. 95 %-statistikken fremstår som en «garanti» for at den øvrige presentasjon er spesielt «edruelig» og forsiktig. Indicative terms er vanskelig tilgjengelig. NAV er ikke forklart. Det eneste sted hvor NAV (som «markedsverdi») forklares er i fondsprospektet, som først ble frembrakt av investorene for tingretten.

12 Page 12 of 99 Samtlige investorer har forstått informasjonen på samme måte, som en mer direkte investering i de underliggende lån, hvor pantesikring mv. var det sentrale. Man forsto det slik at kurs «underveis» ikke var avgjørende på innløsningstidspunktet. Samtlige rådgivere har også forstått materialet på tilsvarende måte. Og den begrensede opplæringen kan ikke gi grunnlag for annet. Rådgiverne forklarte seg stort sett slik at de begrenset seg til generelle henvisninger til setningen om manglende hovedstolssikring. Det er ingen skriftlig dokumentasjon for at rådgiverne har gitt noen bedre forklaring. Om den ovennevnte feilinformasjon legges til grunn, er det tilstrekkelig til å konstatere uaktsomhet. Noen ytterligere momenter nevnes likevel. Laugens påpekning av hvordan man burde presentere produktet synes ikke hensyntatt. Risikomomentene fra prospektene ble heller ikke hensyntatt. Det kan videre reises spørsmål om krisers usannsynlighet var faglig forsvarlig, jf Johnsens kritikk. GAP-risiko ble ikke vurdert. Det stilles spørsmål om det var tilstrekelig med en times opplæring, og at banken besørget etterfølgende kontroll av rådgiverne. Interne retningslinjer ble ikke fulgt med hensyn til at man ikke skulle gi lånefinansiering med pant i SBL-noten. Det har videre kommet frem at man ikke oppbevarte all korrespondanse i kundemappene. Av sentrale trekk ved den etterfølgende informasjon, påpekes at den var egnet til å bygge opp under kundenes opprinnelige forståelse. Fortolkningen av det etterfølgende må ta utgangspunkt i den forståelse investorene allerede var gitt ved salget. Informasjonen fra våren 2007 til høsten 2008 fremstår som løpende informasjon om det samme, uten at Fokus Bank markerer noe endret syn. Det vises her til presentasjonen fra august 2007 der det heter at dette var den «beste kjøpsmulighet på 20 år» og «(h)usk ingen mislighold eller konkurser i det underliggende fondet siden oppstart». En presentasjon fra februar 2008 taler om økt avkastning og at lånene innfris til kurs 100, og i tillegg får kunden den løpende rente på de underliggende lånene», sml. en tilsvarende presentasjon i september Nyhetsbrev anbefaler investorene å sitte gjennom frem til høsten Det er ikke bare tale om råd basert på et «markedssyn», men basert på samme informasjon om produktets egenskaper. Reklamasjon kan ikke ventes i dette bildet. Det var fortsatt ikke mulig å forstå produktet. Investorene fikk inntrykk av at pengene uansett ville komme, bortsett fra eventuelle tap på grunn av mislighold, ikke bare på grunn av markedet, men på grunn av produktets obligasjonsrettslig karakter. Den eneste som gjennomskuet det hele, Skirstad i Solholmen AS, ble avvist av juridisk avdeling i Fokus Bank. Etterfølgende informasjon var ikke egnet til å oppklare misforståelser, men til å sementere dem. Den etterfølgende informasjon gjorde reklamasjoner unaturlig. Fokus Bank har ikke innrettet seg etter noen oppfatning om at det ikke skulle komme reklamasjoner og banken gjorde intet for eksempel i forhold til «underleverandører» da reklamasjon faktisk kom. I forhold til det kjøpsrettslige grunnlag vises til kjøpsloven 17 og 18 og reglene om hevning, erstatning mv. ved mangler i 30. Etter kjøpsloven er det ikke krav om utvist uaktsomhet. Investorene har reklamert innen rimelig tid etter at de oppdaget eller burde oppdaget mangelen, jf. kjøpsloven 32. Forbrukerkjøpsloven gjelder subsidiært i forhold til de fysiske personer i saken. Her er det lavere terskel for erstatning men kortere renteperiode. For alle fysiske personer handler det om midler til personlig bruk. I forhold til de enkelte private parter (nedenfor angitt med uthevet skrift) anføres særskilt: Stein Annextad har ikke ekspertise i finansinvesteringer, og er ikke investor. Det er riktig at han har hatt en eierandel i NorgesInvestor AS. Hans arbeidsfelt var imidlertid bedriftsledelse, restrukturering, strategi og organisasjon, utøvet gjennom styreposisjon i bedrifter der NorgesInvestor hadde eierandel. NorgesInvestorgruppen har i tillegg et datterselskap som er et verdipapirforetak. Dette foretaket yter blant annet investeringsrådgivning. Imidlertid har ikke

13 Page 13 of 99 Annexstad selv drevet med slik rådgivning. Annexstad hadde heller ikke styrende posisjon, eller deltok på annen måte, i dette selskapet, grunnet manglende erfaring fra denne typen virksomhet. Annexstad har også vært styreformann i Fokus Bank for en del år siden. Heller ikke i denne egenskap drev han selv med finansinvesteringer. Annexstads ekspertise er særlig administrative, strategiske og organisatoriske forhold i selskaper. For Annexstad kommer det i tillegg at han ble feilinformert ved at han fikk en spesiell versjon av produktpresentasjonen. I det som ble gitt til ham manglet de sidene som særlig behandlet SBLnoten slik at han i særlig grad fikk inntrykk av å investere mer direkte i banklån. Det er heller ikke noe som tyder på at Annexstad før kollapsen senhøstes 2008 fikk informasjon som burde ha fått ham til å reklamere. Annexstad (Holstein AS) sendte varsel om søksmål den 30. april Svein Eskedal i Armstrong SCI AS har ingen erfaring med investeringer i kompliserte finansielle produkter. Han har ingen særskilt kompetanse på området og er ikke «profesjonell» i denne sammenheng. Eskedal investerte først i det underliggende fondet for SBL-noten den 16. april Denne investeringen ble innløst samtidig med investeringen i SBL-noten den 15. juni Eskedal fikk i forbindelse med investering i det underliggende fondet ulike dokumenter som omhandlet investeringens egenskaper. På basis av bankens informasjon var Eskedal i den tro at investeringen i SBL-noten hadde de samme egenskapene som investeringen i fondet, noe som ikke var tilfelle. Eskedal har ved en rekke anledninger i hele investeringsperioden hatt muntlige gjennomganger med Fokus Bank. Ved hver anledning har Fokus Bank understreket at det var svært små tap i låneporteføljen. Videre mottok Eskedal informasjon om at økt rentenivå ville føre til økte renteinntekter. Eskedal burde derfor sitte med investeringen til innløsningstidspunktet og få tilbake hovedstolen pluss renter. Det er ikke noe som tyder på at han i løpet av 2008 fikk informasjon som burde ha fått ham til å reklamere. For Eskedal gjelder i tillegg at han lider av alvorlig sykdom, og var innlagt på sykehus fra november 2007 til februar Eskedal har forøvrig, den gang, skriftlig nedfelt sin oppfatning av hendelsesforløpet og hva han ble informert om. Eskedal anmodet Fokus Bank om å overta investeringen den 8. oktober Etter møte med Fokus Bank på et noe senere tidspunkt, sendte Eskedal deretter en formell klage den 25. oktober Varsel om søksmål ble sendt 30. april Alv Birger Aronsen i Aronsen Holding AS er utdannet journalist, og er ingen finansmann eller investor. Det investerte beløpet fremkom etter salg av en bedrift i skjønnhetsbransjen. Tingrettens beskrivelse av bakgrunnen for investeringen i SBL-noten er korrekt, selv om faktum kan utfylles ytterligere. Vedtektene til selskapet er ikke korrekt gjengitt av tingretten. Det fremgår av vedtektene at selskapet driver investeringsvirksomhet, herunder selv eller gjennom hel- eller deleide selskaper og skal forestå investeringer i journalistisk og publiserende virksomhet, fast eiendom, aksjer, obligasjoner, selskapsandeler og andre verdipapirer, samt utlånsvirksomhet. Selskapet har ikke drevet omfattende investeringsvirksomhet. Det er ikke riktig at Aronsen Holding AS først investerte 1 million kroner i et Aberdeenfond. Investeringene skjedde samtidig. Alv Aronsens datter arbeider som rådgiver i Fokus Bank. Hun driver imidlertid ikke med produkter av denne art. Varsel om søksmål ble sendt 27. november Det er riktig at Bimi AS er et eierselskap til Aarbakke AS, men det er også et eierselskap til andre drifts- og eiendomsselskap. Aarbakke AS er mekanisk leverandør til olje- og gassbransjen.

14 Page 14 of 99 Bimi AS har aldri drevet med plassering i finansielle instrumenter før selskapet i slutten av 2006 fikk en del likvide midler som følge av salg av 50 % av aksjene i Aarbakke AS. Disse midlene ble plassert. Det ble da opprettet kontakt med Fokus Bank som følge av at ett av styremedlemmene i Aarbakke AS var ansatt i Fokus Bank. Fokus Bank satte deretter opp en investeringsportefølje. I tillegg til investeringsporteføljen har Bimi AS også investert i lokale drifts- og eiendomsselskap samt lokale private equityselskaper. Bimi AS har således ikke drevet aktivt med investeringsvirksomhet. Alle Bimi AS` investeringer i finansielle produkter er således foretatt av Fokus Bank etter at banken ble valgt som selskapets samarbeidspartner for forvaltning av formuen der investering i dette produktet var ett av mange produkter. Jarl Scheie har ikke slik tingretten mener bevisst unnlatt å sette seg inn i opplysningene om SBL-noten, og at det er Scheies håndtering av informasjonen som er grunnen til at han ikke var informert. Fokus Bank var vel kjent med at Bimi AS ikke hadde forutsetninger til å drive med investeringer, og i den forbindelse ble det inngått et kundeforhold mellom Fokus Bank og Bimi AS. Bimi AS betalte et betydelig honorar til Fokus Bank for at banken skulle ivareta selskapets beste interesser som forvalter og rådgiver. Fokus Bank skulle orientere seg i markedet og presentere interessante investeringsalternativer til Bimi AS. Det er riktig at Bimi AS og Scheie hadde et møte på ca. en time der en tilsvarende note i Danmark ble presentert. Det var nettopp på slike møter Fokus Bank skulle redegjøre for sine anbefalinger. Fokus Bank hadde ikke anledning til å iverksette sine anbefalinger før etter slike møter hvor Fokus Bank skulle redegjøre for aktuelle produkter og hvorfor disse ble anbefalt. En slik redegjørelse skulle selvsagt inneholde opplysninger om potensialer, løpetid, risiko, likviditet og andre viktige elementer av produktene. Det er således uriktig at Scheie bevisst har unnlatt å sette seg inn i opplysningene om dette produktet. Siden banken tok seg betalt for råd og forvaltning var banken en «egentlig» rådgiver, og ikke bare i navnet. Det forhold at banken selv har basert seg på en uriktig oppfatning av produktet, kan da ikke holdes mot Bimi AS. Det er heller ikke noe som tyder på at Bimi AS i løpet av 2008 fikk informasjon som burde ha fått ham til å reklamere. Klage ble sendt Fokus Bank 3. februar 2009, varsel om søksmål 6. april Snekvik Eiendom AS eies av tre fettere, Einride Snekvik, Erik Snekvik og Nils Halvor Snekvik, med en tredjedel hver. Alle tre er ansatt og jobber i Snekvik Eiendom AS, som driver et kjøpesenter på Kyrksæterøra, samt eier en nedlagt fiskefabrikk. De tre aksjonærene har drevet Snekvik Eiendom AS siden de overtok selskapet fra sine fedre i Siden 1991 har selskapet solgt et forretningsbygg i 2007, og dette ga en gevinst på 10 millioner kroner. Det var disse pengene som Snekvik Eiendom AS plasserte i SBL-noten. Planen var at disse pengene skulle brukes til fremtidig utbygging av kjøpesenteret på Kyrksæterøra. Det er ikke riktig som tingretten la til grunn, at Einride Snekvik har arbeidet på heltid som investor. Investeringene han i hovedsak har gjort siden 2007 er gjort etter råd fra Fokus Bank og er av begrenset omfang. Han kan heller ikke betegnes som finansmann eller investor. Han er utdannet lastebilmekaniker/bilskadereparatør. Etter å ha arbeidet på Falk Skofabrikk frem til 1994, var han ansvarlig for drift og vedlikehold av maskiner og båter m.v. på Snekvik Salmon. Fra 2005 har han arbeidet med vedlikehold og ombygging av forretningslokaler i Snekvik Eiendom AS. Einride Snekvik var med på møtet i banken da SBL-noten ble presentert for Snekvik Eiendom AS og investeringen ble foretatt mai I februar 2008 mottok Einride Snekvik en telefon fra Fokus Bank om at det var en bra mulighet for også Eilis Eiendom AS til å investere i SBL-noten da en «brukt» note var ledig som følge av at en annen investor måtte selge seg ut. Det samme skjedde i august Eilis Eiendom AS kjøpte således SBL-noter på et senere tidspunkt enn Snekvik Eiendom AS og da i annenhåndsmarkedet. Einride Snekvik mottok ingen ny informasjon om SBL-noten. Investeringen

15 Page 15 of 99 ble således gjort på bakgrunn av Fokus Banks presentasjon av noten i mai 2007 men med tilleggsforsikringer om at noten uansett kjøpskurs ville bli innfridd til minst pari kurs senere. Det er ikke noe som tyder på at Eilis Eiendom AS eller Snekvik Eiendom AS i løpet av 2008 fikk informasjon som burde ha fått dem til å reklamere. Tvert i mot hadde Snekvik Eiendom AS og Eilis Eiendom AS jevnlig kontakt med Fokus Bank. Senest 10. oktober 2008 forklarte Fokus Bank i møte på Snekvik Eiendom AS` kontor at så lenge de satt med investeringen til forfall og ingen av underliggende låntakere gikk konkurs, så ville de få igjen investeringen pluss renter. Dette ble illustrert ved en tegning som viser at investeringen går til pari kurs på innløsningstidspunktet. Tegningen er fremlagt i saken. Varsel om søksmål ble sendt 6. april Tingretten tar feil når den kom til at investeringen til Else og Peter Vogts legat v/eskil Vogt i noten, ikke kan anses å være omfattet av den aktive forvaltningsavtalen inngått med Fokus bank, fordi det var legatet som selv foretok investeringsbeslutningen. Det fremgår av forvaltningsavtalen at denne er innskrenket slik at fordelingen mellom de aktuelle fond det kan investeres i, kun kan gjennomføres etter instruks fra legatet. Med andre ord har ikke banken selv anledning til å foreta handler uten instruks fra legatet. Investeringen i noten er således omfattet av forvaltningsavtalen. Av forvaltningsavtalen fremgår dessuten at det ikke er adgang for Fokus Bank til å plassere penger i et «derivat». Legatet har anført at noten er et «derivat», ikke minst når avtalen fortolkes på bakgrunn av partenes formål å unngå slike kompliserte produkter. Det fastholdes at det kan konstateres erstatningsansvar allerede ut fra bankens overtredelse av dette forbudet. I relasjon til spørsmålet om reklamasjon har også forbudet mot investering i slike kompliserte produkter betydning. Forbudet er en indikasjon på at det ikke forventes investeringer i kompliserte produkter som krever at kunden skal sette fagkyndige på analyse av hva det er investert i. Legatet har ikke som formål å bedrive spekulative finansinvesteringer. Det er ikke noe som tyder på at Eskil Vogt i løpet av 2008 fikk informasjon som burde ha fått ham til å reklamere.varsel om søksmål ble sendt 27. november Øystein Johnsen i Festus Invest AS avga partsforklaring for tingretten. Han er nå slagrammet, slik at hans skriftlig forklaring er supplert av hans nevø Kjetil Wiik Johansen. Tingretten har lagt vekt på at Johnsen mottok råd fra sin nevø som også investerte i SBLnoten. Johnsen og hans nevø jobbet sammen frem til Etter den tid har det ikke vært like mye kontakt mellom disse to som tidligere. Johnsen og nevøen visste derfor ikke at de begge hadde investert i SBL-noten. Johnsen ble først klar over at nevøen hadde investert i SBL-noten høsten Investeringen i SBL-noten er derfor gjort på grunnlag av presentasjon fra Andrè Vatsgard og etterfølgende møte med Stein Standahl. Ut over det misforståtte forholdet til sin nevø, er det intet i tingrettens dom eller faktiske forhold som innebærer at Johnsen bør karakteriseres som noen finansmann eller investor. Det er heller ikke noe som tyder på at han i løpet av 2008 fikk informasjon som burde ha fått ham til å reklamere. Varsel om søksmål ble sendt 30. april Holmsbu AS v/bjørn Simonsen ble interessert i SBL-noten fordi denne ble presentert av Fokus Bank som et alternativ til sparing i bank. Han ble forsikret flere ganger om at han investerte i en fast låneportefølje. Termineringsklausulen ble aldri omtalt av Fokus Bank verken forut for investeringen eller i ettertid. Det er ikke noe som tyder på at Simonsen i løpet av 2008 fikk informasjon som burde ha fått ham til å reklamere. Tvert i mot ble han i februar 2008 opplyst om at det fortsatt ikke var mislighold i lånene i porteføljen og at kursfallet på noten skyldtes en periodisering (forskyvning, utsettelse) av avkastningen som følge av historisk økning av renten i pengemarkedet. Senest i september 2008 ble Simonsen beroliget av Fokus Bank om at det fortsatt

16 Page 16 of 99 ikke var mislighold i porteføljen og frarådet Simonsen til å gå ut av investeringen. Varsel om søksmål ble sendt 27. november Legan Forvaltning AS er eid av Einar C. Nagell-Erichsen og hans familie. Nagell-Erichsen hadde i perioden forut for investeringen tapt en del penger. Det var derfor viktig for ham å investere i et trygt produkt. SBL-noten ble presentert for han som et slikt alternativ. Han var i den tro at dersom underliggende låntakere ikke gikk konkurs ville han få igjen investeringen pluss renter på innløsningstidspunktet. Nagell-Erichsen ble videre forklart at det var minimumstegning på kr10 millioner. Han hadde ikke likvider til dette i selskapet, og splittet derfor investeringen i to. Legan Forvaltning AS investerte kr 6 millioner og Nagell-Erichsen personlig investerte kr 4 millioner. I investeringsperioden hadde Nagell-Erichsen og Espen Løken løpende dialog med Fokus Bank. Det er ikke noe som tyder på at de i løpet av 2008 fikk informasjon som burde ha fått dem til å reklamere. Som for de øvrige, ble det gitt beskjed om at det forelå en midlertidig og uriktig kursendring, men at dette var noe man kunne se bort fra fordi SBL-noten uansett ville bli innfridd med renter på det fastsatte tidspunkt. Varsel om søksmål ble sendt 27. november Gunnar Nystu var i kontakt med Fokus Bank flere ganger i løpet av investeringsperioden. Han ble forklart at det var lite mislighold blant låntakerne, og dersom man satt løpetiden ut ville han få tilbake hovedstolen pluss renter. Kursen gikk ned fordi enkelte investorer hadde vært tvunget til å selge. Konkurs blant bedriftene var fortsatt den eneste risikofaktor som ble nevnt. Nystu tok kontakt med Fokus Bank den 16. oktober 2008 da han oppdaget at SBL-noten hadde sunket kraftig. Dette var første gang Fokus Bank forsøkte å forklare en termineringsklausul. Det var først på dette tidspunktet at Nystu forsto at SBL-noten var mer komplisert enn hva han trodde, men da var det også for sent å foreta seg noe. Han hadde heller ikke erfaringer eller kunnskaper som skulle tilsi at han gjennomskuet bankens informasjon tidligere. Hans fagkunnskap er innen mikroelektronikk.det er ikke noe som tyder på at Nystu i løpet av 2008 fikk informasjon som burde ha fått ham til å reklamere. Klage ble sendt Fokus Bank 30. oktober 2008, varsel om søksmål 6. april Stein Opsal (Octavian AS) har eksamen som siviløkonom, men har ikke utdannelse eller erfaring innen finans eller slike bankprodukter som saken gjelder. Han har aldri investert i finansielle instrumenter tidligere, med unntak av en plassering av sparepenger i Vital Link, som er pensjonssparing i fond. Den generelle utdannelse skal åpenbart ikke medføre at man taper en erstatningssak. Han satte seg inn i den informasjonen han mottok, og stilte spørsmål til Fokus Bank som ble besvart. Dette fremgår også av fremlagte dokumenter. Det er derfor uriktig slik tingretten har kommet til at Opsal valgte å ikke sette seg inn i informasjonen han mottok. Tingretten henviser til et brev fra 13. september 2006 som skal vise at Opsal var en meget profesjonell investor. Opsal er uenig i denne konklusjonen da dette er et brev som knytter seg til etableringen av et mulig kundeforhold med Fokus Bank. Brevet omhandler mulige begrensninger i uttak på ordinær bankkonto, det stilles spørsmål til bindingstid og om det er særlige risikofaktorer knyttet til investering i Senior Bank Loans, forvaltningsprovisjoner/gebyrer på konkrete fond og hvilke kontaktpersoner Opsal kan få i Fokus Bank. I tillegg fremgår det av dette brevet at Opsal ser på investeringen som et supplement til bankkonto/rentefond. Det er ingenting i dette brevet som viser at Stein Opsal er en meget profesjonell investor. Det er ikke noe som tyder på at Stein Opsal i løpet av 2008 fikk informasjon som burde ha fått ham til å reklamere. Tvert i mot ble han i februar 2008 opplyst om at det fortsatt ikke var mislighold i lånene i porteføljen og at kursfallet på noten skyldtes en periodisering (forskyvning, utsettelse) av avkastningen som følge av historisk økning av renten i pengemarkedet. Opsal ble først klar over at produktet han hadde kjøpt var noe annet enn hva han trodde da Opsals rådgiver,

17 Page 17 of 99 Lars Riseng, informerte om dette i en telefonsamtale 21. oktober Opsal oppsøkte deretter advokatbistand. Varsel om søksmål ble sendt 27. november Jørn Allan Pedersen har ikke selv foretatt noen investeringer med unntak av BSU og AMS på åttitallet. Pedersen er utdannet EDB-ingeniør og siviløkonom med spesialisering innen strategi og data. Hans yrkesaktive bakgrunn er innen forsikring og ikke innen finans. Pedersen og hans familie eier selskapet Vestinøst AS. Vestinøst AS solgte et selskap i november 2006 og av den grunn mottok man en del penger. Før dette tidspunktet hadde heller ikke Vestinøst AS foretatt investeringer i finansielle instrumenter. Det ble i den forbindelse opprettet kontakt med Fokus Bank for å få bistand til å forvalte disse midlene. Av skattemessige hensyn ble investeringen i noten gjort via Pedersen privat og ikke Vestinøst AS. Forut for Pedersens investering i noten hadde Vestinøst AS foretatt ca 5 investeringer. Antallet transaksjoner og tidshorisont tilsier at Pedersen ikke hadde investeringserfaring. Pedersen var aktiv i investeringsperioden. Han deltok på flere møter og stilte mange spørsmål til Fokus Bank. Svarene fra Fokus Bank hadde det samme budskapet om at dersom Pedersen satt til forfall ville han få igjen investeringen pluss renter. Det er ikke noe som tyder på at han i løpet av 2008 fikk informasjon som burde ha fått ham til å reklamere. Pedersen ble først klar over at produktet han hadde kjøpt var noe annet enn hva han trodde da Pedersens rådgiver, Lars Riseng, informerte om dette i en telefonsamtale 20. oktober Pedersen tok deretter kontakt med Advokatfirmaet Schjødt for bistand. Pedersen lånefinansierte investeringen med hele 45 millioner kroner i Fokus Bank. Når SBL -noten og lånet sees i sammenheng, fremtrer bankens handlemåte i forhold til Pedersen som særlig graverende. Dette har betydning for ansvarsspørsmålet, men etter alminnelige prinsipper vil graden av omsorgsplikt og utvist skyld også ha betydning for den avveining som skal foretas ved reklamasjonsspørsmål. Lånet er nå forfalt til betaling, uten at Pedersen har mulighet til å betale. Varsel om søksmål ble sendt 27. november Riksmålsforbundets fond bestod av et styre på tre personer: Håkon Bleken, Trond Vernegg og Jens Rynning. Jens Rynning var på tidspunktet for investeringen i SBL-noten ansatt i Fokus Bank og var samtidig Riksmålsforbundets bankforbindelse. Det var Rynning som anbefalte fondet å investere i noten da denne investeringen ville passe til Riksmålsforbundets forsiktige risikoprofil. Øvrige styremedlemmer la til grunn Rynnings redegjørelse, all den tid dette avspeilte funksjonsfordelingen i styret. Det har senere vist seg at også Rynning misforsto produktet. Tingretten ser ut til å ha avgjort saken vedrørende Riksmålsforbundet ved å referere til CVen tilhørende styremedlem Trond Vernegg. Det finnes imidlertid ikke grunnlag for å konstatere at Vernegg hadde særlig kompetanse knyttet til kompliserte spareprodukter. Det er ikke noe som tyder på at Riksmålsforbundets Fond i løpet av 2008 fikk informasjon som burde ha fått det til å reklamere. Klage ble sendt Fokus Bank 11. november 2008, varsel om søksmål den 27. november. Tingrettens beskrivelse av Jon Rune Trondsens bakgrunn tiltres. Det presiseres imidlertid at Trondsens styreverv kun relaterer seg til selskaper hvor han selv er eier. Som for de øvrige, ble det både innledningsvis og underveis opplyst om at investeringen var knyttet til pantesikrede banklån, og at innfrielse ville skje som forespeilet. Trondsen er uenig i tingrettens konklusjon om hva han burde forstå og faktisk forstod. Det er ikke noe som tyder på at han i løpet av 2008 fikk informasjon som burde ha fått ham til å reklamere. Varsel om søksmål ble sendt 23. januar 2009.

18 Page 18 of 99 Når det gjelder Wico AS v/helge og Henning Wiig bemerkes at alle investeringer i finansielle instrumenter i 2006 og 2007 er gjort etter initiativ og råd fra Fokus Bank. Dette gjelder med unntak av et par enkeltstående tilfeller hvor det ble kjøpt produkt hvor Orkla Finans var tilrettelegger. Som for øvrige, ble det gitt inntrykk av at det ble investert i pantesikrede banklån, og at en eventuell risiko også var knyttet til dette. Det er ikke noe som tyder på at han eller hans sønn Henning Wiig i løpet av 2008 fikk informasjon som burde ha fått de til å reklamere. Tvert i mot fremgår det klart av epostekorrespondanse med Fokus Bank i november 2008 at Wico AS ikke har forstått at produktet var utsatt for markedsrisiko. Varsel om søksmål ble sendt 27. november Solholmen AS fremsatte som den eneste gjentatte reklamasjoner overfor banken. Solholmen AS forlangte at banken tok produktet tilbake, men dette ble avvist av banken. Solholmen kontaktet advokat og så ikke annen mulighet enn å reise søksmål. Korrespondansen illustrerer gjennom bankens svar at banken selv ikke forsto hvorfor det ble reklamert, banken forlangte at Solholmen skulle sitte til forfall og få sine penger da. Juridisk avdeling opplyser også om at investeringen er i en «låneportefølje». Fokus Bank anfører nå i ankeomgangen at det var for sent å reklamere 4. april 2008, Solholmen AS burde ha forstått de reelle forhold tidligere. Dette er for det første et annet standpunkt enn det banken inntok for tingretten, jf bankens prosesskrift av 17. august 2009 hvor banken legger til grunn en frist på «2 måneder fra februar 2008» må være riktig. Viktigere enn dette er at banken så sent som 14. august 2008 selv mente at det var for tidlig å ta stilling til noe og avviste den gjentatte reklamasjonen med at «Investeringen har en løpetid til oktober 2010 og er ment å skulle innløses på dette tidspunkt. Det blir derfor feil når man på nåværende tidspunkt skal gjøre opp status på denne investeringen.» Det må være helt åpenbart at Solholmens krav består. Jan Gudmundson er arbeidsledig, men har tidligere drevet en gullsmedbutikk. Gudmundson hadde begrenset investeringserfaring forut for investeringen i SBL-noten. I tillegg var tidligere investeringer gjort etter forslag fra Fokus Bank. Gudmundson fikk SBL-noten presentert i et møte hos Fokus Bank hvor denne ble fremstilt som en investering i amerikanske banklån med pantesikkerhet. Risikoen i investeringen var at låntakerne kunne gå konkurs. Gudmundson kan ikke forstås slik at han senere forsto produktets reelle innhold. Gudmundson har ikke mottatt informasjon som burde ha fått ham til å reklamere før produktet kollapset høsten 2008, se eposter fra banken 10. og 14. oktober E-postene viser at Fokus Bank så sent som i oktober 2008 fortsatte å gi informasjon som ga inntrykk av at mislighold i porteføljen var det sentrale, og det ble også gitt informasjon om at misligholdet kun var på 0,02 %. Det forelå derfor fortsatt ingen grunn til at Gudmundson burde reagere overfor Fokus Bank på dette tidspunktet eller at han burde ha reagert på et tidligere tidspunkt. Gudmundsson skrev brev med krav om skadesløsholdelse den 24. februar Varsel om søksmål 23. januar Studentsamskipnaden i Tromsø er en velferdsorganisasjon for studentene ved Universitetet i Tromsø. Studentsamskipnaden har svært begrenset med investeringserfaring og hadde kun hatt èn investering før investeringen i noten. Dette var i tillegg en garantert valutaindeksobligasjon. Med garantert forstås at hovedstolen ikke kan gå tapt. Da indeksobligasjonen ble innløst var Studentsamskipnaden interessert i en ny tilsvarende investering. Fokus Bank presenterte så noten til Studentsamskipnaden som et passende alternativ. Presentasjonen skjedde over telefon. Studentsamskipnaden mottok etter presentasjonen en epost hvor noten ble forklart. Det fremgår blant annet følgende i denne epost korrespondanse.

19 Page 19 of 99 Studentsamskipnaden mottok ikke noe annet skriftlig materiale enn ovennevnte epost. Det er således ikke riktig slik Fokus Bank anfører, at Studentsamskipnaden har mottatt alt informasjonsmateriale knyttet til SBL-noten. Utover investeringsperioden var det ingen kontakt mellom Fokus Bank og Studentsamskipnaden før et møte den 8. mai Dette møtet omhandlet ikke SBL-noten, men gjennomgang av mulig finansstrategi utarbeidet av Fokus Bank. Deretter var det ingen kontakt før i oktober 2008 da kursen på noten var 54. Tross notens kursutvikling fikk likevel Studentsamskipnaden tilbakemelding fra Fokus Bank om at investeringen var solid og var sikret med pant. Studentsamskipnaden var deretter i et møte med Fokus Bank den 4. november Det ble i dette møtet informert om termineringsklausulen. Imidlertid var det to år igjen av produktet. Fokus Bank påpekte at det var 450 gode lån i porteføljen og kun 0,02 % i faktiske konkurser. Videre tilsa historikken at det var 72 % recovery dersom underliggende låntakere skulle gå konkurs. Den 17. desember 2008 var Studentsamskipnadens rådgiver i Fokus Bank i styremøte hos Studentsamskipnaden og orienterte om produktets utvikling. Det var fortsatt et solid produkt. Gjennomgangen viser at Fokus Bank ikke selv forsto produktet fullt ut. Dette illustreres tydelig ved at produktet sammenlignes med et garantert produkt, og det påpekes spesifikt av Fokus Bank at SBL-noten har lavere risiko enn et garantert produkt. Studentsamskipnaden mottok ingen informasjon som burde ha fått den til å reklamere før produktet kollapset høsten Varsel om søksmål ble sendt 11. februar Tingrettens faktumgjengivelse vedrørende J P Strøm Shipping er i hovedsak korrekt. Det særegne ved denne investeringen var at den ble lånefinansiert uten sikkerhet utover pant i SBLnoten etter anbefaling av Fokus Bank. Imidlertid var rentene for lånet sikret i andre aktiva. Dette illustrerer at Fokus Bank så denne investeringen som trygg, banken så ikke behov for pant for et lån på ti millioner kroner. I et møte med Fokus Bank den 29. september 2008 stilte Ivar Røsholdt spørsmål ved investeringen. Fokus Bank påpekte i dette møtet at det var solide bedrifter i porteføljen og at investeringen således ville gå bra. Banken påpekte i tillegg at produktet tross alt var så sikkert at de ikke hadde krevd pant for lånet utover pant i SBL-noten. Det er ingenting som tyder på at J P Strøm Shipping mottok noen informasjon som burde ha ledet til reklamasjon før produktet kollapset høsten Lånet til Fokus Bank er nå forfalt, uten at selskapet er i stand til å gjøre opp. Selskapet sendte formelt klagebrev 27. januar 2009, varsel om søksmål 6. april Tingrettens faktumgjengivelse vedørende Frøyland Idrettslag er i hovedsak korrekt. Det særegne ved denne investeringen er at idrettslaget aldri tidligere hadde investert i finansielle instrumenter. Videre var midlene som ble brukt en gave fra en uføretrygdet person på Bryne. Midlene skulle brukes til vedlikehold av en idrettshall. Frøyland idrettslag ble presentert for SBL-noten i et møte med Fokus Bank, og ble deretter anbefalt å investere i denne. Det er ikke riktig at Fokus Bank hadde tre møter med Frøyland idrettslag forut for investeringen, slik Fokus Bank hevder. Av årsmeldingen til Frøyland idrettslag for 2007 fremgår det klart hva idrettslaget trodde de hadde investert i. Det er ingenting som tyder på at Frøyland idrettslag mottok noen informasjon som burde ha ledet til reklamasjon før produktet kollapset høsten Idrettslaget sendte formelt klagebrev 7. januar 2009 og trådte inn i rettssaken 28 september Tingrettens faktumgjengivelse i forhold til Norrøna Barnehage AS er i hovedsak riktig. Barnehagen mottok ingen forklaring om produktet utover fremlagte epost som det henvises til i

20 Page 20 of 99 tingrettens begrunnelse. Det er ikke riktig at Marit Skog mottok dokumenter vedrørende investeringen, slik Fokus Bank hevder. Det er ingenting som tyder på at Norrøna Barnehage mottok noen informasjon som burde ha ledet til reklamasjon før produktet kollapset høsten Klage til banken 14. november 2008 og søksmålsvarsel 6. april Tingrettens faktumgjengivelse i tilknytning til NTNU Samfunnsforskning AS er i hovedsak riktig. NTNU Samfunnsforskning AS driver med forsknings- og utviklingsarbeid. Midlene som selskapet besitter er forhåndsbetaling for slikt arbeid. Dette er derfor penger som ikke skal risikeres og Fokus Bank var vel kjent med dette. Det er ingenting som tyder på at NTNU Samfunnsforskning AS mottok noe informasjon som burde ha ledet til reklamasjon før produktet kollapset høsten Søksmålsvarsel 23. januar Tingrettens faktumgjengivelse i forhold til Ilse Marie Simonsen Iversen er i hovedsak riktig. Iversen arbeider som meglerassistent i et eiendomsmeglingsfirma og har svært begrenset investeringserfaring. Midlene som ble benyttet til å investere i noten kom opprinnelig fra arv. Iversen hadde èn plassering på 1 million kroner i Danske Invest Aktiv Formuesforvaltning. Fokus Bank anbefalte Iversen å flytte kr fra denne plasseringen og over til noten. Formålet med denne overførselen var å dempe risikoen på hennes investering. Iversen fulgte denne anbefalingen. Den 23. april 2008 hadde Iversen et møte med banken hvor det ble foretatt en generell gjennomgang av porteføljen. Om investeringen i noten ble det fortalt at dette var en investeringen som gikk over 3 år og det var ingen konkurser i porteføljen. Iversen mottok ingen informasjon som burde ha fått henne til å reklamere før produktet kollapset høsten Søksmålsvarsel 30. april Tingrettens faktumgjengivelse vedrørende Lars Holden er i hovedsak korrekt. Det er riktig slik tingretten fremhever at Fokus Bank sammenlignet investeringen i SBL-noten med investering i livkonto. Dette fremgår av fremlagte epost som Holden mottok den 24. april 2007 som en introduksjon til noten. Holden ble fortalt at risikoen i investeringen var knyttet til konkrete banklån. Han var i den tro at avkastningen ville avhenge av tilbakebetaling av lånene som var pantesikret. Holden var av den oppfatning at investeringen var knyttet til det underliggende fondet da det ble fokusert på lånene, mislighold og tilbakebetaling. Holden oppfattet på et senere tidspunkt at produktet hadde en kurs. Imidlertid var denne kun av interesse dersom man skulle ut av produktet før forfall. Holden skulle ikke ut av investeringen før forfall, og hadde derfor ikke noen interesse av å følge aktivt med på kursen. I midten av mars 2008 hadde kursen falt mye. Holden hadde en telefonsamtale med Fokus som opplyste at det kun var marginale tap i porteføljen, og at kursen kun relaterte seg til et annenhåndsmarked som ikke gjaldt ham. Holden forstod først i oktober/november 2008 at pengene var tapt. Holden mottok ingen informasjon som burde ha fått ham til å reklamere før produktet kollapset høsten Søksmålsvarsel 11. februar Tingrettens faktumgjengivelse i forhold til Per Sturle Sand er i hovedsak korrekt. Dette bekreftes også av fremlagt møtereferat mellom Fokus Bank og Sturle Sand. Rådgiver Øyvind Thommassen bekreftet også i sin vitneforklaring at han hadde bekreftet et tilleggsreferatet overfor Per Sturle Sand over telefon. Disse referatene illustrerer hvordan Fokus Bank presenterte SBLnoten og hvordan denne ble forstått av investorene. Det er ikke noe som tyder på at Sand i løpet av 2008 fikk informasjon som burde ha fått ham til å reklamere. Referert klage i møte 17. november Søksmålsvarsel ble sendt 6. april Tingrettens faktumgjengivelse i forhold til Matts Weng er i hovedsak korrekt. Det særegne ved denne investeringen var at det var pengene til Matts Wengs barn som ble benyttet til å foreta investeringen. Barna var 8 og 11 år da investeringen ble gjort, og midlene var arvet og sto på